NO314330B1 - Innretning for fjernlokalisering av et objekt og fremgangsmåte for å operere innretningen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte som angitt i den innledende delen av det etterfølgende krav 1 og en innretning som angitt i den innledende delen av det etterfølgende krav 4.

Det er tidligere kjent et stort antall fremgangsmåter for fjernlokalisering av objekter. Med "fjernlokalisering av et objekt" skal her forstås å tilveiebringe informasjon om objektets geografiske posisjon til et sted fjerntliggende fra objektet. Som eksempler på anvendelsesområder for slike fremgangsmåter, kan nevnes gjenfinning av kjøretøyer eller andre objekter som er stjålet, og oppsporing av bortkomne personer eller dyr.

Slike fremgangsmåter innebærer vanligvis at en lokaliseringsinnretning anbringes sammen med objektet. Lokalisering av innretningen medfører derved lokalisering av objektet.

Mange av de kjente fremgangsmåtene benytter moderne

telekommunikasjonsteknikk. Eksempelvis er det kjent en rekke løsninger hvor objektet som skal lokaliseres, kjenner sin posisjon ved hjelp av en lokaliseringsinnretning basert på GPS-teknologi (Global Positioning System), anbrakt sammen med objektet. Lokaliseringsinnretningen kan videre omfatte en radiosender som ved behov oversender data vedrørende innretningens geografiske posisjon til en sentralt anbrakt mottaker.

Et eksempel på en slik løsning eT vist i US-A-5.742.233. Publikasjonen beskriver et system for lokalisering av en person, hvor personen utstyres med en lokaliseringsinnretning som omfatter en GPS-mottaker og en radiosender.

Et annet eksempel er omtalt i US-A-5.515.043, som viser en fremgangsmåte for lokalisering av kjøretøyer. Ved fremgangsmåten anbringes en mobiltelefon, en GPS-mottaker og en kontrollenhet i kjøretøyet. Fremgangsmåten gjør det blant annet mulig å ringe opp mobiltelefonen, for så å få oppgitt informasjon om kjøretøyets posisjon via mobiltelefonnettet.

I de ovenfor nevnte publikasjonene benyttes en GPS-mottaker for å tilveiebringe posisjonsdata. En slik mottaker utgjør et kompliserende og fordyrende element, som bør unngås dersom det er mulig.

De siste års utvikling innen mobiltelefoni, spesielt cellulære, digitale systemer slik som GSM-systemet (Global System for Mobile Communications), har åpnet for nye muligheter når det gjelder fjernlokalisering. Infrastrukturen og tilgjengelige tjenester i GSM-nettet gjør det mulig å tilveiebringe data for den geografiske posisjonen for en aktivisert GSM-telefon med en viss geografisk nøyaktighet og tidsoppløsning. Tidligere har den geografiske nøyaktigheten vært begrenset på grunn av utstrekningen av de cellene som GSM-nettverket er bygget opp av, noe som har redusert anvendeligheten for å benytte de nevnte data til fjernlokalisering.

I den senere tid er det utviklet nye tjenester som muliggjør en mer presis lokalisering av GSM-telefoner. US-A-5.930.717 beskriver et eksempel på en fremgangsmåte for å forbedre slik lokalisering. I en pressemelding fra Ericsson, datert 5. november 1998, er det omtalt et mobilposisjoneringssystem betegnet MPS (Mobile Positioning System), som skal kunne lokalisere ordinære GSM-telefoner med en nøyaktighet på 125 meter, og et system for brukerapplikasjoners tilgang på GSM-telefoners posisjon, betegnet MLC (Mobile Location Centre). Den teknologiske utviklingen på dette området tilsier at leverandører av mobiltelefontjenester i fremtiden vil kunne tilby stadig bedre tjenester for presis lokalisering av mobiltelefoner.

En fremgangsmåte og et system for å lokalisere og spore kjøretøyer, hvor den eksisterende infrastrukturen i et cellulært mobiltelefonnettverk benyttes for å bestemme kjøretøyets geografiske posisjon, er beskrevet i US-A-5.895.436. Her er en mobiltelefon installert i et kjøretøy. Mobiltelefonen opererer vanligvis i en kontinuerlig standby-modus, hvor den er klar til mottak. Dersom kjøretøyet skal lokaliseres, anropes mobiltelefonen, hvorved den bringes til en aktiv modus, og dens cellulære posisjon identifiseres. En mer presis lokalisering skjer deretter ved hjelp av radiopeilingsteknikker.

