NO313803B1

NO313803B1 - 14-substituerte marcfortiner og derivater som er anvendbare som antiparasittiske midler

Info

Publication number: NO313803B1
Application number: NO19955093A
Authority: NO
Inventors: Byung H Lee
Original assignee: Upjohn Co
Priority date: 1993-06-16
Filing date: 1995-12-15
Publication date: 2002-12-02
Also published as: NO955093D0; ATE222255T1; EP0703916B1; CZ289684B6; KR960703127A; FI956045A0; EP0703916A1; NO955093L; US5750533A; PL180406B1; ES2181722T3; KR100332192B1; AU7138994A; CN1058266C; MY111601A; HUT74680A; HU9503594D0; NZ268476A; DE69431187D1; ZA943959B

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Marcfortinene er kjente forbindelser og er beskrevet av Polonsky et al. i Journal of the Chemical Society Chemical Communications 1980, 601-602 (marcfortin A) og Tetrahedron Letters 1981, 22, 1977-1980 (marcfortinene B and C). Forbindelsene er fungale metabolitter av Penicilllum roquefort!. Marcfortinene er strukturelt beslektet med paraherkamidene som også er kjente forbindelser. Paraherkamidene er beskrevet av Yamazaki et al. i Tetrahedron Letters 1981, 22, 135-136 og av Blanchflower et al., Journal of Antibiotics, 1991, 44, 492-497. US patentskrifter 4 866 060 og 4 923 869 beskriver anvendelse av marcfortinene A, B og C, og visse derivater derav som anvendbare for behandling og forhindring av parasittiske sykdommer i dyr.

WO 92/22555 (publisert 23. desember 1992) beskriver generisk et marcfortin- eller paraherkamidderivat (dvs. del-formel (III) substituert ved 14-stilling med metyl eller metyl og hydroksy, men ingen beskrivelse av hvordan slike 14-metyl-14-hydroksymarcfortinforbindelser fremstilles, er tilveiebrakt.

Paraherkamid har følgende struktur:

Marcfortin A har følgende struktur:

Marcfortin B har følgende struktur:

Marcfortin C har følgende struktur:

Marcfortin D har følgende struktur:

WO 91/09961 (publisert 11. juli 1991) beskriver forskjellige derivater av marcfortin og paraherkamid og 12a-N-oksider derav, så vel som fremstilling av VM 29919 (paraherkamid) og VM 55596 (12a-N-oksidet av paraherkamid) blant annet fra Penicillium Sp. IMI 332995.

US patentskrift 4 873 247 beskriver derivater av paraherkamid og en stamme av Penicillium charlessi MF 5123 (ATCC 20841) for fremstilling av paraherkamid. US patentskrift 4 978 656 (så vel som EP 390532-A, EP-301742-A) beskriver forskjellige syntetiske derivater av paraherkamid, så vel som fremstilling av paraherkamid fra Penicillium charlessi MF 5123 (ATCC 20841).

SmithKline Beecham beskriver generisk i internasjonal publikasjon nr. WO 92/22555 (publisert 23. desember 1992) 14a-hydroksymarcfortinforbindelser og en fremgangsmåte som anvender 14-hydroksy-14-metylmarcfortinforbindelsene for fremstilling av antiparasittiske legemidler. Ingen praktisk beskrivelse av noen midler for fremstilling av 14a-hydroksymarcfortin eller 14a-hydroksy-14|3-metylmarcfortinforbindelser er imidlertid tilveiebrakt.

Sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen angår 14-substituerte marcfortiner og antiparasittiske midler ved behandling og forhindring av parasittiske sykdommer. Et ytterligere mål er å beskrive preparater for behandling av parasittiske sykdommer som inneholder de nye forbindelser ifølge oppfinnelsen som den aktive bestanddel derav.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved formel I

eller et farmasøytisk akseptabelt salt, eller et 12a-N-oksid derav;

hvori:

m er 0 ;

Z er 0;

Y er et oksygenatom (-0-);

Ri er hydrogen, C2-C7-alkanoyl (-C (0) C2-C7-alkyl) {eventu-elt substituert med aminokarbonyl};

R24 er hydrogen;

R25 er hydrogen;

Risa er Ci-Cv-alkyl;

Ri4a er hydroksyl ;

Ri4b er hydroksyl, hydrogen, Ci-C6-alkyl eller vinyl;

Ri5a og Ri5b er begge hydrogen, forutsatt at når en av Ri43 eller Ri4b er hydroksyl og den andre er hydrogen eller metyl, kan Ri5a og Ri5b være hydrogen eller metyl;

den stiplede linje mellom karbonene 24 og 25 betegner en dobbeltbinding; og med det totale forbehold at Ri4a og Ri4b ikke begge er hydrogen.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen innbefatter farma-søytisk akseptable salter derav så vel som 12a-N-oksider derav.

Oppfinnelsen angår også et preparat som er anvendbart for behandling og forhindring av innvollsorm- eller ledd-dyr-infeksjoner i husdyr, og et preparat som er anvendbart for forhindring og behandling av insekts- eller nematodeskadedyr på planter, hvilke preparater er kjennetegnet ved at de omfatter en forbindelse av formel I.

Karboninnholdet av forskjellige karbonholdige grupper er indikert ved en indeks som angir det minimale og maksimale antall karbonatomer i gruppen, dvs. indeksen Ci-Cj indikerer et karbonatominnhold med det hele tall "i" til det hele tall "j" karbonatomer. Således refererer d-C3-alkyl til alkyl med 1-3 karbonatomer, eller metyl, etyl, propyl og isopropyl.

Med hensyn til det ovenfor angitte, er "Ci-C7-alkyl" beregnet på å innbefatte de alkylgrupper med fra 1 til 7 karbonatomer i enten en rettkjedet eller forgrenet kjede. Eksempler på slike lavere alkylgrupper er metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek.-butyl, tert.-butyl, pentyl, heksyl, heptyl og lignende.

Syklo(C3-C8)-alkyl er beregnet på å innbefatte alkyl-ringer med 3 til 8 ledd. Eksempler på syklo (C3-C8)-alkylgrupper er syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl, syklo-heptyl, bisyklo[2.2.1]heptyl og lignende.

Ci-C8-alkoksy er beregnet på å innbefatte de alkok-sygrupper med fra 1 til 8 karbonatomer i enten en rettkjedet eller forgrenet kjede. Eksempler på slike Ci-C8-alkoksygrupper er metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, butoksy, sek.-butoksy, pentoksy, heksoksy, heptoksy og lignende.

C2-C7-alkanoyl er beregnet på å innbefatte de alkan-oylgrupper med fra 2 til 7 karbonatomer i enten en rettkjedet eller forgrenet kjede. Eksempler på slike C2-C7-alkanoylgrupper innbefatter acetyl, propionyl, isopropionyl, butyryl, pentanoyl, heksanoyl og lignende.

Farmasøytisk akseptable salter betyr salter som er anvendbare for administrering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, og innbefatter mesylat, hydroklorid, hydrobromid, hydrojodid, sulfat, fosfat, acetat, propionat, laktat, maleat, malat, succinat, tartrat og lignende. Disse salter kan være i hydratisert form.

Eksempler på de foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er som følger: 14a-hydroksymarcfortin A og

14a-hydroksy-15a-metylmarcfortin A.

En rekke forbindelser kan fremstilles fra 14a-hydrok-symarcf ortiner, 14a-hydroksy-14|3-metylmarcf ortiner, 14J3-metyl-marcfortiner, 14{3-etylmarcfortiner eller 14a-hydroksy-14{3-etylmarcfortiner, 14a-hydroksy-14J3-metyl-15a-metylmarcfortiner og 14a-hydroksy-15a-metylmarcfortiner ved anvendelse av prosedyrer beskrevet i EP 0 354 615 Al (publisert 14. februar 1990), og PCT/US92/09483 (WO 93/10120, publisert 27. mai 1993), som begge er inkorporert her ved referanse.

De nye forbindelser ifølge oppfinnelsen fremstilles ved de etterfølgende kjemiske reaksjoner som, som eksempler, er anvendt for fremstilling av 14a-hydroksymarcfortin A (formel 10, reaksjonsskjema A) , 14a-hydroksy-14J3-metylmarcfortin A (formel 15, reaksjonsskjema C) , 14J3-hydroksymarcfortin A (formel 17, reaksjonsskjema D), 14a-hydroksymarcfortin A N-oksid (formel 18, reaksjonsskjema D) , 14a-hydroksy-14|3-etylmarcfortin A (formel 19, reaksjonsskjema D) , 14p-metylmarcfortin A 14a-hydroksy- 14£J-metyl-15a-metylmarcfortin A, 14a-hydroksy-15a-metylmarcfortin A og deres forløpere (reaksjonsskjema A-G).

De nye forbindelser ifølge oppfinnelsen fremstilles ved følgende prosedyrer: Det er uventet blitt funnet at behandling av marcfortinene A, B, C og D, eller egnede, substituerte C-24-, C-25-, N-l- og N-18a-derivater derav, med cyanogenjodid utgjør et middel for fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som illustrert ved reaksjonsskjema A.

Generelle prosedyrer for fremstilling av heteroaro-matiske N-oksider kan finnes i kapittel II av "Chemistry of the Heterocyclic N-Oxides", A.R. Katritzky og J.M. Lagowski, publisert 1971, Academic Press (vol. 19, Organic Chemistry - A Series of Monographs). Typisk dannes N-oksidet ved omsetning med en perkarboksylsyre i et egnet løsningsmiddel. Mest egnet anvendes en aromatisk persyre i et ikke-polart løsningsmiddel da reaksjonen vanligvis kan utføres ved romtemperatur. Egnede, aromatiske persyrer innbefatter perbenzosyre, klorperbenzosyre og perftalsyre.

Fremstilling av utgangsmateriale

N-18a-substituerte marcfortiner B og C og C24-C25-modifiserte marcfortiner fremstilles lett ved prosedyrer angitt i US patentskrift 4 923 867 hvis beskrivelse herved er inkorporert ved referanse.

Marcfortinene A, B og C isoleres, sammen med det tidligere kjente roquefortin, som fungale metabolitter av Penicillium roquefort! under anvendelse av standard fermenterings-og isoleringsteknikker. Isoleringen så vel som de analytiske og strukturelle karakteristika av marcfortin A, er beskrevet i detalj i Polonsky et al., Journal of the Chemical Society Chemical Communications 1980, 601-602. Isoleringen, så vel som de analytiske og strukturelle karakteristika av marcfortinene B og C, er beskrevet i detalj i Polonsky et al., Tetrahedron Letters 1981, 22, 1977-1980.

Alternativt, og mer foretrukket, kan marcfortinene A, C og D isoleres fra Penicillium sp. UC7780 (stammenummer i Upjohn Culture Collection, UC 7780, The Upjohn Company, Kala-mazoo, MI). Denne stamme ble isolert fra en jordprøve oppsam-let i Illinois, deponert ved U.S. Department of Agriculture patent culture collection i Peoria, IL, og gitt deponeringsnr. NRRL 18887. For ytterligere å karakterisere fungusen ble en taksonomistudie foretatt ved å følge metoden og materialene beskrevet av I. John Pitt, The Genus Penicillium, Academic Press, London (1979). Spore- og hyfeoverflater ble undersøkt ved avsøkende elektronmikroskopi i henhold til metodene ifølge Dietz, A. og Matthews, J., Appl. Microbiology 18:694-696

