NO319124B1 - Fremgangsmate for a fremstille plastimpregnerte endelose virestrukturer for papirmaskiner og tilsvarende industriell anvendelse - Google Patents

Abstract

Et resinimpregnert endeløst belte for en langklemmepresse eller kalander av skotypen, eller for andre papirproduksjons- og papirbehandlingsanvendelser har en åpen baseduk i form av en endeløs sløyfe med en indre overflate, en ytre overflate, en maskinretning og en tverrmaskinretning. Et belegg av et polymerresin er på den indre overflate av baseduken. Polymerresinen impregnerer baseduken og gjør den ugjennomtrengelig for væsker, og danner et lag på den indre overflate av denne. Belegget er glatt og gir beltet en jevn tykkelse. Beltet er fremstilt ved å montere baseduken rundt en første rull og en annen rull, som blir atskilt for å plassere baseduken under strekk i maskinretningen. Et transportbelte plasseres inne i baseduken i en forutbestemt avstand fra den indre overflate av denne. Transportbeltet og baseduken blir kjørt med en felles hastighet, og, med start på den laterale kant av baseduken, blir polymerresin dispensert på baseduken over transportbeltet fra en dispenser. Transportbeltet og dispenseren transversalt over baseduken mens denne blir belagt i en spiralform.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å fremstille et plastimpregnert endeløst belte for en langnip-presse eller kalander av sko-typen, ifølge kravinnledningen.

Under papirproduksjonsprosessen, blir en fiberholdig bane av cellulosefiber utformet på en formingsduk ved påføring av et fiberholdig slam på den i formingsseksjonen av en papirmaskin. En stor mengde av vann blir drenert fra slammet i formingsseksjonen, hvoretter den nyformede banen blir ledet til en presseseksjon. Presseseksjonen omfatter en flere presseniper, i hvilke fiberbanen blir utsatt for kompresjonskrefter tilført for å fjerne vann fra den. Banen blir endelig ledet til en tørreseksjon som omfatter oppvarmede tørketromler rundt hvilke banen blir dirigert. De oppvarmede tørketromler reduserer vanninnholdet i banen til et ønsket nivå gjennom fordampning, for å frembringe et papirprodukt.

Stigende energikostnader har gjort det økende ønskelig å fjerne mest mulig vann fra banen før den entrer tørreseksjonen. Siden tørketromlene ofte blir oppvarmet innenfra med steam, kan kostnader forbundet med steamproduksjon være betydelige, spesielt når store mengder av vann må fjernes fra banen.

Tradisjonelt, har presseseksjoner omfattet en flere niper utformet ved par av tilstøtende sylindriske pressevalser. I senere år, har bruken av langpresseniper av skotypen vært funnet å være mer fordelaktige enn bruk av niper utformet ved par av tilstøtende pressevalser. Dette er fordi jo lengre tid banen kan utsettes for trykk i nipen, jo mer vann kan fjernes der, og følgelig jo mindre vann vil forbli i banen for fjerning gjennom fordampning i tørreseksjonen.

Den foreliggende oppfinnelse angår langnip-presser av skotypen. I denne variant av langnip-presse, er nipen utformet mellom en sylindrisk pressevalse og en buet pressesko. Den sistnevnte har en sylindrisk konkav overflate som har en kurvaturradius nær den sylindriske pressevalse. Når valsen og skoen bringes i nær fysisk kontakt med hverandre, dannes det en nip som kan være fem til ti ganger lenger i maskinretningen enn en som utformes mellom to pressevalser. Siden den lange nipen kan være fem til ti ganger lengre enn den konvensjonelle tovalsepresse, kan den såkalte hviletid, under hvilken fiberbanen er under trykk i den lange nipen, bli tilsvarende lengre enn den vil være i en tovalsepresse. Resultatet av denne nye langnipteknologi har vært dramatisk økning i awanningen av fiberbanen i den lange nipen, sammenliknet med de konvensjonelle niper på papirmaskiner.

En langnip-presse av skotypen krever et spesielt belte, så som det som er vist i US 5 238 537. Dette belte er konstruert til å beskytte presseduken som understøtter, bærer og avvanner fiberbanen mot den akselererte slitasje som ville resultere av direkte, glidende kontakt over den stasjonære trykksko. Et slikt belte må utstyres med en glatt, ugjennomtrengelig overflate som rir eller glir over den stasjonære sko på en smørende film av olje. Beltet beveger seg gjennom nipen ved tilnærmet samme hastighet som presseduken, og utsetter dermed presseduken for minimale mengder av skrubbing mot overflaten på beltet.

Belter av den variant som er vist i US 5 238 537 er laget ved å impregnere en vevet baseduk, som er i form av en endeløs sløyfe, med en syntetisk polymerplast. Plasten danner fortrinnsvis et belegg av en forutbestemt tykkelse på i det minste den indre overflate av beltet, slik at garnene fra hvilken baseduken er vevet kan beskyttes mot direkte kontakt med den buede trykkskokomponent av langnip-pressen. Det er spesielt dette belegg som må ha en glatt, ugjennomtrengelig overflate for lett å gli over den smurte sko og å hindre noe av smøreoljen trenger inn i strukturen av beltet for å forurense presseduken eller dukene og fiberbanen.

Baseduken av beltet som er vist i US 5 238 537 kan være vevet av monofilamentgarn i en enkelt- eller flerlagsvev, og er vevet slik at den er tilstrekkelig åpen for å tillate impregneringsmaterialer å trenge inn i veven. Dette eliminerer muligheten for at det oppstår tomrom i det endelige beltet. Slike tomrom kan tillate smøremiddel som brukes mellom beltet og skoen å passere gjennom beltet og å forurense presseduken eller dukene og fiberbanen. Basedukene kan være flatvevet, og senere sydd til endeløs form, eller vevet endeløst i rørform.

Når impregneringsmaterialet er herdet til en fast tilstand, er det primært bundet til baseduken ved en mekanisk sammenlåsing, hvor det herdede impregneringsmateriale omgir gamene av baseduken. I tillegg, kan det være en kjemisk binding eller feste mellom det herdede impregneringsmateriale og materialet i garnene av baseduken.

Langnip-pressebelter så som det som er vist i US 5 238 537, avhengig av størrelsesbehovene for langnip-pressene på hvilke de er installert, har lengder fra omkring 13 til 35 fot (omkring 4 til 11 meter), målt i lengderetningen rundt deres endeløse sløyfeformer, og bredder fra omkring 100 til 450 tommer (omkring 250 til 1125 cm), målt på tvers over disse formene.

