NO320383B1 - Flatebearbeiderapparatur og flatebearbeidingsanordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en flatebearbeiderapparatur, omfattende en flatebearbeidings-hodeanordning med en ramme og med et antall flatebearbeidingselementer som er elastisk montert i forhold til rammen gjennom en av flere respektive elastiske monteringsinnretninger med en elastisk del som rager nedad i retning av flaten som skal bearbeides, et drivverk som er forbundet med rammen med flatebearbeidingselementene elastisk forbundet med drivverket. Oppfinnelsen vedrører også enflatebearbeidings-anordning omfattende en bæreplate hvorfra et flatebearbeidingselement strekker seg nedad fra undersiden, hvor bæreplaten innbefatter en overside med en midtsone som danner en drivadapter med en hulsylindrisk husdel som opptar en ende av en drivmotorakseladapter for dreiing av anordningen.

Det er kjent ulike versjoner av flatebearbeiderapparatur som kan anvendes eksempelvis for glattpolering, og hvor flatebearbeiderelementene omfatter putedeler med relativt liten komprimerbarhet/fleksibilitet, jevnført med andre flatebearbeiderelementer, så som børster etc.

For å frembringe en effektiv flatebearbeiderapparatur anvendes for tiden en flatebearbeidings-hodeanordning med et antall nedadragende slike puter eller andre flatebearbeiderelementer som drives samtidig for å oppnå den ønskede flatebearbeidingsprosess, enten for sliping, skuring, rensing eller polering etc.

Slik apparatur må imidlertid vanligvis være i drift over flere flater med forskjellige egenskaper, og særlig ensartethet av forskjellige grader. Mens således noen flater som skal bearbeides kan være relativt horisontale og jevne, kan andre flater som særlig er utsatt for overdreven slitasje eller eventuell beskadigelse, og/eller eldre flater vise bølgeformasjoner, slik at en relativt ujevn flate må bearbeides.

DE 450.298 omtaler en bonemaskin.

GB 4 67.200 beskriver en maskin for gulvvask omfattende skrubbe-, polerings- og vaskeanordning.

GB 2.042.331 beskriver en roterende gulvskrubbeanordning.

US 4,319,434 omtaler en overflatebehandlingsmaskin omfattende armer med roterende vaskeanordninger festet til disse.

Kjent flatebearbeiderapparatur har den ulempe at den kvalitet som kan oppnåes ved flatebearbeidingen, er begrenset fordi gruppen av flatebearbeiderelementer ikke kan kompensere tilstrekkelig ved bearbeiding av slike ujevne flater.

Oppfinnelsens formål er derfor å kunne frembringe en flatebearbeiderapparatur med fortrinn fremfor slik kjent apparatur.

Nevnte formål og andre formål oppnås ved å tilveiebringe en flatearbeiderapparatur slik definert i ingressen i krav 1 ifølge oppfinnelsen, kjennetegnet ved at hvert elastisk element er plassert mellom en drivaksel i drivverket og en flatebearbeidingselementdrivadapter og en drivmotorakseladapter er drivende montert motordrivakselen og det elastiske element, hvor flatebearbeidingsdrivadapteren innbefatter en hul sylindrisk husdel som opptar en ende av drivmotorakseladapteren, det elastiske element er innplassert i den sylindriske husdel for kontakt mellom en nedre side av denne og en underside av

drivmotorakseladapteren.

Alternative utførelser av apparaturen ifølge krav 1 er definert i de tilhørende uselvstendige krav 2-24.

Ifølge et særtrekk ved oppfinnelsen er det frembrakt en flatebearbeiderapparatur som omfatter en flatebearbeidingsanordning med en rammedel og med flere flatebearbeiderelementer som rager nedad i retning av flaten som skal bearbeides, hvor hvert av disse flere flatebearbeiderelementer er elastisk montert i forhold til rammen ved hjelp av en av flere respektive elastiske monteringsinnretninger,

Den uavhengige og elastiske montering av hvert av flatebearbeiderelementene, f.eks. en putedel, gjør det fordelaktig mulig for hvert av flatebearbeiderelementene å beveges i forhold til rammen og derved kompensere for bølgedannelser eller ujevnheter i flaten som bearbeides. Mens rammen kan holdes i et konstant nivå, bestemt av trykket som skal overføres under den bølgeformede flaten, kan således de respektive flatebearbeiderelementer beveges i forhold til dette nivå og derved uavhengig følge bølge-formasjonene i flaten.

I flatebearbeiderapparaturen inngår en drivanordning for drift av flatebearbeiderelementene, og denne drivanordning er med fordel forbundet med rammen, og flatebearbeiderelementene er elastisk forbundet med drivanordningen. Mest hensiktsmessig anvendes også et motsvarende antall respektive drivanordninger på flatebearbeiderapparaturen.

Den elastiske monteringsinnretning innbefatter fortrinnsvis en trykkfjær som også med fordel kan være bestemt for å komprimeres til stort sett halve sin lengde, når flatebearbeidingshodeanordningen utøver den spesielt ønskete kraft mot flaten som bearbeides. Trykkfjæren har derfor egenskaper som med fordel er i motsvarighet til den spesielle art av det tilknyttede flatebearbeiderelement, enten dette er en pute, en børste eller annen egnet del.

Det elastiske element er med fordel plassert mellom drivanordningens drivaksel og et flatebearbeiderelements drivadapter. Videre er en drivmotoradapter drivbart innmontert mellom motordrivakselen og det elastiske element.

Flatebearbeidingsdrivadapteren innbefatter fortrinnsvis et hult, sylindrisk ytterhus for opptaking av en ende av motordrivakseladapteren.

Den elastiske monteringsinnretning er fortrinnsvis selektivt drivbar i avhengighet av trykket som skal utøves mot flatebearbeidingshodeanordningen og flaten som skal bearbeides. Dette er et spesielt fordelaktig særtrekk, fordi hvis trykkene overstiger de trykk som ellers kunne beskadige det elastiske element i den elastiske monteringsinnretning, vil ytterligere trykkpåvirkning av det elastiske element forhindres og skade på elementet fore-bygges i tilfelle av ytterligere økning i trykket som skal overføres til flaten. Når trykket øker over den ovennevnte terskelverdi vil det således ikke lenger overføres via det elastiske element i flatebearbeidingshodeanordningen.

Den selektive prosess foregår ved bevegelse av det elastiske element i monteringsinnretningen samt inn i og ut av en posisjon hvori det kan påvirkes ved trykkøkning/- minskning.

Det elastiske element bringes fordelaktig ut av sin funksjonsstilling, dvs. en stilling hvori det kan komprimeres ytterligere når trykket som overføres gjennom flatebearbeidingshodeanordningen overstiger et visst, særlig forutbestemt nivå.

I den elastiske monteringsinnretning inngår fortrinnsvis en kassedel med en låseformasjon som kan bringes i anlegg og derved forhindre ytterligere trykkpåvirkning av det elastiske element, når trykket som skal overføres til flaten, øker.

Det elastiske element omfatter med fordel en trykkfjær som kan komprimeres til stort sett halve sin lengde, når det ønskede trykk skal overføres til flaten via flatebearbeidingshodeanordningen.

Den ovennevnte låseformasjon kan med fordel omfatte et skulderparti ved det elastiske element, og dersom kassedelen innbefatter en utboring, kan låseformasjonen med fordel omfatte en ringformet skulderdel som også kan være i form av en ringformet skulder som omslutter et hulrom eller et forsenket sylinderparti.

Kassedelen er fortrinnsvis anordnet for opprettelse av en drivforbindelse til en drivdel som utgår fra en motor for flatebearbeiderelementet og det elastiske element er særlig konstruert for å ligge an mot undersiden av den ovennevnte drivdel.

Videre kan det elastiske element være forbundet med en kontaktplate for sammenkopling med den ovennevnte drivdel.

Videre kan undersiden av drivdelen som kan bringes i kontakt med det elastiske element gjennom den ovennevnte kontaktplate eller på annen måte med fordel være utstyrt med et avfaset, delvis konvekst eller delsfæriske flateparti for medvirkning til en slingrebøylelignende bevegelse av kassedelen i forhold til drivdelen som utgår fra motoren.

Et annet fortrinn er at kassedelen er utstyrt med en elastisk klemmeanordning for fastholding av drivdelen som strekker seg utad fra motorsystemet i kassedelen.

Drivdelen omfatter med fordel en inngrepsformasjon for opptaking av klemmeanordningen som derved forhindres i å forlate kassedelen. Den ovennevnte inngrepsformasjon på drivdelen kan med fordel være i form av et skulderparti på drivakselen.