(1969). Intakte konidioforer ble visualisert med lysmikroskopi [A.H.S. Onions et al., Smith's Introduction to Industrial Mycology, John Wiley and Sons, New York, s. 301-302 (1979)] etter at preparatglasskulturer var fremstilt: En petriskål av glass inneholdende glassperler, mikroskopobjektglass og dekk-glass, ble sterilisert. En liten blokk av potetdekstroseagar ble anbrakt på objektglasset og inokulert på fire sider med funguskulturen. Dekkglasset ble anbrakt på den inokulerte agarblokk, og sterilt vann ble tilsatt for å opprettholde fuk-tighet. Kammeret ble inkubert i seks dager ved 24°C. Et objektglass ble fremstilt ved fjerning av dekkglasset og ved anbringelse av det på en dråpe med laktofenol-bommullsblå farge. Karakteristikaene for Penicillium sp. UC 7780 (NRRL 18887) er som følger: Morfologi - en bikransstilt penicillus (to gren-punkter mellom konidium og stilk). Disse grener (metulae) understøtter fialidene eller konidiebærende strukturer. Konidioforer (ca. 35 vim) avsluttet i kranser på 2-5 (10-14 vim) metulae. Fialider var ampulliforme (lik en gammel gresk vin-krukke) i kranser på 2-5 (7 um). Konidier var glatte og kule-formede (2 um) som typisk fremkom i lange kolonner. Stilkveg-gene var glatte. Kulturen ble inokulert på tre petriskåler av Czapek gjæragar (CYA), 6 cm i diameter og hver med maltekstraktagar (MEA) og 25% glyserolnitratagar (G25N). Inokuleringen ble foretatt fra en halvfast suspensjon (0,5 ml 0,2% agar med 0,05% "Tween 80"). En inokulerende slynge av konidier ble tilsatt til røret og blandet. En slynge av suspensjonen ble inokulert i et mønster på tre steder pr. plate. En nål ble anvendt for å stikkinokulere den 6 cm store platen. Inkuber-ingsregimet var: én CYA-plate pluss MEA- og G25N-platene ved 24°C, én CYA-plate ved 37°C og 6 cm CYA-plate ved 5°C. Etter 7 dager ble kolonidiametre, farger og andre karakterer nedteg-net og er angitt i tabell I. På potetdekstroseagar (PDA, Difco) ble en dyprød farge på bunnen eller på baksiden av kolo-nien fremkalt. Intet seksuelt trinn ble observert. Dette resulterer i at kulturen (NRRL 18887) ble kodet i PeJiicillium-nøkkelen til underslektene. Innen Penicillium-nøkkelen bestemmer penicillus-typen alene den underslekt som en art er tildelt. Denne art har flere karakteristika som skiller den fra Biverticil-lium-underslekten selv om dens penicillus er bikranset. Arten produserer konsekvent kolonier større enn 10 mm i diameter i 7 dager på glyserolnitratagar. Metulae synes å være lengre enn fialidene og er i kranser på 2-5. Disse karakteristika plas-serer denne Penicillium sp. (NRRL 18887) i underslekten Fur-catum. Den foregående beskrivelse er illustrativ for en stamme av Penicillium sp. UC 7780 (NRRL 18887) som kan anvendes ved fremstilling av marcfortin og derivater derav. Foreliggende oppfinnelse omfatter imidlertid også mutanter av den ovenfor beskrevne mikroorganisme. Eksempelvis er også de mutanter som erholdes ved naturlig utvelgelse eller de som dannes med mutagene midler innbefattende ioniserende bestråling slik som ultrafiolett bestråling, eller kjemiske mutagener slik som nitrosoguanidin eller lignende behandlinger, innbe-fattet innen oppfinnelsens ramme. Denne beskrivelse er også ønskelig og beregnet på å innbefatte inter- og intraspesifikke, genetiske rekombinanter fremstilt ved genetiske teknikker som er velkjente innen faget, slik som f.eks. konjugering, transulsjon og genetiske konstruksj onsteknikker. Penicillium sp. UC 7780 (NRRL 18887) kan dyrkes under aerobe betingelser på samme måte som vanlig anvendt innen faget for dyrkning av en kjent stamme av slekten Penicillium. Som mediumkomponenter kan hvilket som helst av de velkjente næringsmaterialer for Penicillium anvendes. Som en assimilerbar karbonkilde kan f.eks. glukose, glyserol, mal-tose, dekstrin, stivelse, laktose, sukrose, melasse, soya-bønneolje, bomullsfrøolje, etc, anvendes, fortrinnsvis glukose og glyserol, og som en assimilerbar nitrogenkilde kan soyabønnemel, peanøttmel, bomullsfrømel, fiskemel, maisstøpe-væske, pepton, ris, kli, kjøttekstrakt, gjær, gjærekstrakt, natriumnitrat, ammoniumnitrat, ammoniumsulfat, etc, anvendes. Slike uorganiske salter som natriumklorid, fosfater, kalsium-karbonat, etc, kan også tilsettes til kulturmediet. En mindre mengde av et metallsalt kan også tilsettes om nødvendig. Enn videre kan en mindre mengde av et tungt metall tilsettes om nødvendig. Ved dyrkning av Penicillium sp. (NRRL 18887) under aerobe betingelser kan i særdeleshet vanlige aerobe dyrknings-metoder slik som f.eks. fast kultur, kultur under gjennomluftning og omrøring, ristekultur, etc, med fordel anvendes. Ved utførelse av dyrkningen med gjennomluftning og omrøring kan et antiskumningsmiddel, f.eks. silikonolje, vegetabilske oljer, overflateaktive midler, etc, hensiktsmessig anvendes.

pH på mediet kan vanligvis være innen et pH-område på

3-9 og fortrinnsvis innen eller rundt nøytralt område, og dyrkningstemperaturen kan vanligvis være 20-30°C, i særdeleshet rundt 21°C som foretrukket.

Dyrkningen kan fortsettes inntil marcfortin A vil være vesentlig akkumulert i et kulturmedium, vanligvis fra 20 til 240 timer, fortrinnsvis i 48 timer til 168 timer, og etter dyrkning kan marcfortin A isoleres og gjenvinnes fra den dyrk-ede kraft ved en egnet kombinasjon av forskjellige metoder. Eksempelvis kan det foretas ekstraksjon med et organisk løs-ningsmiddel, f.eks. eter, etylacetat eller kloroform, oppløs-ning i et mer polart løsningsmiddel, f.eks. aceton eller alko-hol; fjerning av urenheter med et mindre polart løsningsmid-del, f.eks. petroleumseter eller heksan, adsorptiv kromatografi med aktivt karbon eller silikagel; gelfiltrering gjennom en kolonne av "Sephadex" (tilgjengelig fra Pharmacia Co., Ltd., U.S.A.); og så videre.

Foreliggende forbindelser ifølge oppfinnelsen er uventet kraftige antiparasittiske midler mot endo- og ektoparasitter, i særdeleshet innvollsdyr og ledd-dyr som forårsaker utallige parasittiske sykdommer i mennesker, dyr og planter.

Parasittiske sykdommer kan forårsakes av enten endoparasitter eller ektoparasitter. Endoparasitter er de parasitter som lever på innsiden av kroppen til verten, enten innen et organ (slik som mage, lunger, hjerte, tarmer, etc.) eller ganske enkelt under huden. Ektoparasitter er de parasitter som lever på den ytre overflate til verten, men likevel trekker næringsmidler fra verten.

De endoparasittiske sykdommer generelt referert til som helminthiase, skyldes infeksjon av verten med parasittiske ormer kjent som helminther (ledd-dyr). Helminthiase er et fremherskende og alvorlig, verdensomfattende, økonomisk problem på grunn av infeksjon av husdyr slik som svin, sauer, hester, kveg, geiter, hunder, katter og fjærfe. Mange av disse infeksjoner forårsakes av gruppen av ormer beskrevet som nematoder som forårsaker sykdommer i forskjellige arter av dyr over hele verden. Disse sykdommer er ofte alvorlige og kan resultere i død av infiserte dyr. De mest vanlige slekter av nematoder som infiserer de ovenfor angitte dyr, er Haemonchus, Trichostrongylus, Ostertagia, Nematodirus, Cooperia, Rscaris, Bunostomum, Oesophagostomum, Chabertia, Trichuris, Strongylus, Trichonema, Dictyocaulus, Capillaria, Heterakis, Toxocara, Rscaridia, Oxyuris, Rncylos torna, Uncinaria, Toxascaris og Parascaris. Mange parasitter er artsspesifikke (infiserer bare én vert), og de fleste har også et foretrukket infeksjonssete innen dyret. Således infiserer primært Haemonchus og Ostertagia magen, mens Nematodirus og Cooperia for det meste angriper tarmene. Andre parasitter foretrekker å foreligge i hjertet, øynene, lungene, blodkarene og lignende, mens ytterligere andre er subkutane parasitter. Helminthiase kan føre til svekkelse, vekttap, anemi, tarmskade, feilernæring og skade på andre organer. Hvis disse sykdommer forblir ubehand-let, kan de resultere i dyrets død.

Infeksjoner av ektoparasittiske ledd-dyr slik som flått, midd, lus, stikkfluer, små stikkfluer, spyfluer, lopper og lignende, er også et alvorlig problem. Infeksjon av disse parasitter resulterer i tap av blod, hudlesjoner, og kan interferere med normal spiseatferd og således forårsake vekttap. Disse infeksjoner kan også resultere i overføring av alvorlige sykdommer, slik som encefalitt, anaplasmose, svine-skurv og lignende, som kan være fatale.

Dyr kan bli infisert med flere arter av parasitt sam-tidig da infeksjon av én parasitt kan svekke dyret og gjøre dette mer ømfintlig mot infeksjon av en annen art av parasitt. En forbindelse med et aktivitetsspektrum er således særlig fordelaktig ved behandling av disse sykdommer. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har uventet høy aktivitet overfor disse parasitter og er i tillegg også aktive mot Dirofilaria i hunder, Nematospiroides og Syphacia i gnagere, bitende insekter og vandrende, tovingede larver slik som Hypoderma sp. i kveg, og Gastrophilus i hester.

Foreliggende forbindelser er også anvendbare mot endo- og ektoparasitter som forårsaker parasittiske sykdommer i mennesker. Eksempler på slike endoparasitter som infiserer mennesker, innbefatter gastrointestinale parasitter av slek-tene Rncylostorna, Necator, Rscaris, Strongyloides, Trichinella, Capillaria, Trichuris, Enteroblus og lignende. Andre endoparasitter som infiserer mennesket, finnes i blod eller i andre organer. Eksempler på slike parasitter er filariaormene Wucheria, Brugia, Onchocerca og lignende, så vel som ekstra-intestinale trinn av de intestinale ormer Strongylides og Trichinella. Ektoparasitter som angriper mennesket, innbefatter ledd-dyr slik som flått, lopper, midd, lus og lignende, og som med husdyr kan infeksjoner av disse parasitter resultere i overføring av alvorlige og til og med fatale sykdommer. Foreliggende forbindelser er aktive overfor disse endo- og ektoparasitter og er i tillegg også aktive overfor bitende insekter og andre tovingede skadedyr som angriper mennesker. Når foreliggende forbindelser administreres oralt eller parenter-alt, administreres de i en dosegrad på fra 0,05 til 20 mg/kg dyrekroppsvekt.

Foreliggende forbindelser er også anvendbare mot vanlige skadedyr på husdyr slik som Blatella sp. (kakerlakk), Tineola sp. (møll), Rttagenus sp. (museumsbille), Musea domes-tica (husflue) og mot Solenopsis Invlcta (importert brenn-maur).

Forbindelsene er enn videre anvendbare mot landbruksskadedyr slik som bladlus ( Acyrthiosiphon sp.), gresshopper og snutebiller, så vel som mot skadeinsekter som angriper lagret korn slik som Tribolium sp. og mot umodne trinn av insekter som lever på plantevev. Forbindelsene er også anvendbare som et nematocid for kontroll av jordnematoder som vil være land-bruksmessig viktige.

For anvendelse som et antiparasittisk middel i dyr kan foreliggende forbindelser administreres internt enten oralt eller ved injeksjon, eller topisk som et væskebløtgjør-ingsmiddel eller som en sjampo.

For oral administrering kan forbindelsene administreres i kapsel, tablett eller posebolusform, eller alternativt kan de blandes i dyreforet. Kapslene, tablettene og pose-bolusene er omfattet av den aktive bestanddel i kombinasjon med en egnet bærer slik som stivelse, talkum, magnesiumstearat eller di-kalsiumfosfat. Disse enhetsdoseringsformer fremstilles ved intim blanding av den aktive bestanddel med egnede, finpulveriserte, inerte bestanddeler innbefattende fortynn-ingsmidler, fyllstoffer, oppbrytende midler, suspenderingsmid-ler og/eller bindemidler slik at en jevn blandingsoppløsning eller suspensjon erholdes. En inert bestanddel er en som ikke vil reagere med foreliggende forbindelser og som er ikke-toks-isk overfor det dyr som behandles. Egnede, inerte bestanddeler innbefatter stivelse, laktose, talkum, magnesiumstearat, vegetabilske gummier og oljer og lignende. Disse formuleringer kan inneholde en bredt variabel mengde av de aktive og inaktive bestanddeler avhengig av utallige faktorer slik som størrelsen og typen av den dyreart som skal behandles, og typen og strengheten av infeksjonen. Den aktive bestanddel kan også administreres som et additiv til foret ved enkel blanding av forbindelsen med forstoffet, eller ved påføring av forbindelsen på overflaten av foret. Alternativt kan den aktive bestanddel blandes med en inert bærer, og det resulterende preparat kan deretter enten blandes med foret eller fores direkte til dyret. Egnede, inerte bærere innbefatter maismel, sitrus-mel, fermenteringsrester, soyaavfall, tørket korn og lignende. De aktive bestanddeler blandes intimt med disse inerte bærere ved maling, omrøring eller tromling slik at det sluttelige preparat inneholder fra 0,001 til 5,0 vekt% av den aktive bestanddel .

Forbindelsene kan alternativt administreres parenter-alt via injeksjon av en formulering bestående av den aktive bestanddel oppløst i en inert, væskeformig bærer. Injeksjon kan være enten intramuskulær, intraruminal, intratrakeal eller subkutan. Den injiserbare formulering består av den aktive bestanddel blandet med en egnet, inert, væskeformig bærer. Akseptable, væskeformige bærere innbefatter de vegetabilske oljer slik som peanøttolje, bomullsfrøolje, sesamolje og lignende, så vel som organiske løsningsmidler slik som solketal, glyserolformal og lignende. Som et alternativ kan vandige, parenterale formuleringer også anvendes. De vegetabilske oljer er de foretrukne, væskeformige bærere. Formuleringene fremstilles ved oppløsning eller suspendering av den aktive bestanddel i den væskeformige bærer slik at sluttformuleringen inneholder fra 0,005 til 20 vekt% av den aktive bestanddel. Topisk påføring av foreliggende forbindelser er mulig via anvendelse av en utbløtningsvæske eller sjampo inneholdende foreliggende forbindelser som en vandig løsning eller suspensjon. Disse formuleringer inneholder generelt et suspen-deringsmiddel slik som bentonitt, og vil normalt også inneholde et antiskumningsmiddel. Formuleringer inneholdende fra 0,005 til 20 vekt% av den aktive bestanddel, er akseptable. Foretrukne formuleringer er de som inneholder fra 0,5 til

5 vekt% av foreliggende forbindelser.

