NO317991B1

NO317991B1 - Nye substituerte (dihydro) benzoksazin- og (dihydro) benzotiazinforbindelser, en fremgangsmate ved deres fremstilling og farmasoytiske sammensetning inneholdende dem

Info

Publication number: NO317991B1
Application number: NO20006128A
Authority: NO
Inventors: Gerald Guillaumet; Philippe Delagrange; Caroline Bennejean; Pierre Renard; Marie-Claude Viaud; Philippe Daubos
Original assignee: Servier Lab
Priority date: 1999-12-06
Filing date: 2000-12-01
Publication date: 2005-01-17
Also published as: JP2001187787A; DK1106608T3; ZA200007214B; CA2328553A1; US6620809B2; HK1038741A1; FR2801885B1; MXPA00011967A; FR2801885A1; EA004762B1; KR100491601B1; MX223546B; CN1147482C; BR0005736A; AU774186B2; CN1308069A; JP3572012B2; ES2193926T3; ATE233744T1; AU7207300A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye substituerte (dihy-drojbenzoksazinforbindelser, en fremgangsmåte ved deres fremstilling og farmasøytiske sammensetninger inneholdende dem.

I litteraturen finnes det tallrike substituerte benzoksazin- og benzotiazinstrukturer for anvendelse både i syn-tese (Tetrahedron, 53 (26), 1997, s. 8853-8870; Heterocycl. Commun., 2 (3), 1996, s. 273-274; J. Chem. Soc, Perkin Trans. 1, (10), 1991, s. 2525-2529; Chem. Pharm. Bull., 34 (1), 1986, s. 130-139; Indian J. Pharm., 35 (2), 1973, s. 58-59) og som modulatorer av kaliumkanaler (Eur. J. Med. Chem., 33 (12), 1998, s. 957-967; Chem. Pharm. Bull., 44 (1), 1996, s. 103-114) eller også som anti-cancermidler (Heterocycl. Commun., 3 (3), 1997, s. 279-284; Heterocycl. Commun., 2 (6), 1996, s. 587-592; Anti-Cancer Drugs, 6 (5), 1995, s. 693-696).

Forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse er nye og utviser svært verdifulle farmakologiske egenskaper i relasjon til melatoninergiske reseptorer.

En rekke studier i de siste ti år har demonstrert melato-nins (N-acetyl-5-nietoksytryptamin) nøkkelrolle i mange fysiopatologiske fenomener og i kontrollen av den sirkadianske rytme. Dets halveringstid er ganske kort, hvilket imidlertid skyldes det faktum at det hurtig metaboliseres. Stor interesse ligger derfor i muligheten for å gi klini-keren melatoninanaloger som er metabolsk mer stabile og har en agonistisk eller antagonistisk karakter og som kan forventes å ha en terapeutisk effekt som er overlegen den til hormonet selv.

I tillegg til deres fordelaktige virkning på sirkadianske rytmeforstyrrelser (J. Neurosurg. 1985, 63, s. 321-341) og søvnforstyrrelser (Psychopharmacology, 1990, 100, s. 222-226), har ligander av det melatoninergiske system verdifulle farmakologiske egenskaper med hensyn på sentralnervesystemet, spesielt anxiolytiske og antipsykotiske egenskaper (Neuropharmacology of Pineal Secretions, 1990, 8 (3-4), s. 264-272) og analgetiske egenskaper (Pharmacopsy-chiat., 1987, 20, s. 222-223) samt for behandlingen av Parkinsons sykdom (J. Neurosurg. 1985, 63, s. 321-341) og Alzheimers sykdom (Brain Research, 1990, 528, s. 170-174). Disse forbindelser har også demonstrert aktivitet i relasjon til visse cancere (Melatonin - Clinical Perspectives, Oxford University Press, 1988, s. 164-165), ovulasjon (Science 1987, 227, s. 714-720), diabetes (Clinical Endo-crinology, 1986, 24, s. 359-364), og i behandlingen av sterk fedme (International Journal of Eating Disorders, 1996, 20 (4), s. 443-446).

Disse forskjellige effekter utvises via det mellomliggende av spesifikke melatoninreseptorer. Molekylærbiologistudier har demonstrert eksistensen av en rekke reseptorsub-typer som er i stand til å binde dette hormonet (Trends Pharma-col. Sei., 1995, 16, s. 50 ; WO 97.04094). Det har vært mulig å lokalisere og karakterisere noen av disse reseptorer for forskjellige species, inklusive pattedyr. For å være i stand til å forstå disse reseptorers fysiologiske funksjoner bedre, er det en stor fordel å ha spesifikke ligander tilgjengelig. Dessuten kan slike forbindelser, ved å interagere selektivt med en eller andre av disse reseptorer, være utmerkede medikamenter for legen i behandlingen av patologier assosiert med det melatoninergiske system, hvorav noen har blitt nevnt over.

I tillegg til det faktum at forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse er nye, viser de svært sterk affinitet for melatoninreseptorer og/eller selektivitet for en eller andre av de melatoninergiske bindingssteder.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører mer spesielt forbindelsene med formel (I):

hvori :

♦ R<1> representerer en hydroksy- eller en {Ci-C6) alkoksy-gruppe,

♦ G representerer -CH2-CH2,

♦ A representerer en gruppe -NHC(Z)R hvori Z representerer et oksygen- eller svovelatom, og R representerer en lineær eller forgrenet (Ci-Ce)alkylgruppe, en (C3-C8)cykloalkylgruppe, en (C2-C6) alkenylgruppe, en fenylgruppe eller en furylgruppe,

R<2> representerer et hydrogenatom eller en fenylgruppe,

X representerer et oksygenatom,

deres enantiomerer og diastereoisomerer, og addisjonssalter derav med en farmasøytisk akseptabel syre eller base.

Blant de farmasøytisk akseptabel syrer kan det nevnes, uten å implisere noen begrensning, saltsyre, hydrobromsyre, svo-velsyre, fosfonsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre, melke-syre, pyrodruesyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, fumar-syre, vinsyre, maleinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, metan-sulfonsyre, kamfersyre, oksalsyre, etc.

Blant de farmasøytisk akseptabel baser kan det nevnes, uten å implisere noen begrensning, natriumhydroksid, kaliumhydroksid, trietylamin, tert-butylamin etc.

Oppfinnelsen vedrører mer spesielt benzoksazinforbindel-sene, og mer foretrukket dihydrobenzoksazinforbindelsene.

Foretrukne substituenter A er gruppe NHCOR.

Oppfinnelsen vedrører enda mer spesielt de følgende forbindelser med formel (I): N-[ 2-(6-hydroksy-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]acetamid,

N-[ 2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4if-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]acetamid,

W- [2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4ff-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]butanamid,

N- [2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4ff-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]-3-butenamid,

W-[2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4ff-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]cyklopropankarboksamid,

W-[2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid,

N- [2-(6-metoksy-2, 3-dihydro-4Jf-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]benzamid,

N[ 2- (6-hydroksy-2, 3-dihydro-4Jf-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid,

N-[ 2-(6-metoksy-3-fenyl-2, 3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]acetamid,

N- [2-(6-metoksy-3-fenyl-2, 3-dihydro-4ff-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]benzamid,

N- [2-(6-metoksy-3-fenyl-2, 3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid,

N- [2-(6-metoksy-3-fenyl-2, 3-dihydro-4ff-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]butanamid,

N- [2-(6-metoksy-2-fenyl-2, 3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]acetamid,

N- [2-(6-metoksy-2-fenyl-2, 3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid,

N- [2- (6-metoksy-2-fenyl-2, 3-dihydro-4Jf-1, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]benzamid,

N- [2- (6-metoksy-2-fenyl-2,3-dihydro-4tf-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]butanamid,

N- [2-{6-metoksy-2-fenyl-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]cyklopropankarboksamid.

