NO312921B1 - Multitest-sammenstilling for evaluering, detektering og overvåkning av prosesser ved forhöyet trykk - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår en multitest-sammenstilling for evaluering, detektering og overvåkning av prosesser ved overtrykk, og anvendelser av multitest-sammenstillingen. Spesielt angår den foreliggende oppfinnelsen et system for rask, systematisk og effektiv testing og detektering av dannelse av fast stoff slik som de som brukes til testing og optimalisering av kjemikalier for kontroll-ering av gasshydrater.

Et av de mest utfordrende problemene i olje- og gassutforsking/leting er til-stedeværelsen av naturlige gasshydrater i transportrørledninger og utstyr. Naturlige gasshydrater er en islignende forbindelse som består av lette hydrokarbon-molekyler innkapslet i en ellers ustabil vannkrystallstruktur. Disse hydratene dannes ved høye trykk og lave temperaturer der hvor en passende gass og fritt vann er tilstede. Gasshydratkrystaller kan avsette seg på rørledningsvegger og i utstyret, og i verste tilfelle lede til fullstendig plugging av systemet. Kostbare og tidkrev-ende prosedyrer kan være nødvendige for å gjenvinne strømmen igjen. I tillegg til de økonomiske konsekvensene er det også uttallige farer forbundet med hydratdannelse og fjerning. Selv om gasshydrater generelt er tenkt på som et problem for det meste i forbindelse med gassproduksjon, er det også et vesentlig problem for kondensat- og oljeproduksjonssystemer.

For å kontrollere gasshydrater har den vanlige tilnærmelsen vært å ta for-holdsregler for å unngå enhver hydratdannelse i det hele tatt. Dette kan oppnås ved å holde trykket lavt (ofte ikke mulig pga. strømnings- eller operasjonelle hensyn), holde temperaturen høy (vanligvis ved å isolere), fjerne vannet fullstendig (kostbart utstyr og vanskelig), eller ved å tilsette kjemikalier som undertrykker hydratdannelse termodynamisk eller kinetisk. Isolasjon er svært ofte brukt, men er ikke tilstrekkelig alene. Tilsetting av kjemikalier, spesielt metanol (MeOH) eller ety-lenglykol (EG), er derfor de mest utbredte hydratkontrollmekanismene i industrien i dag (E.D. Sloan Jr., Clathrate Hydrates of Natural Gases, Marcel Dekker, Inc., New York, 1998, s. 164 170). Disse frostvæskene utvider trykk-temperaturområdet for sikker drift, men behøves i store menger - 50% av vann-væskefraksjonen er ikke uvanlig i vannrik produksjon. Bruken av MeOH i Nordsjøen kan nærme seg 3 kg pr. 1000 Sm<3> av uttatt gass. Nødvendigheten av slike store mengder legger store krav på transportlogistikk, lagring og injeksjon i offshorefasiliteter som har mangel på plass.

Inhibitorkjemikalier av forskjellige typer er ikke bare brukt i rørledningstran-sport og bearbeidingsområder, men er også utstrakt i boreoperasjoner og brønner.

I hovedsak pga. de store mengdene og store kostnadene involvert ved å benytte tradisjonelle inhibitorer som MeOH, har omfattende forsøk i det siste tiåret vært viet til å finne kjemikalier som kan være effektive i å kontrollere hydrater ved mye lavere konsentrasjoner.

Mange oljeselskaper og forskningsinstitutter har bidratt til denne innsatsen, og for øyeblikket er resultatene delt inn i tre hovedkategorier: kinetiske inhibitorer, dispergeringsmiddel og modifikatorer. Kinetiske inhibitorer har en affinitet for krystalloverflaten, og kan derved brukes til å forhindre hydratkrystallvekst. Dispergeringsmiddel fungerer som emulgatorer, ved å dispergere vann som små dråper i hydrokarbonvæskefasen. Dette begrenser mulighetene for at hydratpartiklene skal vokse seg store eller å akkumuleres. Modifikatorene strekker seg over en kombinasjon av de to andre metodene, ved å feste seg til krystalloverflaten dispergeres hydrat som små partikler i hydrokarbonvæskefasen.

Dispergeringsmiddel og modifikatorer er generelt dedikert til kondensat- og oljeproduksjonssystemer.

Utviklingen av lavdosekjemikalier for hydratkontroll har hatt noe suksess, selv om det finnes praktiske og miljømessige ulemper med de fleste av dem.

En hovedårsak til den begrensede suksessen har vært mangelen på en fremgangsmåte og et system for rask, systematisk og effektiv testing av store test-matriser for nye kjemikalier. De fleste av disse kjemikaliene arbeider effektivt kun i blandinger. Videre må blandingene tilpasses til hvert feltfluid som kan inneholde andre feltkjemikalier som korrosjon, voks og scaleinhibitorer.

Den foreliggende oppfinnelsen vil også definitivt påvirke testing og optimalisering av andre feltkjemikaler (f.eks. korrosjon, voks og scaleinhibitorer). Ikke nød-vendigvis brukt i den samme mengden pr. volumenhetrør som hydratinhibitorer, den totale mengden kjemikalier (noen ganger med miljømessig svært skadelige effekter) er store, da de brukes i slikt et stort antall rørledninger.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangmåte for rask, systematisk og effektiv deteksjon og overvåkning av fasetransformasjon eller faststoff-dannelse slik som de som brukes for multitesting av kjemikalier for å kontrollere gasshydrater.

Mange forbindelser, slik som f.eks. gasshydrater, dannes i væsker eller i blandinger av væsker og gasser under forhøyet trykk. Til testing og studier av deres dannelse er det nødvendig å bruke trykkbeholdere. Trykkbeholderen må utformes slik at håndteringen av dem ikke representerer noen unødvendig fare, forutsatt at den brukes iht. arbeidsinstruksjonene.

Trykkceller brukt til testing av gasshydratdannelse er beskrevet i E.D. Sloan Jr., Clathrate Hydrates of Natural Gases, Marcel Dekker, Inc., New York, 1998,

s. 292-300. En testcelle (15-300 cc) består vanligvis av et vindu for visuell bekreft-else av hydratdannelse og forsvinning. Normalt er kun opptil 50% av cellevolumet væske, med den gjenværende delen gass og hydrat. Cellen er innelukket i et ter-mostatstyrt bad med termoelementer i det indre av cellen for å måle temperaturfor-sinkelsen mellom cellen og badet. Trykket i cellen måles vanligvis via Bourdon-rør måleinstrumenter eller transdusere. Blanding i cellen kan utføres av mekaniske eller magnetiske agitatorer, ved å rotere eller riste cellen, ved å boble gass gjennom væskene eller ved ultrasonisk omrøring. Hydratdannelse testes vanligvis på en av tre måter: isotermisk (konstant temperatur), isobarisk (konstant trykk) eller isokorisk (konstant volum). Hydratet observeres visuelt eller detekteres gjennom målinger av temperatur og trykk i cellen, gassforbruk eller tilsynelatende væskevis-kositet.