Man vil forstå at fremstillingen av slike belter er komplisert ved det krav at baseduken må være endeløs før dens impregnering med en syntetisk polymerplast.

Ikke desto mindre, belter av denne variant har vært vellykket fremstilt i flere år. Det er imidlertid to vedvarende problemer i fremstillingsprosessen. For det første, det forblir vanskelig å fjerne all luft fra baseduken under impregnering og beleggingsprosessen. Som antydet ovenfor, luft som forblir i den vevde struktur av baseduken manifesterer seg som tomrom i det endelige belteprodukt. Slike tomrom kan tillate at smøremiddel som brukes mellom beltet og den buede trykksko passerer gjennom beltet og forurenser presseduken eller dukene og fiberbanen. Som en følge, er det viktig å få bort all luft fra baseduken for å oppnå fullstendig impregnering ved den syntetiske polymerplast som blir brukt.

For det annet, det forblir vanskelig å utstyre den indre overflate av beltet med et lag av syntetisk polymerplast uten å invertere beltet (å snu det med innsiden ut) på et eller annet punkt under fremstillingsprosessen.

Den foreliggende oppfinnelse frembringer en løsning til disse problemene, som karakteriserer tidligere teknikks fremgangsmåter for å fremstille plastimpregnerte endeløse beltestrukturer, ved å inkludere bruken av en endeløs baseduk som har en mer åpen struktur enn i tidligere teknikk for å redusere sannsynligheten for at luft vil bli innfanget i den, og ved å frembringe et lag av polymerplastmateriale på den indre overflate av beltet uten å måtte snu beltet med innsiden ut på noe tidspunkt under fremstillingsprosessen.

Målet for oppfinnelsen er følgelig å frembringe en fremgangsmåte for å fremstille et plastimpregnert endeløst belte for bruk i en papirfremstillingsprosess eller i andre industrielle anvendelser hvor man ønsker et endeløst belte, ugjennomtrengelig for vann, olje og andre fluida, og som har minst en glatt jevn side, en jevn tykkelse, abrasjonsbestandighet og ønsket hardhetskarakteristikker. Dette mål oppnås med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

En slik anvendelse er som et belte som brukes i langnip-presser av skotypen på papirmaskiner. For denne anvendelsen, trenger beltet å være glatt og ugjennomtrengelig for olje på den siden som rir på filmen av smøreolje på skoen, som danner en side av nipen. Siden bort fra skoen kan være glatt eller utstyrt med tomrom, i form av spor eller blindhull, i hvilket vann som trekkes ut fra papirhanen i nipen kan passere.

En annen slik anvendelse er som et belte som brukes for kalandrering av papir enten i en valsenip eller en langskotypenip. Et slikt belte må være glatt på begge sider, ugjennomtrengelig for olje (når det brukes i en kalander som har en langnip skotype), av jevn tykkelse og som har den nødvendige hardhet på hver side.

I sin bredeste form omfatter det plastimpregnerte endeløse belte en baseduk i form av en endeløs sløyfe med en indre overflate, en ytre overflate, en maskinretning og en tverrmaskinretning. Baseduken har maskinretning (MD)-strukturelementer og tverrmaskinretning (CD)-strukturelementer, hvor i det minste noen av MD-strukturelementene er atskilt fra hverandre med en avstand i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm), hvor i det minste noen av CD-strukturelementene er atskilt fra hverandre med en avstand i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm). MD-strukturelementene krysser eller er sammenvevd med CD-strukturelementene med flere krysspunkter, hvor MD-strukturelementene og CD-strukturelementene er sammenføyd med hverandre. Sammenføyningen kan være ved mekaniske, kjemiske eller termobåndingsmidler.

Alternativt, kan baseduken være en spiralvevd duk av den variant som er vist i mange, f.eks. US 4 567 077 hvilke opplysninger er tatt inn her ved referanse, så lenge de individuelle tørn av spiralen som utgjør spiralledduken er atskilt fra hverandre ved størrelser i det område som er fremsatt ovenfor.

Beltet omfatter videre et belegg av et polymerplast på den indre overflate av baseduken. Belegget impregnerer og gjør baseduken ugjennomtrengelig for væsker, og danner et lag på den indre overflate. Belegget er glatt og gir beltet en jevn tykkelse. Plastimpregneringsmidlet fyller rommet på innsiden av duken, hulrommene i dukstrukturen, og gir også et lag av plast på utsiden av dukstrukturen.

Den foreliggende fremgangsmåte for å fremstille det plastimpregnerte endeløse belte krever bruk av en første valse og en annen valse. Baseduken er plassert rundt den første og den andre valse, som så flyttes fra hverandre for å plassere baseduken under strekk i maskinretningen.

Et transportbelte, anbrakt rundt en tredje og en fjerde valse, er plassert inne i den endeløse sløyfe dannet av baseduken. En sidevegg er anordnet mot en side av transportbeltet. Transportbeltet er plassert nær en lateral kant av baseduken, mens sideveggen innover fra transportbeltet i forhold til den laterale kant, og er atskilt fra den indre overflate av baseduken ved en forutbestemt avstand.

Baseduken og transportbeltet blir så satt i bevegelse ved å rotere de første og andre valser og de tredje og fjerde valser med en felles hastighet, og, ved start nær den laterale kant, polymermaterialet blir dispensert på baseduken på et punkt over transportbeltet fra en dispenser i form av en strøm.

Mens polymerplastet blir dispensert, blir dispenseren, transportbeltet og sideveggen beveget transversalt i forhold til baseduken, mens sideveggene hindrer polymerplastet fra å strømme lateralt i forhold til baseduken, for å påføre polymerplast på baseduken i form av en spiral av en valgt tykkelse for å impregnere baseduken med denne og å danne et lag av polymerplast av en tykkelse som er lik den valgte avstanden som skiller transportbeltet fra den indre overflate av baseduken på den indre overflate.

Polymerplastet herdes ved tverrforbinding mens beleggprosessen fortsetter over baseduken. Etter fullføring av plastpåføringen, kan den ytre overflate av beltet ferdigstilles til en glatt overflate eller til en overflate som inneholder tomrom. Den foreliggende fremgangsmåte kan brukes til å fremstille plastimpregnerte beltestrukturer for bruk i alle faser av papirproduksjonsindustrien. Det vil si, de endeløse beltestrukturer kan brukes som valsedeksler, som belter for kalandere av valse- og skotypene, så vel som langnip-presser (LNP) av skotypen, og som beleggings-, forpresse- og overføringsbelter.

