NO318823B1 - Sikt for vibrerende separator - Google Patents

Description

SIKT POR VIBRASJONSSEPARATOR

Oppfinnelsen vedrører en sikt for bruk i en vibrasjonsseparator.

Vibrerende sikter har i flere år vært benyttet for å atskille partikler innenfor et vidt spektrum av industrielle anvendelser. Én vanlig anvendelse for vibrerende sikter knytter seg til boreoperasjoner for å atskille partikler som er suspen-dert i borevæsker. Siktene er i alminnelighet flate og blir vanligvis montert horisontalt på en vibrerende mekanisme eller separator som tildeler sikten en hurtig bevegelse som er enten rettlinjet frem- og tilbakegående, elliptisk eller sirkulær. Materiale som partikler skal fraskilles fra, helles på ved en bakre ende av sikten, vanligvis fra en panne eller et trau som er montert over sikten. Materialet strømmer i alminnelighet mot den fremre ende av sikten. Store partikler som er ute av stand til å bevege seg igjennom sikten, blir igjen på siktens overside og forflytter seg mot fronten av sikten hvor de samles opp. De mindre partikler og væske strømmer igjennom sikten og samler seg i en panne eller et trau nedenunder sikten.

En vibrerende sikt kan tildannes av ett eller flere stålrist-sjikt. Stålrister blir vanligvis angitt med hensyn til dia-meteren av ståltrådene som de er vevd av, antall tråder per enhetslengde (kalt et masketall) samt formen eller størrelsen av åpningene mellom trådene. Stålrister forekommer i ulike kvaliteter. Stålrister til vanlig markedspris, såkalt"mar-ked" -kvalitet, har i alminnelighet tråder med relativt stor diameter. "Mølle"-kvalitet (jfr. sikteri i mølle) har tråder med sammenligningsvis mindre diameter, mens "sikteduk"-kvalitet (eksempelvis "skinkelerret"-kvalitet) har tråder med den minste diameter. Den type masker som velges, er avhengig av anvendelsen. Tråder med mindre diameter har mindre over-flate og således mindre drag, hvilket resulterer i større strømningsrater. Tråder med mindre diameter resulterer også, for en gitt åpningsstørrelse, i en større prosentvis åpent areal over siktens totale areal, slik at det tillates større strømningsrater og økt kapasitet. Imidlertid har sikter av sikteduk (møllgas, skinkelerret) meget lettere for å revne enn sikter av "markeds"-kvalitet eller "mølle"-kvalitet, spesielt i barske omgivelser slik som ved boreoperasjoner og operasjoner under gruvedrift. Trådene med den minste diameter er tilbøyelige til å oppvise den minste strekkstyrke og til å gå meget lettere i stykker, og sikten med de finere masker søker heller ikke å bibeholde formen sin godt.

De fleste trådduker lider av en foreteelse som kalles"blending ved nesten sorterte partikler". Under vibrering er tråder skilt nok fra hverandre til å tillate at partikler som har stort sett den samme størrelse eller er ubetydelig større enn åpningene, faller mellom trådene og blir sittende fast i maskene, slik at åpningene i sikten "blendes" og reduserer siktens kapasitet. Dersom en partikkel blir sittende fast når trådene befinner seg i maksimal avstand fra hverandre, er det nesten umulig å få partikkelen løs. Noen ganger vil imidlertid trådene etterpå skille seg ytterligere for å frigjøre den fastsittende partikkel. Uheldigvis er enkelte trådduker, særlig av typen "skinkelerret", strukket. Strekkingen begrenser trådenes bevegelser. Begrensning av trådbevegelsene medvirker til å holde formen på trådduken og størrelsen på sikteåpning-ene ensartede, for å skape et mer konsekvent eller finere "skjæringspunkt", og til å redusere sliping som et resultat av trådenes gnidning mot hverandre. Imidlertid reduserer begrenset bevegelse trådene imellom sannsynligheten for at trådene, så snart en partikkel med nevnte "nesten-størrelse" er blitt sittende fast i sikten, senere vil forflytte seg bort fra hverandre for å la partikkelen passere. Anvendelse av tråder med mindre diameter, med mindre profiler/tverrsnitt, bidrar til å redusere "blending". I forbindelse med en tråd med mindre diameter, er det mindre sannsynlig at en partikkel blir sittende fast midtveis i åpningen.