Foreliggende forbindelser er primært anvendbare som antiparasittiske midler for behandling og/eller forhindring av helminthiase i husdyr slik som kveg, sauer, hester, hunder, katter, geiter, svin og fjærfe. De er også anvendbare ved forhindring og behandling av parasittiske infeksjoner i disse dyr av ektoparasitter slik som flått, midd, lus, lopper og lignende. De er også effektive ved behandling av parasittiske infeksjoner i mennesker. Ved behandling av slike infeksjoner kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes individuelt eller i kombinasjon med hverandre eller med andre ubeslektede, antiparasittiske midler. Dosen av foreliggende forbindelser som er nødvendig for de beste resultater, avhenger av flere faktorer slik som arten og størrelsen av dyret, typen og strengheten av infeksjonen, administreringsmetoden og den anvendte forbindelse. Oral administrering av foreliggende forbindelser til et dosenivå på fra 0,005 til 50 mg pr. kg dyrekroppsvekt, enten i en enkelt dose eller i flere doser atskilt med noen få dager, gir generelt gode resultater. En enkelt dose av én av foreliggende forbindelser gir normalt glimrende kontroll, men gjen-tatte doser kan gis for å bekjempe infeksjon på nytt eller for parasittarter som er uvanlig motstandsdyktige. Teknikkene for administrering av disse forbindelser til dyr er kjent for fagmannen på veterinærområdet.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også anvendes for å bekjempe landbruksskadedyr som angriper avlinger enten på feltet eller under lagring. Forbindelsene påføres for slik anvendelse som spray, støv, emulsjoner og lignende på enten de voksende planter eller de høstede avlinger. Teknikkene for påføring av disse forbindelser på denne måte er kjente for fagmannen innen landbruksfaget.

De etterfølgende eksempler er gitt for at oppfinnelsen mer fullt ut skal forstås, og skal ikke betraktes som å begrense oppfinnelsen.

Prosedyre nr. 1: Produksjon og isolasjon av marcfortin A

Fermenteringsprosess:

Fermenteringer ble inokulert under anvendelse av agarplugger av isolert Penicillium sp. UC 7780 (NRRL 18887) lagret over flytende nitrogen. Tre plugger ble tint og anvendt som inokulum. GS-7 er sammensatt av glukose og bomullsfrømel (solgt under varemerket "Pharmamedia" av Traders Protein, Procter & Gamble Oilseed Products Co., Memphis, TN, U.S.A.). Ikke-supplementert kranvann ble anvendt for å hydratisere mediumkomponentene, og mediet ble justert til pH 7,2 med NH40H. Mediet ble anbrakt i uskjermede kolber i lukket system til 300 ml pr. 1 000 ml kolbe og ble sterilisert ved autoklavering ved 121°C i 30 minutter. Hver lukket-systemkolbe inneholdende 300 ml GS-7-medium, ble inokulert med tre agarplugger av Penicillium sp. UC 7780 (NRRL 18887) og ristet på en rota-sjonsrister ved 250 opm i 36 timer ved 22°C.

Sekundær fermenteringsprosess:

De modne såkulturer ble anvendt som inokulum for det sekundære medium til en 0,3% sågrad. Det sekundære medium var sammensatt av glukosemonohydrat (solgt under varemerket "Cerelose" av C.P.C. International) 25 g, bomullsfrømel (solgt under varemerket "Pharmamedia") 25 g, MgCl2-6H20 329,8 mg, MnSO4-H20 11,4 mg, FeS04-7H20 3,2 mg, Na2Mo04-2H20 1,8 mg, CaCl2-2H20 367,6 mg, NaCl 84,2 mg, KC1 5,8 mg, ZnS04-7H20

0,1 mg, CoCl2-6H20 0,1 mg, CuS04-5H20 3, 1 mg, og silikonantiskumningsmiddel (solgt under varemerket "SAG-471 Antifoam") 0,5 ml pr. 1 vann av revers-osmosekvalitet. Mediumkomponenter tilstrekkelige til 200 1 av sekundært såmedium, ble hydratisert i vann med revers-osmosekvalitet til et volum på 190 1 i en 250 1 fermentor. Etter formulering ble pH på mediet justert til pH 7,2 med NH40H, og mediet ble deretter sterilisert ved 121 °C i 30 minutter. To lukkede systemkolber av den modne, primære såkultur ble anvendt som inokulum til en 0,3% sågrad.

Den sekundære såkultur ble inkubert ved 22 °C med 125 sim gjennomluftning, 0,35 kg/cm<3> baktrykk og 250 opm i 36 timer.

Produksionsf ermenterinqsprosess;

