NO312873B1 - Merd for oppdrett av fisk, skalldyr, o.l. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår merder som benyttes ved oppdrett av fisk og/eller skalldyr i sjøen. Selv om merdene ifølge oppfinnelsen kan forankres, er de spesielt lett å forflytte, og de kan drive med strømmer, de kan manøvreres bort fra eventuelle farer, og de kan taues eller forflyttes til oppdrettssteder langt borte.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en merd for fiskeoppdrett, omfattende: a) minst en flytebøye tilpasset for vertikal orientering i et vannlegeme, bøyen har en øvre seksjon og en nedre seksjon); b) minst en horisontal ring som omgir flytebøyen og adskilt derfra; c) en første fleksibel netting som fyller arealet mellom bøyen og den

horisontale ringen, nettingen er festet i nærheten av en øvre ende av bøyen og

strekker seg utover og nedover mot den horisontale ringen, og festet i nevnte ring for å danne en øvre innhegning; og

d) en andre fleksibel netting som fyller arealet mellom bøyen og den horisontale ringen, nettingen er festet til nevnte ring og strekker seg nedover og

innover mot en nedre ende av bøyen og festet i nærheten av nevnte nedre ende til bøyen, for å danne en nedre innhegning.

Sjøen eller andre vannmasser har i lang tid vært kilde for en rikelig tilførsel av mat i form av fiskefangster. På grunn av økningen i folkemengden de siste åre-ne og det derav følgende økede matbehov er det blitt et overfiske på de naturlig forekommende fiskearter, slik at mengden av visse fiskearter har avtatt i betydelig grad.

Styresmakter har forsøkt å rette søkelyset mot de problemer som skyldes de avtagende fiskefangster og det økende behov for fisk ved å foreta reguleringer som generelt'begrenser fiskefangstene for derved å kunne opprettholde fiskebe-standene, men dette kan ikke i den nærmeste fremtid føre til økede fiskefangster. En markedsrettet metode for å øke mengden av tilgjengelig ferskfisk er å benytte vitenskapelige fiskeoppdrettsmetoder til å øke fiskemengden, slik at behovet dek-kes.

En vanlig kjent fiskeoppdrettsmerd av den type som benyttes i dag består hovedsakelig av et strekksystem som er forankret til sjøbunnen. I en utførelses-form omfatter merden fire vertikale flytebøyer, og en vesentlig del av disse stikker nedad i vannet. Flytebøyene er ved bunnen utstyrt med demperplater som demper den vertikale bevegelse av bøyene, forårsaket av bølgene. Flytebøyene er a<p>ordnet i et rektangulært mønster. En bokslignende netting er anordnet mellom flytebøyene. De øvre hjørnene i nettingen er direkte forbundet med de respektive topper på de fire bøyer ved hjelp av stramme liner. De fire bunnhjørner er på lignende måte forbundet med bunnen av flytebøyene ved hjelp av stramme liner. To sett forankringsliner strekker seg utad og nedad og hovedsakelig i retningen bort fra nettingboksen og fra hver av flytebøyene, slik at de stramme liner holdes under strekk og at nettingen forankres i riktig posisjon. Hvis det ønskes kan en del av forankringslinen nær ved flytebøyene være forbundet med et vanlig kjent sfærisk flytelegeme.

Selv om den foran beskrevne og tidligere kjente fiskemerd har betydelige fordeler i forhold til eldre fiskemerdformer, har denne fiskemerd likevel betydelige begrensninger. Denne fiskemerd er blant annet ikke forflyttbar, idet den må være forankret til sjøbunnen for å kunne opprettholde formen, slik at den kan holde på fisken. At en merd ikke kan forflyttes kan være en alvorlig ulempe, spesielt når det oppstår en naturlig, lokal trussel mot fisken i merden, for eksempel når et giftig plankton blomstrer opp i nærheten og er en trussel om å drepe fisken i merden. Slike toksiske planktonoppblomstringer kan inntreffe med mellomrom utenfor kys-tene i Washington, Canada og Norge. Hvis det tas i betraktning at en fiskemerd kan inneholde mer enn 200000 fisker som hver har inntatt en betydelig mengde fiskefor, kan tapet av denne fisk på grunn av naturlig forekommende og lokale trusler, slik som giftig plankton, skape en alvorlig finansiell risiko.

For at fiskemerder skal være kommersielt aksepterbare må de være så store at det blir mulig å heve fiskemengdene pr. merd til et kommersielt akseptabelt nivå. Merder av denne størrelse vil kunne skape så store forurensninger at sty-resmaktenesregelverk vil betrakte disse som en miljørisiko. Kommersielle opp-drettsanlegg blir derfor plassert der strømmer kan feie bort forurensninger og fortrinnsvis på dypere farvann. Begrensningene i lokaliseringen av kommersielle fiskemerder skaper ytterligere problemer. Det er for eksempel ofte vanskelig med fiskeoppdrett av en ønsket mengde i disse store fiskemerder i åpent farvann. Før opptak av fisk er det vanlig at fisken sultes i omtrent en uke for å sikre et bedre kvalitetsprodukt som er mindre utsatt for vrakfisk. Angående opptak av fisk skal det bemerkes at selv en storby bare kan oppta en viss daglig mengde fersk fisk uten at prisene presses på grunn av at markedet blir mettet. Selv om en fiskeopp-dretter drives av det kommersielle krav om store fiskemerder, vil det likevel være ønskelig å kunne ta opp bare en liten del av fisken i hver merd. Fiskeoppdretteren må likevel sulte all fisken i en uke for å kunne ta opp en del fisk av god kvalitet. Hvis det imidlertid på grunn av værforholdene ikke er mulig å ta opp den ønskede fiskemengde etter at fisken er blitt utsultet i en uke, da må hele fiskemengden fores på nytt i den videre oppbevaring. Deretter må det ventes ytterligere en uke før et annet forsøk på fiskeopptak kan foretas. Dette vil ikke bare føre til uøkonomiske forsinkelser og økonomisk tap som skyldes utsettelse av fiskeopptakspla-ner, men omkostningene til fiskefor vil også bli større.

Selv om det er fordelaktig å lokalisere fiskemerder i vannmassesoner der det forekommer så kraftige strømmer at forurensninger føres bort og at det fås en bedre oksygentilførsel, vil også disse strømmer kunne skape problemer hvis de er for sterke. I en ikke forflyttbar fiskemerd må fisken svømme kontinuerlig mot den strøm den utsettes for. Hvis strømmen ikke er for sterk, vil generelt denne aktivitet føre til bedre kvalitet på fisken. Men når strømmen overstiger en viss hastighet må fisken bruke en uforholdsmessig mengde energi til å svømme, i stedet for å bruke energien til å bygge opp fiskemassen. Derved vil den formengde som tilføres pr.

kilo fiskemasse øke, og derved øker kostnadene.