Enantiomerene, diastereoisomerene og også addisjonssaltene med en farmasøytisk akseptabel syre eller base av de foretrukne forbindelser av oppfinnelsen danner en integrert del av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen strekker seg også til en fremgangsmåte ved fremstillingen av forbindelsene med formel (I) hvilken er karakterisert ved at det anvendes som startmateriale en forbindelse med formel (II):

hvori R<1>, R<2>, X og symbolet er som definert i formel

(I),

med hvilken det reageres, i basisk medium, en forbindelse med formel (III):

hvori G er som definert i formel (I), for å gi en forbindelse med formel (IV): hvori R<1>, R<2>, X, G og symbolet er som definert tidligere, hvilken underkastes hydrolyse, under sure eller basiske betingelser, for å gi en forbindelse med formel (V): hvori R<1>, R2, X, G og symbolet har de samme definisjoner som tidligere, hvilken behandles, i nærvær av et koblingsreagens eller etter konversjon til det tilsvarende syreklorid, med et amin HNRR" hvori R er som definert i formel (I) eller R og R<1> er hydrogen, for å gi en forbindelse med formel (I/a): hvori R<1>, R<2>, X, G, R, R' og symbolet er som definert tidligere, forbindelsen med formel (I/a) underkastes, når R og R' samtidig representerer et hydrogenatom, virkningen av NaOBr for å gi, etter hydrolyse, en forbindelse med formel (VI):

hvori R<1>, R<2>, X, G og symbolet er som definert tidligere,

forbindelsene med formel (VI) (som dessuten kan erholdes ved reduksjon av forbindelsen med formel (IV)) underkastes virkningen:

- av et acylklorid med formel (VII):

hvori R er som definert tidligere, eller for et tilsvarende (blandet eller symmetrisk) syreanhydrid, for å erholde en forbindelse med formel (I/b), et spesielt tilfelle av forbindelsene med formel (I):

hvori R<1>, R<2>, R, X, G og symbolet har de samme definisjoner som tidligere,

og/eller forbindelsene med formlene (I/a) og (I/b) kan underkastes for virkningen av et tionisasjonsmiddel, slik som Lawessons reagens, for å gi en forbindelse med formel (I/e), et spesielt tilfelle av forbindelsene med formel

(I) :

hvori R<1>, R<2>, X, G og symbolet er som definert tidligere og Y representerer en gruppe

hvori R er hydrogen og W er R som definert for formel (I),

forbindelsene (I/b) og (I/e) utgjør totaliteten av forbindelsene med formel (I) og disse forbindelser kan renses i henhold til en konvensjonell separasjonsteknikk, kan konverteres, om ønsket, til sine addisjonssalter med en farma-søytisk akseptabel syre eller base, og kan valgfritt separeres til sine isomerer i henhold til en konvensjonell separasjonsteknikk.

Forbindelsene med formel (II) er enten kommersielt tilgjengelige, eller tilgjengelige for fagmannen ved konvensjonelle kjemiske reaksjoner.

Spesielt kan forbindelsene med formel (II) erholdes startende fra forbindelser med formel (X):

hvori R<1> og X er som definert tidligere,

hvilken underkastes katalytisk hydrogenering for å erholde en forbindelse med formel (XI):

hvori R<1> og X er som definert tidligere,

hvilken acetyleres for å gi en forbindelse med formel

(XII):

hvori R<1> og X er som definert tidligere,

hvilken behandles med en forbindelse med formel (XIII):

hvori Hal representerer et halogenatom og R<2> er som definert tidligere,

for å gi en forbindelse med formel (XIV):

hvori R<1>, R<2> og X er som definert tidligere,

hvilken hydrolyseres i basisk medium for å erholde en forbindelse med formel (XV), et spesielt tilfelle av forbindelsene med formel (II):

hvori R<1>, R2 og X er som definert tidligere,

det er tilsvarende mulig for en forbindelse med formel (XV) å bli erholdt startende fra en forbindelse med formel (X), hvilken underkastes virkningen av en forbindelse med formel (XVI):

hvori Hal representerer et halogenatom og R<2> er som definert tidligere,

for å gi en forbindelse med formel (XVII):

hvori R<1>, X og R2 er som definert tidligere,

hvilken underkastes katalytisk hydrogenering for å gi en forbindelse med formel (XV), et spesielt tilfelle av forbindelsene med formel (II),

det er dessuten mulig for en forbindelse med formel (XV) hvor gruppen R<2> er i ortho-stillingen til X å bli erholdt startende fra en forbindelse med formel (XI), hvilken underkastes virkningen av en forbindelse med formel

(XVIII):

hvori R2 er som definert tidligere, i basisk medium,

deretter for virkningen av K2C03, for å gi en forbindelse med formel (XIX):

hvori R<1>, R2 og X er som definert tidligere,

hvilken underkastes virkningen av et reduksjonsmiddel, slik som for eksempel LiAlH4, for å erholde en forbindelse med formel (XV), et spesielt tilfelle av forbindelsene med formel (XV) :

hvori R<1>, R2 og X er som definert tidligere,

hvori forbindelsen med formel (XV) kan underkastes oksida-sjonsbetingelser for å gi en forbindelse med formel (XX), et spesielt tilfelle av forbindelsene med formel (II):

hvori R<1>, R2 og X er som definert tidligere.

Forbindelsene av oppfinnelsen og de farmasøytiske sammensetninger inneholdende dem viser seg å være nyttige i behandlingen av forstyrrelser i det melatoninergiske system.

Farmakologiske studie av forbindelsene av oppfinnelsen har faktisk vist at de er atoksiske, har en svært høy selektiv affinitet for melatoninreseptorer og har vesentlige akti-viteter med hensyn på sentralnervesystemet, og, spesielt, terapeutiske egenskaper med hensyn på søvnforstyrrelser, anxiolytiske, antipsykotiske og analgetiske egenskaper, samt egenskaper med hensyn på mikrosirkulasjon har blitt funnet, som gjør det mulig å fastslå at forbindelsene av oppfinnelsen er nyttige i behandlingen av stress, søvn-forstyrrelser, angst, periodiske emosjonelle forstyrrelser, kardiovaskulære patologier, patologier i det fordøyelses-systemet, insomni og tretthet forårsaket av "jetlag", schizofreni, angstanfall, melankoli, appetittforstyrrelser, sterk fedme, insomni, psykotiske forstyrrelser, epilepsi, diabetes, Parkinsons sykdom, senil demens, forskjellige forstyrrelser assosiert med normal eller patologisk aldring, migrene, hukommelsestap, Alzheimers sykdom, og i cerebrale sirkulasjonsforstyrrelser. I et annet aktivi-tetsfelt, synes det som om forbindelsene av oppfinnelsen kan anvendes i behandlingen av seksuelle dysfunksjoner, at de har ovulasjonsinhiberende og immunomodulerende egenskaper og at de er i stand til å bli anvendt i behandlingen av cancer.

Forbindelsene vil fortrinnsvis anvendes i behandlingen av periodiske emosjonelle forstyrrelser, søvnforstyrrelser, kardiovaskulære patologier, insomni og tretthet forårsaket av "jetlag", appetitt forstyrrelser og sterk fedme.