Produksjonsmediet var sammensatt av roemelasse 50 g, fiskemel (solgt under varemerket "Menhaden Select Fish Meal") !6 9/ gjærekstrakt (solgt under varemerket "Fidco" ) 10 g, MgCl2-6H20 329,8 mg, MnS04-H20 11,4 mg, FeS04-7H20 3,29 mg, Na2Mo04*2H20 1,8 mg, CaCl2- 2H20 367,6 mg, NaCl 84,2 mg, KC1 ;5,8 mg, ZnS04-7H20 0,1 mg, CoCl2-6H20 0, 1 mg, CuS04-5H20 3,1 mg, og silikonantiskumningsmiddel (solgt under varemerket "SAG-471 Antifoam" ) 0,5 ml pr. 1 vann av revers-osmosekvalitet. ;Mediumkomponenter tilstrekkelige for 5 000 1 medium, ble hydratisert i vann av revers-osmosekvalitet til et volum på 4 700 1 i en 5 000 1 fermentor. Etter formulering ble pH på mediet justert til pH 7,0 med KOH, og mediet ble deretter sterilisert ved 123°C i 30 minutter. Den modne, sekundære såkultur ble anvendt som inokulum til en 1,0% sågrad. Kulturen ble inkubert ved 22 °C med 2 500 sim gjennomluftning, ;0,35 kg/cm<2> baktrykk og 250 opm i 96 timer. ;Isolering av marcfortin A: ;Det 4900 1 store fermenteringsvolum ble høstet ved passering gjennom en blander med høye skjærkrefter til høste-kare.t. Etter overføringen ble 4% vekt/volum av diatomé jord og 1/2 volum metylenklorid tilsatt. Den høstede løsning ble deretter filtrert under anvendelse av en filterpresse. Filter-kaken ble vasket to ganger med et 10% volum metylenklorid. ;Det erholdte filtrat ble dekantert for å fjerne vann-fasen. Den gjenværende produktrike metylenkloridfase ble deretter konsentrert til et volum på 44 1. Konsentratet ble deretter polert under anvendelse av et 20% konsentratvolum (9 1) av metylenklorid og diatoméjord over et filter. ;Det 53 1 polerte konsentrat ble ytterligere renset for å separere marcfortin A fra andre komponenter ved silikagelkromatografi og krystallisering. ;Før kromatografi ble det polerte konsentrat oppdelt i fra 25 kg tørr silikagel (sjiktvolum 59 1). De fylte kolonner ble eluert med 120 1 10% aceton i metylenklorid, 120 1 20% aceton i metylenklorid, 120 1 30% aceton i metylenklorid, ;160 1 40% aceton i metylenklorid og 130 1 aceton, og oppsam- ;i ling av 30 og 40% eluater som 20 1 fraksjoner. Eluatene ble overvåket ved TLC under anvendelse av f.eks. et løsningsmid-delsystem sammensatt av 6% isopropanol og 0,3% ammoniumhydrok-sid i metylenklorid for å fremkalle "Whatman LK6DF"-silikagel-plater. Fraksjoner av marcfortin A (inneholdende en liten mengde marcfortin D som ko-kromatograferer med D) ble krystallisert fra aceton. Egnede fraksjoner (40-100 1) ble konsentrert under redusert trykk til et volum på ca. 5 1. Løsningen (eller lett oppslemming) ble deretter overført til en rota-sjonsfordamper, og konsentreringen ble fortsatt under redusert trykk. Flere 1 1 porsjoner aceton ble tilsatt under konsen-treringsforløpet inntil metylenkloridet var fullstendig for-trengt. Den resulterende acetonoppslemming (ca. 11 volum) ble fryst over natten, og krystallene av marcfortin A ble oppsam-let og vasket med flere små porsjoner av kald aceton og tørket under vakuum. Slike krystaller kan være forurenset med flere prosent marcfortin D. Gjentatt omkrystallisering fra metylenklorid/aceton (for å fortrenge metylenklorid som beskrevet) ga rent marcfortin A. ;5 Isolering av marcfortin D: ;Det 4900 1 store fermenteringsvolum ble høstet ved passering gjennom en blander med høy skjærkraft til høste-karet. Etter overføringen ble 4% vekt/volum diatoméjord og ;1/2 volum metylenklorid tilsatt. Den høstede løsning ble der-o etter filtrert under anvendelse av en filterpresse. Filter-kaken ble vasket to ganger med et 10% volum metylenklorid. ;Det erholdte filtrat ble dekantert for å fjerne vann-fasen. Den gjenværende, produktrike metylenkloridfase ble deretter konsentrert til et volum på 44 1. Konsentratet ble der-s etter polert under anvendelse av et 20% konsentratvolum (9 1) ;metylenklorid og diatoméjord over et filter. ;Det 53 1 polerte konsentrat ble ytterligere renset for å separere marcfortin A fra andre komponenter ved silikagelkromatografi og krystallisering. ;Før kromatografi ble det polerte konsentrat oppdelt i fire tilnærmet like aliquoter. Hver aliquot ble kromatografert over en nylig pakket kolonne med diameter på 22,8 cm fremstilt fra 25 kg tørr silikagel (sjiktvolum 59 1). De fylte kolonner ble eluert med 120 1 10% aceton i metylenklorid, 120 1 20% aceton i metylenklorid, 120 1 30% aceton i metylenklorid, ;160 1 40% aceton i metylenklorid og 130 1 aceton, og oppsam-ling av 30 og 40% eluater som 20 1 fraksjoner. Eluatene ble overvåket ved TLC under anvendelse av f.eks. et løsningsmid-delsystem sammensatt av 6% isopropanol og 0,3% ammoniumhydrok-sid i metylenklorid for å fremkalle "Whatman LK6DF"-silikagel-plater. Fraksjoner av marcfortin A inneholdende marcfortin D, ble konsentrert. 1 g av dette materiale ble oppløst i maursyre (20 ml, 93%) og fikk stå ved romtemperatur i 16 timer. Etter at de flyktige komponenter var fjernet med redusert trykk, ble residuet underkastet silikagelkromatografi (1:20 MeOH:CH2Cl2) under dannelse av 100 mg marcfortin D som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet kunne bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C28H35N303 + H: 462,2756; målt: 462,2739. ;Prosedyre IA Produksjon og isolasjon av marcfortinene A og C ;Primær fermenteringsprosess: ;Såfermenteringer ble inokulert under anvendelse av agarplugger av isolert Penicillium sp. UC 7780 (NRRL 18887) lagret over flytende nitrogen. Tre plugger ble tint og anvendt som inokulum for 100 ml GS-7-såmedium. GS-7 er sammensatt av glukose og bomullsfrømel (solgt under varemerket "Pharmamedia" av Traders Protein, Procter & Gamble Oilseed Products Co., Memphis, TN, U.S.A.), og hver ble tilsatt til en konsentrasjon på 0,25 g/l kranvann. Etter formulering ble pH på GS-7 justert til 7,2 under anvendelse av NH40H. Mediet ble autoklavert i 100 ml volumer i 500 ml uskjermede fermenteringskolber i 30 minutter. Sterilt GS-7 ble inokulert som beskrevet ovenfor og ristet ved 250 opm i 35-58 timer ved 23°C. ;Fermenterinqsproduksionsprosess ( ristekolbe): ;De modne såkulturer ble anvendt som inokulum for produksjonsmediet til en 1% sågrad. Produksjonsmediet var sammensatt av glukose 45 g, enzymatisk oppsluttet kasein (solgt under varemerket "Peptonized Milk Nutrient" av Sheffield products, Norwich, N.Y., U.S.A.) 25 g, gjærekstrakt (solgt under varemerket "BACTO Yeast Extraet Code: 0127" av Difco Laboratories, Detroit, MI) 2,5 g pr. 1 kranvann. Etter formulering ble pH på produksjonsmediet justert til 7,0 under anvendelse av kaliumhydroksid. Dette medium ble deretter autoklavert i 30 minutter i 100 ml volumer inneholdt i 500 ml skjermede fermenteringskolber. Sterilt produksjonsmedium ble inokulert som beskrevet ovenfor og ristet i 7-14 dager ved 250 opm ved 21°C. ;Fermenteringsproduks ionsprosess (" Labraferm"- tanker): ;De modne såkulturer ble anvendt som inokulum for det sterile produksjonsmedium til en 0,5% sågrad. Produksjonsmediet var som beskrevet ovenfor. Etter pH-justering til ;7,0 under anvendelse av KOH ble 10 1 av dette medium autoklavert i 90 minutter i 12 1 "Labraferm"-tanker (New Brunswick Scientific Co., Inc.). Tankene ble inokulert til en 0,5% sågrad og ble omrørt ved 500 opm ved 20°C i 5-9 dager. Luft-strømningshastigheten ble opprettholdt mellom 10-15 l/min. ;Isolering av marcfortinene A og C: ;Hele fermenteringskraften (35 1) ble bløtgjort ved lav hastighet i en stor, kommersiell Waring-blander og ble ;deretter blandet med et likt volum metylenklorid. Blandingen ble lagret over natten under avkjøling og ble deretter underkastet sentrifugering for å bryte opp emulsjonen. Det resulterende, klare metylenkloridlag ble trukket fra og fordampet under redusert trykk. En konsentrert løsning av residuet (37,4 g) i metylenklorid ble anbrakt på en kolonne av silika-geloppslemning (1 kg) pakket i metylenklorid. Kolonnen ble eluert med økende konsentrasjoner aceton i metylenklorid (10%, 20%, 30%, 40% og 50% aceton). Fraksjonene ble overvåket ved TLC, og egnede fraksjoner ble fordampet og krystallisert fra aceton under dannelse av marcfortin A og marcfortin C. ;Prosedyre IB Produksjon og isolasjon av marcfortinene A og C ;Fermenteringsprosess: ;Såfermenteringer ble inokulert under anvendelse av agarplugger av isolert Penicillium sp. UC 7780 (NRRL 18887) lagret over flytende nitrogen. Tre plugger ble tint og anvendt som inokulum for 100 ml GS-7-såmedium. GS-7 er sammensatt av glukose og bomullsfrømel (solgt under varemerket "Pharmamedia" av Traders Protein, Procter & Gamble Oilseed Products Co., Memphis, TN, U.S.A.), og hver ble tilsatt til en konsentrasjon på 0,25 g/l kranvann. Etter formulering ble pH på GS-7 justert til 7,2 under anvendelse av NH40H. Mediet ble autoklavert i 100 ml volumer i 500 ml uskjermede fermenteringskolber i 30 minutter. Sterilt GS-7 ble inokulert som beskrevet ovenfor og ristet ved 250 opm i 35-58 timer ved 23°C. ;Fermenter ingsproduks i onsprosess ( ristekolbe): ;De modne såkulturer ble anvendt som inokulum for produksjonsmediet til en 1% sågrad. Produksjonsmediet var sammensatt av glukose 20 g, glyserol 15 ml, bomullsfrømel (solgt under varemerket "Pharmamedia" av Traders Protein, Procter & Gamble Oilseed Products Co., Memphis, TN, U.S.A.) 20 g, soya-bønnemel 10 g og K2HP04 3 g pr. 1 kranvann. Etter formulering ble pH på produksjonsmediet justert til 6,8 under anvendelse av kaliumhydroksid. Dette medium ble deretter autoklavert i 30 minutter i 100 ml volumer inneholdt i 500 ml skjermede fermenteringskolber. Sterilt produksjonsmedium ble inokulert som beskrevet ovenfor og ristet i 7-14 dager ved 250 opm ved 21 °C. ;Fermenteringsproduksionsprosess (" Labraferm"- tanker); ;De modne såkulturer ble anvendt som inokulum for det sterile produksjonsmedium til en 0,5% sågrad. Produksjonsmediet var som beskrevet ovenfor. Etter pH-justering til 7,0 under anvendelse av K0H ble 10 1 av dette medium autoklavert i 90 minutter i 12 1 " Labraf erm"-tanker (New Brunswick Scientific Co., Inc.). Tankene ble inokulert til en 0,5% sågrad og ble omrørt ved 500 opm ved 20°C i 5-9 dager. Luft-strømningshastigheten ble opprettholdt mellom 10-15 l/min. ;Isolering av marcfortinene A og C: ;Hele fermenteringskraften (35 1) ble bløtgjort ved lav hastighet i en stor, kommersiell Waring-blander og ble deretter blandet med et likt volum metylenklorid. Blandingen ble lagret over natten under avkjøling og ble deretter underkastet sentrifugering for å bryte opp emulsjonen. Det resulterende, klare metylenkloridlag ble trukket fra og fordampet under redusert trykk. En konsentrert løsning av residuet (37,4 g) i metylenklorid ble anbrakt på en kolonne av silika-geloppslemning (1 kg) pakket i metylenklorid. Kolonnen ble eluert med økende konsentrasjoner aceton i metylenklorid (10%, 20%, 30%, 40% og 50% aceton). Fraksjonene ble overvåket ved TLC, og egnede fraksjoner ble fordampet og krystallisert fra aceton under dannelse av marcfortin A og marcfortin C. ;Syntese av 14- substituerte marcfortiner ;Behandling av marcfortin A (formel la, reaksjonsskjema A) med cyanogenjodid gir en blanding (formel 5) av 16a-jod-17p-cyanomarcfortin A og 16|3-jod-17a-cyanomarcfortin A som kan separeres ved silikagelkromatografi. Dehydrojodering av denne blanding med kaliumhydroksid i metanol fører til 16,17-dehydro-17-cyanomarcfortin A (formel 6) som oksideres med selendioksid til 17-ketomarcfortin A (formel 7). Innføring av en dobbeltbinding mellom Cl5 og Cl6 utføres ved selenering av 16-stillingen (fenylselenylklorid og LDA) etterfulgt av oksidasjon av selenmellomproduktet med hydrogenperoksid. Etterføl-gende eliminering av fenylselensyren gir 15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (formel 8). Denne forbindelse er et nøkkel-mellomprodukt ved syntesen av 14a-hydroksymarcfortin A (formel 10) til hvilket den kan omdannes ved den ene eller andre av to distinkte synteseruter. ;I den første rute ledsages allylisk oksidasjon av 14-stillingen av dette materiale under anvendelse av kalium-bis-(trimetylsilyl)amid og 2-fenylsulfonyl-3-fenyloksaziridin av oksidasjon av 16-stillingen for å gi en blanding av det krevede 14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (formel 9a) og 14,15-dehydro-16-hydroksy-17-ketomarcfortin A (formel 9b). Disse to produkter separeres ved silikagelkromatografi. Forbindelsen av formel 9a reduseres ved hjelp av litiumaluminiumhydrid i THF til 14a-hydroksymetylmarcfortin A (formel 10), en tittelforbindelse ifølge foreliggende beskrivelse. Alternativt oksideres forbindelsen av formel 8 (reaksjonsskjema B) med selendioksid i dioksan for å gi en 2:1 blanding av 14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (formel 9a) og 15,16-dehydro-14,17-diketomarcfortin A (formel 11). Disse separeres ved hjelp av silikagelkromatograf i. Hver av disse forbindelser omdannes uavhengig til 14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A) (formel 12a): forbindelsen av formel 9a ved reduksjon av 15,16-dobbeltbindingen med litiumtrietylborhydrid; forbindelsen av formel 11 ved reduksjon av karbonylgruppen ved 14-stilling med litiumborhydrid. I det sistnevnte tilfellet dannes også en lik mengde 14p-hydroksy-17-ketomarcfortin A (formel 12b) som kan fjernes ved kromatografi. Forbindelsen av formel 12a reduseres med borantetrahydrofuran- (THF) kompleks for å gi 14a-hydroksymarcfortin A (formel 10). ;14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (formel 9a, reaksjonsskjema C) reduseres med litiumtrietylborhydrid til 14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (formel 12a). denne omdannes ved hjelp av en Swern-oksidasjon under anvendelse av oksalylklorid og DMSO til 14,17-diketomarcfortin A (formel 13). Behandling med metylmagnesiumbromid i en Grignard-reaksjon gir en blanding av 14a-hydroksy-14p-metyl-17-ketomarcfortin A (formel 14a) og 14p-hydroksy-14a-metyl-17-ketomarcfortin A (formel 14b) som separeres ved silikagelkromatograf i . Forholdet mellom produktene er avhengig av det anvendte løsningsmiddel: metylenklorid gir et 6:l-forhold, mens THF gir et >50:1-forhold. Reduksjon av forbindelsen av formel 13a med litiumaluminiumhydrid gir 14a-hydroksy-14p-metylmarcfortin A (formel 15). ;Swern-oksidasjon av 14a-hydroksymarcfortin A (formel 10, reaksjonsskjema D) gir 14-ketomarcfortin A (formel 16) som reduseres med natriumborhydrid til 14p-hydroksymarcfortin A (formel 17). Behandling av 14-ketomarcfortin A (formel 16) med etylmagnesiumbromid i en Grignard-reaksjon gir 14a-hydroksy-14-etylmarcfortin A (formel 19). Behandling av 14a-hydroksymarcfortin A (formel 10) med m-klorperoksybenzosyre gir 14a-hydroksymarcfortin A N-oksid (formel 18). 14p-metylmarcfortin A kan fremstilles fra 14a-hydroksy-14p-metylmarcfortin A ved hjelp av dehydroksylering. Således behandles 14a-hydroksy-14B-metylmarcfortin A med fenylklortionoformiat i nærvær av en base. Dette tionoformiatderivat av 14a-hydroksy-14p-metylmarcfortin A reduseres med tri-n-butyltinnhydrid for å gi 14p-metylmarcfortin A. ;Alternativt kan 14a-hydroksymarcfortin A syntetiseres fra marcfortin A (reaksjonsskjema E). Behandling av marcfortin A med natriumbikarbonat og jod i vandig tetrahydrofuran gir 17-ketomarcfortin A (formel 7) som kan disulfenyleres under anvendelse av LDA og fenyldisulfid for å gi 16-ditiofenyl-17-ketomarcfortin A (formel 20, reaksjonsskjema E) i 60% utbytte fra marcfortin A. Oksidasjon med m-klorperoksybenzosyre gir 16-tiofenyl-16-sulfoksyfenyl-17-ketomarcfortin A (formel 21) som elimineres i tilbakeløpskokende toluen for å gi 15,16-dehydro-16-tiofenyl-17-ketomarcfortin A (formel 22). Etterføl-gende behandling med m-klorperoksybenzosyre gir 15,16-dehydro-16-sulfoksyfenyl-17-ketomarcfortin A (formel 23) som gjennom-går omleiring under anvendelse av dietylamin i metanol for å gi 15,16-dehydro-14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (formel 9a). ;14a-hydroksy-15a-metylmarcfortin A (formel 35, reaksjonsskjema G) kan syntetiseres fra 15,16-dehydro-14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (formel 9a, reaksjonsskjema G). Således behandles 15,16-dehydro-14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (formel 9a) med enten metylmagnesiumbromid eller litiumdimetylkob-ber for å gi 15a-metyl-14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (formel 34) som reduseres med boran-dimetylsulfidkompleks for å gi 15a-metyl-14a-hydroksymarcfortin A (formel 35). 15a-metyl-14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (formel 34) omdannes ved hjelp av en Swern-oksidasjon under anvendelse av oksalylklorid og DMSO til 15a-metyl-14,17-diketomarcf ortin A (formel 36). Behandling med metylmagnesiumbromid i en Grignard-reaksjon gir 15a-metyl-14a-hydroksy-14p-metyl-17-ketomarcfortin A (formel 37) som reduseres med boran-dimetylsulfidkompleks for å gi 15a-metyl-14a-hydroksy-14p-metylmarcfortin A (formel 38). ;Disse tidligere beskrevne prosedyrer kan anvendes for å fremstille 14-substituerte marcfortin B-, C- og D-derivater. ;Fremstilling av 16- iod- 17- cvanomarcfortin A som en blanding av diastereomerer ( formel 5) ;Fast cyanogenjodid (11,7 g, 76,5 mmol) ble tilsatt til en løsning av marcfortin A (10,5 g, 22 mmol) i 150 ml CHC13, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet under tilbakeløps-kjøling inntil alt marcfortin A var blitt forbrukt (ca. 5 timer). Den resulterende, sorte løsning ble avkjølt til romtemperatur, ble fortynnet med 100 ml CH2C12, ble vasket med mettet NaHC03 og ble deretter vasket med en løsning av Na2S03. Den organiske fase ble fraskilt, ble tørket over MgS04 og konsentrert til tørrhet. Det resulterende, urene, faste materiale ble underkastet silikagelkromatografi (3:2-EtOAc:heksan) under dannelse av 16-jod-17-cyanomarcfortin A (12,5 g, 90%) som et hvitt, pulverformet, fast materiale. Strukturen av produktet kan bekreftes ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi og massespektrometri. ;Fremstilling av 16, 17- dehydro- 17- cvanomarcfortin A ( formel 6) ;16-jod- 17-cyanomarcfortin A (9,5 g, 15 mmol) ble opp-løst i 150 ml MeOH, og vandig KOH (45%, 3 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. ;Vann ble tilsatt, og det resulterende, hvite bunnfall ble opp-samlet ved filtrering, ble vasket med vann og tørket over natten under vakuum under dannelse av 16,17-dehydro-17-cyanomarcfortin A (6,6 g, 75%) som et hvitt pulver. Strukturen av produktet kan bekreftes ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi ;og massespektrometri. MS (FAB) M/Z [M+H]: 501. ;Fremstilling av 17- ketomarcfortin A ( formel 7) ;Selendioksid (2,9 g, 26 mmol) ble tilsatt til en løs-ning av 16,17-dehydro-17-cyanomarcfortin A (6,0 g, 10 mmol) i 100 ml 95% EtOH, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av 100 ml mettet NaHC03. Den resulterende blanding ble ekstrahert med 2 x 200 ml CH2C12. Ekstraktene ble kombinert, ble tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av 7 g av det urene produkt. Dette materiale ble renset ved silikagelkromatografi (EtOAc) under dannelse av 17-ketomarcfortin A (3,6 g, 75%) som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet kan bekreftes ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C28H33N305 + H: 492,2498; målt: 492,2478. ;Alternativt, og mer fordelaktig, kan tittelforbindelsen syntetiseres ved anvendelse av p-toluensulfonsyre. Således ble 1 g p-toluensulfonsyremonohydrat tilsatt til en løsning av 16,17-dehydro-17-cyanomarcfortin A (10 g) i 50 ml 95% MeOH, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. 