Ved anvendelser der det er ønskelig å fjernlokalisere objekter som er stjålet, som kjøretøyer, båter, personlige datamaskiner, stereoutstyr og liknende lett omsettelige kapitalvarer, oppstår et spesielt problem: Når man har anbrakt en lokaliseringsinnretning sammen med objektet, kan lokaliseringsinnretningen bli oppdaget av uvedkommende, og deretter bli fjernet eller satt ut av funksjon. To krav som bør stilles til en lokaliseringsinnretning for slik anvendelse, er for det første at den bør være selvforsynt med energi over et lengre tidsrom, slik at den ikke kan settes ut av funksjon ved en enkel frakobling av tilledninger, og for det andre at den bør være skjult og således vanskelig å oppdage for uvedkommende.

En første ulempe ved systemet kjent fra US-A-5.895.436, er at mobiltelefonen under normal drift står aktivert i en kontinuerlig standby-modus, hvor den forbruker elektrisk energi. Dette kan være akseptabelt ved fast installering i et kjøretøy, hvor man har et relativt stort energiforråd til disposisjon. Det er likevel en opplagt ulempe i andre sammenhenger der man har begrensede elektriske energiressurser til rådighet.

En andre ulempe ved dette kjente systemet, er at siden mobiltelefonen kontinuerlig står aktivert i en standby-modus, sender den med jevne mellomrom ut en respons på forespørsler fra nettverket. Slik regelmessig utsendelse medfører at den relativt lett lar seg påvise, for eksempel av en person som urettmessig har blitt i besittelse av objektet. Personen kan da tenkes å fjerne mobiltelefonen fra objektet, og derved unngå at en eventuell fjernlokalisering av mobiltelefonen medfører at også objektet blir lokalisert. Eventuelt kan personen sette mobiltelefonen ut av funksjon på annen måte, og således å hindre at den lar seg fjernlokalisere.

En første hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte i samsvar med den innledende delen av krav 1, hvor mobilkommunikasjonsenheten forbruker vesentlig mindre midlere effekt enn hva som ville vasre tilfelle dersom kommunikasjonsenheten skulle stå i en kontinuerlig standby-modus, og som dessuten medfører at kommunikasjonsenheten vanskelig lar seg påvise av uvedkommende.

Denne hensikten oppnås ved hjelp av de trekkene som fremgår av den kjennetegnende delen av krav 1.

En andre hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning i samsvar med den innledende delen av krav 4, hvor mobilkommunikasjonsenheten har et midlere effektforbruk som er mindre enn hva som ville være tilfelle dersom kommunikasjonsenheten skulle stå i en kontinuerlig standby-modus, og hvor kommunikasjonsenheten dessuten vanskelig lar seg påvise av uvedkommende.

Denne hensikten oppnås ved hjelp av de trekkene som fremgår av den kjennetegnende delen av krav 4.

Ytterligere hensikter og fordeler oppnås ved hjelp av de trekkene som fremgår av de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i detalj med henvisning til en utførelsesform, illustrert i figurene. Her viser: Fig. 1: et system for lokalisering av et objekt, hvor det benyttes en fremgangsmåte og en innretning i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 2: en lokaliseringsinnretning i samsvar med oppfinnelsen

Systemet illustrert i figur 1 omfatter et objekt 1 som skal fjernlokaliseres. Objektet 1 er her antydet som et kjøretøy, spesielt en personbil, men det kan like gjerne være et annet objekt hvor det er hensiktsmessig å anbringe en lokaliseringsinnretning for fjernlokalisering, for eksempel en lastebil, en tilhenger, en båt, en datamaskin, et fjernsynsapparat, et møbel eller annen verdigjenstand av en viss størrelse. Sammen med objektet 1 er det anbrakt en lokaliseringsinnretning 2.

