NO317103B1

NO317103B1 - Nye substituerte pyridino arylpiperaziner er anvendelige ved behandling av benign prostata hyperplasi

Info

Publication number: NO317103B1
Application number: NO20004141A
Authority: NO
Inventors: William V Murray; Catherine P Prouty; Gee-Hong Kuo
Original assignee: Ortho Mcneil Pharm Inc
Priority date: 1998-02-20
Filing date: 2000-08-18
Publication date: 2004-08-09
Also published as: HUP0100781A3; CZ294136B6; CZ20003044A3; HUP0100781A2; EP1054868B1; CN1291188A; US6218396B1; KR100591028B1; PT1054868E; BR9909647A; IL137954A0; NO20004141D0; WO1999042448A1; ATE250580T1; EP1054868A1; JP2002503724A; KR20010041115A; ZA991315B; AU3302599A; TR200003220T2

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår en serie av heterocykliske substituerte piperaziner med. formel (I), fremgangsmåter for behandling, farmasøytiske sammensetninger inneholdende dem og intermediater anvendt ved deres fremstilling. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen inhiberer selektivt binding til <x-la adrenergisk reseptor, en reseptor som er blitt implisert ved benign prostata hyperplasi. Som sådan er forbindelsene potensielt anvendelige ved behandling av denne sykdommen.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en serie av pyridino arylpiperazinderivater og farmasøytiske sammensetninger som inneholder dem. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen inhiberer selektivt binding av al„ adrenergisk reseptor, en reseptor som er blitt implisert ved benign prostata hyperplasi. I tillegg reduserer forbindelser ifølge oppfinnelsen intrauretralt trykk i en in vivo modell. Som sådan er forbindelsene potensielt anvendelige ved behandling av denne sykdommen.

Benign prostata hyperplasi (BPH), en ikke-malignant forstørrelse av prostata, er den

mest vanlige benigne tumoren hos menn. Ca. 50% av alle menn eldre enn 65 år har noen grad av BPH og en tredjedel av disse menn har kliniske symptomer overensstemmende med blæreutløpsobstruksjon (Hieble og Caine, 1986). I USA er benigne og malignante sykdommer forbundet med prostata ansvarlig for mer kirurgi enn sykdommer tilknyttet noe annet organ hos menn over 50 år.

Det er to komponenter av BPH, en statisk og en dynamisk komponent. Den statiske komponenten er på grunn av forstørrelse av prostatakjertelen, som kan resultere i sammenpressing av urinrøret og obstruksjon av strømmen av urin fra blæren. Den dynamiske komponenten er på grunn av øket glattmuskulaturtone på blærehalsen og prostata i seg selv (som forstyrrer tømming av blæren) og reguleres av alfa 1

adrenergiske reseptorer (al-Ars). De medisinske behandlingene tilgjengelig for BPH adresserer disse komponentene i forskjellig grad og de terapeutiske valgene er økende.

Kirurgiske behandlingsmetoder adresserer den statiske komponenten av BPH og inkluderer transuretral reseksjon av prostata (TURP), transuretral insisjon av prostata (TUIP), åpen prostataektomi, ballongdilatasjon, hypertermi, stents og laserablasjon. TURP er den foretrukne behandlingen for pasienter med BPH og ca. 320.000 TURP'er

ble utført i USA i 1990, med en antatt kostnad på 2,2 milliarder dollar (Weis et al.,

1993). Selv om en effektiv behandling for de fleste menn med symptomatisk BPH

oppnås, har ca. 20-25% av pasientene ikke et tilfredsstillende langtidsresultat (Lepor og Rigaud, 1990). Komplikasjoner inkluderer retrogradejakulasjon (70-75% av

pasientene), impotens (5-10%), postoperativ urintraktinfeksjon (5-10%) og i noen grad urininkontinens (2-4%) (Mebust et al., 1989). Videre er graden av ny operasjon ca. 15-20% hos menn evaluert i 10 år eller lengre (Wennberg et al., 1987).

I tillegg til kirurgiske tilnærminger er det noen legemiddelterapier som adresserer den statiske komponenten til tilstanden. Finasterid (Proscar, Merck) er en slik terapi som er angitt for behandling av symptomatisk BPH. Dette legemidlet er en konkurrerende inhibitor av enzymet 5a-reduktase som er ansvarlig for omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron i prostatakjertelen (Gormley et al., 1992). Dihydrotestosteron synes å være hovedmitogenet for prostatavekst, og midler som inhiberer 5a-reduktase reduserer størrelsen på prostata og forbedrer urinstrøm gjennom prostata urethra. Selv om finasterid er en potent Sa-reduktase inhibitor og forårsaker en markert reduksjon i serum og vevskonsentrasjoner av dihydrotestosteron, er det bare moderat effektivt ved behandling av symptomatisk BPH (Oesterling, 1995). Effektene av finasterid tar 6-12 måneder for å bli åpenbare og for mange menn er den kliniske forbedringen minimal (Barry, 1997).

Den dynamiske komponenten av BPH er blitt adressert ved anvendelse av adrenergiske reseptorblokkerende midler (al-AR blokkerere) som virker ved å redusere den glatte muskeltonen inne i prostatakjertelen. Et antall al-AR blokkerere (terazosin, prazosin og doksazosin) er blitt undersøkt for behandling av symptomatisk blaereutstrøms-obstruksjon på grunn av BPH, med terazosin (Hytrin, Abbott) som den som er mest studert. Selv om al-AR blokkerere er godt tolerert, utvikler ca. 10-15% av pasientene en klinisk ugunstig tilstand (Lepor, 1995). Uønskede effekter av alle medlemmene av denne klassen ligner hverandre, med postular hypertensjon som den mest vanlige bivirkningen (Lepor et al., 1992). Sammenlignet med 5a-reduktase inhibitorene virker al-AR blokkerende midler raskere (Steers, 1995). Imidlertid er deres terapeutiske effekt, målt ved forbedring i symptom-score og toppurinstrømshastighet, moderat (Oesterling, 1995).

Anvendelse av al-AR antagonister ved behandling av BPH er relatert til deres evne til å redusere tonen til glatt muskulatur i prostata, som fører til frigivelse av de obstruktive symptomene. Adrenergiske reseptorer som finnes over hele kroppen spiller en dominerende rolle ved kontroll av blodtrykket, nasal kongestion, prostatafunksjon og andre prosesser (Harrison et al., 1991). Imidlertid er det et antall klonede al-AR reseptor undergrupper: al a-AR, a lb-AR og a 1<j-AR (Bruno et al., 1991; Forray et al., 1994; Hirasawa et al., 1993; Ramarao et al., 1992; Schwinn et al., 1995; Weinberg et al., 1994). Et antall laboratorier har karakterisert al-AR'ene i human prostata ved funksjonelle, radioligandbindings- og molekylbiologiske teknikker (Forray et al., 1994; Hatano et al., 1994; Marshall et al., 1992; Marshall et al., 1995; Yamada et al., 1994). Disse studiene tilveiebringer bevis som støtter konseptet om at ala-AR undergruppen innbefatter hoveddelen av al-AR'ene i human prostata glattmuskel og formidler sammentrekning i dette vevet. Disse oppdagelsene viser at utvikling av en undergruppe-selektiv ala-AR antagonist kan resultere i et terapeutisk effektivt middel som reduserer bivirkningene ved behandling av BPH.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen binder selektivt til ctla-AR reseptoren, antagoniserer aktiviteten av nevnte reseptor og er selektive for prostatavev i forhold til aortisk vev. Som sådan representerer disse en levedyktig behandling av BHP uten bivirkningene tilknyttet kjente al-AR antagonister.

