NO317988B1 - 17<beta>-amino og hydroksylamino-11<beta>-arylsteroider og deres derivater som har agonist eller antagonisthormonelle egenskaper og fremgangsmate for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedrører en ny klasse 17 B-amino og hydroksylamino steroider som antas å binde til progestin reseptor og som viser potent antiprogestatisjonal aktivitet, steroide intermediater som er anvendelige for fremstilling av samme og fremgangsmåter for fremstilling av steroidintermediatene. Slike forbindelser er anvendelige for behandling av fibroider, endometrioser, og visse tumorer, til å forårsake servikal modning før fødsel, til hormonerstatningsterapi og til å kontrollere fertilitet og reproduksjon.

Progesteron spiller en viktig rolle i reproduktiv helse og funksjon. Dets effekter for eksempel på uterus, bryst, serviks og hypotalmisk pituitær enhet er vel etablert. Den har også ekstrareproduktive aktiviteter som er langt mindre studerte, slik som effekter på hjernen, immunsystemet, det vaskulære endoteliale systemet og på lipidmetabolismen. Gitt dette brede spekter av effekter er det klart at forbindelser som minimaliserer noen av effektene til progesteron (agonister), antagoniserer disse effekter (antagonister) eller fremviser blandede effekter (delvis agonster eller blandet agonist/antagonist) kan spille en viktig rolle ved behandling av et antall av disse tilstander og sykdommer.

Steroide hormoner fremviser deres effekter delvis ved binding til intracellulære reseptorer.

Forbindelser som bindes til de passende reseptorene og er antagonister eller delvise agonister av østrogen og androgene hormoner har lenge vært kjent, men det var ikke før rundt 1982 at oppdagelsen av forbindelser som bindes til progesteronreseptoren og antagoniserer effektene av progesteron ble kjent. Siden da har et antall slike forbindelser blitt rapportert i forsknings- og patentlitteratur og deres effekter in vitro, hos dyr og hos mennesker er blitt studert. Selv om forbindelser slike som østrogener og visse enzyminhibitorer kan hindre de fysiologiske effektene av endogent progesteron blir "antiprogestin" i denne diskusjonen begrenset til de forbindelsene som bindes til progestinreseptoren.

Informasjon som indikerer at antiprogestiner vil være effektive ovefor et antall medisinske tilstander er nå tilgjengelige. Denne informasjonen er blitt summert i en rapport fra "the Institute of Medicine (Donaldson, Molly S.: Dorflinger, L.; Brown, Sarah S., Benet, Leslie Z., Editors, Clinical Applications of Mifepriston ( RU 486) and Other Antiprogestins. Committee on Antiprogestins: Assessing the Science, Institute of Medicine, National Academy Press, 1993). I lys av den viktige rollen som progesteron spiller i reproduksjon er det ikke overraskende at antiprogestiner kan være viktige ved fertilitetskontroll, som inkluderer preventiver (langtids- og øybelikkelig eller post-koital), mensinduksjon og medisinsk terminering av graviditet, men det er mange andre potensielle anvendelser som er blitt støttet av små kliniske eller prekliniske studier. Blant disse er følgende: 1. Fødselsveer og fødsel - antiprogestiner kan anvendes for servikal modning før fødselsveintroduksjon slik som på termin eller når fødselsveer må induseres på grunn av fosterdød. De kan også anvendes for å hjelpe til med å indusere

fødselsveer på termin- eller etter terminsvangerskap.

2. Behandling av livmor leiomyomas (fibroider) - disse ikke-malignante tumorene kan forekomme for opp til 20% av kvinner over 30 år og er en av de mest vanlige grunner til kirurgi hos kvinner i løpet av deres reproduktive år. Hysterektomi, den

vanlige behandlingen for persistent symptomer, resulterer selvfølgelig i sterilitet.

3. Behandling av endometriose - denne vanlige (5 til 15% tilfeller, mye større hos infertile kvinner) og ofte smertefull tilstand blir nå behandlet med legemidler slik som danazol eller gonadotrofm-frigivende hormonanaloger som har signifikante

bivirkninger, eller må gjøres med kirurgi.

4. Hormonerstatningsterapi, hvor det kan gis for å avbryte eller avkorte aktiviteten til progestiner. 5. Cancertyper, særlig brystkreft - tilstedeværelsen av progestinreseptorer i mange brystkretftilfeller har foreslått anvendelsen av antiprogestiner ved behandling av metastatisk kreft eller ved forebygging av gjenoppstått eller begynnende utvikling

av kreft.

6. Andre tumorer slike som meningiomas - disse hjernemembrantumorene, selv om ikke-malignant, resulterer i død for pasienter og ikke-kirurgiske behandlinger

mangler.

7. Prevensjon for menn - antiprogestiner kan interferere med spermlevedyktigheten, selv om dette er en antiprogestational effekt eller ikke er kontroversiell, idet den

angår antiglukokortikoid aktivitet av slike forbindelser.

8. Antiøstrogen effekter - i det minste noen antiprogestiner motvirker virkningen av østrogener i visse tester, men tilsynelatende ved en mekanisme som ikke omfatter klassiske hormonreseptorer. Dette åpner for et antall muligheter for deres

medisinske anvendelse.

9. Antiglukokortikoid effekter - denne er en vanlig bivirkning av antiprogestiner, som kan anvendes i noen tilfeller, slik som behandling av Cushings syndrom, og kan spille en rolle i immunforstyrrelser, for eksempel. I noen tilfeller er det ønskelig å minimalisere slike effekter.

Effektene og anvendelsene av progesteronagonister er godt dokumentert. I tillegg er det nylig blitt vist at visse forbindelser strukturelt beslektet med de kjente antiprogestinene har sterk agonistaktivitet i visse biologiske systemer (for eksempel de klassiske progestineffektene hos østrogen-primede umodne kaninlivmorer; cf. CE. Cook et al., Life Sciences, 52,155-162 (1993)). Slike forbindelser er delvis agonister i humane celle-avledede reseptorsystemer, hvor de bindes til et sete adskilt fra både progestin og antiprogestin setene (Wagner et al., Proe. Nati. Acad. Sei., 93, 8739-8744 (1996)). Således kan den generelle klassen av antiprogestiner ha underklasser, som kan variere i deres kliniske profiler.

Generelt antiprogestinaktivitet blitt tilknyttet tilstedeværelsen av en 11B-arylsubstituent på steroidkjernen, sammen med en A<4>'<9->3-keton eller A<4->3-ketondel. Imidlertid har det vist seg at substituenter på D-ringen til steroidet kan ha en markert innflytelse på den biologiske profilen til disse forbindelsene (se ovenfor). De tidligste antiprogestinene var substituert med en 176-hydroksylgruppe og forskjellige 17ct-subsittuenter. (Se for eksempel, Teutsch, Jean. G.: Costerousse, Germain; Philibert, Daniel, and Deraedt, Roger, "Novel steroids". U.S. 4,386,085.1983: Philibert, Daniel: Teutsch, Jean G.; Costerousse, Germain, and Deraedt, Roger, "3-keto-19-nor-A<4,9->steroids". U.S. 4,477,445.1983: Teutsch, Jean, G.: Pantin, Germain: Costerousse, Saint-Maurice; Daniel Philipbert: La Varenne Saint Hilaire: Roger Deraedt, oppfinnere. "Steroid derivatives." Roussel Uclaf, assignee. U.S. 4,447,424, 1984: Cook, C.Edgar, Tallent, C. Ray: Reel, Jerry R., and Wani, Mansukh C. "17a-(substituted-methyl)-17B-hydroksy/esterified hydroxy steroids and pharmaceutical compostions containing them. U.S. 4,774,236 (1988) and 4,861,763 (1989)). Når det ble oppdaget at en 17B-acetyl, 17 B acetyloksy gruppe også kunne generere antiprogestineffekter (Cook, C. Edgar: Lee, Y.-W.; Reel, Jerry R.: Wani, Mansukh, C, Rector, Douglas. 1 lB-substituted Progesterone Analogs. U.S. Patent nos. 4,954,490 (1990) and 5,073,548 (1991)), og forskjellige permutasjoner av disse oppdagelsene har også blitt gjort. Imidlertid fører introduksjonen av en 16a-etyl gruppe eller en hydrogensubstituent i 17ct-posisjonen i 17B-acylseriene av forbindelser til agonist eller delvis agonistaktivitet (CE. Cook et al., Life Sciences, 52, 155-162 (1993)). Således resulterer forandring i D-ringen til steroidet i et bredt spekter av effekter på den biologiske aktiviteten. Følgelig er det et behov for antiprogestinforbindelser som fremviser høyere spesifisitet.

Det fremgår at 17B-posisjonen til vanlige antiprogestiner er blitt kjennetegnet ved substitusjon med et karbon eller et oksygenatom. Ingen rapporter er blitt gjort på effekten av nitrogensubstituenter slike som aminer, amin amider og hydroksylaminer i 178-posisjon av 118-aryl steroider på deres hormonelle eller antihormonelle aktivitet. Inntil den foreliggende oppfinnelsen eksisterte det ingen fremgangsmåter for deres syntese. Svært får 17fi-amino og hydroksylaminosteroider og ingen med 11B-substitusjon er blitt rapportert verken i generell kjemisk litteratur eller i patenter. Riktignok viser en av de få rapportene av denne typen av 17fl-substitusjon (P. Kaspar and H. Witzel, J. Steroid. Biochem., 23:259 (1985)) at denne typen substitusjon i det østrogene feltet fører til forbindelser som er en eller flere ganger mindre potent (som målt ved reseptorbinding eller standard in vivo tester for østrogenisitet) enn de korresponderende 17B-hydroksyforbindelser. Et nytt trekk av den foreliggende opprinnelsen er oppdagelsen om at 17B-nitrogen subsituenter i 1113-aryl steroider resulterer i forbindelser med god binding til progestinreseptoren og med overraskende potent antiprogestin aktivitet, eller med potent antiprogestinaktivitet sammen med noe progestin aktivitet. Et annet nytt trekk ved den foreliggende oppfinnelsen er oppdagelsen om at 17B-nitrogen substituenter i 1 lB-aryl steroider resulterer i forbindelser som har uvanlig antiøstrogen aktivitet.

I tillegg tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en gruppe nye 17,17-spiro sykliske tetrahydropyrrol steroider. Selv om noen få 17,17-spiro sykliske tetrahydropyrrol steroider er kjente (cf. Keana, John F. W.; Tamura, Toshinari; McMillen, Debra A., and Jost, Patricia C. "Synthesis and characterization of a novel cholesterol nitroxide spin label". "Application to the molecular organization of human high-density lipoprotein". J.Am. Chem. Soc. 1981:103(16):4904-4912), har disse blitt anvendt for å utvikle spinn-merker og ikke for deres biologiske egenskaper. Ingen slike forbindelser med 11 B-aryl substitusjoner er blitt rapportert. Igjen er et nytt trekk ved den foreliggende oppfinnelsen oppdagelsen om at disse forbindelsene overraskende bindes godt til progesteinreseptoren og fremviser antiprogestinaktivitet.

Det er derfor et formål ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe nye og potente progestinantagonister (antiprogestiner) og blandede eller delvis progestinagonister, å tilveiebringe fremgangsmåter for deres medisinske anvendelse hos pattedyr, som inkluderer menneske, og å tilveiebringe fremgangsmåter for deres syntese.

Til tross for at antiprogestiner er klinisk lovende, som 1. mai 1998, er det ingen antiprogestinlegemidler markedsført i USA eller mange andre land. Kun ett antiprogestin-legemiddel er godkjent og tilgjengelig for klinisk anvendelse i hele verden og det legemidlet, mifepristone, blir kun anvendt for medisinsk terminering av graviditet. Et antall faktorer er grunn til denne situasjonen, men helt klart eksisterer et behov fornye antiprogestinlegemidler som kan anvendes for tilstander beskrevet ovenfor.

Det er derfor et formål ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe nye og potente progestinantagonister (antiprogestiner) og blandede eller delvis progestinagonister.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en gruppe av nye 17B-amino hydroksyamino steroider, som er kjennetegnet ved 116-substitusjon, særlig 1 lB-aryl substitusjon.

En utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er en hormonell eller antihormonell steroid forbindelse med struktur I,

hvori

hvori

R<1> er (R2R<3> N(0)r)-, hvor r er 0 eller 1 og R<2> og R<3> er hver uavhengig C|.6 alkyl;

R<1> er

hvor q er 0 eller 1, Y er-(CH2)m- hvor m er helt tall på 2 eller 3; R<l2>erH;

XerO;

R<6>erH;

R<7> er H, alkyl, C2-6 alkenyl, C2-6 alkynyl;

s er 0 eller 1;

R<8> og R<9> er hver uavhengig H, R)<0>CO, OR1 hvor R10 er H, alkyl;

hvor R<11> erH,

og farmasøytisk akseptable salter derav.

En annen utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er en hormonell eller antihormonell steroid forbindelse med struktur II

hvori

R<1> er (R2R3 N(0)r)-, hvor r er 0 eller 1 og R<2> og R<3> er hver uavhengig Ci.6 alkyl, eller

R1 er

hvoT q er 0 eller 1, Y er -(CH2)m- hvor m er helt tall på 2 eller 3; R12 erH;

R6 erH;

s er 0 eller 1;

R9 erH, R10CO eller OR11;

hvor R<10> er H eller Ci* alkyl, og

hvorR11 erH,

R1<3> og R<1*> er hver uavhengig H eller Cj-6 alkyl, og

R15 og R<16> er hver H, og farmasøytisk akseptable salter derav.