For å sikre at lokaliseringsinnretningen 2 følger objektet selv om objektet skulle komme uvedkommende i hende, er lokaliseringsinnretningen 2 anbrakt på en skjult måte sammen med objektet 1.

Lokaliseringsinnretningen 2 omfatter en mobilkommunikajonsenhet 3. Prinsipielt kan kommunikasjonsenheten 3 i hovedsak omfatte en GSM-mobiltelefon der overflødige komponenter som tastatur, display, mikrofon og høyttaler/høretelefon er utelatt.

På samme måte som det er kjent fra ordinære mobiltelefoner, kan kommunikasjonsenheten 3 befinne seg i tre ulike moduser: - sovende modus, hvor enheten ikke kan kommunisere, men hvor likevel de mest grunnleggende funksjonene er forsynt med elektrisk effekt. Spesielt er en prosessors avbruddsfunksjoner tilgjengelig i denne modusen, slik at enheten ved hjelp av maskinvareavbrudd (hardware interrupt) kan "vekkes" og derved bringes til en annen, mer effektkrevende modus. I sovende modus er enhetens effektforbruk minimalt. - standby-modus, hvor enheten er i stand til å motta radiosignaler fra en basestasjon. I denne modusen forbruker enheten moderat effekt, idet de mest effektkrevende komponenter ikke er i bruk. - sendemodus, hvor enheten benyttes aktivt til full dupleks-kommunikasjon med en basestasjon i nettverket. I denne modusen er de fleste av enhetens komponenter aktivert, og det totale effektforbruket er relativt høyt.

Kommunikasjonsenheten 3 vil, når den er aktivert i standby-modus eller sendemodus, inngå i et cellulært nettverk 4, fortrinnsvis et GSM-nettverk, med en gitt infrastruktur og gitte tjenester. Nettverkets infrastruktur omfatter basestasjoner 5, basestasjonkontrollere 6 og et nettverk-subsystem 7.

I det cellulære nettverket 4, fortrinnsvis i nettverk-subsystemet 7, inngår tjenester 8 for å tilveiebringe data for posisjonen for en aktivert kommunikasjonsenhet 3. Dette kan oppnås ved i og for seg kjente tjenester som leveres av operatøren av nettverket 4, og med varierende grader av nøyaktighet og annen ytelse.

Kjent teknikk som omhandler fremgangsmåter for å tilveiebringe slike posisjonsdata, fremgår bl.a. av publikasjonene US-5.666.662, US-5.895.436 og US-5.930.717.

Tjenesten 8 innebærer i det minste å fremskaffe data vedrørende posisjonen for kommunikasjonsenheten 3 siste gang den ble aktivert, fortrinnsvis fra sovende modus til standby-modus. Tjenesten 8 kan også innebære å kunne levere lagrede historiske data vedrørende posisjonen for kommunikasjonsenheten 3.

Data vedrørende posisjonen for kommunikasjonsenheten 3 kan altså oppdateres i tjenesten 8 ved en aktivering av kommunikasjonsenheten 3. Slik aktivering skjer ved at kommunikasjonsenheten 3 bringes fra sovende modus til standby-modus.

I fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen kan kommunikasjonsenheten 3 aktiveres i avhengighet av et tidsvarierende signal, frembrakt i lokaliseringsinnretningen, slik at kommunikasjonsenhetens midlere effektforbruk reduseres.

I en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten blir det tidsvarierende signalet påvirket av lokaliseringsinnretningens bevegelse eller bevegelsesendring. Fortrinnsvis angir signalet lokaliseringsinnretningens akselerasjon.

Kommunikasjonsenheten kan aktiveres når nevnte signal angir at akselerasjonen overstiger en første grenseverdi, eller når signalet angir at akselerasjonen har vært mindre enn en andre grenseverdi i et første tidsrom, fortrinnsvis i området 1 til 30 minutter.

Hver gang kommunikasjonsenheten har blitt aktivert, deaktiveres den etter et andre tidsrom, fortrinnsvis i området 5 til 60 sekunder.

De nevnte grenseverdier og/eller tidsrom kan endres som respons på en melding mottatt av kommunikasjonsenheten.

