NO314175B1

NO314175B1 - Antrekk for aksellerasjonsbeskyttelse

Info

Publication number: NO314175B1
Application number: NO19996344A
Authority: NO
Inventors: Andreas Reinhard; Wendelin Egli
Original assignee: Lss Life Support Systems Ag
Priority date: 1998-04-20
Filing date: 1999-12-20
Publication date: 2003-02-10
Also published as: EP0983192B1; PT983192E; NO312063B1; US6419622B1; CN1261315A; KR100379667B1; TR199903138T1; NO996341D0; ZA991659B; CA2294383A1; GR3036544T3; CA2294364A1; KR20010013231A; ATE202527T1; DE59800938D1; WO1999054200A1; DK0983192T3; ZA992136B; ES2161070T3; IL133068A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et antrekk for beskyttelse mot akselerasjonsvirkninger, slik disse opptrer i høyytelsesfly ved flyvning i kurver, i henhold til innledningen til patentkrav 1.

Det er kjent flere slike beskyttelsesantrekk. De er hovedsakelig inndelt i to klasser:

- Den ene klassen omfatter beskyttelsesantrekk som arbeider etter det hydrostatiske oppdriftsprinsippet.

- Den andre klassen omfatter beskyttelsesantrekk som tilføres trykkluft.

Oppbygningen av beskyttelsesantrekk i den første, nevnte klassen er basert på den oppfinnelsesidéen å kompensere det akselerasjonsinduserte, nedover økende væsketrykket i det indre av kroppen ved hjelp av en hovedsakelig lik væskesøyle som er innebygget i beskyttelsesantrekket, og som virker mot kroppen utenfra.

Eksempler på denne klassen av beskyttelsesantrekk er kjent fra EP 0 376 027 (D1) og US 5 153 938 (D2). Dessuten er det fra den samme søker som i den foreliggende patentsøknad innsendt tre søknader som angår slike beskyttelsesantrekk: PCT/CH98/00160 (D3), PCT/CH98/00161 (D4), PCT/CH98/00534 (D5).

I beskyttelsesantrekkene i den andre nevnte klassen bygges opp i et i det minste delvis dobbeltvegget utført beskyttelsesantrekk et lufttrykk. Dette er enten like stort i hele antrekket eller det reguleres slik via styrte ventiler at det er høyere for de lavtliggende kroppspartier enn for de høytliggende. Styringen av ventilene og lufttrykket skjer ved hjelp av en computer ombord.

Eksempler på dokumenter som viser denne andre klassen av kjent teknikk er EP

0 646 523 (D6) og JP 0 9011 996 (D7).

Selv om det har vist at ideen med den hydrostatiske kompensasjonen i og for seg er en utmerket løsning for det angjeldende problem, oppstår problemer ved den praktiske utøvelsen. Disse ligger på den ene siden i den delvis store ekstra massen i slike beskyttelsesantrekk, og dessuten opptrer utilstrekkelighet med hensyn til egenskapene til de benyttede tekstiler, og endelig er ofte bærekomforten for slike kjente beskyttelsesantrekk utilstrekkelig og bevegeligheten til piloten er dermed sterkt begrenset. Dessuten stilles det store krav til tetningen i slike antrekk, på den ene siden fordi et væsketap fører til funksjonspåvirkning og på den annen side fordi utstrømmende væske i cockpiten til et høyytelsesfly er fullstendig uønsket.

Løsningene for den andre nevnte klassen av oppfinnelser er basert på at det i et i det minste delvis dobbeltvegget beskyttelsesantrekk bygges opp et lufttrykk som omtrent-tilsvarer det forventede hydrostatiske trykket i kroppsvæsker, først og fremst i blodet. Det hydrostatiske trykket øker lineært ovenfra og nedover, og den pneumatiske kompensasjonen er generelt begrenset til en eller noen få trykkverdier. For å oppnå disse trykkverdier tilføres trykkluften fra flyet gjennom en eller flere akselerasjons-avhengige eller akselerasjonsavhengig styrte ventiler til de tilhørende partier av beskyttelsesantrekket, slik som f.eks. kjent fra US 4 895 320.

Oppbygningen av det nødvendige trykket tar alltid en viss tid. For å kompensere for denne forsinkelsen er det foreslått midler for beregning, slik som kjent fra D6. Ulempen med de kjente beskyttelsesantrekk basert på rent pneumatisk trykkompensasjon ligger på den ene siden i den lite differensierte størrelsen av kompensasjonstrykket, en ofte uhåndterlig oppbygning og den kompliserte styringen. Høye omkostninger er alltid forbundet med dette.