For eksempel vil forbindelsene bli anvendt i behandlingen av periodiske emosjonelle forstyrrelser og søvnforstyrrel-ser.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også farmasøytiske sammensetninger omfattende minst en forbindelse med formel (I), alene eller i kombinasjon med en eller flere farmasøy-tisk akseptabel eksipienter.

Blant de farmasøytiske sammensetninger i henhold til oppfinnelsen kan det nevnes mer spesielt de som er egnet for oral, parenteral, nasal, perkutan, transkutan, rektal, perlingual, okulær eller respiratorisk administrasjon, og spesielt tabletter eller dragéer, sublingvale tabletter, pakker, poser, gelatinkapsler, glossetter, lozengere, stikkpiller, kremer, salver, dermale geler, og injiserbare eller drikkbare ampuller.

Doseringen varierer i overensstemmelse med pasientens kjønn, alder og vekt, administrasjonsruten, den terapeutiske indikasjons natur, eller mulige assosierte be-handlinger, og strekker seg fra 0,01 mg til 1 g per 24 timer i en eller flere administrasjoner.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen og begrenser den på ingen måte. De følgende fremstillinger gir syntese-intermediater som er nyttige i fremstillingen av forbindelsene av oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1 : N- [2- (6-metoksy-2,3-dihydro-4ff-l, 4-benzok-sazxn-4-yl) etyl] acetamid

Trinn A : l- amino- 4- metoksyfenol

4-metoksy-2-nitrofenol (5 g; 29,56 mmol) løses i metanol. Palladium-på-karbon (5 vekt%, 250 mg) tilsettes deretter. Blandingen omrøres i i et Parr-apparat i 1 time under 40 psi hydrogen. Løsningen filtreres deretter over Celit, og løsningsmidlet fjernes deretter under redusert trykk for å gi tittelproduktet i form av et svart fast stoff som har en metallisk glans.

Smeltepunkt : 138- 140°C

Trinn B : N-( 2- hydroksy- 5- metoksyfenyl) acetamid

Forbindelsen erholdt i trinn A (1 g; 7,19 mmol) løses i 16 ml vann ved hjelp av konsentrert saltsyre (0,58 ml). Eddikanhydrid (1,2 ekv.; 8,62 mmol; 813 ul) tilsettes til den erholdte røde løsning. Blandingen homogeniseres og helles i 5 ml av en natriumacetatløsning (1,7 ekv.; 12,22 mmol; 1,075 g). Etter omrøring av blandingen i 15 minutter, filtreres presipitatet fra ved å anvende en Buchner-trakt og skylles deretter med vann. Det faste stoff løses deretter i etylacetat og tørkes over MgS04- Etter filtrering, fjernes løsningsmidlet under redusert trykk for å gi tittelproduktet i form av et rødt fast stoff.

Sme^ ltepjinkt : 156- 151" C

Trinn C : l-( 6- metoksy- 2, 3- dihydro- 4R- l, 4- benzoksazin-4- yl)- 1- etanon

Under vannfrie betingelser løses forbindelsen erholdt i trinn B (1 g; 5,52 mmol) i en acetonitril/diklormetan-blanding (4/6). Natriumhydroksid (4 ekv.; 22,1 mmol; 883 mg) som har blitt malt på forhånd, dibrometan (4 ekv.; 22,1 mmol; 1,96 mmol) og Aliquat 336 (katalytisk mengde) tilsettes til løsningen. Det hele omrøres i 24 timer ved 30°C, under argon, og deretter tilsettes 220 mg (1 ekv.) natriumhydroksid for å terminere reaksjonen. Løsningen filtreres gjennom frittet glass, og det brune faste stoff skylles med eter. Det røde filtrat gjenvinnes, og løsnings-midlene fjernes under redusert trykk. Det erholdte residu renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (1/1)). Tittelproduktet erholdes i form av et rødt fast stoff.

Sinelt_ej<p>un/c_t ; 7 6- 77" C

Trinn D : 6- metoksy- 3/ 4- dihydro- 2R- l/ 4- benzoksazin

Forbindelsen erholdt i trinn C (1,5 g; 7,26 mmol) løses i 7 ml metanol, og deretter tilsettes vann (14 ekv.; 101,6 mmol; 1,9 ml) og kaliumhydroksid (6 ekv.; 43,5 mmol;

2,44 g). Løsningen omrøres kraftig ved 60°C i 2 timer. Etter ekstraksjon, tre ganger, med diklormetan, tørkes den

organiske fase over MgS04 og fjernes deretter under redusert trykk. Det erholdte residu renses ved flashkromatografi på silikagel {eluent : PE/AcOEt (1/1)). Tittelproduktet erholdes i form av et rødt fast stoff.

Sjnelte^un/ct ; 59- 61'' C

{ eller Trinn A ' : 6- metoksy- 2R- l, 4- benzoksazin- 3- on

Forbindelsen erholdt i trinn A (5,94 g; 42,7 mmol) løses i 60 ml metylisobutylketon, og en løsning av natriumhydrogenkarbonat (3 ekv.; 128,1 mmol; 10,76 g løst i 60 ml vann) tilsettes deretter. Kloracetylklorid (1,1 ekv.; 46,9 mmol; 3,74 ml) tilsettes deretter langsomt. Blandingen holdes ved refluks i en time, deretter fjernes metylisobutylketonet under redusert trykk. Residuet tas opp i etylacetat, og den organiske fase vaskes to ganger med vann, tørkes over Mg-S04, og fjernes deretter under redusert trykk for å gi tittelproduktet i form av et fast stoff.

Trinn D : 6- metoksy- 3, 4- dihydro- 2H- l, 4~ benzoksazin

Under en inert atmosfære, løses forbindelsen erholdt i

trinn A" (2,1 g; 11,7 mmol) i 60 ml tetrahydrofuran, deretter tilsettes litiumaluminiumhydrid (5,5 ekv.; 2,45 g; 64,5 mmol) i porsjoner. Blandingen omrøres i 24 timer ved omgivelsestemperatur. Løsningens temperatur senkes til 0°C, og deretter tilsettes langsomt 2,45 ml vann, 2,45 ml 15% natriumhydroksid og 7,35 ml vann. Blandingen omrøres i 30 minutter og filtreres deretter ved å anvende en Buchner-trakt. Etter fjerning av løsningsmidlene under redusert trykk, renses det erholdte residu ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (6/4)). Tittelproduktet erholdes i form av et rødt fast stoff.

Smlte& unkJi •* 59- 61°C }

Trinn E : 2-( 6- metoksy- 2, 3- dihydro- 4R- l, 4- benzoksazin-4- yl) acetonitril

Forbindelsen erholdt i trinn D (400 mg; 2,42 mmol) suspenderes i 10 ml vann. Kaliumkarbonat (10 ekv.; 24,2 mmol; 3,35 g), tetrabutylammoniumbromid (0,05 ekv.; 0,12 mmol; 40 mg) og bromacetonitril (8 ekv.; 19,37 mmol; 1,35 ml) tilsettes deretter. Blandingen omrøres kraftig i 12 timer ved 70°C. Etter retur til omgivelsestemperatur, ekstraheres det dannede produkt med diklormetan. Den organiske fase tørkes over MgS04, filtreres, og konsentreres deretter under redusert trykk. Det erholdte residu renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (1/1)). Tittelproduktet erholdes i form av et fast stoff.

