NO344079B1 - Oppdrettsanlegg med brønn - Google Patents

Description

OPPDRETTSANLEGG MED BRØNN

Oppfinnelsen vedrører et flytende anlegg for oppdrett av akvatiske organismer. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et oppdrettsanlegg som omfatter i det minste to eller flere oppdrettsenheter. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen en brønn som dannes mellom to oppdrettsenheter og en forbindelsesvegg, hvor forbindelsesveggen forbinder de to oppdrettsenhetene. Oppdrettsanleggets flyteelement utgjøres av et sammenhengende, stivt flytelegeme. Flytelegemet er fordelaktig tildannet i betong. Oppdrettsanlegget kan posisjoneres i fri sjø eller på værharde lokaliteter langs en kyst. Oppdrettsanlegget er spesielt egnet for oppdrett av fisk.

Flytende oppdrettsanlegg kan tradisjonelt deles inn i to hovedgrupper etter hvilken type oppdrettsenheter de omfatter. En oppdrettsenhet betegnes også som en merd.

En første hovedgruppe omfatter stålmerder. Disse omfatter rektangulære gangveier i stål som på sin underside er forsynt med flytelegemer. Hvert flytelegeme kan ha form som en rektangulær boks. Gangveiene er sammenføyd med hengsler. Stålmerdene tildanner et rutenett med langsgående og tversgående gangveier. Hver kant i en rute kan være for eksempel 10 m eller 12 m lang. Nøtene, som hver tildanner en lukket innhegning, plasseres i rutenettet og fastgjøres til stålmerdene i kroker som rager ut fra egne stolper eller støtter. Stålmerder er også forsynt med rekkverk, og nota kan festes til en håndrekke med kroker eller med surringer. Notas overkant er dermed hevet over vannflaten og tildanner også et hoppegjerde for å hindre at fisk kan rømme fra merden ved å hoppe over kanten. Gangveiene utgjør en forholdsvis stabil plattform for forflytning av personell og utstyr. Utstyr og fôr kan lagres på gangveiene.

En andre hovedgruppe omfatter plastmerder. Disse omfatter minst ett plastrør som er sveist sammen til én sammenhengende ring. Vanligvis utgjøres plastmerden av to konsentriske ringer. Plastmerder med tre konsentriske plastringer er også kjent. Plastrøret kan være et sammenhengende plastrør som skjøtes sammen i endene til en ring.

Plastrøret kan også tildannes av rette rørseksjoner som sveises sammen til en polygon ring. Ringen kan være åttekantet, tikantet osv.

Plastringene er forbundet med radialt orienterte klammer i plast eller stål. Gangbaner kan plasseres oppå to konsentriske ringer. Nota, som tildanner en lukket innhengning, plasseres innenfor det innerste røret i oppdriftssystemet og fastgjøres med utragende notkroker. Notkrokene kan fastgjøres til røret eller til et rekkverk som rager opp fra oppdriftssystemet. Omkretsen for nota i en plastmerd kan være for eksempel mellom 90 m og 160 m som tilsvarer en diameter på omtrent mellom 30 m og 50 m. Gangbanen er forholdsvis smal. Plastringene er fleksible konstruksjoner og ringene og gangbanen vil følgelig bevege seg i forhold til bølger som passerer. Gangbanen er ikke egnet til å oppbevare utstyr, og bare forholdsvis lett utstyr kan forflyttes langs gangbanen. Gangbanen strekker seg bare rundt én merd. Personell er avhengig av en båt for å forflytte seg fra en merd og over til en annen merd.

Patentskrift GB 2068847 beskriver en flerhet rektangulære flyteelementer av betong som holdes sammen av en vaier eller kjetting. Vaieren eller kjettingen forløper gjennom fluktende, langstrakte kanaler inne i flyteelementene. Elementene er i sine tilstøtende endeflater tildannet med fordypninger ved kanalenes munninger. En avstandsholder som utgjøres av et elastisk materiale, posisjoneres i fordypningene i de to tilstøtende endeflatene mellom to naboflyteelementer. Avstandsholderen er forsynt med en gjennomgående boring for vaieren eller kjettingen. Den elastiske avstandsholderen opptar langsgående krefter slik at naboelementer ikke støter sammen, motvirker relative vertikale og horisontale sidebevegelser mellom to naboelementer, samtidig som den tillater en viss grad av vridning og dreiing mellom to naboelementer.

Patentskrift WO2016/039632 beskriver et modulært oppbygget oppdriftssystem for en merd. Modulene er forholdsvis store. Hver modul har en bueformet side som vender inn mot en sirkulært formet merd. Det er beskrevet at det omkransende oppdriftssystemet kan omfatte seks, åtte eller ti moduler. Disse vil bevege seg i forhold til hverandre. Modulen kan fordelaktig framstilles i betong, spesielt i armert betong.