Figur 2 viser en nærmere illustrasjon av en utførelsesform av en lokaliseringsinnretning 2 i samsvar med oppfinnelsen.

Lokaliseringsinnretningen 2 omfatter mobilkommunikasjonsenheten 3, hvor det inngår en identitetsmodul 10. Identitetsmodulen (kjent som SIM; Subscriber Identity Module) inneholder en identifisering av en abonnent som innehar et abonnement tilknyttet mobilkommunikasjonsenheten 3.

Lokaliseringsinnretningen 2 omfatter videre sensoranordning 11. Denne er innrettet for å tilveiebringe et signal som angir bevegelsen eller bevegelsesendringen for innretningen 2. Dette kan oppnås ved at sensoranordningen omfatter en i og for seg kjent akselerasjonssensor, for eksempel et trippel-, dobbelt- eller enkeltakse-akselerometer. Særlig foretrukket benyttes for sensoranordningen 11 en piezofilm-akselerasjons/vibrasjonssensor.

Signalet fra sensoranordningen 11 kan være analogt eller digitalt. Ved bruk av en sensor som nevnt ovenfor, er signalet et analogt signal som i et område er tilnærmet proporsjonalt med akselerasjonen langs en akse.

Sensoranordningen 11 er forbundet med en aktiveringsanordning 12, slik at signalet som tilveiebringes av sensoranordningen 11 overføres til aktiveringsanordningen 12. Aktiveringsanordningen 12 er innrettet for å aktivere eller deaktivere kommunikasjonsenheten. Aktiveringen skjer fortrinnsvis ved å bringe kommunikasjonsenheten fra sovende modus til standby-modus, altså en modus hvor kommunikasjonsenheten 3 er i stand til å motta radiosignaler fra basestasjoner i nettverket, og hvor tjenesten 8 i nettverket i det minste ved tidspunktet for aktiveringen kan tilveiebringe oppdaterte data for kommunikasjonsenhetens posisjon. Deaktiveringen skjer ved å bringe kommunikasjonsenheten 3 tilbake til sovende modus, altså en modus hvor bare helt grunnleggende og minimalt effektforbrukende funksjoner, inkludert en prosessors avbruddsfunksjoner, er virksomme.

Aktiveringsanordningen 12 omfatter en prosessoranordning 13 som tilveiebringer et signal for aktivering og deaktivering av kommunikasjonsenheten som funksjon av signalet fra sensoranordningen 11 og av tiden.

Fortrinnsvis utgjør aktiveringsanordningen 12 med prosessoranordningen 13 en del av kommunikasjonsenheten 3. Dette innebærer at en prosessor som allerede utfører prosessering tilknyttet kommunikasjonsenhetens øvrige funksjoner, i tillegg kan benyttes til å utføre fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen.

Alternativt kan aktiveringsanordningen utføres som en separat del som omfatter en prosessoranordning 13, og som er anordnet mellom sensoranordningen 11 og kommunikasjonsenheten 3.1 begge tilfeller vil fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen bli gjennomført ved hjelp av prosessorinstruksjoner implementert i et minne og eksekvert av prosessoranordningen 13.

I en foretrukkede utførelsesform er sensoranordningen, eventuelt gjennom aktuelle tilpasningskretser, for eksempel omfattende en komparator eller en Schmitt-trigger, tilknyttet prosessoranordningen 13 gjennom en avbrudds- (interrupt-) linje. Ved bruk av en slik avbruddslinje oppnås at prosessoranordningen 13 kan tillates å forbruke minimalt med elektrisk effekt i tidsrom der kommunikasjonsinnretningen er deaktivert.

Lokaliseringsinnretningen 2 i samsvar med oppfinnelsen omfatter en aktiveringsanordning 12 for å aktivere og deaktivere mobilkommunikasjonsenheten 3 i avhengighet av et tidsvarierende signal, slik at kommunikasjonsenhetens midlere effektforbruk reduseres. Lokaliseringsinnretningen 12 omfatter også en signalanordning som frembringer det nevnte signalet.

I en foretrukket utførelsesform omfatter signalanordningen en sensoranordning som tilveiebringer et signal som angir innretningens bevegelse eller bevegelsesendring, fortrinnsvis et signal som angir innretningens akselerasjon.

