NO317291B1

NO317291B1 - Oksazolidinonderivater og farmasoytiske preparater

Info

Publication number: NO317291B1
Application number: NO20002434A
Authority: NO
Inventors: Jr Jackson B Hester
Original assignee: Pharmacia & Upjohn Co Llc
Priority date: 1997-11-12
Filing date: 2000-05-11
Publication date: 2004-10-04
Also published as: HUP0100470A2; IL136062A; SK6182000A3; NO20002434L; TR200001330T2; SK284577B6; JP2001522849A; DE69818294T2; IL136062A0; RU2215740C2; CA2303959A1; EP1030852A1; US5998406A; WO1999024428A1; NO20002434D0; HK1030373A1; ES2207010T3; CN1271358A; KR20010031953A; HUP0100470A3

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår nye oksazolidinonforbindelser eller farmasøytisk akseptable salter derav, og farmasøytiske midler som inneholder disse som aktive bestand-deler for forhindring eller behandling av infektiøse sykdomm-

er. Forbindelsene er unike oksazolidinoner som har en heksa-hydro-1,4-diazepin-5-on-substituent.

Nærmere spesifikt er de nye oksazolidinonforbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse anvendbare antimikrobielle midler som er effektive overfor forskjellige humane og animalske patogener, innbefattende gram-positive, aerobe organismer slik som flerresistente staphylococci og streptococci, gram-negative organismer, slik som H. influenzae og M. catarrhalis,

så vel som anaerobe organismer, slik som bacteroides og clostridia-arter, og syreresistente organismer, slik som Mycobacterium tuberculosis og Mycobacterium avium.

Informasj onsbeskrivelse

Internasjonal publikasjon nr. 97/27188 beskriver piperazin-3-on-analoger som er homologer av oppfinnelsen.

Internasjonal publikasjon nr. W093/23384 beskriver oksazolidinoner inneholdende en substituert diazin(piperazin)-gruppe og deres anvendelse som antimikrobielle midler.

Internasjonal publikasjon nr. WO93/09103 beskriver substituerte aryl og heteroaryl-fenyl-oksazolidinoner som er anvendbare som antimikrobielle midler.

Internasjonal publikasjon nr. WO90/02744 beskriver 5<1->indolinyl-5-amidometyloksazolidinoner, 3-(kondensert-ring substituerte)fenyl-5-midometyloksazolidinoner og 3-(nitrogen substituerte)-fenyl-5-amidometyloksazolidinoner som er anvendbare som antibakterielle midler.

Andre referanser som beskriver forskjellige oksazolidinoner innbefatter US-patentskrifter 5 547 950, 4 801 600, J. Med. Chem., 32, 1673-81 (1989); J. Med. Chem., 33, 2569-78

(1990); Tetrahedron, 45, 1323-26 (1989); og J. Med. Chem., 35, 1156 (1992).

Europapatentpublikasjon 352 781 beskriver fenyl- og pyridylsubstituerte fenyloksazolidinoner.

Europapatentpublikasjon 316 594 beskriver 3-substituerte styryloksazolidinoner.

Europapatentpublikasjon 312 000 beskriver fenylmetyl-og pyridylmetylsubstituerte fenyloksazolidinoner.

Sammendrag av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår en oksazolidinon-forbindelse som er kjennetegnet ved at den har formel I:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori:

R er H eller Ci-6-alkyl eventuelt substituert med én eller to av følgende:

a) F,

b) Cl,

d) -OH,

i) -CN,

1) -C(=0)N(R4)2,

Ri og R2 er uavhengig

a) H,

b) F eller

c) Cl;

R3 er

a) Cj.-6-alkyl,

R4 er a) H og;

X er 0 eller S.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også et antimikrobielt middel eller et farmasøytisk preparat som inneholder oksazolidinonforbindelsen eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav som aktiv bestanddel. Det antimikrobielle middel inneholdende den aktive bestanddel ifølge foreliggende oppfinnelse, kan anvendes for en behandling eller forhindring av infektiøse sykdommer.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Forbindelsene av formel I som strukturelt beskrevet ovenfor, er anvendbare antimikrobielle midler. Typisk, og som ytterligere forklart nedenfor, kan forbindelsene administreres som antibakterielle midler i et doseområde på fra ca. 0,1 til 100 mg/kg eller fortrinnsvis fra ca. 3,0 til ca. 50 mg/kg kroppsvekt pr. dag.

I strukturformelen vist ovenfor, er karboninnholdet

av forskjellige hydrokarbonholdige grupper indikert med et in-deks som angir det minimale og maksimale antall av karbonatomer i gruppen, dvs. indekset Ci-Cj definerer antall karbonatomer tilstedeværende fra det hele tall "i" til det hele tall "j".

Uttrykket "Ci-6-alkyl" anvendt her, angir en alkyl-gruppe med én til seks karbonatomer, slik som f.eks. metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl og isomere former derav; fortrinnsvis metyl, etyl, propyl og isomere former derav.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan om-dannes til deres salter i henhold til konvensjonelle metoder.

Farmasøytisk akseptable salter betyr syreaddisjons-salter som er anvendbare for administrering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, og disse innbefatter hydroklorid, hydro-bromid, sulfat, fosfat, acetat, propionat, laktat, mesylat, maleat, succinat, tartrat, sitrat, 2-hydroksyetylsulfonat, fu-marat og lignende når en basisk gruppe er til stede. Disse salter kan være i hydratisert form. Enkelte av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan danne metallsalter, slik som natrium, kalium, kalsium og magnesiumsalter og disse er omfattet av uttrykket "farmasøytisk akseptable salter".