Oppfinnelsen inkluderer forbindelser med formel I

hvori:

Ri er hydrogen;

R2 er Ci^alkyl;

R3 er hydrogen, hydroksy eller Ci.salkoksy hvis den stiplede linjen er fraværende

eller er oksygen hvis den stiplede linjen er til stede;

R4 er hydrogen;

R5 Ci_6alkyl,

fenyl, substituert fenyl

hvor fenylsubstituentene er uavhengig utvalgt fra en eller flere medlemmer av gruppen som består av Ci-galkyl, halogen, substituert Ci-galkyl hvor alkylsubstituentene er uavhengig utvalgt fra en eller flere halogener, Ci.salkoksy eller di d-salkylamino;

X er oksygen, svovel eller NH;

farmasøytisk akseptable salter derav; og

stereoisomerer, racemiske blandinger, så vel som enantiomerer derav.

I tillegg innbefatter foreliggende oppfinnelse farmasøytiske sammensetninger som inneholder en effektiv dose av forbindelser med formel I.

Begrepene som anvendes i beskrivelsen av den foreliggende oppfinnelsen er ofte

anvendt og kjente for fagmannen. Imidlertid er begreper som kan ha andre betydninger definert. "HBSS" refererer til "Hank's Balanced Salt Solution". "Uavhengig" betyr at når det er mer enn en substituent, kan substituentene være forskjellige. Begrepet "alkyl" refererer til rette, cykliske og forgrenede alkylgrupper, og "alkoksy" refererer til O-alkyl hvor alkyl er som definert ovenfor. "DMAP" refererer til dimetylaminopyridin,

"HOBT" refererer til hydroksybenzotriazolhydrat, og "EDC1" refererer til l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid. Begrepet "HATU" refererer til O-(7-azabenzotriazol-l-yl)-l,l,3,3-tetrametyluronium-heksafluorfosfat og symbolet "Ph" refererer til fenyl, og "aryl" inkluderer mono og sammensmeltede aromatiske ringer slik som fenyl og naftyl. Symbolet "ES" refererer til elektrospray og symbolet "MS"

refererer til massespektrum. Noen av forbindelsene med formel I inkluderer et chiralt karbonatom. Derfor kan disse forbindelsene fremstilles som stereoisomerer, racemiske blandinger eller rene enantiomerer. Alle stereoisomerer, rene enantiomerer og racemiske blandinger er å anse for å være innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelsen.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved følgende skjemaer, hvor noen skjemaer gir mer enn en utførelsesform av oppfinnelsen. I disse tilfeller er valget av skjema et skjønnsmessig sak som er innenfor en kjemikers kunnskaper.

En forbindelse med formel I hvor X er NH, Ri er hydrogen, R2 er fenyl, R3 er hydroksy, R4 er hydrogen og R5 er 3-trifluormetylfenyl kan fremstilles ved anvendelse av Skjema 1. l-azido-3-(p-toluensulfbnyloksy)propan-2-ol la, varmes til ca. 100°C med et passende substituert piperazinderivat, lb, i ca. 2-5 dager som gir azidet lc. Dette azidet behandles med Pd/C og H2 (50 psi) i et inert løsemiddel i løpet av 16 timer som gir det frie aminet _ld. Dette aminet behandles med et 3-acyl-2-substituert pyridinderivat, slik som 2-[(3-trifluormetylfenyl)amino]-3-pyridinkarbonylklorid, le, DMAP og N,N-diisopropyletylamin i metylenklorid ved ca. romtemperatur i 2-16 timer som gir den ønskede forbindelsen med formel I. Dette skjema kan anvendes for å fremstille et antall forbindelser med formel I. For eksempel, for å fremstille forbindelsene hvor Ri og R2 varierer, kan ganske enkelt illustrert lb erstattes med et hvilket som helst substituert piperazin. Selv om det illustrerte produktet ble fremstilt fra det racemiske azidet la, er de rene enantiomerene av dette azidet kjente og kan anvendes i dette skjemaet. For å fremstille forbindelser hvor R5 er forskjellig fra substituert fenyl, kan acylpyridinderivatet le erstattes med et annet acylpyridin. For eksempel for å fremstille en forbindelse hvor R5 er fenylmetyl, kan det illustrerte le med 2-[(fenylmetyl)amino]-3-pyridinkarbonylklorid erstattes. For å fremstille forbindelser hvor X er forskjellig fra NH, kan det aminosubstituerte acylpyridinet erstattes med et tio- eller et oksysubstituert pyridin. For eksempel for å fremstille en forbindelse hvor X er svovel, R] er hydrogen, R2 er fenyl, R3 er hydroksy, R4 er hydrogen og R5 er fenyl, kan det illustrerte le erstattes med 2-(fenyltio)pyridin-3-karboksylsyreklorid.

For å fremstille forbindelser hvor R3 er Ci-salkoksy, kan utgangsstoffet lc erstattes med l-[l-azido-2-metoksypropan-l-yl]-4-[2-isopropoksyfenyl]piperazin og de gjenværende trinnene av skjemaet kan utføres.

Forbindelser hvor R3 er karbonyl kan fremstilles ved å behandle produktene i Skjema 1 med et oksidasjonsmiddel slik som Swerns reagens (dannet fra oksalylklorid og DMSO) ved -78°C til romtemperatur i løpet av 30 minutter til 1 time. Skjema 2 kan anvendes for å fremstille forbindelser med formel I hvor X er svovel, Ri er fluor, R2 er etyl, R3 er hydrogen, R4 er hydrogen og R5 er 4-kIorfenyl. Et passende substituert piperazinderivat 2a behandles med N-BOC beskyttet 3-brompropylamin og cesiumkarbonat i acetonitril ved refluks i 16 timer som gir det substituerte piperazinderivatet 2b. Dette derivatet omdannes til det frie aminet, 2c, ved behandling med TFA og metylenklorid ved romtemperatur i løpet av 2-6 timer. Derivat 2c kobles med et substituert acylpyridinderivat 2d ved anvendelse av DMAP, og N,N-diisopropyletylamin i metylenklorid ved ca. romtemperatur i 2-6 timer som gir den ønskede forbindelsen med formel I. Som beskrevet i Skjema 1, kan Skjema 2 modifiseres og gi mange forbindelser med formel I.

En annen fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen er illustrert ved Skjema 3. Behandling av derivat 2c og 2-klornikotinsyre med HOBT,

DMAP, EDC1 og N^N-diisopropyletylamin i metylenklorid ved ca. romtemperatur i ca. 2-6 timer gir klorpyridinet 3a. Behandling av dette derivatet med en aromatisk alkohol slik som 3b gir en forbindelse ifølge oppfinnelsen hvor X er oksygen, Ri er fluor, R2 er etyl, R3 er hydrogen, R4 er hydrogen og R5 er 4-metylfenyl.