Spjtlpe& unkt : 73- 74°C

Trinn F : Vi-[ 2-( 6- metoksy- 2, 3- dihydro- 4R- l, 4- benzoksazin- 4- yl) etyl] acetamid

Forbindelsen erholdt i trinn E (590 mg; 2,88 mmol) løses i en Parr-reaktor med eddikanhydrid. Raney-nikkel (10 vekt%, 60 mg) og natriumacetat (1,5 ekv.; 4,33 mmol; 355 mg) tilsettes deretter. Blandingen etterlates i 12 timer ved 50°C under et hydrogentrykk på 40 psi. Etter retur til omgivelsestemperatur, filtreres løsningen over Celit og filtratet dampes inn. Det erholdte residu tas opp i vann og ekstraheres deretter tre ganger med etylacetat. De organiske faser kombineres, tørkes over MgSCU, og konsentreres deretter under redusert trykk. Det ubehandlede reaksjonsprodukt renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (4/6) deretter AcOEt/MeOH (95/5)). Tittelproduktet erholdes i form av hvite krystaller etter vasking med eter.

Sineltej<p>unfct ; 107- 108°C

El_ emenJi_ mik_ r^ qanalyse :

EKSEMPEL 2 : N- [2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4fl-l, 4-benzoksazin-4-yl) etyl] butanamid

Under en inert atmosfære, løses forbindelsen erholdt i trinn E i eksempel 1 i vannfri eter (1 ml/0,1 mmol) og deretter tilsettes litiumaluminiumhydrid (1,5 ekv.) i porsjoner. Blandingen omrøres ved omgivelsestemperatur i 3 timer, og deretter hydrolyseres løsningen med vann og 15% natriumhydroksid. Løsningen omrøres i 30 minutter, og deretter filtreres saltene.som har blitt dannet fra, ved å anvende en Biichner-trakt. Løsningsmidlene fjernes under redusert trykk, og den erholdte gule olje plasseres under et dynamisk vakuum under P2O5 i 2 timer. Uten ytterligere rensing, anvendes det erholdte amin direkte i acyleringsreaksjonen.

Under en inert atmosfære, løses aminet i destillert diklormetan, og deretter avkjøles løsningen til 0°C. Trietylamin (3 ekv.), og deretter tilsettes butyrylklorid (1,5 ekv.), langsomt. Blandingen etterlates ved omgivelsestemperatur inntil aminet har forsvunnet, og deretter vaskes den organiske fase med vann og tørkes over MgSCU og løsnings-midlene fjernes under redusert trykk. Det erholdte residu renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (2/8)) for å erholde tittelproduktet i form av et fast stoff, hvilket omkrystalliseres fra eter.

å^. lPPPHD] fJi <:> 73- 74 " C

:

EKSEMPEL 3 : N- [2- (6-metoksy-2,3-dihydro-4ff-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]-3-butenamid

Under en inert atmosfære, løses forbindelsen erholdt i trinn E i eksempel 1 (294 mg; 1,44 mmol) i 14 ml vannfri eter, og deretter tilsettes litiumaluminiumhydrid (1,5 ekv.; 2,16 mmol; 82 mg) i porsjoner. Blandingen om-røres ved omgivelsestemperatur i 3 timer, og deretter hydrolyseres løsningen med 82 ul vann, 82 ul av en 15% natriumhydroksidløsning og 246 ul vann. Løsningen omrøres i 30 minutter, deretter filtreres saltene som har blitt dannet fra, ved å anvende en Buchner-trakt. Løsningsmidlene fjernes under redusert trykk, og den erholdte gule olje anvendes direkte i den etterfølgende reaksjon.

Under en inert atmosfære ved -10°C, plasseres vinyleddiksyre (1,5 ekv.; 2,16 mmol; 190 ul) fortynnet med 7 ml destillert diklormetan i nærvær av EDCI (1,5 ekv.;

2,16 mmol; 422 mg) og HOBt (1,5 ekv.; 2,16 mmol; 292 mg). Det hele omrøres under argon ved -10°C i 30 minutter. Parallelt løses aminet i 10 ml destillert diklormetan og plasseres i nærvær av trietylamin (1 ekv.; 1,44 mmol; 200 ul). Den aktiverte vinyleddiksyre tilsettes deretter til løsningen med fritt amin. Reaksjonsblandingen etterlates i en time ved -10°C og deretter i 24 timer ved omgivelsestemperatur. Blandingen vaskes deretter med en IN natrium-hydroksidløsning, og vann og tørkes over MgS04, og løsningsmidlet dampes av under redusert trykk. Det erholdte residu renses ved flashkromatografi (eluent : PE/AcOEt (3/7)). Tittelproduktet erholdes i form av et fast stoff, hvilket omkrystalliseres fra en Et2O/i-Pr0H-blanding.

Smel tepunkt. : 80- 81 " C

EÅ^ Merrt _ mi kroana_ lyse_ :

EKSEMPEL 4 : W- [2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]cyklopropankarboksamid

Prosedyren er som i eksempel 2, med erstatningen av butyrylklorid med cyklopropankarbonylklorid. Omkrystallisasjon fra Et20/iPrOH (99/1) .

j^ lP^ unkt : 121- 122" C

E_i_e/nent _ mikjloana_ lyse_ ■*

EKSEMPEL 5 : W- [2- (6-metoksy-2,3-dihydro-4fl-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid

Prosedyren er som i eksempel 2, med erstatningen av butyrylklorid med 2-furoylklorid. Omkrystallisasjon fra Et20.

Smeltepunkt : 95- 96°C

§l_ emen_ t_ _ mi kroanalyse :

EKSEMPEL 6 : N- [2- (6-metoksy-2,3-dihydro-4H-l, 4-benzok-s az in-4-yl)etyl]benzamid

Prosedyren er som i eksempel 2, med erstatningen av butyrylklorid med benzoylklorid. Omkrystallisasjon fra Et20/iPrOH.

Sp& ltejmnkt : 114- 117°C

EJÆ! ePjL_{? P_ aAY- A

EKSEMPEL 7 : W- [2- (6-hydroksy-2,3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]acetamid

Under argon løses forbindelsen erholdt i eksempel 1 (342 mg; 1,37 mmol) i 8 ml destillert diklormetan. Løsningen avkjøles til -78°C, og deretter tilsettes langsomt bortri-bromid (4 ekv.; 5,47 mmol; 5,17 ul) fortynnet med 5 ml diklormetan. Blandingen etterlates i en time ved -78°C og deretter i 2 timer ved omgivelsestemperatur. Reaksjonsblandingen hydrolyseres til pH 7 med en mettet natrium-hydrogenkarbonatløsning og deretter ekstraheres den vandige fase 4 ganger med diklormetan. De organiske faser kombineres, og fjernes deretter under redusert trykk. Det erholdte faste stoff løses i en minimums mengde med diklormetan, presipiteres i nærvær av pentan, filtreres, og vaskes deretter med en Et20/pentanblanding.

S^lte£unJc_t : 179- 181°C

El_ emen_ t _ m i kroanalyse :

EKSEMPEL 8 : N- [2- <6-hydroksy-2,3-dihydxo-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid

Under argon løses forbindelsen erholdt i eksempel 5 (245 mg; 0,1 mmol) i 8 ml destillert diklormetan. Løsningen avkjøles til -78°C, og deretter tilsettes langsomt bortri-bromid (4 ekv.; 3,25 mmol; 307 ul) fortynnet med 5 ml diklormetan. Blandingen etterlates i 1 time ved -78°C og deretter i 2 timer ved omgivelsestemperatur. Reaksjonsblandingen hydrolyseres til pH 7 med en mettet NaHC03~ løsning, og deretter ekstraheres den vandige fase 4 ganger med diklormetan. De organiske faser kombineres, tørkes over MgSOfl, og konsentreres deretter under redusert trykk. Det ubehandlede reaksjonsprodukt renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (1/1) deretter (1/9)). Tittelproduktet erholdes i form av et fast stoff etter tri-turering med pentan.