Drivakselens tverrsnitt danner med fordel en polygon, særlig en sekskant. Tverrsnittet kan spesielt ha form av en stjerne eller av en sekskantet kammusling.

I ethvert tilfelle kan tverrsnittet med fordel innbefatte hjørnesoner og en forsenkning kan være anordnet i et sideveggparti av utboringen som opptar drivdelen for styring og opprettholdelse av klemmens funksjonsmessige bevegelse i sonen ved drivakselens skulderparti.

Klemmen kan fortrinnsvis deformeres slik at drivdelen kan innføres/fjernes fra husdelen, og det er særlig de vinklede sidevegger som dannes av det sekskanttverrsnittet, som fungerer som en rampe for minst en del av klemmen, slik at klemmen, når nevnte del forflyttes langs rampen, deformeres utad i forhold til drivdelsenteret som derved kan fjernes fra kassedelen.

Ifølge oppfinnelsen anvendes også med fordel en flatebearbeidingsanordning, så som en pute eller en børste som kan benyttes i den ovennevnte apparatur.

Ifølge et annet særtrekk ved oppfinnelsen er det således frembrakt en flatebearbeidingsanordning ifølge ingressen i krav 25, kjennetegnet ved at den hulsylindriske husdelen kan oppta et elastisk element som er plassert for funksjon mellom undersiden av den hulsylindriske husdel og undersiden av drivmotorakseladapteren.

Andre utførelser av flatebearbeidingsanordningen ifølge krav 25 er kjennetegnet ved de karakteriserende trekk i de uselvstendige krav 26-33.

Formasjonen i forsenkningen kan med fordel forbindes med minst ett parti av det elastiske element, slik at et annet parti av dette element kan forbindes med drivdelen. Hvorved en innbyrdes bevegelse av drivdelen og bæreplaten kan oppnås, mens det elastiske element deformeres.

Midtsonen omfatter med fordel en opprettstående sone hvori forsenkningen er anordnet. Om nødvendig kan forsenkningen være slik plassert i den opprettstående midtsone at forsenkningens dybde ikke er avhengig av bæreplatens tykkelse.

I den opprettstående sone kan det med fordel inngå en opprettstående sylindrisk del hvori forsenkningen er anordnet og som er koaksial med bæreplaten.

Mens selve bæreplaten kan være utstyrt med formasjoner som opptar det parti som danner midtsonen, kan midtsonen som avgrenser forsenkningen, med fordel være utformet i ett med bæreplaten.

I en spesiell utførelsesform omfatter forsenkningen en stort sett blindkanal som fortrinnsvis kan ha en endeflate som viser en generelt konkav profil.

Denne generelle konkave profil kan hensiktsmessig forsterke en eventuell slingrebøyevirkning som kan være nødvendig mellom drivdelen og anordningen.

Denne formasjon for opptaking av det elastiske element kan selv omfatte en annen forsenkning som med fordel kan være utformet koaksial med forsenkningen i bæreplatens midtsone. Den ytterligere forsenkning kan fortrinnsvis være i form av en stort sett blindkanal. I ethvert tilfelle velges forsenkningens dybde for å kunne bestemme det elastiske elements maksimale deformasjon.

Det elastiske element kan fortrinnsvis omfatte en kompresjonsf jaer som er anordnet slik at den forløper koaksialt med den ytterligere forsenkning og med forsenkningen utformet i bæreplatens midtsone.

Ifølge en spesiell versjon har forsenkningen i bæreplatens midtsone et stort sett sekskantet lateralt tverrsnitt og er anordnet for opptaking av et sekskanthode på drivdelen.

Forsenkningen i midtsonen er fortrinnsvis dimensjonert med en dybde som i hvert fall er litt større enn dybden av hodet på drivdelen. Bæreplatens midtsone kan derved hensiktsmessig være utstyrt med en fjærholderklemme som må deformeres for at drivhodet skal kunne føres inn i eller ut av forsenkningen i bæreplatens midtsone.

Den foreliggende oppfinnelse er spesielt fordelaktig i en utførelsesform med en flatebearbeidingshodeanordning med minst tre flatebearbeidingselementer som, sett ovenfra, kan være anordnet i en triangulær formasjon på flatebearbeidingshodeanordningens ramme. Som tidligere nevnt, omfatter disse flatebearbeidingselementer fortrinnsvis puter som særlig er anordnet for polering av flaten som bearbeides.

Som tidligere omtalt, kan flatebearbeidingshodeanordningens rammedel omfatte en siderettet dekksdel med et antall drivmotorer som strekker seg utad fra undersiden i flukt med motorene.

Overflatebearbeiderapparaturen omfatter helst en maskin-ramme for opplagring av en motordrevet flatebearbeidings-hodeanordning, en regulator for selektiv variering av trykket som av hodeanordningen utøver mot flaten, og regulator for selektiv variering av hastigheten hvormed hodeanordningen drives av motoren.

Flatebearbeidingshodeanordningen er fortrinnsvis konstruert for løsgjørbar montering av forskjellige flatebearbeidingselementer. Videre kan flatebearbeidingshodeanordningen forbindes med forskjellige flatebearbeidingselementer. Flatebearbeidingshodeanordningen kan også tjene for løsgjørbar montering av forskjellige flatebearbeidingselementer, hvert for seg med ulike flatebearbeidingskarakteristika.

Systemet for selektiv variering av trykket som utøves av flatebearbeidingshodet, kan anordnes for å endre trykket som reaksjon på anvendelse av flatebearbeidingshodeanordning med forskjellige funksjonskarakteristika.

Videre kan systemet for selektiv variering av hastigheten hvormed hodeanordningen-drives av motoren, anordnes slik at hastigheten kan endres som respons på anvendelsen av flatebearbeidingshodeanordningen, som oppviser ulike karakteristika.

Med fordel omfatter apparaturen en aktivatoranordning med fjærsystem som er montert for å virke som oppheng med midler for tvinging av flatebearbeidingshodeanordningen mot en flate som skal bearbeides, og en innretning for strekking av fjærsystemet for innstilling av trykket fra flatebearbeidingshodeanordningen idet fjærsystemet er selektivt justerbart ved regulering av strekkerinnretningen over et sammenhengende område, for opprettelse av et nød-vendig trykk mot flaten.

Strekkerinnretningen kan være anordnet for å regulere strekkspenningen i fjærsystemet og derved variere trykket som utøves fra flatebearbeidingshodeanordningen. Aktivator-anordningen kan også anvendes for komprimering av fjærsystemet.

I apparaturen kan det også inngå trykkutøverdeler som virker mellom rammen og overflatebearbeidingshodeanordning-en for overføring til bearbeidingshodeanordningen av et velgbart trykk som utøves mot flaten som skal bearbeides, hvor trykkutøverdelene er montert for å fungere som oppheng mellom rammen og flatebearbeidingshodeanordningen et system for overvåking og/eller måling av det overførte driftstrykk, et system for indikering av det målte driftstrykk, et system for operatørinnføring av et ønsket driftstrykk for flatebearbeidingshodeanordningen, og komparator for jevnføring av operatørinngangstrykket med det målte trykk og for frembringelse av et kontrollsignal som reaksjon på differansen mellom det ønskede trykk og det målte trykk, og midler for overføring av kontrollsignalet til trykkutøver-systemet.

Regulatoren for selektiv variering av trykket som ved hjelp av flatebearbeidingshodeanordningen kan omfatte en trykk-utøverinnretning som virker mellom og er i form av en aktuator med et første element og et andre element som kan utstrekkes fra aktivatoren, hvor aktivatoren fortrinnsvis betjenes manuelt, hydraulisk eller elektrisk.

Trykkutøverinnretningen omfatter med fordel et fjærsystem som kan innbefatte minst én fjærinnretning som virker mellom et parti av aktivatoren og flatebearbeidingshodeanordningen. Fjærsystemet kan omfatte en hylse som er forbundet med nevnte parti av aktivatoren, en stang hvis innerende er glidbar i hylsen, hvor stangen strekker seg utad fra hylsen til flatebearbeidingshodeanordningen, og en innmontert fjær i hylsen ligger an mot stangens innerende.

Videre kan apparaturen innbefatte et aktivatorsystem for heving og senking av flatebearbeidingshodeanordningen og montert mellom rammen og flatebearbeidingshodeanordningen samt en innretning som er funksjonsmessig forbundet med flatebearbeidingshodeanordningen og anordnet for i hvert fall delvis å motvirke kraften som gjennom flatebearbeidingshodeanordningen skal utøves mot flaten, og derved kontrollere trykket som gjennom flatebearbeidingshodeanordningen overføres mot flaten til et trykkområde mellom 0-trykk og et trykk motsvarende tyngden av flatebearbeidingshodeanordningen.