For å fremstille forbindelser ifølge oppfinnelsen hvor R4 er forskjellig fra hydrogen, kan Skjema 4 anvendes. Aminogruppen til intermediatene 2c kan behandles med et aldehyd 4a slik som benzaldehyd som gir iminet 4b. Dette intermediatet kan reduseres med NaBFLt ved romtemperatur som gir monoaminet 4c. Dette aminet kobles med et substituert acylpyridinderivat ved anvendelse av DMAP og N,N-diisopropyletylamin i metylenklorid ved ca. romtemperatur i 2-6 timer som gir den ønskede forbindelsen med formel I. Som beskrevet i tidligere skjemaer, kan Skjema 4 modifiseres for å gi et antall forbindelser med formel I. For eksempel for å fremstille en forbindelse hvor R3 er hydroksy, kan 2c erstattes med intermediatet id og følge de gjenværende trinnene i Skjema 4.

For å fremstille rene enantiomerer av forbindelser med formel I hvor R3 er hydroksy, kan Skjema 5 anvendes. (S)(+) epiklorhydrin (97% ee) kan behandles med benzylamin i et egnet organisk løsemiddel slik som heksan ved ca. romtemperatur i ca. 48-72 timer og gi hydroksyforbindelsen Sa. Dette intermediatet kan behandles med et BOC-reagens slik som di-tert-butyldikarbonat og en organisk base slik som trietylamin i et inert løsemiddel slik som THF ved ca. 0°C til ca. romtemperatur i løpet av 10 til 24 timer som gir det N-beskyttede derivatet Sb. Dette intermediatet kan behandles med piperazinderivatet, Sc, en base slik som kaliumhydroksid, i et alkoholløsemiddel slik som metanol ved ca. 0°C til ca. romtemperatur i løpet av 1 til ca. 3 dager og gi det koblede derivatet Sd. Denne forbindelsen kan avbeskyttes ved behandling med en syre slik som TF A ved ca. romtemperatur i løpet av 18-24 timer og gi det frie aminet Se. Dette aminet kan debenzyleres ved anvendelse av en palladiumkatalysator og ammoniumformat i et alkoholløsemiddel slik som EtOFf ved ca. 45-60°C i løpet av 20 timer og gi det primære aminet 5f. Dette aminet kan kobles til syrer av typen 5g ved anvendelse av peptidkoblingsmidler slik som HATU og gi en forbindelse med formel I. Som beskrevet i Skjema 1, kan Skjema S modifiseres og gi et antall forbindelser med formel I.

Selv om forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendelige som antagonister av aU-AR, er noen forbindelser mer aktive enn andre og er enten foretrukkede eller særlig foretrukkede. De foretrukkede forbindelsene ifølge oppfinnelsen inkluderer forbindelser hvor:

Ri er halogen eller hydroksy,

R2 er fenyl eller hydrogen,

R3 er Ci-salkoksy,

R4 er Ci-salkyl,

R5 er d-jalkyl, og

X er svovel.

Særlig foretrukkede forbindelser med formel I inkluderer forbindelser hvor:

Ri er hydrogen,

R2 er Ci^alkyl,

R3 er hydroksy eller hydrogen,

R4 er hydrogen,

R5 er fenyl og Ci.5alkylsubstituert fenyl, og

X er oksygen.

Som angitt ved den biologiske aktiviteten, kan forbindelsene med formel I anvendes i farmasøytiske sammensetninger for å behandle pasienter (mennesker og andre pattedyr) med forstyrrelser relatert til inhibering av aktiviteten av den ctla adrenergiske reseptoren. Den foretrukne måte for administrasjon er oral, hvor de orale dosene av forbindelsene varierer fra ca. 0,01 til ca. 100 mg/kg daglig; hvor den optimale dosen varierer fra ca. 0,1 til ca. 25 mg/kg/dag. Infusjonsdoser kan variere fra ca. 0,001-1 mg/kg/min inhibitor, blandet med en farmasøytisk bærer over en periode som varierer fra noen minutter til flere dager.

De farmasøytiske sammensetningene kan fremstilles ved anvendelse av vanlige farmasøytiske eksipienter og sammenblandingsteknikker. Orale doseringsformer kan være eliksirer, siruper, kapseltabletter og lignende, hvor den typiske faste bæreren er en inert substans slik som laktose, stivelse, glukose, metylcellulose, magnesiumstearat, dikalsiumfosfat, mannitol og lignende, og typiske flytende orale eksipienter inkluderer etanol, glycerol, vann og lignende. Alle eksipienter kan blandes ved behov med disintegreringsmidler, fortynningsmidler, granuleringsmidler, smøremidler, bindemidler og lignende ved anvendelse av vanlige teknikker kjente for fagmannen innenfor fremstilling av doseringsformer. Parenterale doseringsformer kan fremstilles ved anvendelse av vann eller andre sterile bærere.

Typisk blir forbindelsene med formel I isolert og anvendt som frie baser, imidlertid kan forbindelsene isoleres og anvendes som deres farmasøytisk akseptable salter. Eksempler på slike salter inkluderer hydrobromsyre, hydrojodsyre, saltsyre, perklorsyre,

svovelsyre, maleinsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, benzosyre, mandelsyre, metansulfonsyre, hydroetansulfonsyre, benzensulfonsyre, oksalsyre, palmesyre, 2-naftalensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, cykloheksansulfamsyre og sakkarinsyre.

For å illustrere oppfinnelsen er de etterfølgende eksemplene inkludert. Disse eksemplene begrenser ikke oppfinnelsen. De er ment kun å foreslå en fremgangsmåte for utførelse av oppfinnelsen. De som er kjent med behandling av benign prostata hyperplasi, kjemisk syntese, farmasøytisk sammenblanding så vel som andre spesialiteter, kan finne andre fremgangsmåter for praktisering av oppfinnelsen. Imidlertid er disse fremgangsmåtene å anse for å være innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelsen.

Fremstillingseksempler

Eksempel 1

Fumaratsaltet av l-(2-isopropoksyfenyl)-piperazin (3,91 g, 12 mmol) ble gjort basisk med 20% NaOHfaq) (100 ml) og ekstrahert med metylenklorid. De kombinerte organiske sjiktene ble tørket (NajSO/O og konsentrert som ga en olje (2,74 g). En blanding av oljen og l-azido-3-(p-toluensulfonyloksy)propan-2-ol (3,25 g, 12 mmol, AntoninHoly, Collect. Czech Chem. Comm. 1989, 54(2), 446) ble rørt ved 100°C i 36 timer. Den avkjølte blandingen ble fortynnet med vann og ekstrahert med eter, tørket (NaaSO-t) og konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga forbindelse 1 som (2,92 g, 76%) som et lysebrunt fast stoff: MS (ES) m/z: 320 (MH<4>); Analyse beregnet for C^HzjNjCh: C, 60,17; H, 7,89; N, 21,93. Funnet: C, 60,45; H, 7,83; N, 22,01.