Den oppgave som skal løses med den foreliggende oppfinnelse består i fremskaffelse av et antrekk for beskyttelse mot virkningen av akselerasjonskreftene som opptrer ved flyvning i kurver med høyytelsesfly, først og fremst i den momentane og lokale Z-aksen, og dessuten skal beskyttelsesantrekket være lettere enn de som er tidligere kjent og. skal muliggjøre at det uten hjelp kan tas av og på av brukeren og muliggjøre at denne uten hjelp kan stige inn i og forlate flyet, og at brukeren utenfor flyet generelt har normal bevegelighet, alt dette kombinert med minsket utstyr og finansielle omkostninger.

Løsningen av denne oppgaven er angitt i patentkrav 1 med hensyn til de vesentligste trekk, og i de øvrige patentkrav med hensyn til fordelaktige utførelser.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av de vedføyde tegninger.

Fig. 1a viser et tverrsnitt gjennom en sjiktoppbygning i beskyttelsesantrekket

Fig. 1 b viser en variant.

Fig. 2 a viser en planprojeksjon.

b et første snitt,

c et andre snitt gjennom en første anordning av forbindelsessteder.

Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en andre anordning av forbindelsessteder.

Fig. 4 viser en frontprojeksjon av et utførelseseksempel på beskyttelsesantrekket i to

varianter.

Fig. 5 viser et skjematisk snitt gjennom en del av antrekket.

Fig.6 a,b viser en skjematisk illustrasjon av samvirke mellom trykk og spenning.

Fig. 7 viser en skjematisk illustrasjon av oppbygningen av anleggstrykket.

Fig. 8 viser et første utførelseseksempel på en flyverstøvel.

Fig. 9 viser et andre utførelseseksempel på en flyverstøvel.

Fig. 10 viser en skjematisk sideprojeksjon av en sittende pilot med en

tilleggsinnretning.

Fig. 11 viser en detaljprojeksjon av fig. 10.

Fig. 12 viser en skjematisk illustrasjon av trykkpustesystemet.

Beskyttelsesantrekket i henhold til oppfinnelsen består grunnleggende av tre klesplagg. Det indre består av, som vist skjematisk i fig. 1, et tekstilfor 1. Utenpå dette bæres det egentlige beskyttelsesantrekket. Dette er oppbygget av et indre sjikt 3 og et ytre sjikt 4. Sjiktet 3 består av en armert, gasstett plast, idet armeringen består av et fibermateriale med liten utvidelse, slik som f.eks. aramidfiber. Stedsvis forbundet med sjiktet 3 er sjiktet 4 av det samme materialet som sjiktet 3. Forbindelsen mellom sjiktene 3 og 4 dannes f.eks. ved sveising eller søm med etterfølgende tetning av sømmen. Det mønsteret som oppstår på grunn av forbindelsen mellom sjiktene 3, 4 skal, fordi det er vesentlig ved. oppfinnelsen, særskilt forklares i det følgende. Mellom sjiktene 3, 4 befinner det seg luft i hulrommene 5 som er dannet på grunn av forbindelsen, eller evt. en annen egnet gass. På utsiden av sjiktet 4, eventuelt forbundet med dette i hele flaten eller bare på visse steder, befinner det seg et solid overtrekk 2 av tekstil, på hvilket alle de nødvendige og nyttige gjenstander og innretninger for et pilotantrekk er fastgjort.

Nærværet og formgivningen av foret 1 og overtrekket 2 er i og for seg kjent. I henhold til oppfinnelsen kan eventuelt enheten dannet av sjiktene av f6ret 1 og overtrekket 2 være utført adskilt. Den aktive delen av beskyttelsesantrekket i henhold til oppfinnelsen består av de delvis forbundne sjiktene 3, 4.

I fig. 1b er vist en variant av en del av fig. 1a. Hulrommene 5 er innlagt en slange 8, f.eks. av en elastomer. Dermed er det oppnådd en funksjonsdeling mellom tetning og styrke. Sjiktene 3, 4 og deres forbindelse overtar oppgaven med styrken, og slangen 8 bevirker tetning. Når det i det følgende nevnes hulrom 5, menes det hele tiden begge varianter, nemlig den som fremgår av fig. 1a, der hulrommet 5 er tettende utført, og den som fremgår av fig. 1b, der slangen 8 er innlagt som et tett og gassførende element i hulrommet 5, som i seg selv ikke er eller ikke trenger å være tett.