Forskjellige utførelser av den foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives i mer detalj. I beskrivelsen, vil det ofte bli henvist til tegningsfigurene som er identifisert nedenfor, og hvor figur 1 er et tverrsnittsriss av en langnip-presse, figur 2 er et perspektivriss av et belte laget etter fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 3 er et perspektivriss av en alternativ utførelse av beltet, figur 4 er et perspektivriss av en annen utførelse av beltet, figur 5 er et grunnriss av en baseduk, vevet ved bruk av Leno-prinsippet, figur 6 er et tverrsnittsriss tatt som indikert ved linjen 6-6 på figur 5, figur 7 er et grunnriss av en strikket baseduk, figur 8 er et grunnriss av en annen strikket baseduk, figur 9 er et tverrsnittsriss av en baseduk, vevet i en glatt vev, figur 10 er et grunnriss av en annen vevet baseduk, figur 11 er et tverrsnittsriss av en ikke-vevet baseduk, figur 12 er et grunnriss av en strikket forløper for en baseduk, figur 13 er et grunnriss av en strukket og strikket baseduk laget av forløperen som vist på figur 12, figur 14 er et grunnriss av apparatet som brukes til å praktisere fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, figur 15 er et sideriss av apparatet tatt fra høyre side av grunnrisset gitt på figur 14, figur 16 er et tverrsnittsriss tatt som indikert ved linjen 16-16 på figur 15, figur 17 er et tverrsnittsriss av belteutførelsen vist på figur 2, tatt som indikert ved linjen 17-17 på den figuren, figur 18 er et tverrsnittsriss, i likhet med det som er gitt på figur 17, for et belte med et belegg på begge sider, figur 19 er et tverrsnittsriss av belteutførelsen vist på figur 3, tatt som indikert ved linjen 19-19 på den figuren, og figur 20 er et tverrsnittsriss av belteutførelsen visst på figur 4, tatt som indikert ved linjen 20-20 på den figuren.

En langnip-presse (LNP) for awanning av en fiberholdig bane som blir behandlet til et papirprodukt på en papirmaskin er vist i et side-tverrsnittsriss på figur 1. Pressenipen 10 er definert ved en glatt sylindrisk pressevalse 12 og en buet trykksko 14. Den buede trykksko 14 har omkring samme kurveradius som den sylindriske pressevalse 12. Avstanden mellom den sylindriske pressevalse 12 og den buede trykksko 14 kan justeres ved en hydraulisk anordning som er operativt festet på den buede trykksko 14 for å styre belastningen på nipen 10. Den glatte sylindriske pressevalse 12 kan være en styrt kronevalse tilpasset den buede trykksko 14 for å oppnå jevn tverrmaskins nip-profil.

Endeløs beltestruktur 16 strekker seg i en lukket sløyfe gjennom nipen 10, og skiller pressevalsen 12 fra den buede trykksko 14. En presseduk 18 og en fiberholdig bane 20 som blir behandlet til en papirplate passerer sammen gjennom nipen 10 som indikert ved pilene på figur 1. Den fiberholdige banen 20 er understøttet av presseduken 18 og kommer i direkte kontakt med den glatte sylindriske pressevalse 12 i nipen 10. Den fiberholdige bane 20 og presseduken 18 fortsetter gjennom nipen 10 som indikert ved pilene.

Alternativt kan den fiberholdige banen 20 fortsette gjennom nipen 10 mellom to presseduker 18.1 en slik situasjon, kan pressevalsen 12 være enten glatt eller utstyrt med tomromsanordning, så som spor eller blindhull. På liknende måte kan siden av det endeløse belte 16 som vender mot pressedukene 18 også være glatt eller utstyrt med tomromsanordninger.

I alle tilfeller, den endeløse beltestruktur 16, som også beveger seg gjennom pressenipen 10 som indikert ved pilene, det vil si mot klokkeretningen som vist på figur 1, beskytter presseduken 18 mot direkte glidende kontakt mot den buede trykksko 14, og glir over denne på en smørende film av olje. Den endeløse beltestruktur 16 må følgelig være ugjennomtrengelig for olje, slik at presseduken 18 og fiberbanen 20 ikke vil bli forurenset av denne.

Et perspektivriss av beltet 16 er vist på figur 2. Beltet 16 har en indre overflate 28 og en ytre 30. Den ytre overflate 30 er ferdigstilt til en glatt overflate.

Figur 3 er et perspektivriss av en alternativ utførelse av beltet 32. Beltet 32 har en indre overflate 34 og en ytre overflate 36. Den ytre overflate 36 er utstyrt med flere spor 38, for eksempel, i lengderetningen rundt beltet 32 for midlertidig oppbevaring av vann som presses fra den fiberholdige banen 20 i pressenipen 10.

Alternativt kan den ytre overflate av beltet være utstyrt med flere blindhull anordnet i et ønsket geometrisk mønster for midlertidig oppbevaring av vann. figur 4 er et perspektivriss av en slik alternativ utførelse av beltet 40. Beltet 40 har en indre overflate 42 og en ytre overflate 44. Den ytre overflate 44 er utstyrt med flere blindhull 46, så kalt fordi de ikke går helt gjennom beltet 40. Dessuten kunne blindhullene 46 også være forbundet med hverandre ved spor.

Beltet omfatter en baseduk som har maskinretning (MD)- og tverrmaskinretning (CD)-strukturelementer og har et meget høyere åpent areal enn det som karakteriserer baseduker ifølge tidligere teknikk. Fordi basedukene har et slikt høyt åpent område, kan de ikke produseres ved bruk av bare konvensjonelle teknikker, hvilket har en tendens til å levne en duk med stort åpent areal slasket, dimensjonelt ustabilt, og lett å forvrenge. For å unngå disse potensielle ulempene, har baseduken en åpen struktur i hvilken MD- og CD-strukturelementene er sammenføyd med hverandre ved deres krysspunkter, ved mekaniske, kjemiske eller termiske midler.

Baseduken kan for eksempel være vevet i en endeløs lenovev. Et grunnriss av en slik baseduk 50 er vist på figur 5. Baseduken 50 er vevet av renningsgam 52, 54 og veftgarn 56. Renningsgarnene 52, 54 tvinnes rundt hverandre mellom skudd av veftgam 56. Renningsgarnene 52 forblir på en side av veftgarnene 56, og er kalt grunntrådene. Renningsgarnene 54 tvinnes over på den andre siden av veftgarnene 56 ved hvert krysspunkt 58, men tvinnes under renningsgarnene 52 mellom krysspunktene 56 for mekanisk å låse veftgarnene 56 på plass. Renningsgarnene 56 er kalt doup-tråder. Denne måten å veve på gir fasthet og styrke til en åpen vev, og hindrer glidning og forskyvning av rennings- og veftgarnene.