Felles for alle de nevnte testcellene og for alle andre kjente metoder for testing av gasshydratdannelse i laboratorieskala, er at hver trykkbeholder kun kan ut-føre én testblanding av gangen. Når en trykkbeholder veier opp til 8 kg, er håndte-ring av mer enn et lite antall beholdere av gangen vanskelig. Dette gjør hver test til en svært ressursintensiv prosess og det er følgelig et stort behov for mer effektivitet, rasjonalisering, nedskalering og automatisering.

Felles for alle testprosedyrene som er nevnt og for alle andre kjente testpro-sedyrer for testing av gasshydratdannelse i laboratorieskala i den hensikt å opp-dage nye inhibitorer eller å optimalisere eksisterende inhibitorer, er at disse er ut-ført på en tungvint og dyr måte ved å være nødt til å preparere separat hver reaksjonsblanding, som typisk består av 4-7 reagenser, og ved å addere reagensene én for én. Videre prepareres hver reaksjonsblanding typisk i mengder på 5 til

100 g og testes i dyre og tunge trykkbeholdere med indre volumer ofte i området 25 til 250 ml og med vekter på opp til 8 kg per trykkbeholder, som forårsaker be-tydelige utgifter pga. stort forbruk av ofte dyre reagenser og pga. det faktum at

håndteringen av de tunge trykkbeholderne ofte gjør det vanskelig å håndtere mere enn en trykkbeholder av gangen. Kombinasjonen av alle disse elementene gjør, iht. kjent teknikk, utførelse av hver inhibitortest til en svært ressursintensiv prosess. Følgelig er det et stort behov for større effektivitet, rasjonalisering, nedskalering og automatisering.

I senere år har det blitt utviklet automatiserte fremgangsmåter for systematisk preparering av nye blandinger, såkalte "kombinatoriske teknikker". I

WO 9512608-A1 er det f.eks. en beskrivelse av et apparat og en fremgangsmåte for a) syntesen av flere molekyler på substrater, omfattende fordeling av substratene i reaksjonskammere, b) kombinasjon av den første tilsettingen av disse mole-kylene med forskjellige reagenser i hver av reaksjonskammerne, c) flytting av substratene gjennom rør til separate blandingskammere der substratene blandes,

d) refordeling av substratene ved transport gjennom rør tilbake til reaksjonskammerne, og e) kombinering av en porsjon nummer to av forskjellig sammensetning

til den første porsjonen av molekyler i de forskjellige reaksjonskammerne for å preparere nye blandinger. Denne publikasjonen beskriver kun et system for blanding og fordeling av forskjellige molekyler og ikke et system for hermetisk forsegling av reaksjonskammeret som gjør det mulig å operere ved høye trykk, og dette systemet vil derfor ikke være egnet til testing av inhibitorer. I patentsøknad WO 96/11878 finnes det en beskrivelse av utstrakt bruk av en kombinatorisk oppstilling for syntese av nye materialer. Selv om denne patentsøknaden gir en detaljert beskrivelse av instrumentering og utstyr utviklet for forskjellige formål, er ikke trykkbeholdersystemer som kreves for utførelse av testene under de rådende fys-iske betingelsene med forhøyet trykk beskrevet.

Trykkbeholdere med flere kammere utformet for spesielle formål er kjent. Det er f.eks. i US 5.505.916 en beskrivelse av en metallkassett som kan åpnes og lukkes slik som en koffert, og som har et indre med kammere tiltenkt plassering av de forskjellige instrumentene som brukes av tannleger, hvor disse kan steriliseres ved autoklavering. Videre finnes det en serie av kjent utstyr tiltenkt synteser av proteiner og biopolymerer, der utformingen omfatter plater med et stort antall kammere tiltenkt screening av syntese og krystallvekst, i sin enkleste form som beskrevet i US 5,096,676. US 5,400,741 beskriver en diffusjonscelle for vekst av de største og de mest perfekte krystallene som er mulige for makromolekylære sammensetninger ved en teknikk kalt "hengende dråpe" teknikk. Flere patenter, f.eks. US 5,013,531, US 5,531,185, US 5,362,325 og EP 0,553,539 A1, angår celler for vekst av proteiner og biopolymerkrystaller i romskip. Felles for de siste patentene er at utformingene som er beskrevet er svært sofistikerte og derfor svært dyre, fordi de er tiltenkt for bruk i romfartøyer. Felles for alt utstyr utformet for testing og krystallvekst av proteiner og biopolymerer er at de er ment for bruk ved omgivelsestrykk, og at de følgelig ikke er utformet til å motstå forhold typisk for gasshydratdannelse. Det finnes f.eks. en utforming kalt "multiblokk" (Krchnak, V., Vagner, J.; Peptide Res. 3,182 (1990)) som består av i) en Teflonblokk som inneholder 42 reaktorer, polypropylensprøyter utstyrt med polymerfiltere, ii) en vakuumadapter som forbinder hver reaktor til en vakuumlinje som muliggjør rask skylling i et ikke videre beskrevet apparat for kontinuerlig strømning, iii) to Teflonplater med 42 stoppere som Teflonblokken er festet til under bruk, og iv) et glassdeksel som benyttes under homogenisering. Problemet med denne utformingen er at reaktorene som er laget av glass og som ikke har beskyttede sidevegger kun kan brukes ved lave trykk.

Store trykkbeholdere tiltenkt f.eks. til vekst av krystaller er kjent, eksempler er beskrevet i US 5.322.591 og US 5.476.635. Hensikten med disse trykkbeholderne og lignende beholdere er å gjøre det mulig å utføre storskala-syntese, som det i mange situasjoner er et stort behov for når en synteseprosedyre har blitt eta-blert og oppskalering er ønskelig, eller når hensikten er å gro enkeltkrystaller så store som mulig.

I DE 19736641 A1 beskrives et apparat og en metode for parallell analyse

av et flertall kjemiske forbindelser. Analyseprinsippet bygger på at man i analyse-kammeret har et vindu som er innsatt med et eller flere reagenser, og at disse når de reagerer med målsubstansen avgir f.eks. lys ved kjemiluminescens som så kan detekteres. Reaksjonene finner sted i en eller opptil 10 kammere slik at bare et få-tall prøver kan behandles parallelt og høyst 10.