Flersjiktstrådduker kan benyttes for å unngå "blending".

U.S. patentskrift nr. 4 033 865 omhandler legging av to trådduker (stålrister) på en måte som resulterer i at minst én tråd i den nedre av de to trådduker (stålrister) skjærer igjennom og deler hver åpning i den øvre trådduk. Åpningene i hver trådduk er i det minste to ganger så vide som trådenes diameter, og den nedre trådduk har åpninger som har samme størrelse som eller er ubetydelig større enn åpningene i den øvre trådduk. Når den nedre trådduk holdes tettsluttende mot den øvre trådduk, hindrer den partikler fra å migrere langt nok inn i en åpning i den øvre trådduk til å bli sittende fast. En viss relativ bevegelse trådduklagene imellom bidrar også til å løsgjøre partikler som er blitt sittende fast i det øvre trådduksjikt. En ytterligere fordel med dette to-sjiktsarrangement er at det har et finere "skjæringspunkt". slik at mindre partikler, "understøttelsessjikt", av relativt grov trådduk av møllekvalitet anvendes for å oppta mestepar-ten av belastningen på sikten og å høyne siktens strekkstyrke .

Et annet problem som man står overfor i de fleste anvendelser er den uunngåelige revning av sikten. Problemet kan være spesielt akutt ved tungt arbeid med stor slitasjefare slik som ved boring og gruvedrift. En sikt med revner må skiftes ut eller repareres. For å lette reparasjon, bindes siktsjiktene til et flatt, stivt eller halvstivt støttepanel som oppviser et mønster av store åpninger, som på sikten danner et antall små celler av trådduk. Når det oppstår en rift eller flenge i sikten, skjæres det parti av trådduken som befinner seg innenfor den celle i hvilken flengen oppstod, ut, og cellen proppes. Siktens kapasitet reduseres, men dens levetid for-lenges. I et typisk tilfelle kan flere celler av en sikt bli reparert før dens kapasitet faller tilstrekkelig til å kreve utskiftning. Uheldigvis begrenser siktens binding til nevnte støttepanel den relative bevegelse av trådduksjiktene seg imellom og mellom trådene i hvert trådduksjikt, slik at problemet med blending av trådduksåpningene forsterkes.

Blending og revning av siktene er uunngåelig, og siktens kapasitet synker således kontinuerlig igjennom dens effektive levetid. Selv om kapasiteten kan økes ved å øke siktens totale areal, er siktens størrelse begrenset i de fleste anvendelser, slik som ombord på borerigger, spesielt rigger på sjøbaserte plattformer. Det har således i alminnelig forelig-get en økonomisk avveining mellom kapasitet, lang levetid, reparerbarhet og motstand overfor blending av åpningene i siktene.

US 5490598 beskriver et sikt for separasjon av faste stoff. Sikteduken omfatter en serie vekslende parallelle rygger og kanaler hvor toppene i det vesentligste er flate. Ved punkte-ring av sikteduken som befinner seg over langstrakte åpninger fjernes og erstattes med en propp.

WO dokumentene 9415724 og 9703765 beskriver vibrasjonssikter med rammer for å understøtte sikteduken. Rammen omfatter en flerhet av i avstand fra hverandre beliggende atskilte strimler som befinner seg i innbyrdes avstand. Minst en av strimlene er forsynt med et fremspring som skal mottas i en korrugering.

I overensstemmelse med et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det skaffet til veie en sikteduk for anvendelse i en vibrasjonssikt hvor sikteduken omfatter et støttepa-nel utformet med en serie vekslende, i det vesentlige parallelle rygger og kanaler og minst ett første sjikt av trådduk festet til nevnte støttepanel, og hvor i det minste toppen av én av de nevnte rygger er i det vesentlige flat og er forsynt med minst én langstrakt åpning (304) som i sin helhet befinner seg innenfor nevnte rygg.

Ytterligere trekk er angitt i patentkrav 2 til 8.