Eksempel 2

10% HC1 (6 ml) ble tilsatt til en blanding av forbindelse 1 (2,43 g, 7,6 mmol) og 10% Pd/C (1,22 g) i MeOH (60 ml) og blandingen ble hydrogenen under H2 (50 psi) i en Parr rister i 16 timer ved 20°C. Blandingen ble filtrert gjennom celitt og filtratet ble konsentrert. Residuet ble gjort basisk med 20% NaOH og ekstrahert med metylenklorid. De kombinerte organiske sjiktene ble tørket (Na2S04) og konsentrert som ga forbindelse 2 som en gulaktig olje (2,2 g, 95%): MS (ES) m/z: 294 (MFf)

Eksempel 3

En blanding av forbindelse 2 (100 mg, 0,341 mmol), 2-fenoksypyridin-3-karbonylklorid (81 mg, 0,341 mmol), DMAP (kat.) og N,N-diisopropyletyIamin (0,23 ml) i metylenklorid (2 ml) ble rørt ved 20°C i 16 timer. Blandingen ble konsentrert, fortynnet med vann og ekstrahert med EtOAc. Det kombinerte organiske sjiktet ble tørket (Na2S04) og konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga 116 mg (69%) av forbindelse 3 som et skum: 'H NMR (300 MHz, CDC13) 5 8,59 (d, J=6,3 Hz, 1H), 8,32 (brs, 1H), 8,20 (d, J=3,l Hz, 1H), 7,44 (m, 2H), 7,21 (m, 4H), 6,87 (m, 4H), 4,57 (m, 1H), 3,98 (m, 1H), 3,75 (m, 1H), 3,5 (m, 1H), 3,06 (m, 4H), 2,79 (m, 2H), 2,48 (m, 4H), 1,33 (d, J=5,9 Hz, 6H); MS (ES) m/z: 491 ( Mit)

Eksempel 4

3-brompropyIaminhydrobromid (5 g, 22,8 mmol) ble løst i 10% NaOH (50 ml), ekstrahert med metylenklorid og konsentrert. Til den frie basen i metylenklorid ble det tilsatt (Boc)20 (5,23 g, 23,9 mmol) og denne blandingen ble rørt ved 20°C i 4 timer. Metylenkloirdsjiktet ble vasket med H2O, fortynnet sitronsyre (6%), NaHC03 og mettet NaCl-løsning, tørket og konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga det beskyttede aminet (4,84 g, 89%). Fumaratsaltet av l-(2-isopropoksyfenyl)-piperazin (5,1 g, 15 mmol) ble gjort basisk med 20% NaOH^ (100 ml), ekstrahert med metylenklorid, tørket (Na2S04) og konsentrert som ga en gul olje (3,15 g). En blanding av oljen, det beskyttede aminet (3,42 g, 14,3 mmol) og CS2CO3 (4,66 g, 14,3 mmol) i CH3CN (50 ml) ble varmet til refluks over natten. Det faste stoffet ble filtrert fra og filtratet ble fordampet. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga forbindelse 4 (4,4 g, 81%): MS (ES) m/z: 378 (MH<4>)

Eksempel 5

Forbindelse 4 (0,185 g, 0,53 mmol) ble løst i 25% TFA/metylenklorid (5 ml) og rørt i 1,5 time. Løsemidlet ble fjernet og TFA-saltet ble vasket med toluen (3x) og deretter gjort basisk med 20% NaOI^aq) fulgt av ekstraksjon med metylenklorid (3x), tørking (NaiSCU) og konsentrering som ga en olje. Denne oljen ble løst i metylenklorid (4 ml), diisopropyletylamin (0,34 g, 2,64 mmol), katalytisk mengde DMAP og 2-fenoksypyridin-3-karbonylklorid (0,12 g, 0,53 mmol). Reaksjonen ble rørt ved 20°C under N2 i 2 timer og konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga forbindelse 5 (0,2 g, 80%): LH NMR (300 MHz, CDC13) 8 8,61 (dd, J=7,5, 2,0 Hz, 1H), 8,20 (dd, J=4,9, 2,0 Hz, 1H), 8,05 (m, 1H), 7,46 (m, 2H), 7,29 (d, J=7,4 Hz, 1H), 7,15 (m, 3H), 6,88 (m, 4H), 4,56 (m, 1H), 3,59 (q, J=6,3 Hz, 2H), 3,03 (m, 4H), 2,56 (m, 4H), 2,49 (t, J=7,0 Hz, 2H), 1,87 (m, 2H), 1,32 (d, J=6,l Hz, 6H); MS (ES) m/z: 475 (MH<4>)

Eksempel 6

Fumaratsaltet av l-(2-isopropoksyfenyl)-piperazin (112,5 g, 345 mmol) ble gjort basisk med 20% NaOH^ (500 ml), ekstrahert med metylenklorid (3x), tørket (Na2S04) og konsentrert som ga ca. 70 g olje. En blanding av oljen og (2S)-3-azido-2-hydroksypropyl p-toluensulfonat (91 g, 335 mmol, Kristina Juricova, Collect. Czech. Chem. Comm. 1995, 60,237) ble rørt ved 100°C i NMP med trietylamin (70 g, 690 mmol) i 30 timer. Blandingen ble avkjølt, fortynnet med vann og ekstrahert med eter (3 x 500 ml). De kombinerte ekstraktene ble tilbakevasket med NaCl (mettet) (100 ml), tørket (Na2SC>4) og konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) og rekrystallisasjon (metylenklorid/heksaner) som ga 70,6 g (66%) av forbindelse 6 (98,8% ee undersøkt med chiralcel AD kolonne) som et off-white stoff: [a]<25>D -3,6° (c=l, CH3OH); <*>HNMR (300 MHz, CDCI3) 8 6,91 (m, 4H), 4,59 (m, 1H), 3,93 (m, 1H), 3,67 (brs, 1H), 3,42 (dd, J=12,6,3,8 Hz, 1H), 3,23 (dd, J=12,6, 5,4 Hz, 1H), 3,12 (m, 4H), 2,83 (m, 2H), 2,53 (m, 3H), 2,42 (dd, J=12,2, 3,8 Hz, 1H), 1,34 (d, J=6,0 Hz, 6H); MS (ES) m/z: 320 (MH<*>)

Eksempel 7

10% HC1 (6 ml) ble tilsatt til en blanding av forbindelse 6 (15 g, 47 mmol) og 10% Pd/C (4 g) i MeOH (100 ml). Blandingen ble hydrogenert under H2 (50 psi) i en Parr rister i 21 timer ved 20°C. Blandingen ble filtrert gjennom celitt og filtratet ble konsentrert. Residuet ble gjort basisk med 20% NaOH(,q) (75 ml), ekstrahert med metylenklorid (3x), tørket (Na2SC>4) og konsentrert som ga forbindelse 7 (14 g, ~100%)

som en gulaktig olje: [a]<23>D +23,6° (c=l, CHCI3); <!>H NMR (300 MHz, CDCI3) 5 6,91 (m, 4H), 4,59 (m, 1H), 3,76 (m, 1H), 3,12 (m, 4H), 2,83 (dd, J=12,7, 3,7 Hz, 2H), 2,82 (m, 1H), 2,25-2,68 (m, 8H), 1,34 (d, J=6,lHz, 6H); MS (ES) m/z: 294 (MH<+>)

Eksempel 8

Piperazin 7 (8 g, 27,3 mmol) ble løst i en blanding av diisopropyletylamin (14,1 g,