Det eneste kjente utstyret som delvis kan brukes til testing av væsker og gasser og blandinger av disse ved overtrykk er beskrevet i PCT/N098/00051, der en "multiautoklave for kombinatorisk syntese av zeolitter og andre materialer" er

beskrevet. Denne multiautoklaven har flere kammere der væske kan introduseres hvoretter kammerne forsegles, og dette utstyret kan derfor brukes i praktisk arbeid med kombinatorisk testing av inhibitorer, da zeolittsyntese krever hydrotermisk be-handling av en løsning eller gel med relativt høyt innhold av vann og ofte høyt inn-

hold av organiske sammensetninger i et lukket kammer. Med spesielle teknikker kan gasser også introduseres i kammerne i multiautoklaven beskrevet i PCT/N098/00051 men dette vil kreve ytterligere utstyr som ikke er beskrevet i søknaden dersom ikke atmosfærisk trykk er tilstrekkelig. Denne multiautoklaven har også ingen anordning for overvåkning eller detektering av dannelse av faste faser i kammerne in situ, under overtrykk.

Et viktig moment når man håndterer store serier av tester er derfor hvordan gasshydratdannelse, eller mer generelt, dannelse av faste faser kan detekteres eller overvåkes på en rasjonell måte i en flerhet av testceller in situ, under trykk, foretrukket i parallell, uten uovervinnelige utgifter, noe som ikke er beskrevet i den kjente teknikk. Så langt det er kjent er denne typen arbeid utført på samme måte i alle laboratorier som tar del i testing av gasshydratdannelse og inhibitorer for gasshydratdannelse.

Et av hovedmålene med den foreliggende oppfinnelsen er å utvikle et kom-plett system for deteksjon av fasetransformasjon eller spesielt dannelse av faststoff strukturer i hydrokarbonsystemer slik som de som brukes i screening av gass-hydratinhibitorer. Dette inkluderer studien av vilkår for dannelse av gasshydrater og andre sammensetninger som dannes i hydrokarboner og i blandinger av hydrokarboner og vann under overtrykk på en mer kostnadseffektiv måte.

Det er derfor viktig å forbedre en rekke kostnadseffektive parametere slik som: 1. Måletid: tiden som kreves for testing og analysering av et visst antall eksperimenter kan betraktelig reduseres ved å benytte en multitestcelle-sammenstilling. 2. Måleutstyr: automatisert måleutstyr for deteksjon av endringer i hver individuelle testcelle in situ. 3. Datasampling: automatisert datasampling og lagring av de detekterte sig-nalene fra individuelle testceller. 4. Databehandling: automatisert deteksjon og identifikasjon av dannede faststoffstrukturer, f.eks. basert på detekterte signaler fra individuelle testceller, et referansebibliotek lagret i en database og en programvare som kan håndtere de samplede data og overvåke dannelsen av faststoff-fasen. 5. Dosering av reagenser: et stort antall testceller tilstede i en trykkbeholder kan forbindes til en automatisert doseringsoppstilling som utfører rask og eksakt tilsetting av alle væsker eller væskeblandinger, og et tilsvarende system for dosering av gasser dersom nødvendig. 6. Drift: enkel, rask og enkel-å-bruke mekanisme for lukkingen og åpningen av trykkbeholderen og de individuelle testcellene, som inkluderer enkel rensing av de individuelle testcellene og trykkbeholderen for gjenbruk.

Videre er formålet med oppfinnelsen som beskrives her å utforme automatisert utstyr for større testserier og for prepareringen av formuleringer basert på blandinger av forskjellige væsker/løsninger og gasser med varierende forhold.

Disse og andre formål oppnås gjennom den foreliggende oppfinnelsen, som representerer et gjennombrudd i kostnadsreduksjon for deteksjon og overvåkning av f.eks. gasshydratdannelse.

I overensstemmelse med formålet med oppfinnelsen er det tilveiebrakt en multitest-sammenstilling for evaluering, detektering og overvåkning av prosesser ved overtrykk, omfattende en trykkbeholder; anordninger for å kontrollere temperaturen og trykket i trykkbeholderen; en flerhet av testceller organisert på et eller flere brett eller plater anordnet på innsiden av trykkbeholderen; anordninger for å fylle testprøver i testcellene før trykksetting; og anordninger for å detektere og overvåke innholdet av hver individuelle testcelle in situ.

Foretrukket er testcellene foret med engangsinnlegg/innsatser eller innvendig kledning. Graden av samvirke mellom innholdene i de forskjellige testcellene og mellom de individuelle testcellene og atmosfæren i trykkbeholderen er også kontrollerbar. Innholdene i de individuelle testcellene kan derfor samvirke fullstendig med trykkbeholderen når testcellene holdes åpne, eller det kan være ingen in-teraksjon mellom innholdene i de individuelle testcellene når testcellene holdes lukket.

En annen vesentlig del av multitest-sammenstillingen er underenheten for detektering eller overvåkning av dannelsen av gasshydrater eller andre faser i hydrokarboner. Endringene i hver individuelle testcelle skal automatisk detekteres eller overvåkes og de samplede data skal lagres i en matrise f.eks. i en datamaskin og behandles separat. Systemet for detektering eller overvåkning av fase-overganger i de lukkede, trykksatte cellene er essensielt for den praktiske funksjo-nen av multitestenheten. I prinsippet kan ethvert system som på en pålitelig måte kan gi relevant informasjon om fasetransformasjoner eller hvilke som helst andre reaksjoner eller restruktureringer av stoff som finner sted i det indre av cellene brukes, og for hver spesifikke målreaksjon eller klasse av reaksjoner må den mest passende og kostnadseffektive fremgangsmåten for deteksjon og overvåkning velges.

I en foretrukket utførelsesform kan detekterings- og overvåkningsanordningene omfatte flere innretninger plassert på en hvilken som helst side av et testcelle-brett tiltenkt å overvåke eller samvirke med innholdene i de individuelle testcellene. En passende utformet magnetomrører kan også anordnes i hver testcelle for å blande mediet og for å fjerne gassbobler fra celleveggene under drift. Detektoranordninger kan også anordnes på utsiden av testcelleveggen for å avføle bevegelsen av en magnetomrører på innsiden av testcellen som et mål på viskositeten til innholdene i testcellene.

Detekterings- og overvåkningsanordningene kan i enda en annen utførel-sesform av oppfinnelsen omfatte optiske fiberprober plassert i hver testcelle.