I en endeløs lenovev, er renningsgarnene 52, 54 CD-garnene av den endeløst vevde baseduk 50, og veftgarnene 56 er MD-gamene.

Figur 6 er et tverrsnittsriss tatt som indikert ved linjen 6-6 på figur 5, og illustrerer hvordan renningsgarnet 54 tvinnes under renningsgarnet 52 etter hver krysspunkt 58 for mekanisk å låse veftgarnene på plass.

Baseduken 50 kan veves av polyester flerfilamentgarn. I et slikt tilfelle, kan hvert par av renningsgam 52, 54 ha en kombinert denier på 3 000, mens veftgarnene 56 kan selv ha en denier på 3000. I alminnelighet, er valget av gamets denier avhengig av den endelige MD- og CD-styrke som er nødvendig for beltet for å virke i den endelige anvendelse. Avstanden mellom hvert par av renningsgam 52, 54 kan være i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm), og avstanden mellom hvert av veftgarnene 56 kan også være i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm). Som er vel kjent blant fagfolk i teknikken, kan baseduken 50 veves av andre typer gam, så som monofilament og lagdelt monofilamentgarn, ekstrudert fra andre syntetiske polymerplaster, så som polyamidplaster.

Alternativt, kan baseduken strikkes ved en sirkelrund eller flat-bed-strikkeprosess i form av en endeløs sløyfe. Et grunnriss av en slik baseduk 120 er vist på figur 7. Under strikkeprosessen, er MD-gamene 122 og CD-gamene 124 lagt inn i strikkestruk-turen 126 utformet ved gam 128, og sammenvevd med sløyfene utformet av gamene 128, men ikke med hverandre. Den strikkede struktur 126 låser mekanisk MD-gamene 122 og CD-gamene 124 sammen.

Baseduk 120 kan produseres av polyester flerfilamentgarn. I et slikt tilfelle, kan MD-gamene 122 og CD-gamene 124 hver ha en denier på 3000, og gamene 128 som danner den strikkede struktur 126 kan også ha en denier på 3000. Avstanden mellom MD-gamene 122 kan være i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm), og avstanden mellom CD-gamene 124 kan også være i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm). Som er vel kjent blant fagfolk i teknikken, kan baseduken 120 produseres av andre typer gam, så som monofilament og lagdelt monofilamentgarn, ekstrudert av andre syntetiske polymerplaster, så som polyamidplaster.

Baseduken kan også strikkes med en Raschel strikkeprosess form av en endeløs sløyfe. Et grunnriss av en slik baseduk 130 er vist på figur 8. Under strikkeprosessen, blir MD-gamene 132 lagt inn i de Raschel-strikkede CD-gam 134 utformet ved strikketråd 136. MD-gamene 132 og CD-gamene 134 blir mekanisk sammenlåst ved den Raschel-strikkede struktur av CD-gamene 134.

Baseduken 130 kan produseres av polyester flerfilamentgarn. I et slikt tilfelle, kan MD-gamene 132 og trådene 136 hver ha en denier på 3000. Avstanden mellom MD-gamene 132 kan være i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm), og avstanden mellom CD-gamene 134 kan også være i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm). Som er vel kjent blant fagfolk i teknikken, kan baseduken 130 produseres av andre typer gam, så som monofilament og lagdelt monofilamentgarn, ekstrudert av andre syntetiske polymerplaster, så som polyamidplaster.

Dessuten kan baseduken være vevet i en glattvev. figur 9 er et tverrsnittsriss av en slik baseduk 60, som enten kan være flatvevet og senere sydd til endeløs form, eller vevet endeløst. I det førstnevnte tilfelle, er renningsgarnene 62 i maskinretningen av baseduken 60, og veftgarnene 64 er i tverrmaskinretningen. I den sistnevnte situasjon, er renningsgarnene 62 i tverrmaskinretningen, og veftgarnene 64 er i maskinretningen.

Igjen kan baseduken 60 være vevet av polyester flerfilamentgarn. Renningsgarnene 62 og veftgarnene 64 kan hver være av polyester flerfilamentgarn på 3000 denier, belagt med et termoplastplastmateriale. Avstanden mellom nærliggende renningsgam 62 mellom nærliggende veftgam 64 kan igjen være i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm). Baseduken 60 kan også veves av gam i andre varianter, så som monofilament og lagdelt monofilamentgarn, ekstrudert av andre syntetiske polymerplaster, så som polyamidplaster, som er vel kjent blant fagfolk i teknikken. Disse andre varianter av gam kan også være belagt med et termoplastplastmateriale.

Etter at baseduken 60 er vevet, blir den utsatt for en varmebehandling som er tilstrekkelig til å mykne det termoplastiske plastmateriale som belegger renningsgarnene 62 og veftgarnene 64, slik at de blir beltet til hverandre ved krysspunktene 66 for å stabilisere vevstrukturen. Alternativt, istedenfor å bruke gam belagt med et termoplastplastmateriale, kan baseduken 60 være vevet av ubelagte polyester flerfilamentgarn av omkring 3000 denier, og etter veving, belagt med et kjemisk materiale som binder renningsgarnene 62 til veftgarnene 64 ved krysspunktene 66 for å stabilisere vevstrukturen.

Baseduken 60 kan for eksempel veves av renningsgam 62 og veftgam 64 som begge er lagdelte flerfilamentgarn omfattende tokomponents skjede/kjeme-filamenter, hvor skjeden og kjernen har to forskjellige smeltepunkter. Gam omfattende filament av denne typen er også tilgjengelig fra Kanebo under handelsmerket BELL COUPLE. Filamentene har en polyesterkjerne med et smeltepunkt i området fra 100°C til 500°C, og en polyesterkopolymerskjede med et smeltepunkt i et område fra 50°C til 450°C. Filamenter med denier i området fra 0,5 til 40 er tilgjengelig. I praksis, kan man benytte et 10- eller 12-lag versjon av en 250 denier flerfilamentgarn omfattende 16 filamenter tvunnet sammen til en mengde til 100 tøm per meter (0,39 tøm per tomme). Varmebehandlingen ville bli utført ved en temperatur som er høyere enn smeltepunktet for skjeden, men lavere enn smeltepunktet for kjernen, for termisk binding av renningsgarnene 62 til veftgarnene 64 ved krysningspunktene 66.

