NO313565B1 - Arrangement for festing av veggkledning i fjellrom - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et arrangement for festing av veggkledning såsom en duk i et fjellrom, ved at veggkledningen er anordnet i fjellrommet i en viss avstand fra fjellrommets vegger og tak, såsom via fjellbolter, hvor et nedre langsgående kantparti av dukmaterialet er sammenføyet med gulvdekket eller et veggparti tilstøtende til dette, slik at et rom mellom dukmaterialet og fjellrommets vegger og tak blir isolert fra et bruksrom som benevnes det tørre rom.

Oppfinnelsen har befatning med dette å kunne holde og avlede vann fra tak- og veggpartiene av fjellet utenfor dukmaterialet, og til et vannavledningsystem ved veggenes nedre kantparti eller ved overgangen mellom tak og side-vegger .

Under utsprengning av fjellrom, vil man som regel bryte de grunnvannførende kanaler og sprekker i fjellet, slik at det oppstår vannlekkasjer inn til selve fjellrommet. Slike vannlekkasjer kan være mere eller mindre permanente.

Problemene med dette vannet, og eventuell annen fuktighet, er tidligere løst på forskjellige måter. Således er det benyttet ulike typer traktkonstruksjoner med tilhørende slanger som leder vannet til en ledegrøft eller til et liknende drenssystem ved fjellrommets gulv. Det er også vanlig å bygge inn konstruksjoner av treverk, stål eller betong i fjellrommet, og som innbefatter en kledning ulike typer takplater og veggkledningsplater eller andre vann-avledningssystemer. Eksempler på dette er vist i de tyske patentskriftene 874.317 og 926.255. Det er også vanlig å feste på plass slike takplater og veggplater bare på de utsatte partiene av vegger og tak der det er fare for vanninntrengning. Det benyttes også i stor utstrekning sprøytebetong til å dekke slike felter. Videre er det vanlig å benytte ulike typer hvelvkonstruksjoner for avtetting av takhvelvet, og kontaktstøpning av betong mot fjellet, og eventuelt benyttes det en innlagt tette-membran.

Det er også tidligere kjent å spenne opp en tett dukhvelving svarende til fjellrommets profil, slik at det dannes et rom mellom duken og fjellet, og hvor duken langs de to nedre kantpartier (langs grøftpartiene) på tettende måte løper over i grunnmaterialet såsom grus, sand o.l. Rommet mellom duken og fjellveggen kan defineres som det fuktige rom, mens bruksrommet under dukhimlingen, innenfor dukflaten, kan benevnes som det tørre rom.

Det har vist seg at den del av duken som befinner seg i den nedre del mot grøften som leder ut vannet, tidligere ikke har vært tilfredsstillende tett, slik at både fuktighet, og nedfall av løse steiner fra fjellet, har kunne trenge inn mot og ned på selve det tørre fjellrommets gulvnivå.

I de senere årene er man dessuten blitt oppmerksom mot farlige radioaktive gasser såsom radon, som kan sive ut fra sprekker i fjellmassivet og trenge inn i fjellrommet .

En av de ovennevnte duk-løsningene, som riktignok bare sporadisk benyttes i våre dager, går ut på at duk-stykkenes nedre kantpartier eller fliker er anordnet med et U-formet forløp dannende en kanal som er utformet i fjellrommets gulv langs veggenes nedre kant. I U-formens hulrom kan det være ifylt singel, mens det under (og delvis ved siden av) U-formen kan være ifylt grovere pukk. Et betongdekke, et asfaltdekke eller lignende gulvdekke, kan være anordnet tett inntil U-formens hulrom. Her skal det også refereres til norsk patentskrift 165.734.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe en ny anordning som på en bedre måte enn tidligere kan benyttes til å hindre vann eller gass (radon) i å trenge inn i fjellrommets bruksrom (det tørre rom), og samtidig ivareta en tilfredsstillende fjerning av vann-innsig.

Det er således et formål med den foreliggende oppfinnelse å helt eller delvis kunne forsegle rommet mellom duken og fjellet. Tilsvarende er det også et formål å kunne forhindre inntrengning av radongasser.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man videre sikte på å frembringe en ny måte å feste de nedre langsgående kantpartier av en tetningsduk som kler fjellveggen og taket i et fjellrom, for derved å oppnå en maksimal tett forsegling.

Arrangementet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det langsgående kantparti er innklemt mellom et klemorgan i form av en langsgående list og et langsgående kantparti av gulvdekket eller veggpartiet, og fortrinnsvis festet ved hjelp av et festeorgan i form av stifter/bolter.

De foretrukne utførelsene av arrangementet ifølge oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige kravene 2-9.

Ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et tverrsnitt av et fjellrom med en innmontert duk-kledning. Fig. 2 viser et forstørret tverrsnitt av løsningen for sammenføyningen av fjellrommets dukmateriale med området tilstøtende til fjellrommets bunn (gulv). Fig. 3 og figur 4 viser i tverrsnitt to alternative løsninger for den sammenføyning som er vist i figur 2. Fig. 5 og 6 viser deltverrsnitt et dukmateriale som er sammenføyet med en vegg. Fig. 7A og 7B viser i tverrsnitt hvordan innfestingen av duken til en vegg er kombinert med et avrennings-system for vann.

I fig. 1 er det i tverrsnitt vist et fjellrom (dvs det tørre rom) 10 med tak 11, vegger 12 og bunnseksjon 13. Fjellrommets 10 veggdeler forløper stort sett vertikalt. Oppå bunnseksjonen 13 kan det være lagt et gulvdekke 14 av betong, asfalt eller annet dekke.

Til taket 11 som er vist med et tilnærmet bueformet profil, er det med en avstand på eksempelvis 1-3 meter (i tverretningen) innfestet øyebolter 23, med tilhørende boltøyer anbrakt på linje med et bueformet forløp. Gjennom boltenes øyer kan det være tredd en stålvaier, som på forskjellige måter kan være festet helt ned mot selve gulv-underlaget eller til de øvre deler av veggen. Ifølge det viste utførelseseksempel er fjell/øyeboltene 23 i utgangspunktet frittstående hver for seg uten spesiell innbyrdes avstivning.

Til det nevnte system av bolter 23 er det innspent dukmaterialer 15 i varierende seksjonstørrelser for å danne en takhimling i fjellrommet. Den nedre del (vegg-delen) av dukkledningen har et stort sett rettlinjet vertikalt forløp på hver side nedad mot en grøft 17 som benyttes til å drenere vann ut av fjellrommet 10.

Ved hjelp av dukmaterialet 15 defineres det nevnte tørre rom 10 og det fuktige rom 28 som befinner seg mellom duken og fjellveggen 12.

Duk-kledningsarrangementet kan tilpasses for fjellrom av vilkårlig utforming og til vilkårlige bruksformål.

Som dukmateriale benytter man i praksis rektangulære duk-kledningsstykker eksempelvis med en lengdeutstrekning tilsvarende takets tversgående buelengde med varierende bredde som kan løpe på tvers av fjellrommet og spenne sammenhengende over hele takhvelvingen. Flere seksjoner av slike dukstykker kan skjøtes sammen sideveis, in situ ved sveising eller liming på gass- og væsketett måte, til dannelse av en sammenhengende dukkledning i vilkårlige lengder av fjellrommets bredde- og lengdeutstrekning.

Figur 2 viser løsningen for sammenføyningen av dukmaterialet med området tilstøtende til gulvplaten 14 i gulvbunnen 13. Fjellveggen 12 er også markert på figuren.

Langs ytterkanten 16 av gulvdekket 14 er det i hele fjellrommets lengde (f.eks. rundt gulvets perifere omkrets) anordnet en oppadragende langsgående bjelke 18, fortrinnsvis ved støpning i betong, f.eks. støpt samtidig med gulvdekket. Bjelken 18 kan ha dimensjoner på 10 x 10 cm. Dukmaterialet 15 forløper fra taket stort sett loddrett nedad og flukter med gulvplatens 14 loddrette perifere kantflate 20. Den nedre flikkant av dukmaterialet 15 er vist ved 22 idet den forløper nesten helt ned mot bunnen av grøften 17.

Av det nedadhengende dukmateriale lages det nå en fold 21 som legges innover toppflaten 19 av bjelken 18. Deretter legges det en list/lekte 24 av plast eller av metall/tre oppå folden 21 som så presses sammen mot overflaten 19 under listen/lekten 24. Så innsettes det stifter/bolter 26 ovenfra gjennom lekten 24, dukfolden og inn i bjelkematerialet (betongen). Slike stifter/bolter 26 nedsettes med regelmessige mellomrom i hele bjelkerekken fra den ene ende av veggen og til den andre, dvs rundt hele fjellrommet.

Dette gjennomføres langs alle sider av fjellrommet. Derved er det frembrakt et helt isolert rom 28 mellom duk og fjellvegg/tak som ikke har lekkasjer til selve bruks-fjellrommet eller det tørre rom 10, som man jo ønsker å holde mest mulig fri for fuktighet.

En variant av denne innfestingen er vist på figur 3. Men her er det ikke bygget opp noen bjelke. Isteden er dukens 15 fold 21 lagt direkte inn over overflaten 30 av selve gulvdekket 14.