En mer fullstendig forståelse av den foreliggende oppfinnelsen og ledsagende fordeler derav vil være lettere å forstå med referanse til følgende detaljerte beskrivelse når den ses på sammen med ledsagende tegninger, hvori: Figur 1 angir et reaksjonsskjema for å fremstille amin og hydroksylaminforbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 2 angir et reaksjonsskjema for å fremstille sykliske aminforbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse; og Figur 3 angir et reaksjonsskjema for å fremstille sykliske hydroksylaminforbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse.

De ovenfor identifiserte forbindelsene med formel I og II inkluderer spesifikt forbindelser som er substituert på A-ringen i 3-posisjon med to hydrogenatomer. Disse forbindelsene anses å gjennomgå oksydering in vivo til den korresponderende karbonyl-forbindelsen.

Innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelsen betyr begrepet heteroatom oksygen, nitrogen, svovel, silikon eller bor. Halogen betyr fluor, klor, brom eller jod og halo betyr fluoro, kloro, bromo eller jodo. Aralkyl, aralkenyl, eller aralkynyl betyr en C1.C4 alkyl, C2-C4 alkenyl eller C2-C4 alkynyl gruppe som har en arylsubstituent. Lavere alkyl betyr en Ci-Ce alkylgruppe. Heteroaryl betyr en enhet av 5 til 12 ikke-hydrogenatomer som består av en eller flere sykliske strukturer som kan sammen-smeltes eller bindes sammen, som inneholder 1 til 5 heteroatomer og som er generelt akseptert av fagfolk for å ha aromatisk elektronisk karakter.

Heteroaralkyl, heteroaralkenyl, eller heteroaralkynyl betyr en C1-C4 alkyl, C2-C4 alkenyl eller C2-C4 alkynyl gruppe som har en heteroarylsubstituent.

"Eventuelt substituert" betyr usubstituert eller substituert med en eller flere heteroatom(er) og/eller halogener og/eller alkyl grupper med 1 til 4 karbonatomer og/eller alkenyl og/eller alkynylgrupper med 2 til 4 karbonatomer og/eller sykloalkyl grupper med 3 til 7 karbonatomer og/eller arylgrupper med 6 til 12 karbonatomer og/eller heteroarylgrupper og hvori alkylet, alkenyl, alkynyl, sykloalkyl, aryl eller heteroarylgruppen kan være ytterligere substituert med ett eller flere heteroatomer og/eller halogener. Substitusjon kan skje direkte på CH2-gruppen til sykliske amin-heterosykler. Hvor deres valens tillater det kan heteroatomer substitueres enten innen

karbonkjeden eller ved festing til dem ved enkel eller dobbelbindinger. For eksempel CH2 CH2C(=0)H, - CH2(C=0)CH3, - CH2 CH2OCH3, - CH2 CH2 CH2OH, CH3CH2CH2O-, CH2CH2C(=0)NH2, CH3CH2C(=0)NH-, - CH2CH2COOCH3, CH3CH2COO-, og CF3CC- faller alle innenfor denne definisjonen.

I alle tilfeller hvor valens og steriske overveielser tillater det kan alkyl, alkenyl, alkynyl og sykloalkyl grupper inneholde ytterligere dobbel eller trippel bindinger og/eller forgrenede kjeder.

Egnede farmasøytisk akseptable salter er også kjent for fagfolk og innbefatter karboksylater, sulfater, fosfater og halider.

Amino- og hydroksylaminoforbindelsene fra foreliggende oppfinnelse kan fremstilles fra en intermediat hydroksy nitroforbindelse med strukturen (ni).

hvori

R<1> er (R<2>R<3>N(0)r)-, hvor r er 0 eller 1 og R<2> og R<3> er hver uavhengig Ci-6 alkyl; R<1> er

hvor q er 0 eller 1, Y er -(CH2)m- hvor m er helt tall på 2 eller 3; R12 erH;

XerO;

R6 erH;

R<7> er H, C,* alkyl, C2.6 alkenyl, C2.6 alkynyl;

s er 0 eller 1;

R<8> og R<9> er hver uavhengig H, R<10>CO, OR<11>, hvor <R1>0 erH, alkyl;

hvor R<11> er<H,>

og farmasøytisk akseptable salter derav.

En slik fremgangsmåte kan utføres ved konvensjonelle metoder som er kjent for fagfolk. For eksempel kan nitrogruppen bli redusert til et amin eller hydroksylamin ved behandling med sink eller ammoniumklorid. Produktet amin eller hydroksylamin kan foretrekkes ved justering av forholdet av sink til nitroforbindelsen, med lavere molar forhold av sink (2-18) og som favoriserer hydroksylamindannelsen og høyere forhold (20-80) som favoriserer amin-dannelsen. Forbindelser med struktur III kan fremstilles ved fremgangsmåten beskrevet i U.S. Patent søknad med tittelen "176-Nitro-1 lB-aryl Steroids and Their Derivatives håving Agonist or Antagonist Hormonal Properties" av CE. Coolk, J.A. Kepler, R.S. Shetty, G.S. Bartley and D. Lee, inngitt samtidig med denne søknaden. (Attorney Docket No. 2025-0133-77), hvor de relevante delene er inkorporert med referanse.

Steroider som har progestasjonell, antiprogestasjonell og/eller antiglukokortikoid-aktivitet har anvendelse ved kontrollering av fertilitet hos mennesker og ikke-humane pattedyr slik som primater, kjæledyr og husdyr, og ved behandling av medisinske tilstander hos pattedyr eller mennesker hvori disse aktivitetene er fordelaktige. Således kan det anvendes ved behandling av tilstander slik som fibroider, Cushing's syndrom, glaukoma, endometriose, cervikal modning før fødsel, hormon erstatnings-terapi, premenstruell syndrom og kreft i tillegg til deres anvendelse ved kontrollering av fertilitet og reproduksjon.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres på flere måter. Således kan de produktene ifølge oppfinnelsen som er aktive ved oral rute administreres i løsninger, suspensjoner, emulsjoner, tabletter, som inkluderer sublinguale og intrabukkale tabletter, myke gelatin kapsler, som inkluderer løsninger anvendt i mye gelatin kapsler, vandige eller oljesuspensjoner, emulsjoner, piller, pastiller, trokeer, tabletter, siruper, eller eliksirer og lignende. Produkter ifølge oppfinnelsen som er aktive ved parenteral administrasjon kan administreres ved depotinjeksjon, som inkluderer implantater slik som Silastic™ og bionedbrytbare implantater, intrarnuskulære og intravenøse injeksjoner.

Forbindelser kan fremstilles ifølge en hvilken som helst fremgangsmåte kjent i litteraturen for fremstilling av legemiddelsammensetninger og slike sammensetninger kan inneholde en eller flere midler utvalgt fra gruppen som består av søtningsmidler, smaksmidler, fargemidler og konserveringsmidler. Tabletter som inneholder den aktive ingrediensen i blanding med ikke-toksiske farmasøytiske akseptable eksipienter som er egnet for fremstilling av tabletter er akseptable. Disse eksipientene kan for eksempel være inerte fortynningsmidler, slik som kalsiumkarbonat, natriumkarbonat, laktose, kalsiumfosfat eller natriumfosfat granulering og disintegreirngsmidler, slik som maisstivelse eller algininsyre; bindemidler, slik som stivelse, gelatin eller akasia; og smøremidler, slik som magnesiumstearat, stearinsyre eller talkum. Tabletter kan være belagt eller kan belegges ved kjente teknikker for å forsinke oppløsningen og adsorpsjon i gastrointestinal trakten og derved tilveiebringe en vedvarende virkning over en lang periode. For eksempel kan et tidsforsinkelsesmateriale slik som glyseryl monostearat eller glyseryl distearat alene eller med en voks anvendes.

Formuleringer for oral anvendelse kan også være i form av harde gelatin kapsler, hvori den aktive ingrediensen blandes med et inert fast fortynningsmiddel, for eksempel kalsiumkarbonat, kalsium fosfat eller kaolin, eller som myke gelatin kapsler hvori den aktive ingrediensen blandes med vann eller et oljemedium, slik som peanøtt olje, flytende parafin eller olivenolje.

Vandige suspensjoner ifølge oppfinnelsen inneholder de aktive materialene i blanding med eksipienter egnet for fremstilling av vandige suspensjoner. Slike eksipienter inkluderer suspenderingsmidler, slik som natrium karboksymetylcellulose, metylcellulose, hydroksypropyletyl cellulose, natrium alginat, polyvinylpyrrolidon, gummi tragakant og gummi akasia, og dispergerings og fuktemidler slike som naturlig forekommende fosfatid (for eksempel lekitin), et kondensasjonsprodukt av et alkylen oksid med en fettsyre (for eksempel polyoksyetylen stearat), et kondensasjonsprodukt av etylenoksid med en langkjedet alifatisk alkohol (for eksempel heptadekaetylen oksysetanol), et kondensjonsprodukt av etylenoksid med en delvis ester avledet fra en fettsyre og en heksitol (for eksempel polyoksyetylen sorbitol mono-oleat), eller et kondensasjonsprodukt av etylen oksid med en delvis ester avledet fra fettsyre og et heksitol anhydrid (for eksempel polyoksyetylen sorbitan mono-oleat). Den vandige suspensjonen kan også inneholde et eller flere konserveringsmidler slike som etyl eller n-propyl p-hydroksybenzoat, et eller flere fargemidler, et eller flere aromastoffer og et eller flere søtningsmidler, slik som sukrose, aspartam eller sakkarin. Oftalmiske formuleringer som er kjent i litteraturen vil justeres for osmotisk trykk.

Oljesuspensjoner kan formuleres ved å suspendere den aktive ingrediensen i en vegetabilsk olje, slik som arakisolje, olivenolje, sesamolje, eller kokosnøttolje, eller i en mineralolje slik som flytende parafin. Oljesuspensjonene kan inneholde tyknings-midler slik som bivoks, hard parafin eller setyl alkohol. Søtningsmidler kan tilsettes for å tilveiebringe et velsmakende oralt preparat. Disse sammensetningene kan konserveres ved tilsetting av en antioksidant slik som askorbinsyre.

Dispergeringspulver og granuler ifølge oppfinnelsen egnet for fremstilling av en vandig suspensjon ved tilsetting av vann kan formuleres fra de aktive ingrediensene

sammenblandet med et dispergerings, suspenderings- og/eller fuktemiddel, og et eller flere konserveringsmidler. Egnede dispergerings- eller fuktemidler og suspenderingsmidler er eksemplifisert ved de som er beskrevet ovenfor. Ytterligere eksipienter, for eksempel søtningsstoffer, aromastoffer og fargestoffer kan også være tilstede.

Den farmasøytiske sammensetningen ifølge oppfinnelsen kan også være i form av en olje-i-vann emulsjon. Oljefasen kan være en vegetabilsk olje, slik som olivenolje eller arakisolje, en mineralolje slik som flytende parafin, eller en blanding av disse. Egnede emulgeringsmidler inkluderer naturlig forekommende gummier, slike som gummi akasia og gummi tragakant, naturlig forekommende fosfatider, slik som sojabønnelekitin, estere eller delvis estere avledet fra fettsyrer og heksitol anhydrider slik som sorbitan mono-oleat, og kondensasjonsprodukter av disse delvise esterne med etylen oksyd, slik som polyoksyetylen sorbitan mono-oleat. Emulsjonen kan også inneholde søtningsstoffer og aromastoffer.

Siruper og eliksirer kan formuleres med søtningsmidler, slik som glyserol, sorbitol eller sukrose. Slike formuleringer kan også inneholde et beroligende middel, et konserveringsmiddel, et aromastoff eller et fargestoff.

De farmasøytiske sammensetningene ifølge oppfinnelsen kan være i form av et sterilt injiserbart preparat, slik som en steril injiserbar vandig eller oljeaktig suspensjon. Denne suspensjonen kan formuleres ifølge kjent litteratur ved anvendelse av egnede dispergerings- eller fuktemidler og suspendeirngsmidler som er blitt nevnt ovenfor. Det sterile injiserbare preparatet kan også være en steril injiserbar løsning eller suspensjon i et ikke-toksisk parenteralt aksepterbart fortynningsmiddel eller løsemiddel, slik som en løsning av 1,3-butandiol. Blant aksepterbare vehikler og løsemidler som kan anvendes er vann eller Ringer's løsning, et isotonisk natrium klorid. I tillegg kan sterile fikserte oljer vanligvis anvendes som et løsemiddel eller suspenderingsmedium. For dette formålet kan en hvilken som helst mild fiksert olje anvendes som inkluderer syntetiske mono- eller diglyserider. I tillegg kan fettsyrer slike som oljesyre på samme måte anvendes ved fremstilling av injiserbare løsninger. Sterilisering kan utføres ved vanlige fremgangsmåter kjente for fagmannen slik som ved aseptisk filtrering, stråling eller terminal sterilisering (for eksempel autoklavering).