2 ml trietylamin ble tilsatt til blandingen, og løsningsmidlet ble fordampet. Residuet ble triturert med 100 ml 10% vandig natriumkarbonatløsning, og det faste materiale ble filtrert og tørket under dannelse av tittelforbindelsen som et fast materiale (90% utbytte). Strukturen av produktet kan bekreftes ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi og massespektrometri. ;Fremstilling av 15, 16- dehydro- 17- ketomarcfortin A ( formel 8) ;En løsning av litiumdiisopropylamid ble fremstilt fra en løsning av n-butyllitium (1,6 M, 9,9 ml, 15,4 mmol) i heksan og diisopropylamin (2,2 ml, 15,7 mmol). Denne ble fortynnet med 20 ml vannfritt tetrahydrofuran (THF) og ble avkjølt til -78°. En løsning av 17-ketomarcfortin A (2,0 g, 4,1 mmol) i 20 ml vannfritt THF ble dråpevis tilsatt, og reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til -40° i løpet av 1 time. Blandingen ble igjen avkjølt til -78° og ble dråpevis behandlet med fenylselenklorid (19 mg, 5,2 mmol) i 10 ml THF. Etter 5 minutter ble reaksjonen stanset med mettet NaHC03, blandingen ble ekstrahert med CH2C12, ble tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av et gult, fast materiale som kan anvendes uten ytterligere rensing. Dette materiale ble oppløst i 150 ml THF og behandlet med H202 (30%, 1,5 ml) ved 0°. Kjølebadet ble fjernet, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av NaOH ;(1 N, 100 ml). Blandingen ble ekstrahert med 2 x 200 ml CH2C12. Ekstraktene ble kombinert, tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av det urene produkt. Dette materiale ble renset ved silikagelkromatografi (EtOAc) under dannelse av 15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (1,3 g, 65%) som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet ble bekreftet ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z ;[M+H] beregnet for C28H31N305 + H: 490,2342; målt: 490,2345. ;Fremstilling av 14a- hvdroksy- 15, 16- dehydro- 17- ketomarcfortin A formel ( 9a) under anvendelse av oksaziridinkiemi ;En løsning av kalium-bis(trimetylsilyl)amid i toluen (0,5 M, 1 ml, 0,5 mmol) ble dråpevis tilsatt til en løsning av 15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (66 mg, 0,14 mmol) i 2 ml THF ved -78°. Den resulterende, blekt gule, blakke løsning fikk oppvarmes til -40° i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -78°, ble omrørt i 15 minutter og ble deretter behandlet ved dråpevis tilsetning av en løsning av 2-fenylsul-fonyl-3-fenyloksaziridin (42 mg, 0,16 mmol) i 2 ml THF. Blandingen ble omrørt i 5 minutter hvoretter reaksjonen ble stanset ved tilsetning av NaHC03. Blandingen ble ekstrahert med 2 x 25 ml CH2C12. Ekstraktene ble kombinert, tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av urent materiale. Dette ble renset ved preparativ tynnsjiktskromatografi (silikagel, EtOAc) under dannelse av 14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A ;(8 mg, 12%) som et hvitt, fast materiale. Strukturen kan bekreftes ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C28H31N306 + H: 506,2291; målt: 506,2280. 14,15-dehydro-16-hydroksy-17-ketomarcf ortin A (14 mg, 20%) ble også erholdt fra laget. Dets struktur kan bekreftes ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi . ;Fremstilling av 14a- hydroksy- 15, 16- dehydro- 17- ketomarcfortin A ( formel 9a), 15, 16- dehydro- 14, 17- diketomarcfortin A ( formel 11) og 14, 15- dehvdro- 16, 17- diketomarcfortin A ( formel 24) under anvendelse av selendioksid ;15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (1,29 g, 2,6 mmol) ble oppløst i 30 ml p-dioksan og behandlet med 390 mg selendioksid. Blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 1 time, og løsningsmidlet ble fordampet i vakuum. Residuet ble triturert med 30 ml metylenklorid og ble filtrert. Filtratet ble konsentrert og residuet underkastet silikagelkromatografi (1:20 MeOH:EtOAc) under dannelse av 14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (430 mg, 32%) som et fast materiale. 15,16-dehydro-14,17-diketomarcfortin A (formel 11, ;212 mg, 16%) ble også erholdt fra kromatografien. 14,15-dehydro-16,17-diketomarcfortin A (formel 24, 106 mg, 8%) ble også erholdt fra kromatografien. Strukturen av disse produkter kan bekreftes ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi og massespektrometri . ;Omdannelse av 14g- hydroksv- 15. 16- dehydro- 17- ketomarcfortin A ( formel 9a) til 15. 16- dehydro- 14, 17- diketomarcfortin A ( formel 111 ;14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A ;(60 mg, formel 9a) ble oppløst i 10 ml metylenklorid og behandlet med 60 mg mangandioksid. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og konsentrert. Preparativ tynnsjiktskromatografi av residuet på silikagel (50% metylenklorid i EtOAc) ga 15,16-dehydro-14,17-diketomarcfortin A (formel 11, 35 mg, 60%). Strukturen av disse produkter kan bekreftes ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi og massespektrometri. ;Eksempel 1 ;Fremstilling av 14a- hydroksymarcfortin A ( formel 10) ;14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A ;(20 mg, 0,040 mmol) ble oppløst i 5 ml THF og behandlet med en løsning av litiumaluminiumhydrid (1 M, 0,11 ml, 0,11 mmol) i THF ved 0°. Blandingen ble omrørt i 0,5 time ved 0°, hvoretter en løsning av NaHC03 (10%) ble tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med 2 x 10 ml CH2C12. Ekstraktene ble kombinert, tørket (MgS04), og løsningsmidlet ble fordampet. Preparativ tynnsjiktskromatografi av residuet på silikagel (10% MeOH i EtOAc) ga 14a-hydroksymarcfortin A (3 mg, 15%) som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet kan bekreftes ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C28H35N305 + H: 494,2655; målt: 494,2653. ;Fremstilling av 14a- hydroksy- 17- ketomarcfortin A ( formel 12a) fra 14g- hvdroksy- 15, 16- dehydro- 17- ketomarcfortin A ( formel 9a) ;14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A ;(50 mg, 0,1 mmol) ble oppløst i 5 ml THF og ble behandlet med en løsning av litiumtrietylborhydrid i THF (IM, 0,7 ml) ved -78°. Blandingen ble omrørt i 0,5 time ved -78°. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av 1 ml MeOH, og blandingen ble konsentrert. Det resulterende, faste materiale ble underkastet silikagelkromatografi (1:20 Me0H:CH2Cl2) under dannelse av 14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (43 mg, 86%) som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet kan bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C28H33N306 + H: 508,2447; målt: 508,2437. ;Fremstilling av 14a- hydroksy- 17- ketomarcfortin A ( formel 12a) fra 15, 16- dehydro- 14, 17- diketomarcfortin A ( formel 11) ;15,16-dehydro-14,17-diketomarcfortin A (470 mg, ;0,93 mmol) ble oppløst i THF og behandlet med en løsning av litiumborhydrid i THF (IM, 2 ml) ved romtemperatur. Blandingen ble omrørt i 2 timer, hvorpå en løsning av NaHC03 (10%) ble tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med 2 x 20 ml CH2C12. Ekstraktene ble kombinert, tørket (MgS04), og løsningsmidlet ble fordampet. Residuet inneholder en blanding av de to epimerer som lett ble separert ved silikagelkromatografi (1:20 MeOH:EtOAc): 14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (90 mg, 19%) og 14p-hydroksy-17-ketomarcfortin A (94 mg, 20%). Strukturen av begge produkter kan bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri . ;Fremstilling av 14a- hydroksymarcfortin A ( formel 10) fra 14a-hydroksy- 17- ketomarcfortin A ( formel 12a) ;14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (413 mg, 0,81 mmol) ble oppløst i 20 ml THF og behandlet med en løsning av boran THF-kompleks i THF (1 M, 2,43 ml) ved 0°. Blandingen ble om-rørt i 2,25 timer. Blandingen ble omrørt i 0,5 time, hvoretter 3 ml MeOH ble tilsatt. Etter at løsningsmidlet var fordampet, ble residuet underkastet silikagelkromatografi (1:16 MeOH:EtOAc) under dannelse av 14a-hydroksymarcfortin A ;(250 mg, 92% utbytte basert på gjenvunnet utgangsmateriale) og 14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (utgangsmateriale, 140 mg, 34%). ;Fremstilling av 14, 17- diketomarcfortin A ( formel 13) ;En løsning av 40 ul oksalylklorid i 5 ml vannfritt ;CH2C12 ble behandlet med 45 ul dimetylsulfoksid ved -78°. Blandingen ble omrørt i 1 time ved -78°. En løsning av 14a-hydroksy-17-ketomarcfortin A (27 mg) i 2 ml CH2C12 ble dråpevis tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 minutter ved -78°. 0,3 ml trietylamin ble tilsatt til reaksjonsblandingen som fikk oppvarmes til romtemperatur i løpet av 20 minutter. Blandingen ble fordelt mellom 10 ml 10% Na2C03 og 10 ml CH2C12. Det organiske lag ble tørket (MgS04) og konsentrert. Residuet ble underkastet silikagelkromatografi (1:20 Me0H:CH2Cl2) under dannelse av 14,17-diketomarcfortin A (22 mg, 80%) som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet kan bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for <C>28H31N306 + H: 506,2291; målt: 506,2280. ;Fremstilling av 14a- hydroksv- 14B- metvl- 17- ketomarcfortin A ;( formel 14a) ;En løsning av 14,17-diketomarcfortin A (16 mg, ;0,032 mmol) i 5 ml CH2C12 ved -78° ble behandlet med en løsning av metylmagnesiumbromid (3 M, 0,16 ml, 0,48 mmol) i Et20 ved -78°. Den resulterende blanding ble omrørt i 0,5 time ved -78°C. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av noen få dråper 10% Na2C03. Blandingen ble fortynnet med 10 ml CH2C12, ble tørket (MgS04) og konsentrert. Residuet ble underkastet silikagelkromatograf i (1:20 MeOH:CH2Cl2) under dannelse av 14a-hydroksy-14B-metyl-17-ketomarcfortin A (8 mg, 50%, Rf = 0,25) som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet kan bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C29H35N306 + H: 522,2604; målt: 522,2620. Fra laget ble det også erholdt 14B-hydroksy-14a-metyl-17-ketomarcfortin A (1,2 mg, 7%, Rf = 0,4) som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet kan bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C29H35N306 + H: 522,2604; målt: 522,2630. 6:1-forholdet mellom de således erholdte produkter ble økt til mer enn 50:1, og utbyttet økte til 80% når THF ble anvendt som reaksjonsløsningsmiddel istedenfor CH2C12. ;Eksempel 2 ;Fremstilling av 14a- hvdroksy- 14lf- metylmarcfortin A ( formel 15) ;En løsning av 14a-hydroksy-14p-metyl-17-ketomarcfortin A (5 mg, 0,01 mmol) i 5 ml THF ble behandlet med en løs-ning av litiumaluminiumhydrid (1 M, 0,03 ml, 0,03 mmol) i THF ved 0°. Blandingen ble omrørt i 0,5 time ved 0°, hvoretter en løsning av NaHC03 (10%) ble tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med 2 x 5 ml CH2C12. Ekstraktene ble kombinert, tørket (MgS04), og løsningsmidlet ble fordampet. Preparativ tynnsj iktskromato-grafi av residuet på silikagel (1:20 Me0H:CH2Cl2) ga 14a-hydroksy-l4p-metylmarcfortin A (2 mg, 40%) Strukturen av produktet kan bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C29H37N305<+> H: 508,2811; målt: 508,2816. ;Fremstilling av 14- ketomarcfortin A ( formel 16) ;En løsning av 150 ul oksalylklorid i 20 ml vannfritt CH2C12 ble behandlet med 170 pl DMSO ved -78°. Blandingen ble omrørt i 1 time ved -78°. En løsning av 14a-hydroksymarcfortin A (110 mg) i 5 ml CH2C12 ble dråpevis tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 minutter ved -78°. 1 ml trietylamin ble tilsatt til reaksjonsblandingen som fikk oppvarmes til romtemperatur i løpet av 20 minutter. Blandingen ble fordelt mellom 20 ml 10% Na2C03 og 20 ml CH2C12. Det organiske lag ble tørket (MgS04) og konsentrert. Residuet ble underkastet silikagelkromatograf i (1:25 Me0H:CH2Cl2) under dannelse av 14-ketomarcfortin A (82 mg, 75%) som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet kan bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C28H33N305 + H: 492,2498; målt: 492,2510. ;Eksempel 3 ;Fremstilling av 14B- hydroksymarcfortin A ( formel 17) ;En løsning av 14-ketomarcfortin A (10 mg) i 2 ml MeOH ble behandlet med 5 mg natriumborhydrid ved 0°. Blandingen ble omrørt i 0,5 time ved 0°, hvoretter en løsning av NaHC03 (10%) ble tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med 2 x 10 ml CH2C12. Ekstraktene ble kombinert, tørket (MgS04), og løsningsmidlet ble fordampet. Preparativ tynnsjiktskromatografi av residuet ;på silikagel (1:16 MeOH:EtOAc) ga 14B-hydroksymarcfortin A ;(5 mg, 50%). Strukturen av produktet kan bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C28H35N305 + H: 494,2655; målt: 494,2653. ;Eksempel 4 ;Fremstilling av 14a- hydroksymarcfortin A N- oksid ( formel 18) ;En løsning av 14a-hydroksymarcfortin A (15 mg) i 3 ml CH2C12 ble behandlet med 15 mg m-klorperoksybenzosyre ved 0°. Etter at blandingen ble omrørt i 0,5 time ved 0°, ble den behandlet med 30 ul trietylamin og konsentrert. Preparativ tynnsjiktskromatografi av residuet på silikagel (1:8 MeOH:CH2Cl2) ga 14a-hydroksymarcfortin A N-oksid (12 mg, 80%). Strukturen av produktet kan bekreftes ved massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C28H35N306 + H: 510,2604; målt 510,2615. ;Eksempel 5 ;Fremstilling av 14a- hvdroksy- 14B- etylmarcfortin A ( formel 19) ;En løsning av 14-ketomarcfortin A (25 mg, 0,05 mmol) i 5 ml THF ved -78° ble behandlet med en løsning av etylmagnesiumbromid (3 M, 0,15 ml, 0,45 mmol) i Et20 ved -78°. Den resulterende blanding ble omrørt i 0,5 time ved -78°C. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur i løpet av 20 minutter. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av noen få dråper 10% Na2C03. Blandingen ble fortynnet med 10 ml CH2C12, ble tørket (MgS04) og konsentrert. Residuet ble underkastet silikagelkromatografi (1:20 MeOH:CH2Cl2) under dannelse av 14a-hydroksy-14B-etylmarcfortin A (10 mg, 45%) som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet kan bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C30H39<N>305 + H: 522,2968; målt: 522,2983. ;Fremstilling av 14B- metvlmarcfortin A fra 14a- hvdroksy- 14B-metylmarcfortin A ;En løsning av kalium-bis( trimetylsilyl )amid i toluen (0,5 M, 1 ml, 0,5 mmol) ble dråpevis tilsatt til en løsning av 14a-hydroksy-14B-metylmarcfortin A (66 mg, 0,14 mmol) i 2 ml THF ved -78°. Den resulterende, blekgule, blakke løsning fikk oppvarmes til -40° i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -78°, ble omrørt i 15 minutter og ble deretter behandlet ved dråpevis tilsetning av en løsning av fenylklortionoformiat (0,094 ml, 0,7 mmol) i 2 ml THF. Etter 10 minutter ble tørrisbadet fjernet. Etter ytterligere omsetning i 3 timer ble reaksjonen stanset ved tilsetning av NaHC03. Blandingen ble ekstrahert med 2 x 25 ml CH2C12. Ekstraktene ble kombinert, tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av urent materiale. Dette ble renset ved preparativ tynnsjiktskromatografi (silikagel, EtOAc) under dannelse av 14a-0-fenok-sytiokarbonyl-14B-metylmarcfortin A. ;Til en løsning av 14a-0-fenoksytiokarbonyl-140-metylmarcfortin A (64 mg, 0,1 mmol) i 5 ml toluen ble det tilsatt 3,3 mg AIBN etterfulgt av tilsetning av tributyltinnhydrid (54 ul, 0,2 mmol). Blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøl-ing i 3 timer. Etter at løsningsmidlet var fordampet ble residuet renset ved preparativ tynnsjiktskromatografi (silikagel, EtOAc) under dannelse av 14B-metylmarcfortin A. Strukturen kan bekreftes ved kjernemagnetisk resonansspektroskopi og massespektrometri . ;En alternativ syntese av 17- ketomarcfortin A ( formel 7. reaksjonsskjema E) ;Til marcfortin A (65 g, 0,136 mol) og natriumbikarbonat (137 g, 1,63 mol) i 2 1 tetrahydrofuran (THF) og 1,25 1 vann under tilbakeløpskjøling ble det tilsatt jod (206 g, 0,81 mol) dråpevis i 1,25 1 THF i løpet av en 1-times periode. ;(Alternativt kan blandingen omrøres ved romtemperatur i ;16 timer). Etter at blandingen langsomt var avkjølt til omgiv-ende temperatur (2,5 timer), ble reaksjonen stanset med mettet natriumtiosulfat (Na2S203, 1, 5 1), og blandingen ble ekstrahert med 2x11 etylacetat. De kombinerte, organiske lag ble vasket med 1 1 mettet natriumtiosulfat, ble tørket (MgS04), filtrert, fordampet og tørket over natten i vakuumovn (65°C) under dannelse av 62 g urent 17-ketomarcfortin A (formel 7) som et gult, fast materiale. <X>H NMR (300 MHz, CDC13): 6 7,68 (s, 1H), 6,80 (d, 1H), 6,70 (d, 1H), 6,32 (d, 1H), 4,90 (d, 1H), 3,75 (q, 2H), 3,23 (t, 1H), 3,09 (s, 3H), 2,80 (d, 1H), ;Alternativt kan ICI anvendes istedenfor jod. ;Syntese av 16- ditiofenyl- 17- ketomarcfortin A ( formel 20) ;Det urene 17-ketomarcf ortin A (5 g, 10,2 mmol) ble tilsatt via en kanyle i 150 ml THF ved -78 °C til en LDA-løs-ning som var blitt fremstilt ved tilsetning av n-BuLi (1,6 M, 24,8 ml, 0,04 mol) dråpevis til diisopropylamin (5,7 ml, ;0,041 mol) ved 0°C i 100 ml THF. Reaksjonsblandingen fikk langsomt oppvarmes til -50°C i løpet av 1 time. Den resulterende, blakke, rødbrune blanding ble deretter behandlet med fenyldisulfid (4,4 g, 0,02 mol). Reaksjonen ble umiddelbart stanset med 100 ml mettet natriumbikarbonatløsning, og blandingen ble ekstrahert med metylenklorid (CH2C12, 300 ml). Den organiske fase ble tørket (MgS04), konsentrert (8 g) og kromatografert på silikagel (120 g, 60% etylacetat/heksan som elueringsmiddel) under dannelse av tittelforbindelsen som et off-hvitt, fast materiale (4,4 g, 61% fra marcfortin A). FAB-MS 708 (M<+> + H); <X>H NMR (300 MHz, CDC13): 6 7,74 (s, 1H), 7,71 (d, 2H), 7,64 (d, 2H), 7,45-7,30 (m, 6H), 6,81 (d, 1H), 6,72 (d, 1H), 6,32 (d, 1H), 4,91 (d, 1H), 3,70 (q, 2H), 3,16 (t, 1H), 3,01 (s, 3H), 2,75 (d, 1H), 2,53 (dt, 1H), 2,35 (dt, 1H), 2,15-1,50 (m, 5H), 1,47 (s, 3H), 1,45 (s, 3H), 1,06 (s, 3H), 0,82 (s, 3H). ;Syntese av 16- tiofenyl- 16- sulfoksyfenyl- 17- ketomarcfortin A ;( formel 21) ;Til 16-ditiofenyl-17-ketomarcfortin A (10 g, 14 mmol) i 250 ml CH2C12 ved -78 °C under en nitrogenatmosfære ble det tilsatt m-klorperoksybenzosyre (m-CPBA, 64%, 4,2 g, 15,5 mmol) dråpevis i 200 ml CH2C12 i løpet av 15 minutter. Reaksjonen ble umiddelbart stanset med 200 ml mettet natriumtiosulfat, blandingen ble fortynnet med 200 ml mettet NaHC03 og ekstrahert i 200 ml CH2C12. Tørking (MgS04), etterfulgt av konsentrering under redusert trykk, ga 11 g urent 16-tiofenyl-16-sulfoksyfenyl-17-ketomarcfortin A (formel 21). <X>H NMR (300 MHz, CDC13): 6 8,0-7,29 (m, 11H), 6,80 (d, 1H), 6,70 (d, 1H), 6,31 (d, 1H), 4,90 (d, 1H), 3,68 (d, 1H), 3,41 (d, 1H), 3,14 (t, 1H), 3,07 (s, 3H), 2,82 (dt, 1H), 2,80-2,65 (m, 2H), 2,16 (dt, 1H), 2,05-1,1 (m, 4H), 1,47 (s, 3H), 1,43 (s, 3H), 0,96 (s, 3H), 0,83 (s, 3H). ;Syntese av 16- tiofenyl- 15, 16- dehydro- 17- ketomarcfortin A ;( formel 22) ;Det urene 16-tiofenyl-16-sulfoksyfenyl-17-ketomarcfortin A (formel 21, 11 g) ble kokt under tilbakeløpskjøling i 250 ml toluen i 45 minutter, ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med 300 ml mettet natriumbikarbonat og ekstrahert med 300 ml EtOAc. Det organiske lag ble tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av 10,6 g urent 16-tiofenyl-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (formel 22). FAB-MS 598 (M<+> + H); HRMS M/Z (M<+> + H, C34H35N305S + Hx), beregn. 598,2376, observert 598,2387. <X>H NMR (300 MHz, CDC13) 8,18 (s, 1H), 7,55-7,45 (m, 2H), 7,29-7,45 (m, 3H), 6,83 (d, 1H), 6,70 (d, 1H), 6,34 (d, 1H), 5,92 (dt, 1H), 4,91 (d, 1H), 3,87 (q, 2H), 3,30 (dd, 1H), 3,21 (t, 1H), 3,08 (s, 3H), 2,80 (d, 1H), 2,35 (dd, 1H), 2,10 (d, 1H), 2,03 (dd, 1H), 1,78 (dd, 1H), 1,46 (s, 3H), 1,44 (s, 3H), 1,11 (s, 3H), 0,88 (s, 3H). ;Syntese av 16- sulfoksyfenyl- 15, 16- dehydro- 17- ketomarcfortin A ;( formel 23) ;Til det urene 16-tiofenyl-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (formel 22, 10,6 g) i 300 ml metylenklorid ved -78°C ble det tilsatt m-CPBA (64%, 2,8 g) dråpevis i 125 ml CH2C12. Reaksjonen ble stanset med 300 ml mettet natriumtiosulfat og 300 ml mettet natriumbikarbonat, og blandingen ble deretter ekstrahert i 300 ml metylenklorid. Det organiske lag ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under dannelse av 13 g urent 16-sulfoksyfenyl-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (formel 23). <*>H NMR (300 MHz, CDC13) 7,75-7,3 (m, 5H), 6,81 (s, 1H), 6,75-6,6 (m, 2H), 6,31 (d, 1H), 4,90 (d, 1H), 3,78-3,58 (m, 2H), 3,22 (t, 1H), 2,98 (s, 3H), 2,88-2,45 (m, 2H), 2,12-1,55 (m, 5H), 1,46 (s, 3H), 1,44 (s, 3H), 1,12 (s, 3H), 0,88 (s, 3H).