Enda en variant er vist på figur 4. Ifølge denne løsning er gulvdekket 14 støpt helt ut mot fjellveggen 12, dvs over selve grøften 17. Vann hindres i å trenge innover gulvdekket ved at det er utskåret et sammenhengende spor 32 fra den ene ende av rommet og til den andre, parallelt med grøften 17. I sporet er det innstøpt en langsgående plate 34, f.eks. ca 10 cm høy, såsom av metall (alumini-um) , plast eller et annet egnet platemateriale, og platen er innstøpt i en betongbjelke 18 som derved forløper parallelt med veggen og i en gitt avstand fra denne. Innfestingen av den foldete duk 15 under en list 24 på bjelkens 18 overside er gjennomført på samme måte som angitt ovenfor. Derved dannes det en kunstig grøft 36 ut mot fjellflaten, med passende renne-helling, for å lede vannet ut av fjellrommet. Platen 34 danner derved en terskel mot vanninntrengning innover gulvet i det tørre rom.

To ulike løsninger for innfesting av duken 15 mot en betongvegg 38 er vist på figurene 5 og 6. Disse figurene viser vertikalsnitt av veggen som enten utgjør en flate ut mot en utenforliggende fjellvegg, eller som er en skille-vegg for dannelse av romseksjoner inne i et større fjellrom. På de to figurene er det tørre fjellrommet 10 angitt.

Figur 5 viser en festeløsning som kan benyttes der-som den hovedsakelige lekkasje skjer fra de øvre delene av fjellveggen. Den langsgående vanndreneringen kan da skje høyere opp i veggen.

Ifølge løsningen på figur 5 legges dukkantflaten inn mot betongveggens 38 vertikale overflate 39. Deretter legges det en lekte 40 over dukkanten, og det isettes et antall stifter/bolter gjennom lekten, duken og inn i betongveggen 38. For at ikke sammenføyningsområdet mellom lekten/duken/betongveggen 40/15/38 skal utsettes for forekommende innsig av vann, er det over lekten innmontert, i betongveggen, en langstrakt aluminiumsplate 42. Først er det innskåret en slisse 44 i betongveggen hvori platen innstøpes. Aluminiumsplaten 42 vil da fungere som en dryppkant, og vann kan dryppe ned på duken som så bøyer av oppad mot sine boltefester mot taket. Duken kan derved delvis danne en renne frem mot fjellrommets vannavled-ningssystem.

En variant av dette prinsipp er vist på figur 6. Her er det utformet et spor 4 6 i veggen 38, og dukens langsgående kantparti legges inn i sporet 4 6 og en lekte innsettes over dukkanten. Lekten kan fastgjøres til veggen ved innsetting av stifter med jevne mellomrom.

En spesiell løsning for å frembringe vanndreneringen er vist på figur 7A, og i et forstørret utsnitt på figur 7B. Duken 15 er i utgangspunktet oppstrammet innad/nedad mot fjellveggen ved hjelp at sett av vaiere 50 anordnet til fjellrom-taket 11, og hvortil duken er forbundet. Vaierne 50 er festet til fjellveggen 12 ved hjelp av enkeltbolter innsatt i fjellveggen med jevne mellomrom. Duken 15 forankres til fjellveggen 12 på følgende måte: En separat langstrakt dukstrimmel 62 med lengde svarende til veggens lengde og en gitt bredde (f.eks ca

0,5 meter), innfestes med sin ene (øvre) langsgående kantside 64 i fjellveggen, for eksempel ved en av de to metod-er som vises på figur 5 og 6. En takrenne 54 forankres til veggen 12 med bolter 60 som med innbyrdes avstand forankres i fjellveggen, og i en passende høyde i fjellveggen

over gulvet 14. Takrennen 54 er fortrinnsvis fremstilt av plast. Dukstrimmelen 62 har en bredde slik at dens andre (nedre) kantside 66 kan legges opp i takrennen. Kantsiden 66 sammenføyes med takrennen 54 ved punktsveising eller med annen hensiktsmessig sammenføyningsmetode. Dukflakets 68 nedre langsgående kantside 70, som løper ned fra fjellrommets takparti, legges deretter nedad i takrennen 54, og sammenføyes med rennen på samme måte som dukstrimmelen 62. De to dukseksjoner danner sammen en fold som er anordnet

nede i takrennen, og de kan om nødvendig være sammenføyet overlappende med hverandre i takrennen, eller ligge stort sett kant i kant slik figur 7B viser i et forstørret utsnitt. Takrennen 54 forløper langsmed hele fjellromveggens lengde og med passende helling slik at vannet kan renne oppå dukfolden/takrennen og ut i dreneringssystemet. Det kan være anordnet et slikt takrennesystem i tilknytning til alle aktuelle veggflater i et fjellrom, f.eks. på hver av de 4 veggflatene når dette er firkantet, eller har kva-dratisk, rektangulært, mangekantet, eller andre avrundete tverrsnitt.