Pga. konfigurasjonen ved C-5 av oksazolidinonringen av forbindelsene som representert i strukturen av formel I, kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen eksistere i geometriske, optiske og andre isomere former. Den racemiske blanding og enantiomerene er alle antatt å være anvendbare som et antibakterielt middel. Ikke desto mindre er den foretrukne, absolutte konfigurasjon ved C-5 av oksazolidinonringen av forbindelsene som representert i strukturen av formel I. Denne absolutte konfigurasjon kalles (S) under Cahn-Ingold-Prelog-nomenklatursystemet. Det er antatt at hoveddelen av den farmakologiske aktivitet foreligger i denne (S)-enantiomer for å gi den antibakterielle effekt.

Forbindelsene av formel I kan fremstilles som vist i reaksjonsskjerna I, hvor P betegner en alkoholbeskyttende gruppe, slik som benzyl eller tertiær butyldimetylsilyl. Struktur 2 i dette reaksjonsskjerna fremstilles i henhold til metodene beskrevet i eksempel 1, trinn 1 og 2. I reaksjonsskjema I, er alkoholene av 2 beskyttet som benzyletere. I en egnet prosedyre for denne reaksjon tillates en løsning av alkoholen 2 i et løsningsmiddel, slik som Et20 eller THF, først og omsettes med natriumhydrid ved 0-25 °C og deretter med ben-zylbromid og tetrabutylammoniumjodid ved 0-25 °C for å gi struktur 3. Etylenketalet av 3 kan deretter fjernes med en sur katalysator, slik som p-toluensulfonsyre i aceton (som beskrevet i eksempel 1, trinn 2) under dannelse av struktur 5, hvor P er benzyl. Alternativt kan ketalet av 2 fjernes, den resulterende struktur 4 tillates å reagere med tert-butyldi-metylsilylklorid og imidazol i DMF eller tert-butyldimetyl-silylklorid og trietylamin i metylenklorid for å gi struktur 5, hvor den alkoholbeskyttende gruppe (P) er tert-butyldimetylsilyl. Ketonet 5 tillates deretter å reagere med hydroksylamin-hydroklorid og natriumacetat i metanol-metylenklorid for å gi oksim 6 (se eksempel 1, trinn 3). Beckmann-omleiring av struktur 6 utføres med p-toluensulfonylklorid og natriumkarbonat i vandig aceton ved 2 0-40 "C under dannelse av struktur 7. For forbindelser av formel I, hvori R ikke er hydrogen, kan forbindelser 7 alkyleres med R'Y, hvori Y er Br, I, CH3S03 eller p-CH3PhS03, og R<1> er en egnet alkylsubstituent. I én metode for denne alkylering tillates forbindelser av struktur 7 å reagere med natriumhydrid og R'Y i et løsningsmiddel, slik som DMF ved 0-25 °C for å gi 8. Alternativt kan struktur 7 omsettes med R'Y, kaliumhydroksid og tetrabutylammoniumbromid i THF eller acetonitril ved 20-50 °C for å gi 8. Avbeskyttelse av alkoholene 7 eller 8 gir struktur 9. Når P er en benzyleter, kan dette utføres ved hydrogenolyse med hydrogen og en palla-diumkatalysator i etanol eller med ammoniumformiat og en pal-ladiumkatalysator i metanol ved 10-30 °C. Den tert-butyldi-metylsilylbeskyttende gruppe kan fjernes under sure betingel-ser eller med fluoridion. Denne avbeskyttelse kan utføres f.eks. med trifluoreddiksyre i metylenklorid ved 25 °C eller med tetrabutylammoniumfluorid i THF ved 25 °C for å gi alkohol 9. Omdannelse av alkoholen 9 til aminet 11 kan utføres som beskrevet i eksempel 1, trinn 1. Alternativt kan reaksjonen av 9 med m-nitrobenzensulfonylklorid og trietylamin i metylenklorid ved 5-25 °C, gi m-nitrobenzensulfonat 10, som vil reagere med ammoniumhydroksid i THF eller acetonitril-isopropanol ved 30-60 °C for å gi aminet 11. Reaksjonen av forbindelse 11 med acylhalogenider, anhydrider, isocyanater, isotiocyanater eller ditioestere, gir forbindelsen av formel I.

Forbindelser av formel I, hvori R er hydrogen og X er oksygen, fremstilles hensiktsmessig ved at forbindelsene 12 får reagere med p-toluensulfonylklorid og natriumkarbonat i vandig aceton ved 2 0-40 °C (se eksempel 1, trinn 4).

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendbare for behandling av mikrobielle infeksjoner i mennesker og andre varmblodige dyr, ved enten parenteral, oral eller topisk administrering .

