NO313112B1 - Lysinnretning for installasjon i en plan flate - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en lysinnretning ror installasjon i en hovedsakelig plan flate, av den type som fremgår av den innledende delen av det etterfølgende selvstendige patentkrav.

Lysinnretninger av ovennevnte type er særlig anvendelige på flyplasser, og spesielt for bruk som markering av rett vei for innkommende fly eller for fly som taxer på en rullebane, eller for å gjøre midtlinjer eller grenselinjer synlige for flyverne.

Det er tidligere kjent en rekke lysinnretninger for installasjon i en plan flate, og spesielt for bruk på flyplasser. En innretning av den typen som er nevnt innledningsvis, fremgår av US-A-4.860.182. Denne innretningen omfatter en prismeholder for installasjon i en plan, fortrinnsvis horisontal overflate, spesielt i en rullebane. Prismeholderen har i sin øvre overflate to åpninger. I hver åpning er det anbrakt en lysbrytnmgsinmetning i form av et prismegitter. Hvert prismegitter består av sammenlimte parallelle glasskiver med en felles lengderetning og med uniform tykkelse. Fortrinnsvis består prismegitterne av borsilikatglass, og en metallfolie kan være anbrakt mellom hver skive. Hvert prismegitter er limt fast i prismeholderen.

I prismeholderens nedre del er det anbrakt to skråstilte lyskilder, hver med en reflektor, innrettet for å stråle ut lys med stråler som hovedsakelig er parallelle i en hovedretning. Hver lyskilde med reflektor er skråstilt på en slik måte at hovedretningen for lyskilden er parallell med den felles lengderetningen for de parallelle skivene i det tilhørende prismegitteret. Skråstillingen, uttrykt ved den vinkelen som lyskildenes hovedretning danner med en vertikal akse, er angitt å være 45°.

Den enden av et prismegitter som er vendt mot den tilsvarende lyskilden, danner en innfallsflate som i hovedsak er vinkelrett på lyskildenes hovedretning. Innfallsflaten kan være plan, konveks eller konkav. I førstnevnte tilfelle faller de parallelle lysstrålene fra en lyskilde i hovedsak normalt på den plane innfallsflaten eller innfallsplanet. Prismegitteret har også en plan utfallsflate, som er parallell med den flaten iiinretningen skal anbringes i. Lyset i prismegitteret treffer utfallsplanet med en vinkel som ikke er rett. Lyset vil derfor brytes slik at det sendes videre med en utfallsvinkel bestemt av refraksjonsegenskapene for prismegitteret og ovennevnte 45° vinkel.

Ved installasjon og bruk i en rullebane er prismeholderen anbrakt i en fordypning i rullebanen, med et elastisk lag mellom bunnen av fordypningen og prismeholderen. Prismeholderens øvre flate har forhøyninger på begge sider av hver av åpningene for et prismegitter. Høyden av forliøyningene samsvarer med det elastiske lagets tykkelse, dersom det utøves en tilstrekkelig stor kraft på den øvre flaten av prismeholderen, for eksempel vedj at et fly passerer med et hjul direkte på prismeholderen, vil laget elastisk gi etter, slik at prismeholderen midlertidig synke noe ned i fordypningen.

En første ulempe ved denne kjente innretningen er at de nevnte forhøyningene ved bruk utgjør ujevnheter for passerende fly og andre kjøretøyer. Spesielt er forhøyningene til hinder for snømåking vinterstid.

En andre ulempe ved den kjente inmetningen er svakhetene knyttet til prismeholderens elastiske bevegelighet i vertikal retning. Denne bevegeligheten medfører driftsmessige problemer over tid, noe som blant annet skyldes at det elastiske laget mellom bunnen av fordypningen og prismeholderen kan endre egenskaper etter noen tids bruk. Egenskapene påvirkes av temperaturvariasjoner, vann/fuktighet og andre miljøforhold. Videre kan bevegeligheten over tid hindres, eller det kan dannes uønsket bevegelighet i andre retninger, på grunn av inntrengning av fremmedelementer, eller på grunn av

I

strukturendringer i fordypningen i flaten som innretningen er installert i.