I enda en annen utførelsesform kan detekterings- og overvåkningsanordningene omfatte en y-kilde anordnet på en side av testcellebrettet(ene) og en eller flere detektorer kan være anordnet på motsatt side av y-kilden, på den andre siden av brettet(ene).

Detekterings- og overvåkningsanordningene kan omfatte en eller flere registreringsinnretninger, slik som et videokamera, IR-kamera eller optiske fibere for observering av synlige reaksjoner eller andre hendelser slik som temperaturendringer, i alle testcellene samtidig, og en passende markør kan da anordnes i hver individuelle testcelle som gir synlig kontrast i bildet til registreringsinnretningen. Det er også mulig å måle temperaturen til blandingen i hver individuelle celle ved å bruke optiske fibere.

Oppfinnelsen omfatter også bruken av multitest-sammenstillingen definert over til detektering av faststoffstrukturdannelse eller fasetransformasjon i f.eks. hydrokarbonsystemer eller blandinger av hydrokarbon og vann, og bruken av multitest-sammenstillingen som definert over til testing av inhibitorer for faststoffstrukturdannelse som f.eks. gasshydratdannelse i hydrokarbonsystemer eller blandinger av hydrokarbon og vann.

I mange situasjoner vil en optisk fremgangsmåte, slik som optiske fibersen-sorer, være en passende deteksjonsmetode, f.eks. når reaksjonen som finner sted i cellen på en eller annen måte påvirker transmisjonen, refleksjonen eller sprednin-gen av lys eller en hvilken som helst spesiell bølgelengde av lys. På en lignende måte kan andre klasser av elektromagnetisk, røntgenstråler eller y-stråling brukes for å detektere fasetransformasjonene eller reaksjonene. Hvis kun ett åpent multi-cellebrett brukes, kan ett eller flere video- eller IR-kameraer på innsiden eller utsiden av trykkbeholderen brukes.

Hvis fasetransformasjonen eller reaksjonen i cellen fører til en endring i viskositet, kan dette detekteres av en hvilken som helst mekanisk innretning egnet til direkte måling av viskositet, f.eks. ved et bevegelig magnetisk legeme på innsiden av cellen og en avfølingsinnretning på utsiden av cellen som kan avføle bevegelsen av det indre legemet ved å bruke induserte strømmer i en elektrisk krets. Hvis fasetransformasjonen eller reaksjonen som finner sted i cellen er eksoterm eller endoterm, kan temperaturendringen i celleveggen lett overvåkes, f.eks. kan et termoelement endatil monteres slik at det trenger gjennom veggen slik at temperaturen i celleinnholdet overvåkes direkte. På samme måte, dersom reaksjonen fører til en endring i trykk, kan dette overvåkes enten av en trykktransduser eller andre trykkfølsomme innretninger i cellen eller ved innstrømming eller utstrømming av stoff i det tilfellet cellen er forbundet til et reservoar ved konstant temperatur. Hvis fasetransformasjonen eller reaksjonen som finner sted i cellen fører til en endring som påvirker forplantningen av lyd i cellen, kan et akustisk deteksjonssystem anvendes. Videre hvis fasetransformasjonen eller reaksjonen som finner sted i cellen påvirker konduktiviteten til innholdet kan dette enkelt overvåkes, og på samme måte kan sensorer som er følsomme for visse ioner eller gasser brukes, slik som pH-elektroder eller oksygenavfølende elektroder i tilfeller når en fasetransformasjon eller en reaksjon fører til en endring i pH eller oksygenaktivitet i cellen.

I det spesifikke tilfellet av gasshydratdannelse i blandinger av hydrokarboner og vann, kan mange av de ovenfor nevnte deteksjonssystemer anvendes siden fasetransformasjonene eller reaksjonene som fører til dannelsen av gasshydrater påvirker de fleste av de ovennevnte detekterbare egenskapene til stoff. Gasshydrater er hvite eller opake, mens gasser, vann og lette hydrokarbonvæsker til en viss grad er transparente for lys og har forskjellige lysrefleksjonsegenskaper. Derfor kan en hvilken som helst av de ovenfor nevnte optiske metodene for deteksjon eller overvåkning anvendes. Dannelsen av gasshydrater er eksoterm, og den representerer en kondensasjon av stoff siden en gasskomponent størkner, så begge fremgangsmåter som overvåker varmeflukser og trykkendringer kan anvendes. Gasshydratdannelse påvirker også viskositet, så enhver anvendelig fremgangsmåte for overvåkning av viskositet kan i prinsippet anvendes. Når vann-fasen består av saltvann, vil okklusjonen av vannet i de faste gasshydratene føre til endringer i konduktivitet. Til sist, siden gasshydrater er krystallinske sammensetninger, kan de detekteres og overvåkes av røntgenstråle- eller gammastrålediff-raksjon, forutsatt at celleutformingen er slik at røntgenstrålene eller gammastrål-ene kan trenge gjennom celleveggene uten å tape for mye intensitet. Som en kon-klusjon, siden en mengde fremgangsmåter til deteksjon og overvåkning er tilgjengelige, reduseres problemet til å utforme cellene, trykkbeholderen og det øvrige tilbehør på en slik måte at eksperimentene kan utføres til en lavest mulig kostnad pr. eksperiment.

Det viktigste trekket med den foreliggende oppfinnelsen er den raske og

enkle driften av multitestcellene som gjør det mulig å utføre mange tester på relativt kort tid, f.eks. ved å ha 10-1000 eller flere tilgjengelige testceller på et brett, og å plassere flere slike brett på toppen av hverandre. Automatisert addisjon av ingre-diensene muliggjør rask og eksakt tilsetting av all væske eller væskeblandinger. I et slikt system er blandingen av ingredienser brakt til å reagere i et volum som typisk er redusert til 1/100 av det som vanligvis brukes, og derved oppnås et mer kompakt system med redusert forbruk av reaktanter og billigere tester.

Med den foreliggende oppfinnelsen er det mulig å endre de eksperimentelle betingelser slik som trykk, temperatur eller gassblanding under eksperimentene, på en slik måte at: alle eksperimenter utføres på samme tid ved å ha mange parallelle og relativt små testceller på ett eller flere brett/plater på innsiden av trykkbeholderen,

samme gassblandingstilførsel under eksperimentene,

samme temperatur under eksperimentene.