Det foreligger derfor et behov for at en fiskemerd kan forankres på et sted, men at den likevel er forflyttbar, slik at den kan forflyttes når dette blir nødvendig, for eksempel for å unngå lokale farer som kan forekomme i vannet. Fiskemerden bør videre være så stor at det kan foretas kommersielt fiskeoppdrett, der det er lett behandle den opptatte fisk. Det er også nødvendig å kunne minske mengden av det næringsmiddel som benyttes i forhold til den oppvoksende fiskemengde.

Oppfinnelsen tilveiebringer dreibare merder for oppdrett av fisk og skalldyr som kan forankres, delvis eller helt nedsenket, og som lett kan forflyttes etter let-ting av forankringen, samtidig som fisken eller skalldyrene holdes inne i merdene. Fordi merdene er forflyttbare, kan de lett flyttes for å unngå eventuelle farer som kan forekomme i vannmassen, for eksempel giftig planktonoppblomstring, og de kan derved flyttes til sikrere farvann hvor oppdrettingen kan fortsette. På grunn av at merdene ifølge oppfinnelsen under visse omstendigheter ikke er forankret og kan drive med strømmene, må ikke fisken svømme så tungt mot strømmene, og derved sparer den energi, slik at det oppnås større fiskevekt i forhold til mengden av næring som blir tilført.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en merd for fiskeoppdrett ifølge innledningen av beskrivelsen og som er kjennetegnet ved at net-tingendene til minst en av nevnte første og andre fleksible netting er festet til en forskyvbar brakett (120) montert glidbart rundt minst et parti av en ytre overflate av bøyen, nevnte brakett er i stand til å aksielt traversere bøyen fra en første posisjon nær et tilstøtende ytterpunkt av bøyen til den andre posisjonen nær en posisjon av bøyen ved vanngrenseflaten, når merden er i bruk.

Foretrukne utførelser av merden er videre utdypet i krav 2-35. Oppfinnelsen omtaler også fiskemerder som har en vertikal flytebøye, men som har mer enn en horisontal bærering i vertikal avstand fra hverandre, og det er anordnet fleksibel netting mellom ringene, slik at det dannes et burformet midtparti. Det øvre burformede parti dannes også av netting som strekker seg fra den

øvre ring til området ved den øvre ende på flytebøyen, der nettingen er festet. Det nedre burformede parti dannes på lignende måte av netting som strekker seg fra omkretsen av den nederste ring og til området ved den nedre og neddykkede ende på flytebøyen, der nettingen er festet.

Hvis det for skalldyr bare benyttes et lukket, burformet midtparti mellom de to horisontale ringer, kan dette midtparti være en uavhengig stiv konstruksjon der stramme liner fester buret til den øvre og nedre ende på flytebøyen. For at det skal være lett å sette sammen flere skalldyrmerder i vannet, er fortrinnsvis bære-ringene kvadratiske eller rektangulære i stedet for sirkulære.

I visse utførelsesformer av fiskemerder ifølge oppfinnelsen og ved oppdrett av bunnfisk kan merdene omfatte indre og over hverandre liggende horisontale gulv med gjennomgående porter, slik at fisken kan bevege seg vertikalt fra et gulv til et annet.

Merdene kan være så store at bøyen eller bøyene kan være utstyrt med de bekvemmeligheter som behøves for kontinuerlig bemanning av merdene. De kan alternativt bemannes i korte perioder eller de kan være ubemannet. Det foretrekkes likevel å utstyre bøyer for store merder med arbeidsstasjoner for å kunne foreta de operasjoner som vanligvis og effektivt kan utføres på stedet.

Merdene kan være utstyrt med et system av taueliner eller tauestenger for å lette flytting til et forutbestemt oppdrettssted eller for å unnslippe fra farer. I visse utførelsesformer og for å lette flyttingen av merdene kan lastebøyen være utstyrt med en drivpropell, slik at merdene er selvdrevet. I enkelte tilfelle kan det være montert to propeller på braketter som stikker ut fra to sider på bøyen, slik at bøyen , kan drives av disse propellene og kan styres ved fjernjustering av propellhastighe-tene i forhold til hverandre.

Det er lett å rense merdene for rusk, spesielt de øvre deler som kan bli he-vet over vannflaten ved å justere ballasten i bøyen og ringen.

I visse utførelsesformer forenkles fiskeoppdrettet ved å feste de nedre sider av nettingen på den nedre del av merden til en innfangningsbrakett som omgir flytebøyen og som er forskyvbar opp og ned langs bøyens lengde. Braketten ligger derfor nær den nederste ende av flytebøyen for å oppnå størst mulig indre rom i merden under oppdrett av fisken (en «hvilestilling»).Ved fiskeopptak blir imidlertid ringen beveget oppad (til en opptaksstilling), slik at den nedre del av merden faller sammen, dens volum reduseres og fisken konsentreres for opptak.

Merdene kan om ønsket forankres ved hjelp av en forankringsline som er festet til flytebøyens nedre ende og derfra forløper til et anker på sjøbunnen. Forankringsliner kan alternativt eller i tillegg strekke seg fra festepunkter på ringen til ankere på sjøbunnen.

De foran angitte sider av og mange av de medfølgende fordeler med oppfinnelsen vil fremgå tydeligere og vil bli lettere å forstå av den følgende detaljerte beskrivelse, sett i sammenheng med de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en utførelsesform av en fiskemerd ifølge oppfinnelsen som konstruktivt er understøttet av en sentral flytebøye omgitt av en bærering. Fig. 2A er et skjematisk riss av en flytebøye med en enkelt ring, som oppe-bærer en fiskemerd ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2B er et grunnriss av fiskemerden ifølge fig. 2A.

Fig. 3 viser en annen utførelsesform av en fiskemerd ifølge oppfinnelsen, hvor en sentral og bærende flytebøye er omgitt av to ringer i vertikal avstand over hverandre, slik at de danner en bæreenhet for nettingen. Fig. 4A er et skjematisk riss av en fiskemerd ifølge oppfinnelsen med to bæreringer i vertikal avstand over hverandre og en sentral flytebøye som sammen bærer en netting.

Fig. 4B er et grunnriss av fiskemerden ifølge fig. 4A.