Vandige formuleringer (dvs. olje-i-vann emulsjoner, siruper, eliksirer og injiserbare preparater) kan formuleres for å oppnå optimal pH for stabilisering. Bestemmelse av optimal pH kan utføres ved vanlige fremgangsmåter kjente for fagmannen. Egnede buffere kan også anvendes for å opprettholde pH'en til formuleringen.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også administreres i form av stikkpiller for rektal administrasjon av legemiddel. Disse forbindelsene kan fremstilles ved å blande legemidlet med en egnet ikke-irriterende eksipient som er fast ved vanlige temperaturer men flytende ved rektal temperaturer og vil derfor smelte i rektum og frigjøre legemidlet. Ikke-begrensende eksempler på slike materialer er kakaosmør og polyetylenglykoler.

De kan også administreres intranasalt, intraokulært, intravaginalt, og intrarektalt som inkluderer stikkpiller, insuflasjon, pulver og aerosol formuleringer.

Produkter ifølge oppfinnelsen som foretrukket administreres gjennom den topiske ruten kan administreres som applikator pinner, løsninger, suspensjoner, emulsjoner, geler, kremer, salver, pastaer, geler, malinger, pulver eller aerosoler.

Produkter som har anti-glukokortikoid aktivitet har særlig anvendelse ved patologiske tilstander kjennetegnet ved overskudd endogent glukokortikoid slik som Cushing's syndrom, hirsutisme og særlig tilknyttet det androgenitale syndrom, okulære tilstander tilknyttet glukokortikoid overskudd slik som glaukoma, stress symptomer tilknyttet overskudd glukokortikoid sekresjon og lignende.

Produkter som har progestasjonell aktivitet har særlig verdi som progestasjonelle midler, ovulasjonsinhibitorer, mensregulatorer, prevensjonsmidler, midler for synkronisering av fruktbare perioder hos kveg, endometriose og lignende. Når de anvendes for preventive formål kan de vanligvis administreres med østrogene midler, slik som for eksempel etynylestradiol eller estradiol estere.

Produkter som har anti-progestasjonell aktivitet er kjennetegnet ved antagonisering av effektene av progesteron. Som sådan er de verdifulle ved kontroll av hormonelle irregulariteter i menstruasjonssyklusen og for synkronisering av fruktbare perioder hos kveg.

Forbindelsene ifølge opprinnelsen kan anvendes for kontrollering av fruktbarhet i løpet av hele den reproduktive sylusen. De er av særlig verdi som postkoital prevensjonsmidler, for å gjøre livmoren uforenelig med implantasjon, og som "en gang i måneden" prevensjonsmidler. De kan også anvendes i forbindelse med prostaglandiner, oksytositer, østrogener og lignende.

En videre viktig anvendelse av produktene ifølge oppfinnelsen ligger i deres evne til å redusere hastigheten på veksten av hormon-avhengige krefttyper. Slike krefttyper inkluderer nyre, bryst, endometrial, ovarial krefttyper, og prostatakreft som er kjennetegnet ved å fremvise progesteronreseptorer og kan forventes å respondere på produktene ifølge oppfinnelsen. Andre anvendelser av anti-progestasjonelle midler inkluderer behandling av fibrosystiske sykdommer i brystet. Visse krefttyper og særlig melanoma kan respondere fordelaktig på kortikoid/antikortikoid terapi.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres til et hvilket som helst varmblodig pattedyr slik som mennesker, husdyr, og kjæledyr. Kjæledyr inkluderer hunder, katter, etc. Husdyr inkluderer kuer, hester, griser, sauer, geiter etc.

Mengden av aktiv ingrediens som kan kombineres med et bæremateriale for å

fremstille en enkel doseringsform vil variere avhengig av sykdommen som behandles, pattedyrarten og den spesielle administrasjonsmåten. En terapeutisk effektiv mengde kan bestemmes ved rutineekspeirmentering, og ved analogi fra mengder anvendt for å behandle samme sykdomstilstander med analoge steroid forbindelser. For eksempel kan en enhetsdose av steroide foretrukket inneholde mellom 0,1 milligram og 1 gram av den aktive ingrediens. En mer foretrukket enhetsdose er mellom 0,001 og 0,5 gram. For den spesifikke behandlingen av endometriose eller fibroider kan en mengde på 0,01 til 10 mg/kg kroppsvekt, foretrukket fra 0,1 til 3 mg/kg administreres. Lignende doseringer kan anvendes for andre terapeutiske formål av disse forbindelsene. Vanligvis kan forbindelsene administreres daglig 1 til 4 ganger pr. dag, foretrukket 1 til 2 ganger pr. dag, men for anvendelser slik som for eksempel i hormonerstatningsterapi kan det administreres i et syklofasisk regime. I et hvilket som helst tilfelle vil frekvens og timing av dosering avhengig av faktorer slike som halveringstid av den spesifikke forbindelsen i kroppen, doseringsformuleringen og administrasjonsmåten. Det vil imidlertid forstås at det mest spesifikke dosenivået for en hvilken som helst bestemt pasient vil avhenge av et antall faktorer som inkluderer aktiviteten til den spesifikke forbindelsen som anvendes; alderen, kroppsvekten, generell helse, kjønn og diett til individet som behandles, tiden og administrasjons-

måten; ekskresjonshastigheten; andre legemidler som tidligere er blitt administrert; og alvorligheten til den bestemte sykdommen som gjennomgår terapi, som vil være klart for fagmannen.

Slike forbindelser er anvendelige ved behandling av endometriose, uterin leiomyomas (fibroider) og visse kreftformer og tumorer, ved hormonerstatningsterapi så vel som ved kontroll av forskjellige trinn i reproduksjon og fertilitet, slik som prevesjonsmidler. En mer detaljert beskrivelse av potensielle anvendelser av slike forbindelser er gitt i Donaldson, Molly S.: Dorflinger, L.; Brown, Sarah S.: Benet, Leslie Z., Editors, Clinical Applications of Miferpristone ( RU 4861 and Other Anti<p>rogestins. Committee on Antiprogestins: Assessing the Science, Institute of Medicine, National Academy Press, 1993. De er også anvendelige som intermediater for syntese av andre steroider.

Etter å ha beskrevet foreliggende oppfinnelse generelt kan en videre forståelse oppnås ved referanse til visse generelle eksempler som er tilveiebragt heri kun for å illustrere og er ikke ment til å begrense med mindre annet er angitt.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ifølge fremgangsmåter slik som de som er angitt i figurene 1-3 som begynner med 1 lB-aryhl-3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)]-5a-hydroksy-17B-nitroestr-9-enes (for eksempel forbindelse A-I i figur 1 eller analoge forbindelser) eller med 3', 4'-dihydro-l lB-aryl-3,3-[l,2-etandiyIbis(oksy)]-r-okso-spiro[estr-9-en-17B, 2'(2'H)-pyrrole]-5a-ols (for eksempel forbindelse C-l i figur 3 eller analoge forbindelser). Forbindelser av typen A-I eller C-l kan fremstilles ifølge fremgangsmåten gitt i U.S. patentsøknad med tittelen "17B-nitro-1 lB-aryl Steroids and Their Derivatives håving Agonist or Antagonist Hormonal Properties" av CE. Cook, J.A. Kepler, R.S. Shetty, G.S. Bartley og D. Lee, inngitt samtidig med denne søknad (Attorney Docket nr. 2025-0133-77).

Således fører for eksempel behandling av A-I med overskudd sinkstøv (foretrukket ca. 9 atomekvivalenter) og ammoniumklorid i etanol/vann løsning ved ca. romtemperatur i godt utbytte til 17B-N-hydroksylaminoforbindelsen A-2, som etter behandling med vandig syre (for eksempel trifluoreddiksyre i vann og CH2G2) gjennomgår ketal hydrolyse og dehydrering til 4,9-dien-3-one A-3. Hvis intermediatet hydroksylaminet A-2 behandles med formalin og NaBHsCN blir nitrogenet metylert og danner intermediatet 17B-N-metyl-N-hydroksy forbindelsen A-5, som kan hydrolyseres og dehydreres på samme måte som A-2 og gir dienonet A-7. Hvis forbindelse A-I behandles med overskudd sinkstøv (fortrinnsvis ca. 60 atomekvivalenter) og ammoniumklorid i etanol/vann/tetrahydrofuran (THF) løsning ved hevet temperatur (foretrukket ca. 70°C), fører reduksjon av nitrogruppen til 176-aminene A-4. Disse forbindelsene kan hydrolyseres og hydreres som beskrevet ovenfor og gi dienonene A-6. Aminogruppen til A-6 kan videre derivatiseres, for eksempel ved omdannelse til amider ved fremgangsmåter godt kjent for fagmannen. For eksempel fører behandling av A-6 med maursyre og N,N-disykloheksylkarbodiimid (DCC) til formamidoforbindelser, mens behandling med eddiksyreanhydrid i pyridin fører til dannelse av acetamidoforbindelser.

Hvis R<7> i forbindelse A-I termineres i en karboksyl- eller karboksylesterfunksjon og kjedelengden tillater det, da kan reduksjon av nitrogruppen føre til syklisering av amidet. Således hvis R<7> er CH2CH2COOEt (forbindelse B-l) og overskudd sink anvendes for reduksjonen ved hevet temperatur blir det sykliske amidet B-2 dannet. Sur hydrolyse og dehydrering fører da til dienon B-3. Hvis R<7> i forbindelse A-I inneholder en karbonylgruppe (keton eller aldehyd) i en passende posisjon i kjeden da fører reduksjon under mildere betingelser til spironitoner slik som forbindelse C-l, hvor fremstilling av denne er beskrevet i US patent søknad med tittelen "17B-Nitro-1 lB-aryl Steroids and Their Derivatives håving Agonist Antagonist Hormonal Properties" av CE. Cook, J.A. Kepler, R.S. Shetty, G.S. Barley and D. Lee, inngitt samtidig med denne søknaden, (Attomey Docket No. 2025-0133-77). Reduksjon av nitronet med for eksempel natriumborhydrid fører til N-hydroksyspiropyrrolidiner C-2, som også kan hydrolyseres og dehydreres til dienoner som beskrevet ovenfor.

Forbindelser slike som B-2 og C-2 er mangesidige intermediater som kan omdannes til et antall nye forbindelser med fremgangsmåter kjente i litteraturen, som inkluderer N- eller O-alkylering og/eller reduksjon av hydrid reagenser for å gi for eksempel sykliske aminer, som videre kan modifiseres, for eksempel ved N-alkylering eller N-asylering. Således kan det oppnås forskjellige spiropyrrolidinanaloger av B-2, B-3, C-2 og C-3.

Etter å ha beskrevet foreliggende oppfinnelse generelt kan en videre forståelse oppnås ved referanse til visse spesfikke eksempler som er tilveiebragt heri kun for å illustrere og er ikke ment å begrense oppfinnelsen med mindre annet er angitt.

Med mindre annet er angitt blir reagenskvalitetkjemikaliene oppnådd fra kommersielle kilder og blir anvendt uten ytterligere rensning. Eter og tetrahydrofuran (THF) ble destillert ny fra natrium benzofenon ketyl par under nitrogen. Alle fuktighets- og luftsensitive reaksjoner og reagensoverføringer ble utført under tørr nitrogen eller argon. Tynnsjiktskromatografi (TLC) ble utført på EM Science forhåndsbelagt silika gel 60 F-254 plater. Forbindelser ble normalt visualisert med UV-lys (254 nm) eller p-anisaldehyd spray. Preparativ kolonne kromatografl anvender EM Science silika gel, 60 Å (230-400 mesh). Løsninger ble konsentrert ved anvendelse av en rotasjonsfordamper under vann aspirasjonstrykk ved omgivelses-temperatur. Smeltepunkt ble tatt på et Mel-Temp II og er ukorrigert. Med mindre annet er angitt ble <J>H NMR spektrene utført ved 250 MHz på en Bruker AC 250 spektrometer i CDCI3 som løsemiddel med tetrametylsilan (TMS) som indre standard. Kjemiske sjift er rapportert i enheter av ppm nedfelt fra TMS. Massespektrene ble normalt utført ved elektron impakt ved 70 eV på et Hewlett Packard 5989 A instrument. Elementanalysen ble utført av Atlantic Microlab Inc., Atlanta, GA.

Eksempel 1

Syntese av 11 C-l4-(N,N-dimetylamino)fenyl]-170-(N-hydroksyIamino)-17a-(l-propynyl)estra-4,9-dien-3-oneIA-3(R<1>=4-Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R12=H)]. 11 C-[4-(N,N-dimetylamino)fenyl}-3t3-ll,2-etandiylbis(oksy)-5a-hydroksy-l 7B-(N-hydroksylamino)-17a-(l-propynyl)estra-4,9-dien-3-one[A-2(R<1>=4-Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R<12>=H)].

Til en homogen løsning av 6,34 g (12,2 mmol) nitropropyn A-I (R<1>=Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R,<2=>H), og 1,37 g (25,6 mmol) NH4CI i 160 ml THF, 80 ml EtOH og 80 ml vann ble ved romtemperatur tilsatt 7,17 g (110 mmol) sinkstøv (-325 mesh). Etter røring i 1,5 timer ble blandingen filtrert gjennom et lag av celite ved hjelp av EtOAc. Filtratet ble vasket tre ganger med saltvann og tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga et hvitt amorft fast stoff (6,42 g). Kromatografl på silika gel (70% EtOAc i heksaner) ga hydroksylamin A-2 (R'=Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R<12>=H) (3,60 g, 60% utbytte).

