NO321378B1 - Lysinnretning for installasjon i en plan flate - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en lysinnretning for installasjon i en i hovedsak plan flate, av den type som fremgår av den innledende delen av det etterfølgende selvstendige patentkrav 1.

Lysinnretninger av ovennevnte type er særlig anvendelige på flyplasser, og spesielt for bruk som markering av rett vei for innkommende fly eller for fly som taxer på en rullebane, eller for å gjøre midtlinjer eller grenselinjer synlige for flyverne.

Det er tidligere kjent en rekke lysinnretninger for installasjon i en plan flate, og spesielt for bruk på flyplasser. En innretning av den typen som er nevnt innledningsvis, fremgår av US-A-4.860.182. Denne innretningen omfatter en prismeholder for installasjon i en plan, fortrinnsvis horisontal overflate, spesielt i en rullebane. Prismeholderen har i sin øvre overflate to åpninger. I hver åpning er det anbrakt en lysbrytnmgsinnretning i form av et prismegitter. Hvert prismegitter består av sammenlimte parallelle glasskiver med en felles lengderetning og med uniform tykkelse. Fortrinnsvis består prismegitterne av borsilikatglass, og en metallfolie kan være anbrakt mellom hver skive. Hvert prismegitter er limt fast i prismeholderen.

I prismeholderens nedre del er det anbrakt to skråstilte lyskilder, hver med en reflektor, innrettet for å stråle ut lys med stråler som hovedsakelig er parallelle i en hovedretning. Hver lyskilde med reflektor er skråstilt på en slik måte at hovedretningen for lyskilden er parallell med den felles lengderetningen for de parallelle skivene i det tilhørende prismegitteret. Skråstillingen, uttrykt ved den vinkelen som lyskildenes hovedretning danner med utfallsflaten, er angitt å være 45°.

Den enden av et prismegitter som er vendt mot den tilsvarende lyskilden, danner en innfallsflate som i hovedsak er vinkelrett på lyskildenes hovedretning. Innfallsflaten kan være plan, konveks eller konkav. I førstnevnte tilfelle faller de parallelle lysstrålene fra en lyskilde i hovedsak normalt på den plane innfallsflaten eller innfallsplanet. Prismegitteret har også en plan utfallsflate, som er parallell med den flaten innretningen skal anbringes i. Lyset i prismegitteret treffer utfallsplanet med en vinkel som ikke er rett. Lyset vil derfor brytes slik at det sendes videre med en utfallsvinkel bestemt av refraksjonsegenskapene for prismegitteret og ovennevnte 45° vinkel.

Ved installasjon og bruk i en rullebane er prismeholderen anbrakt i en fordypning i rullebanen, med et elastisk lag mellom bunnen av fordypningen og prismeholderen. Prismeholderens øvre flate har forhøyninger på begge sider av hver av åpningene for et prismegitter. Høyden av forhøyningene samsvarer med det elastiske lagets tykkelse. Dersom det utøves en tilstrekkelig stor kraft på den øvre flaten av prismeholderen, for eksempel ved at et fly passerer med et hjul direkte på prismeholderen, vil laget elastisk gi etter, slik at prismeholderen midlertidig synker noe ned i fordypningen.

En første ulempe ved denne kjente innretningen er at de nevnte forhøyningene ved bruk utgjør ujevnheter for passerende fly og andre kjøretøyer. Spesielt er forhøyningene til hinder for snømåking vinterstid. Dessuten vil det lett kunne oppstå en sandblåsingseffekt av jetmotorer som blåser sand og rusk fra bakken mot prismene. Forhøyningene rundt prismet sørger for at sand og rusk oppholder seg nær prismet og virvles rundt i nærheten av dette over en kortere eller lengre tid. I løpet av denne tiden lager sanden hakk og sår i prismets overflate. Spesielt når prismet står i vinkel i forhold til bakken, vil denne effekten bli stor. Dessuten vil skitt og snø-/is-slaps samle seg rundt prismet under brøyting eller kosting av bakken. Børstene vil i seg selv slå mot prismet og kunne skade dette. Etter en viss tids bruk vil derfor lysstyrken være kraftig redusert. Den internasjonale godkjenningsmyndigheten for sivil luftfart (ICAO) sine krav gjelder nytt lysutstyr og stiller ingen krav til lysutstyret egenskaper etter en tids bruk. Derfor finnes det en lang rekke utstyr som som nytt vil tilfredsstille ICAO's krav, men som hurtig svekkes.