Aktiveringsanordningen omfatter videre en prosessoranordning, som kan være innrettet for å aktivere mobilkommunikasjonsenheten når nevnte signal angir at akselerasjonen overstiger en første grenseverdi, eller når signalet angir at akselerasjonen har vært mindre enn en andre grenseverdi i et første tidsrom, fortrinnsvis i området 1 til 30 minutter.

Prosessoranordningen kan videre være innrettet for å deaktivere mobilkommunikasjonsenheten etter et andre tidsrom, fortrinnsvis i området 5 til 60 sekunder, hver gang den har blitt aktivert.

Prosessoranordningen kan dessuten være innrettet for å endre nevnte grenseverdier og/eller tidsrom som respons på en melding mottatt av kommunikasjonsenheten.

Spesielt kan lokaliseringsinnretningen 2 være innrettet for å operere i to tilstander: den første tilstand og den andre tilstand. Den første tilstanden samsvarer med en normal situasjon hvor objektet ikke er meldt stjålet, mens den andre tilstanden samsvarer med en situasjon hvor objektet er meldt stjålet. Lokaliseringsinnretningens funksjon for å aktivere eller deaktivere kommunikasjonsenheten 3 på grunnlag av signalet fra sensoranordningen 11, og nærmere bestemt de ovennevnte grenseverdier og/eller tidsrom, samt ytterligere egenskaper ved det tidsvarierende signalet, kan være forskjellig, avhengig av om lokaliseringsinnretningen 2 er i den første eller andre tilstand. De nevnte ytterligere egenskaper kan for eksempel innebære regelmessig eller uregelmessig gjentatte pulser for periodisk aktivering/deaktivering som overstyrer aksel erasjonss i gnålet fra sensoranordningen 11.

I lokaliseringsinnretningens første tilstand kan funksjonen for å aktivere eller deaktivere kommunikasjonsinnretningen beskrives ved følgende eksempel: - Hver gang signalet angir at akselerasjonen er mindre enn en andre grenseverdi, og det dessuten har vært mindre enn denne andre grenseverdien i et første tidsrom, f.eks. 10 minutter, aktiveres kommunikasjonsinnretningen, dvs. den bringes til standby-modus. Etter et andre tidsrom, for eksempel 10 sekunder, deaktiveres kommunikasjonsinnretningen igjen, dvs. den bringes til sovende modus. - Hver gang signalet angir at akselerasjonen overstiger en første grenseverdi, aktiveres kommunikasjonsinnretningen, dvs. den bringes til standby-modus. Etter et andre tidsrom, for eksempel 10 sekunder, deaktiveres

kommunikasjonsinnretningen igjen, dvs. den bringes til sovende modus.

I lokaliseringsinnretningens andre tilstand kan funksjonen for å aktivere eller deaktivere kommunikasjonsinnretningen beskrives ved følgende eksempel: - Uavhengig av signalet fra akselerasjonssensoren vil kommunikasjonsinnretningen aktiveres periodisk med en periode på f.eks. 30 minutter. Etter et andre tidsrom etter aktiveringen, for eksempel 10 sekunder, deaktiveres

kommunikasjonsinnretningen igjen, dvs. den bringes tilbake til sovende modus.

Overgangen mellom de to nevnte første og andre tilstandene for lokaliseringsinnretningen 2 foregår slik:

Lokaliseringsinnretningens normaltilstand er den første tilstanden.

Når objektet blir meldt stjålet, er det ønskelig å bringe lokaliseringsinnretningen 2 fra den første tilstand til den andre tilstand. Dette kan gjøres slik: Det sendes en tekstmelding (SMS) til nettverket, adressert til identifikasjonen for kommunikasjonsenheten 3. Dersom kommunikasjonsenheten 3 på dette tidspunkt er aktivert, altså i standby-modus, vil tekstmeldingen gi som respons at lokaliseringsinnretningen 2 skal bringes til den andre tilstanden. Dersom kommunikasjonsenheten 3 på nevnte tidspunkt derimot er deaktivert, altså i sovende modus, vil kommunikasjonsenheten 3, når den neste gang bringes i standby-modus, motta tekstmeldingen. Som respons på mottaket av tekstmeldingen bringes lokaliseringsinnretningen 2 over til den andre tilstanden.