Renningsgam 62 og veftgam 64 kan alternativt være polyester filamentgarn som har et termoplastisk polyuretanbelegg. Gam av denne typen er ofte brukt som dekk-kord, på hvilket polyuretan virker som et bindingsbelegg for å binde gamene til dekkmateriale. Varmebehandlingen ville da bli utført ved en temperatur mellom smeltepunktene for polyester og termoplastisk polyuretan, hvor sistnevnte, som er belegget, har det lavere smeltepunkt.

Endelig, som nevnt ovenfor, kan baseduken 60 være vevet av renningsgam 62 og veftgam 64 som begge er ubelagte polyester filamentgarn. Etter veving, blir baseduken 60 da kjemisk behandlet med et akryl, epoksy eller annen polymerplastbelegg-materiale for kjemisk å binde renningsgarnene 62 til veftgarnene 64 ved krysningspunktene 66.

Baseduken kan også veves i en åpen vev hvor tre gam veves ved siden av hverandre i retning av duken, hvor hver slik trippel blir atskilt fra den neste i hver retning for å gi duken et høyt åpent område, figur 10 er et grunnriss av en slik baseduk 140, som kan enten være flatvevet og senere sammensydd til endeløs form, eller vevet endeløst. I det førstnevnte tilfelle, er renningsgarnene 142 i maskinretningen av baseduken 140, og veftgarnene 144 er i tverrmaskinretningen. I den sistnevnte situasjon, er renningsgarnene 142 i tverrmaskinretningen, og veftgarnene 144 er i maskinretningen. I hvert tilfelle, blir tre renningsgam 142 og tre veftgam 144 vevet ved siden av hverandre, og hver slik trippel av gam i hver retning er atskilt fra den neste for å gi duken et høyt åpent område.

Baseduken 140 kan være vevet av polyester flerfilamentgarn. Renningsgarnene 142 og veftgarnene 144 kan hver være polyester flerfilamentgarn av omkring 1000 denier, belagt med et termoplastisk plastmateriale. Avstanden mellom hver trippel av renningsgam 142 og veftgam 144 kan igjen være i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm). Baseduken 140 kan også være vevet av gam i andre varianter, så som monofilament og lagdelt monofilamentgarn, ekstrudert av andre syntetiske polymerplaster, så som polyamidplast, som er vel kjent blant fagfolk i teknikken. Disse andre varianter av gam kan også være belagt med et termoplastisk plastmateriale.

Etter at baseduken 140 er vevet, blir den utsatt for en varmebehandling som er tilstrekkelig til å mykne det termoplastiske plastmateriale som belegger renningsgarnene 142 og veftgarnene 144, slik at de blir bundet til hverandre ved krysspunktene 146 for å stabilisere vevstrukturen. Alternativt, kan de andre fremgangsmåter for å stabilisere vevstrukturen av baseduken 60, som diskutert ovenfor, benyttes til å stabilisere baseduken 140.

Baseduken kan også være en ikke-vevet duk. figur 11 er et tverrsnittsriss av en slik baseduk 150, som omfatter ND-garn 152 og CD-gam 154, som er bundet til hverandre ved deres krysspunkter 156. Baseduken 154 er i en endeløs sløyfeform. MD-gamene 152 er spirallagt rundt den endeløse sløyfeform, hvilket CD-gam 154 er plassert på tvers av den og er bundet til MD-gamene 152 ved krysningspunktene 156.

Baseduken 150 kan være sammensatt av polyester filamentgarn. MD-gamene 152 og CD-gamene 154 kan hver være polyester filamentgarn av omkring 3000 denier belagt med et termoplastisk plastmateriale. Avstanden mellom MD-gamene 152 og mellom CD-gamene 154 kan igjen være i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm). Baseduken 150 kan også være sammensatt av gam av andre varianter, så som filament og lagdelt filamentgarn, ekstrudert av andre syntetiske polymerplaster, så som polyamidplaster, som er vel kjent blant fagfolk i teknikken. Disse andre varianter av gam kan også være belagt med et termoplastisk plastmateriale.

Mens baseduken 150 blir sammensatt, blir den utsatt for en varmebehandling som er tilstrekkelig til å mykne det termoplastiske plastmateriale som belegger MD-garnene 152 og CD-gamene 154 for å binde dem sammen ved krysspunktene 156. Alternativt, kan de andre fremgangsmåter for å stabilisere vevstrukturen av baseduken 60, som diskutert ovenfor, benyttes til å binde MD-gamene 152 til CD-gamene 154 ved deres krysningspunkter 156.

Endelig, kan baseduken være en strikket duk som er bundet etter å ha vært strukket så langt som mulig i maskin- og tverrmaskinretningene. figur 12 er et grunnriss av en forløper 160 for en strikket baseduk før den er strukket og bundet.

Forløperen 160 er strikket ved en sirkelrund eller flatvev strikkeprosess i form av en endeløs sløyfe. Maskin- og tverrmaskinretningene MD og CD, er som indikert på figuren.

Forløperen 160 kan være strikket av et polyester flerfilamentgarn 162. Gamet 162 kan ha en denier på 3000 og et belegg av et termoplastisk materiale. Som er vel kjent blant fagfolk i teknikken, kan forløperen 160 være produsert av andre typer gam, så som monofilament og lagdelt monofilamentgarn, ekstrudert av andre syntetiske polymerplaster, så som polyamidplaster. Disse andre varianter av gam kan også være belagt med et termoplastisk plastmateriale.

Så snart forløperen 160 er fullstendig strikket, blir den strukket så langt som mulig i både maskin- og tverrmaskinretningen. Når dette er gjort, er sløyfene fullstendig lukket, og forløperen 160 tar form av baseduken 170, vist i grunnriss på figur 13. Mens den blir holdt i en slik konfigurasjon, blir baseduken 170 utsatt for en varmebehandling som er tilstrekkelig til å mykne det termoplastiske plastmateriale som belegger gamene 162, slik at seksjonene 172 orientert i tverrmaskinretningen bindes til hverandre, og seksjonene 174 orientert i maskinretningen bindes til seksjonene 172 orientert i tverrmaskinretningen ved krysspunktene 176, og stabiliserer dermed strukturen av baseduken 170. Alternativt, kan de andre metoder for å stabilisere vevstrukturen av baseduken 60, som diskutert ovenfor, benyttes til å stabilisere baseduken 170.