En andre ulempe ved den kjente innretningen er svakhetene knyttet til prismeholderens elastiske bevegelighet i vertikal retning. Denne bevegeligheten medfører driftsmessige problemer over tid, noe som blant annet skyldes at det elastiske laget mellom bunnen av fordypningen og prismeholderen kan endre egenskaper etter noen tids bruk. Egenskapene påvirkes av temperaturvariasjoner, vann/fuktighet og andre miljøforhold. Videre kan bevegeligheten over tid hindres, eller det kan dannes uønsket bevegelighet i andre retninger, på grunn av inntrengning av fremmedelementer, eller på grunn av strukturendringer i fordypningen i flaten som innretningen er installert i.

De nevnte første og andre ulemper har begge sammenheng med at hvert prismegitter i den kjente innretningen bare tåler en svært begrenset kraftpåvirkning ovenfra. Dette skyldes at prismegitteret er limt fast i prismeholderen uten nevneverdig støtte mot et nedre fundament. Den elastiske bevegeligheten i vertikal retning har således blant annet til hensikt å hindre ødeleggelse eller løsgjøring av prismegitterne.

En tredje ulempe ved den kjente innretningen er at det er forbundet med vanskeligheter å fa tilgang til indre komponenter, for eksempel ved utskifting av lamper eller ved annet vedlikehold.

En fjerde ulempe ved den kjente innretningen er at det er forbundet med vanskeligheter å fjerne eller bytte ut prismegitterne, da prismegitterne er permanent fastlimt til prismeholderen.

En femte ulempe ved den kjente innretningen er at lyskildene ikke utnyttes tilstrekkelig effektivt, idet hver lyskilde er anbrakt med en relativt stor avstand fra den enden av det tilhørende prismegitteret som vender mot lyskilden.

En sjette ulempe ved den kjente innretningen er at den angitte vinkelen på 45° mellom lyskildens hovedretning og en vertikal akse ikke gir optimal utfallsvinkel med hensyn til ønsket synlighet fra bestemte avstander fra innretningen og høyder over det planet innretningen skal installeres i.

En syvende ulempe ved den kjente innretningen er at prismeholderen og prismegitterne danner et relativt stort hulrom, hvor temperaturgradienter og temperaturendringer kan gi opphav til kondensdannelse.

En åttende ulempe ved den kjente innretningen er at lyskildenes levetid er kortere enn ønskelig, noe som bl.a. skyldes at varmen som utvikles av lyskildene ikke ledes tilstrekkelig godt bort, og fører til en høyer driftstemperatur enn den optimale.

Andre eksempler på kjente lysinnretninger er:

WO 8800156, som beskriver et markeringslys for fly der lyskilden er plassert nederst i en brønn og sender lyset vertikalt. To prismer og bryter lyset til en vinkel. Prismets 8 øverste flate er utformet noe skrå og sender lyset ut i to motsatte retninger.

Når lyset skal gå gjennom begge disse prismene og må det bli et stort lystap. Prismene er laget av helglass og har derved i seg selv et stort lystap. Disse to forhold medfører at denne lysinnretningen ikke vil kunne tilfredsstille ICAO's krav.

WO 9114620 beskriver et markeringslys som ikke kan karakteriseres som plant. Her kastes lyset mot et speil og reflekteres ut gjennom et skråstilt prisme. Lystapet vil bli stort p.g.a. speilet og ICAO's krav kan neppe tilfredsstilles.

WO 9744611 beskriver også et forholdsvis konvensjonelt markeringslys. Dette kan heller ikke karakteriseres som plant. Prismet står i en bratt vinkel på overflaten.