Ryggene og kanalene øker flatearealet av sikteduken uten å øke siktens totale dimensjoner, slik at strømningskapasiteten forbedres. I forbindelse med vibrasjon søker partikler dess-uten å falle ned i kanalene, slik at ryggenes øvre flater (topper) er blottlagt for fluider for relativt uhindret strømning igjennom sikten, hvilket ytterligere forbedrer strømningsratene. Ytterligere søker ryggene og kanalene å medvirke i fordelingen av fraskilte partikler tvers over sik ten. Ujevn fordeling som eksempelvis skyldes at sikten ruller fra side til side når den benyttes om bord på sjøbaserte plattformer, forringer siktens strømningskapasitet.

I overenstemmelse med et andre aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte til reparering av en sikteduk ifølge oppfinnelsens første aspekt hvor fremgangsmåten omfatter arbeidstrinn bestående i å fjerne ødelagt trådduk som ligger over en langstrakt åpning i et støttepanel, og å sette inn en propp eller plugg i nevnte langstrakte åpning.

For en bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse vil det nå bli henvist til utførelseseksempler som er vist på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et splittriss sett fra enden av en sikt; Fig. 2 er et planriss av sikten ifølge fig. 1, hvor deler er fjernet for.oversiktens skyld; Fig. 3 er et planriss av en alternativ utførelsesform av sikten, hvor deler er fjernet for oversiktens skyld; Fig. 4 er et splittriss sett fra enden av sikten ifølge fig. 3; Fig. 5 er et perspektivriss av et endeparti av en sikt lignende den i fig. 3 og 4 viste sikt, mens den underkastes reparasjon; Fig . 6 er et planriss ovenfra av en propp eller plugg for reparasjon av sikten ifølge fig. 5; Fig. 7 er et tverrsnitt av en propp ifølge fig. 6, tatt langs snittlinjen 7-7; Fig. 8 er et enderiss av et parti av en sikt lignende den i fig. 5 viste, montert til kurven (tynnplaten) som inngår i en vibrasjonssikt, og viser en sperremekanisme for fastgjøring av siktduken til vibrasjonssikten; Fig. 9 er et sideriss av den i fig. 1 illustrerte sikteduk; Fig. 10 og 11 er enderiss av sikteduker utformet i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse; Fig. 12 er et enderiss av en alternativ propp/plugg; Fig. 13a er et planriss av en ramme i henhold til den foreliggende oppfinnelse, for understøttelse/avstøtting av en sikteduk; Fig. 13b viser i forstørret målestokk en detalj av den i fig. 13a viste ramme; Fig. 13c er et enderiss av den i fig. 13a viste ramme; Fig. 14 viser en alternativ detalj til den i fig. 13b viste detalj; Fig. 15 viser en annen alternativ detalj til den i fig. 13b viste detalj; Fig. 16 er et planriss av et panel for en sikteduk; . Fig. 17 er et planriss av et panel for en sikteduk utformet i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 18 er et perspektivriss av en sikteduk; Fig. 19 viser i større målestokk en detalj ved den i fig. 18 viste sikteduk; Fig. 20 til 24 viser enderiss av fem ulike utførelsesformer av korrugerte paneler, av hvilke noen er montert på avstøt-tingsstrimler.

Det henvises til fig. 1 og 9 hvor det er vist en sikteduk 100 som innbefatter et første sjikt 102 av trådduk og et andre sjikt 104 av trådduk. Fortrinnsvis er det første sjikt 102 fremstilt av en bane av trådduk av siktedukkvalitet så som "skinkelerret", "møllgas" etc. Det andre sjikt 104 er et ba-sistrådduksjikt. Nevnte første og andre sjikt 102, 104 er av-støttet på et panel 106. Panelet 106 er utformet til å frem-bringe et stort antall rygger 108 som strekker seg over siktedukens 100 lengde og mellom seg avgrenser et stort antall kanaler 110. Kanalene 110 som tydelig fremgår av fig. 2 (i hvilken figur det første og andre sjikt av trådduk 102, 104 er blitt sløyfet av oversiktshensyn), strekker seg over siktedukens 100 lengde fra den bakre ende av sikteduken 100 til dens fremre ende 112. Til hver side av sikteduken 100 er festet hakebøyler 114. Hver hakebøyle 114 er festet til rammen 106 og nevnte første og andre sjikt 102, 104. Stålbånd 116 avstøtter nevnte første og andre sjikt 102, 104.