De nevnte første og andre ulemper har begge sammenheng med at hvert prismegitter i den kjente iiiru-etningen bare tåler en svært begrenset kraftpåvirkning ovenfra. Dette skyldes at prismegitteret er limt fast i prismeholderen uten nevneverdig støtte mot et nedre fundament. Den elastiske bevegeligheten i vertikal retning har således blant annet til hensikt å.1 hindre ødeleggelse eller løsgjøring av prismegitterne.

En tredje ulempe ved den kjente innretningen er at det er forbundet med vanskeligheter å få tilgang til indre komponenter, for eksempel ved utskifting av lamper eller ved annet vedlikehold.

En fjerde ulempe ved den kjente innretningen er at det er forbundet med vanskeligheter å fjerne eller bytte ut prismegitterne, da prismegitterne er permanent fastlimt til prismeholderen.

En femte ulempe ved den kjente innretningen er at lyskildene ikke utnyttes tilstrekkelig effektivt, idet hver lyskilde er anbrakt med en relativt stor avstand fra den enden av det tilhørende prismegitteret som vender mot lyskilden.

En sjette ulempe ved den kjente innretningen er at den angitte vinkelen på 45° mellom lyskildens hovedretning og en vertikal akse ikke gir optimal utfallsvinkel med hensyn til ønsket synlighet fra bestemte avstander fra innretningen og høyder over det planet innretningen skal installeres i.

En syvende ulempe ved den kjente innretningen er at prismeholderen og prismegitterne danner et relativt stort hulrom, hvor temperaturgradienter og temperaturendringer kan gi opphav til kondensdannelse.

En åttende ulempe ved den kjente innretningen er at lyskildenes levetid er kortere enn ønskelig, noe som bl.a. skyldes at varmen som utvikles av lyskildene ikke ledes tilstrekkelig godt bort, og fører til en høyer driftstemperatur enn den optimale.

Fra DE 198 09 253 og DE 4318 476 er det kjent lysinnretninger som består av en konstruksjon med en ikke-plan overflate. Disse anordningene er også beheftet med en rekke av de ovenfor nevnte ulempene. Spesielt vil ved montering av disse lampeanordningene på en rullebane eller lignende, en del av lampeanordningen stikke opp over rullebanens overflate, og derved være meget utsatt for ødeleggelse f.eks. ved snøbrøyting eller feiing av rullebanen.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en lysinnretning av den typen som er nevnt innledningsvis, og som avhjelper eller overvinner minst noen av de ovenstående ulempene, og helst alle disse ulempene.

Denne hensikten oppnås med en lysinnretning av den typen som er nevnt innledningsvis, kjennetegnet ved de trekkene som fremgår av det etterfølgende selvstendige patentkrav.

Dette problemet er løst ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, hvor overflaten av selve lampeanordningen er plan, og derved vil ikke noen del av lamepanordningen rage over rullebanens overflate. Dessuten unngås på denne måten også forhøyninger eller ujevnheter som er til ulempe for passerende fly og andre kjøretøyer, og som særlig er til hinder ved snømåking vinterstid.

På grunn av den spesifikke utformingen av prismegitteret og tilhørende holder, oppnås den tilsiktede lysspredningen selv når prismegitteret er anbragt i samme plan som rullebanens overflate. Som en følge av utformingen av prismene til de kjente løsningene, må prismene anbringes i en viss avstand over rullebanens overflate for å oppnå den tilsiktede lysspredningen.

Ved en lysinnretning i samsvar med oppfinnelsen overflødiggjøres behovet for elastisk bevegelighet i vertikal retning. Dette skyldes at oppbygningen med en støtteinnretning som understøtter prismegitteret gir vesentlig økt styrke og bæreevne. Innretningen vil uten ødeleggelse eller løsgjøring av prismegitterne kunne tåle gjentatte, direkte påvirkninger fra for eksempel passerende flyhjul. Det faktum at innretningen ikke har bevegelige deler, medfører større driftssikkerhet og holdbarhet over tid, under varierende og til dels ekstreme miljøforhold.

Oppbygningen ifølge en foretrukket utførelse, med en lyskilde med tilhørende reflektor som er anbrakt i en kapsel, tilfestet en fortrinnsvis integrert struktur av flens-, støtte- og festeinnretning, letter arbeidsoperasjonene ved utskifting av lyskilder eller annet vedlikeholdsarbeid hvor det kreves tilgang til indre komponenter i innretningen.