US 3999054 beskriver et markeringslys som ligner noe på WO 8800156. Her ligger prismet nede i en fordypning som vil kunne samle seg mye skitt i. Dessuten sprer dette prismet lyset i en omkrets på 360°, noe som tilsier at ICAO's krav ikke kan tilfredsstilles.

Den lysinnretningen som er beskrevet i norsk patentsøknad 19996408, og som den foreliggende søknad krever prioritet fra, løser de fleste av de ovenfor nevnte problemer på en tilfredsstillende måte. Her er påkjenningene på prismet vesentlig redusert. Sandblåsingseffekten og påkjenningene fra brøyte- og kosteutstyr er redusert til et minimum, da prismene og omkringliggende struktur ligger i ett og samme plan, nemlig bakkeplanet. Sand og kosteutstyr vil derfor møte en plan flate som sand og kosteutstyr kan sveipe over uten å gjøre nevneverdig skade. Snø, is og smuss vil ikke ha noen grunn til å samle seg rundt prismet.

Det har imidlertid vist seg at det gjenstår enkelte problemer som ikke den sistnevnte patentsøknad angir en god nok løsning på. For det første har det vist seg at det ved lysinnretningen, slik denne er definert i NO 19996408, ikke har vært mulig fullt ut å tilfredsstille de strenge kravene som den internasjonale godkjenningsmyndigheten for sivil luftfart (ICAO) stiller til flyplassbelysning. For å tilfredsstille disse kravene når det gjelder belysning på taxebaner for lys med såkalt smal spredning, må bl.a. gjennomsnittsverdien av lysstyrken innenfor et horisontalt vinkelområde på +/-10° og et vertikalt vinkelområde på fra 1° til 8° fra bakken ikke underskride 200 cd (Candela (cd) er et mål for lysstyrke som tar hensyn til avstanden fra lyskilden). Ved lyskilden ifølge NO 19996408 har det ikke vært mulig å tilfredsstille dette kravet fullt ut. Dette fordi lysstyrken blir for svak nær bakken. Det horisontale vinkelområdet dekkes derimot godt og det vertikale vinkelområdet fra 3° over bakken til drøyt 10° over bakken dekkes godt.

På bakgrunn av disse målingene har man forsøkt å redusere vinkelen P som lysstrålen treffer prismets utfallsflate med, d.v.s. vinkelen mellom utfallsflaten og prismets lengdeakse fra 48° til 46°. Imidlertid resulterte denne reduserte vinkelen P i en så stor svekkelse av lysstyrken at kravene ble tilfredsstillet i enda mindre grad.

Imidlertid har man nå ifølge den foreliggende oppfinnelse funnet en løsning der kravene til gjennomsnittlig lysstyrke innenfor de angitte vinkelområder er tilfredsstillet. Dette oppnås ved at man supplerer vinkelen P med en viss hellingsvinkel på prismets utfallsflate i en slik grad at kombinasjonen av vinkelen P og hellingsvinkelen senker lyskjeglen tilstrekkelig til å tilfredsstille lysstyrkekravene nær bakken, slik dette er definert i den kjennetegnende delen av det selvstendige krav 1.

En lysinnretning i samsvar med oppfinnelsen kan utføres med en praktisk talt helt plan ytre overflate, slik at man unngår forhøyninger eller ujevnheter som er til ulempe for passerende fly og andre kjøretøyer, og som særlig er til hinder ved snømåking vinterstid.

Oppbygningen ifølge en foretrukket utførelse, med en lyskilde med tilhørende reflektor som er anbrakt i en kapsel, tilfestet en fortrinnsvis integrert struktur av flens-, støtte- og festeinnretning, letter arbeidsoperasjonene ved utskifting av lyskilder eller annet vedlikeholdsarbeid hvor det kreves tilgang til indre komponenter i innretningen.

Ved denne oppbygningen er også lyskilden flyttet nærmere prismegitteret, noe som gir bedre utnyttelse av lyset fra lyskilden. Videre minimaliseres hulrommet omkring lampeenheten og de tilhørende deler, noe som reduserer problemer med kondensdannelse knyttet til temperaturgradienter og temperaturendringer.