Sineltepjunkt. : 59- 62°C

Element_ _ mi kroa nalyse <:>

EKSEMPEL 10 : N- [2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4H-l,4-benzo-tiazin-4-yl)etyl]acetamid

Prosedyren er som i eksempel 1, startende fra 4-metoksy-2-nitrobenzenetiol.

EKSEMPEL 14 : N- [2-(6-metoksy-3-fenyl-2,3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]acetamid

Trinn A : 2- ( 4- metoksy- 2- nitrofenoksy)- 1- fenyl- l- etanon

Under en inert atmosfære, løses 4-metoksy-2-nitrofenol (1,5 g; 8,86 mmol) i 30 ml aceton, og deretter tilsettes 2-brom-acetofenon (1,5 ekv.; 13,29 mmol; 2,79 g) og også kaliumkarbonat (1,2 ekv.; 10,64 mmol; 1,47 g). Blandingen omrøres kraftig, ved refluks, i 3 timer. Etter retur til omgivelsestemperatur, filtreres kaliumkarbonatet fra, filtratet dampes inn og residuet tas opp i en vann/etylacetat-blanding. Den organiske fase tørkes over MgS04 og konsentreres deretter under redusert trykk. Det ubehandlede reaksjonsprodukt renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (8/2)). Tittelproduktet erholdes i form av et gult fast stoff.

Sjnelt_e£un.fct ; 88- 90" C

Trinn B : 6- metoksy- 3- fenyl- 3, 4- dihydro- 2R- l, 4-benzoksazin

Forbindelsen erholdt i trinn A (3 g; 10,44 mmol) løses i en Parr-reaktor med en etanol/tetrahydrofuranblanding (1/1). Raney-nikkel (30 vekt%, 900 mg) tilsettes deretter. Blandingen etterlates i 48 timer ved 50°C under et hydrogentrykk på 50 psi. Etter retur til omgivelsestemperatur, filtreres løsningen over Celit og filtratet dampes inn. Det ubehandlede reaksjonsprodukt renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (85/15)). Tittelproduktet erholdes i form av et gult fast stoff.

^neltejpun^t ; 79- 81 °C

Trinn C : 2-( 6- metoksy- 3- fenyl- 2, 3- dihydro- 4H- l, 4-benzoksazin- 4- yl) acetonitril

Forbindelsen erholdt i trinn B (480 mg; 1,99 mmol) suspenderes i 8 ml vann (4 ml/l mmol). Kaliumhydrogenkarbonat (10 ekv.; 19,89 mmol; 1,67 g), tetrabutylammoniumbromid (1 ekv.; 1,99 mmol; 641 mg) og bromacetonitril (8 ekv.; 15,91 mmol; 1,11 ml) tilsettes deretter. Blandingen omrøres kraftig ved 90°C i 8 timer. Etter retur til omgivelsestemperatur, ekstraheres det dannede produkt med diklormetan. Den organiske fase tørkes over MgS04, filtreres, og konsentreres deretter under redusert trykk. Det erholdte residu renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (8/2)). Tittelproduktet erholdes i form av en fargeløs olje.

Trinn D : U-[ 2-( 6- metoksy- 3- fenyl- 2, 3- dihydro- 4H- l, 4-benzoksazin- 4- yl) etyl] acetamid

Forbindelsen erholdt i trinn C (200 mg; 0,71 mmol) løses i en Parr-reaktor med eddikanhydrid. Raney-nikkel (30 vekt%, 60 mg) og natriumacetat (1,5 ekv.; 1,07 mmol; 88 mg) tilsettes deretter. Blandingen etterlates ved 50°C i 36 timer under et hydrogentrykk på 40 psi. Etter retur til omgivelsestemperatur, filtreres løsningen over Celit og filtratet dampes inn. Det ubehandlede reaksjonsprodukt renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : AcOEt). Tittelproduktet erholdes i form av hvite krystaller, som omkrystalliseres fra en Et20/i-PrOH-blanding.

Sj<n>j-^i^M ; 125- 126" C

El_ ement__ mik_ rqana_ lyse_ :

EKSEMPEL 15 : W- [2- (6-metoksy-3-f enyl-2,3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]benzamid

Under en inert atmosfære, løses forbindelsen erholdt i trinn C i eksempel 14 i vannfri eter (1 ml/0,1 mmol), og litiumaluminiumhydrid (1,5 ekv.) tilsettes deretter i porsjoner. Blandingen omrøres ved omgivelsestemperatur i 3 timer, og deretter hydrolyseres løsningen, ved 0°C, med vann og en 15% natriumhydroksidløsning. Løsningen omrøres i 30 minutter, og deretter filtreres saltene som har blitt dannet fra, ved å anvende en Biichner-trakt. Løsnings-midlene fjernes under redusert trykk, og den erholdte gule olje plasseres under et dynamisk vakuum under P2O5 i 2 timer. Uten ytterligere rensing, anvendes det erholdte amin direkte i acyleringsreaksjonen.

Under en inert atmosfære, løses aminet i destillert diklormetan, og deretter avkjøles løsningen til 0°C. Trietylamin (3 ekv.), og deretter benzoylklorid (1,5 ekv.), tilsettes langsomt. Blandingen etterlates ved omgivelsestemperatur inntil aminet har forsvunnet, og deretter vaskes den organiske fase med vann og tørkes over MgSCvi og løsningsmidlene fjernes under redusert trykk. Det erholdte residu renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent PE/AcOEt (7/3) deretter (6/4)) for å erholde en olje som gir et fast stoff etter krystallisasjon fra CH2CI2.

Smeltep_ unkt_ : 61- 62°C

j^A?2? §PJL _{?^Å-??^ PJL- L ypj~ •*

EKSEMPEL 16 : N-[ 2- (6-metoksy-3-fenyl-2,3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid

Prosedyren er som i eksempel 15, med erstatningen av benzoylklorid med 2-furoylklorid.

Sfflelt^u^rt : 52- 54°C

ElemenJ^ mikroanalyse :

EKSEMPEL 17 : W- [2-(6-metoksy-3-fenyl-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]butanamid

Prosedyren er som i eksempel 15, med erstatningen av benzoylklorid med butyrylklorid.

Sinelfcej?uafct : 60- 62' C

El_ emen_ t_ _ m i kroanalyse <:>

EKSEMPEL 23 : UT- [2- (6-metoksy-2-fenyl-2,3-dihydxo-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]acetamid

Trinn A : 2- brom- H- ( 2- hydroksy- 5- metoksyfenyl) - 2-fenylacetamid

2-Bromfenylacetylklorid (1,2 ekv.; 32,55 mmol; 7,60 g) tilsettes langsomt ved 0°C, i nærvær av 33 ml vann

(1,2 ml/l mmol) og natriumhydrogenkarbonat (1,5 ekv.;

40,7 mmol; 3,42 g), til en løsning av forbindelsen erholdt i trinn A i eksempel 1 (3,77 g; 27,13 mmol) løst i 33 ml etylacetat (1,2 ml/l mmol). Blandingen omrøres i 2 timer. Etter tilsettingen av etylacetat til reaksjonsblandingen, vaskes den organiske fase en gang med vann, tørkes over MgSC*4 og konsentreres under redusert trykk. Det ubehandlede reaksjonsprodukt renses ved flashkromatografi på silikagel etter fast avleiring (eluent : PE/AcOEt (7/3) deretter (6/4)). Tittelproduktet erholdes i form av et rødbrunt fast stoff, som omkrystalliseres fra en Et20/i-PrOH-blanding.

