NO320788B1 - Fremgangsmate for automatisk debitering - Google Patents

Description

Teknisk fagområde

Fremgangsmåte for å tillate bruken av en identitetsbærer etter eget ønske for å debitere kostnadene i et bruksområde hvor utveksling av informasjon blir utført av kontaktløs kommunikasjon mellom en debiteringsanordning for kjøretøy og et sentralsystem for betaling av avgifter uten nødven-digheten av at identitetsbæreren må være spesielt tilpasset bruksområdet.

Teknikkens stand

Kontaktløs kommunikasjon er en fremgangsmåte som blir sta-dig viktigere i overføring av informasjon. Det hovedsakeli-ge kommunikasjonsmediet er det som baseres på mikrobølge-teknologi. En av de viktigere bruksområdene er utveksling av informasjon som involverer kjøretøy i trafikk. I dette tilfellet oppstår kommunikasjonen ved hjelp av en debiteringsanordning i kjøretøyet, og en stasjonær veienhet, eller snarere dennes antenner. Utvekslingen av informasjon omfatter delvis en automatisk debitering av avgifter, for eksempel bomveiavgifter og parkeringsavgifter. Det finnes to prinsipielle fremgangsmåter for å håndtere disse avgiftene, selv om en kombinasjon av begge også kan iverksettes: - debitering av en konto enten i forkant eller i etter-kant. Her blir kontoen som er assosiert med kjøretøy-et, føreren av kjøretøyet eller personen som har gitt fullmakt til brukeren å bruke kontoen identifisert ved hjelp av en identitet (ID), som er unik for debiteringsanordningen, som blir sendt til veisideenheten, som igjen forsyner informasjonen til sentralenheten som opererer den omtalte kontoen. Normalt sett blir til og med informasjon på samme tid som debiterings-operasjonen oppstod så vel som summen som ble belastet, sendt fra veikantenheten til sentralsystemet.

Direkte debitering via et ICC (Smartkort), som kan bli installert i kjøretøyets debiteringsanordning når be-talingstransaksjoner er forventet.

Kombinasjonen involverer transaksjonen som blir utført i et smartkort (Smart Card) som kun blir anvendt for å gi føreren av kjøretøyet en umiddelbar bekreftelse på at avgiften har blitt debitert så vel som den oppgitte mengden. Den "reelle" transaksjonen oppstår gjennom sentralsystemet i kontoen som er koblet til kortet. I tilfelle av usikkerhet knyttet til uoverensstemmelse mellom kontoen og smartkortet, er det kontoens status som er gjeldende.

Videre informasjon om elektronisk kontantstrøm kan bli funnet for eksempel i patentdokumentene US-A-4.303.904 (Chasek) og SE-9504558-9 (Hjelmare m.fl.)

I mange situasjoner kan det være nødvendig å være i stand til å anvende et kort (ICC) etter eget ønske som en identitetsbærer for debitering av avgifter. Eksempler på slike er: a) Drosjebiler og viss kommersiell trafikk: mange dro-sjeførere eier ikke bilene de kjører, men er enten ansatt for å kjøre, eller leier drosjeeierens biler til egen forretning. På liknende vis er det mange lastebilførere som ikke selv eier kjøretøyene de kjø-rer. I disse tilfellene er det ofte ønskelig at avgiftene som har akkumulert, for eksempel ved bruk av avgiftsbelagte veier, debiteres føreren og ikke eieren av kjøretøyene. Det burde være mulig for føreren å anvende sitt eget kort for å betale avgiftene via debiteringsanordningen som er assosiert med kjøretøy-et (al). I tilfeller med drosjer er et ytterligere krav at avgiftene som debiteres av kortet blir lagt til prisen som drosjeførerens passasjer blir belastet for, samt at en spesifisering av disse utgiftene vi-ses på passasjerens kvitteringsdel. b) Når leiebiler anvendes, er det i bilutleiefirmaets interesse at avgiftene som kjøretøyet debiteres for blir betalt av personen som leier bilen (Bl). For personer som leier bilen i forretningsærend, er det naturligvis foretrukket at de debiterte avgiftene blir inkludert i leiebilprisen slik at de er i stand til å mer presist kunne anslå kostnadene ovenfor arbeidsgiveren, samt å få tilbakebetalt enhver utgift som kan ha oppstått (b2).

c) For personer som anvender sine private biler i forretningsærend er det også naturligvis ønskelig å være

i stand til å forsikre seg om at avgiftene er debitert til arbeidsgiveren for de enkelte reisene (cl). På samme sett er det av interesse for eieren av kjø-retøyet å kunne låne bort kjøretøyet sitt uten at kostnader for avgiftsbelagte veier og så videre blir debitert ham i stedet for føreren av kjøretøyet (c2).