Uttrykket "behandling" som anvendt her, betyr delvis eller fullstendig eliminering av symptomer på en sykdom en pasient lider av; uttrykket "forhindring" som anvendt her, betyr delvis eller fullstendig unngåelse av symptomer på en sykdom i en pasient som i henhold til legens diagnose, kan lide av sykdommen eller en beslektet tilstand, med mindre den pre-ventive forholdsregel tas.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved kombinering av forbindelsen av formel I ifølge oppfinnelsen med en fast eller væskeformig, farmasøytisk akseptabel bærer, og eventuelt med farmasøytisk akseptable adjuvanser og eksipienser under anvendelse av standardteknik-ker og konvensjonelle teknikker. Preparater i fast form innbefatter pulvere, tabletter, dispergerbare granuler, kapsler og stikkpiller. En fast bærer kan være minst én substans som også kan virke som et fortynningsmiddel, smaksgivende middel, opp-løseliggjørende middel, smøremiddel, suspenderingsmiddel, bindemiddel, tablettopprivende middel og innkapslingsmiddel. Inerte, faste bærere innbefatter magnesiumkarbonat, magnesium-stearat, talkum, sukker, laktose, pektin, dekstrin, stivelse, gelatin, cellulosematerialer, lavtsmeltende voks, kakaosmør og lignende. Preparater i væskeform innbefatter løsninger, sus-pensjoner og emulsjoner. Eksempelvis kan det tilveiebringes løsninger av forbindelsene ifølge oppfinnelsen oppløst i vann og vann-propylenglykol og vann-polyetylenglykolsystemer, eventuelt inneholdende konvensjonelle fargestoffer, smaksgivende midler, stabilisatorer og fortykningsmidler.

Fortrinnsvis fremstilles det farmasøytiske preparat ved anvendelse av konvensjonelle teknikker i enhetsdoserings-form inneholdende effektive mengder av den aktive komponent, dvs. forbindelsen av formel I ifølge oppfinnelsen.

Mengden av den aktive komponent, dvs. forbindelsen av formel I, i det farmasøytiske preparat og enhetsdoseringsform-en derav, kan varieres eller justeres vidt avhengig av den bestemte administreringsmåte, styrken av den bestemte forbindelse og den ønskede konsentrasjon. Generelt vil mengden av aktiv komponent variere mellom 0,5 % til 90 vekt% av preparat-et .

I terapeutisk bruk for behandling eller bekjempelse av bakterieinfeksjoner i mennesker og andre dyr som er blitt diagnostisert med bakterieinfeksjoner, vil forbindelsene eller de farmasøytiske preparater, bli administrert oralt, parenteralt og/eller topisk, ved en dose for å oppnå å opprettholde en konsentrasjon, dvs. en mengde eller blodnivå av aktiv komponent i det dyr som gjennomgår behandling, som vil være anti-bakteriell effektiv. Generelt vil en slik antibakterielt effektiv mengde eller dose av aktiv komponent være i området på ca. 0,1 til ca. 100 mg/kg, fortrinnsvis 3,0 til ca. 50 mg/kg kroppsvekt/dag. Det skal forstås at dosene kan variere avhengig av pasientens krav, strengheten av den bakterielle infek-sjon som behandles, og den bestemte forbindelse som anvendes. Det skal også forstås at den administrerte begynne1sesdose kan økes utover det ovenfor angitte øvre nivå for hurtig å oppnå det ønskede blodnivå, eller begynnelsesdosen kan være mindre enn den optimale, og den daglige dose kan progressivt økes under forløpet av behandlingen avhengig av den bestemte situa-sjon. Om ønsket kan den daglige dose også oppdeles i multiple doser for administrering, f.eks. to til fire ganger pr. dag.

Forbindelsene av formel I administreres parenteralt, dvs. ved injeksjon, f.eks. ved intravenøs injeksjon eller ved andre parenterale administreringsruter. Farmasøytiske preparater for parenteral administrering vil generelt inneholde en farmasøytisk akseptabel mengde av forbindelsen av formel I som et løselig salt (syreaddisjonssalt eller basesalt) oppløst i en farmasøytisk akseptabel væskebærer, slik som f.eks. vann for injeksjon og en egnet buffret isotonisk løsning, f.eks. med en pH på ca. 3,5-6. Egnede buffermidler innbefatter f.eks. trinatriumortofosfat, natriumbikarbonat, natriumsitrat, N-metylglukamin, L(+)-lysin og L(+)-arginin for å nevne noen få. Forbindelsen ifølge formel I oppløses generelt i bæreren i en mengde tilstrekkelig til å tilveiebringe en farmasøytisk akseptabel, injiserbar konsentrasjon i området på ca. 1 mg/ml til ca. 400 mg/ml. Det resulterende væskeformige farmasøytiske preparat vil bli administrert for å oppnå den ovenfor nevnte antibakterielt effektive dosemengde. Forbindelsene av formel I ifølge oppfinnelsen administreres fordelaktig oralt i faste og væskeformige doseringsformer.

Som topisk behandling blandes en effektiv mengde av

en forbindelse av formel I i en farmasøytisk akseptabel gel-eller krembærer som kan påføres pasientens hud ved behand-lingsområdet . -Fremstilling av slike kremer og geléer er vel-kjent innen faget og kan innbefatte penetreringsforbedrere.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendbare antimikrobielle midler som er effektive overfor forskjellige humane og animalske patogener, innbefattende gram-positive, aerobe organismer, slik som flerresistente staphylococci og streptococci, gram-negative organismer, slik som H. influenzae og M. catarrhalis, så vel som anaerobe organismer, slik som bacteroides og clostridia-arter, og syreresistente organismer, slik som Mycobacterium tuberculosis og Mycobacterium avium.

For ytterligere å illustrere oppfinnelsens art og måten for utøvelse av denne, er de etterfølgende eksempler an-gitt .