En skråstilling tilsvarende en vinkel P mellom lyskildens hovedakse og utfallsplanet fra lysinnretningen, hvor p har en verdi mellom 48° og 50°, foretrukket tilnærmet lik 48°, optimaliserer lysets utfallsretning med hensyn til å oppnå at lysets utfallsretning blir så nær horisontalt som mulig og den lysstyrken som utsendes.

Lampeenhetene er foretrukket anbrakt i en kapsel i direkte, metallisk, termisk ledende kontakt med støtteinnretningen, som igjen er i metallisk, termisk ledende kontakt med et deksel. Dette gir en god varmeavledning til en stor, samlet metallflate, som igjen har kontaktflate mot de ytre omgivelsene. Den forbedrede varmeavledningen fra lampeenhetene medfører lavere driftstemperatur og lengre levetid for lyskildene.

Oppfinnelsen skal nå beskrives i nærmere detalj, med henvisning til den vedføyde tegning, hvor

figuren viser et sidesnitt av en lysinnretning i samsvar med oppfinnelsen,

Den illustrerte lysinnretningen, er tiltenkt å installeres i en i hovedsak plan flate 101, eksempelvis overflaten for en rullebane på en flyplass. Lysinnretningen vist i figuren omfatter for illustrasjonens skyld bare én lampeenhet 8 og én lysbrytmngsinnretning i form av et prismegitter 1. Imidlertid vil de fleste lysinnretninger omfatte to lampeenheter 8 som lyser i motsatte retninger.

I flaten 101 er det utført en fordypning 102.1 fordypningen 102 er det anbrakt en grurmstruktur 106 i form av en sylindrisk brønn. Brønnen er ved sin øvre rand dekket av et deksel 103. Dekselet kan være festet til brønnen ved hjelp av et antall nedsenkede skruer (ikke vist), fortrinnsvis to, gjennom dekselet og ned i gjengede hull (ikke vist) i brønnen. Mellom brønnen og dekselet kan det være anbrakt en pakning (ikke vist). Brønnen er anbrakt i en slik dybde at den øvre flaten av dekselet 103 ligger i samme plan som flaten 101. Bunnen av brønnen har minst en åpning mot grunnen nedenfor, blant annet for dreneringsformål.

Dekselet 103 har en åpning for nedsenket installasjon av en lampeinnretning 8. Lampeinnretningen er fastgjort til dekselet ved hjelp av minst en festeskrue 2 gjennom et hull i lampeinnretningen 8. Lampeinnretningen 8 kan alternativt fastgjøres på en annen egnet måte, valgfritt for en fagmann på området, men på en slik måte at lampeinnretningens øvre flate 111 ligger i samme plan som den øvre flaten av dekselet 103 og flaten 101.

Lampeinnretningen 8 omfatter en prismeholder 104, et lyskildehus 105 og et bakdeksel 115.1 den viste, foretrukne utførelsesformen er prismeholderen 104 og lyskildehuset 105 utført som en integrerte deler, idet de to er utarbeidet, fortrinnsvis støpt, i ett stykke. Alternativt kan prismeholderen og lyskildehuset være separate deler som holdes sammen ved hjelp av skruer eller liknende midlertidige fastgjøringsmidler, eller de kan være opprinnelig separate deler som er varig sammenføyet ved sveising, lodding eller liknende kjente, permanente midler for sammenføyning.

Dekselet 103, brønnen 106, lampeinnretningen 8 og bakdekselet 115 består av et materiale med gode varmeledningsegenskaper, god mekanisk styrke, god motstandsdyktighet mot miljøpåvirkninger utendørs, herunder temperatursvingninger, vann og kjemiske sammensetninger som kan forekomme på flyplasser og veier. Materialet må også ha en velegnet formbarhet for fremstilling. Fortrinnsvis benyttes et metallmateriale, helst en aluminiumslegering, alternativt støpejern eller andre jernlegeringer. Bakdekselet og lampemnretningen har fortrinnsvis sirkulært tverrsnitt. Et sirkulært tverrsnitt gjør det mulig å utforme disse delene ved dreining. Dette gjør at materialutvalget blir betydelig større enn ved støping.