Seksjoner 172, orientert i tverrmaskinretningen og seksjoner 174, orientert i maskinretningen, er atskilt fra hverandre ved størrelser i området fra 0,0625 tommer til 0,5 tommer (0,16 cm til 1,27 cm).

I alle tilfeller, kan de eksakte materialer og dimensjoner av gamene i strukturen av noen av basedukene som beskrevet ovenfor varieres for å møte de mekaniske krav for den anvendelse for hvilket beltet er ment. I tillegg, kan gamene i basedukene være belagt med en polymerplast som har en kjemisk affinitet for den som skal brukes til å impregnere baseduken for å virke som et bindebelegg mellom impregneringsplasten og baseduken og til hvilket impregneirnsplastet vil bli kjemisk bundet.

Figur 14 er et grunnriss av apparatet som brukes til å praktisere den foreliggende fremgangsmåte for å fremstille beltene. Apparatet 200 omfatter en første valse 202 og en annen valse 204, hver av hvilke har en glatt og polert overflate. Disse overflatene kan være belagt med et materiale, så som polyetylen, polytetrafluoretylen (PTFE) eller silikon, som lett vil utløse et polymerisk plastmateriale som er herdet på den.

En baseduk 206 av en av de konstruksjoner som er fremsatt ovenfor, plasseres rundt den første og andre valse 202, 204 som så atskilles fra hverandre for å plassere baseduken 206 i en stram tilstand.

Med begynnelse ved et punkt nær den venstre kant 208 av baseduken 206, påfører en dispenser 210 polymerisk plast på baseduken 206, som, som beskrevet ovenfor, har et åpent område tilstrekkelig høyt til å tillate polymerplasten å flyte uhindret gjennom den. Mens polymerplasten blir påført av dispenseren 210, blir de første og andre valser 202, 204 rotert i samme retning for å bevege baseduken 206 nedenfor dispenseren 210. Samtidig blir dispenseren 210 beveget transversalt over baseduken 206. Den hastighet ved hvilken baseduken 206 og dispenseren 210 beveger seg er valgt slik at baseduken 206 blir fullstendig dekket av polymerplast i en lukket spiral i en enkelt passering. Med andre ord, baseduken 206 blir dekket av polymerplast i en enkelt passeringsspiral (SPS) beleggingsprosess.

Polymerplasten impregnerer baseduken 206, og gjør beltet som blir fremstilt ugjennomtrengelig for olje og vann. Polymerplasten kan være polyuretan, og er fortrinnsvis en 100 % fast sammensetning av denne. Bruken av 100 % fast plastsystem, som ved definisjonen mangler et løsemiddel, gjør det mulig å unngå dannelse av bobler i polymerplasten under herdeprosessen gjennom hvilken den fortsetter etter påføring på baseduken 206.

For at polymerplasten skal trenge inn i baseduken 206 og danne et plastlag på innsiden av baseduken 206 uten å fange inn luftbobler mellom dem, er åpenheten av baseduken 206 og viskositeten av polymerplasten ved påføringspunktet viktige faktorer. Det vil si, åpenheten av baseduken 206 må være tilstrekkelig høy, og viskositeten av plasten tilstrekkelig lav slik at polymerplasten lett kan trenge gjennom baseduken 206 uten å fange inn luftbobler.

Figur 15 er et sideriss av apparatet 200 tatt fra høyre siden av grunnrisset vist på figur 14. Apparatet 200 omfatter videre, innenfor den endeløse sløyfe utformet av baseduken 206, et transportbelte 212 plassert rundt en tredje valse 214 og en fjerde valse 216. Transportbeltet blir drevet for å løpe med samme hastighet som baseduken 206, og er parallelt med denne, atskilt fra denne med en mengde som er lik tykkelsen av laget av polymerplast som er ønsket på innsiden av beltet som blir fremstilt. Transportbeltet 212, lik de første og andre valser 202,204, kan bli belagt med et materiale, så som polyetylen, polytetrafluoretylen (PTFE) eller silikon, som lett vil utløse et polymerplastmateriale som er herdet på den.

Dispenseren 210 påfører polymerplasten på baseduken 206 ved et punkt nær begynnelsen på løpet av transportbeltet 212 under den, det vil si polymerplasten blir påført ved et punkt rimelig nær den tredje valse 214. Den felles hastighet av baseduken 206 og transportbeltet 212 er valgt slikt av polymerplasten vil kryssforbindes til "grønn tilstand", hvor den har herdet til et punkt hvor den ikke lenger vil flyte som en væske, på en tid som er mindre enn den som er nødvendig for et gitt punkt på transportbeltet 212 til å bevege seg fra den tredje valse 214 til den fjerde valse 216. På denne måten, vil polymerplasten tveirforbindes til "grønn tilstand" før den skilles fra transportbeltet 212 ved den fjerde valse 216 hvor den ellers ville være i stand til å flyte eller dryppe fra baseduken 206 og transportbeltet 212. Den tid som er nødvendig for at polymerplasten skal kryssforbindes til "grønn tilstand" vil faktisk bestemme hastigheten av beleggingsprosessen, det vil si den felles hastighet ved hvilken baseduken 206 og transportbeltet 212 blir kjørt.

Strømningsmengden av strømmen 218 av polymerplast kan styres til bare å trenge inn i baseduken 206 og å danne et lag på innsiden av denne, eller til å danne et lag på innsiden av baseduken 206, til å fylle opp tomrommene i baseduken 206, og muligens til å danne et lag av polymerplast på utsiden av baseduken 206.

Videre kan to strømmer av polymerplast bli påført på baseduken 206 fra to dispensere 210, hvor en strøm blir påført over den andre. I denne situasjonen, kan den første strøm av polymerplast frembringe tilstrekkelig plast til å trenge inn i baseduken 206 og til å danne et lag på innsiden av denne ned til overflaten av transportbeltet 212. Den første strøm kan også fylle baseduken 206, og danne et tredje lag på utsiden av denne. Den tredje strøm av polymerplast kan så danne et lag på utsiden av baseduken 206 og et belegg utformet ved den første strøm av polymerplast. Ved bruk av denne tilnærmingen, kan den første strøm være av en polymerplast og den andre strøm kan være av en annen polymerplast. Dette er ønskelig hvor beleggene på hver side av beltet som blir fremstilt trenger å ha forskjellige hardheter, som i det tilfelle hvor et LNP-belte som har spor eller hull i den ytre overflate, eller ved et kalanderbelte.