Fig. 2 a, b, c viser detaljert anbringelsen av forbindelsesstedene 6 mellom sjiktene 3, 4. Som nevnt kan disse forbindelsessteder dannes ved sveising, klebing eller søm. I fig. 2

a er vist skjematisk, fra en del av beskyttelsesantrekket, en anordning med f.eks. seks forbindelsessteder 6. Hvert enkelt forbindelsessted har form som en lang, smal strimmel. Et snitt BB i henhold til fig. 2 b viser at den sideveise avstanden mellom de strimmelformede forbindelsessteder 6 forkortes så snart gassen som befinner seg i hulrommet 5 mellom sjiktene 3, 4 tilføres og settes under trykk.

Når en gjenstand bestående av sjiktene 3, 4, idet foret 4 og overtrekket 2 av hensyn til oversiktligheten er utelatt, legges rundt en kroppsdel, f.eks. et lår, inntreffer det som er skjematisk vist i fig. 2 c: Det ytre sjiktet 4 tøyes til en strekkspenning o, det indre sjiktet legger seg, hovedsakelig spenningsløst mot kroppsoverflaten; i det indre av hulrommet 5 er et trykk p. Dette bygger opp strekkspenningen a, som overføres gjennom forbindelsesstedene 6, slik at et bestemt trykk p tilsvarer en bestemt strekkspenning. Når to hulrom 5, vist i snitt, anordnes slik at det mellom disse ligger en skillesone 7 som ikke inneholder noe hulrom 5, overføres strekkspenningen er hovedsakelig videre uten minskning fra hulrom til hulrom 5. Minskningen av strekkspenningen, som vanligvis skjer med en vinkel a:

a0 = opprinnelig spenning

fH = statisk friksjonskoeffisient,

gjelder bare for stive ombundne legemer. Menneskelig kroppsvev er imidlertid i høy grad ettergivende og formbart. Skillesonen 7 kan bestå av sjiktene 3, 4 som ligger mot hverandre, eller av et fleksibelt, men lite tøyelig tekstilmateriale, f.eks. bare sjiktet 3 eller sjiktet 4. Forbindelsesstedene 6 befinner seg umiddelbart inntil hulrommene. De kan, som vist i fig. 1, 2, forbinde sjiktene 3, 4, eller dessuten sikre forbindelsen til tekstilmaterialet som skillesonen 7 er dannet av.

Fig. 4 viser et første utførelseseksempel på beskyttelsesantrekket i henhold til oppfinnelsen i to varianter. De to variantene gjelder utførelser av den venstre og den høyre siden av beskyttelsesantrekket.

I den første varianten til høyre er det vist et første bånd 11, som her forløper fra halsavslutningen til ankelen. I en tilsvarende utførelse befinner dette første båndet 11 seg også på ermet, fra skulderen til håndleddet. Båndene 11 kan være gjennomgående, slik som inntegnet, eller være utført oppdelt en eller flere ganger. Likeledes kan flere bånd 11, gjennomgående eller oppdelt, være an brag t ved siden av hverandre. Kontraksjonen av disse båndene, som er utført som hulrom 5, skjer her utelukkende på tvers av kroppsaksen.

Varianten til venstre i fig. 4 oppviser siksakformede bånd 12, analogt med anordningen til høyre. Her skjer kontraksjonen av de båndformede hulrommene 5 både på tvers og på langs av kroppsaksen.

I stedet for siksakmønster kan båndene 12 også være utformet bølgeformet med avrundede hjørner, og også med enhver overgangsform mellom siksak (til venstre) og utstrukket (til høyre), innen rammen av oppfinnetsesidéen. I kneregionen er antrekket f.eks. utstyrt med elastiske innlegg 13, og likeledes i genitalregionen.

For lukning av antrekket er anordnet flere glidelåser 14. Disse åpner både ermene og hele antrekket fra haisutskjæringen til fotknoklene. I fig. 4 er alle glidelåsene 14 vist gjennomgående. Det ligger imidlertid innen rammen av oppfinnelsen å utføre glidelåsene 14 todelt langs lengden, eller eventuelt flerdelt.

Likeledes kan, i forbindelse med den vertikale inndelingen av båndene 11, 12 og glidelåsene 14, også hele antrekket være utført todelt, dvs. som jakke og bukse. Fortrinnsvis på den nedre og/eller øvre enden av båndene 11,12 befinner det seg ventiler 18 som kan være forbundet med slanger 17. Funksjonen og oppgaven til disse skal i det følgende nevnes ved beskrivelsen av fig. 7. Bredden og anordningen av båndene 11, 12 skal forklares nærmere i forbindelse med fig. 5, 6.

Fig. 5 viser et skjematisk snitt gjennom antrekket, f.eks. gjennom låret. Som et eksempel uten begrensende karakter oppviser antrekket langs låret et bånd 11, som her i snitt er vist som et hulrom 5.