<l>H NM'R (250 MHz, CDCI3) 5 7,05 (2H, d, J= 8,6 Hz), 6,64 (2H, d, J= 8,8 Hz), 5,02 (1H, br s), 4,43 (1H, s), 4,21 (1H, d, J= 6,2 Hz), 4,02-3,92 (4H, m), 2,90 (6H, s), 1,91 (1H, s), 0,48 (3H, s). 1 lB-[4-(N,N-dimetylamino)fenyl]- 17B-(N-hydroksylamino)-l 7a-(l-propynyl)estra-4,9-dien-3-one[A-3(R<1>=M-Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R12=H)].

En blanding av 3,60 g (7,11 mmol) hydroksyketal A-2 (R^M^N-, R<7>=CH3CC-, R6=R1<2>=H) i 316 ml CH2CI2 og 6,3 ml vann ble rørt kraftig under avkjøling på isbad i 1,5 timer. Til denne raskt rørte dispersjonen ble det dråpevis tilsatt 8,80 ml (114 mmol) trifluoreddiksyre. Etter sterk røring i 3 timer ble en løsning av overskudd mettet vandig NaHC03 tilsatt forsiktig og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 20 minutter. Det vandige sjiktet ble separert og ekstrahert tre ganger med EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket to ganger med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga et gult fast stoff (3,11 g). Materialet ble kromatografert på silika gel (70% EtOAc i heksaner). Kombinasjon av de resulterende fraksjonene av >97% renhet (som bestemmes ved HPLC-analyse) ga hydroksylamin dienon A-3 (R<1>=Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R12=H)

(2,37 g, 75% utbytte) [smp 100-117°C (amorft)]. Prøven tørkers i vakuum ved 92°C i 14 timer for å gi et løsemiddelfritt produkt uten tap av renhet.

'H NM'R (250 MHz, CDC13) 8 7,01 (2H, d, J = 8,5 Hz), 6,65 (2H, d, J= 8,9 Hz), 5,75 (1H, s), 5,16 (1H, br s), 4,65 (1H, s), 4,31 (1H, br s), 2,91 (6H, s), 1,94 (3H, s), 0,55 (3H, s).

Analyse beregnet for C29H36N2O2 • 0,5 H20: C, 76,79; H, 8,22; N, 6,81. Funnet: C, 76,82; H, 8,29; N, 6,12. MS m/z (rel inten) 444 (M<+>, 12), 428 (12), 411 (23), 134 (51), 121 (100).

Eksempel 2

Syntese av HB-I4-(N,N-dimetylamino)fenyl]- 176-(N-hydroksylamino)-17a-(l-propynyl)estra-4,9-dien-3-one[A-7(R<1>=4-Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R12=H)].

HB-[4-(N,N-dimetylamino)fenyl]-3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)]-5a-17B-(N-hydroksy-N-metylamino)-17a-(l-propynyl)estra-4,9-dien-3-one[A-5(R<1>=4-Me2N-R<7>=CH3CC-, R6=R12=H)].

Til en løsning av 232 mg (0,458 mmol) hydroksylamin A-2 (R^Me^N-, R<7>=CH3CC-, R6=RI<2>=H) i 4,6 ml CH3CH ble ved romtemperatur tilsatt 0,19 ml (2,3 mmol) formalin, og deretter 49 mg (0,733 mmol) NaBH3CN. Etter 45 minutter ble den hvite presipitatinneholdende basiske reaksjonsblandingen [pH 8-9 (som bestemmes ved forhånds-H20-fuktet pH papir)] bragt til pH 7 ved tilsetning av tre små porsjoner (ca.

1 dråpe totalt) iseddiksyre, som forårsaket således homogenistet. Etter 1,5 timer ble løsningen målt til pH 8 og deretter ble ytterligere små mengder (ca. 0,25 dråpe) iseddiksyre tilsatt, deretter 40 minutter senere, ble mettet vandig NaHC03 og EtOAc tilsatt. Det vandige sjiktet ble separert og ekstrahert tre ganger med EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket tre ganger med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk. Det resulterende hvite skummet ble renset med kromatografl på silika gel (60% EtOAc i heksan) som ga N-metylhydroksylamin A-5 (R<]>=Me2N-, R<7=>CH3CC-, R<6>=R,<2>=H) (74 mg, 31% utbytte).

H NM'R (250 MHz, CDC13) 8 7,04 (2H, d, J = 8,7 Hz), 6,63 (2H, d, J = 8,7 Hz)„ 4,42 (1H, s), 4,16 (1H, br s), 4,02-3,92 (4H, m), 2,89 (6H, s), 2,54 (3H, s), 1,96 (3H, s), 0,51 (3H, s).

11B-[4-(N,N-dirnetylamino)feny!]-l 7D-(N-hydroksy-N-met>lamino)-l 7a-(l - propynyI)estra-4,9-dien-3-one[A-7(R<1>=4-Me2N-R<7>=CH3CC-,R<6>=RI2=H)].

Til en kraftig rørt blanding av 122 mg (0,234 mmol) N-metylhydroksylamin ketal A-5 (R<!>=Me2N-, R<7=>CH3CC-, R<6>=R<12>=H) i 10,2 ml CH2C22 og 0,5 ml CDC13 og 0,21 ml vann ble ved 0°C dråpevis tilsatt 0,29 ml (3,76 mmol) trifluoreddiksyre. Etter kraftig røring i 5,5 timer ved 0°C ble mettet vandig NaHC03 tilsatt og blandingen ble rørt i 30 minutter og deretter fortynnet med EtOAc. Det vandige sjiktet ble separert og ekstrahert tre gagner med EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket tre ganger med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet fjernet under redusert trykk, som ga et gult skum (118 mg). Produktet ble renset med flash kromatografl på silika gel (80% EtOAc i heksan) og deretter filtrert med flash kromatografl på silika gel (1,1:30:68,9, MeOH-THF-heksaner), deretter med middels trykk kromatografl på silika gel (heksaner, deretter 30% THF i heksaner), og deretter ved omvendt fase preparativ HPLC (20% H20 i MeOH) som ga metyl hydroksylamin dienon A-7 (R^Me&N-, R<7>=CH3CC-} R<6>=R<12>=H) (29,0 mg, 27% utbytte) i >97% renhet, som bestemmes ved HPLC-analyse.

H NM'R (250 MHz, CDC13) 8 7,00 (2H, d, J= 8,5 Hz),6,65 (2H, d, J= 8,8 Hz), 5,75 (1H, s), 4,28 (1H, d, J = 6,4 Hz), 2,91 (6H, s), 2,57 (3H, s), 1,98 (3H, s), 0,58 (3H, s).

Analyse beregnet for C30H38N2O2 • 0,75 H20: C, 76,32; H, 8,43; N, 5,93. Funnet: C, 76,62; H, 8,17; N, 5,87. MS m/z (rel inten) 458 (M<+>, 13), 441 (32), 411 (21), 320 (24), 278 (23), 225 (23), 121 (100).

Eksempel 3

Syntese av 17B-amino-l 1 B-[4-(N,N-dimerylaniino)fenyl]-17a-(l-propynyI)estra-4,9-dien-3-one[A-6(R<1>=4-Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R12=H)].

17fi-amino-l 1 B-[4-(N,N-dimetylamino)fenyl]-3,3-[l ,2-etandiylbis(oksy)]-5a-17a-(l-propynyl)estr-9-ene[A-4(R<1>=4-Me2N-R<7>=CH3CC-,R<6>=R12=H)].

Til en homogen løsning av 5,00 g (9,60 mmol) nitropropyn A-I (R,=Me2N-, R<7=>CH3CC-, R6=R<l2>=H) og 10,3 g (192 mmol) NH4CI i 100 ml THF, 50 ml EtOH, og 50 ml vann ble det ved 70°C tilsatt 37,7 g (576 mmol) sinkstøv (-325 mesh). Etter kraftig røring i 7,5 timer ble blandingen avkjølt til romtemperatur og ble filtrert med sug gjennom et lag av celite ved hjelp av EtOAc. Filtratet ble vasket tre ganger med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga et brunt skum (4,95 g). Kromatografl på silika gel (20% MeOH i EtOAc) ga aminopropyn A-4 (R^McjN-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R12=H) (3,48 g, 74% utbytte).

<]>H NMR (250 MHz, CDC13) 8 7,06 (2H, d, J = 8,5 Hz), 6,64 (2H, d, J = 8,8 Hz), 4,42 (1H, br s), 4,25 (1H, d, J = 6,9 Hz), 4,03-3,90 (4H, m), 2,91 (6H, s), 1,84 (3H, s), 0,40 (3H,s).

17B-amino-llB-[4-(NJS-dimetylamino)fenyl]-17a-(l-propynyl)estra-4,9-dien-3-one[A-6(R<I>=4-Me2N-R<7>=CH3CC-,R<6>=R<12>=H)I.

En blanding av 265 mg (0,540 mmol) aminopropylketal A-4 (R<I>=Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R,<2>=H) i 24 ml CH2C12 og 0,48 ml vann ble rørt kraftig på isbad i 1,5 timer. Til den raskt rørte dispersjonen ble det dråpevis tilsatt 0,67 ml (8,69 mmol) trifluoreddiksyre. Etter kraftig røring i 4,5 timer ble overskudd mettet vandig NaHC03 løsning tilsatt forsiktig og deretter ble blandingen rørt i 30 minutter ved romtemperatur. Det vandige sjiktet ble separert og ekstrahert tre ganger med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga en gul olje (258 mg). Materialet fremstilt på denne måten var svært rent ved <l>H NMR analyse og analoge eksperimenter kan anvendes i etterfølgende omdannelser uten ytterligere rensing. En prøve med >97% renhet) som bestemmes med HPLC-analyse) ble fremstilt ved kromatografl på silika gel (12% MeOH i EtOAc), deretter med kromatografl på silika gel (10% MeOH i EtOAC), deretter med kromatografl på Et3N-deaktivert silikagel (50% EtOAc i heksaner), og deretter kromatografert med omvendt fase preparativ HPLC [30% H20 i MeOH som inneholder Et3N (50 mM)] for å gi dienonet A-6 (R,=Me2N-, R<7=>CH3CC-, R<6>=R<12>=H) (44,6 mg, 19% utbytte).

'H NMR (250 MHz, CDC13) 5 7,03 (2H, d, J= 8,7 Hz), 6,66 (2H, d, J = 8,9 Hz), 5,76 (1H, s), 4,36 (1H, d, J = 7,3 Hz), 2,92 (6H, s), 1,84 (3H, s), 0,48 (1H, s).

Analyse beregnet for C29H36N20: C, 81,27; H, 8,47; N. 6,54. Funnet: C, 81,21; H, 8,50; N, 6,49. MS m/z (rel inten) 428 (M<+>, 61), 411 (97), 278 (33), 134 (100).

Eksempel 4

Syntese av 17p-(N-acetamido)-llp-[4-(N,N-dimet>lamino)fenyl]-17a-(l-propynyl)estra-4,9-dien-3-one[A-8(R<1>=4-Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R12=H)].

Til en løsning av 72 mg (0,168 mmol) aminodienon A-6 (R<1> = 4-Me2N-, R<7>=CH3CC-, R6=R,<2>=H) i 1,6 ml pyridin ble ved 0°C ble tilsatt 18,0 ml (185 mmol) Ac20. Etter 2,5 timer ble en dråpe Ac20 tilsatt og etter 30 minutter ble løsningen delvis konsentrert under en svak strøm av nitrogen. Den resulterende gulbrune oljen ble kombinert med 19 mg av det på forhand oppnådde produktet, deretter kromatografert på silika gel (90% EtOAc i heksan) som ga dienon acetamidet A-8 (R<1> = 4-Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<l0=>C<H>3, R<6>=R12=H), (64,8 mg) som et fast stoff. Tre etterfølgende omvendt fase MPLC rensninger (80:20, MeOH-H20,75:25, MeOH-H20, og 77,5:22,5, MeOH-H20) ga dienonet A-8 (R! = 4-Me2N-, R<10>=CH3, R<7> =CH3GC-, R6=R1<2>=H) (37,7 mg, 38% utbytte [justert] i >97% renhet som bestemmes ved HPLC-analyse.

'H NMR (250 MHz, CDC13) 8 7,05 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,70 (2H, d, J = 8,8 Hz), 5,67 (1H, s), 5,55 (1H, br s), 4,36 (1H, d, J = 6,2 Hz), 2,92 (6H, s), 1,93 (3H, s), 1,87 (3H, s), 0,49 (3H,s).

Analyse beregnet for O^H^N^ • 0,5 H20: C, 77,63; H, 8,20; N, 5,84. Funnet: C, 77,30; H, 8,20; N, 5,77. MS m/z (rel inten) 470 (M<+>, 100), 411 (9), 280 (44), 121 (41).

Eksempel 5

llp-[4-(N,N-dimet>lamino)fenyl]-17p-(N-formamido)-17a-{l-propynyl)estra-4,9-dienO-onelA-StR^MezN-, R<7>=CH3CC-, R,<0>=R<6>=R12=H)].