Anvendelser for den foreliggende oppfinnelsen er, i tillegg til gasshydratinhi-bitortesting og andre problemer relatert til produksjonen, transporteringen og lag-ringen av hydrokarboner, et hvilket som helst felt av aktiviteter innenfor forskning og utvikling og rutinetesting relatert til produkter der minst ett produksjonstrinn omfatter blandingen av forskjellige væsker, f.eks. på feltene organiske og uorganisk syntese, malingsblandinger, emulsjoner, blandinger av brennstoff, matvareindustri, luktstoffer (flagrants) og smaker, dispersjoner av pulver i væske eller gass osv. Videre, anvendelser innenfor klinisk testing osv., der en væske eller gass adderes til en væske, når målet er å detektere/overvåke eller teste dannelsen eller utfellin-gen av faste faser, krystalline eller ikke-krystalline. Oppfinnelsen er spesielt rettet mot anvendelser der åpne beholdere ikke kan brukes, og mer spesielt mot anvendelser hvor det er påkrevet å operere ved overtrykk. Med overtrykk menes trykk over 1 bar eller over omgivelsestrykk generelt. For produksjon av hydrokarboner er trykkområder av interesse typisk i størrelsesorden, men ikke begrenset til, 50 til 150 bar i produksjons- og transporterings(rør)systemer og 200 til 1000 bar i hydrokarbonsystemer.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGER

Ytterligere fordeler og karakteristiske trekk med den foreliggende oppfinnelsen er gitt i den følgende beskrivelsen ved referanse til tegningene som, kun som eksempler uten begrensninger, viser noen utførelser relatert til denne oppfinnelsen. Figur 1 er en splittegning (exploded view) av en utførelsesform av multitest-sammenstillingen iht. oppfinnelsen. Figur 2 viser en profil av testceller og deteksjons- og overvåkningsanordningene i form av fiberoptiske prober iht. en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 3 viser et brett med en mengde testceller og en individuell testcelle med fiberoptiske probedeteksjonsanordninger og en U-formet magnetomrører iht. en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 4 viser et prinsipp for detekterings- og overvåkningsanordningene basert på y-stråler og CCD-kameraer, og også en magnetomrører som roteres av et eksternt magnetfelt ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 5 illustrerer et prinsipp for detektering av bevegelsen og/eller posisjonen av en magnetomrører i en testcelle ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 6A illustrerer en multitest-sammenstilling med et kamera på innsiden av trykkbeholderen for detektering av innholdene i testcellene ifølge en utførelses-form av oppfinnelsen. Figur 6B illustrerer en multitest-sammenstilling med et kamera på utsiden av trykkbeholderen for å detektere innholdene i testcellene ifølge en utførelses-form av oppfinnelsen. Figur 7 er en profil av en testcelle ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 8 er en profil av en individuell testcelle med innretninger for detektering og overvåkning av innholdene i testcellene ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 9 er en profil av en individuell testcelle med innretninger for detektering og overvåkning av innholdene i testcellen ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 10 er et plott av temperaturen i testcellen og den gjennomsnittlige sig-nalintensiteten fra proben som en funksjon av tid som målt i systemet vist i figur 8. Figur 11 er et plott av temperaturen i testcellen og den gjennomsnittlige sig-nalintensiteten fra proben som en funksjon av tid som målt i systemet vist i figur 9.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSESFORMENE

Multitest-sammenstillingen omfatter forskjellige underenheter kombinert slik at de sammen oppnår formålet med den foreliggende oppfinnelsen. Underenhet-ene er:

En trykkbeholder

Et eller flere brett eller plater, hver med mange testceller

Valgfritt en eller flere røreenheter

En datasamplingsenhet som inneholder en eller flere måle- eller overvåk-ningsenheter

En eller flere enheter for parallell databehandling og tolkning

Trykkbeholderen

Figur 1 giren skjematisk presentasjon av multitest-sammenstillingen der noen av dens komponenter er tatt fra hverandre. Trykkbeholderen 1 består av to hemisfærer eller lignende formede deler av hardt materiale med flenser (flanges), som illustrert i figur 1, som utgjør det ytre skallet av mulititest-sammenstillingen.

Hemisfærene kan være av en hvilken som helst størrelse eller form og kan plasseres horisontalt eller vertikalt. Trykkbeholderen kan også utformes som et lukket rør med hemisfæriske eller flate ender. De to hemisfærene er tett sammenføyd med en hvilken som helst passende anordning ved å bruke flensene og nødven-dige tetninger. Trykkbeholderen 1 er konstruert til å være trykktett og dimensjonert slik at graden av deformasjon som vil finne sted under driftsbetingelsene blir neg-lisjerbare. Plater eller brett 2 med testceller 5 og instrumentering er tilpasset inne i trykkbeholderen med alle nødvendige kabler gjennom beholderveggene.

Trykkbeholderen er utstyrt med passende kommersielt tilgjengelige anordninger (ikke vist i figurene) for å kontrollere temperaturen og trykket i trykkbeholderen.

Brett med testceller

Trykkbeholderen inneholder en eller flere plater eller brett 2 av en hvilken som helst form og tykkelse laget fra f.eks. metall eller plast. I figur 1 er brett eller plater 2 tilpasset horisontalt i midten av trykkbeholderen som resulterer når de to hemisfærene sammenføyes. Hver plate har flere eller en mengde brønner 4 laget som hull i platelegemet. Siden rengjøring og vasking av cellene kan være kritisk avhengig av kjemikaliet som benyttes, kan en tynn engangs multicelleforing 3 brukes for hver måling. Den tynne foringen 3 er formet slik at de forede brønnene 5 dannes i alle hullene i brettet 2, og tilpasses på dette brettet. Foringen plasseres i cellebrettet 2 før hver måling og kan lett skiftes etter hver test ved ganske enkelt å fjerne den fra toppen av cellebrettet 2. Formen til denne foringen 3 kan være slik at den innkommende gassen lett kan strømme inn fra sidehullene 6 på toppen av den som indikert i figur 2. Engangsforingen 3 kan settes på plass og fjernes på en enkel måte slik at den kan manipuleres av en robot. Testing av gasshydrater vil sannsynligvis kreve metallvegger i testcellene 5 til foringen 3.

Platene eller brettene 2 valgfritt foret med tynne engangsinnlegg eller forin-ger 3 danner en matrise med testceller 5 der testene finner sted. Hvert brett kan ha fra 10 til 10.000 eller flere separate testceller. Hver testcelle har et volum på fra 0,02 til 20 ml, typisk omkring 1-2 ml. Tykkelsen av de forskjellige platene eller brettene og de tilsvarende foringene kan variere, men det holdes alltid i minne at et maksimalt antall testceller med optimal størrelse er ønskelig. Når differensialtryk-ket over et brett er null, eksisterer det ingen spesiell betingelse i valget av materi-alstyrke. Testcellediameteren kan derfor være f.eks. 10 mm, der celleveggene kan ha en tykkelse på 0,25-1 mm. Forskjellig måle- eller kontrollutstyr kan støpes på

brettet for å sikre høy grad av sikkerhet og en kompakt utforming.