Når objektet er meldt å være kommet til rette igjen, sendes en ny tekstmelding til nettverket, adressert til identifikasjonen for kommunikasjonsenheten 3. På tilsvarende måte som nevnt over, vil lokaliseringsinnretningen 2 bringes tilbake til første tilstand som respons på denne tekstmeldingen, enten direkte eller neste gang kommunikasjonsenheten 3 bringes i standby-modus og tekstmeldingen derved mottas.

Ved å velge passende verdier for de ulike grenseverdier, tidsrom og perioder nevnt over, kan det oppnås et midlere effektforbruk som er langt mindre enn hva som ville vært tilfelle om kommunikasjonsenheten 3 skulle være i konstant standby-modus. Samtidig blir det vanskeligere.for uvedkommende å påvise kommunikasjonsenheten, fordi lokaliseringsinnretningen vil opptre som radiosender bare i korte og tilsynelatende uregelmessige tidsrom.

Verdiene for grenseverdiene, tidsrommene og periodene kan med fordel tilpasses den aktuelle anvendelsen, blant annet på grunnlag av hvordan objektet forventes å opptre med hensyn til bevegelse.

Lokaliseringsinnretningen er i det ovennevnte utførelseseksempelet angitt å ha to tilstander, men kan gjerne ha bare en tilstand, eller tre eller flere tilstander. En tilstand som tilsvarer et gitt sett av verdier for grenseverdier, tidsrom og perioder, kan samsvare med en spesifikk koding for den SMS-meldingen som skal sette kommunikasjonsenheten i den tilsvarende tilstanden.

I en alternativ, forenklet utførelse som også omfattes av oppfinnelsen, er lokaliseringsinnretningen 2 ikke forsynt med noen sensoranordning 11. Aktiviseringsanordningen 12, som også i dette tilfellet omfatter prosessoranordningen 13 slik som nevnt i det foregående, vil i dette tilfellet aktivisere og deaktivisere kommunikasjonsinnretningen 3 i avhengighet av et tidsvarierende signal som kan være fremkommet fra en signalgenerator, for eksempel en klokkegenerator, tilknyttet en avbruddslinje på prosessoranordningen 13. Derved vil kommunikasjonsenheten under drift gå i en syklus hvor den gjentatt befinner seg i standby-modus i et første, "aktivert" tidsrom og i sovende modus i et andre, "deaktivert" tidsrom. Hvis det andre tidsrommet gjøres betydelig mer langvarig enn det første tidsrommet, oppnås over tid en betraktelig reduksjon i midlere forbrukt effekt for kommunikasjonsenheten 3, sammenliknet med om kommunikasjonsenheten skulle befinne seg i en kontinuerlig standby-modus. Verdiene for de ovennevnte tidsrom kan eventuelt være knyttet til lokaliseringsinnretningens tilstander som nevnt tidligere, hvor veksling mellom tilstander skjer ved hjelp av SMS-tekstmeldinger.

Fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen har først og fremst anvendelse innen gjenfinning av objekter som er stjålet. Oppfinnelsen kan imidlertid også anvendes for andre formål, eksempelvis hvor det er ønskelig å lokalisere objektet av andre årsaker enn tyveri, eller for lokalisering av personer eller dyr i stedet for gjenstander. Oppfinnelsen benytter eksisterende tjenester i et cellulært nettverk, og er således egnet både for nåværende tjenester og for fremtidige, ytterligere forbedrede tjenester.

Som effektforsyning for lokaliseringsinnretningen og dens komponenter, kan benyttes enhver i og for seg kjent mobil, elektrisk energilagringsenhet, typisk akkumulatorer for oppladning, alternativt batterier for utskifting etter bruk. Ved bruk av en akkumulator er det mulig å forlenge driftstiden mellom oppladninger, eventuelt å sørge for kontinuerlig vedlikehold av akkumulatorens ladning, ved å tilknytte en eller flere mobile effektgeneratorer som oppladningsanordninger for akkumulatoren. En slik effektgenerator kan være et elektromagnetisk arrangement basert på dynamikken i et masse-fjær-system, hvor en magnet og en spole settes i mekaniske svingninger i forhold til hverandre. Generatoren kan derved levere elektrisk effekt som følge av at innretningen akselereres eller vibreres.