På hver side av båndet 11, 12 ligger skillesonen 7, som her av hensyn til bedre oversikt ikke er vist liggende mot kroppen. Med den skjematisk viste glidelåsen 14 lukkes antrekket. Dersom hulrommet 5 tilføres trykkgass, blåses det opp og forkortes derved, og utøver mot tekstilmaterialet som danner skillesonen en strekkspenning a (N/m). Denne utøver et trykk mot den viste kroppsdelen. Fig. 6 er en sterkt skjematisert illustrasjon av skillesonen 7, hulrommet 5, forkortelsen As som oppstår ved oppblåsing av hulrommet 5 og den bevirkede strekkspenningen a. For å forklare sammenhengen mellom de nevnte størrelser med den opprinnelige bredden s0 til hulrommet 5 og trykket som opptrer i hulrommet 5 benyttes fig. 6a, b. Fig. 6a er en perspektivavbildning, og fig. 6b er et skjematisk snitt. Her er, for denne forklaring, antrekket åpent og innspent mellom to faste referansevegger 16.

Fig. 6a viser forskyvningen As, fig. 6b viser skjematisk en elastisitet 15. Denne består av den overveiende elastiske ettergivenheten til tekstilmaterialene, glidelåsen 14 og kroppsvevet.

For strekkspenning a i anordningen i følge 6a, b gjelder

Strekkspenningen er altså proporsjonal med fylletrykket p( i hulrommene 5 og proporsjonal med bredden s0 til det udeformerte hulrommet 5 i båndet 11, 12. Funksjonen til forholdet , mellom forkortelse og opprinnelig bredde, er meget ulineært. Forholdet er der gjelder for det fullstendige flate hulrom

gjelder for det sylindriske, oppumpede hulrom.

Dersom en forutbestemt forkortelse As skal inntreffe for det foreliggende ene båndet 11, 12 ved et bestemt trykk p, kan av den enkle geometrien i følge fig. 6 bredden av dette båndet umiddelbart bestemmes. Dersom forkortelsen skal økes uten økning av strekkspenningen a ved likt trykk, velges to eller flere bånd 11, 12.

Sammenhengen mellom strekkspenningen cr og anleggstrykket pa fremgår av fig. 7. Skjematisk er vist tekstilmaterialet med skillesonen 7, og som omgir den ene kroppsdelen vist sylindrisk med strekkspenningen a. Bare halvdelen av denne kroppsdelen er vist. Av en lengde L av denne kroppsdelen, vinkelrett på tegningens plan, fremkommer

Av ligning 4 fremgår at ved lik strekkspenning er anleggstrykket omvendt proporsjonalt med radien (eller diameteren) til kroppsdelen som betraktes; dette er under den ovenfor viste forutsetning at bredden s0 til båndet 11 eller 12 over alt er den samme.

Under den forutsetningen at lufttrykket er det samme over alt kan, når det tas hensyn til kroppsradiene og ved hjelp av variasjon av bredden s0 og antall bånd 11, 12, oppnås en slik variasjon av anleggstrykk pa at betingelsen

dvs. at anleggstrykket skal tilsvare væsketrykket i kroppen, praktisk talt oppnås over alt, under den forutsetningen at fylletrykket pL i hulrommet 5, henholdsvis båndene 11, 12, oppviser proporsjonal avhengighet av z-akselerasjonen, slik som væsketrykket i det indre

av kroppen. Dersom resultatene av ligning 1, ligning 4 og ligning 5 kombineres, følger at kompensasjonen av det indre trykket p1 på grunn av lufttrykket pL som opptrer i hulrommene 5 er oppnådd, dersom

der

Pl = lokalt, akselerasjonsavhengig indre trykk i' kroppen.

pL = gasstrykk i hulrommene 5

s0 = lokal bredde av båndene 11,12

r = lokal radius for kroppsdelen.

I tillegg finnes det på den ene siden kjente regulatorer for flyet og på den annen side

. foreslås her en løsning i henhold til oppfinnelsen som skal beskrives nærmere ved hjelp av fig. 10, 11.