De individuelle brønnene i brettet er valgfritt dekt med en dekselanordning 8 som vist i figur 2 laget f.eks. fra et lettmetall, eller en termoplast eller et annet passende materiale som oppfyller de ønskede målebetingelsene og som kan motstå virkningen fra kjemikaliene som introduseres i testcellene under høyt trykk. Dekselanordningen 8 sikrer at det ikke er noen forbindelse mellom naboceller. Brettene og foringene er utformet slik at alle testcellene er forbundet til den samme gassfasen under eksperimentene. Over, som del av dekselanordningen 8, og/eller under brettet 2 med testcellene, kan det plasseres et brett med innretninger tiltenkt å påvirke eller overvåke innholdene i de individuelle testcellene. Figur 2 illustrerer hvordan et brett eller plate 2 utstyrt med et foringsinnlegg 3 og en dekselplate 8 utstyrt med fiberoptiske prober 13 monteres på toppen av hverandre på en modulær måte. De fiberoptiske probene 13 kan festes i dekselplaten 8, derfor kan alle prober settes på plass eller fjernes i en operasjon. For å lette rengjøringsprosedyren kan en tynn engangsfolie 9 brukes mellom cellene og dekselanordningen. Denne folien skiftes etter hver test. Avhengig av de ønskede målebetingelsene kan åpne eller lukkede testceller anvendes. Flere brett med testceller kan plasseres i en trykkbeholder som inneholder den samme gassblandingstemperaturen og trykket mens væskeblandingen i testcellene kan være forskjellige.

Et stort antall testceller tilstede i en trykkbeholder kan være forbundet til et kommersielt tilgjengelig automatisk doseringsoppsett som utfører rask og eksakt tilsetning av alle væsker eller væskeblandinger, og et analogt system for doserin-gen av gasser hvis nødvendig. Dette er ikke vist på tegningene.

Omrøringsenhetene

For blanding av mediet og fjerning av gassbobler fra celleveggene plasseres en U-formet magnetomrører 11 eller ringformet magnetomrører 15 eller en hvilken som helst annen omrøringsanordning i cellen. Den U-formede magnetom-røreren roterer rundt sin vertikalakse når den utsettes for et eksternt magnetfelt. En kule benyttes på bunnen av U-magneten for å redusere friksjonen og oppnå en jevn rotasjon. Den ringformede magnetomrøreren trekkes opp og ned i cellen ved et magnetfelt som illustrert i figur 3. Magnetene kan vaskes etter hvert eksperiment.

Utstyr for generering av et variabelt magnetfelt i hver celle kan integreres i celleplaten som illustrert i figur 5 eller lages av en annen plate som tilpasses over eller under platen med testcellene. Denne andre platen kan tilpasses ethvert utstyr brukt til å aktivere, styre eller overvåke eksternt visse betingelser for innholdet i cellene.

Deteksjons/overvåkningssystemet

I en foretrukket utførelsesform er deteksjonssystemet basert på anvendelsen av optiske fibere. Siden den reflekterte eller transmitterte lysintensiteten er en funksjon av konsentrasjonen av faststoffstrukturer foran proben, kan den detekterte lysintensiteten fra probemålingsvolumet brukes til å detektere dannelsen av faste stoffer i mediet. Den lokale konsentrasjonen av fast stoff bestemmes da basert på målt lysintensitet. Hastigheten for vekst av faststoff oppnås basert på endringene i den detekterte lysintensiteten ved å bruke en passende kalibreringsfunk-sjon.

Figur 2 illustrerer en profil av en seksjon i et multicelletestsystem der en optisk fiberprobe 12 er plassert i hver celle 5. Multitest-sammenstillingen består i hovedsak av en eller flere bakker, brett eller beholdere 2 av en hvilken som helst størrelse og form med et bestemt antall testceller og tilsvarende optiske fibere, som vist i figurene 2 og 3. Bakken er et brett laget av lettmetall slik som aluminium eller hard plast eller et hvilket som helst annet passende materiale som inneholder et visst antall celler som er åpne i begge ender. En enveis membran 10 kan brukes til å dekke hullet i cellebunnen 14 for å sikre innstrømning av kun hydrokar-bongass for å utlikne trykket på innsiden og utsiden av cellen. Signalet fra hver probe 13 innsamles, lagres og behandles enten parallelt eller sekvensielt.

I en annen utførelsesform, som benytter y-stråling som illustrert i figur 4, kan tetthetsmålinger anvendes til å detektere dannelsen av faste partikler eller strukturer i et medium, eller generelt for å detektere enhver tetthetsgradient eller tilstede-værelsen av faser med forskjellige tettheter. Dette kan gjøres f.eks. ved å sammenligne tetthetsmålinger eller bilder av en celle over tid. Når faststoffstrukturer dannes, oppnås en lavere signalverdi i områder med akkumulert faststoff pga. høyere tetthet til slike strukturer. Dette måleprinsippet kan brukes til å detektere faststoffdannelsen i et multicellesystem, organisert i en geometri som illustrert i figur 4 eller en hvilken som helst annen passende geometri. I figur 4 er et visst antall celler 5 organisert slik at de danner en eller flere sirkler på ett eller to brett 2 som roterer med en konstant rotasjonssekvens. En y-kilde 16 er plassert mellom de roterende brettene, y-strålene passerer gjennom en kollimator og detekteres av en eller flere CCD-detektorer 17 plassert under og over de roterende brettene på motsatt side av y-kilden. Det aktive området til hver detektor er også lik tverrsnitts-arealet til cellen. Et eksternt magnetfelt 18 roterer omrøreren 11. Når brettene roterer, vil hver målecelle passere mellom y-kilden og detektorene, den ene etter den andre i en høy hastighet, alternativt i mange sykluser for å oppnå tidsoppløst informasjon. Tetthetsfordeling i cellene måles ved hver passering og resultatene innsamles sekvensielt i en matrise som gir grunnlag for analysene.