Patentskrift NO337333 beskriver en merd for oppdrett av fisk til havs. Merden omfatter et stivt, ringformet flytelegeme som omkranser et nett. Merden omfatter videre en vertikal strekkankring fastgjort til flytelegemet. Flytelegemet er oppankret slik at flytelegemets øvre parti er posisjonert under vannoverflaten. En vind og bølgebryter er posisjonert oppå flytelegemet. Flytelegemet omfatter et ballastvannssystem og flytelegemet kan utgjøres av betong.

Patentskrift NO158401 beskriver en konstruksjon for oppdrett av fisk. Konstruksjonen omfatter en nedre, i hovedsak massiv, konstruksjonsdel som utgjøres av betong, og en øvre, i hovedsak massiv, konstruksjonsdel som utgjøres av betong. Den nedre konstruksjonsdelen og den øvre konstruksjonsdelen er forbundet med en flerhet hule vertikale søyler. De hule søylene opptar trykk mellom den nedre og den øvre konstruksjonsdelen. Skråstilte og vertikale forbindelsesorganer opptar strekk mellom den nedre og den øvre konstruksjonsdelen. Konstruksjonens flyteevne reguleres ved å ballastere de hule søylene med vann. På den måten kan den øvre konstruksjonsdelen bringes til å rage over en vannoverflate ved å tømme søylene for vann. Konstruksjonene er da en delvis nedsenkbar (såkalt semi-submersible) konstruksjon. Ved dårlig vær og høye bølger, kan hele konstruksjonen senkes slik at også den øvre konstruksjonsdelen er dykket. Den øvre konstruksjonsdelen er forsynt med gjennomgående utsparinger, og den nedre konstruksjonsdelen er forsynt med gjennomgående utsparinger. En utsparing i den øvre konstruksjonsdelen er sammenfallende med en utsparing i den nedre konstruksjonsdelen. En notpose, som danner en innhegning for fisk, er satt inn mellom utsparingene i den nedre konstruksjonsdelen og den øvre konstruksjonsdelen. Notposen er også forsynt med et tak av nett for at konstruksjonen skal kunne senkes.

Patentskrift NO166511 beskriver et halvt nedsenkbart fiskeoppdrettsanlegg. Anlegget omfatter et dekk som hviler på en flerhet oppdriftssøyler. Oppdriftssøylene hviler nederst på en bunnramme. Bunnrammen kan være utformet som en kassekonstruksjon av armert betong. Bunnrammen kan være forsynt med oppdriftsmiddel. Anlegget heves og senkes i sjø ved å regulere oppdriften i oppdriftssøylene. Anlegget er et semisubmersibelt anlegg. Anlegget omfatter en flerhet tanker eller siloer for oppdrett av fisk. Tankene har tett vegg og tett bunn. Vann strømmer inn i og ut av tanken gjennom stengbare åpninger i veggen. Tankene kan utgjøres av stål, plast eller betong. Tankene strekker seg gjennom åpninger i dekket og i bunnrammen, og tankene rager nedover og forbi bunnrammen.

Det er kjent at en lukket, sirkulær merd kan utgjøres av betong. Vegger og bunn er sammenhengende og utgjøres av betong. Det er videre kjent en betongflåte med kamre for oppdrett av fisk. Hvert kammer utgjør en oppdrettsenhet. Kamrenes vegger og bunn utgjøres av betong. En flerhet kamre kan være ordnet side om side i to rekker.

Det er også kjent skisser av en sirkulært formet merd i betong der merden utgjøres av konsentriske, ringformede merder. Det er videre kjent skisser av en sirkulært formet merd i betong som omfatter radielt rettede vegger ut fra sentrum for å danne sektorformede oppdrettsenheter.

Det er behov for oppdrettsanlegg som kan plasseres på mer værutsatte lokaliteter enn de kjente stålmerdene og plastmerdene. Dette er lokaliteter som er mindre skjermet av øyer, holmer og skjær, men som fortsatt er lokalisert innenfor den ytterste skjærgården. Bølgehøyden er større på slike værutsatte lokaliteter. Et oppdrettsanlegg på en slik lokalitet kan være utsatt for kraftige bølger som har for eksempel en bølgehøyde på 6 meter, 8 meter og større enn 8 meter. Oppdrettsanlegget må være stort nok og stabilt nok til å tåle slike bølger. Det er videre behov for et oppdrettsanlegg som kan ligge fast forankret og være utformet på en slik måte at anlegget er stabilt uansett fra hvilken retning bølgene kommer. Det er også behov for et oppdrettsanlegg hvor et fartøy kan fortøye til oppdrettsanlegget på lesiden uansett fra hvilken retning bølgene kommer.

Det er videre behov for et oppdrettsanlegg som har dype, lukkede innhegninger for fisken. Dette vil ivareta fordelene med oppdrettsanlegg hvor innhegningene utgjøres av et notlin.

