NO332589B1 - Flytende lukket oppdrettsanlegg - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen er et marint oppdrettsanlegg (0) omfattende to eller flere stående tanker (2) for oppdrett av fisk, med traktformet bunn (3), ett eller flere vannforsyningssystemer (5, 5b, 18, 19) og ett eller flere avløpssystemer (14, 15, 16, 17, 9, 9b, 9c) og hvor tankene (2) er anordnet som integrerte deler av et stivt skrog (1) hvor skroget (1) i det minste omfatter et øvre stivt hovedskrog (1a) som omfatter et baugparti (1b), et akterparti (1c), skipssider(25) og et hoveddekk (1h)og hvor det øvre stive hovedskroget (1a) er tett.

Description

Flytende lukket oppdrettsanlegg

Innledning

Oppfinnelsen gjelder et flytende lukket oppdrettsanlegg for produksjon av oppdrettsfisk og for drift av stamfiskstasjoner i sjø, fortrinnsvis og i hovedsak bygget i stål. Oppdrettsanlegget omfatter av et langstrakt, stivt, flytende skrog med tilstrekkelig oppdrift for sikker stabilitet, med gangbaner, tanktopper og anleggshus for teknisk utstyr, og un-dervannsskrog som omfatter stående sylindre fungerende som fisketanker og et bunnskrog som sammen med dekk binder struk-turen sammen i en stiv flytende enhet for effektiv og miljø-messig sikker oppdrett av fisk.

Bakgrunnsteknikk

Oppdrett foregår i all hovedsak i flytende merder med nøter som er åpne mot sjøen rundt og avhengig av naturlig strøm for tilførsel av friskt oksygen rikt vann og fjerning av avfalls-stoff fra fisk og forrester. I perioder med svak strøm kan selvrensing og oksygennivå ha ugunstige verdier for oppdrett. Dessuten er fisken også utsatt for trusler fra omliggende vannsøyle med lakselus, alger, maneter og sykdomssmitte. Pre-datorer som fugl, sel og oter er også tidvis et problem.

Smittepress og vannkvalitet i åpne merder er en utfordring ved drift av stamfiskstasjoner som forvalter genmateriale for lak-sefisk, igjennom stamfisk som blir holdt 3 år i sjø for produksjon av rogn til hele oppdrettsindustrien.

Nøter og krager er også utsatt for store mekaniske påkjenninger som i noen tilfeller fører til skader på merder og nøter med rømming av fisk som følge. Konvensjonelle flytende åpne anlegg fordrer mye ettersyn og hyppig utskiftning av nøter og stål/plastkonstruksjoner og har relativt kort levetid. Produksjon i øvre vannsjikt gjør at oppdrettsfisken også er utsatt for høye temperaturer om sommeren og lave temperaturer om vinteren, noe som gir en svakere tilvekst enn det som er ellers ville være oppnåelig.

Avfallstoffer fra fisken og forrester tilsvarende den mengde biomasse produsert på anlegget blir spredt til sjøen og sjø-bunnen. Dette krever en gjennomgående god strøm for å unngå opphopning av avfallstoffer på sjøbunnen. Opphopning av avfallstoffer vil føre til nedklassing av lokaliteten og flyt-ting. Det finnes i dag ikke praktisk fungerende teknologi for oppsamling av avfallstoffer fra slike flytende åpne anlegg.

Lokaliteter som skal benyttes for oppdrett er i dag oftest plassert langt fra land for å ha tilfredsstillende dybde og strømbilde. Dette er krevende lokaliteter utsatt for vær og vind slik at det fordres både profesjonelt utstyr og vel tre-nede mannskaper for betjening.

Anlegg plassert i eksponerte lokaliteter blir utsatt for ekst-reme påkjenninger og kan i perioder med dårlig vær være utilgjengelig for anløp med vanlige personellbåter, uten med stor risiko for mannskaper. Det vil således alltid være en fare for at skader oppstår på anlegget når det er utilgjengelig eller svært vanskelig og farlig å anløpe.