Som allerede nevnt kan både båndene 11, 12 og hele antrekket være utført to- eller flerdelt. De enkelte vertikale deler av båndene 11, 12 kan på den ene siden stå under det samme trykket eller være under forskjellige trykk. Som en tredje mulighet innen oppfinnelsesidéen foreslås en løsning der trykkøkningen, når det inntreffer positive z-akselerasjoner, kan bygges opp i tidsmessige trinn. F.eks. kan båndene 11, 12 være slik oppdelt at føttene, leggene, lårene, bukregionen, overkroppen og armene hver danner en egen trykkregion. Dermed kan trykkstigningen bygges opp nedenfra og oppover. Løsningen for dette er f.eks. eksterne styringer for de enkelte trykk, anordnet ombord i flyet, og videre kan gassen som bevirker trykkoppbygningen tilføres i det laveste stedet av antrekket som er i betraktning, og de øvrige trykkregioner kan gis tilførsel gjennom forbistrømningsventiler nedenfra og oppover. Likeledes ligger det innen oppfinnelsesidéen å bevirke tilførsel til de enkelte trykkregioner sentralt, og f.eks. gjennom forbistrømningsventiler med forskjellige gjennomløp. Både trykkfordelingen og den tidsmessige oppbygningen er også avhengig av de flymanøvreringer som skal foretas. En fremstilling av dette ligger utenfor oppfinnelsesidéen; vesentlig ved oppfinnelsen er at det er kommet frem til den egnede innretning.

For å realisere disse utførelseseksempler er de enkelte hulrom 5 som er anordnet i bånd 11,12 enten forbundet med hverandre via slangene 17 med ventilene 18 (se fig. 4) eller med en trykkforrådenhet.

Dersom antrekket utføres todelt som jakke og bukse utstyres de to delene med borrelåser, slik at de ikke kan forskyves i forhold til hverandre. Dette er i henhold til oppfinnelsen enkelt å oppnå, ettersom strekkspenningen a i antrekket tilnærmet uten unntak opptrer og skal opptre som omkretsspenninger rundt de enkelte kroppsdeler.

Fig. 8 viser et første utførelseseksempel på en flyverstøvel 21 sett fra siden, delvis gjennomskåret. Mellom foten til brukeren, med henvisningstallet 22, og en normal pløs 23 som er festet til støvelen 21 er en dobbeltvegget, andre pløs 24 bestående av . sjiktene 3, 4 innlagt, og oppviser et hulrom 5. Den andre pløsen 24 er anordnet som en fortsettelse av bendelen av antrekket; pløsen 24 kan imidlertid også kobles til antrekket eller et sentralt trykkluftforråd ved hjelp av en slangeforbindelse.

I et andre utførelseseksempel på flyverstøvlen 21 i henhold til fig. 9, som viser et skjematisk horisontalsnitt gjennom denne, omgis vesentlige deler av foten 22, eller også hele foten 22, av et hulrom 5 dannet av sjiktene 3, 4. I fig. 9 er vist et skjematisk horisontalsnitt.

En flyverstøvel 21 f.eks. av lær inneholder, som en innersko, hulrommet 5 dannet av sjiktene 3, 4, som er fylt med en gass og kan settes under trykk. Innover mot foten 22 er flyverstøvelen kledd med et andre lag 25, f.eks. av tynt lær eller tekstilmateriale.

Fig. 10, 11 viser en trykkgasstilførsel i henhold til oppfinnelsen. De viser en pilot 30 fra siden, sittende på et pilotsete 31 med sitteflate 32. I denne sitteflaten 32 er f.eks.

integrert en pute 33, som er vist nærmere i fig. 11. Puten 33 består i illustrasjonen i fig. II som et eksempel av tre hovedsakelig uavhengige lag 35, 36, 37 som hver for seg er lufttett innelukket i et lite tøyelig tekstilmateriale. I det indre inneholder lagene 35, 36, 37 åpenporet plastskum 38, 39, 40. Disse har fortrinnsvis forskjellig hardhet, slik at hardheten øker fra det øverste laget 35 til det nederste laget 37.

Hardheten i plastskummet 38 i det øverste laget 35 er slik tilpasset at denne bærer en pilot uten å deformeres vesentlig. Hvert lufttett innelukkede lag oppviser en utoverførende forbindelse 41, 41, 43, f.eks. i form av en slange. De tre forbindelsene 41

- 43 munner ut i en ventilasjonsventil 44, og virkemåten av denne skal beskrives i det følgende. Den oppviser et utløp 45 og et innløp 46. Kommuniserende med lagene 35 - 37 er anordnet en forbindelse 48, og på enden av denne er vist en manuelt eller elektrisk drevet håndpumpe 49. Med denne håndpumpen 49 kan systemet bestående

av antrekk og de tre lag 35, 36, 37 pumpes opp til et forutbestemt starttrykk. I stedet for håndpumpen 49 kan det også benyttes en reguleringsventil som er forbundet med et trykkgassforråd ombord i flyet. Med starttrykk menes naturligvis trykkforskjellen mellom det indre av det luftførende deler (pute 33, hulrom 5, slange 8) på den ene siden og trykket i kabinen i flyet. Ved synkende kabintrykk øker trykket i de nevnte luftførende deler automatisk.