Til en løsning av 2,11 g (10,2 mmol) disykloheksylkarbodiimid i 11 ml CHC13 ble ved romtemperatur tilsatt 20,4 ml (20,4 mmol) 1,00 M maursyre i CHC13, som forårsaket et hvitt presipitat. Etter 45 minutter ble blandingen tilsatt til en løsning av 2,19 g (5,11 mmol) aminopropyn A-6 (R1 = 4-Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<6>=R<12>=H) og 2,47 ml

(30,7 mmol) pyridin i 22 ml CHC13. Etter 20 minutter ble 66 ml eter tilsatt og den resulterende blandingen ble filtrert gjennom et lag av celite, som ble renset seks ganger med 10 ml eter. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk, deretter fortynnet med 22 ml EtOAc og rørt i 10 minutter. Den resulterende blandingen ble filtrert gjennom et lag av celite, og renset åtte ganger med 3 ml EtOAc. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Residuet ble iterativt fortynnet tre ganger med 10 ml toluen og konsentrert under redusert trykk på rotasjonsfordamper. Etter ytterligere løsemiddelfjerning i vakuum var det lysgrønne residuet fritt for pyridin etter en <*>H NMR analyse og ble kromatografert på silika gel (75% EtOAc i heksan) som ga formamid A-8 (R<1> = 4-Me2N-, R<7>=CH3CC-, R<1>0=R6=R12=H) (1,56 g, 67% utbytte)

[smp 128-142°C (amorft)]. Produktet ble bestemt til å være >97% rent med HPLC-analyse og kunne varmes i vakuum ved 90°C i 16 timer som ga et løsemiddelfritt produkt, med omdannelse til >97% renhet med HPLC-analyse. Denne forbindelsen eksisterte som en blanding av former i likevek (observerbart med <*>H NMR).

'H NMR (250 MHz, CDCI3, integrasjonsjustert for forhold mellom hovedform og mindre form) 5 8,52 (1H, d, J = 11,7 Hz), 6,98 (1H, d, J = 6,7 Hz), 2,91 (6H, s), 1,90 (3H, s), 0,47 (3H, s): mindre form: 8,08 (1H, s), 7,04 (skulder), 5,68 (1H, s), 1,88 (3H, s), 0,50 (skulder).

Analyse beregnet for C30H36N2O2 • 1,25 H20: C, 75,20; H, 8,10; N, 5,85. Funnet: C. 75,17; H, 7,56; N, 5,80. MS m/z (rel inten) 456 (M<+>, 94), 280 (44), 134 (51), 121

(100).

Eksempel 6

Syntese av 17P-amino-17oc-(3-hydroksypropyi)-llp -[4-(N-piperidino)fenyl] estra^^-dien-S-onelA-eOl^-^-piperidinoj-R^CH^OHjR^R<1>^!!)].

3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)]-5a, 10a-oksidoestr-9(ll)-en-17-one.

Til en løsning av 32,0 g (102 mmol) 3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)]estra-5-(10),9(l 1)-dien-17-one i 192 ml CH2C12 ble ved 0°C tilsatt 7,04 ml (50,9 mmol) heksafluor-acetaontrihydrat (Lancaster Synthesis, Inc.) fulgt av 2,46 g (17,3 mmol) Na2HP04, og deretter ble 8,64 ml (153 mmol) 50% H2O2 tilsatt dråpevis til den godt rørte blandingen (mekanisk røring). Den effektive raringen ble fortsatt i 18 timer hvorved temperaturen ble hevet gradvis til romtemperatur og deretter ble 192 ml mettet vandig Na2S203 tilsatt. Etter røring i 20 minutter ble blandingen kombinert med en annen (32,0 g) batch som ble fremstilt identisk til dette punktet parallelt. Det vandige sjiktet

(bunn) ble separert og ekstrahert tre med 80 ml EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble fortynnet med 240 ml EtOAc og vasket to ganger med 80 ml mettet vandig NaHCOa løsning, to ganger med 80 ml saltvann, tørket over MgS04, og filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk. Det gule faste stoffet (76,1 g) ble triturert med 320 ml dietyleter med magnetisk rører i 12 timer i en lukket kolbe. Den resulterende hvite slumen ble kombinert med tre andre båtener (3 x 32,0 g) som hadde blitt fremstilt identisk (og proporsjonalt) til dette punktet parallelt, deretter filtrert med sug gjennom en sinteret glasstrakt med grov porøsitet, renset tre ganger med 40 ml dietyleter, og deretter tørket i 1,5 timer med sug. Den resulterende hvite filterkaken ble forsiktig skrapet til et hvitt pulver og tørket i vakuum som ga det ønskede epoksidet med høy renhet (80,9 g, 53% utbytte).

'H NMR (250 MHz, CDC13) 6 6,06 (1H, br s), 3,98-3,88 (4H, m), 2,52-2,44 (2H, m), 1,32-1,12 (1H, m), 0,88 (3H, s).

1 -(4-bromofenyl)piperidin

Til en løsning av 320 g (1,86 mmol, 1,00 ekv.) 4-bromanilin i 1,201 toluen ble ved romtemperatur i en 5 1 rundkolbe utstyrt med mekanisk rører tilsatt 648 ml (3,72 mmol, 2,00 ekv.) diisopropyletylamin og deretter 253 ml (1,86 mmol, 1,00 ekv.) 1,5-dibrompentan etterfulgt av rensing med 200 ml toluen. Med en varmemantel ble den effektivt rørte løsningen varmet til 100°C til 115°C, som bestemt ved et termometer nedsenket i reaksjonsblandingen. Etter 10 timer ble høy omdannelse til det ønskede produkt observert med TLC-analyse. Den resulterende volumiøse presipitatinneholdende brune blandingen ble avkjølt til romtemperatur. Blandingen ble knust med en spatel til en overførbar slurry ved hjelp av 390 ml toluen. Faste stoffer av diisopropyletylamin hydroklorid ble fjernet ved sugfiltrering gjennom en frittet trakt med grov porøsitet fulgt av rensning av de faste stoffene med toluen (3 x 320 ml).

(Videre toluenrensing av de resulterende brune faste stoffene ga kun betydelige mengder materiale). Rotasjonsfordamping under redusert trykk av det brune filtratet fulgt av ytterligere løsemiddelfjerning i vakuum i 12 timer ved romtemperatur ga et mykt brunt fast stoff (398 g, 89% urent utbytte) som ble knust i små biter. 20,0 g av dette urene materialet ble fjernet for eksperimentell optimalisering, som resulterte i følgende rensningsprotokoll.

Til resten av det urene produktet (378 g) ble det tilsatt i fem 300 ml porsjoner 1,501 dietyleter med effektiv magnetisk røring. Etter 30 minutter ved romtemperatur ble raringen avsluttet og rørestaven ble fjernet. Et mørkt løselig fint fast stoff ble felt og den brune løsningen ble forsiktig dekantert, og de brune faste stoffene ble renset med dietyleter (3 x 100 ml). Til de kombinerte brune eterløsningene ble ved romtemperatur tilsatt 38,5 ml (406 mmol) eddiksyreanhydrid. Etter røring i 3 timer ved romtemperatur ble 300 ml vandig 10% saltsyre (dvs. 3,7% HCl(aq.) tilsatt ved romtemperatur og blandingen ble rørt effektivt i 5 minutter hvorved en liten mengde gult presipitat ble dannet. Etersjiktet ble separert og ekstrahert med vandig 10% saltsyre (5 x 300 ml). De kombinerte sure vandige løsningene ble dekantert for å fjerne små mengder av gult fast stoff og deretter tilbakeekstrahert en gang med 150 ml dietyleter. Den vandige løsningen ble gjort basisk til pH 10 med effektiv røring ved romtemperatur ved forsiktig tilsetting av 235 ml konsentrert ammomumhydroksyd i løpet av 20 minutter. Til den resulterende gul/hvite presipitatinneholdende blandingen ble det tilsatt 600 ml dietyleter under rask røring, og som således fullstendig løste de faste stoffene etter ca. 10 minutter. Det vandige sjiktet ble separert og ekstrahert med dietyleter (2 x 150 ml). De kombinerte eterløsningene ble vasket med saltvann (2 x 150 ml), tørket over NaiSCv, filtrert og løsemidlet ble fjernet på rotasjonsfordamper under redusert trykk. Videre løsemiddelfjeming i vakuum i 12 timer ga det svært rene produktet som et offwhite fast stoff [338 g, 80% utbytte (justert for 20,0 g fjerningen)].

<!>H NMR (250 MHz, CDC13) 8 7,29 (2H, d, J = 9,1 Hz), 6,76 (2H, d, J = 9,1 Hz), 3,11-3,07 (4H, m), 1,73-1,66 (4H, m), 1,59-1,51 (2H, m).

3,3- [ 1,2-etandiy lb is(oksy)]-5a-hy dr oksy- lip- [4-(N-piperidin o)feny 1] estr-9-en-l 7-one.

En 3 1 rundkolbe utstyrt med mekanisk røring og tilsatt 9,67 g (398 mmol) magnesium spon ble flammetørket under en strøm av tørr nitrogen. Etter avkjøling til romtemperatur ble 333 ml THF tilsatt fulgt av noen krystaller jod, som således bevirket en lysebrun farge. Til den effektivt rørte blandingen ble det tilsatt 40 ml av en løsning 91,9 g(383 mmol) l-(4-bromfenyl)piperidin i 333 ml THF. Etter oppvarming av blandingen til refluks i ca. 5 minutter forsvant jodfargen raskt til fargeløs løsning, hvorved blandingen ble avkjølt til nesten romtemperatur. Resten av bromløsningen ble tilsatt dråpevis i løpet av 1,5 timer. Blandingen ble deretter avkjølt på isbad i 1,8 timer, deretter ble 15,1 g (153 mmol) fint pulverisert CuCl tilsatt i en porsjon. Etter blandingen var rørt effektivt i 60 sekunder ble en løsning av 50,6 g (153 mmol) 3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)]-5cc, 10a-oksidoestr-9(ll)-en-17-one i 380 ml THF tilsatt (helt i) i løpet av 30 sekunder, som forårsaket dannelsen av et voluminøst lyst gult presipitat. Etter 10 minutter ble 250 ml mettet vandig NHiCl-løsning forsiktig tilsatt, fulgt av 630 ml EtOAc. Etter røring i 30 minutter ble blandingen fortynnet og rørt med 300 ml vann. Det vandige sjiktet ble separert og ekstrahert tre ganger med 250 ml EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket tre ganger med 250 ml saltvann, tørket over MgS04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk. Det resulterende materialet (116 g) ble kombinert med en batch av urent produkt (11,3 g) i 55 ml CH2CI2 fremstilt på samme måte, deretter kromatografert på silika gel (eluering av piperidinofenyl reagens biprodukt med CH2CI2, deretter eluering av produkt med 60% EtOAc i heksan) for å gi det ønskede produktet, hvori noen fraksjoner inneholdt en mindre mengde bis-addukt hvori Grignard reagensen hadde gjennomgått addisjon til 17-karbonylgruppen. Således ga en ytterligere kromatografering av de konsentrerte kontaminerte fraksjonene på silika gel (60% EtOAc i heksan) med kombinasjon av de resulterende rene fraksjonene med de rene fraksjonene fra den første kromatograferingen forurensingsfritt produkt (65,2 g, 79% justert utbytte).

<]>H NMR (250 MHz, CDCI3) 5 7,07 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,83 (2H, d, J = 8,7 Hz), 4,53 (1H, s), 4,30 (1H, d, J = 6,8 Hz), 4,02-3,92 (4H, m), 3,13-3,08 (4H, m), 0,50 (3H, s).

3,3-11,2-etandiylbis(oksy)] -5ot-hydroksy-l 1B- [4-(N-piperidino)fenyl] estr-9-en-l 7-oksim.

Til en løsning av 65,1 g (132 mmol) 3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)]-5a-hydroksy-l lp-[4-(N-piperidino)fenyl]estr-9-en-17-one i 450 ml vannfri pyridin ble det ved romtemperatur under nitrogen tilsatt 15,2 g (218 mmol) hydroksylamin hydroklorid. Etter røring i 19,5 timer ble 1,501 vann og 475 ml EtOAc tilsatt. Etter røring i 10 minutter ble det vandige sjiktet separert og ekstrahert tre ganger med 275 ml EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket to ganger med 275 ml saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk. Det resulterende skummet ble iterativt rotasjonsfordampet under redusert trykk tre ganger med 275 ml toluen ved 40°C hvorved 4,93 g av analogt fremstilt materiale ble kombinert. Ytterligere løsemiddel ble fjernet i vakuum og ga således det ønskede oksimet som et gult skum (81,7 g) fri for pyridin ved 'H NMR-analyse. Materialet ble tatt med videre uten ytterligere rensning.

'H NMR (250 MHz, CDCI3) 5 8,37 (1H, br s), 7,08 (2H, d, J = 9,0 Hz), 6,81 (2H, d, J = 8,6 Hz), 4,37 (1H, s), 4,22 (1H, d, J= 6,6 Hz), 4,08-3,89 (4H, m) 3,12-3,08 (4H, m), 0,54 (3H, s).

33-[l^-€tandiylbis(oksy)]-5a-hydroksy-llp-[4-(N-piperidino)N-oksid)fenyI]estr-9-en-17-oksim.