Særlig kan innretningen for motvirkning av kraften som av aktivatoren utøves mot flatebearbeidingshodeanordningen innbefatte en kontrabalanseringsmekanisme.

Motvirkningsinnretningen kan omfatte et elastisk system som er funksjonsmessig forbundet med flatebearbeidingsanordningen.

Elastisiteten i det elastiske system er selektivt variabel.

I det elastiske system inngår fortrinnsvis minst to innbyrdes bevegelige deler som kan beveges på elastisk måte i forhold til hverandre. Det elastiske system omfatter fordelaktig et sylinder- og stempelaggregat.

Det elastiske system kan omfatte en gasstreveranordning.

I det elastiske system kan det alternativt inngå en fjærmekanisme.

Som et annet alternativ kan regulatoren for selektiv variering av trykket som utøves av flatebearbeidingshodeanordningen, omfatte en langstrakt balansearm som er sving-bart forbundet med rammen og med en ende av aktivatoren, for bevegelse med denne, mens det på den annen ende er montert en kontrabalanse.

Regulatoren for selektiv variering av hastigheten hvormed hodeanordningen drives, kan omfatte et selektivt antall girsystemer med utvekslingsforhold som bestemmes på grunnlag av de ønskede driftsprosesser.

Girsystemet består fortrinnsvis av respektive tannhjulspar. i konstant inngrep og et system for velging av ett av parene for levering av den oppadrettede drivkraft fra girkassen.

Mekanismen for velging av et av tannhjulsparene omfatter fortrinnsvis et koplingssystem med en klokopling.

Videre kan apparaturen innbefatte en regulator i form av en solenoideaktivator som er anordnet for å fastholdes i sine to eller flere mulige funksjonsstillinger ved hjelp av solenoidelåseinnretningen.

Systemet som kontrollerer koplingsfunksjonen i girkassen og er forbundet med systemet for velging av trykket som overføres av flatebearbeidingshodeanordningen, kan fortrinnsvis være slik anordnet at omkopling i girkassen foregår som reaksjon på valget av spesielle trykkverdier enten over eller under en eller flere terskelverdier eller valg av spesielle verdier.

I apparaturen inngår fortrinnsvis et slikt kontrollsystem at valg av en spesiell trykkverdi eller et trykkområde foregår som reaksjon på omkopling* i girkassen. Videre omfatter girsystemet helst et første tannhjulspar med et 1:1- utvekslingsforhold på et andre tannhjulspar med et 5:1- utvekslingsforhold.

Et reguleringssystem kan forebygge endring i girmekanismen mens motoren driver flatebearbeidingshodeanordningen. Reguleringssystemet vil spesielt begrense trykket som kan overføres av flatebearbeidingshodeanordningen etter at høyhastighetsgirutvekslingsforholdet er valgt.

I apparaturen inngår fordelaktig en kombinert gulvskurer/polerermaskin.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et vertikalt delsnitt av en flatebearbeidingshodeanordning med tilhørende aktivator ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et perspektivriss av en flatebearbeidingshodeanordning ifølge oppfinnelsen, klar for drift med aktivatoren ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et sideriss av dekksplasseringen av flatebearbeidingshodeanordningen ifølge fig. 2. Fig. 4 viser et utstrukket, skjematisk riss av et av flatebearbeidingselementene i

flatebearbeidingshodeanordningen ifølge fig. 2 og 3.

Fig. 5a-c viser skjematiske riss av flatebearbeidingselementet ifølge fig. 4 på forskjellige stadier under drift av apparaturen ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 6a-e viser en monteringsprofil hos et flatebearbeidingselement ifølge foreliggende oppfinnelse på likeledes en fjærlåsedel i tilknytning til en versjon av oppfinnelsen. Fig. 7 viser et sideriss av en børste/putetrykkenhet i tilknytning til apparaturen ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 viser et sideriss av en annen versjon av børste/putetrykkenheten i tilknytning til oppfinnelsen. Fig. 9 viser et sideriss av enda en versjon av børste/pute- trykkanordningen tilknyttet en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 10a-h viser et kretsdiagram som illustrerer kontroller som kan ha tilknytning til apparaturen ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 viser et snitt av en selektiv drivbar girmekanisme for anvendelse av velging av hastigheten hvorved flatbearbeiderapparaturen drives. Fig. 12 viser et planriss av midtsonen av en flatebearbeidingsanordning med særtrekk ifølge oppfinnelsen og som vist i lengdesnitt i fig. 13. Fig. 14 viser et planriss av midtsonen ifølge fig. 12, men illustrerer også monterings- og forankringssærtrekk med denne utførelsesform av en versjon av oppfinnelsen. Fig. 15 viser et sideriss av et drivelement for rotasjonsdrift av anordningen ifølge figurene 12-15. Fig. 16 viser et planriss av drivelementet ifølge fig. 15.

Fig. 17 viser et uttrukket perspektivriss av den komplette flatebearbeidingsanordning av en versjon ifølge oppfinnelsen.

Børste/puteenheten som er vist i fig. 1, omfatter to fjærhylser 1 som opptar fjærer 2. Den høyre hylse 1 er i fig. 1 vist gjennomskåret, for å illustrere fjæren 2. Hver fjær er i en ende fastgjort til den øvre ende av hylsen 3, hvori den annen ende til en fjærstang 4 som er glidbar gjennom en åpning 5 i den respektive fjærhylse 1. Fjær-stengene 4 er sammenkoplet gjennom en bolt 6 og fastgjort via enheten 7 til børste/putebæredekket 8 hvortil børste-hode eller -puter etc. kan sammenkoples. Børstene eller putene er løsgjørbart forbundet med enheten og kan derved hurtig utskiftes mot andre hoder, om nødvendig.

En støtteplate 9 forhindrer at hylsene 1 dreies eller skjevstilles. En aktivator 10 er fastgjort til en skille-vegg i en rensemaskin. Aktivatoren 10 driver en aktivator-stang 12 som er vist stort sett helt i sin øvre stilling i figuren. Aktivatorstangen 12 er fastgjort med en tapp 13. til aktivatorplaten 14 som er fastgjort med spennbolter 15 til begge fjærhylser 1. Når aktivatoren driver aktivatorstangen 12 nedad, vil fjærhylsene 1 beveges nedad og fjær-ene 2 komprimeres og bevirke at et høyere trykk utøves mot børstehodeenheten og samtidig kompenserer for ujevne gulv og børsteslitasje. I ukomprimert tilstand er de effektive fjærlengder ca. 38 mm, hvilket er særlig hensiktsmessig for et 21 mm børstetrykksystem. Det kan derved oppnås trykk av 0 til 1143 kg i en klargjort fotgjengerstyrt rensemaskin i apparaturen ifølge oppfinnelsen, jevnført med kjent apparå-tur maksimumstrykk av 508 kg. Andre former for trykkutøvere kan selvsagt anvendes. En torsjonsfjær har den fordel at den opptar mindre vertikal plass i en rensemaskin. Videre har en torsjonsfjær generelt lav fjæringsgrad, hvilket er særlig gunstig for dette formål. Gasstrevere, hydrauliske eller pneumatiske systemer kan også komme til anvendelse.

Trykket kan justeres ved endring av forskjellige fjærlengder eller ulike styrker av fjærhylsene i spennstilling-en kan endres. For disse forandringer behøves imidlertid en montør.

Systemet er spesielt regulerbart, fordi aktivatoren kan stoppes hvor som helst i sin arbeidstakt.

Bæredekket 8 vil vanligvis være forbundet med minst to sirkulære eller elliptiske børster eller puter som er roterbar i et plan stort sett parallelt med gulvet {eller flaten som skal rengjøres, feies eller skures). I noen rensemaskiner er opptil fire børster eller puter i bruk, og apparaturen ifølge oppfinnelsen kan anvendes for s.tyring av alle disse fire børster sammen (og i så fall kan det benyttes separate aktivatorer for hver børste eller pute). Selvsagt kan et sylindrisk børstehode like lett monteres kontrollert på børstebæredekket 8, alternativt styres i hver ende av akselen av respektive separate enheter ifølge fig. 1.

En spenningsmålerarm 20 som kan anvendes for måling av børste/putetrykket, er montert under fjærhylseklemplaten 18.

Fig. 2 viser et perspektivriss av en flatebearbeidings-hodeanordning for anvendelse ved en aktivator som vist i fig. 1, og innbefattende fjærhylsene 1 og aktivatoren 10 som også vist i fig. 1.

I flatebearbeidingshodeanordningen inngår også børste-/putedekket 8 som er vist i fig. 1 og har tre elektriske drivmotorer 21a, 21b og 21c som er montert på den annen side av dekket 8. De tre motsvarende børste/-putehoder 22a, 22b og 22c som utgår fra undersiden av dekket, er gjennom de respektive motorer 21a, 22b og 21c drivbart sammenkoplet .