Fig. 5 er et skjematisk riss, delvis i snitt, av en flytebøye for en fiskemerd ifølge oppfinnelsen og viser et foringssystem for fisken. Fig. 6 er et skjematisk riss, delvis i snitt, av en flytebøye for en fiskemerd ifølge oppfinnelsen og viser en indre dykkersjakt. Fig. 7 er et skjematisk riss av en flytebøye for en fiskemerd ifølge oppfinnelsen og viser ytre detaljer. Fig. 8 er et skjematisk riss av en fiskemerd ifølge oppfinnelsen med tre nettingbærende ringer og tre indre plan eller gulv. Fig. 9A er et skjematisk riss av en utførelsesform av en fiskemerd ifølge oppfinnelsen avpasset for foring av fisken ved bunnen.

Fig. 9B er et grunnriss av utførelsesformen ifølge fig. 9A.

Fig. 10A er et skjematisk riss av en utførelsesform av en fiskemerd ifølge oppfinnelsen med en sentral gruppe av flytebøyer.

Fig. 10B er et grunnriss av utførelsesformen ifølge fig. 10A.

Fig. 11A er et skjematisk riss av en utførelsesform av en fiskemerd ifølge oppfinnelsen, omfattende to flytebøyer som er omgitt av en elliptisk ring.

Fig. 11B er et grunnriss av fig. 11 A.

Fig. 12A og 12B er et oppriss, resp. et grunnriss, av en utførelsesform av en fiskemerd ifølge oppfinnelsen avpasset for bruk på større dybder. Fig. 13A og 13B er et skjematisk oppriss av en utførelsesform av en merd for skalldyr ifølge oppfinnelsen, resp. et grunnriss av denne. Fig. 14A og 14B er et skjematisk oppriss av en annen utførelsesform av en

merd for skalldyr ifølge oppfinnelsen, resp. et grunnriss av denne.

Fig. 15 er et skjematisk oppriss av en netting, der det benyttes en fiskeopp-taksbrakett ifølge oppfinnelsen, der opptaksbraketten er i en stilling for fiskeopptak, og

fig. 16 er et skjematisk oppriss av en utførelsesform av en fiskeopptaksbra-kett som benyttes sammen med fiskemerder ifølge oppfinnelsen.

I innledningen skal det bemerkes at betegnelsen «ring» som benyttes i beskrivelse og patentkrav ikke bare betyr en sirkulær ring, men også en ring-konstruksjon i form av en polygonomkrets (trekant, kvadrat, rektangel, femkant et cetera) eller i form av en oval eller ellipse. Formen kan dessuten være usymmet-risk for å kunne utnytte fordeler med de antatte strømmer i sjøen i det geografiske område der nettingmerden skal plasseres.

Det skal nå vises til fig. 1, 2A og 2B, og en foretrukket utførelsesform av en fiskemerd ifølge foreliggende oppfinnelse er konstruert rundt en enkel og sentral flytebøye 12. Flytebøyen har sylindrisk form og er ved den nedre ende 16 vektbe-, lastet, slik at den blir stående rett opp ned i vannet. I den viste utførelsesform blir bøyens oppdrift justert slik at bare den øvre ende 14 av bøyen stikker over vannet, men bøyen kan være helt neddykket for å utnytte rommet i merden maksimalt. En skiveformet demperplate 22 er opphengt fra bunnen av flytebøyen ved hjelp av flere liner 24. Demperplaten 22 ligger horisontalt i vannet og tjener til å dempe flytebøyens vertikale bevegelse forårsaket av bølgeeffekten. Demperplaten har fortrinnsvis så stor masse at den også virker som en ballastvekt. En ballastvekt 26 kan alternativt være opphengt fra demperplaten 22 for med denne ballast å kunne justere vannivået på merden som flyter i vannet. En stor stiv ring 10 med en diameter som i hovedsaken er lik høyden av flytebøyen, er plassert konsentrisk om flytebøyen ved omtrent halvparten av dens høyde. Ringen 10 er neddykket under vannoverflaten, og en kontinuerlig og fleksibel netting 8 strekker seg fra et sted nær toppen av flytebøyen og ut til ringen, slik at det dannes en stumpkonisk formet øvre nettinginnhegning 36. Netting strekker seg på lignende måte nedad og innad fra ringen og mot bøyen, og den er festet nær bunnen av bøyen, slik at det i hovedsaken dannes en stumpkonisk speilbildeformet nedre nettinginnhegning 32. For å forenkle sammensetningen er den øvre nettinginnhegning 36 fortrinnsvis tildannet av en rekke sammenhengende og kakestykkeformede segmenter, der de kileformede ender er festet nær den øvre ende av flytebøyen og der omkretsendene er festet til bæreringen 10. En rekke stramme rep eller eiker 11 strekker seg fra et sted nær den øvre ende av bøyen og til ringen 10 for å bære segmentene, slik som vist på fig. 2A og 2B. Den nedre nettinginnhegning 32 er utformet på lignende måte. En plattform 18 er fortrinnsvis montert på den øvre ende av flytebøy-en. Plattformen 18 er slik dimensjonert at en arbeider kan utføre de nødvendige arbeidsoppgåver fra arbeidsplattformen.

Nettingbæreringen 10 må være så stiv at den i bruk kan understøtte og bære nettingen 8 i den viste øvre og nedre stumpkoniske form. Både ringen og bøyen bør fremstilles av materialer som tåler betingelsene i vannet, slik som salt-holdighet, korrosjon og lignende. Nettingbæreringen 10 blir fortrinnsvis fremstilt av organisk polymere rør, for eksempel av polyetylen eller polyvinylklorid, som er så tykke at de får tilstrekkelig bæreevne.

Fiskemerdene ifølge oppfinnelsen er slik utformet at det fås optimal utnyttelse av det indre volum til oppdrett av fisk. Merdene kan således neddykkes kont-rollert i den ønskede grad for optimal utnyttelse av rommet ved justering av ballasten i bøyen, for eksempel ved å fylle bøyen med vann til et bestemt nivå og/eller henge opp vekter fra dens nedre ende, eller også ved å justere ballasten i ringen 10.

En demperplate og ballastvektkombinasjon 22 kan festes til enden av bøy-en via flere ballastliner 24, slik som vist på fig. 1. Hvis det skulle være nødvendig, kan en ytterligere ballastvekt 26 opphenges fra demperplaten 22. Demperplaten-ballastvekten bidrar ikke bare til å bestemme den del av fiskemerden som vil være neddykket, men den vil også bidra til å stabilisere flytebøyen mot bølgevirkningen.

Merdene blir fortrinnsvis slik neddykket at 80-100% av deres indre volum blir liggende under vannoverflaten. Den primære ballast som styrer neddykkingen er vanligvis ballasten i bøyen.