US 57 62024 omhandler et marint oppdrettsanlegg med tette tanker. Flere tanker kan være koblet sammen via en arbeidsplattform. Pumper forsyner tankene med vann som kan hentes inn fra ulike havdybder. Oppdrettsanlegget har systemer for fordistri-busjon, friskvannsinntak og oksygensetting, fjerning av fast avfall og overskuddsvann.

N0166511 beskriver et marint, halvt nedsenkbart og lukkbart oppdrettsanlegg. Flere siloer med gitterluker kan være koblet sammen med en plattform. Anlegget har utstyr for friskvanntil-førsel og for fjerning av avfall.

NO890779 er et havgående fartøy fungerende som et produksjons-anlegg for matfisk og andre marine dyr. Fiksen oppbevares i lukkbare beholdere eller de tankrom som utgjør fartøyets las-tekapasitet. Anlegget er utstyrt med utstyr for produksjon og fordeling av for samt systemer for overvåking og kontroll av miljøbetingelsene i anlegget. Friskvann til tankene kan hentes inn ved åpne luker mot utenforliggende vannstrøm eller pumpe dette inn.

RU2027358 angår et skip for transport av levende fisk. Annlegg for vannsirkulasjon, friskvannsinntak med en Kingston ventil samt anlegg for oksygenering og rensing av vann inngår i arrangementet .

Kort sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er et marint oppdrettsanlegg (0) omfattende to eller flere stående tanker (2) for oppdrett av fisk, med traktformet bunn (3), ett eller flere vannforsyningssystemer (5, 5b, 18, 19) og ett eller flere avløpssystemer (14, 15, 16, 17, 9, 9b, 9c) og hvor de karakteristiske trekkene er at tankene (2) er anordnet som integrerte deler av et stivt skrog (1) hvor skroget (1) i det minste omfatter et øvre stivt hovedskrog (la) som omfatter et baugparti (lb), et akterparti (lc), skipssider (25) og et hoveddekk (lh) og hvor det øvre stive hovedskroget (la) er tett og en eller flere tanker (2) er anordnet med en løs og vertikalt forskyvbar hevebunn (10).

Utførelser av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er et marint oppdrettsanlegg (0) omfattende to eller flere stående tanker (2) for oppdrett av fisk, med traktformet bunn (3), ett eller flere vannforsyningssystemer (5, 5b, 18, 19) og ett eller flere avløpssystemer (14, 15, 16, 17, 9, 9b, 9c) og hvor tankene (2) er anordnet som integrerte deler av et stivt skrog (1) hvor skroget (1) i det minste om fatter et øvre stivt hovedskrog (la)som omfatter et baugparti (lb), et akterparti (lc), skipssider(25) og et hoveddekk (lh)og hvor det øvre stive hovedskroget (la) er tett og hvor en eller flere tanker (2) anordnet med en løs og vertikalt forskyvbar hevebunn (10). Oppdrettsannlegget som i en utførel-se kan ha tanker med en sylindervegg-dybde på 15 m, kan regulere volum i karene ved å heve eller senke den innvendige løse bunnen ved hjelp av et vinsjarrangement. Dette er spesielt fordelaktig når fisken er liten og ikke trenger mye plass og vannforbruket dermed kan gjøres lite. I en utførelse av oppfinnelsen vil det stive skroget (1) fortrinnsvis være bygget i stål, men utførelser i betong eller i GRP eller i komposittma-terialer eller i kombinasjoner av disse er også mulig. Anlegget vil være flytende horisontalt og kan være fortøyd med 4-8 fortøyninger.

Hovedavløpssystemet (14, 15, 16, 17) er arrangert for liten friksjon og motstand og således liten løftehøyde med filtre-ring av partikler før avløp.

Et sekundært avløpssystem (9, 9b, 9c) er arrangert for intervall-flushing ved hjelp av trykkluft, som muliggjør tilnærmet fullstendig oppsamling av avfall for videre behandling av det oppsamlede avfallet.