109,2 mmol) og metylenklorid (100 ml). Den resulterende lysegulaktige løsningen ble tilsatt forsiktig til en løsning av metylenklorid (50 ml), 2-fenoksynikotinsyre (5,87 g, 27,3 mmol), EDC1 (5,24 g, 27,3 mmol), HOBT (3,69 g, 27,3 mmol) og DMAP (50 mg, kat.) ved 20°C og rørt i 18 timer. Vann ble tilsatt og den resulterende blandingen ble ekstrahert med eter (3x). De kombinerte organiske ekstraktene ble vasket med NaCl(mettet), tørket (Na2SC>4) og konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (Si02, metylenkloird/aceton) som ga forbindelse 8 (8,4 g, 62%) som et hvitt skum: [a]D<23> +14,8° (c=l, CHCI3); <*>H NMR (300 MHz, CDC13) 5 8,60 (dd, J=7,5, 2Hz, 1H), 8,31 (brs, 1H), 8,22 (dd, J=4,7, 2 Hz, 1H), 7,43 (brt, J=7,7 Hz, 2H), 7,14-7,30 (m, 4H), 6,87 (m, 4H), 4,58 (m, 1H), 3,97 (m, 1H), 3,75 (m, 1H), 3,51 (m,

1H), 3,06 (m, 4H), 2,80 (m, 2H), 2,49 (m, 4H), 1,33 (d, J=6,0 Hz, 6H); MS (ES) m/z: 491 (MH<+>)

Eksempel 9

En blanding av forbindelse 2 (900 mg, 3,07 mmol), 2-klornikotinsyre (485 mg, 3,07 mmol), EDC1 (589 mg, 3,07 mmol), HOBT (414 mg, 3,07 mmol), DMAP (kat.) og N,N-diisopropyletylamin (2 ml) i metylenklorid (20 ml) ble rørt ved 20°C i 20 timer. Blandingen ble konsentrert, fortynnet med vann og ekstrahert med eter. Det organiske sjiktet ble tørket (Na2S04) og konsentrert. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel) som ga 580 mg (44%) av forbindelse 9 som et hvitt skum: MS (ES) m/z: 433

(MH1)

Eksempel 10

En blanding av forbindelse 9 (43 mg, 0,1 mmol), 4-metoksyfenol (124 mg, 1 mmol) og cesiumkarbonat (65 mg, 0,2 mmol) i NMP (1 ml) ble rørt ved 110°C i 20 timer. Den resulterende blandingen ble avkjølt, vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med eter. Ekstraktet ble tørket (Na2S04) og konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga forbindelse 10 (36 mg, 69%) som et hvitt skum: MS (ES) m/z: 521 (MH<*>)

Eksempel 11

En blanding av forbindelse 2 (100 mg, 0,341 mmol), niflumsyre (96 mg, 0,341 mmol), EDC1 (65 mg, 0,341 mmol), HOBT (46 mg, 0,34 mmol), DMAP (kat.) og N,N-diisopropyletylamin (0,23 ml) i metylenklorid (2 ml) ble rørt ved 20°C i 20 timer. Blandingen ble konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga forbindelse 11 (101 mg, 53%) som et skum: MS (ES) m/z: 558 (MH<*>)

Eksempel 12

En blanding av forbindelse 2 (100 mg, 0,341 mmol), 2-(4-klorfenyltio)pyridin-3-karboksylsyre (91 mg, 0,341 mmol), EDC1 (65 mg, 0,341 mmol), HOBT (46 mg, 0,34 mmol), DMAP (kat.) og N,N-diisopropyletylamin (0,23 ml) i metylenklorid (2 ml) ble rørt ved 20°C i 20 timer. Blandingen ble konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga forbindelse 12 (128 mg, 70%) som et skum: MS (ES) m/z: 541 (MfT)

Eksempel 13

En blanding av forbindelse 2 (100 mg, 0,341 mmol), 2-metoksynikotinsyre (52 mg, 0,341 mmol), EDC1 (65 mg, 0,341 mmol), HOBT (46 mg, 0,34 mmol), DMAP (kat.) og N,N-diisopropyletylamin (0,23 ml) i metylenklorid (2 ml) ble rørt ved 20°C i 20 timer. Blandingen ble konsentrert. 3% K2COj( a$ ble tilsatt og ekstrahert med eter, tørket (Na2S04) og konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga forbindelse 13 (32 mg, 22%) som et skum: MS (ES) m/z. 429 (MH<+>)

Eksempel 14

Forbindelse 1 (0,8 g, 2,5 mmol) ble løst i 50 ml vannfri THF. Løsningen ble avkjølt til 0°C og 2 eq 60% NaH (0,2 g, 5,0 mmol) ble tilsatt. Løsningen ble rørt i 10 minutter og 1,5 eq CH3I (0,53 g, 3,8 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 0°C i 2 timer. NaH (0,1 g, 2,5 mmol) og 1 eq CH3I (0,15 ml) ble tilsatt og blandingen ble rørt i ytterligere 2 timer. Reaksjonen ble stoppet med mettet NH4CI, løsemidlet ble fordampet og det vandige sjiktet ble vasket med metylenklorid (3x), tørket (Na2S04) og konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga forbindelse A (0,69 g, 83%): MS (ES) m/z: 334 (MH<*>)

Eksempel 15

10% HC1 (0,3 ml) ble tilsatt til en blanding av forbindelse 14 (0,64 g, 1,9 mmol) og 10% Pd/C (0,13 g) i MeOH (5 ml) og blandingen ble hydrogenen under H2 (50 psi) i en Parr rister over natten. Blandingen ble filtrert gjennom celitt og filtratet ble konsentrert. Residuet ble gjort basisk med 20% NaOH og ekstrahert med metylenklorid (3x). Det kombinerte organiske ekstraktet ble tørket (Na2SC<4) og konsentrert som ga en gul olje i kvantitativt utbytte. MS (ES) m/z: 308 (MH<*>)

Eksempel 16

Forbindelse 15 (0,15 g, 0,49 mmol) ble løst i metylenklorid (4 ml) og diisopropyletylamin (0,25 g, 1,95 mmol) ble tilsatt. Til denne løsningen ble det tilsatt en blanding av HATU (0,185 g, 0,49 mmol) og 2-fenoksynikotinsyre (0,11 g, 0,49 mmol). Reaksjonen ble rørt under N2 over natten ved romtemperatur, løsemidlet ble fordampet og residuet ble løst i EtOAc. Denne løsningen ble vasket med 3% K2CO3, og det organiske sjiktet ble tørket (Na2S04) og konsentrert. Produktet ble renset med flash-kromatografi (Si02, metylenklorid/aceton = 10:1, 8:1, 6:1,4:1) som ga forbindelse 16 (0,16 g, 64%) som en olje: *H NMR (300 MHz, CDC13) 8 8,61 (dd, J=7,4 Hz, lH), 8,27 (brs, 1H), 8,23 (m, 1H), 7,44 (m, 2H), 7,26 (m, 1H), 7,17 (m, 3H), 6,87 (m, 4H), 4,58 (m, 1H), 3,92 (m, 1H), 3,55 (m, 2H), 3,42 (s, 3H), 3,03 (brs, 4H), 2,54 (m, 6H), 1,33 (d, J=6,0 Hz, 6H); MS (ES) m/z: 308 ( MHT)