Problemene som er beskrevet kan teknisk sett løses ved å anvende et ordinært betalingskort. Av sikkerhetsmessige år-saker så vel som behovet for høy hastighet på dataoverfø-ringen, krever denne fremgangsmåten såpass mye av kortet og/eller debiteringsanordningen at med det nåværende tekno-logiske nivå vil det være ønskelig med en mer økonomisk fordelaktig fremgangsmåte.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen

I følge et aspekt ved foreliggende oppfinnelse blir det presentert, som spesifisert i krav 1, en fremgangsmåte for automatisk debitering av avgifter for et kjøretøy.

Foreliggende oppfinnelse i følge det omtalte aspektet involverer, sammen med tidspunket for hendelsen som krever betalingen av en avgift og beløpet som blir krevet, ikke bare å sende identiteten for en debiteringsanordning som er assosiert med kjøretøyet til sentralsystemet, men også å sende en annen identitet i form av identiteten til en identitetsbærer koblet til en bruker av kjøretøyet til sentralsystemet, hvor identitetsbæreren er dannet av, for eksempel, et ICC-kort. Følgelig kan man benytte en identitetsbærer etter eget valg. Ved å tillate identiteten til kjøre-tøyets debiteringsanordning å konstituere en garanti for at avgiften kan debiteres, kreves det ingen sikkerhet for identitetsbæreren som kan, for eksempels skyld, være et kort etter eget ønske. Dersom det viser seg at eieren av identitetsbæreren, i ovennevnte eksempel utgjort av kortin-nehaveren, etterpå nekter å akseptere avgiften debitert fra hans konto, eller dersom kontoen ikke kan bli debitert, så vil kontoen som er koblet til debiteringsanordningen debiteres i stedet. Ved å anvende denne fremgangsmåten kan problemet som omtalt i introduksjonen løses.

Beskrivelse av figurene

Figur 1 viser et generelt overblikk over et system for den automatiske innsamling av avgifter for kjøretøy hvor fremgangsmåten ifølge aspektet ved foreliggende oppfinnelse er anvendbar. Figur 2 viser et eksempel på hvordan en debiteringsanordning som er assosiert med kjøretøyet, en veisideenhet og et sentralsystem kan bli konstruert, samt kommunikasjonen mellom disse enhetene.

Beskrivelse av utformingen

Som et eksempel på automatisk debitering av avgifter fra kjøretøy beskrives et system, ved hjelp av diagrammer, for automatisk innsamling av avgifter for adgangstillatelse for et kjøretøy til en trafikkrute eller en trafikksone. Over-våkingsutstyret i systemet omfatter en debiteringsanordning i kjøretøyet VI, V2 og en veikantenhet 3. Debiteringsanordningen består av: - en første kommunikasjonsanordning (1) i kjøretøyet VI, V2 for lokal kommunikasjon (2) med en veikantenhet (3) ved en avgiftsstasjon (4). Den første kommunikasjonsanordningen (1) kan bestå av en transponder for den lokale kommunikasjonen (2) ved hjelp av mikrobølger, eller ana-loge anordninger som tar i bruk andre sendingsmedia enn mikrobølger, slik som ultralyd, lysinduktiv sending og så videre. DSRC (Dedicated Short Range Communication), hvor mikrobølger blir anvendt som sendingsmedium er foretrukket. Andre kilder som kan anvendes som sendingsmedia i bindeleddet (2)for den lokale kommunikasjonen mellom kjøretøy VI, V2 og veikantenheten (3) er UWB-bølger (Ultra Wide Band radio), ultralyd, infrarødt lys, laserlys eller ordinært lys, - en første prosessor (5) for kalkulering og/eller sub-traksjon av avgifter, og for å føre kommunikasjonen mellom kjøretøyenes indre enheter og verden utenfor, en lagringsenhet (6) for lagring av data, slik som bru keridentiteten som er assosiert med kjøretøyet, og ta-riffer og så videre for kalkulering av de omtalte avgiftene. Brukeridentiteten kan bestå av en kjøretøyidenti-tet, en lommebokidentitet eller en transponderidentitet, - en leser (13) for å lese og debitere en identitetsbærer 14, eksemplifisert her som et smartkort.