En vesentlig fordel med oppfinnelsen er at fisken i tankene holdes adskilt fra det ytre miljøet i overflaten hvor mulig smittefare for fiskesykdommer kan finnes, så vel som trussel fra lakselusyngel, alger og forurensing som for eksempel olje. Man vil således kunne unngå et av de største problemene man har i oppdrettsnæringen i dag, med lakselus, og som en konse-kvens slippe kostbare og risikobetonte avlusingsprosesser, med redusert foring og sekundært sykdomsbilde. Anlegget ifølge oppfinnelsen vil heller ikke bidra til spredning av lakselus til omliggende sjø og vassdrag.

I lukkede tanker vil man også ha en meget god oversikt over og kontroll med sykdomsbilde og om eventuelle sykdomsutbrudd skulle oppstå. Ved f.eks. et sykdomsutbrudd vil man kunne me-disinbehandle fisken med meget presise doseringer sammenlignet med dagens åpne merder hvor man har dårlig kontroll med hvor mye av medisinen som faktisk blir tatt opp av fisken i merde-ne .

En annen fordel med det lukkede oppdrettsanlegget i følge oppfinnelsen er at man nesten fullstendig eliminerer risikoen for rømming av oppdrettslaks. Å forhindre rømming er en ønsket ut-vikling for i størst mulig grad å verne de nasjonale vill-laks stammene for innblanding og press fra rømt oppdrettslaks. I en utførelse av oppfinnelsen vil tankens (2) innside av veg-gen (2a) være utført i materiale av ulik og mønstrete farge, fortrinnsvis lys blålig og sølvblå slik at lys blir godt re-flektert ned gjennom tankene (2). Dette er fordelaktig da gode lysforhold og fargemønster på tankenes (2) innvendige vegger (2a) vil gi fisken som vokser i tankene (2) en ytre kvalitet i skinn og farge som medfører at fisken vil konkurrere om de beste prisene i markedet.

I en utførelse av oppdrettsanlegget (0) i følge oppfinnelsen vil det være anordnet kanaler (40) mellom tankene (2). Kanale-ne (40) mellom tankene medfører fordel ved at interntransport av fisk på oppdrettsanlegget (0) blir enklere når det for eksempel skal splittes av grupper av fisk for eksempel basert på størrelse, eller at all fisk skal flyttes fra en tank (2) til en annen tank (2).

I en utførelse av oppfinnelsen kan det være installert et tel-leapparat og et automatisk stengespjeld slik at en tellepro-sess vil kunne fullautomatiseres.

I en utførelse av oppdrettsanlegget i følge oppfinnelsen omfatter skroget (1) i det minste et tett senterskrogparti (23) med senterskrogsidevegger (23a) som strekker seg under sentrale deler av hovedskroget og som delvis omslutter tankenes (2)

omkrets og forbinder deler av tankenes sidevegger (2a) og hvor senterskroget fortrinnsvis er kortere og eller smalere enn hovedskroget (la). Et øvre tett og stivt skrog gir oppdrift, god rullestabilitet og gode, sikre arbeidsforhold.

I en utførelse av oppfinnelsen vil skroget vertikalt føres mellom tankene ned til bunnskroget (8) som danner en ramme som binder sammen tankene og gir en solid struktur nødvendig under bygging og dokking av oppdrettsanlegget (0).

I en utførelse av oppdrettsanlegget (0) i følge oppfinnelsen er tankene (2) sylindriske eller mangekantede. Fordelen med å kunne velge form på tankene (2) er å finne en så god som mulig fasong med tanke på både plassutnyttelse, stivhet og vann-strømming i tankene (2) .

En utførelse av oppdrettsanlegget i følge oppfinnelsen omfatter et bunnskrog (8) med bunnskrogsidevegger (8a) som strekker seg hovedsakelig vertikalt som en fortsettelse av senterskrogsideveggene (23a) til under tankenes(2) bunner (3), og er utstyrt med en hovedbunn (8b) og er innrettet til å være vannfylt. En slik konstruksjon vil medføre god avstiving for tankene (2) og dermed det totale oppdrettsanleggets stabilitet.