I åpningen i dekselet 103 for lampeinnretningen 8 er det utformet en omløpende skulder 116. Prismeholderen 104 har en komplementær omløpende skulder 117, slik at lampeinnretningen har en definert innføringsdybde i dekselet 103.

Inne i lyskildehuset 105 er det anordnet en lyskilde 107, som holdes mot en flens 108 av en fjær 109, som virker mellom dekselet 103 og lyskilden 107. En strømtilførselskabel 109 strekker seg fra lyskilden 107 og gjennom bakdekselet 115 til en ikke vist strømforsyning.

Prismeholderen 104 omslutter og understøtter en lysbrytnmgsinnretning 1, som fortrinnsvis utgjøres av et prismegitter.

Prismegitteret 1 er av en liknende type som det som er beskrevet i US-A4.860.182, idet det består av et glassmateriale i form av parallelle skiver 112 med en felles lengderetning. Fortrinnsvis består skivene av borsilikatglass. Dette glasset er et klart, rimelig glass som også er mye benyttet som for eksempel billedglass. Man kunne tenke seg å benytte glass med større brytningsindeks, men for å oppnå dette ville man måtte benytte spesialglass, som ellers benyttes i forbindelse med optikk (briller, kikkerter, mikroskoper og teleskoper), og som er svært dyrt. Ved den foreliggende oppfinnelse kan det benyttes et rimelig, kommersielt uherdet glass, som er enkelt å håndtere og slipe og som ikke trenger noen etterfølgende herding.

Mellom hvert par av tilstøtende skiver 112 er det anbrakt et tynt lag av en metallfolie 113, fortrinnsvis av en kobberlegering, eventuelt et annet metall med god varmeledning. Dersom varmeledning ikke er viktig kan man i stedet for metallfolien 113 benytte et fargelag, som påføres minst den ene siden av glasskivene 112. Fortrinnsvis benyttes kobber som metallfolie. Dette fordi kobber har vist seg å tåle den varmen som utvikler seg under sliping og/eller polering av prismet uten å smelte i slipeflaten. Kobber har også god varmeledningsevne og er kostnadsgunstig. Kobberfolien virker også som en armering av prismet og gir dette stor styrke. Aluminium kunne også ha vært brukt, men dette har vist seg å ikke tåle temperaturen som utvikler seg under slipingen/poleringen.

Hver av glasskivene 112 har fortrinnsvis en gjennomsnittlig lengde (målt fra innfallsflaten 114 til utfallsflaten 121 på mellom 15 og 30 mm, mest foretrukket rundt 25 mm. De har fortrinnsvis en tykkelse på mellom 1 mm og 2 mm, mest foretrukket rundt 1,6 mm. Tykkelsen og gjennomsnittlig lengde henger nøye sammen, idet man må redusere gjennomsnittslengden når tykkelsen av skivene reduseres, for å oppnå omtrentlig samme lysgjennomgang. En mindre tykkelse enn nevnt ovenfor vil øke antall lag i prismet og derved fordyre fremstillingen vesentlig, og dessuten forårsake at de korteste skivene blir så korte at prismet blir svært tynt i dette området og styrken derved reduseres vesentlig. En større tykkelse vil øke lysspredningen ut over det akseptable og gjøre prismet upraktisk langt.

Kobberfoliens 113 tykkelse er fortrinnsvis mellom 0,1 og 0,2 mm, mest foretrukket rundt 0,1 mm. En tynnere folie vil bli svært uhåndterlig under fremstillingen og redusere varmelednings- og varmefordelingsevnen, mens en tykkere folie vil redusere lysgjennomstrømningsarealet, fordyre prismet og faktisk også svekke styrken, da kobberet, som har lavere styrke enn glass, vil bli det svakeste leddet.

Det er ikke bare varmebortledningen som er fordelaktig ved kobberfolien 113. Det er også vesentlig å oppnå en god varmefordeling. Dette er spesielt viktig når et prisme som er blitt kraftig oppvarmet av lyskilden, plutselig utsettes for en stor kuldepåvirkning fra snø eller is som kastes fra en brøytebil. Dersom varmefordelingsevnen er dårlig vil prismet lett kunne sprekke.