Det er videre behov for et oppdrettsanlegg hvor fisken ikke eksponeres for fiskeparasitter som lever i den øverste delen av en vannkolonne.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

Oppfinnelsen vedrører et flytende anlegg for oppdrett av fisk hvor anlegget utgjøres av én enhet og de nødvendige funksjonene for å drive anlegget er samlet på anlegget. Anlegget blir derved forholdsvis kompakt. Anlegget omfatter en omkransende ytre vegg som også vil fungere som en bølgebryter. Anlegget omfatter merder, oppholdsrom for et mannskap, fôrsiloer og fôringsanlegg. Dette gjør at det ikke er behov for en egen fôrflåte med fôrsiloer og oppholdsrom. Det er videre ikke behov for en arbeidsbåt for å frakte mannskap mellom fôrflåten og merdene eller mellom merdene. Et slikt anlegg er også fordelaktig fordi det kan forsynes med én eller flere kraner som er fastmonterte til anleggets konstruksjon. Dette forenkler vedlikeholdsarbeidet. Det er videre ikke behov for lange fôrslanger mellom fôrflåten og merdene. Et slikt anlegg kan forankres på en enkel måte med lite antall forankringer, slik som tre forankringer.

Et slikt anlegg er også stabilt og gir gode og trygge arbeidsforhold. Vedlikeholdsarbeidet forenkles. Et anlegg av denne typen gir også bedre beskyttelse for merdenes innhegninger mot skade fra arbeidsbåter og drivende gjenstander. Antall fartøyanløp reduseres vesentlig. Disse faktorene reduserer risikoen for at fisk skal rømme fra merdene. Påslag av lakselus reduseres vesentlig ved at overflatevann ikke kan strømme inn i innhegningene, men stenges ute av den omkransende ytre veggen. Anlegget kan ytterligere forsynes med et skjørt eller en gardin som rager nedover fra den omkransende ytre veggen. Skjørtet eller gardinen omkranser hele anlegget og rager langt nok ned til at lakseluslarver ikke kommer inn i innhegningene. Den omkransende veggen danner et høyt fribord og den omkransende veggen kan ytterligere på sin overside være forsynt med en bølgeavviser. Dette forhindrer at lakseluslarver kan komme inn i innhegningene i skvalpesjø eller sjøsprøyt.

Anlegget kan, sett ovenfra, være utformet som et triangel, en rombe eller en pentagon. Dette gir et spesielt stabilt anlegg uansett bølgeretning, og anlegget er også stabilt i store bølgehøyder. Et stabilt anlegg gir også mindre slitasje på nettet og annet utstyr som flyter i eller er dykket i innhegningene. Anleggets vegger virker som bølgedempere slik at vannoverflaten inne i oppdrettsenhetene er roligere. Roligere vannforhold og små bevegelser i innhegningenes nett gir god fiskehelse. Et slikt anlegg tilrettelegger for industriell drift av et anlegg for oppdrett av fisk.

Et slikt anlegg kan videre konstrueres på en slik måte at det ikke kan synke, selv om det skulle påføres skade fra bølger eller fra et fartøy. Anlegget er bygget med tilstrekkelig flyteevne til å tåle at alle innvendige rom blir vannfylt.

Fribordet til det flytende oppdrettsanlegg i henhold til oppfinnelsen bestemmes i det vesentlige av anleggets flyteevne. Anlegget kan drives uten behov for ballastering av anlegget.

Oppfinnelsen vedrører mer spesifikt et flytende anlegg for oppdrett av en akvatisk organisme, hvor anlegget omfatter i det minste to stivt forbundne oppdrettsenheter, hvor hver oppdrettsenhet i sitt øvre parti kan omgis av en sammenhengende vegg i et stivt materiale, veggen tildanner i det minste i et parti et flytelegeme, og hvor den sammenhengende veggen i en første oppdrettsenhet og den sammenhengende veggen i en andre oppdrettsenhet er stivt forbundet til en yttervegg i et stivt materiale. De sammenhengende veggene og forbindelsesveggen avgrenser en brønn mellom den første oppdrettsenheten og den andre oppdrettsenheten.

Den sammenhengende veggen kan være forsynt med en gjennomgående kanal mellom brønnen og minst den ene av den første og den andre oppdrettsenheten. Kanalen kan være en dykket kanal.

Kanalen har en lengderetning, og lengderetningen kan være tangentiell til oppdrettsenheten sett ovenfra. Kanalen kan i sin brønnende være forsynt med en propell eller en thruster.

Det flytende anlegget kan ytterligere være forsynt med en brønnkasse i brønnen. Kanalen kan ha et innløp i brønnkassen. Brønnkassen kan være forsynt med en bunn og en flerhet gjennomgående åpninger i bunnen. Et rør kan munne ut i den gjennomgående åpningen, og røret kan strekke seg nedover i en vannsøyle. Røret kan være ført på skrå nedover i vannsøylen og ut fra det flytende anlegget.