Til en løsning av 81,7 g (148 mmol antatt) av 3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)-5ot-hydroksy-1 ip-[4-(N-piperidino)fenyI]estr-9-en-17-oksim i 290 ml CH2CI2 ble ved 0°C tilsatt 10,3 ml (73,7 mmol) heksafluoraceton trihydrat. Med kraftig røring ble 17, ml (310 mmol) 50% H2O2 tilsatt dråpevis. Blandingen ble rørt kraftig i 14,5 timer hvorved blandingen ble forsiktig varmet til romtemperatur. Vann (414 ml) og EtOAc (1,65 1) ble tilsatt, og den resulterende blandingen ble rørt godt i 20 minutter. Det organiske sjiktet ble separert og ekstrahert fem gnager med 125 ml vann. De kombinerte vandige løsningene ble bragt videre til neste trinn uten ytterligere manipulering. En liten alikvot kan konsentreres i vakuum for karakterisering: <*>H NMR (250 MHz, CDCI3) 8 10,7 (1H, br s), 7,96 (2H, d, J = 8,6 Hz), 7,36 (2H, d, J = 8,6 Hz), 4,39-4,32 (1H, m), 4,05-3,97 (4H, m), 3,68-3,56 (2H, m), 3,44-3,39 (2H, m), 0,49 (3H, s).

17-brom-3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)l-5a-hydroksy-17-nitro-llp-[4-(N-piperidino)fenyl]estr-9-en[R<1>=4-(N-piperidino)-, R<7>=Br, R<6>=R<12>=H)].

Til en løsning av 65,9 g (369 mmol) N-bromsuksinimid (NBS) i 375 ml 1,4-dioksan ble ved romtemperatur tilsatt en løsning av 37,0 g (369 mmol) KHCO3 i 375 ml vann. Etter 5 minutter ble den vandige løsningen ovenfor av 3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)]-5a-hydroksy-1 lp-[4-(N-piperidino-N-oksyd)fenyl]estr-9-en-17-oksim ved romtemperatur fortynnet med 720 ml 1,4 dioksan og deretter forsiktig tilsatt til NBS-KHC03-løsning i en hastighet som unngikk overdreven gassutvikling og skumming. Etter røring av løsningen ved romtemperatur i 16 timer ble 262 g (944 mmol) FeS04 7 H2O tilsatt, som forårsaket et voluminøst brunt presipitat, og deretter ble 375 ml EtOAc og 650 ml vann tilsatt. Etter effektiv røring i 30 minutter ble det vandige sjiktet separert og ekstrahert fire ganger med 300 ml EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket to ganger med 300 ml saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga A-I (R<1>=4-(N-piperidino)-, R<7>=Br, R<6>=R<I2>=H) som et brunt skum (69,3 g) som ble anvendt direkte i neste trinn uten ytterligere rensning.

'H NMR (250 MHz, CDC13) 5 7,07 (2H, d, J = 7,5 Hz), 6,87 (2H, m), 4,42 (1H, s), 4,32 (1H, d, J = 6,0 Hz), 4,03-3,93 (4H, m), 3,43-3,28 (1H, m), 3,12 (4H, br s), 0,48 (3H, s).

3^-[l^-€tandiylbis(oksy)]-5a-hydroksy-17B-nitro-llB-l4-(N-piperidino)fenyl]estr-9-en[A-l(RI=4-(N-piperidinoK R<6>= R<7>= R12=H)].

Til en godt rørt løsning av 69,3 g av det urene bromidet over A-I (R'=4-(N-piperidino)-, R<7>=Br, R<6>=R<I2=>H)] i 1,171 THF og 230 ml vann ble det ved romtemperatur tilsatt 14,4 g (380 mmol) NaBHv i små porsjoner i løpet av en time. Etter ytterligere en time ble en løsning av 84,3 g (1,21 mol) hydroksylamin hydroklorid i 585 ml vann forsiktig tilsatt. Etter 15 minutter ble det vandige sjiktet separert og ekstrahert tre ganger med 116 ml EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket tre ganger med 116 ml saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga et gult skum (56,2 g). Materialet ble tatt opp i minimumsmengde CH2CI2 og kromatografert på silikagel (55% EtOAc i heksan) som ga nitro intermediatet A-I (RM-(N-piperidino)-,R<6>=R<7>=Rl2=H) (33,3 g, 45% utbytte for 5 trinn) som et gult fast stoff.

'H NMR (250 MHz, CDC13) 5 7,04 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,81 (2H, d, J = 8,8 Hz), 4,33 (1H, t, J = 11 Hz), 4,23 (1H, d, J = 6,6 Hz), 3,12-3,07 (4H, m), 2,71 (1H, d, J = 13 Hz), 0,36 (3H, s).

17a-(2-karbometoksyeryl)-3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)]-5a-hydroksy-17p-nitro-1 lp-[4-(N-piperidino)fenyllestr-9-en[A-l(R1=4-(N-piperidino)-, R<7>=-(CH2)2COOCH3, R<6>=R<12> =H)].

Til en blanding av 12,0 g (23,0 mmol) nitro intermediat A-I (R'=4-(N-piperidino)-, R6=R7=R1<2>=H) i 65 ml t-BuOH ble det ved romtemperatur tilsatt 41,2 ml (460 mmol) metyl akrylat, fulgt av dråpevis tilsetning av 13,2 ml (30,0 mmol) 40% v/v Triton B i MeOH. Etter 1 time ved romtemperatur ble 132 ml mettet vandig NH4CI løsning og 132 ml EtOAc tilsatt. Det vandige sjiktet ble separert og ekstrahert tre ganger med 30 ml EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket to ganger med 132 ml saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk. Kromatografl på silika gel (60% EtOAc i heksan) ga nitroester A-I (R<I>=4-(N-piperidion)-, R<7>=-(CH2)2COOCH3, R<6>=R,<2>=H) 11,8 g (85% utbytte).

'H NMR (250 MHz, CDC13) 8 7,04 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,81 (2H, d, J = 8,7 Hz), 4,35 (1H, s), 4,30 (1H, d, J = 6,1 Hz), 4,03-3,93 (4H, m), 3,68 (3H, s), 3,11-3,07 (4H, m), 0,38 (3H, s).

3,3-[l ,2-etandiyIbis(oksy)]-5a-hydroksy-l 7a-(3-hydroksypropyl)-17B-nitro-l 1B-[4-(N-piperidino)fenyl]estr-9-en[A-l(R<1>=4-(N-piperidino)-,R<7>=-(CH2)3OH, R<6>=R<12> =H)j

Til en løsning av 8,13 g (13,3 mmol) ester A-I (R<I>=4-(N-piperidino)-, R7—

(CH2)2COOCH3, R<6>=R<12>=H) i 145 ml THF ble det ved 0°C tilsatt 67,0 ml (67,0 mmol) 1,0 M DIBAL-H i heksan. Etter 15 minutter ble 55 ml mettet vandig kalium natriumtartrat løsning tilsatt som forårsaket at en gel ble dannet. Etter røring av blandingen ved romtemperatur i 2 timer hadde gelen løst seg som ga en klar blanding. Det vandige sjiktet ble separert og ekstrahert tre ganger med EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket to ganger med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga nitropropanol A-I (R<1>=4-(N-piperidino)-, R<7=->(CH2)30H, R<6>=R<12>=H) som et gult skum (7,83 g, 100% utbytte).

'H NMR (250 MHz, CDC13) 8 7,05 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,81 (2H, d, J = 8,7 Hz), 4,38 (1H, s), 4,29 (1H, d, J = 6,4 Hz), 4,02-3,93 (4H, m), 3,68-3,50 (2H, m), 3,11-3,07 (4H, m), 2,90-2,75 (1H, m), 0,37 (3H, s).

17B-amino-3^-[l,2-etandiylbis(oksy)]-5a-hydroksy-17a-(3-hydroksypropyl)-11 p-[4-(N-piperidino)fenyl]estr-9-en[A-4(R1=4-(N-piperidinoK R<7>=-(CH2)3OH, R<6>=R<IZ=>H)].

Til en løsning av 7,25 g (12,5 mmol) nitropropanol A-I (R<1>=4-(N-piperidino)-R<7>=-(CH2)30H, R<6>=R<I2>=H) og 13,4 g (250 mmol) av NH4CI i 70 ml EtOH, 70 ml vann og 140 ml THF ble det ved 70°C forsiktig tilsatt 49,9 g (749 mmol) sinkstøv (-325 mesh) i løpet av ca. 3 minutter. Etter at den resulterende blandingen var rørt effektivt i 18 timer ble den avkjølt ved romtemperatur og deretter filtrert gjennom et lag av celite ved hjelp av EtOAc. Filtratet ble vasket to ganger med saltvann, tørket over Na2S04 og filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga aminopropanol A-4 (^^(N-piperidino)-, R<7>^(CH2)3OH, R<6>=R<I2>=H) som et hvitt amorft fast stoff (9,16

g), som ble tatt med videre til neste trinn uten rensing.

<l>H NMR (250 MHz, CDC13) 8 7,15 (2H, d, J = 8,2 Hz), 6,85 (2H, d, J = 8,3 Hz), 4,40-4,20 (2H, m), 4,05-3,82 (4H, m), 3,46 (2H, br s), 3,10 (4H, br s), 0,54 (3H, s).

176-amino-17a-(3-hydroksypropyl)-llB-[4-(N-piperidino)fenyl]estra-4,9-dien-3-onelA-efll^C^-piperidinoK R<7>=-(CH2)3OH, R<6>=R12=H)].

Til en kraftig rørt melkehvit blanding av 9,45 g (13,0 mmol antatt) ketal A-4 (R<I>=4-(N-piperidino)-R<7>=-(CH2)3OH, R<6>=R<12>=H), 575 ml CH2C12 og 12 ml vann ble det ved 0°C tilsatt dråpevis 16,6 ml (215 mmol) trifluoreddiksyre, som gradvis forårsaket en lysblå farge som skiftet til matt gul etter ca. 15 minutter. Etter kraftig røring i 2 timer ble mettet vandig NaHC03 forsiktig tilsatt og blandingen ble forsiktig rørt ved romtemperatur i 14 timer. Blandingen ble ekstrahert tre ganger med EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket to ganger saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga dienon A-6 (R<1>=4(N-piperidino)-, R<7>=-(CH2)3OH, R<6>=R<12>=H) som et gult skum (6,18 g, 74% justert utbytte i løpet av 3 trinn) i en tilstand med høy renhet fra <*>H NMR-analyse.

'H NMR (250 MHz, CDC13) 8 7,04 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,85 (2H, d, J = 8,7 Hz), 5,76 (1H, s), 4,36 (1H, d, J = 6,1 Hz), 3,62-3,42 (2H, m), 3,13-3,09 (4H, m), 0,54 (3H, s). MS m/z (rel inten) 488 (M<+>, 21), 470 (37), 387 (100), 320 (25), 162 (52), 96 (35).

Eksempel 7

Syntese av 17B-hydroksyIamino-17a-(3-hydrok$ypropyl)-llB -[4-(N-piperidino)fenylJ estra-4,9-dien-3-one[A-3(R<I>=4-(N-piperidino)-R<7>=(CH2)30H, R6=Rn=H)].

3,3-[l ,2-etandiylbis(oksy)]-5a hydroksy-17B-hydroksylamino-l 7a-(3-hydroksypropyl)-llB-[4-(N-piperidino)fenyl]estr-9-ene[A-2(R<1>^(N-piperiduio)-R<7>=-(CH2)3OH, R<*> =R12=H)].

Til en løsning av 4,34 g (7,47 mmol) nitropropanol (15,7 mmol) NH4CI i 49 ml EtOH, 49 ml vann og 99 ml THF ble ved romtemperatur tilsatt 4,40 g (67,2 mmol) sinkstøv (-325 mesh). Etter effektiv røring i 2,5 timer ble blandingen filtrert gjennom et lag av celite ved hjelp av EtOAc. Filtratet ble vasket to ganger med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk. Kromatografl på silika gel (6% MeOH i EtOAc) ga utgangsnitorpropanol A-I (R 1 =4-(N-piperidino)-, R 7=-(CH2)3OH, R<6>=R,<2>=H), (420 mg, 10% uWinning) og ønsket hydroksylaminpropanol A-2 R'=4-(N-piperidino)-, R<7>=-(CH2)3OH, R<6>=R<12>=H) (2,95 g, 70% utbytte).

'H NMR (250 MHz, CDC13) 8 7,07 (2H, d, J = 8,5 Hz), 6,82 (2H, d, J = 8,7 Hz), 5,29 (1H, br s), 4,35 (1H, s), 4,18-4,16 (1H, br s), 4,01-3,92 (4H, m), 3,75-3,65 (1H, m), 3,60-3,51 (1H, m), 3,10-3,05 (4H, m), 1,04-0,93 (1H, m), 0,57 (3H, s).

17B-hydroksylamino-l 7a-(3-hydroksypropyl)-l 1B -[4-(N-piperidino)fenyl] estra^ 4,9-dien-3-one[A-3(R<I>=4-(N-piperidino)-R<7>=(CH2)3OH,R<6>=R12=H)).