Den bortledede varmen bidrar til å smelte snø og is som måtte legge seg på prismet.

Et slikt prismegitter har god evne til retningsbestemt lystransmisjon i prismegitterets langsgående retning, parallelt med skivene 112.

Utsidene av de langsgående sidene av prismegitteret 1, kalt sideflatene, kan fortrinnsvis også være dekket av en metallfolie av samme type. Spesielt er de to sideflatene som er parallelle med glasskivene fordelaktig dekket av slik metallfolie.

Det sistnevnte trekket medfører dels en forbedring i den retningsbestemte lystransmisj onen for prismegitteret, og dels en fordel under den mekaniske bearbeiding av prismegitteret 1.

Skivene 112 og foliestykkene 113 er sammenføyet ved liming.

Prismegitteret 1 har en innfallsflate 114 som fortrinnsvis er plan og vinkelrett på prismegitterets 1 lengderetning, representert ved lengdeaksen 115 slik at innfallende lys i prismegitterets lengderetning ikke endrer retning som følge av brytning ved innfallsflaten 114. En slik utførelse er særlig egnet dersom det ønskes et konsentrert, parallelt lys utsendt fra lysinnretningen.

Alternativt er innfallsflaten buet eller konkav, slik at innfallende lys i prismegitterets lengderetning medfører at lysstrålene brytes ved innfallsflaten og spres, vesentlig i plan parallelle med skivene i prismegitteret. En slik utførelse er særlig egnet dersom det ønskes et spredt lys utsendt fra lysinnretningen.

Prismet 1 har en bredde (normalt på tegningsplanet) omtrent tilsvarende lyskildens 107 bredde, d.v.s. omtrent 50 mm, mens bredden vinkelrett på denne godt kan være mindre. I tverrsnitt, vinkelrett på lengderetningen, har prismet fortrinnsvis form av et rektangel med avrundede, fortrinnsvis sirkelsektorformede kortsider. Kantene rundt utfallsflaten 121, spesielt den spisse kanten som dannes mellom prismets 1 utfallsflate 121 og sideflaten 110 er avrundet noe, for å unngå at det slås av skår her.

I prismeholderen 104 er det utformet et spor 118 for en o-ring 119. O-ringen 119 består av et robust materiale med elastiske egenskaper, fortrinnsvis et gummimateriale. O-ringen 119 har to primærfunksjoner. For det første skal den tette mot vanninntrengning forbi prismet 1 og for det andre skal den holde prismet i posisjon. I tillegg til o-ringen 119 kan det påføres et klebemiddel på prismets 1 sideflater og/eller på de omsluttende veggene i prismeholderen 104, som ytterligere hjelper til å fastholde prismet og tette mot vanninntrengning. Klebemiddelet bør være av en type som gjør det mulig å presse ut prismet fra prismeholderen, for eksempel for utskifting. Prismet 1 ifølge oppfinnelsen kan fjernes og innsettes ved hjelp av en hydraulisk pressanordning.

I den viste utførelsen blir prismets sideflater tett omsluttet av prismeholderen 104. Vesentlig for oppfinnelsen er at prismeholderen 104 ved hjelp av en støtteflate 110 understøtter prismet ved dets lengste sideflate. Dette oppnås ved at prismeholderen forløper langs hele eller en vesentlig del av prismets lengde. Med prismets lengde skal her forstås den lengste av prismets sideflater.

Prismeholderen 104 omfatter også med fordel en skulder (ikke vist) som understøtter prismet ved dets nedre flate 114, og som hindrer prismet i å forskyves innover i lampeinnretningen 8 som følge av en ytre kraft fra overflaten.

Utformingen av prismeholderens 104 skråstilling er bestemmende for prismets 1 lengderetning. Denne skråstillingen skal forstås som vinkelen P mellom støtteflaten 110, identisk med prismets lengderetning og den utsendte lysretning fra lyskilden, og utfallsflaten 121.