Det beskrives også et flytende anlegg for oppdrett av en akvatisk organisme, hvor anlegget kan omfatte i det minste tre stivt forbundne oppdrettsenheter, hvor hver oppdrettsenhet i sitt øvre parti kan omgis av en sammenhengende vegg tildannet i et stivt materiale. Den sammenhengende veggen kan tildanne i det minste i et parti et flytelegeme, og den sammenhengende veggen kan i en første oppdrettsenhet og den sammenhengende veggen i en andre oppdrettsenhet være stivt forbundet til en forbindelsesvegg tildannet i et stivt materiale, og forbindelsesveggene mellom de minst tre oppdrettsenhetene kan sammen med oppdrettsenhetene sett ovenfra danne en triangelform, en rombeform eller en pentagonform.

Forbindelsesveggen kan tildanne et flytelegeme. De sammenhengende veggene og forbindelsesveggene kan danne et sammenhengende skrog. Skroget kan omfatte et sentralt serviceområde mellom oppdrettsenhetene. Hulrom i de sammenhengende veggene og i forbindelsesveggene kan være fylt med et oppdriftsmateriale. Oppdriftsmaterialet kan utgjøres av et polymermateriale. Polymermaterialet kan være ekstrudert polystyren eller et annet egnet luftfylt polymermateriale. Flytelegemene har samlet stor nok oppdrift til å holde det anlegget flytende selv om serviceområdet fylles helt med vann.

Oppdrettsenheten kan i sitt øvre parti være åpen mot en vannsøyle under det øvre partiet. Oppdrettsenhetens vegg kan i sitt nedre parti være forsynt med et omkransende feste for en lukket notpose, og notposen kan rage ned forbi veggen. Det omkransende festet kan omfatte en festering. Den lukkede notposen kan i sitt øvre parti være fastgjort til festeringen.

To sammenhengende vegger og én forbindelsesvegg kan avgrense en brønn mellom to oppdrettsenheter. Den sammenhengende veggen kan være forsynt med en gjennomgående, dykket kanal mellom brønnen og minst den ene av den første og den andre oppdrettsenheten. Kanalen kan ha et innløp i brønnen og et utløp i oppdrettsenhetens øvre parti, og innløpet kan være forsynt med en propell eller thruster. Kanalen har en lengderetning, og lengderetningen kan i det vesentlige være tangentiell til oppdrettsenheten sett ovenfra.

Det flytende anlegget kan ytterligere være forsynt med en brønnkasse i brønnen. Kanalen kan ha et innløp i brønnkassen. Brønnkassen kan være forsynt med en bunn og en flerhet gjennomgående åpninger i bunnen. Et rør kan munne ut i den gjennomgående åpningen, og røret kan strekke seg nedover i en vannsøyle. Røret kan være ført på skrå nedover i vannsøylen og ut fra det flytende anlegget.

Det stive materialet kan utgjøres av betong. Betongen kan være armert betong. Den sammenhengende veggen kan være sirkulær. Forbindelsesveggene og oppdrettsenhetene i et neseparti, kan i sine nedre partier være forsynt med et nedoverragende skjørt. Det nedoverragende skjørtet kan være forskyvbart i vertikal retning langs en yttervegg på skroget.

Det beskrives også et flytende anlegg for oppdrett av en akvatisk organisme, hvor anlegget kan omfatte i det minste én oppdrettsenhet som i sitt øvre parti omgis av en sammenhengende vegg i et stivt materiale. Veggen kan i sitt nedre parti være forsynt med et omkransende feste for en lukket notpose, og notposen rager ned forbi veggen.

Det omkransende festet kan være forskyvbart mellom veggens øvre parti og veggens nedre parti. Veggens nedre parti kan være forsynt med en avsats som rager ut fra veggen og innover i oppdrettsenheten. Det omkransende festet kan hvile på den innoverragende avsatsen.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et oppdrettsanlegg sett ovenfra;

Fig. 2 viser i samme målestokk som figur 1, et snitt gjennom oppdrettsanlegget sett ovenfra;

Fig. 3 viser i en større målestokk, et sideriss av oppdrettsanlegget;

Fig. 4 viser i samme målestokk som figur 3, et snitt gjennom oppdrettsanlegget sett fra siden;

Fig. 5 viser i en større målestokk en detalj fra figur 4 vedrørende en forbindelsesvegg;

Fig. 6 viser i en annen målestokk et delvis snitt gjennom en vegg i en oppdrettsenhet;

Fig 7. viser det samme som figur 2 og et strømningsmønster for vann inne i en oppdrettsenhet;

Fig. 8 viser i samme målestokk det samme som figur 2, hvor et brønnsystem i henhold til oppfinnelsen for inntak av vann er vist i en annen utførelsesform;

Fig. 9 viser i samme målestokk som figur 5 en detalj av vanninntaket vist i figur 8;

Fig. 10 viser i en annen målestokk et rombeformet oppdrettsanlegg; og

Fig. 11 viser i samme målestokk som figur 10 et pentagonformet oppdrettsanlegg.