Sikteduken er fastgjort til en vibrasjonssikt på en velkjent måte ved å hake den på plass ved hjelp av hakebøylene 114 og stramme til skinner som er anordnet langs kantene av kurven som inngår i en vibrasjonssikt (ikke vist). En rekke vanger (ikke vist) under sikteduken bringer denne til å bøye seg når nevnte skinner svinger nedover når de strammes.

Under drift helles materiale som inneholder tørrstoffer som skal utskilles, ut på den bakerste del av sikteduken. Faste stoffer søker å samle seg i kanalene og forflytte seg mot den fremre ende 112 av sikteduken 100 når denne vibreres.Fluid og partikler som er mindre enn åpningene i det fineste trådduksjikt strømmer igjennom trådduken langs sidene av ryggene 108 og kanalenes 110 bunner.

Det henvises nå til fig. 3 og 4 som viser en alternativ utfø-relses form av sikteduken 400, hvor et første sjikt 402 av trådduk, et andre sjikt 404 av trådduk samt et tredje sjikt 405 av trådduk (sjiktene 402, 404, 405 er kun vist i fig. 4 i splittriss, i avstand fra panelet 302) er festet til panelet 302.

Nevnte første og andre sjikt 402, 404 er trådduk av siktedukkvalitet så som skinkelerret, møllgas etc. Det tredje sjikt 405 er en trådduk av såkalt markeds- eller møllekvali-tet som understøtter nevnte første og andre sjikt 402, 404. Panelet 302 er utformet av en tynnplate av metall ved å stan-se eller skjære ut et stort antall langstrakte, rektangulære åpninger 304 i den tynne metallplaten, hvor man følger et forutbestemt mønster for åpningene. Åpningene har ensartet størrelse og form. Tynnplaten tilbøyes deretter med en presse eller valses til korrugert form i det vesentlige som vist i fig. 4. Den korrugerte utforming er satt sammen av serier av vekslende triangulært formede rygger 306 og kanaler 308 med flat bunn. Hver triangulær rygg 306 har to i det vesentlige flate sideflater 309 atskilt ved en smal topp.

Langs hver ende av panelet er festet en ramme 310. Rammen 310 er utformet til å passe til og yte støtte til ryggene 306. Sikteduken er utformet slik at dens sidekanter strekker seg langs toppen av en rygg 306. Ved å avslutte sidene av en sikteduk langs en rygg, bidrar til å hindre materiale fra å falle ned mellom sikteduken og innsideveggen av en vibra-sjonssikts kurv (ikke vist) over hvilken sikteduken er plassert.

Hver åpning 304 befinner seg i en plan flate på en hvilken som helst side av en rygg eller en bunnflate av en kanal. Åpningenes rektangulære form tillater at det kan skjæres ut så meget som mulig av den plane flate under etterlatelse av tilstrekkelig massivt areal til å danne en rist eller gitterlig-nende struktur som vil bibeholde sin form og ikke gå i stykker under normal drift.

Så snart panelet er tildannet, oppvarmes det første sjikt 402, det andre sjikt 404 og det tredje sjikt 405 av trådduk og festes deretter til panelet. Oppvarmingen utvider trådduken. Etter at trådduken er festet til panelet, avkjøles den og trekker seg sammen, slik at trådduken strekkes og strammes. Strammingen bidrar til å opprettholde tråddukens ensar-tethet og til å holde det første sjikt 402 og det andre sjikt 404 av trådduken sammen under drift, slik at sikten får et finere skjæringspunkt. Strekking og stramming av trådduken bidrar også til å transportere partikler til enden av sikteduken. En slakk sikteduk vil ikke transportere partikler like godt, særlig ikke ved tung belastning.

Det henvises nå til fig. 5 hvor et perspektivriss av et styk-ke av sikten 400 viser et sjikt av trådduk 502, som innbefatter tråddukbaner 402, 404 og 405 {fig. 4) festet til panelet 302. Dersom det skulle oppstå en revne eller rift i tråd-duksjiktet 502, skjæres tråddukpartiet som omslutter revnen/ riften, bort rundt den åpning 304 hvori revnen/riften forefinnes. En propp 504 settes deretter inn i åpningen i sikten for å tette denne.