Den fysiske avgiftsstasjonen (4) omfatter:

en veikantenhet (3) som har en andre kommunikasjonsan ordning (16) for den lokale kommunikasjonen (2) med en første kommunikasjonsanordning (1) i en av de tidligere nevnte kjøretøyene VI, V2, - videoutstyr (17a-17c) så vel som et egnet lysutstyr for reproduksjon av karakteristiske trekk ved kjøretøyene VI, V2, slik som nummerskiltet, og for oppdagelse av kjøretøyets fysiske form, inkludert nødvendig bildebehandlende utstyr (18) med OCR-funksjonalitet (Optical Character Recognition) for identifisering av registre-ringsnummer eller liknende trekk, en andre prosessor (19) i veikantenheten (3) for å fast- slå posisjonen til kjøretøyene VI og V2 innen den fysiske avgiftsstasjonen, med utgangspunkt i informasjonen fra målinger foretatt ved hjelp av a) den lokale kommunikasjonen (2) mellom den første kommu-nikas jonsanordningen (1) i kjøretøyene VI og V2, og den andre kommunikasjonsanordningen (16) i veikantenheten (3) , b) informasjon fra det bildebehandlende utstyret (18) så vel som c) ved korrelasjon mellom posisjonene som oppnås fra målinger utført med hjelp av begge kommunikasjonsanord-ningene (1, 16), samt informasjon fra det bildebehandlende utstyret (18), - en lagringsenhet (20) i veikantenheten (3) for lagring av data som relaterer til posisjoner som er oppnådd med den lokale kommunikasjonen (2) mellom den første (1) og den andre (16) kommunikasjonsanordningen, - utstyr (21) ved veikantenheten (3) som er egnet for sending (22) av registrert data til sentralsystemet (for eksempel ved GSM, WAN eller gjennom optiske fibernett-verk) og - omdannelsesutstyr for omgjort sending av data mellom av-giftsstas jonen (4) og sentralsystemet C.

Bortsett fra enhetene som nevnt ovenfor, blir det antatt at sentralsystemet C inkluderer det nødvendige utstyret i form av en tredje prosessor (23), en sentral lagringsenhet (24), en SAM (Security Application Module) (25), kommunikasjonsutstyr (26) for kommunikasjon (22) med avgiftsstasjonens (4) kommunikasjonsutstyr (21), fra hvor overføring (22) av data fra veikantenheten (3) til sentralenheten blir igang-satt .

I et debiteringssystem, som eksemplifisert her, blir en identitetsbærer 14 koblet til en bruker av kjøretøyet iverksatt. Det er for enkelhets skyld anbefalt at identitetsbæreren består av et slags kort, så som et betalingskort eller kredittkort. Bruken av en identitetsbærer for typen eksempler a-c som nevnt i introduksjonen blir beskrevet nedenfor, hvor de korresponderende løsningene i følge aspektet ved foreliggende oppfinnelse blir referert til ved al-cl, a2-c2 (referansene a, b, c refererer til eksemplene for debitering som beskrevet i seksjonen "Teknikkens stand" ovenfor). Identitetsbæreren (14), i det tilfelle hvor den består av et smartkort, blir satt inn i kjøretøyets VI, V2, debiteringsanordning 10, hvorved debiteringsanordningens leser 13 kan lese identiteten til identitetsbæreren 14.

(al) En transportør i et transportfirma anvender sitt eget kort for betaling av avgifter. Dersom debitering følgelig viser seg å være umulig fra en konto som er koblet til kortet, vil betalingsmottakeren i stedet debitere kontoen til eieren av transportkjøretøyene via identiteten ved debiteringsanordningen 10 som er assosiert med kjøretøyet. Problemet med å identifisere hvilken transportør som er ansvarlig for betaling av avgiften er dermed overført til eieren av kjøretøyene, som med en oversikt over hvem som bruker et spesielt kjøretøy, samt når det blir anvendt, skulle kunne være i stand til å løse dette.

(bl) På samme måte som i (al) blir problemet vedrøren-de hvem som står ansvarlig for betalingen overført til bilutleiefirmaet. Den tilføyde egenskapen som beskrevet nedenfor tillater en mer raffinert løsning.