I den ovenstående beskrivelsen er det henvist til kommunikasjonsinnretninger og systemer av GSM-type. Oppfinnelsens rekkevidde og anvendelse er imidlertid ikke begrenset til dette systemet. Ethvert mobilkommunikasjonssystem som omfatter mobilkommunikasjonsinnretninger i et cellulært nettverk, hvor data vedrørende kommunikasjonsenhetenes posisjon bestemmes og registreres ved hjelp av eksisterende infrastruktur i nettverket, vil kunne omfattes av oppfinnelsen slik dens omfang er bestemt av de etterfølgende krav.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for å operere en lokaliseringsinnretning for fjernlokalisering av et objekt, hvor lokaliseringsinnretningen omfatter en mobilkommunikasjonsenhet og er innrettet for anbringelse sammen med objektet, hvor data vedrørende kommunikasjonsenhetens posisjon bestemmes og registreres ved hjelp av eksisterende infrastruktur i et cellulært nettverk som kommunikasjonsenheten inngår i når den er aktivert, og hvor kommunikasjonsenheten kan aktiveres til en standby-modus og deaktiveres til en sovende modus, karakterisert ved- at kommunikasjonsenheten aktiveres og deaktiveres i avhengighet av et tidsvarierende signal, frembrakt i lokaliseringsinnretningen, slik at kommunikasjonsenhetens midlere effektforbruk reduseres, - at det tidsvarierende signalet påvirkes av lokaliseringsinnretningens akselerasjon, - at kommunikasjonsenheten aktiveres når nevnte signal angir at akselerasjonen overstiger en første grenseverdi, eller når signalet angir at akselerasjonen har vært mindre enn en andre grenseverdi i et første tidsrom, fortrinnsvis i området 1 til 30 minutter, og - at de nevnte grenseverdier og/eller tidsrom kan endres som respons på en melding mottatt av kommunikasjonsenheten.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at kommunikasjonsenheten hver gang den har blitt aktivert, deaktiveres etter et andre tidsrom, fortrinnsvis i området 5 til 60 sekunder.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at ytterligere egenskaper ved det tidsvarierende signalet kan endres som respons på en melding mottatt av kommunikasjonsenheten.

4. Lokaliseringsinnretning for fjernlokalisering av et objekt, omfattende en mobilkommunikasjonsenhet og innrettet for anbringelse sammen med objektet, hvor data vedrørende kommunikasjonsenhetens posisjon bestemmes og registreres ved hjelp av eksisterende infrastruktur i et cellulært nettverk som kommunikasjonsenheten inngår i når den er aktivert, karakterisert ved at den omfatter - en aktiveringsanordning,. omfattende en prosessoranordning, for å aktivere og deaktivere mobilkommunikasjonsenheten i avhengighet av et tidsvarierende signal, slik at kommunikasjonsenhetens midlere effektforbruk reduseres, og - en signalanordning som frembringer nevnte signal, omfattende en sensoranordning som tilveiebringer et signal som angir innretningens akselerasjon, hvor prosessoranordningen er innrettet for å aktivere mobilkommunikasjonsenheten når nevnte signal angir at akselerasjonen overstiger en første grenseverdi, eller når signalet angir at akselerasjonen har vært mindre enn en andre grenseverdi i et første tidsrom, fortrinnsvis i området 1 ti! 30 minutter, og hvor prosessoranordningen videre er innrettet for å endre nevnte grenseverdier og/eller tidsrom som respons på en melding mottatt av kommunikasjonsenheten.

5. Innretning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at prosessoranordningen er innrettet for å deaktivere mobilkommunikasjonsenheten etter et andre tidsrom, fortrinnsvis i området 5 til 60 sekunder, hver gang den har blitt aktivert.

6. Innretning i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at prosessoranordningen er innrettet for å endre ytterligere egenskaper ved det tidsvarierende signalet som respons på en melding mottatt av kommunikasjonsenheten.