Det henvises nå til fig. 6 og 7 hvor proppen 504 antas å være fremstilt av et elastisk gummi eller lignende elastomermate-riale. Dens bredde og lengde er svært lite større enn en av åpningene 304. Den har en flat øvre seksjon som på alle sider omsluttes av en skjørtlignende sidekant 702. Sidekanten er innrettet til å sette proppen i stand til å føres for hånd inn i én av åpningene 304 og å tette sikkert mot siden av åpningen. Sidekantene har en utover avsmalnende bunnseksjon 704 og en kanal 706. Den avsmalnende bunnseksjon er tilstrekkelig fleksibel til å bøye av innover under kraftpåvirkning fra åpningens kanter når proppen skyves inn i åpningen. Avbøyning av bunnen av sidene trekker innover en nedre kant av kanalen 706, slik at det skaffes til veie tilstrekkelig klaring til å skyve proppen ytterligere ned i en åpning 304 til det punkt der den øvre kant av kanalen kommer i kontakt med åpningens øvre kant. Kanalens 706 bredde er ubetydelig større enn tykkelsen av kanten av en åpning 304 (som innbefatter tykkelsen av panelet og to sjikt trådduk). Derfor springer den nedre avsmalnende seksjon 704 tilbake og låser proppen i posisjon samt tetter den mot åpningens kant. Støtteribber 708 tildeler proppen tverrgående styrke, slik at den ikke bøyer seg ned ved belastning under drift på en måte som ville trekke den øvre kant av kanalen bort fra kanten av åpningen og tillate at belastningen tvang proppen igjennom bunnen av åpningen.

Det henvises til fig. 8 hvor sikteduken 400 er festet til en kurv i en vibrasjonssikt (ikke vist) hvor det benyttes en kam-basert lås 804. Kamlåsen 804 er fastgjort til en sidevegg 806 av kurven. En låsende ende av en låsestav 808 strekker seg igjennom en åpning i veggen for å ligge an mot toppen av sikteduken og tvinge denne mot en konsoll 810. Et håndtak 812 svinger om en tapp 814. En U-bolt 816 er tilkoplet via en stang 818. Stangen 818 strekker seg igjennom håndtaket 812. Den andre ende {kan ikke sees) av U-bolten er på en lignende måte koplet til den andre ende av stangen, slik at U-bolten har anledning til å svinge om stangen 818 under håndtaket 812. Når håndtaket 812 svinges oppover, løfter U-boltens 816 salformede parti opp låsestaven 808, og bringer låsestaven til å svinge om en tapp 820 og presse mot sikteduken. Ved å trekke håndtaket 812 ned, senkes U-boltens 816 salformede parti, slik at låsestaven gis anledning til å svinge mot ur-viserne og frigjøre sikteduken. For å bidra til en hurtig utskiftning av sikteduken, tillater en spalte 822 at tappen 820 forflyttes tilbake og således tillater at låsestaven 808 trekkes bakenfor kurvens sidevegg 806.