I tegningene viser henvisningstall 1 til et flytende anlegg for oppdrett av fisk. Det flytende anlegget 1 omfatter stivt forbundne oppdrettsenheter 2. Hver oppdrettsenhet 2 omfatter i sitt øvre parti 20 en sammenhengende vegg 3. En forbindelsesvegg 4 strekker seg mellom oppdrettsenhetene 2. Forbindelsesveggen 4 er stivt forbundet til veggene 3. Sett ovenfra danner det flytende anlegget 1 en triangelform som vist i figurene 1, 2, 7 og 8. I en alternativ utførelsesform omfatter det flytende anlegget 1 fire oppdrettsenheter 2. Det flytende anlegget 1 med fire oppdrettsenheter 2 vil sett ovenfra danne en rombeform som vist i figur 10. Det flytende anlegget 1 med fem oppdrettsenheter 2 vil sett ovenfra danne en pentagon som vist i figur 11. Den sammenhengende veggen 3 og forbindelsesveggen 4 utgjøres av et stivt materiale. Det stive materialet kan utgjøres av betong, spesielt armert betong. I en alternativ utførelse kan det stive materialet utgjøres av et metall, slik som stål. I en ytterligere alternativ utførelsesform kan det stive materialet utgjøres av en kombinasjon av armert betong og et metall.

Med sammenhengende vegg 3 menes at veggen 3 tildanner en sammenhengende flate mot vannet i oppdrettsenheten 2.

Den sammenhengende veggen 3 og forbindelsesveggen 4 er stivt forbundet. Et parti av den sammenhengende veggen 3 mellom to forbindelsesvegger 4 danner et neseparti 37. Forbindelsesveggen 4 er tangentielt forbundet til den sammenhengende veggen 3.

Det flytende anlegget 1 er forsynt med et dekk 11 mellom oppdrettsenhetene 2 og forbindelsesveggene 4. Det flytende anlegget 1 er fortøyd til en havbunn (ikke vist) med en flerhet forankringer 13. Det flytende anlegget 1 er videre vist med en fortøyningsplass 15 for et fartøy (ikke vist) langs forbindelsesveggen 4. Fortøyningsplassen 15 er forsynt med en flerhet fendere 17. Det flytende anlegget 1 kan være ytterligere forsynt med en vindturbin 19. Vindturbinen 19 forsyner det flytende anlegget 1 med elektrisk energi.

Forbindelsesveggen 4 og veggene 3 til to oppdrettsenheter 2 danner mellom seg et triangelformet område som vist i figurene 2, 7, 8, 10 og 11. Det triangelformede området utgjør en brønn 5. Brønnen 5 kan på sin overside være tildekket med et brønndekk 51. Brønndekket 51 utgjør et parti av dekket 11 som vist i figur 1. Brønnen 5 er i sitt nedre parti åpen mot vannet. Brønnen 5 er derfor fylt med vann og en vannoverflate 9 har samme nivå på utsiden av det flytende anlegget 1, i brønnen 5 og i oppdrettsenheten 2 som vist i figur 6.

Den sammenhengende veggen 3 tildanner i et parti et flytelegeme 31. Den sammenhengende veggen 3 utgjøres av en sammenhengende innervegg 33, en bunnvegg 34 og en yttervegg 35. Dette er tydeligst vist i figur 6. Dekket 11 strekker seg over mellomrommet mellom innerveggen 33 og ytterveggen 35. Rommet mellom innerveggen 33, bunnveggen 34 og ytterveggen 35 er fylt med et første oppdriftsmateriale 36.

Forbindelsesveggen 4 tildanner et flytelegeme 41. Forbindelsesveggen 4 utgjøres av en innervegg 43, en bunnvegg 44 og en yttervegg 45. Dette er tydeligst vist i figurene 5 og 6. Dekket 11 strekker seg over mellomrommet mellom innerveggen 43 og ytterveggen 45. Rommet mellom innerveggen 43, bunnveggen 44 og ytterveggen 45 er fylt med et andre oppdriftsmateriale 46. Det første oppdriftsmaterialet 36 kan være det samme som det andre oppdriftsmaterialet 46.

Forbindelsesveggen 4 og nesepartiet 37 er i en ytterkant på sine nedre partier forsynt med et skjørt 6. Skjørtet 6 strekker seg rundt hele anleggets 1 ytterkant. Skjørtet 6 kan utgjøres av en finmasket duk. En finmasket duk vil forhindre at lakseluslarver i den øvre delen av vannsøylen driver inn under veggene 3 og forbindelsesveggene 4 og videre inn i anlegget. Skjørtet 6 kan holdes utspilt ved hjelp av et blytau (ikke vist) i sin nedre kant.