Ballasten i ringen kan justeres ved å fylle ringen med vann eller luft, slik at det blir mulig å styre det nivå der ringen stabiliseres i vannmassene og derved den del av merden som blir neddykket. Ringen kan alternativt være av en oppblåsbar type, for eksempel en ring av en duk fylt med vann, for derved å sikre at ringen blir stivt understøttet og slik at hele merdkonstruksjonen vil flyte. Slike oppblåsbare typer ringer byr på visse praktiske fordeler fordi de kan klappes sammen, og også er relativt billigere enn de stive ringtyper. Oppblåsbare ringer kan for eksempel forenkle oppdretting ved at de muliggjør sammenklapping av merden til et mindre volum, slik at den blir lettere å håndtere. Det kan også påføres ballast i form av tilleggsvekter eller bøyer med mellomrom rundt ringkonstruksjonen.

Muligheten for å justere ballasten i ringene, enten disse er av oppblåsbar type eller ikke, er meget viktig, fordi det da blir mulig å justere den del av merden som ligger under vannflaten. For å forenkle fiskeoppdrettingen kan fisken i et første trinn konsentreres på et mindre volum ved at ringene avballasteres, for eksempel ved at de fylles med luft, slik at merden heves opp og at ringen flyter opp på vannoverflaten.

I en alternativ utførelsesform av en fiskemerd ifølge oppfinnelsen, som er vist på fig. 3, 4A og 4B, har merden to horisontale nettingbærende ringer 10a og 10b som ligger i en vertikal avstand over hverandre. En langstrakt, sentral flyte-bøye der ballasten fortrinnsvis kan justeres, strekker seg vertikalt gjennom sent-rum for begge ringene, slik at ringene omgir bøyen. Bøyen kan stabiliseres og vektbelastes med en demperplate og en vektplate 26. Fiskemerdkonstruksjonen dannes ved å spenne en fleksibel netting 8 fra den øvre ende av flytebøyen til den øyre nettingbærende ring, derfra ned til den nedre netting bærende ring og til slutt til den nedre ende av flytebøyen, slik som vist på fig. 3, 4A og 4B. Dette resulterer i at fiskemerden i realiteten har tre naboseksjoner i åpen forbindelse med hverandre når merden er i bruk: det vil si en nedre stumpkonisk formet seksjon 32, der spissen vender nedad og er fullstendig neddykket, en midtre sylindrisk formet seksjon 34 som er sammenhengende med omkretsen på den nedre stumpkoniske seksjon som er fullstendig neddykket, samt en øvre stumpkonisk formet seksjon 36 med spissen ved den øvre ende 14 av flytebøyen og sammenhengende med den øvre omkrets på den sylinderformede seksjon 34, som i det minste kan være delvis neddykket. Som i den foran beskrevne utførelsesform med en enkelt ring kan nettingen som utgjør de øvre og nedre stumpkonisk formede seksjoner fore-ligge i form av en rekke kakestykkeformede nettingseksjoner, der de kileformede ender er festet til bøyen og omkretsendene er festet til ringen. De nettingbærende ringer 10a og 10b er også fortrinnsvis av den type hvor ballasten kan justeres ved at de etter behov kan fylles med luft eller vann.

For å kunne betjene merdene ifølge oppfinnelsen kan en fiskeskøyte for-tøyes til en nettbærende ring, og en fisker kan da klatre opp et nettsegment til arbeidsstasjonen på flytebøyen. Merdene kan styres manuelt eller fjernstyres, og arbeidsstasjonen har utstyr for at dette kan utføres. Som vist på fig. 7 kan arbeidsstasjonen benyttes til lagring av reparasjonsutstyr og utstyr til en radiosender 38 for å følge oppholdsstedet for den forflyttbare merd. For å lette nattarbeid kan merden være utstyrt med en lyskaster 39. For å underrette fartøyer om at merden er der, kan dessuten arbeidsstasjonen og ringen være utstyrt med blinkende lys som er tidsinnstilt til å lyse om natten eller som aktiveres ved lavt lysnivå av en lyssensor. Kraft kan tilføres fra et oppladbart batteri som er anordnet på arbeidsstasjonen eller fra en elektrisk generator. Oppladning av batteriet kan utføres ved hjelp av solceller som oppsamler energi når solen skinner.

I visse utførelsesformer, spesielt når det gjelder store fiskemerder med en radius som overstiger to meter, kan det være nødvendig at den store flytebøyen er utformet slik at det blir enkelt å spre ut fiskefor til fisken i merden. Under disse forhold og slik som vist på fig. 5, har flytebøyen 12 fortrinnsvis et sentralt skaft 40, der det ved den ene ende er anordnet en portal 40 ved arbeidsstasjonen for mot-tak av fiskefor og en annen ende som strekker seg inn i en lagersilo 44 inne i bøy-en. Et forutløpsrør 46 strekker seg fra lagersiloen 44 til i det minste en utløpsport 48 i flytebøyen. Til forutbestemte tider kan således fisken fores, enten ved manu-ell åpning av forutløpsporten 48 eller ved å aktivere en åpningsinnretning automa-tisk, for å spre en forutbestemt fiskeformengde fra siloen 44 og inn i fiskemerden.

Flytebøyen kan dessuten være utformet slik at en dykker får lett adgang til det indre i fiskemerden. Dette kan utføres ved at det er anordnet en indre eller ytre leider på bøyen. Leideren kan være av vanlig type eller den kan bare omfatte flere håndtak som er plassert slik at de er lett å bruke. Håndtak 50 strekker seg derfor ned langs den ytre flate på flytebøyen fra arbeidsstasjonen til vannoverflaten, slik som vist på fig. 7. Som vist på fig. 6 kan bøyen alternativt være utstyrt med en indre vertikal sjakt 52 som strekker seg parallelt med lengdeaksen for bøyen fra arbeidsstasjonen og i det minste til vannoverflaten. Sjakten 52 er slik dimensjonert at en dykker kan komme inn i den via en port 54 og kan klatre ned sjakten 52 fra arbeidsstasjonen og kan komme ut gjennom en dykkerport 56 og nå vannoverflaten for å kunne utføre arbeidsoppgaver, for eksempel inspeksjon av merden eller fisken. I store bøyer kan den indre sjakt innbefatte en spiraltrapp som letter ned-og oppstigning for dykkeren. Et trykkluftkammer bør dessuten vanligvis være anordnet direkte bak eller i fluidumforbindelse med både dykkerporten 56 og trappen. Når dykkeren kommer inn i dette kammer lukker han alle utganger og setter kammeret under samme trykk som det omgivende ytre vanntrykk. Porten 56 kan da åpnes og dykkeren kan gå ut. Når dykkeren er kommet inn i kammeret på nytt, lukkes porten 56 og vannet pumpes fra kammeret før den port som gir adgang til trapperommet åpnes.