Fig. 10 viser en sikteduk 900 lignende sikteduken 100 (fig. 1, 2) med en tilsvarende lengde og bredde (se fig. 2), men med en noe annen siktedukform ved betraktning fra enden (for eksempel som i fig. 1). Sikteduken 900 har et første sjikt av trådduk 902 og et andre sjikt av trådduk 904 montert på et perforert panel 926. Denne oppfinnelses beskyttelsesomfang dekker anvendelse av ett siktende sjikt for en hvilken som helst av de viste og/eller beskrevne sikteduker eller anvendelse av tre eller flere sjikt. En ramme 906 (lik siktedukens 100 ramme) understøtter trådduken og/eller de siktende sjikt. Ved én aspekt hviler de viste sjikt for sikteduken oppå hverandre, og ved en annen aspekt er ett eller flere eller samt-lige sjikt sammenfestet, mens de i en annen aspekt er festet til rammen over hele deres flate eller bare rundt deres om- krets. Rammen 906 er strukturert og utformet til å motsvare den korrugerte eller bølgeformede form på sjiktet/sjiktene over den; alternativt kan sjiktet/sjiktene bringes til å motsvare formen på rammen. Rygger 902 har relativt langstrakte flate topper sammenlignet med toppunktene for ryggene i sikteduken 100, og de flate bølgedalene i rammen 906 er relativt korte sammenlignet med siktedukens 100 bølgedaler. De langstrakte flate topper letter innsettingen av en effektiv propp dersom ryggen skades. Det ligger innenfor denne oppfinnelses beskyttelsesomfang at ryggene og bølgedalene (kanalene) kan ha en hvilken som helst ønsket bredde eller form. Fig. 11 viser en sikteduk 920 lignende siktedukene 100 (fig. 1, 2) og 900 med en tilsvarende lengde og bredde (se fig. 2), men med en noe annerledes siktedukform ved betraktning fra enden. Sikteduken 920 har et første sjikt trådduk 922, et andre sjikt tråddukbane 924 og et tredje sjikt trådduk eller annet siktemateriale 928. Et panel 926 (likt siktedukens 900 panel) understøtter trådduken og/eller siktematerialsjikt. Ved én aspekt hviler de viste sjikt, det ene oppå det andre, og ved en annen aspekt er ett eller flere eller alle sjiktene sammenfestet, mens de ved en ytterligere aspekt er festet til rammen over hele deres flater eller bare rundt deres perife-ri. Siktedukene 900 og 920 kan anvendes med eller uten hake-bøyler (for eksempel som hakebøylene 114 og 116, fig. 9). Enkeltceller av siktedukene 900 og 920 kan formes som enkeltceller for siktedukene ifølge fig. 2 og 3, eller de kan ha en hvilken som helst form, inklusive, men ikke begrenset til, oval, kvadratisk, trapesformet eller triangulær (spissvink-let, med en stump vinkel, likebeint, kongruent). Siktedukenes 900 og 920 celler kan repareres likesom cellene i de tid-ligere beskrevne sikteduker. Fig. 12 viser en propp eller plugg 950 for å tette igjen en celle i en sikteduk ifølge den foreliggende oppfinnelse. Proppen 950 har et legeme 952 og ører 956 som rager ut fra ben 954 avhengig av legemet 952. Proppen 950 er fremstilt av et elastisk ettergivende/tilbakefjærende materiale, slik at benene 954 er bøyelige for å tillate at ørene 956 griper inn i en celle som skal repareres, og deretter ekspanderer utover slik at ørene griper tak i og holder seg fast i en kant av cellen.

Det ligger innenfor denne oppfinnelses ramme å fastholde en propp eller plugg i en celle ved friksjonspasning, ved hjelp av en hvilken som helst form for struktur ved såkalt snep-pertvirkning, ved sveising eller klebemiddel. En propp eller plugg kan ha en hvilken som helst ønsket form for å passe inn i og slutte seg til cellens form. Pluggen eller proppen kan være massiv, eller den kan være massivt utformet med gjennom-gående åpninger, hull eller perforeringer. Ved én aspekt hvor en celle i begynnelsen ikke befinner seg bakenfor et oppre-vet/revnet siktedukområde, anbringes cellen eller cellene ved det revnede siktedukområdet på én side av sikteduken, og en propp føres inn i cellen fra den andre side av sikteduken for å reparere det revnede området av sikteduken.

Fig. 13a viser en sikteduksramme 500 ifølge den foreliggende oppfinnelse, forsynt med et antall strimler 502 (fremstilt av et hvilket som helst passende metall eller metall-lignende materiale) plassert i avstand fra hverandre, festet til og mellom sider 504 som befinner seg i innbyrdes avstand. Hver ende 506 av hver strimmel 502 opptas og fastholdes i en fordypning 524 i en side 504. Fordypningen 524 svarer i form til formen på enden 506, og en skulder 526 av hver strimmel 502 ligger an mot en side 504. Enden 506 kan settes inn i fordyp ningen 524 fra siden (til venstre i fig. 13b) eller oven-eller nedenfra. Den øvre og nedre ende av strimlene 502 (som sett i fig. 13a) har hver to forhøyninger eller rygger 553 (se fig. 13c) som er plassert, dimensjonert og utformet til å bli mottatt i motsvarende korrugeringer av en korrugert plate og/eller korrugert sikteduksaggregat. Det ligger innenfor oppfinnelsens ramme at hver strimmel har en, to eller flere forhøyninger eller rygger. Ved én aspekt forefinnes det én forhøyning eller rygg for hver korrugering av en overlagret plate og/eller sikteduksaggregat.