Dessuten, når to dispensere blir brukt til å påføre første og andre strømmer av polymerplast, kan de to dispenserne være innrettet med hverandre i tverniiaskinretningen (CD) eller i maskinretningen (MD), eller de to dispenserne kan være forskjøvet i forhold til hverandre i både MD og CD. På denne måten, kan beleggingen, bindingen og blandingen av polymerplastene i de to strømmene bli styrt.

Alternativt kan en dispenser 210 først påføre en ønsket mengde av en første strøm av polymerplast på baseduken 206 på tvers av hele dens bredde, og så kan en annen dispenser 210 påføre en ønsket mengde av en annen strøm av polymerplast på toppen av den som lagt igjen av den første strøm i en spiral i motsatt retning til den første strøm.

Figur 16 er et tverrsnittsriss tatt som indikert ved linjen 16-16 på figur 15. Som man vil se, vil atskillelsen mellom baseduken 206 og transportbeltet 212 bestemme tykkelsen av laget av polymerplast som er anordnet på innsiden av baseduken 206.

Videre, en sidevegg 220, som sammen med transportbeltet 212 og beltet 220 av polymerplast fra den tidligere spiralpåføring av SPS-beleggingsprosessen, danner en form for polymerplast som blir påført av dispenseren 210, og hindrer at polymerplast slipper ut lateralt eller mot høyre på figur 16. Som sådan, er sideveggen 220 i kontakt med innsiden av baseduken 206. Det er klart at atskillelsen mellom baseduken 206 og transportbeltet 212 kan varieres for å danne lag av forskjellig tykkelse på innsiden av baseduken 206, eller til å justere tykkelsen av lagene under beleggingsprosessen, mens kontakten mellom sideveggen 220 og baseduken 206 blir opprettholdt. En kontaktvalse 224 kan brukes til å sikre at beltet 222 av polymerplast fra den tidligere spiralpassering presses mot transportbeltet 212 og holder kontakten med dette, slik at laget av polymerplast på innsiden av baseduken 206 vil være av en jevn tykkelse. I denne sammenheng, når den første spiralpassering utføres, kan en barriere-liknende sidevegg 220 brukes til å hindre polymerplasten fra å slippe ut lateralt, det vil si mot venstre på figur 16.

Som bemerket ovenfor, blir dispenseren 210 flyttet transversalt over baseduken 206 under beleggingsprosessen. På liknende måte, blir transportbeltet 212, sideveggen 220 og kontaktvalsen 224 likeledes forflyttet med dispenseren 210. Dispenseren 210, transportbeltet 212, sideveggen 220 og kontaktvalsen 224 er fortrinnsvis montert på en slik måte at de kan forflyttes på tvers av baseduken 206 under beleggingsprosessen med et enkelt drivsystem.

Figur 17 er et tverrsnittsriss av beltet 16 tatt som indikert ved linjen 17-17 på figur 2. Tverrsnittet er tatt i den transversale eller tverrmaskinretningen på beltet 16, og viser at beltet 16 omfatter en baseduk 92 av den variant som er vist på figur 5 og 6. Det vil si, baseduken 92 er vevet i en endeløs lenovev fra renningsgam 94,96 og veftgam 98. Renningsgarnene 94, 96, sett fra siden på figur 15, er i tverrmaskinretningen av beltet 16, veftgarnene 98, sett i tverrsnitt, er i maskinretningen av beltet 16, krysningspunkter 100, hvor renningsgarnene 96 vever over veftgarnene 98, kan være synlige på den ytre overflate 30 av beltet 16, også kjent som filtsiden av beltet 16.

Den indre overflate 28 av beltet 16 er utformet med et polymerplastbelegg 102. Polymerplastbelegget 102 impregnerer baseduken 92, og gjør beltet 16 ugjennomtrengelig for olje og vann. Beltet 16 er produsert ved bmk av apparatet 200 som vist på figur 14,15 og 16, hvor strømmen 218 blir styrt for å gi et lag av polymerplast 102 på innsiden av baseduken 92, for å fylle tomrommene i baseduken 92, og for å danne et lag av polymerplast 102 som dekker krysningspunktene 100 på utsiden av baseduken 92. Etter at polymerplastet 102 er herdet, kan det slipes og poleres for å gi det en glatt overflate og beltet 16 en jevn tykkelse.

Det kan ofte være ønskelig å ha et polymerplastbelegg på begge sider av baseduken av et belte av denne typen for å sikre at den nøytrale bøyningsakse for beltet faller sammen med baseduken. Når dette er tilfellet, er det mindre sannsynlig at den gjentatte bøyning av beltet mens det passerer over den buede trykksko vil forårsake at polymerplastbelegget brytes vekk og delamineres fra baseduken. Videre, et polymerplastbelegg på utsiden av beltet (det vil si filtsiden) kan være utstyrt med spor, blindhull, fordypninger eller liknende i et eller annet geometrisk mønster for å danne en sink for midlertidig oppbevaring av vann som presses fra den fiberholdige banen 20 i pressenipen 10. Ved bruk av 200, kan polymerplastbelegget på utsiden av beltet være den samme eller forskjellig fra det på innsiden av beltet, som diskutert ovenfor.

I denne sammenheng, er figur 18 et tverrsnittsriss, i likhet med det som er gitt på figur 17, for beltet 110 som har et belegg av et første polymerplast 112 på innsiden av baseduken 92, og et belegg av et annet polymerplast 114 på utsiden av baseduken 92. Apparatet 200 brukes til å fremstille beltet 110. Den første dispenser 210 påfører først polymerplast 112 på baseduken 92 i tilstrekkelig mengde til å trenge gjennom baseduken 92 og å danne et lag på innsiden av denne ned til overflaten av transportbeltet 212, og til å fylle baseduken 92. En annen dispenser 210 påfører et annet polymerplast 114 i tilstrekkelig mengde til å dekke det første polymerplastbelegg 112 og baseduken 92 og å danne et lag av det andre polymerplast 114 over dette. Første og andre polymerplaster 112,114 gjør begge beltet 110 ugjennomtrengelig for olje og vann. Etter første og andre polymerplaster 112, 114 er herdet, kan det andre polymerplast 114 slipes og poleres for å gi det en glatt overflate og gi beltet 110 en jevn tykkelse.