Til en kraftig rørt løsning av 2,95 g (5,20 mmol) hydroksylamin A-2 (R'-=4-(N-piperidino)-, R<7>=-(CH2)3OH, R<6>=R<12>=H), 4,80 ml vann og 230 ml CH2Cl2ble det ved 0°C dråpevis tilsatt 6,50 ml (84,5 mmol) trifluoreddiksyre. Etter kraftig røring ved 0°C i 3 timer ble overskudd mettet vandig NaHC03-løsning forsiktig tilsatt. Etter røring ved romtemperatur i 30 minutter ble blandingen ekstrahert tre ganger med EtOAc. Den kombinerte organiske løsningen ble vasket to ganger med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga et gult skum (2,77 g). Dette materialet ble kombinert med analogt fremstilt materialet (205 mg) i en minimum mengde CH2C12 og kromatografert på silika gel (5,5% MeOH i EtOAc) som ga et gult skum (1,99 g). Dette ble kombinert med tilsvarende tilsatt materiale (393 mg) i minimum mengde CH2C12 og kromatografert på silika gel (5,0% MeOH i EtOAc). Kombinasjon av fraksjonene bestemt til å være >97% ren HPLC-analyse ga dienon A-3 (R<1>=4-(N-piperidino)-, R<7>=-(CH2)3OH, R<6=>R<12>=H) (1,69 g, 52% justert utbytte). Hoveddelen av dette materialet (1,68 g) ble tørket ved 92°C til 94°C i vakuum i 38 timer som ga et løsemiddelfritt produkt ved en 'H NMR-analyse og med >97% renhet med HPLC-analyse.

'H NMR (250 MHz, CDC13) 5 7,03 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,84 (2H, d, J = 8,7 Hz), 5,75 (1H, s), 5,21 (1H, br s, utbyttbar med D20), 4,28 (1H, d, J = 6,0 Hz), 3,78-3,74 (1H, m), 3,64-3,61 (1H, m), 3,10-3,02 (4H, m), 1,08-0,93 (1H, m), 0,64 (3H, s). MS m/z: LC-MS 505 (M+l); MS-MS 505 (M+l).

Analytisk beregnet for C32H44N2O3: C, 76,15, H, 8,79; N, 5,55.

Funnet: C, 75,90; H, 8,77; N, 5,50.

Eksempel 8

17p-(N-formamido)-l 7a-J3-(formyloksy)propy 1)-11 p -[4-(N-piperidino)fenyl] estra-4,9-dien-3-one[A-8(R'=4-(N-piperidino)-R7=(CH2)30H, R10=R6=R,2=H)].

Til en løsning av 10,4 g (50,6 mmol) disykloheksylkarbodiimid i 28 ml CHC13 ble det ved romtemperatur tilsatt 101 ml (101 mmol) 1,00 M maursyre i CHCI3, som forårsaket et hvitt presipitat. Etter 5 minutter ble blandingen tilsatt til en løsning av 6,18 g (12,7 mmol) aminoalkohol A-6 (R^^-pipeirdino)-, R<7>=-(CH2)3OH, R<6>=R,<2>=H)] og 12,4 ml (152 mmol) pyridin i 55 ml CHC13. Etter 15 minutter ble en spatelspiss 4-dimetylaminopyridin tilsatt. Etter 2,5 timer ble en annen spatelspiss 4-dimetylaminopyridin tilsatt. En ytterligere mengde av en blanding av 2,60 g (12,7 mmol) disykloheksylkarbodiimid og 25,3 ml (25,3 mmol) 1,00 M maursyre i CHC13 i 10 ml CHCI3 ble rørt i 5 minutter og deretter tilsatt reaksjonsblandingen. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen fortynnet med 600 ml dietyleter og rørt effektivt i 12 timer og deretter filtrert gjennom et lag av Celite ved hjelp av dietyleterrensinger. Filtratet ble konsentrert ved rotasjonsfordampning under redusert trykk og deretter i vakuum. Residuet ble rørt med 100 ml EtOAc i 45 minutter og de resulterende faste stoffene ble filtrert gjennom et lag av celite ved hjelp av EtOAc rensinger. Filtratet ble kombinert med en liten batch ønsket urent produkt (0,688 mmol, i teori) som hadde blitt fremstilt tilsvarend opp til dette punktet. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk. Residuet ble iterativt fortynnet tre ganger med 30 ml toluen og konsentrert under redusert trykk på rotasjonsfordamper (for å fjerne pyridin) som ga 8,42 g av et oransje/gult skum. Dette materialet ble kromatografert to ganger på silika gel (85% EtOAc i heksan) som ga 4,66 g av et amorft gult fast stoff. En 1,63 g prøve av dette materialet ble tørket i vakuum i 21 timer ved 95°C, som ga et gult amorft fast stoff (1,51 g, 51 % justert utbytte). Formatestergruppen ble observert å være ømfintlig for langsom spalting i MeOH-løsningen. Analyse ved omvendt fase analytisk HPLC (C-18 kolonne, YMC, inc.) viste >97% renhet av det ønskede produktet, som eksisterer som to likevektsformer. Verifisering av slik mellomomdannelse ble oppnådd ved separasjon av de enkelte formene ved analytisk HPLC, etterfulgt av deres reinjeksjon for å tilveiebringe basisk identiske kromatogrammer. Denne oppførselen ble også observert ved todimensjonalt TLC-ekspeirmenter, så vel som i <*>H NMR-spektra (ca. 2:1 forhold).

'H NMR (250 MHz, CDCI3, integrasjon justert for forholdet mellom hovedform og mindre form) 8 8,03 (1H, s), 7,03 (2H, d, J = 8,5 Hz), 6,83 (2H, d, J = 8,6 Hz), 5,75 (1H, s), 5,32 (1H, s), 4,44-4,30 (1H, m), 4,25-4,15 (2H, m), 3,10 (4H, br s), 0,50 (3H, s); mindre form: 8,14 (1H, d, J= 12,4 Hz), 6,99 (2H, overlappende dublett), 5,95 (1H, d, J= 12,4 Hz).

Analyse beregnet for C34H44N2O4: C, 74,97; H, 8,14; N, 5,14. Funnet: C, 74,72; H, 8,26; N, 5,07. MS m/z (rel inten) 544 (M<+>, 25), 320 (23), 161 (100).

Eksempel 9

176-(N-formamido)-17a-[3-(hydroksypropyl)-lip -[4-(N-piperidino)fenyl] estra-459-dien-3-one[A-8(R<1>=4-(N-piperidino)-R<7>=(CH2)3OH,R,<0>=R<6>=R<I2>=H)].

Til en blanding av 1,43 g (2,62 mmol) formatester A-8 (R<1>=-(CH2)3OCHO, RI0=R6=R1<2>=H)] og 24 ml MeOH ble det ved romtemperatur under god røring tilsatt dråpevis 0,48 ml konsentrert ammoniumhydroksid, som gradvis forårsaket dannelsen av en homogen løsning. Etter 1,2 timer ble 24 ml mettet vandig ammoniumklorid løsning, 25 ml vann og 24 ml EtOAc tilsatt. Det vandige sjiktet ble separert og ekstrahert tre ganger med EtOAc. De kombinerte organiske løsningene ble vasket to ganger med saltvann, tørket over Na2S04, filtrert og løsemidlet ble fjernet under redusert trykk som ga 1,35 g (100% utbytte) av produktet. Materialet ble kombinert med 474 mg analogt fremstilt urent produkt i en minimums mengde CH2C12 og kromatografert på silika gel (8% MeOH i EtOAc) som ga et gult skum (1,59 g). Materialet ble iterativt fortynnet tre ganger med 15 ml CH2C12 og konsentrert under redusert trykk på rotasjonsfordamper som ga et materiale fritt for alle andre løsemidler, med <!>H NMR-analyse. Materialet ble tørket ved 95°C i 23,5 timer under vakuum som ga 1,36 g av i det vesentlige løsemiddelfritt ønsket formamido propanol A-8 (R'=4-(N-piperidino)-, R<7>=-(CH2)3OH, R<10>=R<6>=R<I2>=H) [1,45 g, 79% utbytte (justert for supplement)] i >97% renhet med HPLC-analyse. Likevektsformer analoge med formamidet A-8 (R'=4-(N-piperidino)-, R<7>=-(CH2)3OH, R<10>=R<6>=R,<2>=H) ovenfor ble observert på samme måte med analytisk HPLC og <*>H NMR (ca. 1:1 forhold).

'H NMR (250 MHz, CDC13, integrasjon justert for forholdet av former) 8 8,12 (1H, d, J = 12,3 Hz), 7,03 (2H, d, J = 8,5 Hz), 6,83 (2H, d, J = 8,6 Hz), 6,39 (1H, d, J = 12,9

Hz), 5,75 (1H, s), 4,40-4,31 (1H, m), 3,65-3,62 (2H, m), 3,10-3,08 (4H, m), 0,50 (3H, s): annen form, delvis: 8,01 (1H, s), 7,00 (2H, d, J = 8,6 Hz), 5,39 (IH, s), 0,49 (3H, s).

Analyse beregnet for: C33H44N2O3 • 0,25 H20: C, 76,04; H, 8,61; N, 5,37.

Funnet: C, 76,95; H, 8,62; N, 5,38. MS m/z (rel inten) 516 (M\ 44), 387 (16), 320 (38), 161 (100).

Eksempel 10

Syntese av 5'-okso-llp-[4-(N-piperidino)fenyl]-spiro[estra-4,9-dien-17p,2'-pyrrolidino]-3-one[B-3(R'=4-(N-piperidino)-R<6>=R,<2>=H)].

3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)]-5a-hydroksy-5'-okso-lip-[4-(N-piperidino)fenyll-spiro[estr-9-ene-17B,2*-pyrrolidin][B-2(R,=4-(N-piperidino)-Rti=R12=H)].

En løsning av nitroester B-l (^^-(N-piperidino)-, R<6>=R<12>=H, R=CH3) (3,14 g, 5,10 mmol) ble fremstilt i 63 ml 50% vandig etanol og 32 ml THF. Til denne ble det tilsatt 1,93 g (73,4 mmol) ammoniumklorid ig 20 g (306 mmol) sinkstøv. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 70°C i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celite og filtratet konsentrert. Det urene produktet ble kromatografert ved silika gel, eluert med 6:3:1 etyl acetat-heksan-metanol som ga 1,97 g (70% utbytte) av ren B-2 (RM-G^-piperidino)-, R<6>=R<12>=H): IR (løsning, CDCI3) 3495,2995, 2855, 1685, 1506, 1438, 1384, 1226 cm'<1>.

'H NMR (250 MHz, CDC13>) 5 7,03 (d, 2, J = 8,4 Hz, ArH), 6,83 (d, 2, J = 8,8 Hz, ArH), 5,57 (s, 1, NH), 4,39 (s, 1, C5, OH), 4,25 (d, 1, J = 5,9 Hz, CnaH), 3,98-4,02 (m, 4, (OCH2)2), 3,09 (m, 4, N(CH2)2), 0,42 (s, 3, C,8, H).

5<5->okso-lip-l4-(N-piperidino)fenyl]-spiro[estra-4,9-dien-17B,2,-pyrrolidino]-3-one[B-3(KM-(N-piperidino)-R6=R12=H)].

Til en løsningav 120 mg (0,23 mmol) av B-2 (R'=4-(N-piperidino)-, R<6>=R,<2>=H) i 2,5 ml CH2C12 ble det tilsatt 0,1 ml vann og blandingen ble avkjølt til 0°C. Til løsningen ble det tilsatt ca. 0,5 ml trifluoreddiksyre (TFA) dråpevis. Reaksjonen ble rørt ved 0°C i 1 time. Reaksjonen ble stoppet med mettet natriumbikarbonatløsning og deretter ekstrahert med CH2C12. CH2Cl2-sjiktet ble vasket med vann, fulgt av saltvann og tørket over vannfri MgSCU. Det tørkede løsningen ble deretter filtrert og konsentrert under vakuum. Det urene produktet ble kromatografert på silika gel ved anvendelse av 5:5:1 metylenklorid heksan-metanol som eluent som ga 79 mg (76% utbytte) av ren B-3 (^^-(N-piperidino)-, R<6>=R<12>=H)-

'H NMR (250 MHz, CDC13>) 8 6,99 (d, 2, J = 8,7 Hz, ArH), 6,64 (d, 2, J = 8,8 Hz, ArH), 5,79 (s, 1, NH), 5,77 (s, 1, C4 H), 4,36 (d, 1, J = 6,4 Hz, CnaH), 3,12 (m, 4, N(CH2)2), 0,49 (s, 3, Cis H); massespekter m/z (relativ intensitet) 484 (75), 374 (5), 320 (16), 213 (6), 174 (17), 161 (100): Analyse beregnet for C32H4oN202: C, 79,30; H, 8,32; N, 5,78. Funnet: C, 79,12; H, 8,26; N, 5,72.

Eksempel 11

Syntese av 1 lp-[4-(N,N-dimet<y>lammo)fenyl]-l'-hydroksy-5'-metyl-spiro[estra-4,9-dien-17p,2<»->pyrrolidino]-3-one[C-3(R<I>=4-<Me2N-,R<6>=R<12>=H,R,<3>=CH3)].

l,5a-dihydroksy-llp-[4-(N-dimetylamino)fenyl]-3,3-etandiylbis(oksy)]-5'-metyl-spiro[estr-9-ene-l 7p,2'-pyrrolidin] [^(R^-MezN-J-R<6> =R<12>=H, R<13>=CH3)].

Til en rørt løsning av C-l (RM-Me2N-, R<6->RI2=H, Rl3=CH3) (200 mg, 0,38 mmol) og (3,58 mmol) av NaBH3CN i 4 ml metanol ble det tilsatt 0,5 ml AcOH. Reaksjonen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonen ble stoppet med mettet NH4CI— løsning og ekstrahert med CH2C12. Det organiske sjiktet ble vasket med vann.fulgt av saltvann og tørket over vannfri Na2SC*4. Det organiske sjiktet ble filtrert og konsentrert som ga urent C-2 (R<!>=4-Me2N-, R<6>=R<12>=H, RI3=CH3) som ble anvendt uten ytterligere rensing i neste trinn.