Eksempel 17

Oksalylklorid (0,03 g, 0,22 mmol) ble løst i 0,3 ml metylenklorid. En blanding av DMSO (0,035 ml, 0,49 mmol) i metylenklorid (3,0 ml) ble tilsatt dråpevis til denne løsningen ved -78°C. Blandingen ble rørt -78°C i 1 time. En løsning av forbindelse 3 (68414, 0,1 g, 0,2 mmol) i metylenklorid (0,4 ml) ble tilsatt forsiktig. Reaksjonsblandingen ble rørt i 30 minutter og TEA (0,14 ml, 1,02 mmol) ble tilsatt forsiktig. Blandingen ble varmet opp til romtemperatur, vann ble tilsatt og den resulterende blandingen ble ekstrahert med metylenklorid. De kombinerte organiske sjiktene ble tørket (^SCu) og konsentrert som ga forbindelse 17 (13,2 mg, 13%): <!>H NMR (300 MHz, CDC13) 8 8,69 (brs, 1H), 8,61 (dd, J=7,6 Hz, 1H), 8,23 (dd, J=4,6 Hz, 1H), 7,46 (m, 2H), 7,28 (m, 3H), 7,15 (m, 1H), 6,89 (m, 4H), 4,57 (m, 3H), 3,35 (s, 2H), 3,15 (brs, 4H), 2,70 (brs, 4H), 1,33 (d, J=5,97 Hz, 6H); MS (ES) m/z: 489 (MH<4>)

Eksempel 18

Piperazin 7 (150 mg, 0,51 mmol) ble løst i en blanding av diisopropyletylamin (0,35 ml) og metylenklorid (2 ml). 2-(4-metylfenoksy)pyirdin-3-karbonylklorid (126 mg, 0,51 mmol) og DMAP (kat.) ble tilsatt til metylenkloridløsningen ovenfor. Blandingen ble rørt ved 20°C i 16 timer og konsentrert. Produktet ble renset med kolonnekromatografi (silikagel) som ga forbindelse 18 (146 mg, 57%) som et skum: MS (ES) m/z: 505

(MH<4>)

Eksempel 19

En blanding av (S)-(+)-epiklorhydrin (10 g, 108,1 mmol, Aldrich, 97% ee) og benzylamin (11,57 g, 108,1 mmol) i heksan (40 ml) ble rørt ved 20<>C i 62 timer. Hvitt fast stoff presipiterte. Mer heksan ( -350 ml) ble tilsatt, og blandingen ble rørt i 20 minutter og lydbehandlet for å bryte opp de store klumpene av hvitt fast stoff. Det hvite faste stoffet ble samlet opp ved filtrering og vasket med heksan, og tørket under vakuum som ga 19,8 g (92%) hvitt fast stoff. Det hvite faste stoffet ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan som ga 17,76 g (82%) av 1 som et hvitt krystallisert fast stoff; <l>HNMR (300 MHz, CDCI3) 8 7,31 (m, 5H), 3,88 (m, 1H), 3,79 (m, 2H), 3,53 (d, J=5,3 Hz, 2H), 2,89 (m, 2H), 2,81 (dd, J=12,4, 4,1 Hz, 1H), 2,69 (dd, J=12,2, 7,9 Hz, 1H); MS (ES): 200 (MH*); Analyse beregnet for C10H14NOCI: C, 60,15; H, 7,07; N, 7,01. Funnet: C, 60,10; H, 7,02; N, 6,92.

Eksempel 20

B0C2O (1 lg, 50,1 mmol) og trietylamin (10,12 g, 100 mmol) ble løst i THF (25 ml) og avkjølt til 0°C. Aminet 19 (10 g, 50,1 mmol) ble tilsatt i porsjoner og rørt i 20 timer mens temperaturen ble varmet opp til 20°C over natten. Løsemidlet ble konsentrert i vakuum og vann tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med eter (3x), tørket (Na2S04) og konsentrert. Det urene residuet ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan som ga 9,9 g (66%) av 20 som et hvitt krystallisert fast stoff. Filtratet ble konsentrert (3,1 g som olje) og mer produkt ble renset med kolonnekromatografi (kort kolonne, 8 cm høyde av SiC*2, EtOAc/heksan som løsemiddel). Oljen ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan som ga ytterligere 2,78 g (18%) av 20 som et hvitt krystallinsk fast stoff; [a]D<25> = 10,20 (c=l, CHCI3); 'H NMR (300 MHz, CDCI3) 8 7,22-7,36 (m, 5H), 4,52 (m, 2H), 4,30 (brs, 0,5 H), 3,96 (m, 1H), 3,36-3,97 (m, 4H), 1,47 (s, 9H); MS (ES): 322 (M+Na); Analyse beregnet for C15H22NO3CI: C, 60,10; H, 7,40; N, 4,67. Funnet: C, 60,26; H, 7,42; N, 4,63.

Eksempel 21

KOH (11,23 g, 200,5 mmol) ble løst i metanol (280 ml), fumaratsaltet av l-(2-isopropoksyfenyl)-piperazin (10,9 g, 33,4 mmol) ble tilsatt og rørt ved 20°C i 20

minutter og deretter avkjølt til 0°C. Det Boc-beskyttede aminet 20 (10 g, 33,4 mmol) ble tilsatt til metanolløsningen ved 0°C og rørt i 20 timer mens temperaturen ble varmet opp til 20°C over natten. Løsemidlet ble fjernet, vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med eter (3x), tørket (Na2S04) og konsentrert. Produktet ble renset med

kolonnekromatografi (kort kolonne, 8 cm høyde S1O2, EtOAc/heksan som løsemiddel) som ga 10,22 g (63%) av 3 ( -100% ee, Chiralpak OD 4,6 x 250 mm. 1 ml/min, 254 nm, mobilfase: 90/10/0,1 av heksan/IPA/0,1% dietylamin) som en gulaktig olje; <*>H NMR (300 MHz, CDC13) 8 7,26-7,35 (m, 5H), 6,91 (m, 4H), 4,68 (d, J=15,6 Hz, 1H), 4,59 (m, 3H), 3,95 (m, 1H), 3,35 (m, 2H), 3,11 (m, 4H), 2,75 (m, 2H), 2,54 (m, 2H), 2,38 (m, 2H), 1,45 (m, 9H), 1,34 (d, J=6,l Hz, 6H); MS (ES): 484 (MH4)

Eksempel 22

En blanding av forbindelse 21 (233 mg, 0,48 mmol) og 25% TFA/metylenklorid (3 ml) ble rørt ved 20°C i 18 timer. Løsemidlet ble konsentrert i vakuum og residuet ble gjort basisk med 20% NaOH (aq), ekstrahert med metylenklorid (3x), tørket (Na2S04) og konsentrert som ga 174 mg ( ~95%) av 22 som en olje. Dette ble anvendt direkte uten ytterligere rensing; MS (ES): 384 (MH<4>)

Eksempel 23

Til en blanding av 22 ( ~154 mg, 0,4 mmol) og 10% Pd/C (154 mg) i EtOH (3 ml) ble det tilsatt ammoniumformat (151 mg, 2,4 mmol) og blandingen ble rørt ved 55-60°C i 20 timer. Blandingen ble filtrert gjennom celitt og vasket med metanol. Filtratet ble konsentrert. Produktet ble renset med en kort kolonne (5 cm høyde SiOj) som ga 63 mg (54%) av 23 som en olje; [a]D<25> +23,6° (c=l, CHC13); <!>H NMR (300 MHz, CDC13) 8 6,91 (m, 4H), 4,59 (m, 1H), 3,76 (m, 1H), 3,12 (m, 4H), 2,83 (dd, J=12,7, 3,7 Hz, 2H), 2,82 (m, 1H), 2,25-2,68 (m, 8H), 1,34 (d, J=6,l Hz, 6H); MS (ES): 294 (MH<4>)

Biologiske eksempler

Den biologiske aktiviteten og selektiviteten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble demonstrert ved følgende undersøkelser. Den første undersøkelsen testet evnen forbindelsene med formel I hadde til å binde til membranbundede reseptorer ala-AR, a lb-AR og a ld-AR.