Fig. 14 viser en strimmel-sammenlåsingsstruktur som innbefatter et kulelignende legeme 505 ved hver ende av en strimmel 503 (anordnet i en ramme på samme måte som strimlene 502). Det kuleformede legeme 505 befinner seg i en fordypning 525 i en side 501 (lik sidene 504). Det kuleformede legeme 505 løf-tes ut av fordypningen 525 for fjerning eller settes inn ovenfra eller nedenfra for installasjon. Fig. 15 viser en strimmel-sammenlåsingsstruktur som innbefatter en tunge 509 ved hver ende av en strimmel 508 (anordnet i en ramme slik som strimlene 502). Tungen 509 befinner seg i en fordypning 530 i en side 507 (lik sidene 504). Tungen 509 løftes ut av fordypningen 530 for fjerning eller settes inn i den nedenfra eller ovenfra for installasjon. En forstørret ende 531 griper borttagbart inn i en fordypning 532 og hindrer at strimmelen 508 fra utilsiktet å komme seg ut av fordypningen 530 til siden (mot venstre i fig. 15). Fig. 16 viser et mønster av triangulære åpninger i et perforert panel 510 (fremstilt av metall eller metall-lignende materiale). Åpningene 511 er plassert side ved side i et møns-ter som strekker seg over i hovedsak hele panelet. Panelet kan være korrugert eller flatt eller en kombinasjon av korrugert og flatt i form av vekslende flate og korrugerte partier.

Fig. 17 viser mønsteret av de triangulære åpninger for den perforerte plate 512. Det vil bemerkes at åpninger 514 og 515 befinner seg i litt større avstand fra hverandre enn de midtre åpninger i platen 510, hvilket gir sterkere sentrale partier i enkelte utførelsesformer. Panelet kan være korrugert eller flatt eller en kombinasjon av korrugert og flatt i form av vekslende flate og korrugerte partier.

I mønsteret av åpninger som i fig. 17, er mønsteret ubetydelig modifisert sammenlignet med platens 510 åpningsmøns-ter, for å optimalisere anvendelsen av en siktedukflate. For eksempel har en sikteduk hvor det benyttes det i fig. 16 viste mønster og en stegbredde (avstanden mellom to nærlig-gende åpninger) på 3,17 millimeter, en rand ved hver kant. Ved å modifisere plasseringen av de triangulære åpninger til det i fig. 17 viste mønster, kan det opprettholdes en stegbredde på 3,17 millimeter ved minskning av rendene. Dette tillater flere åpninger i sikteduken ifølge fig. 17 sammenlignet med den ifølge fig. 16, slik at overflatearealet økes og utseendet forbedres.

I mønstret ifølge fig. 16 er åpningene anordnet i rekker med grunnlinjene vekslende med toppunktene. Én åpnings toppunkt ligger på samme nivå som den nestes grunnlinje. I mønstret ifølge fig. 17 er åpningene 513 flyttet tettere sammen, og åpningenes 513 toppunkter ligger ikke på samme nivå som åpningens 514 eller 515 grunnlinje.

Fig. 18 og 19 viser en sikteduk 530 med et korrugert støtte-panel 540 (fortrinnsvis fremstilt av metall) med en flerhet av triangulære åpninger 538 (ikke vist i fig. 18, se fig. 19) som er fordelt over flaten og strekker seg igjennom den; valgfritt opphøyde kanter 534 og 537 for forankring av sikteduken 530 til en vibrasjonssikt; trådduk eller -duker 539 er festet til panelet 540; og propper eller plugger 536 ved begge ender for å tette igjen randåpninger ved hver ende av platens 540 korrugeringer. Platen 540 hviler på og er festet til en strimmel eller to eller flere strimler 551 (alternativt en ramme med flere strimler som krysser platen 540, eller en serie, alle i den samme retning, eller en perforert plate kan benyttes). Ved én aspekt er strimmelen/strimlene 551 sløyfet. Strimlene 551 kan fremstilles av et hvilket som helst passende materiale, innbefattende, men ikke begrenset til, metall, plast, glassfiber, gummi eller kermet.