Ved denne oppbjfgningen er også lyskilden flyttet nærmere prismegitteret, noe som gir bedre utnyttelse av lyset fra lyskilden. Videre minimaliseres hulrommet omkring lampeenheten og de tilhørende deler, noe som reduserer problemer med kondensdannelse knyttet til temperaturgradienter og temperaturendringer.

Oppbygningen ifølge en utførelsesform med en pakning mellom prismegitteret og støtteinnretningen, spesielt i kombinasjon med metallfolielaget på prismegitterets sideflater, forenkler operasjonen å fjerne eller bytte ut prismegitteret.

En skråstilling tilsvarende en vinkel a. mellom lyskildens hovedakse og en akse

vertikalt på planet lysinnretningen er installert i, hvor a. har en verdi mellom 40° og 44°, foretrukket i området 41° til 43°, og spesielt foretrukket tilnærmet lik 42°, optimaliserer lysets utfallsretning med hensyn til ønsket synlighet fra et fly på bakken, fra en bestemt

avstand fra innretningen og en bestemt høyde over det planet innretningen skal installeres i.

Lampeenhetene er foretrukket anbrakt i en kapsel i direkte, metallisk, termisk ledende kontakt med støtte- og flensinnretningen, som igjen er i metallisk, termisk ledende kontakt med et deksel. Dette gir en god varmeavledning til en stor, samlet metallflate, som igjen har kontaktflate mot de ytre omgivelsene. Den forbedrede varmeavledningen fra lampeenhetene medfører lavere driftstemperatur og lengre levetid for lyskildene.

Oppfinnelsen skal nå beskrives i nærmere detalj, med henvisning til de vedføyde tegninger, hvor

figur 1 viser et sidesnitt aven lysinnretning i samsvar med oppfinnelsen,

figur 2 viser en splittegning, sett fra siden, aven lysinnretning i samsvar med oppfinnelsen, og

figur 3 viser tre utførelsesformer av en lysinnretning i samsvar med oppfinnelsen, sett ovenfra.

Lysinnretningen illustrert i figur 1 og mer i detalj som en splittegning i figur 2, er tiltenkt å installeres i en i hovedsak plan flate 101, eksempelvis overflaten for en rullebane på en flyplass. Lysinnretningen vist i figurene 1 og 2 omfatter bare en lampeenhet 8 og en lysbrytmngsinnretning i form av et prismegitter 1.

I flaten 101 er det utført en fordypning 102.1 fordypningen 102 er det anbrakt en grunnstruktur 106 i form aven sylindrisk brønn. Brønnen er ved sin øvre rand dekket av et deksel 103. Dekselet kan være festet til brønnen ved hjelp av et antall nedsenkede skruer (ikke vist), fortrinnsvis to, gjennom dekselet og ned i gjengede hull (ikke vist) i brønnen. Mellom brønnen og dekselet kan det være anbrakt en pakning (ikke vist). Brønnen er anbrakt i en slik dybde at den øvre flaten av dekselet 103 ligger i samme plan som flaten 101. Bunnen av brønnen har minst en åpning mot grunnen nedenfor, blant annet for dreneringsformål.

Dekselet 103 har en åpning for nedsenket installasjon aven flensinnretning 3. Flensinnretningen er fastgjort til dekselet ved hjelp av minst en festeskrue 2 gjennom et hull i flensinnretniiigen 3. Flensinnretningen 3 kan alternativt fastgjøres på en annen egnet måte, valgfritt for en fagmann, men helst på en slik måte at flensinnretningens øvre flate ligger i samme plan som den øvre flaten av dekselet 103 og flaten 101. Mellom flensinnretningen og dekselet kan det være anbrakt en pakning (ikke vist).

Flensinnretningen 3 omfatter en støtteinnretning 104.1 den viste, foretrukkede utførelsesformen er støtteinnretningen 104 utført som en integrert del av flensinnretningen 3., idet de to er utarbeidet, fortrinnsvis støpt, i ett stykke. Alternativt kan flensiimretnirigen 3 og støtteinnretningen 104 være separate deler som holdes sammen ved hjelp av skruer eller liknende midlertidige fastgjøringsmidler, eller de kan være opprinnelig separate deler som er varig sammenføyet ved sveising, lodding eller liknende kjente, permanente midler for sammenføying.