Syntese av 14a- hydroksy- 15, 16- dehydro- 17- ketomarcfortin A ( formel 9a) fra 16- sulfoksyfenyl- 15, 16- dehydro- 17- ketomarcfortin A ( formel 23)

Til det urene 16-sulfoksyfenyl-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (formel 23, 13 g) i vandig MeOH (10/1, 300 ml) ble det tilsatt 15 ml dietylamin. Etter tilbakeløpskokning i 0,5 time ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur, ble fortynnet med 450 ml vann og ekstrahert i 500 ml CH2C12. Tørking (MgS04) etterfulgt av konsentrering og silikagelkromatograf i (130 g, 30% aceton/CH2Cl2 som elueringsmiddel) ga 14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-marcfortin A (formel 9a, 3,6 g, 50% utbytte fra 16-ditiofenyl-17-ketomarcfortin A) som et hvitt, fast materiale.

Eksempel 6

Syntese av 14a- hydroksv- N( 1)- morfolinokarbonvlmarcfortin A

( formel 25)

Kaliumhydrid (70 mg av en 50% oljedispersjon) ble tilsatt til en løsning av 30 mg 14a-hydroksymarcfortin A i 3 ml tørt tetrahydrofuran. Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, hvoretter 30 ul morfolinokarbonylklorid ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og ble deretter fordelt mellom 3 ml 5% vandig natriumbikarbonat og 3 ml metylenklorid. Lagene ble separert, og det vandige lag ble ekstrahert med 3 ml metylenklorid. De kombinerte ekstrakter ble tørket med magnesiumsulfat, filtrert og fordampet under vakuum. Preparativ lagkromatografi av residuet på en silikagelplate eluert med 5% metanol i metylenklorid, ga 14a-hydroksy-N( 1)-morfolinokarbonylmarcfortin A (15 mg). HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C33H42N407 + H: 607,3132; målt: 607,3153.