Vinkelen P er foretrukket mellom 48° og 50°, mest foretrukket tilnærmet lik 48°. Denne vinkelen har vist seg å medføre at det utsendte lys har tilstrekkelig styrke, samtidig som man oppnår det beste resultatet med hensyn på lyskjeglens høyde over bakken. Imidlertid klarer man likevel ikke å senke lyskj eglen tilstrekkelig langt ned mot bakken. Ifølge oppfinnelsen er derfor prismets 1 utgangsflate 121 noe skråstilt i forhold til flaten 101, nærmere bestemt med en vinkel y på mellom 2° og 4°, fortrinnsvis omtrent 3°. Dette oppnås ved å utformet prismeholderens 104 øvre flate slik at et første parti 122 strekker seg nedover i en vinkel y mot prismets spisse ende, og et andre parti 123 strekker seg oppover fra prismets 1 spisse ende til dekselets 103 plan. Det dannes derved en ørliten dump ved prismet 1. Denne vinkelen y er stor nok til å senke lyskjeglen tilstrekkelig til å tilfredsstille ICAO's krav uten at dumpen som derved dannes forårsaker noen av de ulemper som er forbundet med lysinnretninger som ikke flukter med bakken. Dumpen vil knapt være synlig og lysinnretningen vil derfor være å regne som "full flush".

Det er viktig å understreke at oppfinnelsen baserer seg ikke bare på å tilfredsstille ICAO's krav, men å sikre at man oppnår optimal belysning langs bakken, med hensyn på lysstyrke og lysvinkel.

Inntil prismegitterets innfallsflate, altså den flaten som ligger nærmest lyskilden med reflektor, er det med fordel anbrakt et valgfritt fargeriker 4, holdt på plass ved hjelp av en kleminnretning 5 i form av en filterfjær. Filterfjæren er innspent i et spor 124 i flensen 108. Kleminnretningen 5 er fortrinnsvis en trådfjær, alternativt en bladfjær, utført i et fjærende materiale som for eksempel fjærstål.

Fargefilteret 4 vil påvirke bølgelengdeområdet for det lyset som sendes ut fra lysinnretningen. Dette kan enkelt skiftes ut ved først å skru av bakdekselet 103, deretter fjerne lyskilden 107 og til slutt fjerne filterfjæren 5.

Lyskildehuset 105omfatter innvendige gjenger ved den enden som vender bort fra prismeholderen 104. Disse gjengene er innrettet for montering av bakdekselet 103 med utvendige, tilpassede gjenger. Bakdekselet 103 er innrettet for på en tett måte å holde i posisjon lyskilden 107. En 0-ring 11 anbrakt i et spor 125 i bakdekselet 103 tilveiebringer tetning mellom bakdekselet 103 og lyskildehuset 105.

Lyskildehuset 105 er fortrinnsvis en integrert del av prismeholderen 104, og består fortrinnsvis av samme materiale som prismeholderen. I en særlig foretrukket utførelse er prismeholderen 104 og lyskildehuset dreiet ut av et emne. På utsiden av lyskildehuset 105 kan det være utformet kjøleribber (ikke vist). Disse kan for eksempel utformes ved dreining av et spiralspor som strekker seg rundt lyskildehusets omkrets og langs dettes lengde. Alternativt kan prismeholderen 104 og lyskildehuset 105 være separate deler som holdes sammen ved hjelp av skruer eller liknende midlertidige fastgjøringsmidler, eller de kan være opprinnelig separate deler som er varig sammenføyet ved sveising, lodding eller liknende kjente, permanente midler for sammenføyning.

Lyskilden 107 er fortrinnsvis utført som en lyskilde med tilhørende reflektor og eventuelt dekkglass. Egnede lyskilder for formålet er reflektor-halogenlamper som finnes i handelen, for eksempel av merket Osram, med effekt 20 til 80 W, typisk 35W eller 45W, og med driftsspenning typisk mellom 6 og 24 V, eksempelvis 12 V. Eventuelt kan det benyttes en lampe av edelgasstype, for eksempel en kryptonlampe.