Eksempel 24

DNA-sekvensene av de tre klonede human al-AR undertypene er blitt publisert. Videre har de klonede cDNA'ene blitt uttrykt både transient i COS-celler og stabilt i et antall pattedyrcellelinjer (HeLa, LM(tk-), CHO, rotte-1 fibroblast) og har vist seg å anta radioligandbindingsaktivitet og evnen til å koble til fosfoinositidhydrolyse. Vi anvender publisert DNA- sekvensinformasjon for å designe primere for anvendelse i RT-PCR amplifikasjon for hver undertype for å oppnå klonede cDNA'er. Humant poly A+ RNA ble oppnådd fra kommersielt tilgjengelige kilder og inkluderte hippocampus- og prostata-prøver, kilder som er blitt sitert i litteraturen. For den primære screeningen ble en radioligandbindingsundersøkelse anvendt som anvendte membranpreparater fra celler som uttrykte individuelle klonede reseptor cDNA'er. Radioligander med bindingsaktivitet på alle tre undergrupper (ikke-selektive) er kommersielt tilgjengelige ([125I]-HEAT, [3H]-prazosin).

Hver al-reseptorundertype ble klonet fra poly A+ RNA ved standard fremgangsmåte med revers transkripsjon-polymerasekjedereaksjon (RT-PCR). Følgende kilder av polyA+ RNA ble anvendt for kloningen av al-reseptorundertypene: ala-AR, human hippocampus og prostata, alb-AR, human hippocampus, alj-AR, human hippocampus. De resulterende cDNA'ene ble klonet inn i pcDNA3 pattedyr ekspresjonsvektoren (Invitrogen Corp., San Diego, CA). Hvert DNA ble sekvensert for verifikasjon og for å detektere eventuelle mulige mutasjoner introdusert i løpet av amplifikasjonsprosessen. Eventuelt avvik i sekvensen fra publisert konsensus for hver reseptorundertype ble korrigert ved sete-rettet mutagenese.

De tre al-AR undertypene (a, b, d) ble transfektert inn i COS-celler ved anvendelse av en standard DEAE-dekstran prosedyre med et klorquin-sjokk. I denne prosedyren blir hver vevskulturplate (100 mm) inokulert med 3,5 x IO<6> celler og transfektert med 10 ug DNA. Ca. 72 timer post-transfeksjon ble cellene høstet og COS-membranene fremstilt. Transfekterte COS-celler fra 25 plater (100 mm) ble skrapet og suspendert i 15 ml TE-buffer (50 mM Tris-HCl, 5 mM EDTA, pH 7,4). Suspensjonen ble revet opp med en homogenisator. Den ble sentrifugert ved 1000 x g i 10 minutter ved 40°C. Supernatanten ble sentrifugert ved 34.500 x g i 20 minutter ved 4°C. Pellet ble resuspendert i 5 ml TNE-buffer (50 mM Tris-HCl, 5 mM EDTA, 150 mM NaCl, pH 7,4). Det resulterende membranpreparatet ble aliquotet og lagret ved -70°C. Proteinkonsentrasjonen ble bestemt etterfølgende membranoppløsning med TritonX-100.

Evnen hver forbindelse har til å binde til hver av al-AR undertypene ble undersøkt i en reseptorbindingsundersøkelse. [125IJ-HEAT, en ikke-selektiv al-AR ligand, ble anvendt som den radiomerkede liganden. Hver brønn på en 96-brønns plate mottok: 140 ul TNE, 25 ul [125I]-HEAT fortynnet i TNE (50.000 cpm; sluttkonsentrasjon 50 pM), 10 ul testforbindelse fortynnet i DMSO (sluttkonsentrasjon 1 pM-10 uM), 25 ml COS cellemembranpreparat som uttrykker en av de tre al-AR undertypene (0,05-0,2 mg membranprotein). Platen ble inkubert i 1 time ved romtemperatur og reaksjonsblandingene ble filtrert gjennom en Packard GF/C Unifilter filterplate. Filterplaten ble tørket i 1 time i vakuumovn. Scintillasjonsfluid (25 ml) ble tilsatt til hver brønn, og filterplaten ble talt i en Packard Topcount scintillasjonsteller. Data ble analysert ved anvendelse av GraphPad Prism software.

Tabell A lister ICs-verdier uttrykt i nanomolar konsentrasjon for utvalgte forbindelser ifølge oppfinnelsen i alle reseptorundertyper.

Eksempel 25

Antagonistaktiviteten og selektiviteten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen for prostatavev i forhold til aortisk vev så vel som deres antagonister ble demonstrert som følger. Kontraktilresponser for rotte-prostatavev og rotte-aortavev ble undersøkt under nærvær og fråvær av antagonistforbindelser. Som en indikasjon på antagonistselektiviteten, ble testforbindelsens effekter på vaskulær glattmuskel-kontraktilitet (alb-AR og ald-AR) sammenlignet med effektene på prostata glattmuskel (aU-AR). Strips av prostatavev og aortaringer ble oppnådd fra Long Evans fra hannrotter som veide 275 g og avlivet ved cervikal dislokering. Prostatavevet ble plassert under 1 grams spenning i et 10 ml bad som inneholdt fosfatbufret saltvann pH 7,4 ved 32°C, og isometrisk spenning ble målt ved kraftomformere. Aortavevet ble plassert under 2 grams spenning i et 10 ml bad som inneholdt fosfatbufret saltvann pH 7,4 ved 37°C. Evnen testforbindelsen hadde til å redusere norepinefrin-indusert kontraktilrespons med 50% (IC50) ble bestemt. Forbindelse 3 inhiberte kontraktilresponsen i aortavev med en IC50 på 4,74 uM og i prostatavev med en IC50 på 0,143 uM. Forbindelse 35 inhiberte kontraktilresponsen i aortavev med en IC50 på 8,5 uM og i prostatavev med en ICjo på 0,18 uM.

Eksempel 26

Utvalgte forbindelser ifølge oppfinnelsen ble testet for deres evne til å antagonisere fenylefrin (PE) -indusert økning i intrauretralt trykk hos hunder. Selektiviteten til disse forbindelsene ble demonstrert ved å sammenligne deres effekt overfor PE-indusert økning i gjennomsnittlig arterietrykk (MAP) hos hunder.

Hann beagle-hunder ble anestesibehandlet og det ble satt inn kateter for å måle intrauretralt trykk (IUP) i prostatauirnrøret. Gjennomsnittlig arterietrykk (MAP) ble målt ved anvendelse av et kateter plassert i låraiterien. Hunder ble først administrert seks i. v. bolusdoser (1 til <32 mg/kg) av fenylefrin (PE) for å etablere en kontrollagonistdose-responskurve. IUP og MAP ble avlest etterfølgende hver dose til IUP returnerte til grunnlinjen. Hundene ble deretter gitt en i.v. bolusdose av antagonistforbindelsen, fulgt av i.v. PE-utfordringer med stigende doser, som i kontrollagonistdose-responskurven. IUP og MAP målingene som fulgte hver PE-utfordring ble avlest. Antagonistforbindelsen ble testet over et doseområde på 3 til 300 ug/kg i halv-log økninger. Intervallet mellom antagonistdosene var minst 45 minutter og tre eksperimenter ble utført for hver testforbindelse. Grafen nedenfor illustrerer gjennomsnittlig prosentreduksjon i IUP og MAP for forbindelsene 8.