Fiskemerder ifølge oppfinnelsen kan drive med strømmene, men de kan også taues i en bestemt retning av et fartøy. Slik tauing kan bli nødvendig for å fjerne merden fra farer, for eksempel giftig algeoppblomstring, eller for å forflytte fisken til et bedre oppdrettssted. For å forenkle taueoperasjoner er det anordnet et tauelinesystem, slik som vist på fig. 2A. En første taueline 60 er med den ene ende festet til flytebøyen 12 og strekker seg slakt til den nettingbærende ring 10 eller øvre nettingbærende ring 10a, hvor det er et annet festepunkt. En fri ende 62 på tauelinen, som etter valg kan festes til en flytende bøye, strekker seg fra bæreringen og ut fra fiskemerden, slik at den kan festes til et tauefestepunkt på et far-tøy. En sterk tauestang 65 kan alternativt være festet til ringen på merden, og en taueline kan festes til denne stang ved tauing av merden, slik som vist på fig. 12B.

I noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen kan fiskemerden være utstyrt med avfølingsinnretninger 64, slik som vist på fig. 7, som er montert på den neddykkede nedre ende 16 på flytebøyen 12, for eksempel en oksygenføler, et un-dervanns videokamera eller en akustisk monitor, som kan vise antallet fisk i fiskemerden. Lys som stimulerer fiskens oppførsel og vekst kan også være anordnet ved eller nær avfølingsinnretningene 64.

I andre utførelsesformer kan det være fordelaktig å benytte flere ringer i kombinasjon med en sentral flytebøye eller grupper av flytebøyer. Utførelsesfor-men på fig. 8 viser en sentral flytebøye 12 som er omgitt av tre horisontale ringer 10a,10b og 10c som er lagt vertikalt over hverandre. Diametrene på ringene 10a og 10c er omtrent like og er mindre enn diameteren på ringen 10b. Merden vil derved omtrent innta en sfærisk form når det benyttes sirkulære ringer. Denne merdtype er spesielt fordelaktig hvis merden skal benyttes for bunnmating av fisken, fordi gulvene 15a, 15b og 15c kan anordnes slik at de strekker seg kontinuerlig i planet for hver av de horisontale ringer 10a, 10b resp. 10c. Gulvene er fortrinnsvis av et kontinuerlig halvstivt materiale (dvs et materiale som er fleksibelt i en slik grad at platene kan rulles opp, men som er relativt stivt i seksjoner på omtrent en kvadratmeter). Disse gulvene utgjør flater hvorfra fisken kan fores, og på grunn av de gjennomgående porter 13a og 13b i gulvene kan fisken bevege seg vertikalt fra et gulvnivå til et annet, og derved maksimeres den potensielle bruken av det tilgjengelige gulvareale. Som i andre utførelsesformer ifølge oppfinnelsen foretrekkes det at bøyen og ringene konstrueres slik at ballasten kan justeres ved at de fylles med luft eller vann eller ved å feste vekter på ringene med intervaller. Den sentrale flytebøye 12 eller gruppen av bøyer blir videre utstyrt med en horisontal demperplate og ballastvektkombinasjon 22, som opphenges ved den nedre ende i liner 24 for å gi øket stabilitet. I foretrukne og store utførelsesformer er disse utstyrt med en arbeidsstasjon 18, slik som vist på fig. 8.

Av økonomiske grunner kan nettingen fjernes fra den nederste seksjon 32 i den bunnforende fiskemerd som er vist på fig. 8. Den nedre ende av merden blir derfor i området ved det nedre ytterpunkt festet ved hjelp av stramme liner. En lem 13c kan være anordnet i det nedre gulvet som adkomst for dykkere og for å lette opptak av fisk, hvis den blir konsentrert i den nederste seksjon av merden (mellom gulvene 11b og 11c, slik som vist). Den nedre seksjon 32 av merden kan alternativt være omgitt av en beskyttelsesnetting.

For visse anvendelser kan fortrinnsvis nivået for den horisontale ring ligge

, bptydelig under midtpunktet på den vertikale flytebøye for at den del av nettingen som er neddykket skal bli størst mulig og for å minske innvirkningen fra bølgene mot merden. Fig. 9a viser skjematisk en fiskemerd, der den horisontale ring 10 er plassert i et plan som skjærer den vertikale flytebøye 12 omtrent en kvart av av-standen fra bøyens neddykkede ende. Som i de andre beskrevne utførelsesfor-mer er merden fortrinnsvis utformet av en rekke kontinuerlige og hovedsakelige trekantformede nettingsegmenter 8, der hver av de kileformede ender er festet i området ved den øvre ende 14 av flytebøyen og der den brede ende er festet til ringen, slik som vist på fig. 9B. Lignende trekantformede nettingsegmenter som inngår i den nedre seksjon av nettingen og deres kileformede ender er festet til en fast ballast, slik som vist, som er festet til den nedre ende på den nedre seksjon 16 på flytebøyen. For at merden skal kunne taues er det anordnet en første taueline 72 som strekker seg fra arbeidsstasjonen ved det øvre ytterpunkt på flytebøy-en og er forbundet med en ytterligere taueline 74 som strekker seg fra ringen til en forbindende taueline 75. Den forbindende taueline er fortrinnsvis tilknyttet en bøye 76, slik at den lett kan tas opp og tilknyttes en taubåt. En demperplate og ballastvektkombinasjon kan også her være opphengt fra det nedre ytterpunkt av bøyen for å stabilisere denne.

For noen anvendelser kan ikke en enkel sentral flytebøye med stor diameter benyttes. I dette tilfelle tilveiebringer oppfinnelsen en erstatning med en rekke flytebøyer som er sammenkoblet av et stivt rammeverk, slik det er skjematisk vist på fig. 10A og 10B. I denne spesielle utførelsesform er tre flytebøyer anordnet i grupper og på de øvre ender av disse er det anordnet en felles arbeidsplattform 18, som danner et stivt rammeverk som holder bøyene i stilling. Ved de nedre ender er også flytebøyene koblet stivt sammen av en ballastplattform 78, slik at gruppen av flytebøyer sammen danner en stiv konstruksjon. Som for de andre utførelsesformene av merder ifølge oppfinnelsen kan gruppen av flytebøyer være omgitt av en horisontal ring 10 eller ringer med enhver geometrisk form og med mellomrom mellom de over hverandre liggende horisontale ringer, og mellom-rommet mellom gruppen av flytebøyer og ringen(e) er lukket av en fleksibel netting 8, slik at det dannes en fiskemerd. Flytebøyegruppen kan også være omgitt av en nettingflate for å lette fiskeopptak. Fisken blir derved i stand til å oppta mat inne i et avskjermet område. Når fisken skal tas opp blir den lokket inn i dette avskjer-

mede område, som blir avlukket slik at fisken ikke kan unnslippe. Denne innesper-ring av fisken på et lite volum vil forenkle fiskeopptaket.