Viskositeten til en blanding vil påvirkes av dannelsen av faststoffstrukturer slik som gasshydrater. Bevegelseshastigheten til et objekt med en viss størrelse og form i et gitt kraftfelt i mediet er en funksjon av viskositeten til blandingen. Figur 5 illustrerer anvendelsen av dette prinsippet kombinert med en fremgangsmåte for måling av blanderens nivå eller posisjon i cellen. En metallring 19 brukes som en blander på innsiden av målecellen. Blanderen trekkes opp og ned ved å benytte f.eks. et magnetfelt 22 som illustrert i figur 5. Det aksiale nivået til blanderen eller posisjonen i cellen måles ved å benytte to eller flere detektorer 20, 21. Når blanderen passerer en detektor, måles en strømpuls pga. den lave motstan-den til blanderen sammenlignet med den til blandingen. Hastigheten til blanderen bestemmes ved å dividere avstanden mellom to nabodetektorer med den målte tidsforsinkelsen mellom to strømpulser. Endringer i viskositeten til blandingen bestemmes ved å sammenligne de målte hastighetene med en fastsatt verdi for blandingen.

Hvis en plate som inneholder celler er åpen eller transparent, kan en hver synlig kontrast som opptrer i en celle undersøkes og overvåkes ved bruk av ett eller flere video eller IR-kameraer 23 som illustrert i figur 6. Kameraene kan monteres på innsiden eller utsiden av trykkbeholderen gjennom et inspeksjonsvindu 24. Synlige kontraster kan oppnås i hver celle ved en hvilken som helst anordning, f.eks. ved å bruke flottører eller magnetomrørere som markerer viskositet, væske-fasenivå eller temperaturer. Med passende bildebehandling kan endringer i cellene overvåkes automatisk.

Den parallelle databehandlings- og tolkningsenheten

Resultatet av oppstillingene ovenfor er et system som inneholder et visst

antall totalt separate parallelle måleenheter med de samme målebetingelsene slik som trykk, temperatur og gassblandingstilførsel. I et slik system utføres målingene samtidig eller sekvensielt i alle cellene. For parallell databehandling og tolkning av dataene kan en hvilken som helst passende datamaskin eller dataprogram brukes. Endringer på en testcelle vil foretrukket bestemmes ved å sammenligne den målte tolkningen med en fast verdi for cellen gjort ved starten av eksperimentet.

Ytterligere fordeler ved denne oppfinnelsen er primært relatert til den store rasjonaliseringsgevinsten, som gir en tilsvarende stor økonomisk besparelse. Be-sparelsen er estimert til å være 90-99%. M.a.o. er enten kostnaden relatert til et gitt testprogram redusert med 90-99%, eller det er mulig innenfor et gitt budsjett å utføre 10-100 (eller flere) ganger så mange tester. En slik automatisert oppstilling vil gjøre det mulig å utføre f.eks. 1000 eller flere tester/eksperimenter samtidig, og det vil derfor være svært nyttig for alle forskningslaboratorier.

Beskrivelsen av de foretrukne utførelsesformene gitt over skal betraktes kun som eksempler på mulige utforminger, og de gitte målene og andre detaljer skal ikke betraktes som begrensende for oppfinnelsen.

De følgende eksemplene skal heller ikke betraktes som begrensende for oppfinnelsen og skal kun fungere som eksempler relatert til bruken av oppfinnelsen for deteksjonen av gasshydratdannelse.

Eksempel 1

Et oppsett for deteksjon av gasshydratdannelse har blitt utført i en 10 mm tykkvegget alluminiumsylinder 25 vist i figur 7. Cellen 25 var åpen på toppen med en indre diameter på 20 mm og en indre cellehøyde på 40 mm. Cellen var fyllt med væskeblandingen 27 som skulle undersøkes. For å blande celleinnholdet ble en spesielt utformet magnetblander 11 plassert i cellen. Rotasjonsfrekvensen til blanderen ble valgt og styrt av en magnetrører. For å kjøle ned væskeblandingen ble cellen plassert i en seng av is-vannblanding. Celletemperaturen ble målt ved et termoelement 26 festet nær innsiden av celleveggen.

Den optiske proben 12 ble ført inn i cellen 25 gjennom åpningen i toppen av cellen og ble festet i posisjon av en ytre støtteoppstilling.

Eksperimentene ble utført ved to forskjellige optiske metoder. En var basert på det reflekterte lyset fra overflaten av et håndtak 28 festet på det ene av blan-derbladene 11 som vist i figur 8. Når håndtaket passerer proben, reflekteres laserlyset fra dens overflate som resulterer i en betraktelig økning av det mottatte sig-nal, også sett som en signalspiss. Frekvensen til den detekterte signalspissen til-svarer rotasjonsfrekvensen til blanderen 11. Ved konstant magnetfelt og væske-blandingsviskositet er rotasjonsfrekvensen til blanderen konstant. Enhver endring i væskeblandingsviskositeten ved konstant magnetfelt vil påvirke rotasjonsfrekvensen til blanderen. Endringer i blandingsviskositeten indikerer dannelsen av faststoffstrukturer slik som gasshydrater. En av fordelene med denne fremgangsmåten er at det reflekterte laserlyset fra håndtaket 28 er uavhengig av væskebland-ingsfargen eller klarheten. Dette er fordi håndtaket alltid er over væskenivået.

Eksempel 2.

Den andre fremgangsmåten var basert på lysrefleksjon og svekking fra et speil eller en skinnende overflate 30 plassert i en viss avstand fra probetuppen vinkelrett på probeendeoverflaten 12 som vist i figur 9. For å blande celleinnholdet, ble en magnetblander 29 plassert i cellen. Intensiteten til det mottatte lyset er en funksjon av transparensen til mediet mellom proben og speilet. Ved å bruke denne teknikken kan enhver endring i transparensen til væskeblandingen 27 indikere dannelsen av faststoffstrukturer.

Cellen 25 ble fylt med væskeblandingen 27 ved romtemperatur. Målingene ble startet med konstant blanderrotasjonsfrekvens. Magnetblanderrotasjonsfre-kvensen ble holdt konstant gjennom alle eksperimentene ved omkring 500 rotasjo-ner per minutt. Begge eksperimentene ble utført ved atmosfærisk trykk. Eksperimentene ble utført ved å bruke CCI3F-vannblanding med et volumetrisk forhold på 50/50. Det samme apparatet kan brukes for systemer med overtrykk, når en eller flere celler er plassert i en trykkbeholder.