Smeltepunkt : 145- 147°C

Trinn B : 6- metoksy- 2- fenyl- 2R- l, 4- benzoksazin- 3( 4U)- on

Forbindelsen erholdt i trinn A (5 g; 14,87 mmol) løses i 15 ml dimetylformamid (1 ml/l mmol), og deretter tilsettes kaliumkarbonat (1,5 ekv.; 22,31 mmol; 3,08 g). Løsningen omrøres ved omgivelsestemperatur i 2,5 timer, og deretter tilsettes 60 ml vann og et presipitat dannes. Etter en natt i et kjøleskap, filtreres det faste stoff gjennom frittet glass, skylles med vann, og tørkes under et dynamisk vakuum under P20s for å gi tittelproduktet, som anvendes i den etterfølgende reaksjon uten å bli ytterligere renset.

Trinn C : 6- metoksy- 2- fenyl- 3, 4- dihydro- 2H- l, 4- benzoksazin

Under en inert atmosfære, løses forbindelsen erholdt i trinn B (3,26 g; 12,77 mmol) i 70 ml vannfri tetrahydrofuran (6 ml/l mmol), og deretter tilsettes litiumaluminiumhydrid (5 ekv.; 63,85 mmol; 2,42 g) i porsjoner ved 0°C. Blandingen omrøres ved omgivelsestemperatur i 16 timer, og deretter hydrolyseres løsningen ved 0°C med 2,4 ml vann, 2,4 ml av en 15% natriumhydroksidløsning og 7,2 ml vann. Løsningen omrøres i 30 minutter, og saltene som har blitt dannet filtreres fra, ved å anvende en Buchner-trakt og løsningsmidlet fjernes under redusert trykk. Det ubehandlede reaksjonsprodukt renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (8/2)). Tittelproduktet erholdes i form av et fast stoff.

Sm_ e^ ltepunkt : 95- 100" C

Trinn D : 2-( 6- metoksy- 2- fenyl- 2, 3- dihydro- 4R- l, 4-benzoksazin- 4- yl) acetonitril

Forbindelsen erholdt i trinn C (1,5 g; 6,22 mmol) suspenderes i 25 ml vann (4 ml/l mmol). Kaliumhydrogenkarbonat (10 ekv.; 62,2 mmol; 5,22 g), tetrabutylammoniumbromid (0,05 ekv.; 0,31 mmol; 100 mg) og bromacetonitril (8 ekv.; 49,7 mmol; 3,46 ml) tilsettes deretter. Blandingen omrøres kraftig ved 70°C i 16 timer. Etter retur til omgivelsestemperatur, ekstraheres det dannede produkt med diklormetan. Den organiske fase tørkes over MgS04, filtreres, og konsentreres deretter under redusert trykk. Det erholdte residu renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (8/2)). Tittelproduktet erholdes i form av et fast stoff.

£meit_e£unfc_t : 154- 156' C

Trinn E : H-[ 2- ( 6- metoksy- 2- f enyl- 2, 3- dihydro- 4H- l, 4-benzoksazin- 4- yl) etyl] acetamid

Forbindelsen erholdt i trinn D (350 mg; 1,25 mmol) løses i en Parr-reaktor med eddikanhydrid. Raney-nikkel (30 vekt%, 115 mg) og natriumacetat (1,5 ekv.; 1,87 mmol; 154 mg) tilsettes deretter. Blandingen etterlates ved 50°C i 16 timer under et hydrogentrykk på 40 psi. Etter retur til omgivelsestemperatur, filtreres løsningen over Celit og filtratet dampes inn. Det ubehandlede reaksjonsprodukt renses ved flashkromatografi på silikagel (eluent : PE/AcOEt (1/9)). Tittelproduktet erholdes i form av hvite krystaller og omkrystalliseres fra en Et20/i-PrOH (6/4)-blanding.

Smjsltepjjnkt: : 153- 154" C

El_ emen_ t _ mik_ rqana_ lyse_ :

EKSEMPEL 24 : UT- [2- (6-metoksy-2-f enyl-2,3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]benzamid

Under en inert atmosfære, løses forbindelsen erholdt i trinn D i eksempel 23 i vannfri eter (2 ml/0,1 mmol) og deretter tilsettes litiumaluminiumhydrid (1,5 ekv.) i porsjoner. Blandingen omrøres ved omgivelsestemperatur i 2 timer, og deretter hydrolyseres løsningen, ved 0°C, med vann og en 15% natriumhydroksidløsning. Løsningen omrøres i 30 minutter, og deretter filtreres saltene som har blitt dannet fra, ved å anvende en Biichner-trakt. Løsnings-midlene fjernes under redusert trykk, og den erholdte gule olje plasseres under et dynamisk vakuum under P2O5 i 2 timer. Uten ytterligere rensing, anvendes det erholdte amin direkte i acyleringsreaksjonen.

Under en inert atmosfære, løses aminet i destillert diklormetan og deretter avkjøles løsningen til 0°C. Trietylamin (3 ekv.), og deretter benzoylklorid (1,5 ekv.), tilsettes langsomt. Blandingen etterlates ved omgivelsestemperatur inntil aminet har forsvunnet, og deretter vaskes den organiske fase med vann og tørkes over MgSC>4 og løsningsmidlene fjernes under redusert trykk. Det erholdte residu renses ved flashkromatografi på silikagel for å gi et fast stoff som omkrystalliseres fra Et20/AcOEt (99/1) .

Smeltepunkt : 174- 175' C

El_ ement_ m i kroanalyse :

EKSEMPEL 25 : N- [2-(6-metoksy-2-fenyl-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]butanamid

Prosedyren er som i eksempel 24, med erstatningen av benzoylklorid med butyrylklorid. Omkrystallisasjon fra Et20/- iPrOH.

Smeltepunkt: : 124- 125" C

E lemen t__ mik_ rqana_ lyse_ :

EKSEMPEL 26 : N-[2-(6-metoksy-2-fenyl-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid

Prosedyren er som i eksempel 2,4, med erstatningen av benzoylklorid med 2-furoylklorid. Omkrystallisasjon fra Et20/- AcOEt (99/1).

Smeltepunkt: : 129- 130°C

ElemenJi jai kroanalyse :

EKSEMPEL 32 : W-[2-(6-metoksy-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)-etyl]acetamid

Prosedyren er som i eksempel 1, forbindelsen erholdt i trinn D underkastes, etter beskyttelse av NH-funksjonen med en Boc-gruppe ((tert-butyl)oksykarbonyl), for virkningen av NBS i nærvær av AIBN, deretter Nal i aceton, for å gi, etter avbeskyttelse ved å anvende maursyre, 6-metoksy-4H-1,4-benzoksazin.

Prosedyren er deretter som i trinn E og F i eksempel 1.