For noen anvendelser kan det være ønskelig at fiskemerden har en form som er avpasset til de rådende miljøbetingelser. Hvis for eksempel fiskemerden blir plassert i et geografisk område som er utsatt for spesielle strømforhold, kan den være utformet for å gjøre tjeneste i slike strømmer. Den eller de horisontale ringer kan da være formet med et smalere profil i strømretningen, slik som for eksempel vist på fig. 11A og 11B. I denne utførelsesform har fiskemerden ifølge oppfinnelsen to flytebøyer 12a og 12b i samme avstand fra et sentralt punkt under en felles plattform på de øvre ender av bøyene. Ved de nedre ender er bøyene koblet fast sammen av en ballast utformet som en bærebrakett 80. En horisontal elliptisk ring 10 omgir de sentrale flytebøyene, og en rekke kontinuerlige nettingsegmenter 8 strekker seg fra området ved de øvre ender 14 på flytebøyene til den elliptiske ring 10. Netting strekker seg på lignende måte fra den elliptiske ring til den nedre ballast og bærebrakett 80 ved de nedre ender av flytebøyene, slik at det frembringes en lukket merd. Den horisontale ring kan som vist være utstyrt med ytterligere ballastregulerende midler, ved at det er festet bøyer 82 til ringen med passende intervaller. Merden kan også være utstyrt med en demperplate og ballastvektkombinasjon, hvis dette finnes nødvendig.

For visse operasjoner i farvann med en spesiell dybde og hvor kraftige strømmer ikke forekommer kan det benyttes en forkortet flytebøye. Selv om flyte-bøyen bærer den øvre nettingseksjon i merden, er den nedre seksjon av merden ikke direkte festet eller forbundet med den neddykkede nedre ende på flytebøyen. Flytebøyen stopper i stedet langt over den nedre ende av merden, slik det er vist i utførelsesformen ifølge fig. 12A og 12B. I dette tilfelle strekker nettingsegmentene 8 i den nedre seksjon 32 seg fra den horisontale ring 10 nedad og innad til forbindelse med en lukkeinnretning, for eksempel en kombinert demper og ballastplate

84. For å forbedre stabiliteten strekker det seg en stram line 86 fra den nedre

ende på den forkortede flytebøye 12 til demper og ballastplaten.

I en foretrukket utførelsesform kan den nedre del 32 av merden ifølge oppfinnelsen klappes sammen oppad for å redusere merdvolumet og for å lette fiskeopptaket. I en annen utførelsesform kan den øvre del 36 av merden klappes sammen nedad for å drive fisken ned i den nedre del av merden. Det nedre net-tingparti 32 kan generelt sies å være festet til et arrangement med en fiskeopp-taksbrakett, idet de nedre ender på nettingen i den nedre del av merden er festet tij en forskyvbar brakett. Denne brakett kan forskyves aksialt langs flytebøyen fra en «hvilestilling» nær den nedre ende av bøyen til en «fiskeopptaksstilling» nær midtseksjonen av bøyen eller til en stilling nær vannoverflaten. Den øvre netting-del har på lignende måte et brakettarrangement, der de øvre ender på nettingen er festet til den forskyvbare brakett, som kan beveges langs bøyen fra en «hvilestilling» nær den øvre ende av bøyen og til en annen stilling nær den øverste av de omgivende ringer, slik at når den forskyvbare brakett er kommet i den andre stilling blir volumet i merden redusert.

Den på fig. 15 og 16 viste og foretrukne versjon omfatter en første fast bra-kettl 10 som er festet til den nedre ende på flytebøyen 12. En versjon med en brakett ved den øvre ende er symmetrisk og i hovedsaken lignende, med det unntak at en vinsj for halings- eller netthalingsliner selvsagt og fortrinnsvis ligger over vannet. Hvis det ønskes kan forflyttbare braketter benyttes ved hver ende av bøy-en for etter behov å klappe sammen nettingen fra den ene eller begge ender. Som illustrasjon er imidlertid bare en utførelsesform vist på fig. 15 og 16. Den faste brakett, som fortrinnsvis foreligger i form av en ring, er etter valg utstyrt med i det minste ett og fortrinnsvis to eller flere hjul 114 i rullekontakt med den ytre flate på flytebøyen, slik at når det finnes nødvendig, kan den faste brakett beveges frem og tilbake aksialt langs flytebøyen. Linestag 112 er festet for å bære braketten 110 og strekker seg til den horisontale ring 10 eller den nederste horisontale ring, hvis det er benyttet flere enn en ring i forbindelse med flytebøyen. Disse linestag 112 ligger på utsiden av nettingen og understøtter nettingen i den nederste seksjon 32 i merden 30. En forskyvbar brakett 120 er montert rundt flytebøyen over den førs-te faste brakett. Den forskyvbare brakett er glidbart montert rundt den ytre flate på flytebøyen, slik at den kan beveges aksialt langs lengden av bøyen. I den viste utførelsesform er hjulene 122 montert på braketten 120 og med hjulflater i rullen-de kontakt med flytebøyen. De nedre ender på nettingen 8, som utgjør den nedre del 32 av merden, er festet til den forskyvbare brakett 120.

Under drift fastholdes den faste brakett i en fast posisjon nær den nederste ende på flytebøyeii, mens den forskyvbare brakett 120 beveger seg aksialt langs bøyen. Under denne aksiale bevegelse løftes den nedre del 32 av merden mot vannoverflaten, og derved minskes merdvolumet, slik at det blir lettere å ta opp fisken.

En foretrukket mekanisme for å heve og senke den nedre del av nettingen omfatter en mekanisk vinsj, nettinghalingsliner og vendeblokker. Nettinghalingslinene holdes stramme, og den ene ende 136 på hver line er festet til den forskyvbare brakett 120. På fig. 16 er det vist at en halingslinelengde 130 strekker seg fra det faste festepunkt på den forskyvbare brakett 120 og rundt en vendeblokk 140, som er montert på den faste brakett 110, og derpå oppad langs flytebøyens 12 lengde og rundt en sylindrisk vinsjtrommel 142, som fortrinnsvis er plassert over vannflaten, lett tilgjengelig for arbeidere, for eksempel på en arbeidsstasjon 18 (vist på fig. 15) ved den øvre ende av bøyen. En ytterligere lengde av en halingslinelengde 132 for nettingen strekker seg fra vinsjtrommelen 142 og ned langs flytebøyen, og en ende 134 på denne line er også festet til den forskyvbare brakett 120. Ved rotasjon av vinsjtrommelen vil derved halingslinelengdene 130 og 132 samvirke slik at den forskyvbare brakett 120 beveger seg aksialt langs bøyen 12, og derved økes eller minskes volumet i den nedre del av merden 32, avhengig av retningen for bevegelsen av den forskyvbare brakett 120.