Eksempel 7

Syntese av 14g- acetoksymarcfortin A ( formel 26)

14a-hydroksymarcfortin A (50 mg) ble oppløst i aceto-nitril/metylenklorid (4 ml/2 ml). Denne løsning ble behandlet med 50 ul eddiksyreanhydrid, 50 pl trietylamin og 20 mg 4-dimetylaminopyridin. Blandingen ble kokt under tilbakeløps-kjøling i 1 time og ble avkjølt til romtemperatur. Den ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer og ble deretter fordelt mellom 3 ml 5% vandig natriumbikarbonat og 3 ml metylenklorid. Lagene ble separert, og det vandige lag ble ekstrahert med

3 ml metylenklorid. De kombinerte ekstrakter ble tørket med magnesiumsulfat, filtrert og fordampet under vakuum. Preparativ lagkromatografi av residuet på en silikagelplate eluert med 2,5% metanol i metylenklorid, ga 14a-acetoksymarcfortin A (30 mg). <X>H NMR (300 MHz, CDC13) 8,70 (s, NH), 6,80 (d, J = 8,1 Hz, C4-H), 6,68 (d, J = 8,1 Hz, C5-H), 6,37 (d, J = 7,7 Hz, C24-H), 5,44 (t, J = 2,5 Hz, C14-H), 4,92 (d, J = 7,7 Hz, C25-H), 3,75 (d, J = 11,8 Hz, 1 C12-H), 3,12 (s, 3H, N-Me), 3,04 (t,

J = 10,2 Hz, C20-H), 2,6-2,8 (m, 2H), 2,5-2,1 (m, 3H), 2,16 (s, 3H, 0-acetyl), 2,0-1,5 (m, 4H), 1,44 (s, 6H, C27-H & C28-H), 1,12 (s, 3H), 0,88 (s, 3H).

Eksempel 8

Syntese av 14a- 0- etoksykarbonvlaminokarbonylmarcfortin A ( formel 27)

14a-hydroksymarcfortin A (33 mg) ble oppløst i aceto-nitril/metylenklorid (2 ml/l ml). Denne løsning ble behandlet med 30 ul etoksykarbonylisocyanat. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og ble deretter konsentrert. Preparativ lagkromatografi av residuet på en silikagelplate eluert med 5% metanol i metylenklorid, ga 14a-etoksykarbonylaminokarbonyl-marcfortin A (25 mg). <X>H NMR (300 MHz, CDC13) 8,80 (br, 1H, NH), 7,50 (s, NH), 6,80 (d, J = 8,1 Hz, C4-H), 6,68 (d, J = 8,1 Hz, C5-H), 6,37 (d, J = 7,7 Hz, C24-H), 5,42 (t, J =

2,5 Hz, C14-H), 4,92 (d, J = 7,7 Hz, C25-H), 4,24 (q, 2H, J = 7,1 Hz, 0-C<H>2), 3,72 (d, J = 11,8 Hz, 1 C12-H), 3,13 (s, 3H, N-Me), 3,08 (t, J = 10,2 Hz, C20-H), 2,6-2,8 (m, 2H), 2,5-2,1 (m, 5H), 2,0-1,5 (m, 5H), 1,44 (s, 6H, C27-H & C28-H), 1,28 (t, 3H, J = 7,1 Hz, OCH2-CH3), 1,12 (s, 3H), 0,88 (s, 3H).

Eksempel 9

Syntese av 14g- hydroksy- N( 1 )- acetylmarcfortin A ( formel 28)

Kaliumhydrid (70 mg av en 50% oljedispersjon) ble tilsatt til en løsning av 14a-hydroksymarcfortin A (40 mg) i 3 ml tørt tetrahydrofuran. Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, hvoretter 50 pl eddiksyreanhydrid ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og ble deretter fordelt mellom 3 ml 5% vandig natriumbikarbonat og 3 ml metylenklorid. Lagene ble separert, og det vandige lag ble ekstrahert med 3 ml metylenklorid. De kombinerte ekstrakter ble tørket med magnesiumsulfat, filtrert og fordampet under vakuum. Preparativ lagkromatografi av residuet på en silikagelplate eluert med 5% metanol i metylenklorid, ga 14a-hydroksy-N( 1 )-acetylmarcfortin A (10 mg). <X>H NMR (300 MHz, CDC13): 6 6,88 (q, J = 8,1 Hz, C4-H & C5-H), 6,37 (d, J =

7,7 Hz, C24-H), 4,09 (br, C14<->H), 4,86 (d, J = 7,7 Hz, C25-H), 3,23 (d, J = 11,3 Hz, 1 C12-H), 3,11 (s, 3H, N-Me), 3,0-1,5 (m, 12H), 2,61 (s, 3H, N-acetyl), 1,44 & 1,46 (2s, 6H, C27-H & C28-H), 1,08 (s, 3H), 0,82 (s, 3H).

Eksempel 10

Syntese av 14a- 0-( 10- undecenoyl) marcfortin A ( formel 29)

14a-hydroksymarcfortin A (33 mg) ble oppløst i aceto-nitril/metylenklorid (4 ml/2 ml). Denne løsning ble behandlet med 40 ul 10-undecenoylklorid, 40 ul trietylamin og 18 mg 4-dimetylaminopyridin. Blandingen ble kokt under tilbakeløps-kjøling i 16 timer og ble avkjølt til romtemperatur. Den ble deretter fordelt mellom 3 ml 5% vandig natriumbikarbonat og 3 ml metylenklorid. Lagene ble separert, og det vandige lag ble ekstrahert med 3 ml metylenklorid. De kombinerte ekstrakter ble tørket med magnesiumsulfat, filtrert og fordampet under vakuum. Preparativ lagkromatografi av residuet på en silikagelplate eluert med 5% metanol i metylenklorid, ga 14a-0-( 10-undecenoyl )marcf ortin A (7 mg). aH NMR (300 MHz, CDC13): 6 8,42 (s, NH), 6,80 (d, J = 8,1 Hz, C4-H), 6,68 (d, J =

8,1 Hz, C5-H), 6,35 (d, J = 7,7 Hz, C24-H), 5,78 (m, 1H), 5,44 (br, C14-H), 4,89-5,0 (m, 3H), 3,74 (d, J = 11,8 Hz, 1 C12-H), 3,12 (s, 3H, N-Me), 3,05 (t, J = 10,2 Hz, C20-H), 2,6-2,8 (m, 2H), 2,9-1,2 (m, 28H), 1,44 (s, 6H, C27-H & C28-H), 1,11 (s, 3H), 0,82 (s, 3H).

Eksempel 11

Fremstilling av 14a- hvdroksy- 14B- vinylmarcfortin A ( formel 30)

En løsning av 14-ketomarcfortin A (200 mg, 0,4 mmol) 1 5 ml THF ved -78° ble behandlet med en løsning av vinylmag-nesiumbromid (1 M, 4,0 ml, 4 mmol) i THF ved -78°. Den resulterende blanding ble omrørt i 2 timer ved -78° og ble oppvarmet til romtemperatur. Den ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av 3 ml 10% Na2C03. Blandingen ble fortynnet med 30 ml CH2C12, ble vasket med mettet ammoniumkloridløsning, tørket (MgS04) og konsentrert. Residuet ble underkastet silikagelkromatografi (6:4 heksan:aceton) under dannelse av 14a-hydroksy-14B-vinylmarcfortin A (120 mg, 60%, Rf = 0,45) som et hvitt, fast materiale. <X>H NMR (300 MHz, CDC13) : 6 7,86 (s, NH), 6,78 & 6,67 (d, J = 8,1 Hz, C4-H & C5-H), 6,32 (d, J = 7,7 Hz, C24-H), 6,58 (dd, J = 17,4, 10,9 Hz, 1H, vinyl), 5,43 (d, J = 17,4 Hz, 1H, vinyl), 5,18 (d, J = 10,9 Hz, 1H, vinyl), 4,89 (d, J = 7,7 Hz, C25-H), 3,7 (br, 1H), 3,11 (s, 3H, N-Me), '2,95 (t, 1H, C20-H), 2,8-1,5 (m, 12H), 1,44 (s, 6H, C27-H & C28-H), 1,08 (s, 3H), 0,82 (s, 3H). MS (FAB) M/Z [M+H]: 520.

Eksempel 12

Syntese av 14a- 0- morfolinokarbonyl- N( 1)- morfolinokarbonylmarc-fortin A ( formel 31)

Kaliumhydrid (50 mg av en 50% oljedispersjon) ble tilsatt til en løsning av 14a-hydroksymarcfortin A (25 mg) i 3 ml tørt tetrahydrofuran. Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, hvoretter 30 ul eddiksyreanhydrid ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og ble deretter fordelt melom 3 ml 5% vandig natriumbikarbonat og 3 ml metylenklorid. Lagene ble separert, og det vandige lag ble ekstrahert med 3 ml metylenklorid. De kombinerte ekstrakter ble tørket med magnesiumsulfat, filtrert og fordampet under vakuum. Prepativ lagkromatografi av residuet på en silikagelplate eluert med 5% metanol i metylenklorid, ga 14a-0-morfolinokarbonyl-N(1)-morfolinokarbonylmarcfortin A (17 mg). <X>H NMR (300 MHz, CDC13): 6 6,84 (q, J = 8,1 Hz, C4-H & C5-H), 6,41 (d, J = 7,7 Hz, C24-H), 3,8-3,2 (m, 17H), 2,98 (s, 3H, N-Me), 3,0-1,5 (m, 13H), 1,45 (s, 6H, C27-H & C28-H), 1,41 (s, 3H, C14-Me), 1,18 (s, 3H), 0,83 (s, 3H).

Eksempel 13

Fremstilling av 14a- hydroksv- 14B- metvlmarcfortin A N- oksid

( formel 32)

En løsning av 14a-hydroksymarcfortin A (30 mg) i 3 ml CH2C12 ble behandlet med 20 mg m-klorperoksybenzosyre ved 0°. Etter at blandingen var omrørt i 0,5 time, ble den fordelt mellom 10 ml 5% vandig natriumbikarbonat og 20 ml metylenklorid. Lagene ble separert, og det vandige lag ble ekstrahert med 10 ml metylenklorid. De kombinerte ekstrakter ble tørket med magnesiumsulfat, filtrert og fordampet under vakuum ved 0<0>, ble behandlet med 30 ul trietylamin og konsentrert under dannelse av tittelforbindelsen som 20 mg av et fast materiale. <X>H NMR (300 MHz, CD30D): 6 6,91 & 6,70 (d, J = 8,1 Hz, C4-H & C5-H), 6,36 (d, J = 7,7 Hz, C24-H), 4,91 (d, J = 7,7 Hz, C25-H), 4,08 & 3,76 (AB q, J = 12,9 Hz, 2H, C12-H), 3,5-3,1 (m, 4H), 3,12 (s, 3H, N-Me), 2,8-1,6 (m, 7H), 1,46 & 1,44 (2s, 6H, C27-H & C28-H), 1,50 (s, 3H, C14-Me), 1,20 (s, 3H), 0,93 (s, 3H).

Eksempel 14

Syntese av 14g- hydroksy- 14B- metyl- N( 1)- acetylmarcfortin A

( formel 33)

Kaliumhydrid (50 mg av en 50% oljedispersjon)

ble tilsatt til en løsning av 14a-hydroksy-14B-metylmarcf ortin A (25 mg) i 3 ml tørt tetrahydrofuran. Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, hvoretter 50 pl eddiksyreanhydrid ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og ble deretter fordelt mellom 3 ml 5% vandig natriumbikarbonat og 3 ml metylenklorid. Lagene ble separert, og det vandige lag ble ekstrahert med 3 ml metylenklorid. De kombinerte ekstrakter ble tørket med magnesiumsulfat, filtrert og fordampet under vakuum. Preparativ lagkromatograf i av residuet på en silikagelplate eluert med 5% metanol i metylenklorid, ga 14a-hydroksy-14B-metyl-N( 1 )-acetylmarcfortin A (20 mg). <X>H NMR (300 MHz, CDC13): 6 6,88 (q, J = 8,1 Hz, C4-H & C5-H), 6,37 (d, J = 7,7 Hz, C24-H), 4,86 (d, J = 7,7 Hz, C25-H), 3,68 (d, 1 C12-H), 3,11 (s, 3H, N-Me), 2,9-2,7 (m, 2H), 2,61 (s, 3H, N-acetyl), 2,5-1,5 (m, 10H), 1,47 & 1,46 (2s, 6H, C27-H & C28-H), 1,50 (s, 3H, C14-Me), 1,08 (s, 3H), 0,82 (s, 3H).

Fremstilling av 14a- hydroksy- 15a- metyl- 17- ketomarcfortin A

( formel 34)

En løsning av 14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (formel 9a, 300 mg) i 12 ml THF ble behandlet med en løsning av metylmagnesiumbromid (3 M, 1,0 ml, 5 ekv. ) ved romtemperatur. Den resulterende blanding ble kokt under tilbake-løpskjøling i 1,5 time og ble deretter avkjølt til romtemperatur. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av 3 ml mettet ammoniumklorid. Blandingen ble fortynnet med 30 ml CH2C12, ble vasket med mettet ammoniumkloridløsning, tørket (MgS04) og konsentrert. Residuet ble underkastet silikagelkromatografi (1:20 MeOH:metylenklorid) under dannelse av 14a-hydroksy-15a-metylmarcfortin A (90 mg, 30%) som et hvitt, fast materiale. <1>H NMR (300 MHz, CDC13): 6 7,90 (s, NH), 6,80 & 6,70 (d, J =

8,1 Hz, C4-H & C5-H), 6,32 (d, J = 7,7 Hz, C24-H), 4,89 (d, J = 7,7 Hz, C25-H), 4,36 (br, 1H, C14-H), 3,74 (br, 2H, C12-H), 3,20 (t, 1H, C20-H), 3,06 (s, 3H, N-Me), 2,78 & 2,10 (d, 2H, J = 15,8 Hz, C10-H), 2,5-1,8 (m, 5H), 1,46 & 1,44 (2s, 6H, C27-H & C28-H), 1,13 (d, 3H, C15-Me), 1,12 (s, 3H), 0,88 (s, 3H).