Eksempel 3: Frekvensmålinger

En frekvenstidsseriemåling ble utført som generelt inneholder et konstant bakgrunnssignalnivå og et antall signalspisser svarende til passeringen av håndtaket 28. Siden den mottatte signalbredden og antallet spisser per tidsenhet av-henger av rotasjonsfrekvensen til håndtaket, innfanger denne fremgangsmåten enhver endring i væskeblandingsviskositeten eller rotasjonsfrekvensen. For å tolke de mottatte frekvensmåledataene ble arealene under alle kurvene som krysser en viss satt verdi per tidsenhet beregnet. Figur 10 viser et histogram av hydratgenerering som benytter en CCI3F-vannblanding basert på de beregnede gjennomsnittlige signalverdiene. Den vertikale aksen til venstre indikerer temperaturen i cellen, mens den vertikale aksen til høyre viser signalbidraget fra den optiske proben. Den optiske proben innsamler refleksjonene fra håndtaket på røreren som indikerer blandingens viskositet. Som vist i figur 10 er temperaturen som er indikert av den tykke streken konstant ved omkring 23°C i de første 100 sekundene. Den tilsvarende målingen fra den optiske proben indikert av den tynne streken på figu-ren, viser også en konstant blandingsviskositet. Når temperaturen reduseres til omkring 3°C, måles en dramatisk endring i blandingens viskositet, ved 170 sekunder, som indikerer initieringen av hydratdannelsen. Viskositeten øker ved temperaturen omkring null når flere hydrater dannes. En lett økning i temperaturprofilen indikerer varmegenereringen pga. hydratdannelsen. Til sist, den siste kaotiske delen i diagrammet, ved 320 sekunder, svarer til fullstendig hydratblokkering av cellen.

Perioden for hydratgenerering, fra tilsynekomsten av de første hydratene til den fullstendige blokkeringen av cellen, oppnås fra det samme diagrammet. Slik informasjon er også svært interessant f.eks. i studien av kinetiske inhibitorer.

Eksempel 4: Konsentrasjonsmålinger

Svekkelsen av lys ble brukt til å måle hydratdannelsen i et oppsett som beskrevet i eksempel 2. Som vist i figur 11 er det reflekterte lyset til proben konstant ved konstant temperatur omkring 6°C. Etter omkring 1750 sekunder er temperaturen redusert til omkring null og hydratene begynner å generere og samvirke med lyset som forplanter seg gjennom løsningen. Dette resulterer i svekningen av det målte reflekterte lyset, og kan brukes til å indikere hydratdannelsen. Det bør be-merkes at dette fenomenet ble detektert av proben samtidig som de visuelle ob-servasjonene indikerte en transparent væskeblanding. Mesteparten av lyset ble blokkert lenge før den fullstendige blokkeringen av cellen. Den fortsatte økningen i temperaturprofilen indikerer dannelsen av flere hydratpartikler som ikke kan detekteres ved denne metoden.

Eksemplene over ble utført uten overtrykk, da det finnes noen få systemer som kan danne gasshydrater ved 1 bar og ved temperaturer akkurat over 1°C. Fremgangsmåtene kan imidlertid brukes i høyttrykk-systemer da de da kun krever en trykkforbindelse for de fiberoptiske kablene gjennom trykkbeholderen. Hver probe er billig og antallet testceller i trykkbeholderen kan lett utvides til det ønske-lige antallet. Hver celle kan også lett utføres med dimensjoner 1 x 2 cm.

Claims (15)

1. Multitest-sammenstilling for evaluering, detektering og overvåkning av prosesser ved overtrykk, idet sammenstilingen omfatter: en trykkbeholder (1); anordninger for å styre temperaturen og trykket i trykkbeholderen; en flerhet av testceller (4) arrangert på ett eller flere brett eller plater (2) anordnet på innsiden av trykkbeholderen; og anordninger for å detektere og overvåke innholdet i hver individuelle testcelle in situ.

2. Multitest-sammenstilling ifølge krav 1, karakterisert ved at testcellene (4) er foret med et engangsinnlegg/innsats eller innvendig kledning (3).

3. Multitest-sammenstilling ifølge krav 1, karakterisert ved at graden av samvirke mellom innholdene i de individuelle testcellene og mellom de individuelle testcellene og atmosfæren i trykkbeholderen er kontrollerbar.

4. Multitest-sammenstilling ifølge krav 3, karakterisert ved at innholdene i de individuelle testcellene samvirker fullstendige med atmosfæren i trykkbeholderen.

5. Multitest-sammenstilling ifølge krav 3, karakterisert ved at det ikke er noe samvirke mellom innholdene i de individuelle testcellene.

6. Multitest-sammenstilling ifølge krav 1, karakterisert ved at detekterings- og overvåkningsanordningene omfatter en flerhet av innretninger plassert på en hvilken som helst side av et test-cellebrett (2) for å overvåke eller samvirke med innholdene i de individuelle testcellene.

7. Multitest-sammenstilling ifølge krav 6, karakterisert ved a t en passende utformet magnetomrører (11,15, 19) er anordnet i hver testcelle for å blande mediet og fjerne gassbobler fra celleveggene under drift.

8. Multitest-sammenstilling ifølge krav 7, karakterisert ved detektoranordninger (21, 22) på utsiden av testcelleveggen for å avføle bevegelsen av magnetomrøreren (19) på innsiden av testcellen som et mål på viskositeten til innholdene i testcellen.

9. Multitest-sammenstilling ifølge krav 6, karakterisert ved at detekterings- og overvåkningsanordningene omfatter optiske fiberprober (12) anordnet i hver testcelle (4).

10. Multitest-sammenstilling ifølge krav 6, karakterisert ved at detekterings- og overvåkningsanordningene omfatter en y-kilde (16) anordnet på en side av testcellebrettet(ene) (2) og en eller flere detektorer (17) anordnet på motsatt side av y-kilden, på den andre siden av brettet(ene).

11. Multitest-sammenstilling ifølge krav 6, karakterisert ved at detekterings- og overvåkningsanordningene omfatter en eller flere registreringsinnretninger, slik som et videokamera, IR-kamera eller optiske fibere for observasjon av synlige reaksjoner eller andre hendelser slik som temperaturendringer, i alle testcellene samtidig.

12. Multitest-sammenstilling ifølge krav 11, karakterisert ved at en passende markør er anordnet i hver individuelle testcelle som gir synlig kontrast i bildet til registreringsinnretningen.

13. Multitest-sammenstilling ifølge krav 1, karakterisert ved anordninger for å fylle testprøvene i testcellene før trykksetting.

14. Anvendelse av multitest-sammenstillingen ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12 for detektering av faststrukturdannelse eller fasetransformasjon i f.eks. hydrokarbonsystemer eller blandinger av hydrokarbon og vann.

15. Anvendelse av multitest-sammenstillingen ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12 for testing av inhibitorer for faststoffstrukturdannelse som f.eks. gasshydratdannelse i hydrokarbonsystemer eller blandinger av hydrokarbon og vann.