Skjørtet 6 er forsynt med en flerhet første vaiere (ikke vist) slik at skjørtets 6 dybde under forbindelsesveggen 4 og nesepartiet 37 kan reguleres ved å regulere lengden på de første vaierne. Skjørtet 6 er ytterligere forsynt med en flerhet andre vaiere (ikke vist). Skjørtet 6 er forskyvbart langs ytterveggen 35 og ytterveggen 45 og skjørtet 6 heves og senkes langs ytterveggen 35 og ytterveggen 45 ved å regulere lengden på de andre vaierne. De første vaierne og de andre vaierne er ført gjennom trinser (ikke vist) ved ytterveggen 35 og ytterveggen 45 sin reling (ikke vist). Skjørtet 6 kan rengjøres når det er hevet til sin øvre stilling langs ytterveggen 35 og ytterveggen 45.

Som vist i figurene 2 og 4, er anlegget 1 forsynt med et sentralt serviceområde 10. Serviceområdet 10 kan blant annet omfatte en flerhet fôrsiloer 101, én eller flere blåsere 102 i et fôringsanlegg, drivstofftanker 103, vanntanker 104, ensilasjetanker 105 for død fisk, avfallstanker 106 og kjemikalietanker 107. Vindturbinen 19 kan være posisjonert i serviceområdet 10. Oppholdsrom og kontorer (ikke vist) kan også være posisjonert i serviceområdet 10.

Én eller flere gjennomgående kanaler 7 strekker seg mellom brønnen 5 og innsiden på oppdrettsenheten 2 gjennom den sammenhengende veggen 3 som vist i figurene 6, 7 og 8. Kanalen 7 har et innløp 70 i brønnen 5 og et utløp 79 i oppdrettsenhetens 2 øvre parti 20. Innløpet 70 er forsynt med en propell eller thruster 71. Kanalen 7 er forsynt med et stengsel (ikke vist) som forhindrer at fisk (ikke vist) kan svømme ut fra oppdrettsenheten 2 og til brønnen 5. Kanalens 7 lengdeakse kan, sett ovenfra, i en utførelsesform være orientert i det vesentlige tangentielt til oppdrettsenheten 2 som vist i figur 7. Kanalens 7 innløp 70 og utløp 79 er under vannoverflaten 9. Propellen eller thrusteren 71 forskyver vann i det vesentlige horisontalt fra brønnen 5 gjennom kanalen 7 og ut i oppdrettsenhetens 2 øvre parti 20.

En alternativ utførelsesform for tilførsel av vann til oppdrettsenhetens 2 øvre parti 20 er vist i figurene 8 og 9. En brønnkasse 8 er posisjonert i brønnen 5. Brønnkassen 8 er vist posisjonert ved forbindelsesveggen 4. I en ytterligere alternativ utførelsesform (ikke vist) kan brønnkassen 8 være posisjonert ved den sammenhengende veggen 3. Brønnkassen 8 kan i sin enkleste form være en kasse uten topp og bunn. Brønnkassen 8, som er vist i figur 9, er forsynt med en sidevegg 81, en toppvegg 82 og en bunn 83. Bunnen 83 er forsynt med en flerhet gjennomgående åpninger 85. Et rør 87 munner ut i en av åpningene 85. Røret 87 strekker seg nedover i en vannsøyle slik at et rørinnløp 89 er posisjonert på et ønsket dyp i vannsøylen. Brønnkassen 8 er forsynt med en flerhet rør 87, fortrinnsvis ett rør 87 for hver åpning 85. Brønnkassen 8 er videre forsynt med en gjennomgående kanalåpning 86 i sideveggen 81. Kanalens 7 innløp 70 er ført gjennom kanalåpningen 86. I figur 9 er det ytterligere vist at luft eller oksygen kan tilføres til kanalen 7 gjennom en tilførselsledning 73.

Rørene 87 kan med fordel føres noe på skrå nedover i vannsøylen og ut fra det flytende anlegget 1. Derved unngås at rørene 87 kommer i kontakt med notposer 25 og skader notposene 25.

Oppdrettsenhetens 2 øvre parti 20 er i sin nedre del 209 vist forsynt med en avsats 21 som rager innover i oppdrettsenheten 2, se figur 6. En festering 23 for en lukket notpose 25 i oppdrettsenheten 2 kan hvile på avsatsen 21. Notposen 25 er i sitt øvre parti fastgjort til festeringen 23. Festeringen 23 strekker seg hele veien rundt innerveggen 33. Avstanden mellom festeringen 23 og innerveggen 33 og mellom festeringen 23 og avsatsen 21 er så liten at en fisk i oppdrettssystemets 2 øvre parti 20 ikke kan svømme mellom festeringen 23 og innerveggen 33 og avsatsen 21 og ut på notposens 25 utside. Festeringen 23 er forsynt med et løftemiddel 27 som kan heve og senke festeringen 23 langs innerveggen 33. Løftemidlet 27 kan være en vaier eller en kjetting. Et heisespill 28 forskyver løftemidlet 27. I en annen utførelsesform kan festeringen 23 henge i løftemidlet 27 uten å være understøttet av en avsats 21. Avsatsen 21 er således ikke en nødvendig del av oppdrettsenheten 2.