Eksempel 1

Fremstilling av ( S)- N-[[ 3-[ 3- fluor- 4-( 1, 2, 3, 4, 6, 7- heksahydro-5- okso- l, 4- diazepin- l- yl) fenyl]- 2- okso- 5- oksazolidinyl] metyl]-acetamid

Trinn 1: Fremstilling av ( S)- N-[ 3-( 3- fluor- 4- piperidin- l- yl-fenyl)- 2- okso- oksazolidin- 5- ylmetyl) acetamid

15,7 ml diisopropyletylamin og 5,0 ml 3,4-difluor-nitrobenzen ble tilsatt suksessivt til 70 ml av en etylacetat-løsning av 5,77 g piperidin og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager. Vann ble tilsatt til reaksjonsløsningen og det separerende metylacetatlag ble vasket med vann og saltvann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble fordampet under dannelse av 10,1 g av en nitroforbindelse

i et utbytte på 100 %. Palladium på karbon (10 %, 1,0 g) ble tilsatt til 101 ml av en etylacetatløsning av 10,1 g av nitro-forbindelsen og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i

4 timer under hydrogenatmosfære. Palladium på karbon ble filtrert fra og filtratet ble konsentrert under vakuum under dannelse av et amin (8,75 g, 100 %}. 5,0 g natriumhydrogenkarbon-at og 8,4 ml benzyloksykarbonylklorid ble suksessivt tilsatt

til 100 ml av en tetrahydrofuran(THF)løsning, av 8,75 g av aminet, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 14 t. Vann ble tilsatt til reaksjonsløsningen og det separerende THF-lag ble vasket med vann og saltvann og ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble fordampet og residuet ble renset ved silikagelkolonnekromatografi (løsnings-middel: etylacetat/heksan/kloroform = 1/6/4) under dannelse av 14,5 g benzylkarbamat i et utbytte på 98 %. Butyllitium (1,6 M heksanløsning: 5,2 ml) ble tilsatt til 24 ml av en THF-løsning av 2,75 g av benzylkarbamatet ved -78 °C og blandingen ble om-rørt i 5 min. Ved samme temperatur ble 1,25 ml (R)-(-)-glyci-dylbutyrat tilsatt til den omrørte løsning, og blandingen ble omrørt i 14 t mens temperaturen langsomt steg til romtemperatur. Vann ble tilsatt til reaksjonsløsningen og det separerende THF-lag ble vasket med vann og saltvann og ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble fordampet og residuet ble renset ved silikagelkolonnekromatografi (løs-ningsmiddel: etylacetat/heksan = 3/1) under dannelse av 2,20 g av en alkohol i et utbytte på 89 %. 2,85 g tosylklorid ble tilsatt til 8 ml av en pyridinløsning av 2,20 g av alkoholen, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 6 t. 32 ml vann ble tilsatt til reaksjonsløsningen og blandingen ble omrørt i 1 t. Det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved filtrering og ble vasket med vann, etterfulgt av tørking under vakuum ved romtemperatur under dannelse av 3,2 8 g av et tosylat i et utbytte på 98 %. 3,80 g natriumazid ble tilsatt til 23 ml av en dimetylformamid(DMF)-løsning av 3,28 g av tosylatet ved romtemperatur, og blandingen ble omrørt ved 65 °C i 5,5 t. Etter at reaksjonsblandingen var avkjølt til romtemperatur, ble vann tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat og det organiske lag ble konsentrert under vakuum. Det resulterende residu ble oppløst i etylacetat og ble vasket med vann og

saltvann og ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsnings-midlet ble fordampet og residuet ble renset ved silikagel-kolonnekromatograf i (løsningsmiddel: etylacetat/heksan = 1/1) under dannelse av 2,20 g av et azid i et utbytte på 94 %.

0,65 ml eddiksyreanhydrid og 1,0 ml pyridin ble tilsatt til 19 ml av en etylacetatløsning av 2,20 g av azidet ved romtemperatur, og etter tilsetning av palladium på karbon (10 %, 0,22 g) ble blandingen omrørt ved romtemperatur i 6 t under 1 atm hydrogenatmosfære. Palladium på karbon ble filtrert fra og filtratet ble vasket med vann og saltvann og ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble fordampet og residuet ble renset ved silikagelkolonnekromatografi (løs-ningsmiddel: aceton/heksan = 1/1) under dannelse av tittelforbindelsen.

Trinn 2 : Fremstilling av ( S)- N-{ 3-[ 3- fluor- 4-( 4- okso- piperidin- l- yl)- fenyl]- 2- okso- oksazolidin- 5- ylmetyl) acetamid

Under anvendelse av kommersielt tilgjengelig 1,4-diokso-8-aza-spiro[4,5]dekan, ble (S)-N-{3-[4-(1,4-dioksa-8-aza-spiro[4,5]dec-8-yl)-3-fluorfenyl]-2-okso-oksazolidin-5-ylmetyl}acetamid syntetisert ved samme metode som i trinn 1. Til 70 ml av en acetonløsning av 3,79 g av denne forbindelse ble suksessivt tilsatt 20 ml vann og 3,66 g p-toluensulfonsyremonohydrat, og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløps-kjøling i 3 t. Etter at reaksjonsblandingen var avkjølt til romtemperatur, ble aceton destillert fra og det vandige lag ble nøytralisert med trietylamin. Løsningen ble ekstrahert med metylenklorid og det organiske lag ble vasket med saltvann og ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble fordampet og residuet ble renset ved silikagelkolonnekromato-graf i (løsningsmiddel: kloroform/metanol = 50/1-25/1) under dannelse av tittelforbindelsen.