FARMAKOLOGISK STUDIE

EKSEMPEL A : Akutt toksisi tets studie

Akutt toksisitet ble evaluert etter oral administrasjon til grupper, hver omfattende 8 mus (26 ± 2 g). Dyrene ble observert ved regelmessige intervaller i løpet av den første dagen, og daglig i to uker etter behandling. LD50, dosen som forårsaker død av 50% av dyrene, ble evaluert, og demonstrerte den lave toksisitet til forbindelsene av oppfinnelsen.

EKSEMPEL B : Melatoninreseptorbindxngsstudie på pars

tuberalio celler fra sau

Melatoninreseptorbindingsstudier av forbindelsene av oppfinnelsen ble utført i henhold til konvensjonelle teknikker på pars tuberalis celler fra sau. Pars tuberalis fra adeno-hypofysen er faktisk karakterisert i pattedyr ved en høy melatoninreseptortetthet (Journal of Neuroendocrinology, s. 1-4, 1989).

Protokoll

1) Sau pars tuberalis membraner prepareres og anvendes som målvev i metningseksperimenter for å bestemme bindings-kapasitetene og -affinitetene for 2-[<125>I]-jodmelatonin. 2) Sau pars tuberalis membraner anvendes som målvev i konkurransebindingseksperimenter ved å anvende de forskjellige testforbindelser i sammenligning med melatonin.

Hvert eksperiment utføres i triplikat og en rekke forskjellige konsentrasjoner testes for hver forbindelse. Resultatene muliggjør, etter statistisk prosessering, bestemmelsen av bindingsaffinitetene til testforbindelsen.

Resultater

Forbindelsene av oppfinnelsen synes å ha en sterk affinitet for melatoninreseptorer.

EKSEMPEL C : 1. Melatonin mti- og MT2-reseptorbindings-studie

mti- eller MT2-reseptorbindingseksperimenter utføres ved å anvende 2-[<125>I]-jod<m>elatonin som radioligandreferanse. Den gjenværende radioaktivitet bestemmes ved å anvende en væskescintillasjonsteller.

Konkurransebindingseksperimenter utføres deretter i triplikat ved å anvende de forskjellge testforbindelser. En rekke forskjellige konsentrasjoner testes for hver forbindelse. Resultatene muliggjør bestemmelsen av bindingsaffinitiene (IC50) til forbindelsene.

2. Studie av binding til melatonin KTj-bindingssteder

Eksperimentene på binding til AfZj-steder utføres på ham-sterhjernemembaner ved å anvende 2- [<125>I] -jod<m>elatonin som radioligand. Membranene inkuberes i 30 minutter med 2-[125I] -jodmelatonin ved en temperatur på 4°C og forskjellige konsentrasjoner av testforbindelsene. Etter inkubasjon filtreres membranene hurtig og vaskes deretter med kald buffer ved hjelp av et filtreringssystem. Den bundene radioaktivitet måles ved å anvende en seintillasjonsteller. ICso-verdiene (konsentrasjon som inhiberer spesifikk binding med 50%) beregnes fra konkurransekurver i henhold til en ikke-lineær regresjonsmodell.

ICso-verdiene funnet for forbindelsene av oppfinnelsen viser således binding for et eller andre av de melatoninergiske bindingssteder, disse verdier er < 10 uM.

EKSEMPEL D : Virkning av forbindelsene av oppfinnelsen på de sirkadianske rytmer av bevegelsesaktivitet på rotte

Involveringen av melatonin i innflytelsen på majoriteten av fysiologiske, biokjemiske og oppførselse sirkadianske rytmer ved dag/nattveksling har gjort det mulig å etablere en farmakologiske modell for forskning på melatoninergiske ligander.

Effektene av forbindelsene er testet i relasjon til tallrike parametere og, spesielt, i relatsjon til de cirka-dianske rytmer av bevegelsesaktivitet, hvilke er en pålite-lig indikator for aktiviteten til den endogene sirkadianske klokke.

I denne studien evalueres effektene av slike forbindelser på en spesiell eksperimentell modell, nemlig rotten plas-sert i midlertidig isolasjon {permanent mørke).

Eksperimentell protokoll

En-måned-gamle hann rotter underkastes, så snart de ankom-mer laboratoriet, for en lyssyklus på 12 timer lys per 24 timer (LD 12 : 12).

Etter 2 til 3 ukers tilpasning, plasseres de i bur utstyrt med et hjul forbundet med et opptakssystem for å detektere bevegelsesaktivitetfasene og således monitorere de nycto-hemerale (LD) eller sirkadianske (DD) rytmer.

Så snart de opptatte rytmer viser et stabilt mønster i lyssyklusen LD 12 : 12, plasseres rottene i permanent mørke

(DD) .

To til tre uker senere, når det frie forløp (rytme som reflekterer den til den endogene klokke) er klart etablert, gis rottene en daglig administrasjon av forbindelsen som skal testes.

Observasjonene gjøres ved hjelp av visualisering av aktivi-tetsrytmene:

- innflytelse av lysrytmen på aktivitetrytmene,

- bortfall av innflytelsen på rytmene i permanent mørke,

- innflytelse av den daglige administrasjon av forbindelsen; forbigående eller varig effekt.

En programpakke gjør det mulig:

å måle varigheten og intensiteten av aktiviteten, rytmeperioden til dyrene under fritt forløp og under behandling,

eventuelt å demonstrere ved spektralanalyse eksistensen av sirkadianske og ikke-sirkadianske (for eksempel ultradian) kommponenter.

Resultater

Forbindelsene av oppfinnelsen synes klart å ha en kraftig virkning på den sirkadianske rytme via det melatoninergiske system.

EKSEMPEL E : Belyst/mørklagt burtest

Forbindelsene av oppfinnelsen testes på en oppførsels-modell, den belyst/mørklagt burtest, hvilken muliggjør for-bindelsenes anxiolytiske aktivitet å bli vist.

Utstyret omfatter to polyvinylbokser dekket med plexiglass. En av boksene er i mørke. En lampe plasseres over den andre boksen, hvilket gir en lysintensitet på omtrent 4000 lux i boksens senter. En opak plastikktunnel separerer den be-lyste boks fra den mørke boks. Dyrene testes individuelt i en sesjon på 5 minutter. Gulvet i hver boks vaskes mellom hver sesjon. I begynnelsen av hver test, plasseres musen i tunnelen, vendt mot den mørklagt boks. Tiden musen bruker i den belyst boks og antall passasjer gjennom tunnelen tas opp etter den første inntreden i den mørklagt boks.

Etter administrasjon av forbindelsene 30 minutter før test-starten, øker forbindelsene av oppfinnelsen signifikant tiden brukt i det belyst bur og antall passasjer gjennom tunnel, hvilket demonstrerer den anxiolytiske aktivitet til forbindelsene av oppfinnelsen.

EKSEMPEL F : Aktivitet av forbindelsene av oppfinnelsen på rottens kaudalarterie

Forbindelsene av oppfinnelsen ble tested in vitro på rottens kaudalarterie. Melatoninergiske reseptorer er tilstede i disse årer, og gir således en relevant farmakologiske modell for å studere melatoninergisk ligandaktivitet. Stimuleringen av reseptorene kan indusere enten vasokon-striksjon eller dilasjon avhengig av arterisegmentet som studeres.

Protokoll

En-måned-gamle rotter tilvennes en lys/mørke-syklus på 12h/12h i løpet av en period på 2 til 3 uker.