I en alternativ utførelsesform som er spesielt egnet for oppdrett av skalldyr, har merden ifølge oppfinnelsen en midtseksjon i form av en uavhengig, fortrinnsvis stiv konstruksjon, som er koblet til en sentral bøye eller bøyer ved hjelp av eiker. Som vist i utførelsesformene ifølge fig. 13A, 13B, 14A og 14B er en sentral flytebøye 12 omgitt av fortrinnsvis i det minste to over hverandre liggende ringer 10a og 10b med en netting som strekker seg mellom ringene. Horisontale lukke-nettinger 9a og 9b strekker seg også fra hver ring, hovedsakelig i planet for de respektive ringer, til et tilstøtende festepunkt på den sentrale flytebøye. Når ringene er sirkulære, vil derfor den lukkede merdkonstruksjon være sylindrisk, slik det best er vist ved å betrakte fig. 13B sammen med fig. 13A. Hvis de omgivende ringer derimot skulle være kvadratiske, vil den lukkede skalldyrmerd ha form av en rektangulær boks, slik det best er vist på fig. 14B sammen med fig. 14A. Skalldyr-buret er oppebåret av rep-eiker 11 som strekker seg fra den øvre ende av flyte-bøyen til den øverste ring 10a, og rep-eiker 11 som strekker seg fra den nedre ende av flytebøyen til den nederste av ringene 10b. Som tidligere angitt kan ned-dykkingsnivået for skalldyrmerden justeres ved å justere ballasten i de omgivende ringer eller flytebøyen ved at det fylles i vann i ønsket grad. Da skalldyrmerder ofte blir koblet sammen i vannet for å forenkle foringen av, oppsynet med og opptaket av skalldyrene, foretrekkes det at de omgivende ringer har rette sider, for eksempel som kvadratiske nettinger, for å forenkle sammenkobling av merder kloss opp-til, hverandre.

Selv om det er vist og beskrevet foretrukne utførelsesformer ifølge oppfinnelsen, skal det påpekes at det kan foretas flere endringer uten å avvike fra tan-ken og formålet med oppfinnelsen.

Claims (35)

1. Merd for fiskeoppdrett, omfattende: a) minst en flytebøye tilpasset for vertikal orientering i et vannlegeme, bøyen har en øvre seksjon (14) og en nedre seksjon (16); b) minst en horisontal ring (10) som omgir flytebøyen og adskilt derfra; c) en første fleksibel netting (8) som fyller arealet mellom bøyen og den horisontale ringen, nettingen er festet i nærheten av en øvre ende av bøyen og strekker seg utover og nedover mot den horisontale ringen, og festet i nevnte ring for å danne en øvre innhegning; og d) en andre fleksibel netting (8) som fyller arealet mellom bøyen og den horisontale ringen, nettingen er festet til nevnte ring og strekker seg nedover og innover mot en nedre ende av bøyen og festet i nærheten av nevnte nedre ende til bøyen, for å danne en nedre innhegning, karakterisert ved at net-tingendene til minst en av nevnte første og andre fleksible netting er festet til en forskyvbare brakett (120) montert glidbart rundt minst et parti av en ytre overflate av bøyen, nevnte brakett er i stand til å aksielt traversere bøyen fra en første posisjon nær et tilstøtende ytterpunkt av bøyen til den andre posisjonen nær en posisjon av bøyen ved vanngrenseflaten, når merden er i bruk.

2. Merd ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre fleksible netting festet i nærheten av den nedre enden av bøyen for å danne den nedre innhegning omfatter nettingender, nevnte ender er festet til den forskyvbare brakett (120) montert glidbart rundt minst et parti av den ytre overflaten av bøyen, nevnte brakett er i stand til å aksielt traversere bøyen fra en første posisjon nær et nedre ytterpunkt av bøyen til den andre posisjonen nær et parti av bøyen ved vanngrenseflaten, når merden er i bruk.

3. Merd ifølge krav 4, karakterisert ved at den fleksible nettingen festet i nærheten av den øvre enden av bøyen for å danne den øvre innhegningen omfatter nettingender, nevnte ender er festet til den forskyvbare braketten (120) montert glidbart rundt minst et parti av den ytre overflate av bøyen, nevnte brakett er i stand til glidbart å traversere bøyen fra en første posisjon nær et øvre ytterpunkt av bøyen ti! en andre posisjon nærmere partiet til bøyen ved vanngrenseflaten, når merden er i bruk.

4. Merd ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter: a) den første brakett (110) fast festet til et øvre ytterpunkt av flytebøy-en; b) et flertall av linestag (112), hver med en ende festet til den faste braketten og en annen ende festet til den horisontale ringen; og c) den forskyvbare braketten (120) glidbart montert rundt minst et parti av flytebøyen, og nærmere en midtseksjon av bøyen enn den første braketten med ender av nettingen til merden fast festet til den forskyvbare braketten; og (i) nettinghalingsliner som sammenbinder den første braketten og den forskyvbare braketten for å tillate bevegelse av den forskyvbare braketten i forhold til den faste brakett (110); hvorved haling av nettinghalingslinene bevirker at den forskyvbare braketten beveger seg aksielt langs bøyen, og derved justerer merdvolum.

5. Merd ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den horisontale ringen (10) er sirkulær.

6. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at flytebøyen omfatter en arbeidsstasjon montert på en øvre ende derav, og den første fleksible nettingen (8) omfatter øvre nettingender, nevnte ender er bundet til arbeidsstasjonen.

7. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at ringen (10) er oppblåsbar.

8. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den andre nettingen strekker seg nedover og innover for å feste seg til en kombinert demper og ballastplate (22), platen er lokalisert under et nedre ytterpunkt av den i det minste ene flytebøye og er forbundet til det nedre ytterpunktet ved en strammeline.

9. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den øvre seksjon (14) stikker frem over vannet og den nedre seksjon (16) er for neddykking under vannoverflaten.

10. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at ringen (10) er sirkulær og den første og andre fleksible nettingen omfatter en kontinuerlig rekke av paiformede nettingsegmenter med kileformede ender festet i nærheten av flytebøyen og periferiske ender festet til delen sirkulære ringen.

11. Merd ifølge ethvert av kravene 1 -9, karakterisert ved at ringen (10) er i polygonformet.

12. Merd ifølge ethvert av kravene 1-9, karakterisert ved at minst en horisontal ring omfatter en første horisontal omgivende ring (10a) adskilt fra og direkte over en andre horisontal omgivende ring (10b).

13. Merd ifølge krav 12, karakterisert ved at nettingen (8) strekker seg mellom første og andre ringer for å danne et merdmidtparti.