Det er her beskrevet hovedprinsippene for ulike løs-ninger for å avtette rommet mellom en tetningsdukkledning og en utenforliggende fjellvegg, på en slik måte at mini-malt med fuktighet, faste partikler, og eventuelt helse-farlige gasstyper kan trenge inn i selve fjellrommet.

Dette representerer et stort fremskritt på dette området, og vil komme til nytte ved utforming av alle typer fjellhaller.

Claims (9)

1. Arrangement for festing av veggkledning såsom en duk (15) i et fjellrom, ved at veggkledningen er anordnet i fjellrommet i en viss avstand fra fjellrommets vegger (12,38) og tak (11), såsom via fjellbolter (23), hvor et nedre langsgående kantparti (21) av dukmaterialet (15) er sammenføyet med gulvdekket (14) eller et veggparti (12,38) tilstøtende til dette, slik at et rom (28) mellom dukmaterialet (15) og fjellrommets vegger (12,38) og tak (11) blir isolert fra et bruksrom (10) som benevnes det tørre rom, karakterisert ved at det langsgående kantparti (21) er innklemt mellom et klemorgan i form av en langsgående list (24,40) og et langsgående kantparti (16) av gulvdekket (14) eller veggpartiet (12,38), og fortrinnsvis festet ved hjelp av et festeorgan i form av stifter/bolter (26).

2. Arrangement i samsvar med krav 1, karakterisert ved at stiftene/boltene (26) er ført igjennom listen (24,40) igjennom den inn-klemte dukkant (21) og inn i kantpartiet (16).

3. Arrangement i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at kombinasjonen av list/dukkantparti (24,21) er sammenføyet med et stort sett horisontalt og/eller et stort sett vertikalt parti av gulvpartiet (14).

4. Arrangement i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at kombinasjonen av list/dukkantparti (40,15) er sammenføyet med et hovedsakelig vertikalt veggparti (38).

5. Arrangement i samsvar med krav 2-4, karakterisert ved at dukmaterialet (15) tilstøtende til det nedre langsgående parti, er foldet (21), idet folden (21) forløper stort sett parallelt med fjellrommets gulv/vegg-parti (14,12;38), og folden (21) er fiksert til gulv/vegg-partiet (14,12;38).

6. Arrangement i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at en langsgående nedre dukkant (64) er forankret i den tilstøtende fjellvegg (12), idet et langs med fjellrom-veggen (12) forløpende relativt løst parti (70) av duken (15) er nedlagt med en U-form i en i og for seg kjent renne (54), benevnt én takrenne, for å definere en vanndreneringsrenne ut av fjellrommet (10), idet takrennen (54) er fiksert med bolter (60) til en del av fjellveggen (12) innenfor fjellrommet (10) som definerer det tørre rom.

7. Arrangement i samsvar med krav 6, karakterisert ved at dukmaterialets (15) U-foldete form i takrennen (54) er frembrakt ved at: en separat langstrakt dukstrimmel (62) er innfestet med sin øvre langsgående kantside (64) i fjellveggen (12), at dukstrimmelens (62) andre (nedre) kantside (66) er anordnet i takrennen (50) idet den andre kantsiden (66) er sammenføyet med takrennen (54), at dukflakets (68) nedre langsgående kantside (70), fra taket (11), er anordnet i takrennen (54), og er sammenføyet med rennen (54).

8. Arrangement i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de oppad mot fjellrommets tak (11) beliggende dukseksjoner (15) er avstram-met utover og nedover rettet mot fjellveggområdet tilstøt-ende til en dreneringsgrøft, ved tilknytning til vaiere, kabler (50) e.l. strammeorganer for derved å danne den relativt løse kantsiden (70) av duken (15) tilstøtende til kantsidens feste til fjellveggen (12).

9. Arrangement i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at gulvdekkets (14) kantparti (16) omfatter en oppadragende langsgående plate (34), av plast eller metall, og som er innsatt i et sammenhengende spor (32) nedskåret i gulvdekket (14), og platen (34) er innstøpt under fremstillingen av den oppadragende langsgående bjelke (18), for derved å hindre eventuelt forekommende vann i å sive inn igjennom bjelken (18) og videre innover gulvdekket (14).