Et øvre parti 250 til en notpose 25 er skjematisk vist i figur 3. Notposen 25 kan være en åpen notpose tildannet av et nett. Det er kjent innen faget at en slik notpose kan ha ulik form. Notposen 25 kan i sitt øvre parti 250 være sylinderformet slik som vist. Notposen 25 kan være kjegleformet. Notposen 25 kan i en alternativ utførelsesform være halvt lukket med et nett i det øvre partiet 250 og med en tett duk i notposens 25 nedre parti (ikke vist). Notposen 25 kan i en ytterligere alternativ utførelsesform være en tett notpose 25 hvor en tett duk utgjør notposen 25 (ikke vist). Anlegget 1 er således egnet for en rekke ulike typer notposer 25. En første oppdrettsenhet 2 kan være forsynt med en notpose 25 av en første type mens en nabooppdrettsenhet 2 kan være forsynt med en notpose 25 av en andre type.

Et anlegg 1 i henhold til oppfinnelsen kan for eksempel være forsynt med vegger 3, 4 som er 6,5 m høye. Veggen 3 kan ha et fribord på 2,5 m over vannoverflaten 9 i oppdrettsenheten 2. Det kan således være en vannsøyle på 4 m inne i oppdrettsenhetens 2 øvre parti 20 som omsluttes av veggen 3. Anlegget 1 kan ha andre dimensjoner. For eksempel kan veggene 3, 4 være 10 m høye, fribordet kan være 2,5 m og vannsøylen inne i oppdrettsenhetens 2 øvre parti 20 kan være 7,5 m. Forventede bølgekrefter, oppdrettsenhetens 2 størrelse, anleggets 1 totale vekt, og vekt av utstyr og fulle fôrsiloer 101 er noen av de dimensjonerende faktorene.

Vannsøylen i det øvre partiet 20 utgjør et betydelig volum. Det er behov for en effektiv vannutskifting i det øvre partiet 20 for å sikre tilstrekkelig oksygeninnhold i dette vannet. Propellene eller thrusterne 71 i kanalene 7 skyver friskt vann fra brønnen 5 og til det øvre partiet 20. I figur 7 er det vist fire kanaler 7 side om side i én gruppe. I figur 8 er det også vist fire kanaler 7 i én gruppe. Hver oppdrettsenhet 2 kan forsynes med vann fra to brønner 5. Vannet i brønnen 5 strømmer opp fra undersiden og utsiden av anlegget 1. Vannet som strømmer tangentielt inn i oppdrettsenheten 2 vil danne en sirkulær strøm som vist i figur 7. Dette kan være fordelaktig for fisk som orienterer seg i en vannstrøm med hodet mot strømretningen, slik som en laksefisk. I en alternativ utførelsesform (ikke vist) kan hver kanal 7 være forsynt med en tilførselskanal som strekker seg nedover i vannsøylen slik at vannet hentes fra et valgt dyp, slik som 10 m, 15 m eller 20 m eller dypere. I utførelsesformen vist i figur 8 er det vist at kanalene 7 forsynes med vann fra brønnkassen 8. Vannet inne i brønnkassen 8 strømmer inn i brønnkassen fra et ønsket dyp gjennom rørene 87. Dette har den fordel at antall rør 87 kan være større enn antall kanaler 7. I figurene er det vist femten åpninger 85 for rør 87 og åtte kanaler 7 for hver brønnkasse 8. Vannet i brønnkassen 8 holdes adskilt fra vannet i brønnen 5. Vannet strømmer inn i brønnkassen 8 på grunn av det hydrostatiske trykket og uten pumping. Vannet forskyves sidelengs fra brønnkassen 8 og til oppdrettsenheten 2 uten at vannet løftes ved hjelp av en pumpe.

Anleggets 1 dyptgående forhindrer at parasittiske organismer i det øvre vannlaget driver inn i oppdrettsenhetene 2. Parasittiske organismer kan være lakselus. Skjørtet 6 vil ytterligere forhindre at parasittiske organismer i det øvre vannlaget driver inn i oppdrettsenhetene 2.

Oppdrettsenheten 2 omfatter et øvre parti 20 med en tett vegg. Oppdrettsenheten 2 omfatter ytterligere en lukket notpose 25 som i vanlig operasjon har sitt øvre parti 250 ved det øvre partiets 20 sin nedre del 209. Dette har den fordel at anleggets 1 stabile flyteegenskaper kombineres med notposens 25 store volum. Volumet i det øvre partiet 20 utgjør i tillegg et volum til notposens 25 volum, og dette volumet kan også utnyttes til oppdrett. Når notposen 25 omfatter et nett, vil oppdrettsenheten 2 omfatte en semi-lukket merd, der merden er lukket i sitt øvre parti.

Notposens 25 festering 23 hviler på avsatsen 21. Siden anlegget 1 er stabilt, vil festeringen 23 utsettes for mindre bevegelser og mindre krefter enn kjente festeringer som flyter i vannoverflaten 9 og som samtidig utgjør merdens oppdriftsmiddel. Notposen 25 vil derfor også stå rolig i vannsøylen.