Som det vil fremgå grunnet den triangulære plassering av de tre motorer 21a, 21b og 21c og tilhørende børste/-putehoder 22a, 22b og 22c, er en forutbestemt overlapping opprettet mellom børste/putehodene 22a og 22b og mellom børste/ putehodene 22b og 22c, slik av børste/putehodesystemet ifølge fig. 2 kan tjene for rengjøring, feiing, polering, børsting eller annen bearbeiding av en flate til full bredde, fastlagt ved fraskilling av de perifere ytterkanter av børste/putene, 22a og 22c.

Bredden, sett i flatebearbeidingsretningen, fremgår tydeligere av fig. 3 som viser et vertikalriss utelukkende av dekket 8, motorene 21a, 21b, 21c og børste/putehodene 22a, 22b og 22c i bruk under bearbeiding, f.eks. polering av en flate 23.

Fig. 3 illustrerer i realiteten et spesielt viktig særtrekk ved oppfinnelsen, hvorav det fremgår at grunnet bølge-formasjoner i flaten 23 som poleres, mot polerapparatet, slik at flaten 23 ikke strekker seg ensartet parallelt i forhold til sideutstrekningen av dekket 8.

Avstanden mellom undersiden av dekket 8 og sideflaten 23 som bearbeides, er, grunnet bølgeformasjoner og ujevnheter, mindre i den høyre sone i fig. 3 og i den venstre sone.

Med hittil kjent apparatur ville dette medføre at sonen av sideflaten 23 under motorene 21a og 21b ikke ble tilfredsstillende polert eller forøvrig bearbeidet, slik at hele flaten 23 ikke kunne ferdigbearbeides tilfredsstillende eller i hvert fall kunne kreve et større antall passeringer ved bruk av apparaturen som derved opphevet de fordeler som generelt oppnås ved bruk av en multihodepolerings- eller flatebearbeidingsapparatur.

Som tidligere omtalt, viser fig. 3 særlig et viktig særtrekk ved oppfinnelsen, som nærmere beskrevet i det etter-følgende. Av fig. 3 fremgår det imidlertid at hvert av børste/putehodene 22a, 22b og 22c er montert under dekket 8 på en avhengig måte og bevegelig i forhold til dekk 8, slik at den dybde hvori putehodene 22a, 22b og 22c strekker seg under dekket 8, kan variere uavhengig og følge bølge-formasjoner i flaten som bearbeides, som vist i flaten 23 ifølge fig. 3.

Endog bølgeformasjoner i flaten 23 kan således bearbeides tilfredsstillende med børstehodeputene 22a, 22b og 22c, slik at de fordeler som oppnås ved bruk av en multihode-anordning, kan opprettholdes også ved bearbeiding av en bølgende eller på annen måte ujevn flate.

Fig. 4 viser mer detaljert en av de uavhengige monteringsinnretninger som anvendes i den viste versjon av oppfinnelsen, hvor bare en motor 21a og 22a og børstehoder er vist i fig. 4.

En motordrivaksel 24 strekker seg nedad fra motoren 21a og gjennom en tilpasset åpning i dekket 8, og opptas i en muffegripedel av en drivakseladapter 25. Motordrivakselen 24 er fortrinnsvis fastkilt i drivakseladapteren 25.

I drivakseladapteren 25 inngår en øvre sylindrisk del 26 og et hodeparti 27 med sekskantet tverrsnittsform. Sekskant-hodepartiet 27 har en underside som er avrundet og på noen måte slik at det dannes en avfaset eller på annen måte utformet en konveks eller delsfærisk flate 28, og driv-akseladaptere 25 er videre utstyrt med en langsgående aksialkanal 29 hvori motordrivakselen 24 er fastkilt. Denne utformede underside medvirker til å muliggjøre bevegelsen av børste/putehodene på en svakt svingende måte i forhold til dekket 8 og ytterligere følge helnings-endringene i flatesonene som bearbeides.

Drivakseladapteren 25 er anordnet for å opptas i en drivplateadapter 30 for drivende sammenkopling med dette. Drivplateadaptere 30 innbefatter en oppadragende flensdel 31 med sylindrisk ytterflate og med en innerkanal med sekskantet tverrsnittsform i motsvarighet til den sekskantede tverrsnittsform av hodepartiet 27 på drivakseladapteren 25. I den nedre sone av kanalen som avgrenses av flensdelen 31, er det anordnet et sylindrisk hulrom 32 som likeledes danner skulderpartiet 33 i sonene i kanalen i flensdelen 31.

En trykkfjær innføres i hulrommet 32 for å opptas og fastholdes i dette, og ende av trykkfjæren 34 lengst fra hulrommet 32 er utstyrt med en sekskantet, f.eks. stjerne-formet eller uttvunget sekskantet kontaktplate som er anordnet for å ligge an under ytterflaten 28 av drivakseladapteren 25 under innføringen i flensdelen 31 på drivplateadapteren 30.

På grunn av de respektive sekskantede eller stjerneformede tverrsnitt hos innerflaten av flensdelen 31 og hodepartiet 27 av drivakseladapteren 25 blir drivakseladapteren 25 effektivt fastkilt i drivplateadapteren 30, hvorved drivplateadapteren 30 drives roterende. Drivplateadapteren 30 er forbundet med en ringformet drivplate 36 som i sin tur er forbundet med en påmontert ringformet polererpute 37. Rotasjon av motordrivakselen 24 bringer derved polererputen 37 i rotasjon.

Fig. 5a, 5b og 5c viser ytterligere den elastiske monteringsinnretning for hver av børste/putene ifølge oppfinnelsen. Monteringsinnretningen ifølge fig. 4 er i fig. 5a vist mer detaljert men uten henvisning til motoren 21a og børste/putedekket 8 og med drivakseladapteren 25 innført i flensdelen 31, slik at den avrundede underside 28 av hodepartiet 27 ligger an mot kontaktplaten 35 i tilknytning til trykkfjæren 34.

Denne tegning vil typisk representere posisjonene av de ulike elementer i monteringsinnretningen, dersom kjent trykk skal overføres gjennom børstehodeanordningens aktivator 10.

Særtrekkene ifølge fig. "5 er vist i fig. 5b, men i dette tilfellet er trykkfjæren 34 delvis sammenpresset under lett trykk. Trykkfjæren 34 er fordelaktig slik anordnet at den kan sammenpresses til stort sett halve sin lengde, når det passende trykk for den spesielle flatedriftsprosess skal overføre, og det er åpenbart at komprimering av trykkfjæren 34 muliggjør nedadgående bevegelse av den ringformete pute

37 i forhold til dekket 8, hvis det forekommer bølgeforma-sjoner i flaten som bearbeides. Fig. 5c viser et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen idet komprimeringen 34, når apparaturen styres slik av det utøves et tungt skuretrykk, begrenses med hensyn på dens plassering i hulrommet 32 i drivplateadapteren 30. Det fremgår av fig. 5c at under slike store trykk er drivakseladapteren 25 innført maksimalt i kanalen i flensdelen 31, slik at den sekskantede kontaktplaten 35 ligger an mot skulderpartiene 33 av innerflaten eller flensdelen 31 ved hulrommet 32. Det er åpenbart at når trykket øker ytterligere, vil trykket som utøves av drivakseladapteren 25, virke direkte mot drivplateadapteren 30 via den sekskantede kontaktplaten 35, uten at trykkfjæren 34 komprimeres ytterligere. Det er derfor viktig at dybden av hulrommet 32 motsvarer en lengde av tykkfjæren 34 som lett kan oppnås uten at trykkfjæren 34 beskadiges. Fig. 6 er i form av en fig. 6a som representerer et annet planriss av monteringsinnretningen for et flatebearbeid-ingshode ifølge oppfinnelsen, og viser et planriss av drivakseladapteren 25 innmontert i flensdelen 31 på drivplateadapteren 30.

Det er vist en rettlinjet låsefjær 38 (se fig. 6c) som er slik utformet at den strekker seg over to av hjørnene på den stjerneformede eller uttvungede, sekskantede overside av hodepartiet 27 på drivakseladapteren 25.

På denne måte fastholdes drivakseladapteren 25 i flensdelen 31 på drivplateadapteren 30.

Låsfjæren 38 består imidlertid av en elastisk del som kan deformeres, for å muliggjøre innføring i eller fjerning fra kanalen som er utstyrt med flensdelen 31.