Trinn 3 : Fremstilling av ( S)- N-{ 3 -[ 3- fluor- 4-( 4- hydroksyimino-piperidin- l- yl) fenyl]- 2- okso- oksazolidin- 5- ylmetyl)-acetamid

517 mg natriumacetat og 219 mg hydroksylamin-hydroklorid ble suksessivt tilsatt til en metanol-metylenklorid-

løsning (10-10 ml) av 1,00 g av produktet fra trinn 2, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager. Løsnings-midlet ble fordampet og residuet ble oppløst i metanol, etterfulgt av tilsetning av 80 g silikagel. Metanolen ble fordampet og residuet ble renset ved silikagelkolonnekromatografi (løs-ningsmiddel: kloroform/metanol = 50/1-25/1) under dannelse av tittelforbindelsen.

Trinn 4 : Fremstilling av ( S)- N-[[ 3-[ 3- fluor- 4-( 1, 2, 3, 4, 6, 7-heksahydro- 5- okso- l, 4- diazepin- l- yl) fenyl]- 2- okso- 5-oksazolidinyl] metyl) acetamid

En omrørt blanding av forbindelsen fra trinn 3

(0,200 g, 0,54 9 mmol) i 5,3 ml aceton under nitrogen ble først behandlet med 5 % vandig natriumkarbonat (5,3 ml) og deretter dråpevis i løpet av 3 min med en løsning av p-toluensulfonylklorid (0,16 g, 0,82 mmol) i 2,7 ml aceton. I begynnelsen var denne blanding en tofaseløsning, men etter ca. 25 min begynte

et bunnfall og dannes. Blandingen ble holdt ved omgivende temperatur (23 °C) i 4 t og ble filtrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk for å fjernet acetonet, og det vandige residu ble ekstrahert med CH2C12. Ekstraktet ble tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av en liten mengde av urent produkt . Mesteparten av produktet var i det vandige lag som ble konsentrert i vakuum. Residuet ble kombinert med det urene produkt fra CH2Cl2-ekstraktet og ble kromatografert på silikagel med blandinger av MeOH-NH4OH-CH2Cl2 som fortsatte til 3-5 % MeOH og 0,3-0,5 % NH40H. Produktet ble krystallisert fra MeOH-EtOAc under dannelse av tittelforbindelsen, smp.: 140-146 °C;

MS m/z (relativ intensitet) 364 (M<+>, 96,1), 320

(100), 306 (6,7), 294 (10,9), 236 (41,8);

HRMS beregnet for CnH21FN404: 364,1547 (M+) ; funnet 364,1545;

<X>H NMR [300 MHz, <CD3)2SO] 5 1,81 (s, 3 H), 2,57 (m, 2 H), 3,07 (m, 4 H), 3,24 (m, 2 H), 3,38 (t, 2 H), 3,67 (d, d, 1 H), 4,06 (t, 1 H), 4,68 (rn, 1 H), 7,08 (t, 1 H), 7,13 (d, d, 1 H), 7,45 (d, d, 1 H), 7,65 (t, 1 H), 8,21 (t, 1 H).

Eksempel 2

Fremstilling av ( S)- N-[[ 3- [ 3- fluor- 4-( 1, 2, 3, 4, 6, 7- heksahydro-5- okso- l, 4- diazepin- l- yl) fenyl]- 2- okso- 5- oksazolidinyl] metyl] - tioacetamid

Trinn 1: Fremstilling av ( S)- [ 3-[ 3- fluor- 4-( 1, 2, 3, 4, 6, 7- heksa-hydro- 5- okso- l, 4- diazepin- l- yl) fenyl]- 2- okso- 5- oksazolidinyl] metyl- tert.- butyldimetylsilyleter En omrørt løsning av 10,6 g (0,03 mol) (S) - [3-[4-(1,4-diokso-8-azaspiro[4,5]dec-8-yl)-3-fluorfenyl]-2-okso-5-oksazolidinyl]metanol, mellomproduktet av formel 2 (reaksjonsskjema 1) for fremstilling av (S)-N-{3- [3-fluor-4-(4-okso-piperidin-l-yl)fenyl]-2-oksooksazolidin-5-ylmetyl}-acetamid (eksempel 1, trinn 2) i 230 ml aceton, ble behandlet med 65 ml vann og p-toluensulfonsyremonohydrat (11,4 g, 0,06 mol), ble kokt under tilbakeløpskjøling under nitrogen i 5 t og ble holdt ved omgivende temperatur (24 °C) i 18 t. Blandingen ble deretter konsentrert i vakuum for å fjerne acetonet. Det vandige residu ble nøytralisert med natriumbikarbonat og ble ekstrahert med etylacetat, ekstraktet ble vasket med mettet natriumbikarbonat, vann og fortynnet natriumklorid, ble tørket (Na2S04) og konsentrert under dannelse av ketonet, en forbindelse av formel 4 (reaksjonsskjerna 1). En omrørt løsning av ketonet og trietylamin (12,5 ml, 0,09 mol) i 100 ml metylenklorid ble behandlet med tert.-butyldimetylsilylklorid