(cl) For forretningsreiser som foretas i en privateid bil kan det velges et firmakort. Dersom kontoen som er koblet til dette kortet ikke godkjenner transaksjonen, blir avgiften dedusert fra kontoen som er koblet til

kjøretøyets eiers (det vil si arbeidsgiveren) kjøre-tøyenhet, i hvilket tilfelle det blir firmaets og ar-beidsgiverens ansvar å ha en prosedyre for å spore opp avgiftene. Til og med i dette tilfellet vil de ytterligere egenskapene som beskrevet nedenfor tillate en

mer raffinert løsning.

(c2) Identisk fremgangsmåte som i (cl), men med firma-kortet byttet ut med førerens kort.

Ved å tillate en loggbok over transaksjonene som foretas med det valgte kortet, vil foreliggende oppfinnelse skaffe til veie en løsning for det andre ovennevnte problemet: (a2) ved å tillate kortet å fungere som en informa-sjonsbærer kan loggboken bli ført over til transport-kjøretøyets eiers loggbok for påfølgende inspeksjon og debitering dersom det er nødvendig. På samme måte kan informasjon om avgifter som er debitert bli ført over til passasjerens kvittering for betaling.

(bl) og (b2)

Det å være i stand til å deretter overføre informasjon over innsamlede bomveiavgifter og andre avgifter mu-liggjør, i tilfellet med leiebilen, at leiebilselska-pet kan betale for kortet, siden det nå er mulig å overføre avgiftene som det er lagt ut for, til på fak-turaen ved returnering av kjøretøyet. Naturlig nok tillater dette også mulighetene for tilbakeføring til kontoer og direkte fakturering i tilfellet med forretningsreiser. (cl) I tilfellet med en privateid bil som blir anvendt i forretningsøyemed kan loggboken til kortet også in-neha en fordel, siden man ved returnering til selska-pet har muligheten til å bokføre tilbakeførte avgifter.

En alternativ utforming av det ovennevnte er for det nevnte kortet å bli erstattet av et tastaturfelt hvorved kreditt-kortnummeret eller liknende kan bli avlest av kjøretøyets debiteringsanordning av føreren av kjøretøyet for den øns-kede tiden.

Det automatiske debiteringssystemet kan naturligvis bli iverksatt i mange andre situasjoner enn i innsamling av bomveiavgifter. Eksempler på slike inkluderer betaling av tjenester eller varer ved såkalte forretninger med innkjø-ring eller gjennomkjøring med kjøretøy.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for automatisk debitering av avgifter for et kjøretøy i et system hvor en debiteringsanordning for kjøretøy (10) har kontaktløs kommunikasjon med et sentralsystem (C), hvor debiteringsanordningen (10) er utstyrt med en første identitet som er assosiert med kjøretøyet (VI, V2), og hvor debiteringsanordningen (10) i tillegg er utformet for å romme en andre identitet som er koblet til en debiteringskonto, karakterisert ved at det i det øyeblikket som involverer påleggelse av avgifter fra kjøretøyet (VI-V2), utføres følgende trinn: • den første identiteten blir sendt fra debiteringsanordningen (10) til sentralsystemet (C) slik at kjøretøyet (VI, V2) kan identifiseres, • den andre identiteten sendes også fra debiteringsanordningen (10), hvorved en debiteringskonto kan identifiseres, • sentralsystemet (C) debiterer avgiften fra debiteringskontoen, • dersom debitering av debiteringskontoen mislykkes blir en konto som er knyttet til den første identiteten debitert i stedet.

2. Fremgangsmåte i følge krav 1, karakterisert ved at debiteringsanordningen (10) tillates tilgang til den andre identiteten ved innset-ting av en identitetsbærer (14), så som et ICC-kort etter eget valg, i debiteringsanordningen (10).

3. Fremgangsmåte i følge krav 1, karakterisert ved at debiteringsanordningen (10) tillates tilgang til den andre identiteten ved å gå inn i den andre identiteten ved å anvende et tastaturfelt på debiteringsanordningen (10).

4. Fremgangsmåte i følge krav 2, karakterisert ved at identitetsbæreren (14) utstyres med en lagringsinnretning hvori transaksjonene som blir utført av sentralsystemet (C) blir gått inn i slik at disse transaksjonene deretter kan leses for å foreta beta-lingstransaksjoner mellom eieren av den første identiteten og eieren av den andre identiteten.