Dekselet 103, brønnen 106, flensinnretningen 3 og støtteinnretningen 104 består av et materiale med gode varmeledningsegenskaper, god mekanisk styrke, god motstandsdyktighet mot miljøpåvirkninger utendørs, herunder temperatursvingninger, vann og kjemiske sammensetninger som kan forekomme på flyplasser og veier. Materialet må også ha en velegnet formbarhet for fremstilling. Fortrinnsvis benyttes et metallmateriale, helst en aluminiumslegering, alternativt støpejern eller andre jernlegeringer.

Støtteinnretningen 104 omslutter og understøtter en lysbrytningsinnretning, som fortrinnsvis utgjøres av et prismegitter 1.

Prismegitteret 1 er av en liknende type som det som er beskrevet i US-A- 4.860.182, idet det består av et glassmateriale i form av parallelle skiver med en felles lengderetning. Fortrinnsvis består skivene av borsilikatglass.

Mellom hvert pur av tilstøtende skiver er det anbrakt et tynt lag av en metallfolie, fortrinnsvis ave: a kobberlegering, eventuelt et annet metall med god varmeledning og gode lysrefleksjonsegenskaper.

Et slikt prismegitter har god evne til retningsbestemt lystransmisjon i prismegitterets langsgående retning, parallelt med skivene.

Utsidene av de langsgående sidene av prismegitteret, kalt sideflatene, kan fortrinnsvis også være dekket aven metallfolie av samme type. Spesielt er de to sideflatene som er parallelle med glasskivene fordelaktig dekket av slik metallfolie.

Det sistnevnte trekket medfører dels en forbedring i den retningsbestemte lystransmisjonen for prismegitteret, og dels en fordel under den mekaniske bearbeiding av prismegitteret 1. Særlig gjelder dette ved en skrå kutting hvor det tilveiebringes en skarp egg langs en ytterste glasskive i prismegitteret. En metallfolie anbrakt på en slik ytre sidevegg reduserer faren for ødeleggelse av den ytterste glasskiven i området omkring en slik egg. Metallfolie på disse sideflatene er ikke kjent fra prismegitteret i US-A-4.860.182.

Skivene og foliestykkene er sammenføyet ved liming.

Prismegitteret 1 har en innfallsflate som fortrinnsvis er plan og vinkelrett på prismegitterets lengderetning, slik at innfallende lys i prismegitterets lengderetning ikke endrer retning som følge av brytning ved innfallsflaten. En slik utførelse er særlig egnet dersom det ønskes et konsentrert, parallelt lys utsendt fra lysinmetningen.

Alternativt er innfallsflaten buet eller konkav, slik at innfallende lys i prismegitterets lengderetning medfører at lysstrålene brytes ved innfallsflaten og spres, vesentlig i plan parallelle med skivene i prismegitteret. En slik utførelse er særlig egnet dersom det ønskes et spredt lys utsendt fra lysinnretningen.

Mellom prismegitteret og støtteinnretningen er det fortrinnsvis anbrakt en pakning 108. Pakningen 108 består av et robust materiale med elastiske egenskaper, fortrinnsvis et gummimateriale, særlig foretrukket silikongummi. I en utførelse utgjør pakningen 108 et påstøpt silikongummilag som omslutter alle prismegitterets sideflater. På utsidene er denne pakningen 108 forsynt med parallelle, fremspringende riller, ikke parallelt med prismegitterets lengderetning, noe som øker tilfestingsevnen mot støtteinnretningen 104.

Med en slik pakning 108 kan prismegitteret fjernes fra støtteinnretningen, og et nytt prismegitter settes inn, på en enklere måte enn med den tidligere kjente innretningen fra US-4.860.182.1 den kjente innretningen ble prismegitteret limt fast i prismeholderen. Prismegitteret 108 ifølge oppfinnelsen kan fjernes og innsettes ved hjelp av en hydraulisk pressanordning, og dette gir en forenkling av arbeidsoperasjonene ved utskifting.

I den viste utførelsen blir pakningen rundt prismegitterets sideflater tett omsluttet av støtteinnretningen 104. Vesentlig for oppfinnelsen er at støtteinnretningen 104 ved hjelp aven støtteflate 110 understøtter prismegitteret ved dets lengste sideflate. Dette oppnås ved at støtteinnretningen forløper langs hele eller en vesentlig del av prismegitterets lengde. Med prismegitterets lengde skal her forstås den lengste av prismegitterets sideflater.