Den rettlinjede låsefjær 38 er forsynt med en pall 39 hvormed den kan trekkes i retning av pilen a i fig. 6a. Når låsefjæranordningen 38 trekkes i retning av pilen a, føres sidebenpartiene som strekker seg nedad langs sideveggene av hodepartiet 27, utad langs en bevegelsesbanelinje som avgrenses av ytterveggene av det stjerneformede tverrsnitt av hodepartiet 27, slik at den sidelengs utadragende del av låsefjæren 38 beveges utad fra sin stilling ovenfor oversiden av hodepartiet 27. Denne løsgjorte stilling a-v låsefjæren 38 etter å være ført i retning av pilen a er vist med strekpunktlinjer for låsefjæren 30 i fig. 6a.

I fig. 6b er det vist et snitt av en spesiell versjon av drivplateadapteren 30 i følge oppfinnelsen, hvori det inngår to spor 40 for anvendelse i prosesser ved ytter-sidene eller flensdelen 31 av drivplateadapteren 30.

Fig. 6c, 6d og 6e viser plan-, side- og enderiss av den beskrevne låsefjær 38.

Det er åpenbart at låsefjæren 38 opptas i sporene 40 i den låsende stilling som vist i fig. 6a, og derved strekker seg over hjørnepartiene av oversiden av hodepartiet 21. Låsefjæren 38 kan imidlertid lettvint beveges i sideretning i sporene 40, og derved tillate den ovennevnte åpning av låsefjæren 38 som tillater løsgjøring av drivakseladapteren 25 fra flensdelen 31 på drivplateadapteren 30.

Et spesielt gunstig særtrekk ifølge oppfinnelsen er låsefjæranordningen 38 muliggjør den lettvinte <w>inn-smekking" av drivakseladapterhodepartiet 27 i flensdelen 31 på drivplateadapteren 30, og den lettvinte demontering derfra, når flatebearbeidingselementet, eksempelvis en pute eller børste, skal utskiftes.

■i

I fig. 7, 8 og 9 er det vist en balanseskinne 132 som gjennom en svingtapp 133 er forbundet med en ende av en svingstøtte 134, hvis annen ende er koplet til rammen. Skinnen 132 er også forbundet med en aktivatorarm 1 og, på den annen side av svingtappen 133, med en kontrabalanse-innretning i form av en gasstrever 135, 137 for kontrabalansering av børstehodets tyngde. Den annen ende av skinnen 132 er sammenkoplet med børstehode gjennom en strekkspennkopling 136 som anvendes for justering av kontrabalansen for børster av ulike lengder, eksempelvis for å forhindre at børstene blir fasthengende mot gulvet.

Et potensiometer for måling av børsteslitasje er innkoplet mellom balanseskinner 132 og svingstøtten 134.

Børstehodet understøttes ytterligere av en parallellogram-kopling 138 som er anordnet mellom børstehode og siden av hovedrammen, for å holde børstedekket plassert.

Et drivhjul 139 for maskinen er vist, og vanligvis er et slikt hjul plassert i hvert hjørne av understellet eller rammen.

Kontravektens bevegelsesbane er vist med pilen a, med den nedre linje når børstene heves og med den øvre linje når de senkes. Mens børstene senkes til gulvet ved hjelp av aktivatoren 10, vil balanseskinnen 132 rotere om svingtappen 133 og komprimere gasstreveranordningen 135, 137. Dekket 8 senkes til gulvet med utstrekking av aktivatoren 1. Da imidlertid dekket 8 nærmer seg gulvet blir trykket som skal utøves av dekket 8 mot gulvet fordelaktig kontra-balansert av gasstreveranordningen 135, 137. Denne kontra-balansevirkning oppnås ved komprimering av gasstreveranordningen 135, 137 som har et forseglet rom i kammeret 135 og begrenser den grad hvori stempeldelen 137 er glidbar i kammeret 135, fortrinnsvis på elastisk måte. Den innbyrdes bevegelse mellom stempel 137 og kammeret 135 muliggjør utøving av et nøyaktig bestembart lavt trykk ved børstehode 8, fordi den begrensende og følgelig kontra-balanserende effekt av gasstreveranordningen 135, 137 tjener for effektiv redusering av trykket som overføres gjennom aktivatoren 1 og gjennom dekket 8 til gulvet.

Når kraften som utøves av aktivatoren 1 mot dekket 8 er opphevet, tilbaketrekkes aktivatoren 1 slik at dekket 8 heves, kompresjonstrykket i kammeret 135 avlastes og gasstreveranordningen 135, 137 utstrekkes og fluidvolumet som innføres i kammeret 135, er slik valgt at den utstrukne gasstreveranordningen 135, 137 lettvint kan holde dekket 8 i en slik løftet stilling.

Det vil innses, at ved å fungere som en kontrabalanserings-kraft vil gasstreveranordningen 135, 137 oppta tyngden av børstehodet 8 og muliggjøre nøyaktig kontrollering av nettokraften som overføres via aktivatoren 1 gjennom dekket 8 mot gulvet, særlig innenfor trykkkområdet mellom null og trykket motsvarende tyngden av dekket 8.

Fig. 8 viser et sideriss av en annen versjon av oppfinnelsen hvor deler som er felles med fig. 7, er betegnet med samme henvisningstall.

Kontrabalansesystemet som er vist i fig. 8, fungerer på samme måte som det fremgår av fig. 7, idet dekket 8 senkes mot gulvet ved hjelp av aktivatoren 1 og gasstreveranordneren 135a, 137a komprimeres.

Som det fremgår av fig. 8 og som vist i fig. 7, omfatter anordningen et kortere parallellogramsystem 138a, og gasstreveranordningen 135a, 137a er funksjonsmessig innkoplet mellom et rammeparti av feie/rensemaskinen og dekket 8 ved hjelp av forbindelsen til den nedre strever i parallellogramsystemet 138a. Det fremgår at når dekket 8 beveges mot kontakt med gulvflaten som skal feies eller rengjøres, vil parallellogramsystemet 138a svinge i urviserretningen og derved bevege stempelet 137a i kammeret 135a i gasstreveranordneren, idet denne relative bevegelse motvirke gradvis av trykket som utvikles i kammeret 135a. Kontrabalanseringskraften fra gasstreveranordningen 135a, 137a ifølge fig. 8 frembringer en nettokraft ved dekket 8, som lettvint kan kontrolleres, særlig i trykkområdet mellom null og et trykk motsvarende tyngden av dekket 8..

Fig. 9 viser en annen versjon av oppfinnelsen, hvor deler som er felles med fig. 7 og 8, er blitt betegnet med samme henvisningstall.

Hovedforskjellen mellom versjonen ifølge fig. 9 og fig. 1 samt 8, er at den nødvendige nettokraft som utøves av børstene eller puten mot flaten, oppnås når gasstreveranordningen 135b, 137b utstrekkes istedenfor å komprimeres. Også i dette tilfellet er det trykket i kammeret 135b som begrenser graden hvori stempelet 137b kan utstrekkes fra kammeret, hvilket tjener for kontrabalansering av kraften som utøves av aktivatoren 1. Gasstreveranordningen 135b, 137b i versjonen ifølge fig. 9 er funksjonsmessig innkoplet mellom en forlengelsesbrakett 401 på rensemaskinrammen og en forbindelsesknast 411 på dekket 8. Det fremgår av fig. 9, at når aktivatoren er i funksjon for å senke børste-hodeanordningen mot underlaget som skal feies/rengjøres, blir gasstreveranordningen 135b, 137b utstrukket og effektivt påført strekk-kraft grunnet trykket som utvikles i kammeret 135b. Når derimot børstehodeanordningen heves fra gulvet, vil trykket som utvikles i kammeret 135b av den tidligere relative bevegelse mellom kammeret 135b og stempelet 137b, medvirke til å holde tyngden av børstehode-anordningen klar av gulvet.

Som ved hver av de hittil beskrevne versjoner kan gasstreveranordningen med fordel anordnes på slik måte at trykket i streverkammeret kan varieres selektivt til hvilken som helst spesiell verdi, når børstetrykk systemet er i ro, dvs. når børstehodeanordningen er løftet fra gulvet.

Kretsene som er vist i fig. 10a-10h kan utnyttes for kontrollering av systemet og danne en fordelaktig innretning for nøyaktig regulering av trykket og hastighetene som er nødvendig for oppfinnelsen. Det anvendes integrerte standardkretser, deriblant en programmert mikrokontroller eller mikroprosessor U3, og strømkilde i Cs Ul, U4 og U6, ikke-flyktig minnelager U2 og analog- til- digitalomformer U5.

Et regelmessig trykksignal fra en trykkbro eller innmontert strekkspenningsmåler i rensehode er inngang til mikroprosessoren U3 via instrumenteringsforsterkeren U7 og analog- til- digitalomformeren (ADC) U5.