Alternativt kan tittelforbindelsen fremstilles ved anvendelse av litiumdimetylkupratreagens. Til kobberjodid (0,4 g, 0,002 mol) i THF ved 0°C ble det tilsatt metyllitium (1,4 M, 9 ml, 0,013 mol) dråpevis. Den resulterende, blekgule blanding ble omrørt i 15 minutter og ble deretter dråpevis behandlet med 14a-hydroksy-15,16-dehydro-17-ketomarcfortin A (formel 9a, 0,5 g, 0,001 mol) i 12 ml THF ved 0°C. Etter 15 minutters omrøring ble den blakke, orange blanding tilsatt 25 ml mettet ammoniumklorid og ekstrahert i 30 ml EtOAc. Den organiske ekstrakt ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under dannelse av urent materiale som ble renset med en kroma-totron (4 mm plate, 4% MeOH/CH2Cl2) under dannelse av produktet (0,23 g, 44%) som et hvitt, fast materiale.

Eksempel 15

Fremstilling av 14a- hydroksy- 15a- metylmarcfortin A ( formel 35)

14a-hydroksy-15a-metyl-17-ketomarcfortin A (90 mg, 0,18 mmol) ble oppløst i 10 ml THF og ble behandlet med boran-dimetylsulf idkompleks (12 M, 0,18 ml) ved 0°. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved 0°, hvorpå 0,4 ml MeOH ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i ytterligere 1 time. Etter at løsnings-midlet var fordampet, ble residuet underkastet silikagelkromatograf i (30:70 aceton:metylenklorid) under dannelse av 14a-hydroksy-15a-metylmarcfortin A (20 mg) som et fast materiale. <X>H NMR (300 MHz, CDC13): 6 8,39 (s, NH), 6,79 & 6,70 (d, J = 8,1 Hz, C4-H & C5-H), 6,36 (d, J = 7,7 Hz, C24-H), 4,91 (d, J =

7,7 Hz, C25-H), 3,81 (br, 1H, C14-H), 3,67 (d, 1H, J = 11,7 Hz, C12-H), 3,03 (t, 1H, C20-H), 3,11 (s, 3H, N-Me), 2,68 & 1,86 (d, 2H, J = 15,7 Hz, C10-<H>), 2,7-1,2 (m, 8H), 1,44 (2s, 6H, C27-H & C28H), 1,02 (d, 3H, J = 6,8 Hz, C15-Me), 1,11 (s, 3H), 0,85 (s, 3H). HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C29H37N305 + H: 508,2811; målt: 508,2840.

Fremstilling av 14, 17- diketo- 15a- metylmarcfortin A ( formel 36)

En løsning av 40 pl oksalylklorid i 5 ml vannfritt CH2C12 ble behandlet med 45 pl DMS0 ved -78°. Blandingen ble omrørt i 1 time ved -78°. En løsning av 14a-hydroksy-15a-metyl-17-ketomarcf ortin A (27 mg) i 2 ml CH2C12 ble dråpevis tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 minutter ved -78°. 0,3 ml trietylamin ble tilsatt til reaksjonsblandingen som fikk oppvarmes til romtemperatur i løpet av 20 minutter. Blandingen ble fordelt mellom 10 ml 10% Na2C03 og 10 ml CH2C12. Det organiske lag ble tørket (MgS04) og konsentrert. Residuet ble underkastet silikagelkromatografi (1:20 Me0H:CH2Cl2) under dannelse av 14,17-diketomarcfortin A (22 mg, 80%) som et hvitt, fast materiale. Strukturen av produktet kan bekreftes ved NMR-spektroskopi og massespektrometri. HRMS (FAB) M/Z [M+H] beregnet for C28H31N306 + H: 506,2291; målt: 506,2280.

Fremstilling av 14a- hydroksy- 14B- metyl- 15a- metyl- 17- ketomarcfortin A ( formel 37)

En løsning av 14,17-diketo-15a-metylmarcfortin A

(25 mg, 0,05 mmol) i 5 ml CH2C12 ved -78° ble behandlet med en løsning av metylmagnesiumbromid (3 M, 0,2 ml, 0,6 mmol) i Et20 ved -78°. Den resulterende blanding ble omrørt i 0,5 time ved -78°. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av noen få dråper 10% Na2C03. Blandingen ble fortynnet med 10 ml CH2C12, tørket (MgS04) og konsentrert. Residuet ble underkastet silikagelkromatograf i (1:25 MeOH:CH2Cl2) under dannelse av 14ct-hydroksy-14p-metyl-15a-metyl-17-ketomarcfortin A (16 mg, 62%) som et hvitt, fast materiale. <X>H NMR (300 MHz, CDC13): 6 8,13 (s, 1H), 6,78 (d, 1H), 6,70 (d, 1H), 6,33 (d, 1H), 4,91 (d, 1H), 3,75 (q, 2H), 3,16 (t, 1H), 3,05 (s, 3H), 2,78 (d, 1H), 2,68-2,57 (m, 1H), 2,42-2,0 (m, 6H), 1,64 (s, 3H), 1,45 (s, 3H), 1,44 (s, 3H), 1,11 (s, 3H), 1,04 (d, 3H), 0,92 (d, 3H).

Eksempel 16

Fremstilling av 14a- hydroksy- 14B- metyl- 15a- metylmarcfortin A

( formel 38)

14a-hydroksy-14B-metyl-15a-metyl- 17-ketomarcf ort in A (15 mg, 0,028 mmol) ble oppløst i 10 ml THF og behandlet med borandimetylsulfidkompleks (10 M, 0,02 ml) ved 0°C. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved 0°, hvorpå 0,4 ml MeOH ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i ytterligere 1 time. Etter at løs-ningsmidlet var fordampet, ble residuet underkastet silikagelkromatograf i (30:70 aceton:metylenklorid) under dannelse av 14a-hydroksy-14p-metyl-15a-metylmarcfortin A (4 mg, 29%) som et fast materiale. <X>H NMR (300 MHz, CDC13): 6 7,82 (s, 1H), 6,79 (d, 1H), 6,67 (d, 1H), 6,33 (d, 1H), 4,90 (d, 1H), 3,65 (d, 1H), 3,09 (s, 3H), 2,98 (t, 1H), 2,69 (d, 1H), 2,60-2,22 (m, 7H), 2,06 (dd, 1H), 1,87 (d, 1H), 1,85-1,75 (m, 1H), 1,44 (s, 6H), 1,43 (s, 3H), 1,10 (s, 3H), 0,94 (d, 3H), 0,86 (s, 3H).

Egnede C-24-, C-25-, N-l- og N-18a-substituerte marcfortin A-, B-, C- og D-derivater for utgangsmaterialer i den ovenfor angitte sekvens av reaksjoner fremstilles lett ved prosedyrene angitt i US patentskrift 4 923 867. Disse reaksjoner utføres i et egnet, inert løsningsmiddel slik som pyri-din, kollidin, toluen (foretrukket), xylen, dioksan, tetrahydrofuran og lignende, ved temperaturer på fra 10° til 180°, fortrinnsvis 80° til 140°.

Alternativt kan C-24-, C-25- og N-l-derivatene fremstilles fra marcfortinene. Eksempelvis kan en stor serie av marcfortinanaloger fremstilles ved alkylering av N-l og de N-18a-substituerte marcfortiner. Disse derivater kan lett fremstilles ved sekvensvis behandling av en løsning av marcfortin A, N-18a-substituert marcfortin B, eller N-18a-substituert marcfortin C i et aprotisk, organisk løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran, eter, benzen og lignende, med et overskudd av en sterk base slik som kaliumhydrid (foretrukket), natrium-hydrid, butyllitium, kalium-tert.-butoksid og lignende, etterfulgt av et egnet alkyleringsmiddel ved temperaturer varierende fra 0°C til 50°C i fra 0,25 til 48 timer. Egnede alkyler-ingsmidler innbefatter alkylbromider, alkyljodider, alkylsul-fonater, alkenyljodider, alkynylbromider, alkoksyalkylklorider

og lignende.

En ytterligere serie av derivater kan dannes ved modifikasjon av C24-C25-dobbeltbindingen av marcfortinene A, B og C. 24,25-dihydroanalogene fremstilles lett ved omrøring av en løsning av det egnede marcfortin i et alkoholisk løsnings-middel slik som metanol, etanol, propanol og lignende, med en katalysator slik som palladium, platina, tris(trifenylfosfin)-klorrhodium og lignende i nærvær av hydrogengass. Produktet som er en 24,25-dihydromarcfortinanalog, kan isoleres og renses under anvendelse av teknikker velkjente innen faget. Det skal bemerkes at de ovenfor beskrevne reaksjoner for modifikasjon av andre deler av marcfortinstrukturen også kan anvendes på 24,25-dihydromarcfortinanaloger for å fremstille de tilsvarende 24, 25-dihydroanaloger. Ytterligere G-ringmodif iserte analoger av marcfortinene kan fremstilles via 24,25-dibromidet som lett fremstilles ved behandling av en løsning av et marcfortin i et halogenert løsningsmiddel slik som diklormetan, kloroform, karbontetraklorid og lignende, med 1 molarekvi-valent brom ved temperaturer varierende fra -20°C til 25°C i fra 0,25 til 8 timer. Denne fremgangsmåte gir det tilsvarende 24, 25-dibrom-24, 25-dihydromarcf ortinderivat som kan isoleres og renses ved anvendelse av teknikker velkjente innen faget. Det skal bemerkes at 24,25-dikloranalogen kan fremstilles ved anvendelse av klor istedenfor brom i den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. 24,25-dibrom-24, 25-dihydromarcfortinanalogene beskrevet ovenfor, er anvendbare mellomprodukter for fremstilling av ytterligere derivater. Behandling av en løsning av dibromidet i et alkoholisk løsningsmiddel slik som metanol, etanol, propanol og lignende, med en sterk base slik som 1,8-diazabisyklo[5.4.0]undec-7-en (DBU) ved temperaturer varierende fra 0°C til 30°C i 0,25 til 24 timer, gir således 24-alkoksy-25-brom-24,25-dihydromarcf ortinanaloger som kan isoleres og renses ved teknikker velkjente innen faget. Disse 24-alkoksy, 25-bromderivater kan debromeres ved behandling av en løs-ning av forbindelsen i et aprotisk, organisk løsningsmiddel slik som benzen, toluen, heksan og lignende, med et tinn-hydridreduksjonsmiddel slik som tributyltinnhydrid, trifenyl-tinnhydrid og lignende, med eller uten tilsetning av en ini-tiatorradikal slik som azobis-isobutyronitril (AIBN) ved temperaturer varierende fra 25°C til 120°C i fra 0,5 til 48 timer. Denne fremgangsmåte gir de tilsvarende 24-alkoksymarcfortin-derivater (R24 = lavere alkoksy i den generelle struktur) som kan isoleres og renses under anvendelse av teknikker velkjente innen faget.

Haemonchus contortus/ Trichostrongylus colubriformis/"j ird"-utprøvning: Denne in vivo-bestemmelse anvender "jirds" infisert med to viktige målparasitter i drøvtyggere, H. contortus og T. colubrlformis (antelmintisk-sensitive eller -resistente ormer kan anvendes). Først ble aktiviteten bestemt bare overfor ff. contortus som beskrevet i G.A. Conder et al., J. Parasitol. 76, 168-170 (1990), mens oppfølgingsstudier undersøkte aktiviteten mot begge parasittarter under anvendelse av de teknikker som er beskrevet i G.A. Conder et al., J. Parasitol. 77, 621-623 (1991). Aktiviteten av 14a-hydroksymarcfortin A, 14a-hydroksy-14B-metylmarcfortin A, 14B-hydroksymarcfortin A, 14a-hydroksymarcfortin A N-oksid og marcfortin D er angitt i tabell I.

TABELL I

Prosentvis fjerning av Haemonchus contortus og Tri-chostrojigylus colubriformis fra "jirds" inokulert per os med ca. 1 000 ikke oppvarmede, infektive larver av hver parasitt, behandlet per os med testforbindelsene på dag 10 etter inokulering (PI) og obdusert på dag 13 etter inokulering.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt, eller et 12a-N-oksid derav; hvori: m er 0 ; Z er 0; Y er et oksygenatom (-0-); Ri er hydrogen, C2-C7-alkanoyl (-C (0) C2-C7-alkyl) {eventu- elt substituert med aminokarbonyl}; R24 er hydrogen; R25 er hydrogen; Risa er Ci-C7-alkyl; Ri4a er hydroksyl ; Ri4b er hydroksyl, hydrogen, Ci-C6-alkyl eller vinyl; Risa og Risb er begge hydrogen, forutsatt at når én av Ri4a eller Ri4b er hydroksyl og den andre er hydrogen eller metyl, kan Ri5a og Ri5b være hydrogen eller metyl; den stiplede linje mellom karbonene 24 og 25 betegner en dobbeltbinding; og med det totale forbehold at Ri4a og Ri4b ikke begge er hydrogen.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 14a-hydroksymarcfortin A.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 14a-hydroksy-15a-metylmarcfortin A.

4. Preparat som er anvendbart for behandling og forhindring av innvollsorm- eller ledd-dyr-infeksjoner i husdyr, karakterisert ved at det omfatter en inert bærer og en forbindelse ifølge krav 1.

5. Preparat som er anvendbart for forhindring og behandling av insekts- eller nematodeskadedyr på planter, karakterisert ved at det omfatter en inert bærer og en forbindelse ifølge krav 1.