Støtteirinretningen 104 omfatter også med fordel strukturområder 107 som understøtter prismegitterel ytterligere, og som hindrer prismegitteret 1 i å forskyves innover i støtteinnretningen 104 som følge av en ytre kraft fra overflaten.

Utformingen av støtteinnretningens 104 skråstilling er bestemmende for prismegitterets 1 lengderetning. Denne skråstillingen skal forstås som vinkelen a mellom støtteflaten 110, identisk med prismegitterets lengderetning og den utsendte lysretning fra lyskilden, og en akse vinkelrett på flaten 101.

Vinkelen a er foretrukket mellom 40° og 44°, mer foretrukket mellom 41° og 43° og mest foretrukket tilnærmet lik 42°. Denne vinkelen har vist seg å medføre den optimale virkning for anvendelse ved flyplassrullebaner, da det utsendte lys fra lysinnretningen ved denne utførelsen har vist seg å medføre ønsket synlighet fra et fly på bakken, med en bestemt avstand fra innretningen og en bestemt høyde over det planet innretningen skal installeres i.

Inntil prismegitterets innfallsflate, altså den flaten som ligger nærmest lyskilden med reflektor, er det med fordel anbrakt et valgfritt fargefilter 4, holdt på plass ved hjelp av en kleminnr stning 5 i form av en filterfjær, festet i støtte- eller flensinnretningen med feS|teskrue bladfjær, utført i et fjærende materiale som f.eks. fjærstål.

Fargefilteret 4 vil påvirke bølgelengdeområdet for det lyset som sendes ut fra lysinnretningen.

Støttemnretningen 104 er i sin nedre forlengelse forsynt med en festeanordning 105 for tett tilfesting av en lampeenhet 8. Festeanordningen består av en sylinder med sin akse i samme retning som skråstillingen av støtteinnretningen.

Festeanordningen omfatter innvendige gjenger ved den enden som vender bort fra flensinnretningen. Disse gjengene er innrettet for montering av en kapsel 12 med utvendige, tilpassede gjenger. Kapselen er innrettet for på en tett måte å romme og holde i posisjon lyskilden med tilhørende reflektor 8. En O-ring 11 anbrakt inntil en utvendig krage på kapselen 12 tilveiebringer tetning mellom kapselen 12 og festeanordningen 105.

Festeanordningen 105 er fortrinnsvis en integrert del av støttemnretningen 104, og består fortrinnsvis av samme materiale som støtteirinretningen og flensinmetningen. I en særlig foretrukket utførelse er festeanordningen 105 og støtteinmetningen 104 utført, og fortrinnsvis støpt, i samme stykke som flensinnretningen 3. Alternativt kan støtteinnretningen 104 og festeanordningen 105 være separate deler som holdes sammen ved hjelp av skruer eller liknende midlertidige fastgjøringsmidler, eller de kan være opprinnelig separate deler som er varig sammenføyet ved sveising, lodding eller liknende kjente, permanente midler for sammenføying.

Lampeenheten 8 er fortrinnsvis utført som en lyskilde med tilhørende reflektor og eventuelt dekkglass. Egnede lampeenheter formålet er reflektor-halogenlamper som finnes i handelen, for eksempel av merket Osram, med effekt 20 til 80 W, typisk 35W eller 45W, og med driftsspenning typisk mellom 6 og 24 V, eksempelvis 12 V. Eventuelt kan det benyttes en lampe av edelgasstype, for eksempel en kryptonlampe.

I forkant av reflektoren eller dekkglasset er det med fordel anbrakt en avstandsring 7. Ved montering vil avstandsringen 7 komme i fast, tett forbindelse med lampeenheten 8 på den ene siden og en innvendig rand 108 i sylinderen i festeanordningen på den andre siden..

Lampeenheten 8 har en sokkel som er forsynt med en topolet tilkoblingskontakt med tilledninger. En holdefjær 10 omslutter sokkelen og tilkoblingskontakten, og utøver en kraft på lampeenheten 8 som medvirker til at lampeenheten 8 presses mot og gir tetning mot randen 108.