Tilstanden av ytre bryterinnganger på rensemaskinen prøves via buffer JP2.

Mikroprosessoren U3 foretar hensiktsmessige beregninger basert på de prøvede verdier på de fastsatte system-variabler og utgangskontrollsignaler via MOSFETS Q5 til Q8, releer RL1, RL2, RL3 og RL4 samt buffer JP1 til kontakt-reléer for drift av aktivatoren på selve rensemaskinen. Når for eksempel reléet RL4 er utløst, overføres 365 volt til aktivatoren som senker rensehodet, og når reléet er RL3 er utløst, overføres 36 volt for å løfte rensehodet, og når reléet RL1 utløses utkoples driftsregulatoren eller rense-maskinens trekk-kraft. Når relé RL2 aktiviseres, innkoples børste-/putemotorsolenoiden. Dette er programmert til å inntreffe bare når det faktiske børstetrykk og det ønskede børstetrykk er balansert, og følgelig bare når maskinen er i bevegelse, for å unngå at børstene i stasjonær tilstand setter merker på gulvene.

Sporingsinngangen på buffer JPl sporer hvorvidt eller ikke rensemaskinen er i bevegelse. I så fall vil kretsen forebygge trykkendringer for å unngå beskadigelse av børstene. Hastighetsinngangen på buffer JPl sporer hvorvidt børstene er valgt for høy eller lav hastighet. Denne informasjon videreføres til prosessor U3 som begrenser børstetrykket ved høy hastighet til et forutbestemt område, for å beskytte børstemotorene.

Bufferne JP2 leverer signaler til maskinens kontrollpanel, for å vise henholdsvis den faktiske, målte trykkindikasjon og den innstiltverdiindikasjon på LED-skjermer.

Andre modifikasjoner kan inngå i denne krets, f.eks. en batteriovervåker kan med fordel innføyes for registrering av den totale brukstid og overvåking av batteriets ladningstilstand. Under visse forutbestemte betingelser som innprogrammert i systemets parameterminneskrets U2, vil rensebørstene heves automatisk. Slike betingelser vil typisk være lang batteribruk og/eller lav batteriladning. Operatøren vil da nødvendigvis bringe maskinen tilbake til depoet for gjenoppladning eller utskifting av batteriet for bevaring av batterigarantien.

Styrekretsen ifølge oppfinnelsen er meget finjusterbar og gir ytterst nøyaktige trykkinnstillinger for børstehodet. Mikrokontrolleren U3 er fortrinnsvis programmert for alltid å bevirke trykkendringer i slik retning at børstene beveges nedad, og dette bidrar til nøyaktige innstillinger. Hvis en operator ønsker eksempelvis en trykkendring fra 45,4 kg. til 18,2 kg, vil kontrolleren bevirke et hopp til en verdi av ca. 9,1 kg med etterfølgende langsom trykkøkning opp til den ønskede verdi på ca. 18,2 kg. Derved overvinnes treghet i maskinen. Det er særlig fordelaktig hvis fasefremrykk-ingsberegninger beregner hastigheten hvormed trykkendringene foregår, og foretar passende justeringer.

Fortrinnsvis overvåker kretsen også tilstanden av den ytre børstehodeløfter-/-senkerbryter, og mikroprosessoren U3 kan programmeres for å ta denne brytertilstand i betraktning ved avgjøring av hvorvidt visse prosesser skal gjennom-føres .

Fig. 9 viser et snitt av et bearbeidingshodedrivverk 140 av en utførelsesform ifølge oppfinnelsen og med en motor 141 i tilknytning til en girboks 142.

En drivaksel 143 i motoren leverer inngangsrotasjon til girboksen 142, og en utgangsaksel leverer utgangsdrivkraft til apparaturens roterbare rense-/polererhode.

Motoren er utstyrt med et motorhus 145 som strekker seg i en retning parallelt med motorakselen 143, og en motor-dekkplate 146 er anordnet ved enden av motorhuset 145 ved girboksen 142. Selve girboksen strekker seg parallelt med motorakselens 143 lengdeakse.

Girboksen 142 innbefatter et ytterhus som strekker seg fra motordekkplaten 146 og som i sin ende lengst fra motor-dekselet 14 6 er lukket' av en girboksdekkplate 147 hvori-gjennom utgangsakselen 144 strekker seg.

Inngangsakselen 143 ligger an mot en akselstump 148 som strekker seg inn i girboksen 142 og er dreibart sikret i sin ende lengst fra sin forbindelse med inngangsakselen 143 i et plasseringsbord 149 på innersiden av girboksdekkplaten 147. Plasseringsbordet 149 tjener for dreibar opplagring av akselstumpen 148 i girboksen.

To tannhjul med avstand i aksialretning montert på akselstumpen 148. Et første tannhjul 150 er plassert på enden av akselstumpen 148 nærmest sporet 149, og dette første tannhjul 150 har en noe mindre diameter enn akselstumpen 148. Et andre tannhjul 151 som er anordnet på akselstumpen 148 ved rctotordekkplaten 146, har større diameter enn akselstumpen 148.

Som nærmere forklart i det etterfølgende, er det første og det andre tannhjul 150 og 151 på akselstumpen 148 anordnet for opprettelse av forutbestemte utvekslingsforhold i tann-hjulssystemet i girboksen 142.

Utgangsakselen 144 er dreibart opplagret i girboksen og strekker seg, slik det fremgår, mellom respektive lagersett ved motordekkplaten 146 og girboksdekkplaten 147.

I likhet med akselstumpen 148 er det på utgangsakselen 144 anordnet to tannhjul med avstand i utgangsakselens aksialretning, hvor ett av tannhjulene 52 befinner seg i inngrep med det første tannhjul 150 på akselstumpen 148, og det andre tannhjul 153 står i inngrep med det andre tannhjul 151 på akselstumpen 148.

Tannhjulet 153 på utgangsakselen 144 har samme diameter som det andre tannhjul 151 på akselstumpen 148, slik at utvekslingsforholdet mellom tannhjulene 151 og 154 er 1:1.

Tannhjulet 152 på den oppadgående aksel 144 har større diameter enn tannhjulet 50 på akselstumpen 14 8 og tannhjulene 151 og 154.

Tannhjulet 152 er slik valgt at utvekslingsforholdet mellom tannhjulene 150 og 151 er 5:1.

De ovennevnte tannhjulsiitvekslingsf orhold gir den hastighetsreduksjon som er nødvendig for å kunne veksle mellom gulvskuring og gulvpolering, og girboksen ifølge fig. 9 danner således en effektiv tohastighetsgirboks. Det vil innses at når tannhjulsparene 151, 154 dreier utgangsakselen 144, vil denne rotere med samme hastighet som motoren, eksempelvis 1000 omdr.m. Hvis imidlertid girboksen er slik koplet at tannhjulsparene 150, 152 driver utgangsakselen 144, vil utvekslingsforholdet 5:1 for dette tannhjulspar være bestemmende for utgangsakselens hastighet og følgelig drivhastigheten til

flatebearbeidingshodeelementet reduseres til 200 omdr.m.

De ovennevnte respektive hastigheter er de foretrukne for skuring og polering, og med passende regulering av det trykk hvormed flatebearbeidingshodeelementet føres mot flaten, kan følgelig skuring og polering gjennomføres av apparaturen.<1>

Som det også fremgår av fig. 8, er tannhjulsparene 151, 153 og 150, 152 montert i konstant inngrep, og tannhjulene 152 og 153 på utgangsakselen er anordnet for å være frittløp-ende under.drift av motoren og for selektiv regulering av driften av utgangsakselen 144 ved hjelp av en klokopling 154.

Klokoplingen 154 drives av en aktivator 155 i frem- og tilbakegående retning av piler a, for enten å ligge an mot en flate på tannhjulet 152 eller en flate på tannhjulet 153. Klo-koplingen 154 er utstyrt med motsatt rettede flater som innbefatter tannhjulsforsenkninger 156 som er anordnet for å oppta akselstumper 157 på de ovennevnte flater av tannhjulene 152, 153.

I stilling som vist i fig. 8, bringes klokoplingen 154 i inngrep med akselstumpene på tannhjulet 152 for overføring av rotasjonsdrivkraft til flatebearbeidingshodeelementet med en hastighet av 200 omdr./m.

Aktivatoren 155 drives ved hjelp av en girskiftings-aktivatorenhet som med fordel kan være solenoidedrevet og som dessuten kan innbefatte en splinoidelås for å forebygge bevegelse av klokoplingen, etter at det er valgt en spesiell rotasjonshastighet for utgangsakselen 144.