Utløpet 46 kan være integrert såvel i håndpumpen 49 som i reguleringsventilen som erstatter denne.

Utløpet 45 er f.eks. forbundet med den laveste ventilen 18 i antrekket.

Dersom piloten 30, eller i tilfelle et fly med flere seter en annen av det flyvende personalet, slik som nevnt ovenfor, setter seg på puten 33, er plastskummet 38 - 40 slik tilpasset at det hovedsakelig ikke sammentrykkes. I det indre av lagene 35 - 37 opptrer det samme trykket som i hulrommene 5. Ved hjelp av håndpumpen 49 pumpes puten 33 og antrekket opp så langt at alle utvidelser av antrekket i det minste er kompensert for. Dessuten kan det bygges opp et overtrykk som i antrekket bevirker et anleggstrykk som tilsvarer omtrent en akselerasjon på 1 G.

Dersom piloten 30, som i fig. 11 bare er vist symbolsk som en masse 47, utsettes for en tilleggsakselerasjon, sammentrykkes plastskummet 38 i det øverste laget 35, og luften som unnslipper fra dette laget 35 danner i hulrommene 5 et økende trykk, som øker spenningen a i tekstilskillesonen 7 av beskyttelsesantrekket.

Dersom kraften fra piloten 30, henholdsvis massen 47, overstiger en verdi med hvilken laget 35 allerede er sammentrykket, begynner plastskummet 39 i laget 36 å sammentrykkes. Det samme skjer med det enda hardere plastskummet 40 i laget 37.

Når G-belastningen opphører opptar plastskummet 38 - 40 på nytt luft og inntar sin opprinnelige form, og forspenningstrykket i hulrommene 5 går tilbake til den opprinnelige verdi.

Før piloten 30 stiger ut åpnes innløpet 46, og det indre av lagene 33 - 37, og dermed er også plastskummet 38 - 40 trykkutlignet med omgivelsene.

Det som her er beskrevet for tre lag 35 - 37 lar seg også utføre med færre og dermed større trinn, også med to lag 35, 36, eller uten trinn med et eneste lag 35. Vesentlig ved oppfinnelsen er således i det minste ett lag 35 i puten 33.

Alternativt ti! fig. 11 kan også puten 33 være rommelig inndelt: laget 35 kan være integrert i akselerasjons-beskyttelsesantrekket, innvendig eller utvendig, laget 36 kan være festet med spenner utvendig på beskyttelsesantrekket, det tredje laget 37 dersom dette finnes kan være en del av sitteflaten 32. Forbindelsene 41 - 43 er derved fortrinnsvis utført som innstikkbare spenneforbindelser, likeledes forbindelsen 45 mellom utløpet 105 og ventilene 18 til hulrommene 5.

For å kunne motvirke anleggstrykket til antrekket i toraksområdet med et øket pustetrykk er i henhold til oppfinnelsen anordnet trykkpusting for høyere G-påkjenninger. En likeledes av tekstilforsterket plast fremstilt blære 51 bæres under antrekket i bukregionen, der den er sikret mot forskyvning. Den danner, slik som vist i fig. 12, det midlere trykkreservoaret i et pusteapparat, i likhet med hva som er kjent fra dykkersporten. Blæren gis tilførsel via en trykkpåkjent reguleringsventil 52 fra et høytrykkreservoar 53 for pusteluft i flyet, her skjematisk vist som en trykkflaske. Reguleringsventilen 52 reduserer trykket i pustegassen fra høytrykkreservoaret 53 til et trykk som ligger litt over lungetrykket. Den styres via en trykkledning 54 som kommuniserer med et av båndene 11, 12. Trykkledningen 54 munner i maveregionen ut i et overgangssted 55 i et av båndene 11, 12, og tilføres det opptredende trykket i overgangsstedet 55 som reguleringsverdi. Denne styrer en trykkreduksjonsvent.il (ikke vist) og gir tilførsel til trykkledningen 54 med det reduserte trykket fra høytrykkreservoaret 53.

Blæren 51, som bæres under beskyttelsesantrekket, påvirkes på den ene siden av spenningen a og av høytrykket som er redusert gjennom reguleringsventilen 52, til et midlere trykk pm . På grunn av typen av apparatmessig definisjon av pm tilsvarer dette det hydrostatiske trykket i maveregionen, slik at bukorganene avlastes og mellomgulvet avlastes for den momentane vektkraften fra disse. Den nøyaktige størrelsen av pm er innstillbar ved hjelp av reguleringsventilen 52 for de enkelte tilfeller.