(6,03 g, 0,04 mol) og ble holdt under nitrogen ved omgivende temperatur i 23 t. Ytterligere 3,0 g tert.-butyldimetylsilyl-klorid ble tilsatt og blandingen ble holdt ved omgivende temperatur i ytterligere 20 t. Ytterligere 3,0 ml trietylamin og 3,0 g tert.-butyldimetylsilylklorid ble igjen tilsatt, og blandingen ble holdt ved omgivende temperatur i 4 dagér, ble fortynnet med metylenklorid, ble vasket med vann og fortynnet

natriumklorid, ble tørket (Na2S04) og konsentrert. Kromatografi av residuet på silikagel med blandinger av aceton-heptan som inneholdt 20-30 % aceton, ga 7,72 g av tert.-butyldimetylsilyl(TBDMS)eteren, en forbindelse av formel 5 (reaksjons-skj erna 1), hvor P er TBDMS. En omrørt løsning av TBDMS-eterenn (7,27 g, 17,2 mmol) i 150 ml metanol ble dråpevis behandlet med en løsning av hydroksylamin-hydroklorid (1,44 g,

0,021 mol) og natriumacetat 81,72 g, 0,021 mol) i 15 ml vann og ble holdt ved omgivende temperatur i 20 t. Blandingen ble konsentrert under redusert trykk. En løsning av residuet, et hvitt fast materiale, i metylenklorid, ble vasket med vann og fortynnet natriumklorid, ble tørket (Na2S04) og konsentrert under dannelse av 7,25 g av oksimet, en forbindelse av formel 6 (reaksjonsskjerna 1). En omrørt løsning av oksimet i 165 ml aceton under nitrogen ble behandlet med 165 ml 5 % vandig natriumkarbonat og deretter dråpevis i løpet av 2 0 min med en løsning av p-toluensulfonylklorid (4,92 g, 0,0258 mol) i 80 ml aceton. Blandingen ble holdt ved omgivende temperatur i 18 t og ble deretter konsentrert under redusert trykk. En løsning av residuet i metylenklorid, ble vasket med vann og fortynnet natriumklorid, ble tørket (Na2S04) og konsentrert. Kromatografi av residuet på silikagel med 3 % metanol - 0,3 % ammoniumhydroksid-metylenklorid, ga 5,98 g av tittelforbindelsen.

Trinn 2 : Fremstilling av ( S)-[[ 3-[ 3- fluor- 4-( 1, 2, 3, 4, 6, 7-heksahydro- 5- okso- l, 4- diazepin- l- yl) fenyl]-2-okso-5-oksazolidinyl] metyl] amin

En iskald, omrørt blanding av produktet fra eksempel 2, trinn 1 (0,22 g, 0,50 mmol), i tetrahydrofuran (THF; 15 ml) under nitrogen, ble dråpevis behandlet i løpet av 2 min med en 1 M løsning av tetrabutylammoniumfluorid i 1,5 ml THF. Blandingen ble holdt i et isbad i 10 min og ved omgivende temperatur (24 <0>C) i 1 time og 25 min, ble fortynnet med etylacetat, vasket med vann og saltvann, ble tørket (Na2S04) og konsentrert. Kromatografi av residuet på silikagel med blandinger av metanol-metylenklorid inneholdende 3-6 % metanol, ga 0,15 g av alkoholen, en forbindelse av formel 9 (reaksjonsskjerna 1) hvori R er hydrogen: MS(ES) m/z 324 (M+H+) .

En omrørt suspensjon av alkoholen {0,15 g, 0,46 mmol) i 15 ml metylenklorid og 8 ml THF under nitrogen, ble behandlet med trietylamin {0,5 ml, 1,4 mmol) og deretter porsjonsvis i løpet av 1 min ved omgivende temperatur med 0,14 g

{0,56 mmol) av m-nitrobenzensulfonylklorid. Blandingen ble om-rørt i 90 min, ble blandet med ytterligere 10 ml metylenklorid under dannelse av en løsning og ble holdt ved omgivende temperatur ilt. Den ble deretter holdt i flere dager ved -11 °C, ble fortynnet med metylenklorid, vasket med mettet natriumbikarbonat, vann og saltvann, ble tørket (Na2S04) og konsentrert under dannelse av 0,21 g av m-nitrobenzensulfonatet, en forbindelse av formel 10 (reaksjonsskjerna 1). En omrørt blanding av m-nitrobenzensulfonatet (0,21 g, 0,44 mmol), 10 ml acetonitril, 10 ml 2-propanol og 10 ml 29 % ammoniumhydroksid ble oppvarmet til 45-50 °C under en tørris-acetonkjøler i 4,5 t og ble holdt ved omgivende temperatur i 18 t. Ytterligere 5 ml ammoniumhydroksid ble tilsatt og blandingen ble oppvarmet til 45-50 °C i 4,5 t, ble holdt ved omgivende temperatur ilt, ble behandlet med 5 ml ammoniumhydroksid og ble holdt ved omgivende temperatur i 18 t. Blandingen ble deretter konsentrert under dannelse av et gult, fast materiale som ble kromatografert på silikagel med blandinger av metanol-metylenklorid inneholdende 5-7,5 % metanol, etterfulgt av 8 % metanol-0,2 % ammoniumhydroksidmetylenklorid under dannelse av tittelproduktet.

Trinn 3: Fremstilling av ( S)- N-[[ 3-[ 3- fluor- 4-( 1, 2, 3, 4, 6, 7-heksahydro- 5- okso- l, 4- diazepin- l- yl) fenyl]- 2- okso- 5-oksazolidinyl] metyl] tioacetamid

En omrørt løsning av 0,12 g av produktet fra eksempel 2, trinn 2, og 0,40 ml trietylamin i en blanding av 10 ml metylenklorid og 10 ml metanol under nitrogen, ble behandlet med 0,05 ml ditioacetat og ble holdt ved omgivende temperatur i 145 t. Ytterligere 0,05 ml porsjoner av etylditioacetat ble tilsatt etter 24, 31 og 49 t, og ytterligere 1,0 ml trietylamin ble også tilsatt etter 4 9 t. Blandingen ble konsentrert til et lite volum, ble fortynnet med etylacetat, vasket med vann og saltvann, ble tørket (Na2S04) og konsentrert. Kromatografi av residuet på silikagel med 3,5 % metanol-metylenklorid ga 0,061 g av tittelproduktet.