I tillegg, etter slipingen og poleringen av det andre polymerplast 114, kan det utstyres med spor, blindhull eller andre forsenkninger for midlertidig oppbevaring av vann som presses fra en papirhane. For eksempel, figur 19 er et tverrsnittsriss av beltet 32 tatt som indikert ved linjen 19-19 på figur 3. Beltet 32 er konstruert på samme måte som beltet 110 på figur 18. Etter første og andre polymerplast 212,214 er herdet, og det andre polymerplast 114 er slipt og polert for å gi det en glatt overflate og beltet 32 en jevn tykkelse, kan spor 38 skjæres i den ytre overflate 36 av beltet 32. Det vil være klart for fagfolk i teknikken at laget av det andre polymerplast 114 kunne ha en tykkelse som er tilstrekkelig til å muliggjøre at sporene 32 skjæres uten å nå baseduken 92.

På liknende måte er figur 20 et tverrsnittsriss av beltet 40 tatt som indikert ved linjen 20-20 på figur 4. Beltet 40 er også konstruert på samme måte som beltet 110 på figur 18. Etter første og andre polymerplastbelegg 212,214 er herdet, og det andre polymerplast 114 er slipt og polert for å gi det en glatt overflate og å gi beltet 32 en jevn tykkelse, kan blindhull 46 bores i den ytre overflate 44 av beltet 40. Det vil være klart for fagfolk i teknikken at laget av det andre polymerplast 112 kunne være av tilstrekkelig tykkelse til å muliggjøre at blindhull 46 bores uten å nå baseduken 92.

Det må forstås, som antydet ovenfor, at beltene 110, 32, 40 som vist i tverrsnitt på figur 18,19 og 20 kan fremstilles ved bruk av bare en polymerplast, istedenfor to, det vil si istedenfor et første og andre polymerplastbelegg 112, 114. I disse tilfellene, vil polymerplastet trenge gjennom baseduken 92 for å danne et lag på innsiden av denne, og fylle tomrom i den, og å danne et lag på utsiden av denne med tilstrekkelig tykkelse til å muliggjør at spor 38 kan skjæres eller blindhull 46 kan bores uten å nå baseduken 92.

De polymerplaster som brukes i praktisering av den foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis av den reaktive typen, enten kjemisk tverrforbundet med en katalysator eller tverrforbundet ved tilføring av varme. Plaster som har en 100 % faststoffsammensetning, det vil si som mangler et løsemiddel, er å foretrekke, siden løsemidler har en tendens til å generere bobler under herdingsprosessen. Polyuretanplaster med 100 % faststoffsammensetning er foretrukket.

Apparatet 200 som brukes ved praktisering av den foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å plassere et glatt lag av polymerplast på innsiden av papirbehandlingsbeltet uten behov for å vrenge beltet på noe tidspunkt under fremstillingsprosessen. Imidlertid, på grunn av at polymerplasten vil ha en tendens til å feste seg på transportbeltet 212, kan det være ønskelig å forsyne beltet 212 med et belegg for å lette fjerning av beltet fra dette. Polyetylen, polytetrafluoretylen (PTFE) eller silikon kan brukes for dette formål.

Ved avslutning av fremstillingsprosessen, kan de laterale kanter av beltet som oppnås på denne måten bli trimmet parallelt med maskinretningen for å fjerne ujevnheter langs kantene og å gi beltet en ønsket, ferdig bredde.

Modifikasjoner til det ovenstående ville være åpenbare for fagfolk i teknikken, men ville ikke bringe en således modifisert oppfinnelse utenfor omfanget av kravene.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for å fremstille et plastimpregnert endeløst belte for en langnip-presse eller kalander av sko-typen, eller for andre papirproduksjons- og papirbehandlingsanvendelser, ved (a) å frembringe en åpen baseduk i form av en endeløs sløyfe som har en indre overflate, en ytre overflate, en maskinretning og en tverrmaskinretning, (b) å frembringe en første valse og en annen valse, (c) å plassere baseduken rundt den første og den andre valsen, (d) å skille den første valsen fra den andre valsen for å plassere baseduken under strekk i maskinretningen, (e) å frembringe et transportbelte, hvor transportbeltet er plassert rundt en tredje valse og en fjerde valse, (h) å plassere transportbeltet i en valgt avstand fra den indre overflate av baseduken, (i) å bevege baseduken, ved å rotere de første og andre valser, og å bevege transportbeltet, ved å rotere de tredje og fjerde valser, ved en felles hastighet, karakterisert ved (f) å frembringe en sidevegg nær transportbeltet, (g) å plassere transportbeltet og sideveggen innenfor den endeløse sløyfe av baseduken og nær en lateral kant av baseduken, hvor sideveggen er innenfor transportbeltet i forhold til den laterale kant, og (j) å starte nær basedukens sidekant å dispensere et polymerplast på baseduken ved et punkt over transportbeltet fra en dispenser i form av en strøm, (k) å bevege transportbeltet, sideveggen og dispenseren på tvers i forhold til baseduken, hvor sideveggen hindrer at polymerplasten strømmer lateralt i forhold til baseduken, for å påføre polymerplasten på baseduken i form av en spiral av en valgt tykkelse for å impregnere baseduken med denne og å danne et lag av polymerplasten av en tykkelse som er lik den valgte avstanden som skiller transportbeltet fra den indre overflate av baseduken på den indre overflate, og (1) å herde polymerplasten når baseduken er impregnert med polymerplast fra den laterale kant, helt på tvers av denne.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at polymerplasten er en første polymerplast, videre omfattende det trinn å dispensere en annen polymerplast på toppen av den første polymerplast i form av en spiral av en valgt tykkelse, og å herde den andre polymerplast når den første polymerplasten er fullstendig dekket av den andre polymerplasten.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at spiralen av den andre polymerplasten er i en retning motsatt retningen av den første polymerplastens spiral.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å slipe polymerplasten etter herdetrinnet for å gi den en glatt overflate og å gi beltet en jevn tykkelse.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved å kappe flere spor i polymerplasten.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved å bore flere blindhull i polymerplasten.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved å slipe den andre polymerplasten etter herdetrinnet for å gi den en glatt overflate og å gi beltet en jevn tykkelse.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved å kutte flere spor i den andre polymerplast.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved å bore flere blindhull i den andre polymerplasten.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å trimme de laterale kanter av beltet i en retning parallelt med maskinretningen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den åpne baseduken har maskinretning (MD)-strukturelementer og tverrmaskinretning (CD)-strukturelementer, hvor MD-strukturelementene og CD-strukturelementene krysser hverandre ved flere krysningspunkter, hvor MD-strukturelementene og CD-strukturelementene blir sammenføyd med hverandre ved krysningspunktene.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den åpen baseduken er en spiralledd-duk.