I forkant av reflektoren eller dekkglasset er det med fordel anbrakt en avstandsring (ikke vist). Ved montering vil avstandsringen komme i fast, tett forbindelse med lyskilden 107 på den ene siden og flensen 108 den andre siden.

Lyskilden 107 forbindes elektrisk med en kabel 15, som er ført gjennom en ordinær kabelgjennomføring som ved hjelp av en 0-ring 13 tilveiebringer tetning mellom kabelisolasjonen og kapselen. Kabelgjennomføringen er fortrinnsvis forsynt med utvendige gjenger, tilpasset innvendige gjenger i ytterste ende av bakdekselet 103.

I den ovenstående beskrivelsen er det angitt at en lysinnretning i samsvar med oppfinnelsen har anvendelse for markeringslys på rullebaner. Det skal imidlertid forstås at lysinnretningen er egnet for installasjon i enhver hovedsakelig plan overflate hvor det er behov for lys rettet ut fra overflaten med en gitt vinkel. Eksempler på alternative anvendelsesområder er således markering av linjer/kurver i veier for kjøretøy- eller fotgjengertrafikk, i tunneller, for belysning av andre gjenstander som f.eks. skulpturer eller liknende kunstverk, for eksempel på plasser eller i parker.

Anvendelsene er ikke begrenset til sammenhenger hvor den hovedsakelig plane flaten er horisontal, og hvor lyset rettes delvis oppover. Oppfinnelsen kan således benyttes for installasjon i vegger, i tak og i hellende flater. Oppfinnelsen har likevel særlige fortrinn i anvendelser hvor det er behov for fysisk å kunne belaste den delen av innretningen som hovedsakelig ligger i plan med overflaten.

Claims (7)

1. Lysinnretning for installasjon i en i hovedsak plan flate (101), omfattende minst en lampeinnretning (8) som sender ut lys vesentlig i én lysretning som danner en vinkel (p) med en utfallsflate (121) på en enkel lysbrytrnngsinnretning (1) i lampeinnretningen (8), idet lampeinnretningen er utformet som en enhet med lyskilde og lysbiytmn<g>sirinretning, der lysbrytmngsinnretningen (1) har en lengderetning som sammenfaller med nevnte lysretning og der utfallsflaten (121) er tilnærmet parallell med den i hovedsak plane flaten (101), der lysbrytningsinnretningen (1) utgjøres av et prismegitter, bestående av skiver (112) av et glassmateriale og mellom skivene (112) anbraktlysgjennomgangsbindrendedekksjikt(113),karakterisert vedat utfallsflaten (121) er snltienlitenheUingsvinkel (y)på minimum 2°, i forhold til den i hovedsak plane flaten (101).

2. Lysinnretning ifølge krav 1,karakterisert vedat hellingsvinkelen (y) er på mellom 2° og 4°, fortrinnsvis rundt 3°.

3. Lysinnretning ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat vinkelen (P) er mellom 48° og 50°, fortrinnsvis rundt 48°.

4. Lysinnretning ifølge ett av de foregående krav,karakterisertved at hellingsvinkelen (y) er tilveiebrakt ved å utforme en skråflate (122) i den hovedsakelig plane flaten, hvilken skråflate (122) dekker et parti rundt lysbrytoingsinnretningens (1) utfallsflate (121) og at lysbiytrungsinnretningen (1) innrettes med sin utfallsflate (121) parallelt eller fluktende med skråflaten (122).

5. Lysinnretning ifølge ett av de foregående krav,karakterisertv e d at den omfatter et deksel (103) med en øvre flate hovedsakelig fluktende med den plane flaten (101), hvor lampeinmetningen (8) er anordnet i en åpning i dekselet (103), og at lampeinnretningen (8) omfatter en øvre flate som er innrettet til å bringes i et hovedsakelig fluktende forhold med dekselets (103) øvre flate.

6. Lysinnretning ifølge krav 4 og 5,karakterisert vedat skråflaten (122) er utformet i lampeinnretningens (8) øvre flate.

7. Lysinnretning ifølge ett av de foregående krav,karakterisertved at lampeinnretningen (8) har sirkulært tverrsnitt.