<1>H-NMR (300 MHz, (CD3)2SO] 8: 2,42 (s, 3 H), 2,56 (m, 2 H) , 3,07 (m, 4 H) , 3,24 (m, 2 H) , 3,76 (dd, 1 H) , 3,87 (m, 2 H) , 4,11 (t, 1 H), 4,91 (m, 1 H), 7,12 (rn, 2 H), 7,46 (dd, 1 H), 7,67 (bred s, 1 H), 10,35 (bred s, 1 H).

Eksempel 3

Fremstilling av ( S)- N-[[ 3-[ 3- fluor- 4-( 1, 2, 3, 4, 6, 7- heksahydro-4- metyl- 5- okso- l, 4- diazepin- l- yl) fenyl]- 2- okso- 5- oksazolidinyl] metylj acetamid

Trinn 1: Fremstilling av ( S)- [ [ 3- [ 3- fluor- 4-( 1, 2, 3, 4, 6, 7-heksahydro- 4- metyl- 5- okso- 1, 4- diazepin- l- yl) fenyl]- 2-okso- 5- oksazolidinyl] metyl] amin

En blanding av 0,63 g (1,4 mmol) av produktet fra eksempel 2, trinn 2, 0,093 ml metyljodid og 40 ml THF ble dråpeviB tilsatt i løpet av 12 min under nitrogen til en om-rørt blanding av 0,12 g pulverformet kaliumhydroksid og 0,096 g tetrabutylammoniumbromid i 10 ml THF og ble holdt ved omgivende temperatur i 20 t. Blandingen ble deretter fortynnet med etylacetat, ble vasket med vann og saltvann, tørket (MgS04) og konsentrert. Kromatografi av residuet på silikagel med blandinger av aceton-metylenklorid som inneholdt 10-40 % aceton, ga 0,46 g (71 .%) av det metylerte produkt, en forbindelse av formel 8 (reaksjonsskjema 1) hvor R' er metyl. En iskald, omrørt blanding av dette produkt (0,17 g, 0,38 mmol) og 12 ml THF under nitrogen ble dråpevis behandlet med en 1 M løsning av tetrabutylammoniumfluorid i 1,2 ml THF. Blandingen ble holdt i isbadet i 15 min og ved omgivende* temperatur i 3 t, ble blandet med isvann og ble ekstrahert med etylacetå't. Ekstraktet ble vasket med vann og saltvann, ble tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av 0,15 g av alkoholen, en forbindelse av formel 9 (reaksjonsskjerna 1). En omrørt, iskald løs-ning av alkoholen (0,52 g, 1,5 mmol) og 0,60 ml trietylamin i 45 ml metylenklorid ble porsjonsvis behandlet i løpet av 5 min med 0,42 g m-nitrobenzensulfonylklorid. Blandingen ble holdt i isbadet i 15 min og ved omgivende temperatur i 3 t, ble fortynnet med metylenklorid, vasket med mettet natriumbikarbonat, vann og saltvann, ble tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av m-nitrobenzensulfonatet, en forbindelse av formel 10 (reaksjonsskjema 1). En omrørt blanding av dette produkt, ;3 5 ml acetonitril, 35 ml 2-propanol og 35 ml konsentrert ammoniumhydroksid, ble holdt ved 45-50 °C under en tørris-aceton-kjøler i 4,5 t og ved omgivende temperatur i 20 t. Ytterligere 6 ml ammoniumhydroksid ble tilsatt og blandingen ble holdt ved 45-50 °C i 5,5 t ved omgivende temperatur i 18 t. Blandingen ;ble deretter konsentrert under redusert trykk for å fjerne det organiske løsningsmiddel, og det vandige residu ble ekstrahert først med etylacetat og deretter med metylenklorid. Ekstrakt-ene ble vasket med vann og saltvann, ble tørket (MgS04) og konsentrert. Kromatografi av residuet på silikagel med blandinger av metanol-metylenklorid inneholdende 7,5-10 % metanol, ga tittelforbindelsen. ;Trinn 2: Fremstilling av ( S)- N-[[ 3-[ 3- fluor- 4-( 1, 2, 3, 4 , 6, 7-heksahydro- 4- metyl- 5- okso- l, 4- diazepin- l- yl) fenyl]- 2 - okso- 5- oksazolidinyl] metyl] acetamid ;En omrørt, iskald blanding av 0,10 g (0,30 mmol) av produktet fra eksempel 3, trinn 1, og 1,74 ml pyridin under nitrogen, ble dråpevis behandlet med eddiksyreanhydrid (0,57 ml, 6,04 mmol) og ble holdt i isbadet i 15 min og ved omgivende temperatur i 3,5 t. Den ble deretter konsentrert i vakuum, residuet ble blandet med isvann og mettet natriumbikarbonat og ble ekstrahert med etylacetat. Ekstraktet ble vasket med vann og saltvann, ble tørket (MgS04) og konsentrert. Krystallisering av residuet fra etylacetat-metanol, ga 0,053 g av tittelforbindelsen. ;Smp.: 2 03-2 04 °C. ;MS (ES) m/z 379 (M + H+) , 401 (M + Na+) . ;Analyse beregnet for CieH23FN404: ;C 57,13, H 6,13, N 14,81 ;Funnet: C 57,05, H 6,23, N 14,85. ;Eksempel 4 ;Fremstilling av ( S)- N-[[ 3-[ 3- fluor- 4-( 1, 2, 3, 4, 6, 7- heksahydro-4- metyl- 5- okso- l, 4- diazepin- l- yl) fenyl]- 2- okBO- 5- oksazolidinyl] metyl] tioacetamid ;;En iskald, omrørt løsning av 0,18 g (0,535 mmol) av produktet fra eksempel 3, trinn 1, og 0,21 ml trietylamin i 8 ml THF og 10 ml metylenklorid ble behandlet med en løsning av etylditioacetat (0,074 ml, 0,64 mmol) i 2 ml THF. Blandingen ble holdt ved omgivende temperatur i 20 t, ble behandlet med én dråpe ytterligere etylditioacetat og ble holdt ved omgivende temperatur i 7 t. Blandingen ble deretter konsentrert under en strøm av nitrogen. Residuet ble blandet med metylenklorid, ble vasket med mettet natriumbikarbonat, vann og saltvann, ble tørket (NaaS04) og konsentrert. Kromatografi av residuet på silikagel med blandinger av metanol-metylenklorid inneholdende 2-4 % metanol og krystallisering av "produktet fra etylacetat, ga 0,13 g av tittelforbindelsen, smp.: 157-158 °C. ;Analyse beregnet for .C18H23FN4O3S: ;C 54,81, H 5,88, N 14,20 ;Funnet: C 54,83, H 5,93, N 14,11. ;Eksempel 5;MIC- testmetode ;In vitro-MIC-verdier av testforbindelser ble bestemt ved en standard agarfortynningsmetode. En lagerlegemiddelløs-ning av hver analog ble fremstilt i det foretrukne løsnings-middel, vanligvis DMSO:H20 (1:3). Serie 2-doble fortynninger av hver prøve ble foretatt under anvendelse av 1,0 ml aliquoter av sterilt destillert vann. Til hver 1,0 ml aliquot av lege-middel ble det tilsatt 9 ml smeltet Mueller Hinton agarmedium. Det legemiddelsupplerte agar ble blandet, ble helt over i 15 x 100 m petri-skåler og fikk stivne og tørke før inokulering. ;Ampuller av hver av testorganismene ble opprettholdt fryst i dampfasen av en flytende nitrogenfryser. Testkulturer ble dyrket over natten ved 35 °C på mediet egnet for organismen. Kolonier ble høstet med en steril vattpinne og cellesus-pensjoner ble fremstilt i tryptikase-soyakraft (TSB) til lik turbiditeten av en 0,5 McFarland-standard. En 1:20 fortynning av hver suspensjon ble foretatt i TSB. Platene inneholdende den legemiddelsupplerte agar, ble inokulert med en 0,001 ml dråpe av cellesuspensjonen under anvendelse av en Steers-re-plikator, som ga ca 10<*> til 10s celler pr. flekk. Platene ble inkubert over natten ved 35 °C.