<l>H NMR (250 MHz, CDC13,) 8 7,06 (d, 2, J = 8,7 Hz, ArH), 6,64 (d, 2, J = 8,7 Hz, ArH), 4,35 (s, 1, C5 OH), 4,19 (d, 1, J = 6,2 Hz, Cna H), 3,98-4,02 (m, 4, (OCH2)2), 2,88 (s, 6, N(CH3)2), 1,19 (d, 3, J = 6,5 Hz, HONCHCH3), 0,62 (s, 3, CJ8 H).

lip-[4-(N,N-dimetylamino)fenyl]-l'-hydroksy-5'-metyl-spiro[estra-4,9-dien-17p,2'-pyrroUdinoJ-3-one[C-3(R<1>=4-(Me2N-, R<6>=R12=H, R13=CH3)].

Til en løsning av 200 mg (0,38 mmol) av C-2 (R<l>=4-Me2N-, R<6>=R<12>=H, R<13>=CH3) i 2,0 ml CH2C12 ble det tilsatt 0,1 ml vann og blandingen ble avkjølt til 0°C. Den avkjølte blandingen ble tilsatt ca. 0,5 ml TFA dråpevis. Reaksjonen ble rørt ved 0°C i 1 time. Reaksjonen ble deretter stoppet med mettet natriumbikarbonatløsning og ekstrahert med CH2CI2. CH2Cl2-sjiktet ble vasket med vann, fulgt av saltvann og tørket over vannfri Na2S04. Den tørkede løsningen ble filtrert og konsentrert under vakuum. Det urene produktet ble kromatografert på silika gel ved anvendelse av av 3:1 etyl acetat-heksan som eluent som ga 114 mg (65% utbytte) av rent C-3 (R<l>=4-Me2N-, R6=Rl<2>=H, R13=CH3).

'H NMR (250 MHz, CDCI3,) 8 7,02 (d, 2, J = 8,6 Hz, ArH), 6,65 (d, 2, J = 8,7 Hz, ArH), 5,74 (s, 1, C4 H), 4,30 (d, 1, J = 6,8 Hz, Cna H), 2,89 (s, 6, N(CH3)2), 1,19 (d, 3, J = 6,4 Hz, HONCHCH3), 0,69 (s, 3, Ct8 CH3); masse spekter, m/z (relativ intensitet) 459 (8), 458 (23), 442 (31), 280 (12), 134 (100), 121(33), 96(7).

Analyse beregnet for C3oH40N202 • 0,25 H20: C, 77,45; H, 8,83; N, 5,61. Funnet: C, 77,46; H, 8,78; N, 6,02.

Eksempel 12

Syntese av 11 p-[4-(N,N-dimetylamino)fenyl]-l '-hydroksy-spiro[estra-4,9-dien-17B,2,-pyrrolidino]-3-onelC-3(R<1>=4-(Me2N-, R<6>=R,2=H, R13=H)].

1,5ot-dihydroksy-l 1 p-{4-(N-dimetylamino)fenyl]-3,3-[l,2-etandiylbis(oksy)]-spiro[estr-9-ene-l 7p,2'-pyrrolidin] [C-2(R1=4-Me2N-)-R6 =R12=H, R<13>=H)].

Til en rørt løsning av C-l (R'=4-Me2N-, R<6>=R<12>=H, R13=H) (200 mg, 0,39 mmol) og 234 mg (3,77 mmol) NaBH3CN i 5 ml metanol ble det tilsatt 0,5 ml AcOH. Etter røring ved romtemperatur i 2 timer ble reaksjonen stoppet med mettet NRjCl-løsning og ekstrahert med CH2C12. Det organiske sjiktet ble vasket med vann, fulgt av saltvann og tørket over vannfri Na2S04. Det organiske sjiktet ble filtrert og konsentrert som ga det urene produktet som ble anvendt uten ytterligere rensning i neste trinn.

<l>H NMR (250 MHz, CDC13)) 8 7,04 (d, 2, J = 8,7 Hz, ArH), 6,64 (d, 2, J = 8,8 Hz, ArH), 4,37 (s, 1, C5 OH), 4,16 (d, 1, J = 7,4 Hz, Cna H), 3,92-4,02 (m, 4, (OCH2)2), 2,90 (s, 6, N(CH3)2), 0,64 (s, 3, Ci8H).

liP-I4-(N,N-dimetylamino)fenylJ-l'-hydroksy-spiro[estra-4,9-dien-17p,2'-pyrrolidino]-3-one[C-3(R<I>=4-(Me2N-, R<6>=R12=H, R,<3>=H)].

Til en løsning av 200 mg (0,39 mmol) av C-2 (R'=4-Me2N-, R<6>=R<12>=H, R<13>=H) i 5,0 ml CH2CI2 ble tilsatt 0,1 ml vann og blandingen ble avkjølt til 0°C. Til den avkjølte løsningen ble det tilsatt ca. 0,5 ml TFA dråpevis. Etter røring i 1 time ved 0°C ble reaksjonen stoppet med mettet natrium bikarbonatløsning og ekstrahert med CH2CI2. CH2Cl2-sjiktet ble vasket med vann, fulgt av saltvann og tørket over vannfri Na2SC>4. Den tørkede løsningen ble filtrert og konsentrert under vakuum. Det urene produktet ble kromatografert på silika gel ved anvendelse av 3:1 etyl acetat-heksan som eluent som ga 115 mg (65% utbytte) av ren C-3 (R1=4-Me2N-, R<6>=R12=H, R,3=H).

'H NMR (250 MHz, CDCI3,) 8 7,00 (d, 2, J = 8,7 Hz, ArH), 6,65 (d, 2, J = 8,8 Hz, ArH), 5,75 (s, 1, C4 H), 4,29 (d, 1, J = 6,7 Hz, Cna H), 2,91 (s, 6, N(CH3)2), 0,66 (s, 3, Cis H); masse spekter, m/z relativ intensitet) 446 (11), 428 (66), 347 (82), 280 (27), 226 (31), 134 (80), 121(87), 96 (100), 83(42);

Analyse beregnet for: C29H38N202 • 0,25 H20: C, 77,44; H, 8,84; N, 5,84. Funnet: C, 77,20; H, 8,60; N, 6,21.

Den biologiske aktiviteten til forbindelsen ifølge oppfinnelsen ble undersøkt ved hjelp av in vitro og in vivo tester.

Reseptorbinding:

Affiniteten til produktene for human progesteron hormonreseptor ble bestemt ved standard fremgangsmåter tilsvarende de som er blitt beskrevet i Horwitz et al., Cell, 28:633-42 (1982) og Mockus et al., Endocrinology, 110: 1564-71 (1982). Reseptoren ble oppnådd i sytosol fra humant T-47D brysceller og [<3>H]-R5020 ble anvendt som radioligand. T47D celler (1 billion/ml) ble homogenisert i TEDG buffer (10 mM Tris, 1,5 mM EDTA, 1 mM ditiotreitol, 1 mM natrium molybdat, og 10% glyserol) ved anvendelse av Dounce pestle A, og homogenatet ble sentrifugert ved 34.000 x g i 1 time. Supernatanten ble lagret ved -80°C. En alikvot av reseptorpreparatet ble kombinert med testforbindelse, 0,4 nM [<3>H]-R5020, og TEDG buffer til et sluttvolum på 150 p.1 og inkubert i 4 timer ved 4°C i mikrotiter plater. Ved slutten av inkuberingen ble 40 ul 40% polyetylen glykol og 15 ul 1% human gammaglobulin tilsatt til inkubatet og innholdene av hver brønn høstet på dobbeltykke B-filter matter (Wallac LKB) ved anvendelse av en Tom Tee høster. En film av Meltilux scintillant ble anvendt på de tørkede filtermattene og mattene ble talt i scintillator teller for å bestemme inhibering av [<3>H]-R5020-binding. Data uttrykkes som IC5o-verdier, dvs. konsentrasjoner av forbindelse som inhiberer radioligandbinding med 50%.

Tabell I viser at forbindelsen ifølge oppfinnelsen bindes sterkt til progestin reseptor men med varierende grad av affinitet.

Dyretester ble også utført for videre å karakterisere den biologiske aktiviteten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

Bestemmelse av pro<g>estaitsjonell og antipro<g>estatiosionell aktivitet in vivo: Progestatisjonell aktivitet og antiprogestatisjonell aktivitet ble bestemt hos kaniner ved hjelp av McGinty testen (testforbindelse alene, prosedyre til McGinty et al., Endocrinology, 24: 829-832 (1939)) eller anti-McGinty test (testforbindelse pluss progesteron, fremgangsmåte til Tamara et al., Jpn. J. Fertil. Steril. 24:48-81 (1979)). Resultatene ble angitt ifølge McPhail (McPhail, J. Physiol. 83: 146 (1934)). Disse er standard prosedyrer godt kjente for fagmannen. Resultatene av disse undersøkelsene er vist i tabell 2 (agonistaktivitet) og 3 (antagonistaktivitet). De fleste forbindelsene som ble vist viser antiprogestatisjonell aktivitet. Noen forbindelser var ekstremt potente i dette henseendet. For eksempel forbindelsene I (R<1> = 4-Me2N-C6H4, X = O, R<6>=R<I2=>H, R<7>=CH3CC, R<9=>CHO) og I ((R^-MejN-Csftj, X=0, R<6>=R8=R12=H, R<7>=CH3Cc, R<9>=OH) var fullstendig effektive til å blokkere virkningen til progesteron ved en dose på kun 0,3 \ ig i anti-McGinty undersøkelsen (tabell 3). Imidlertid fremviste også den siste forbindelsen noe progestatisjonell (agonist) aktivitet ved en høy dose i McGinty undersøkelsen (tabell 2) og den høyeste dosen i anti-McGinty undersøkelsen. Således kan et antall agonist- og antagonistegenskaper finnes blant forbindelser ifølge oppfinnelsen.

Anti-østrogen aktivitet:

Visse forbindelser fremviste ikke konkurrerende anti-østrogen aktivitet av typen rapportert for mifepriston, for eksempel av Wolf et al., (Fertil, Steril. 52: 1055-1060

(1989). Overraskende fremviste de denne aktiviteten til tross for at de ikke hadde 17B hydroksyl substituent karakteristisk for både mifepriston og østrogener slik som estradiol, men isteden har 17B-nitrogen substituenter. Således når umodne hunn kaniner ble administrert HB-(4-(N,N-dimetylamino)fenyhl)- 17p-(N-formamido)-17a-(l-propynyl)estra-4,9-dien-3-one oralt ved 10 mg/dag samtidig med 5 u,g estradiol pr. dag og livmoren var fjernet og veiet ble livmorvekten, som ble hevet fra 216,7 ± 37,2 (S.E.) uten estradiol til 1337 ± 105 mg med estradiol alene redusert til 716 ±96,6 mg. Det går klart fram at forskjellige modifikasjoner og variasjoner av den foreliggende oppfinnelsen er mulig i lys av beskrivelsen over. Det er derfor å forstå at innenfor omfanget av de vedlagte kravene kan oppfinnelsen praktiseres forskjellig fra det som er spesifikt beskrevet heri.

Claims (3)

1. En hormonell eller antihormonell steroid forbindelse, karakterisert ved ved struktur I, hvori R<1> er (R2R<3> N(0)r)-, hvor r er 0 eller 1 og R<2> og R<3> er hver uavhengig Ci-6 alkyl; R<1> er hvor q er 0 eller 1, Y er -(CH2)m- hvor m er helt tall på 2 eller 3; R12 erH; XerO; R<6> er H; R<7> er H, Ci.6 alkyl, C2-6 alkenyl, C2-6 alkynyl; s er 0 eller 1; R<8> og R<9> er hver uavhengig H, R<10>CO, OR<11, > hvor R<10> erH, Ci-e alkyl; hvor R11 erH, og farmasøytisk akseptable salter derav.

2. En hormonell eller antihormonell steroid forbindelse, karakterisert ved ved struktur II, hvori R<1> er (R2R<3> N(OX)-, hvor r er 0 eller 1 og R<2> og R<3> er hver uavhengig alkyl, eller R1 er hvor q er 0 eller 1, Y er -(Ctbjm- hvor m er helt tall på 2 eller 3; R12 erH; R6 erH; s er 0 eller 1; R9 erH, Rl0CO eller OR11; hvor R<10> er H eller Ci-e alkyl, og hvor R11 er<H, > R<1>3 og R1<4> er hver uavhengig H eller Ci^ alkyl, og R15 og R<16> er hver H, og farmasøytisk akseptable salter derav.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter: i) behandle en forbindelse med struktur (HI) ved reduksjon av nitrogruppen, fulgt av hydrolyse av X og eliminasjon av hydroksylgruppen hvori R<1> er (R<2>R<3> N(0)r)-, hvor r er 0 eller 1 og R<2> og R3 er hver uavhengig d-e alkyl; R<1> er hvor q er 0 eller 1, Y er -{CH2)m- hvor m er helt tall på 2 eller 3; R12 erH; XerO; R6 erH; R<7> er H, d-e alkyl, C2-6 alkenyl, C2.6 alkynyl; s er 0 eller 1; R<8> og R<9> er hver uavhengig H, RI0CO, OR1 hvor R<10> er H, Cu alkyl; hvor R" erH, og farmasøytisk akseptable salter derav.