Lampeenheten 8 forbindes elektrisk med en kabel 15, som er ført gjennom en ordinær kabelgjennomføring 14 som ved hjelp av en O-ring 13 tilveiebringer tetning mellom kabelisolasjonen og kapselen. Kabelgjennomføringen 14 er fortrinnsvis forsynt med utvendige gjenger,jtilpasset innvendige gjenger i ytterste ende av kapselen 12.

Figur 3 viser tre utførelsesformer 16,17 og 18 av en lysinmetning 100 i samsvar med oppfinnelsen, betraktet mot den flaten som lysinnretningene skal installeres i.

For hver utførelsesform er det illustrert et deksel 103 og overflaten av flensinnretninger 3, festet til dekselet med festeskruer 2.1 åpninger i flensinnretningene 3 vises den øvre flaten av prismegittere 1.

Mens dekselet 103 illustrert i figurene 1 og 2 bare omfatter en åpning, slik at det bare rommer en flensirmretning og tilsvarende ett prismegitter og en lampeenhet, vil dekselet 103 i en praktisk anvendelse med fordel ha to åpninger, slik at det kan anordnes to flensinnretninger og tilsvarende to prismegittere og to lampeenheter. De to lyskildene og prismegitterne er fortrinnsvis anordnet med ulike retninger 120, her forstått som lysretninger projisert på den i hovedsak plane, flaten som lysinnretningen skal installeres i.

De nevnte retningene 120 bestemmes av utformingen av dekselet 103, nærmere bestemt av retningen for hver åpning i dekselet 103 som er innrettet for montering av en flensinnretning 1.

For lysinnretningen 16 er dekseletl utformet slik at de nevnte retningene 120 blir i ikke-parallelle.

I lysinnretningen 17 er de nevnte retningene 120 parallelle og motsatt rettet. De to lysretningene utsendt fra lysinnretningen blir da speilsymmetriske om et plan vinkelrett på flaten 101 som innretningen skal installeres i, i likhet med arrangementet vist i US-A-4.860.182.

I lysinnretningen 18 har dekselet 103 bare en åpning innrettet for montering av en flensinnretning 103.

I den ovenstående beskrivelsen er det angitt at en lysinnretning i samsvar med oppfinnelsen har anvendelse for markeringslys på rullebaner. Det skal imidlertid forstås at lysinnretningen er egnet for installasjon i enhver hovedsakelig plan overflate hvor det er behov for lys rettet ut fra overflaten med en gitt vinkel. Eksempler på alternative anvendelsesområder er således markering av linjer/kurver i veier for kjøretøy- eller fotgjengertrafikk, i tunneller, for belysning av andre gjenstander som f.eks. skulpturer eller liknende kunstverk, for eksempel på plasser eller i parker .

Anvendelsene er ikke begrenset til sammenhenger hvor den hovedsakelig plane flaten er horisontal, og hvor lyset rettes delvis oppover. Oppfinnelsen kan således benyttes for installasjon i vegger, i tak og i hellende flater. Oppfinnelsen har likevel særlige fortrinn i anvendelser hvor det er behov for fysisk å kunne belaste den delen av innretningen som hovedsakelig ligger i plan med overflaten.

Claims (1)

1.

Lysinnretning for installasjon i en i hovedsak plan flate (101), karakterisert ved at den innbefatter en kombinasjon av følgende i og for seg kjente trekk: minst en lampeenhet (12) som sender ut lys vesentlig i en lysretning som danner

en vinkel (a) med en akse vinkelrett på den i hovedsak plane flaten, for hver lampeenhet (8), en lysbrytrungsinnretning (1) med en lengderetning som

sammenfaller med nevnte lysretning, en innfallsflate som i hovedsak er vinkelrett på nevnte lysretning og en utfallsflate som er parallell med den i hovedsak plane flaten, hvilken lyisbrytnmgsinmetning (1) er fastholdt av en støtteinnretning (104) som

forløper langs hele eller en vesentlig del av lysbrytningsinnretningens lengde, lysbrytmngsinnretningen (1) utgjøres av et prismegitter, bestående av skiver av

et glassmateriale, fortrinnsvis borsilikatglass, hvor det mellom tilstøtende skiver, og fortrinnsjvis på minst en av prismegitteret sidekanter, er anbrakt en metallfolie., og at vinkelen (a) er mellom 41<0> og 43°, fortrinnsvis tilnærmet lik 42°.