Etter inkubering ble den minimale, inhiberende konsentrasjon (MIC ug/ml), den laveste konsentrasjon av legemid-del som inhiberer synlig vekst av organismen, avlest og ned-tegnet. Dataene er vist i tabell I.

a) S. aureus, kultur 9213

b) S. epidermidis, kultur 12084

c) E. faecalis, kultur 9217

d) S. pueumoniae, kultur 9912 e) H. influenzae, kultur 30063 f) M. catarrhalis, kultur 30610

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel I: eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori: R er H eller Ci.6-alkyl eventuelt substituert med én eller to av følgende: a) F, b) Cl, d) -0H, i) -CN, 1) -C(=0)N(R4)3, Ri og R2 er uavhengig a) H, b) F eller c) Cl; R3 er a) Ci-e-alkyl, R4 er a) H og; X er 0 eller S.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at X er 0.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at X er S.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R er H.

5. Forbindelse ifølge krav 1,

5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved- at R er Ci-4-alkyl.

6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R3 er Ci-4-alkyl.

7. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at formel I er S-enantiomeren.

8. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at denne er (a) (S)-N-t[3-[3-fluor-4-(1,2,3,4,6,7-heksahydro-5-okso-1,4-diazepin-l-yl)fenyl]-2-okso-5-oksazolidinyl]-metyl]acetamid, {b) (S)-N-[[3-[3-fluor-4-(1,2,3,4,6,7-heksahydro-5-okso-1,4-diazepin-l-yl)fenyl]-2-okso-5-oksazolidinyl]-metyl]tioacetamid, (c) (S)-N-[[3-[3-fluor-4-{1,2,3,4,6,7-heksahydro-4-metyl-5-okso-l,4-diazepin-l-yl)fenyl]-2-okso-5-oksazolidinyl]metyl]acetamid eller (d) (S)-N-[[3-[3-fluor-4-{1,2,3,4,6,7-heksahydro-4-metyl-5-okso-l,4-diazepin-l-yl)fenyl]-2-okso-5-oksazolidinyl]metyl]tioacetamid.

9. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en forbindelse av formel I ifølge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

10. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 for fremstilling av et medikament for behandling av mikrobielle infeksjoner i mennesker.