Etter avlivning, isoleres kaudalarterien og holdes i et høyt oksygenert medium. Arteriene kannyleres deretter i begge ender, suspenderes vertikalt i et organkammer i et egnet medium og perfunderes via sin proksimale ende. Trykk-endringene i perfusjonsstrømmen muliggjør evaluering av den vasokonstriktive eller vasodilatoriske effekt av forbindelsene .

Aktiviteten til forbindelsene evalueres på segmenter som har blitt trukke sammen på forhånd med fenylefrin (1 uM). En konsentrasjons/responskurve bestemmes ikke-kumulativt ved tilsettingen av en konsentrasjon av testforbindelsen til det på forhånd sammentrukne segment. Når den observerte effekt når likevekt, byttes mediumet og preparatet etterlates i 20 minutter før tilsettingen av den samme fenyl-efrinkonsentrasjon og en ytterligere konsentrasjon av testforbindelsen.

Resultater

Forbindelsene av oppfinnelsen modifiserer signifikant dia-meteren av kaudalarterier som på forhånd er sammentrukket med fenylefrin.

EKSEMPEL G : Farmasøytisk sammensetning: tabletter

Claims

1. Forbindelser med formel (I) : hvori : ♦ R<1> representerer en hydroksy- eller en (Ci-Ce)alkoksy-gruppe, ♦ G representerer -CH2-CH2, ♦ A representerer en gruppe -NHC(Z)R hvori Z representerer et oksygen- eller svovelatom, og R representerer en lineær eller forgrenet (Ci-C6) alkylgruppe, en (C3-Cs) cykloalkylgruppe, en (C2-C6) alkenylgruppe, en fenylgruppe eller en furylgruppe, ♦ R<2> representerer et hydrogenatom eller en fenylgruppe, ♦ X representerer et oksygenatom, deres enantiomerer og diastereoisomerer, og addisjonssalter derav med en farmasøytisk akseptabel syre eller base.

2. Forbindelser med formel (I) ifølge krav 1, som er (dihydro)benzoksazinforbindelser, deres enantiomerer og diastereoisomerer, og også addisjonssalter derav med en farmasøytisk akseptabel syre eller base.

3. Forbindelser med formel (I) ifølge krav 1, hvori R<2 >representerer et hydrogenatom, deres enantiomerer og diastereoisomerer, og også addisjonssalter derav med en farmasøytisk akseptabel syre eller base.

4. Forbindelser med formel (I) ifølge krav 1, hvori R<2 >representerer en fenylgruppe, deres enantiomerer og diastereoisomerer, og også addisjonssalter derav med en farmasøytisk akseptabel syre eller base.

5. Forbindelser med formel (I) ifølge krav 1, hvori A representerer en NHCOR-gruppe, deres enantiomerer og diastereoisomerer, og også addisjonssalter derav med en farmasøytisk akseptabel syre eller base.

6. Forbindelser med formel (I) ifølge krav 1, som er N-[ 2-(6-hydroksy-2,3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)-etyl]acetamid, N- [2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]acetamid, N-[2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4H-1,4-benzoksazin-4-yl)etyl]-butanamid, N-[2-{6-metoksy-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]-3-butenamid, N-[ 2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4ff-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]cyklo-propankarboksamid, N-[ 2-{ 6-metoksy-2, 3-dihydro-4Jf-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid, N-[2-(6-metoksy-2,3-dihydro-4ff-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]benzamid, N-[2-(6-hydroksy-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid, deres enantiomerer og diastereoisomerer, og også addisjonssalter derav med en farmasøytisk akseptabel syre eller base.

7. Forbindelser med formel (I) ifølge krav 1, som er N- [2-(6-metoksy-3-fenyl-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]acetamid, N- [2-(6-metoksy-3-fenyl-2,3-dihydro-4ff-1,4-benzoksazin-4-yl)etyl]benzamid, N- [ 2-(6-metoksy-3-fenyl-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid, N- [ 2-(6-metoksy-3-fenyl-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]butanamid, N-[ 2-{6-metoksy-2-fenyl-2,3-dihydro-4H-l,4-benzoksazin-4-yl)etyl]acetamid, N-[ 2-(6-metoksy-2-fenyl-2,3-dihydro-4H-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]-2-furamid, N- [2-(6-metoksy-2-fenyl-2,3-dihydro-4tf-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]benzamid, N- [2-{6-metoksy-2-fenyl-2,3-dihydro-4ff-l, 4-benzoksazin-4-yl)etyl]butanamid, N- [2-(6-metoksy-2-fenyl-2,3-dihydro-4ff-l, 4-benzoksazin-4-yl) - etyl]cyklopropankarboksamid, deres enantiomerer og diastereoisomerer, og også addisjonssalter derav med en farmasøytisk akseptabel syre eller base.

8. Fremgangsmåte ved fremstillingen av forbindelsene med formel (I) ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes som startmateriale en forbindelse med formel (II): hvori R<1>, R<2>, X og symbolet er som definert i krav 1, med hvilken det reageres, i basisk medium, en forbindelse med formel (III): hvori G er som definert i krav 1, for å gi en forbindelse med formel (IV): hvori R<1>, R2, X, G og symbolet er som definert tidligere, hvilken underkastes hydrolyse, under sure eller basiske betingelser, for å gi en forbindelse med formel (V): hvori R<1>, R2, X, G og symbolet har de samme definisjoner som tidligere, hvilken behandles, i nærvær av et koblingsreagens eller etter konversjon til det tilsvarende syreklorid, med et amin HNRR<*> hvori R er som definert i krav 1 eller R og R<1 >er hydrogen, for å gi en forbindelse med formel (I/a): hvori R<1>, R<2>, X, G, R, R' og symbolet er som definert tidligere, forbindelsen med formel (I/a) underkastes, når R og R' samtidig representerer et hydrogenatom, virkningen av NaOBr for å gi, etter hydrolyse, en forbindelse med formel (VI): hvori R<1>, R<2>, X, G og symbolet er som definert tidligere, forbindelsene med formel (VI) (som dessuten kan erholdes ved reduksjon av forbindelsen med formel (IV)) underkastes virkningen: - av et acylklorid med formel (VII): hvori R er som definert tidligere, eller for et tilsvarende (blandet eller symmetrisk) syreanhydrid, for å erholde en forbindelse med formel (I/b), et spesielt tilfelle av forbindelsene med formel (I): hvori R1, R<2>, R, X, G og symbolet har de samme definisjoner som tidligere, og/eller forbindelsene med formlene (I/a) og (I/b) kan underkastes for virkningen av et tionisasjonsmiddel, slik som Lawessons reagens, for å gi en forbindelse med formel (I/e), et spesielt tilfelle av forbindelsene med formel (I) : hvori R<1>, R<2>, X, G og symbolet er som definert tidligere og Y representerer en gruppe hvori R er hydrogen og W er R som definert i krav 1, forbindelsene (I/b) og (I/e) utgjør totaliteten av forbindelsene med formel (I) og disse forbindelser kan renses i henhold til en konvensjonell separasjonsteknikk, kan konverteres, om ønsket, til sine addisjonssalter med en farmasøytisk akseptabel syre eller base, og kan valgfritt separeres til sine isomerer i henhold til en konvensjonell separasjonsteknikk.

9. Farmasøytiske sammensetninger omfattende forbindelsene med formel (I) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, eller et addisjonssalt derav med en farmasøytisk akseptabel syre eller base, i kombinasjon med en eller flere farmasøytisk akseptable eksipienter.

10. Farmasøytiske sammensetninger ifølge krav 9, for anvendelse i fremstillingen av medikamenter for behandlingen av forstyrrelser i det melatoninergiske system.