Festeringen 23 og notposen 25 kan heves inne i det øvre partiet 20 med hjelp av løftemidlet 27 og heisespillet 28. Festeringen 23 kan også heves til en høyde over dekket 11. Dermed kan vedlikehold på festeringen 23 utføres i dekkshøyde. Notposen 25 kan ytterligere heves med hjelp av én eller flere kraner (ikke vist) som står på dekket 11. Skifte av notpose 25 og trenging av fisk kan derfor gjøres slik det er kjent innen faget.

Dekket 11 kan være forsynt med et oppvarmingselement (ikke vist) for å forhindre isdannelse om vinteren. Oppvarmingselementet kan omfatte et vannbårent varmesystem. Det vannbårne varmesystemet kan omfatte rør, for eksempel plastrør, som er støpt inn i dekket 11. En bølgeavviser (ikke vist) langs det flytende anleggets 1 kant kan også være forsynt med et oppvarmingselement for å hindre isdannelse. Oppvarmingselementet kan omfatte et vannbårent varmesystem.

Det flytende anlegget 1 kan betraktes som en såkalt monohull. Det vil si at skroget, som utgjøres av de sammenhengende veggene 3, forbindelsesveggene 4 og serviceområdet 10, er et sammenhengende skrog 100. Skroget 100 er forsterket med skott 39 i veggene 3 og med skott 49 i forbindelsesveggene 4 (se figur 8).

Det flytende anleggets 1 skrog 100 er en stiv konstruksjon som skal motstå betydelige krefter fra passerende bølger som skaper bøyemomenter i skroget 100. Bøyemomentet vil være størst midtskips for skroget 100. Skroget 100, som vist i figurene 1-4, 7, 8 er fordelaktig i forhold til bøyemomentet midtskips da skroget 100 har sitt største tverrsnitt langs midtskipsaksen M-M, se figur 8. Midtskipsaksen M-M viser én av skrogets 100 midtskipsakser. Skroget 100 er symmetrisk og har tre midtskipsakser.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformer illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.

Det faktum at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekk ikke med fordel kan brukes.

Claims (11)

Patentkrav

1. Flytende anlegg (1) for oppdrett av en akvatisk organisme, hvor anlegget (1) omfatter i det minste to stivt forbundne oppdrettsenheter (2), hvor hver oppdrettsenhet (2) i sitt øvre parti (20) omgis av en sammenhengende vegg (3) tildannet i et stivt materiale, den sammenhengende veggen (3) tildanner i det minste i et parti et flytelegeme (31), og hvor den sammenhengende veggen (3) i en første oppdrettsenhet (2) og den sammenhengende veggen (3) i en andre oppdrettsenhet (2) er stivt forbundet til en forbindelsesvegg (4) tildannet i et stivt materiale, k a r a k t e r i s e r t v e d at de sammenhengende veggene (3) og forbindelsesveggen (4) avgrenser en brønn (5) mellom den første oppdrettsenheten (2) og den andre oppdrettsenheten (2).

2. Flytende anlegg (1) i henhold til krav 1, hvor den sammenhengende veggen (3) er forsynt med en gjennomgående kanal (7) mellom brønnen (5) og minst den ene av den første og den andre oppdrettsenheten (2).

3. Flytende anlegg (1) i henhold til hvilket som helst av kravene 1 og 2, hvor kanalen (7) har en lengderetning, og lengderetningen er i det vesentlige tangentiell til oppdrettsenheten (2) sett ovenfra.

4. Flytende anlegg (1) i henhold til krav 2, hvor kanalen (7) har et innløp (70) i brønnen (5) og et utløp (79) i oppdrettsenhetens (2) øvre parti (20) og innløpet (70) er forsynt med en propell eller thruster (71).

5. Flytende anlegg (1) i henhold til hvilket som helst av kravene 1-3, hvor det flytende anlegget (1) er forsynt med en brønnkasse (8) i brønnen (5), og brønnkassen (8) er forsynt med en sidevegg (81).

6. Flytende anlegg (1) i henhold til krav 5, hvor brønnkassen (8) er forsynt med en bunn (83) og en flerhet gjennomgående åpninger (85) i bunnen (83).

7. Flytende anlegg (1) i henhold til krav 6, hvor et rør (87) munner ut i den gjennomgående åpningen (85), og røret (87) strekker seg nedover i en vannsøyle.

8. Flytende anlegg (1) i henhold til krav 7, hvor røret (87) er ført på skrå nedover i vannsøylen og ut fra det flytende anlegget (1).

9. Flytende anlegg (1) i henhold til krav 5, hvor kanalens (7) har et innløp (70) og innløpet (70) er ført gjennom en kanalåpning (86) i sideveggen (81).

10. Flytende anlegg (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor forbindelsesveggen (4) tildanner et flytelegeme (41).

11. Flytende anlegg (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor de sammenhengende veggene (3) og forbindelsesveggen (4) danner et sammenhengende skrog (100).