Referanser

M. Barry & C. Roehbom, Management of Benign Prostatic Hyperplasia, 48

Annu. Rev. Med. 177-89(1997),

Bruno JF, Whrttaker J, Song J, and Berelowitz M. (1991) Molecular doning and sequencing of a cDNA encoding a human <x1A adrenergic receptor.

Biochem. Biophys. Res. Commun. 179:1485-1490.

Forray C, Bard JA, Wetzel JM, Chiu G, Shapiro E, Tang R, Lepor H, Hartig PR, Weinshank RL, Branchek TA, and Gluchowski C (1994) The a1-adrenergic receptor that mediates smooth musete contraction in human prostate has the pharmacologicat properties of the cloned/human a1c subtype. Mol. Pharmacol. 45: 703-708.

Gormley G, Stoner E, Bruskewitz RC et al. (1992) The effect of finasteride in men with benign prostatic hyperplasia. N. Engl. J. Med. 327:1185-1191.

Hatano A, Takahashi H, Tamaki M, Komeyama T, Koizumi T, and Takeda M

(1994) Pharmacologicai evidence of distinct a1-adrenoceptor subtypes mediating the contraction of human prostatic urethra andjperipheral artery.

Br. J. Pharmacol. 113: 723-728.

Harrison JK, Pearson WR, and Lynch KR (1991) Molecular characterization of a1- and a2-adrenoceptors. Trends Pharmacol. Sei. 12:62-67.

Hieble JP and Caine M (1986) Etiology of benign prostatic hyperplasia and approaches to pharmacologicai management. Fed. Proe. 45: 2601 - 2603.

Hirasawa A, Horie K, Tanaka T, Takagaki K, Murai M, Yano J, and Tsujimoto G (1993)/ Cloning, functional expression and tissue distribution of human

cDNA for the a1c-adrenergic receptor. Biochem. Biophys. Res. Commun.

195: 902-909.

Lepor H and Rigaud G (1990) The efficacy of transurethral resection of the prostate in men with moderate symptoms of prostatism. J. Uroi. 143: 533-537.

Lepor H, Auerbach S, Puras-Baez A et al. (1992) A randomized, placebo-controlled/multicenter study of the efficacy and safety of terazosin in the treatment of benign prostatic hyperplasia. J. Uroi. 148:1467-1474.

Lepor H (1995) a-Blockade for benign prostatic hyperplasia (BPH) J. Ciin.

Endocrinol. Metab. 80: 750-753.

Marshall<*>!, Burt RP, Andersson PO. Chapple CR, Greengrass PM, Johnson Gl, and Wyllie MG (1992) Human a1c-adrenoceptor: functional characterisation in prostate. Br. J. Pharmacol. /l07(Proc. Suppl. Dec.):327P.

Marshall I, Burt RP, and Chapple CR (1995) Noradrenaline contractions of human prostate mediated by a1A- (a1c-) adrenoceptor subtype. Br. J.

Pharmacol. 115: 781-786.

Mebust WK, Holtgrewe HL, Cockett ATK, and Peters PC (1989) Transurethral prostatectomy: immediate and postoperative complications. A cooperative study of 13 participating institutions evaluating 3,885 patients.J. Uroi. ,141: 243-247.

Oesterling/JE (1995) Benign prostatic hyperplasia. Medical and minimally invasive treatment options. N. Engl. J. Med. 332: 99-109.

Ramarao CS, Kincade Denker JM, Perez DM, Gaivin RJ, Riek RP, and Graham RM (1992) Genomic organization and expression of the human a1B-adrener<g>ic receptor. J. Biol. Chem. 267: 21936-21945.

Schwinn OA, Johnston Gl, Page SO, Mosiey MJ, Wilson KH, Worman NP,

Campbell S, Fidock MD, Fumess LM, Parry-Smith DJ,/>eter B, and Bailey DS

(1995) Cloning and pharmacologicai characterization of human alpha-1

adrenergic receptors: sequence corrections and direct comparison with other species homologues. JPET 272:134-142.

William D. Steers & Burkhart Zom, Benion Prostatic Hyperplasia. in Disease-a-Month (M. Greenbeerger et al. Eds., 1995).

Weinberg DH, Trivedi P, Tan CP, Mitra S, Perkins-BarrowA, Borkowski D,.

Strader CD, and Bayne M (1994) Cloning, expression and characterization of human a adrenergic receptors a1A, ct1B, and a1C. Biochem. Biophys. Res.

Commun. 201:1296-1304.

Weis KA, Epstein RS, Huse DM, Deverka PA and Oster G (1993) The costs of prostatectomy for benign prostatic hyperplasia. Prostate 22: 325-334.

Wennberg JE, Roos N, Sola L, Schori A, and Jaffe R (1987) Use of claims data systemsyto evaluate health care outcomes: mortality and reoperation

following prostatectomy. JAMA 257: 933-936.

Yamada S, Tanaka C, Kimura R, and Kawabe K (1994) Alpha 1-adrenoceptors in human prostate: characterization and binding characteristics of alpha 1-antagonists. Life Sei. 54:1845-1854.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formelen I Ri er hydrogen; R2 er Ci^alkyl; R3 er hydrogen, hydroksy eller Ci-salkoksy hvis den stiplede linjen er fraværende eller er oksygen hvis den stiplede linjen er til stede; R4 er hydrogen; R5 Ci.6alkyl, fenyl, substituert fenyl hvor fenylsubstituentene er uavhengig utvalgt fra en eller flere medlemmer av gruppen som består av Cj^alkyl, halogen, substituert Ci-galkyl hvor alkylsubstituentene er uavhengig utvalgt fra en eller flere halogener, Ci-salkoksy eller di Cusalkylamino; X er oksygen, svovel eller NH; farmasøytisk akseptable salter derav; og stereoisomerer, racemiske blandinger, så vel som enantiomerer derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R3er oksygen.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R3 er hydrogen eller hydroksy.

4. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at R| er hydrogen, R2 er Ci-ealkyl, R» er hydrogen, og R5 er Ci-salkyl, fenyl eller substituert fenyl og X er svovel eller oksygen.

5. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved at Ri er hydrogen, R2 er Ci.5alkyl, R3 er hydroksy, R4 er hydrogen, R5 er substituert fenyl og X er oksygen.

6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R! er hydrogen, R2 er i-propyl, R3 er hydroksy eller hydrogen, R4 er hydrogen, R$ er fenyl eller substituert fenyl hvor fenylsubstituentene er uavhengig utvalgt fra en eller flere medlemmer av gruppen som består av halogen, C^alkyl, og halogensubstituert Ci-salkyl, og X er oksygen.

7. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R| er hydrogen, R2 er i-propyl, R3 er hydroksy, R4 er hydrogen, R5 er fenyl, X er oksygen og stereokjemien på det chirale karbonet er S.

8. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den inneholder en effektiv dose av en forbindelse med formel I.

9. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 8, karakterisert v e d at den effektive dosen av en forbindelse med formel I er 0,1 til. 25,0 mg/kg.

10. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 8, karakterisert v e d at den effektive dosen av en forbindelse med formel I er 0,01 til 1,0 mg/kg..