14. Merd ifølge krav 13, karakterisert ved at de første og andre ringer (10a, 10b) er sirkulære.

15. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at minst en flytebøye (12) omfatter et flertall av flyte-bøyer (12a, 12b, 12c) gruppert sammen og omgitt av i det minste en horisontal ring (10).

16. Merd ifølge krav 15, A- karakterisert ved at den videre omfatter en arbeidsplattform (18) i nærheten av proksimale ender til flertallet av flytebøyene, nevnte plattform danner en vesentlig stiv konstruksjon som holder bøyene i en gruppe i stabile posisjoner i fqrhold til hverandre.

17. Merd ifølge krav 16, karakterisert ved at den omfatter en ballastplattform (78) som forbinder nedre ytterpunkter av flytebøyene.

18. Merd ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter en kappe (8) av netting som omgir flertallet av bøyer for å tilveiebringe et lukket rom som omslutter bøyene.

19. Merd ifølge krav 9, karakterisert ved at den videre omfatter en arbeidsstasjon lokalisert ved et øvre ytterpunkt av den i det minste ene flytebøye.

20. Merd ifølge krav 19, karakterisert ved at den i det minste ene flytebøye omfatter et foringssystem, karakterisert ved at systemet omfatter: 1) en formottakende portal (42) nær en proksimal ende av den øvre seksjonen til minst en bøye, nevnte portal er tilgjengelig fra arbeidsstasjonen for å fylle fiskefor via portalen; 2) et fiskeforlager (44) i fluidkommunikasjon med mottaksportalen; og 3) minst en forutslippsportal (46), i fluidkommunikasjon med fiskeforbe-holderen, nær den nedre seksjonen av den i det minste ene flytebøye fra hvilken fiskefor kan slippes ut for å fore fisken i merden.

21. Merd ifølge krav 19, karakterisert ved at den i det minste ene flytebøye omfatter en trapp (50) som strekker seg langs den langsgående aksen av den i det minste ene bøye fra arbeidsstasjonen til den nedre seksjonen av bøyen.

22. Merd ifølge krav 21, karakterisert ved at trappen er lokalisert i en vertikal sjakt (52) i den i den minste ene bøye, sjakten er dimensjonert for å tillate passasje av en dykker og strekker seg langs den langsgående akse av i det minste en bøye til en dykkeportal (56) i den nedre seksjonen av bøyen.

23. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den i det minste ene horisontale ring omfatter et flertall av vertikalt adskilte ringer (10a, 10b, 10c), minst to av nevnte flertall av ringer har horisontale gulv (15a, 15b, 15c) som strekker seg i planet til ringene, noen av gulvene har passasje derigjennom for å tillate fisk å passere fra et gulv til det neste.

24. Merd ifølge ethvert av kravene 1-22, karakterisert ved at minst en ring er asymmetrisk i form, slik at et smalere profil er presentert til en vannstrøm når merden er i bruk i et vannlegeme.

25. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den andre fleksible nettingen (8) er festet i nærheten av den nedre enden av bøyen for å danne en innhegning omfattende nettingender, nevnte ender er festet til en flyttbar brakett (120), nevnte brakett er i stand til aksialt å traversere bøyen fra den første videre konstruksjon nær et nedre ytterpunkt av i det minste ene bøye til en annen posisjon nærmere vanngrenseflaten, når merden er i bruk.

26. Merd ifølge ethvert av kravene 1-24, karakterisert ved at den fleksible nettingen (8) som er festet i nærheten av den øvre enden av bøyen for å danne en innhegning omfatter nettingender, nevnte ender er festet til en flyttbar brakett, nevnte brakett er i stand til å aksielt traversere bøyen fra en første hvileposisjon nær et øvre ytterpunkt til den i det minste ene bøye til en annen posisjon, nærmere vanngrenseflaten når merden er i bruk.

27. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter: a) en første brakett (110) fast festet til et øvre ytterpunkt av den i det minste ene bøyen (12); b) et flertall av linestag (112), hvor hver ene ende er festet til den første braketten og den andre enden festet til det nederste av den i det minste ene hoh-sontale ring; c) en andre forskyvbar brakett (120) montert rundt flytebøyen og nærmere til en midtseksjon av den i det minste ene flytebøye enn den første brakett, med de nedre endene til nettingen av det nedre partiet av merden fast festet til den forskyvbare braketten; og nettinghalingsliner, hver omfattende en ende festet til den første brakett, og en annen ende fast festet til den flyttbare braketten (120); hvorved samarbeidende haling av nettinghalelinene bevirker at den flyttbare braketten beveger seg aksielt langs bøyen og derved øker merdvolum når nevnte brakett beveger seg mot ytterpunktet av bøyen, og minsker merdvolumet når nevnte brakett beveger seg i en motsatt retning.

28. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den i det minste ene ring (10) er en oppblåsbar ring.

29. Merd ifølge ethvert av kravene 1-27, karakterisert ved at den minst ene ring (10) omfatter en rekke av adskilte ringer, en sentral ring til rekken har en største diameter og ringer adskilt bort fra den sentrale ringen har progressivt mindre diameter i forhold til den sentrale ringen.

30. Merd ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at det er a) minst to vertikalt adskilte horisontale ringer (10a, 10b) som omgir den i det minste ene flytebøye og adskilt derfra; b) vertikal netting (8) som omgir områder mellom de to horisontale ringer; c) øvre vesentlig horisontale netting (8) som omgir områder mellom ena~ øvre av de i det minste to ringer, og den i det minste ene flytebøye og nedre vesentlig horisontale netting som omgir området mellom en nedre av de i det minste to ringer og den i det minste ene flytebøye; og d) første støttestrammeliner (11) som strekker seg fra nær og øvre ende av den i det minste ene flytebøye til første festepunkter på en øvre horisontal ring, og andre støttestrammeliner som forløper fra nær en ende av den nedre seksjonen til flytebøyen til andre festepunkter på en nedre horisontal ring.

31. Skalldyrmerd ifølge krav 30, karakterisert ved at den vertikale nettingen (8) er stiv.

32. Skalldyrmerd ifølge krav 30, karakterisert ved at den nedre horisontale nettingen (8) er stiv.

33. Skalldyrmerd ifølge krav 30, karakterisert ved at de to minst vertikale adskilte ringer (1 Oa, 10b) er rektangulære ringer og vesentlig av lik størrelse.

34. Skalldyrmerd ifølge krav 30, karakterisert ved at den i det minste ene flytebøye er en bøye, og de i det minste to vertikalt adskilte ringer er to ringer.

35. Skalldyrmerd ifølge krav 30, karakterisert ved at den vertikale, øvre horisontale og nedre horisontale netting er stiv.