Som tidligere nevnt kan girskiftingsaktivatorenheten 158 med fordel være forbundet med regulator, hvorved valget av et spesielt trykk for overføring ved hjelp av flatebearbeidingshodeanordning tjener for aktivering av girskift-ingsenheten 58 for verging av det spesielle tannhjulsutvekslingsforhold, alternativt velging av et spesielt utvekslingsforhold for opprettelse eller begrensning av trykket som overføre ved hjelp av den selektive trykkutøver som reaksjon på det valgte tannhjulsutvekslingsforhold.

Fig. 12-17 viser de særtrekk som kjennetegner en spesiell versjon av oppfinnelsen og som vedrører den faktiske flatebearbeidingsanordning som skal monteres løsgjørbart og en drivdel som strekker seg nedad fra en flatebearbeidingsmaskin som tidligere beskrevet.

Den side ved oppfinnelsen som er illustrert ved hjelp av utførelsesformen ifølge fig. 12-17, vedrører en spesiell fordelaktig versjon av drivplatemonteringsinnretningen som er vist eksempelvis i søknadens fig. 4.

Det fremgår av fig. 12 at flatebearbeidingsanordningen for løsgjørbar montering 200 innbefatter et stort sett sylindrisk oppadragende midtparti 204 som går over i en utadragende ringformet bæreplate 202 (bare vist i fig. 13). Midtpartiet 204 er utstyrt med en blindkanal 206 med sekskantet tverrsnittsform som tydelig vist i fig. 12, og med en underside 208 med konkav profil.

Tilbehøret 200 har en underside 210 som kan forbindes løsgjørbart eller fast med et flatebearbeidingselement, så som en pute eller børste.

Som det fremgår av fig. 13, er den konkave underside 208 av blindkanal 206 i det oppadragende midtparti 204 av til-behøret, selv utstyrt med en sylindrisk blindkanal 212 som ifølge fig. 12 og 13 forløper koaksialt både med hoved-blindkanalen 206 og den oppadragende sylindriske midtsone 204.

Den snevrere blindkanal 212 i den konkave flateside 208

omfatter en gripeformasjon som senere beskrevet, som opptar et elastisk element og muliggjør elastisk bevegelse mellom tilbehøret 200 og drivdelen som opptas i forsenkningen 206.

Fig. 14 viser et planriss av midtsonen av flatebear-beidingstilbehøret som er sammensatt klart for løsgjørbar fastgjøring på en drivdel i en flatebearbeidingsmaskin.

Hovedforskjellen mellom utstyret som er vist i fig. 12 og 14, er at en øvre holdeplate 213 som vist i fig. 14 har en sekskantet midtåpning og er fastgjort til oversiden av midtsonen 200 med skruer a og en mellomliggende låseklemme 214 for sidebevegelse i retning av pilene b i figur 14.

Det fremgår av fig. 14 at låsefjærklemmen 214 er av lignende form som fjærklemmen 38 ifølge fig. 6a, og omfatter benpartier som innbefatter soner 214a, 214b som strekker seg i motsatte retninger i den sekskantede blindkanal 206.

Partiene 214a, 214b av fjærklemmen 214 kan imidlertid deformeres elastisk radialt utenfor det oppadragende midtparti 204, og derved muliggjøre innføring av en drivdel med et drivhode med sekskanttverrsnitt av samme dimensjoner som sekskanttverrsnittet av blindkanalen 206. Når drivdelens sekskantdrivhode imidlertid har passert inn i blindkanalen tilbakevender partiene 214a, 214b av fjærklemmen 214 til posisjonen ifølge fig. 14, for å forebygge bevegelse av drivdelens sekskantdrivhode, i nødvendig tid. Når slike demonteringer er nødvendig, kan partiene 214a, 214b av fjærklemmen 214 deformeres radialt utenfor det oppadragende parti 204 og derved muliggjøre fjerning av drivdelens sekskanthode.

En slik drivdel 216 er vist i fig. 15 og 16, og omfatter en sylindrisk midtaksel 218 med et sekskantdrivhode 220 i den nedre ende.

Undersiden av drivhodet 222 er utstyrt med en svakt konveks profil. En slik svakt konveks flate 222 kan med fordel samvirke med den svakt konkave sideflate av blindkanalen 206 som vist i fig. 13, og derved muliggjøre en svak slingrebøyevirkning mellom drivakselen 216 og tilbehøret 200.

Fig. 17 viser et uttrukket perspektivriss av ulike deler ifølge fig. 12-16, klargjort for montering.

Det fremgår at monteringsplaten 213 kan fastgjøres med skruer 232 til oversiden av det oppadragende sylindriske midtparti 204 med den mellomliggende fjærklemme 214.

Forsenkningen 206 er klar for å oppta hodet 220 av drivdelen 216 som fastholdes ved hjelp av fjærklemmen 214.

Innen drivdelen 216 innføres i blindkanalen 206, plasseres imidlertid en trykkfjær 226 koaksialt i blindkanalen 206 med sin nedre del opptatt i den snevrere blindkanal 212 som vist i fig. 13.

En støtteplate 224 er plassert ovenfor fjæren 226 som opptas i den snevrere blindkanal 212, og selve platen 224 skal plasseres mellom den øvre del av fjæren 226 og undersiden av sekskanthodet på drivdelen 216.

Dybden av den snevre blindkanal 212 er valgt for å bestemme den maksimale kompresjon som fjæren 226 må tåle, og er et særlig gunstig eksempel på en fjærgripeformasjon som må anordnes i blindkanalen i bæreplatens midtparti for flatebearbeidingselementet.

Fig. 17 viser også arten av et slikt flatebearbeidingselement, så som en børste 228, som strekker seg nedad fra bæreplaten 202 og kan fastgjøres med monteringsskruer 230 til den mindre platen.

Den annen side ved oppfinnelsen som er vist i fig. 12-17, er ikke begrenset til de spesielt viste detaljer, da det er åpenbart at ethvert egnet spor kan anvendes for å oppta drivdelen og selv kan anvendes med vilkårlig hensiktsmessig utforming for delvis opptaking av et elastisk element som selvsagt kan være av vilkårlig form.

Monteringsplaten 213 ifølge fig. 17 kan f.eks. være anordnet for dreiebevegelse mellom posisjoner som tillater fastgjøring eller løsgjøring av drivdelen 216. Mens dimen-sjonene av de viste elementer kan bestemmes etter ønske har det oppadragende midtparti 204 fortrinnsvis en høyde over 1,27 cm.

Det vil imidlertid innses at som ved utførelsesformen ifølge fig. 12-17 er den ytterligere side ved oppfinnelsen fordelaktig ved å tilveiebringe en lettforståelig, fast-gjørbar flatebearbeidingsanordning som likevel kan være elastisk montert for uavhengig å følge eventuelle bølge-formasjoner i flaten som bearbeides, uavhengig av bevegelsen av andre flatebearbeidingsanordninger som kan være forbundet med en og samme flatebearbeidingsmaskin.

Det påpekes at flatebearbeidingshodeanordningen ifølge oppfinnelsen kan være i form av hvilken som helst annen, egnet flatebearbeiderapparatur enn den viste, kombinerte polerer/skurer apparatur.

Claims (33)

1. Flatebearbeiderapparatur, omfattende en flatebearbeidingshodeanordning med en ramme (7, 8) og med et antall flatebearbeidingselementer (22a, 22b, 22c) som er elastisk montert i forhold til rammen gjennom en av flere respektive elastiske monteringsinnretninger med en elastisk del (34, 35) som rager nedad i retning av flaten som skal bearbeides, et drivverk (21a, 21b, 21c, 24 og 25) som er forbundet med rammen (7, 8) med flatebearbeidingselementene (22a, 22b, 22c) elastisk forbundet med drivverket (21a, 21b, 21c, 24 og 25), karakterisert ved at hvert elastisk element (34) er plassert mellom en drivaksel (24) i drivverket (21a, 21b, 21c) og et flatebearbeidingselementdrivadapter (30) og en drivmotorakseladapter (25) er drivende montert motordrivakselen (24) og det elastiske element (34), hvor flatebearbeidingsdrivadapteren (30) innbefatter en hul sylindrisk husdel (31) som opptar en ende (27) av drivmotorakseladapteren (25), det elastiske element (34) er innplassert i den sylindriske husdel (31) for kontakt mellom en nedre side av denne og en underside (28) av drivmotorakseladapteren (25).

2. Apparatur i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den elastiske monteringsinnretning (34, 35) innbefatter en trykkfjær (34).

3. Apparatur i samsvar med krav 2, karakterisert ved at trykkfjæren (34) er anordnet for å komprimeres til stort sett halve sin lengde når flatebearbeidingshodet (7, 8) utvikler en tilstrekkelig kraft for flaten som skal bearbeides.