Til blæren 51 er koblet en annen reguleringsventil 56, som likeledes er kjent fra pusteapparater for dykkersport, og som reagerer på pusteaktiviteten. Dermed ligger pustetrykket pa bare litt under det midlere trykket pm. Reguleringsventilen 56 gir tilførsel til pusteslangen 57 og en pustemaske 58.

Ved innånding tømmes blæren 51 delvis med et volum som er mindre enn pustevolumet. For å gjøre disse volumer like kan den andre reguleringsventilen 56 oppvise en forbistrømningsinnretning, som blåser ut en forutbestembar, regulerbar andel av pusteluften direkte gjennom reguleirngsventilen 56.

Integrert i flyverhjelmen (ikke vist) eller adskilt fra denne bærer piloten en skålformet øretelefon som ligger tett mot hodet. Fra denne til pustemasken 58 fører en forbindelsesslange 59. Dermed kan det sikres at begge sidene av trommehinnen påvirkes av det samme trykket, pustetrykket. Pustemasken 58 og øretelefonen 60 tilhører pilotutrustningen, og det eneste tillegget er de to forbindelsesslangene 59.

Claims

1. Pneumatisk antrekk for beskyttelse av flyvende personale mot akselerasjonskrefter, slik disse opptrer i høyytelsesfly ved flyvning i kurver, idet deler av antrekket er utført dobbelvegget, og de dermed dannede hulrom (5) er fylt med en gass, som når det inntreffer akselerasjoner > 1 g bygger opp et kompenserende ytre trykk i den momentane og lokale Z-aksen som tilsvarer det indre trykket p1 i brukeren av antrekket, karakterisert ved at den aktive delen av antrekket består et lite tøyelig tekstilmateriale, som delvis består av to over hverandre liggende sjikt (3, 4) som forbinder forbindelsesstedene (6) med hverandre, slik at hulrommene (5) mellom forbindelsesstedene (6) dannes, hulrommet (5) forløper i retning langs kroppsaksen til brukeren i det minste i en del av lengden til antrekket, som bånd (11, 12) med bredde s0, hulrommene (5) er gasstett utført, båndene (11) er forbundet med hverandre via skillesoner (7), idet disse skillesoner er fremstilt av lite tøyelig tekstilmateriale og er forbundet med båndene (11, 12) i forbindelsesstedene (6), den lokale bredden s0 til båndene (11, 12) er i forbindelse med den lokale radien r til kroppsdelen som omgis av antrekket, slik innrettet at det lokale indre trykket p; i kroppsdelen når det opptrer et gasstrykk (pL) mot hulrommene (5) kan kompenseres for ved oppbygning av en lokal strekkspenning a i antrekket, i henhold til der er den relative lokale forkortelsen av båndene (11, 12), -båndene (11, 12) oppviser ventiler (18) via hvilke de kan forbindes med hverandre og med en ytre trykkilde, -det er anordnet midler for å forandre gasstrykket pL i avhengighet av den momentane og lokale z-akselerasjon, -det er anordnet midler for å lukke antrekket, -det er anordnet midler for å tilpasse antrekket til de momentane kroppsforhold til brukeren.

2. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1, karakterisert ved at det hovedsakelig dekker hele kroppen, med unntak av hals, hode, hender og føtter.

3. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det omfatter et for (1) og et overtrekk (2), idet foret (1) bæres under den aktive delen av antrekket og overtrekket (2) bæres over den aktive delen.

4. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hulrommene (5) som er dannet på grunn av forbindelsesstedene mellom sjiktene (3, 4) er dannet av de gasstett utførte sjiktene (3, 4) og de gasstett utførte forbindelsessteder (6).

5. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hulrommene (5) som er dannet på grunn av forbindelsesstedene mellom sjiktene (3, 4) er gasstett utført ved innlegging av en slange (8).

6. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 5, karakterisert ved at slangen (8) er fremstilt av en elastomer.

7. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at båndene (11) hovedsakelig er begrenset av rettlinjede forbindelsessteder (6).

8. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at båndene (11, 12) avgrenses av bølgeformede forbindelsessteder (6).

9. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at båndene (12) avgrenses av siksakformede forbindelsessteder (6).

10. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1, 2.eller 3, karakterisert ved at midlene for lukning av antrekket består av glidelåser (14).

'11. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at midlene for tilpasning av antrekket til de momentane kroppsbetingelser til brukeren består av borrelåser.

12. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 4 eller 5, karakterisert ved at hvert hulrom (5) oppviser i det minste en ventil (18) for ventilasjon og utlufting av hulrommet (5).

13. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 12, karakterisert ved at de enkelte hulrom (5) via ventilene (18) er forbundet med et sentralt trykkforråd ved hjelp av slanger.

14. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 12, karakterisert ved at de enkelte hulrom (5) via ventilene (18) er slik forbundet med hverandre ved hjelp av slanger at de hulrom (5) som ligger over hverandre i z-retningen er forbundet i serie, og at de i z-retningen lavest liggende ventiler (18) ved hjelp av slanger er tilkoblet et sentralt trykkforråd.

15. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 13 eller 14, karakterisert ved at det er anordnet en pute (33) som kan være inndelt i flere lag (35, 36, 37), idet hvert lag (35, 36, 37) er lufttett lukket og inneholder en åpenporet plastslange (38, 39, 40), at hvert lag (35, 36, 37) oppviser en forbindelse (41, 42, 43) som kan forbindes med hulrommene (5) i antrekket, at puten (33) er innlagt mellom kroppen til brukeren av antrekket og en sitteflate (32) på et pilotsete (31), og valgfritt er festet til antrekket og pilotsetet (31), og lagene (35, 36, 37) er fylt med luft, slik at det mot de gassførende deler (5) av antrekket kan utøves et tilleggstrykk når det opptrer akselerasjoner >g.

16. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 15, karakterisert ved at puten (33) bare oppviser ett lag (35).

17. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 15, karakterisert ved at puten (33) oppviser to lag (35, 36) med plastskum (38, 39), idet hvert lag inneholder en forbindelse (41, 42) til antrekket, og at det nedre plastskummet (39) er hardere enn det øvre plastskummet (38).

18. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 15, karakterisert ved at puten (33) oppviser tre lag (35, 36, 37) med plastskum og at hvert lag (35, 36, 37) inneholder en forbindelse (41, 42, 43) til antrekket, idet det underste plastskummet (40) er hardere enn det midtre plastskummet (39), og dette er hardere enn det øverste plastskummet (39).

19. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 15, karakterisert ved at det er anordnet en håndpumpe som er forbundet med puten (33), med hvilken puten (33) og hulrommene (5) kan pumpes opp til et forutbestemt starttrykk.

20. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 19, karakterisert ved at håndpumpen er innrettet til manuell drift.

21. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 19, karakterisert ved at håndpumpen er innrettet til elektrisk drift.

22. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 13 eller 14, karakterisert ved at det sentrale trykkforrådet befinner seg i flyet.

23. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge ett av kravene 1-22, karakterisert ved at'det er anordnet en anatomisk utformet blære (51) av en elastomer, hvilken er anordnet inne i antrekket i buk-/maveregionen og med utsiden kan forbindes med antrekket, at blæren (51) har et innløp og et utløp, som begge munner ut utenfor antrekket og er lukket av hver sin reguleringsventil (52, 56), at den første reguleringsventilen (52) reduserer trykket i pustegass fra et høytrykkforråd (53) til et midlere trykk, at reguleringsverdien er anleggstrykket på et bestemt sted i antrekket, og som ved hjelp av en trykkledning (54) kan overføres til den første reguleringsventilen (52), at det er anordnet en pustemaske (58) som bæres av brukeren av antrekket, og at utløpet fra den andre reguleringsventilen (56) som kan redusere det midlere trykket til pustetrykk munner ut i pustesfangen (57).

24. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 23', karakterisert ved at en forbistrømningsinnretning er anordnet på et egnet sted mellom den andre reguleringsventilen (56) og pustemasken (58) koblet til begge disse.

25. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 23, karakterisert ved at det er anordnet en øretelefon (60) som bæres av brukeren av antrekket, og som ved hjelp av forbindelsesslanger er forbundet med et sted som er på pustetrykket, slik at det samme trykket virker mot utsiden av trommehinnen som mot innsiden.

26. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1-12, karakterisert ved at forbindelsesstedene (6) er dannet ved klebing.

27. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1-12, karakterisert ved at forbindelsesstedene (6) er dannet ved sveising.

28. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 1-12, karakterisert ved at det oppviser en flyverstøvel (21) som i det minste delvis er utført dobbeltvegget, slik at det er dannet hulrom (5) som er forbundet med hulrommene (5) i det øvrige av beskyttelsesantrekket.

29. Antrekk for beskyttelse mot akselerasjonskrefter i følge krav 28, karakterisert ved at hovedsakelig hele flyverstøvelen (21) er utført dobbeltvegget.