En sikteduk ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles uten et plastgitter plassert mellom et nedre panel og sikteduk(er) eller trådduk(er) over plastgitteret. Når siktemateriale er festet til et korrugert, perforert panel (for eksempel som i fig. 19), setter termisk ekspansjon siktemate-rialet under strekk. Et slikt resultat fås ikke når det benyttes en plastgitterprosess. Et korrugert perforert metall-panel motstår spenning som induseres på samme av siktemateriale påført og/eller festet til samme. I én aspekt dekkes panelet først med klebemiddel (for eksempel puIverfor-mig epoksy), hvoretter trådduken(e) og/eller sikteduken(e) anbringes på panelet. Ved herding av epoksyen, dekker eller inneslutter klebemidlet 541 en del av trådduken/ sikteduken ved de massive områder av panelet.

Fig. 20-24 viser flere ulike utforminger for korrugerte, perforerte paneler ifølge den foreliggende oppfinnelse og/eller for strimler ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 20 viser et korrugert panel A på en støttestrimme1 B med valgfrie monteringshaker eller -kroker C. Fig. 21 viser et korrugert panel D på en støttestrimmel E. Eventuelt kan det benyttes monteringskroker i forbindelse med en slik sammenstilling. Fig. 22 viser en støttestrimmel F. Et korrugert, perforert panel kan ha en slik utforming, og monteringskroker kan anvendes i forbindelse med strimlene eller med panelet. Fig. 23 viser en støttestrimmel G. Et korrugert, perforert panel kan ha en slik utforming, og det kan brukes monteringskroker i forbindelse med strimlene eller med panelet. Fig. 24 viser et korrugert panel H på en støttestrimmel I med eventuelle monteringskroker J.

Claims (9)

1. Sikteduk for anvendelse i en vibrasjonssikt hvor sikteduken (900; 920) omfatter et støttepanel (926) utformet med en serie vekslende, i det vesentlige parallelle rygger og kanaler og minst ett første sjikt av trådduk (922, 924, 928) festet til nevnte støttepanel (926),karakterisert vedat i det minste toppen av én av de nevnte rygger er i det vesentlige flat og er forsynt med minst én langstrakt åpning (304) som i sin helhet befinner seg innenfor nevnte rygg.

2. Sikteduk ifølge krav 1,karakterisert vedat nevnte kanalers bunn er stort sett v-formet.

3. Sikteduk ifølge krav 1,karakterisert vedat bunnen av i det minste én av nevnte kanaler er i det vesentlige flat, og at nevnte kanal er forsynt med minst én langstrakt åpning (304) som i sin helhet befinner seg innenfor nevnte kanal, idet arrangementet i bruk er slik at hvis trådduk (922, 924, 928) som dekker den langstrakte åpning (304) i kanalen punkteres, kan nevnte trådduk som ligger over den langstrakte åpning fjernes, og den derved dannede åpne celle utstyres med en propp eller plugg (504).

4. Sikteduk ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat nevnte kanaler og nevnte rygger innbefatter sider, av hvilke minst én er forsynt med minst én langstrakt åpning (304) som i sin helhet befinner seg innenfor nevnte kanal, idet arrangementet i bruk er slik at hvis trådduken (922, 924, 928) som dekker den langstrakte åpning (304) i nevnte side punkteres, kan nevnte trådduk som dekker den langstrakte åpning fjernes, og den derved dannede åpne celle utstyres med en plugg eller propp (504).

5. Sikteduk ifølge krav 4,karakterisert vedat det ikke strekker seg noen langstrakt åpning (304) over en side og toppen av en rygg.

6. Sikteduk ifølge krav 4,karakterisert vedat det ikke strekker seg noen langstrakt åpning (304) over en side og bunnen av en kanal.

7. Sikteduk ifølge et hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat den ytterligere omfatter et andre sjikt av trådduk som er festet til nevnte støttepanel.

8. Sikteduk ifølge krav 7,karakterisert vedat den ytterligere omfatter et tredje sjikt av trådduk festet til nevnte støttepanel.

9. Fremgangsmåte til reparering av en sikteduk ifølge et hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter arbeidstrinn bestående i å fjerne ødelagt trådduk (922, 924, 928) som ligger over en langstrakt åpning 304) i et støtte-panel, og å sette inn en propp eller plugg (504) i nevnte langstrakte åpning.