4. Apparatur i samsvar med et av kravene 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den elastiske monteringsinnretning (34, 35) kan bringes selektivt i funksjon i avhengighet av trykket' som skal utøves gjennom flatebearbeidingshodeanordningen mot flaten som skal bearbeides.

5. Apparatur i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den selektive funksjon oppnås ved bevegelse av det elastiske element (34) i monteringsinnretningen og inn i og ut av en posisjon hvori den kan påvirkes ved økninger og minskninger i trykket som skal over-føres ved hjelp av flatebearbeidingshodeanordningen.

6. Apparatur i samsvar med krav 5, karakterisert ved at det elastiske element (34) føres ut av en aktiv stilling hvori det kan deformeres når trykket som overføres gjennom flatebearbeidingshodeahordningen, overstiger en terskelverdi.

7. Apparatur i samsvar med krav 6, karakterisert ved at den elastiske monteringsinnretning omfatter en husdel (31) som er utstyrt med en gripeformasjon (33) som ved å bringes i inngrep forhindrer ytterligere trykkpåvirkning av det elastiske element (34), idet flatebearbeidingshodeanordningen tjener for å øke trykket som skal utøves mot flaten som bearbeides.

8. Apparatur i samsvar med krav 7, karakterisert ved at gripeformasjonen omfatter et skulderparti (31) som er anordnet ved det elastiske element (34).

9. Apparatur i samsvar med krav 8, karakterisert ved at gripeformasjonen omfatter en ringformet skulderdel (31) som omslutter en utboring for opptaking av det elastiske element (34).

10. Apparatur i samsvar med krav 9, karakterisert ved at det elastiske element (34) er funksjonsmessig forbundet med en kontaktflate (35) som bringes i anlegg mot undersiden (28) av drivmotorakseladapteren (25) .

11. Apparatur i samsvar med krav 10, karakter i-sert ved at undersiden (28) av drivmotorakselen som er anordnet for å ligge an mot det elastiske element gjennom kontaktplaten (35), er utstyrt med et avfaset, delkonvekst eller delsfærisk flateparti som medvirker til en slingrebøyelignende bevegelse av husdelen (30) i forhold til drivmotorakseladapteren (35).

12. Apparatur i samsvar med et av kravene 1-11/ karakterisert ved en elastisk klemme (38) som fastholder drivmotorakseladapteren (35) i husdelen (31) .

13. Apparatur i samsvar med krav 12, karakterisert ved at drivmotorakseladapteren (25) er utstyrt med en gripeformasjon for opptaking av klemmen (38), og at drivmotorakseladapterens (25) tverrsnitt viser hjørnesoner hvor gripeformasjonene er plassert.

14. Apparatur i samsvar med krav 13, karakterisert ved at minst én åpning (40) er anordnet i en sidevegg av den sylindriske husdel (31) og styrer klemmen (38) i sonen ved motorakseladapterens (25) skulderparti (33) .

15. Apparatur i samsvar med krav 14, karakterisert ved at ytterflåtene av sideveggene (31) som danner den sylindriske husdel (31) tjener som en rampe for i hvert fall en del av klemmen (38) slik at når denne del av klemmen (38) forflyttes langs rampen, vil klemmen deformeres utad i forhold til senteret av drivmotorakseladapteren (25) og derved tillate at dette fjernes fra den sylindriske husdel (31).

16. Apparatur i samsvar med et av kravene 1-15, karakterisert ved at hvert av de løs-gjørbart monterte forskjellige flatebearbeidingselementer har forskjellige flatebearbeidingskarakteristika.

17. Apparatur i samsvar med krav 16, karakterisert ved et system for selektiv variering av trykket som utøves av flatebearbeidingshodet og for endring av trykket som reaksjon på flatebearbeidingshodeanordnin-ens bearbeidingskarakteristika.

18. Apparatur i samsvar med krav 16 eller 17, karakterisert ved at hastigheten hvormed hodeanordningen drives av motoren som reaksjon på de før-nevnte bearbeidingskarakteristika kan varieres selektivt.

19. Apparatur i samsvar med krav 18, karakterisert ved at systemet for selektiv variering av hastigheten hvormed hodeanordningen drives omfatter et ut-valgt antall tannhjul med utvekslingsforhold som bestemmes på grunnlag av de nødvendige bearbeidingsprosesser.

20. Apparatur i samsvar med krav 19, karakterisert ved at girsystemet omfatter respektive tannhjulspar i konstant inngrep, hvor ett av parene kan velges for overføring av drivkraft fra girboksen.

21. Apparatur i samsvar med krav 20, karakterisert ved at systemet for velging av nevnte ene tannhjulspar omfatter kopling i form av klokopling.

22. Apparatur i samsvar med krav 21, karakterisert ved en regulator for styring av koplingen i girbo,ksen i tilknytning til et system for velging av trykket som utøves ved hjelp av flatebearbeidingshodeanordningen, idet omkoplingen i girboksen foregår som reaksjon på valget av spesielle trykkverdier enten over eller under én eller flere terskelverdier eller valget av spesielle verdier.

23. Apparat i samsvar med et av kravene 1-22, og med en aktivator med en fjæranordning som er montert for å fungere som oppheng med en innretning som tvinger flatebearbeidingshodeanordningen mot en flate som skal bearbeides, en anordning for strekking av fjæren for innstilling av trykket hos flatebearbeidingshodeanordningen, karakterisert ved at f jær-anordningen er selektivt justerbare ved hjelp av strekker-anordningen over et sammenhengende område for opprettelse av nødvendig trykk-kraft mot flaten.

24. Apparatur i samsvar med et av kravene 1-22, karakterisert ved en aktivator for heving og senking av flatebearbeidingshodeanordningen, montert mellom rammen og flatebearbeidingshodeanordningen og en innretning funksjonsmessig tilknyttet flatebearbeidingshodeanordningen og som i hvert fall delvis motvirker kraften som skal utøves via flatebearbeidingshodeanordningen mot flaten, og derved kontrollere trykket som utøves av flatebearbeidingshodeanordningen mot flaten innenfor et trykkområde mellom null og et trykk motsvarende tyngden av flatebearbeidingshodeanordningen.

25. Flatebearbeidingsanordning omfattende en bæreplate (36) hvorfra et flatebearbeidingselement (37) strekker seg nedad fra undersiden, hvor bæreplaten (36) innbefatter en overside med en midtsone som danner et drivadapter (30) med en hulsylindrisk husdel (31) som opptar en ende av et drivmotorakseladapter (25) for dreiing av anordningen, karakterisert ved at den hulsylindriske husdel (31) kan oppta et elastisk element (34) som er plassert for funksjon mellom undersiden av den hulsylindriske husdel (31) og undersiden (28) av drivmotorakseladapteren (25) .

26. Anordning i samsvar med krav 25, karakterisert ved at midtsonen omfatter en opprett sone som i hvert fall delvis danner den hulsylindriske husdel (31) og at dybden av den hulsylindriske husdel (31) er uavhengig av bæreplatens (36) tykkelse.

27. Anordning i samsvar med krav 25 eller 26, karakterisert ved at underside av den hulsylindriske husdel (31) for opptaking av de elastiske element (34) avgrenser en forsenkning (32) som er koaksial med den hulsylindriske husdel (31) ved bæreplatens (36) midtsone.

28. Anordning i samsvar med krav 27, karakterisert ved at forsenkningens (32) dybde er bestemmende for den maksimale deformasjon av det elastiske element (34).

29. Anordning i samsvar med krav 27 eller 28, karakterisert ved at det elastiske element (34) er i form av en trykkfjær (34) som er beligg-ende koaksialt med forsenkningen (32).

30. Anordning i samsvar med et av kravene 25-29, karakterisert ved at den hulsylindriske husdel (31) har stort sett sekskantet tverrsnittsform og er anordnet for opptaking av et stort sett sekskantet hode (27) på drivmotorakseladapteren (25).

31. Anordning i samsvar med et av kravene 25-30, karakterisert ved at det elastiske element (34) har tilknytning til en anslagsdel (35) som bringes i anlegg mot drivmotorakseladapteren (25).

32. Anordning i samsvar med krav 30 eller 31, karakterisert ved at dybden av den hulsylindriske husdel (31) i midtsonen er i hvert fall noe større enn høyden av hodet (27) på drivmotorakseladapteren (25).

33. Anordning i samsvar med krav 32, karakterisert ved at støtteplatens (36) midtsone er anordnet for under drift å oppta en fjærholderklemme (38) som må deformeres for at drivhodet (27) skal kunne føres inn i eller ut av den anordnete forsenkning i midtsonen.