I en utførelse av oppdrettsanlegget (0) i følge oppfinnelsen dekker hovedbunnen (8b) i det minste alle tankenes (2) senterbunnpunkt med sluse (9). På denne måten minsker man material-behovet mens man opprettholder styrke for skroget samtidig som avløpssystemet (9, 9b, 9c) holdes innenfor oppdrettsannleggets skrog.

En utførelse av oppdrettsanlegget (0) i følge oppfinnelsen vil ha hovedbunn (8a) som har gjennomføringer for vanninntaksrør (5c) og fortrinnsvis slutter tett til disse slik at bunnen (8a) ikke er begrensende for pumpebrønnene og vanninntaksrøre-nes (5c) plassering.

I en utførelse av oppdrettsanlegget (0) i følge oppfinnelsen, er tankene (2) anordnet med en øvre kant eller topp (4) som strekker seg over konstruksjonsvannlinjen og hvor tankene (2) er innrettet til å ha et vannivå som er over konstruksjonsvannlinjen. På denne måten kan primæravløpssystemet fungere selvregulerende basert på gjennomstrømming og oppdrettsanleggets (0) trim, slik at den alltid har selvrettende effekt på oppdrettsanleggets konstruksjon.

Anlegget er i utgangspunktet et gjennomstrømningsanlegg, men det er mulig å resirkulere deler av vannet helt eller delvis, eller løse inn oksygen for slik å redusere pumpekostnader. For at avløpet skal fungere med liten motstand er nivået i en utførelse av oppfinnelsen plassert slik at terskel (17) er ca. 0,6m under sjønivå, dvs. utenfor, dvs. konstruksjonsvannlinjen. Avløpet har en beregnet høyde på ca l,2m der halvparten av arealet i avløp ligger under sjønivå og resten over. I en utførelse av oppfinnelsen vil det være et spjeld som for eksempel en fjørbelastet plate som vil reise seg til over sjøni-vå dersom vannutstrømningen avtar og det ikke er vannstrøm ut. Sentersiler og filtre sørger også for barrierer ut slik at det ikke forekommer noen reell risiko for for eksempel inntrenging av pelagiske eller anadrome fiskearter. Den lave løftehøyden medfører lavt energibehov. Arealet på utløpet, her fortrinnsvis 1,2 x 2m, er beregnet ut fra et største tenkte vannbehov for det illustrerte anlegget, og en utløpshastighet på 0,5m/s. En så sterk gjennomstrømning vil forekomme sjelden. I tillegg vil det være et moment av selvregulering. En tank uten gjen-nomstrømming vil inneholde et lavere vannspeil og dermed løfte denne tankens side av anlegget noe, og terskelen vil bli høye-re på denne siden av fartøyet. For å unngå inntrenging av alger eller lus bør vanninntaket aldri stoppes helt i en tank.

I en utførelse av oppdrettsanlegget (0) ifølge oppfinnelsen har tankene (2) større dybde enn deres diameter. Oppdrettsanlegget har i en utførelse av oppfinnelsen et sekun-dæravløpssystem (9, 9b, 9c) som er innrettet til å skille ut og transportere bort død fisk, forrester og partikler. Dette kan transporteres til dekkshuset (6) for sortering og videre behandling der.

Oppdrettsanlegget (0) har plass og utstyr til å ta vare på avfall fra produksjonen og behandle avfallet slik at det kan ut-nyttes som en ressurs. Oppdrettsanlegget vil i en utførelse ha et rensesystem for avløpsvann. Dette medfører at anlegget ikke forurenser ytre miljø og at det derfor er mulig å ta i bruk

sikrere og mer skjermede sjølokaliteter nær land.

Det sekundære avløpssystemet (9, 9b, 9C) vil i en utførelse være arrangert for intervall-flushing ved hjelp av trykkluft, som muliggjør tilnærmelsesvis fullstendig oppsamling av avfall og viderebehandling av oppsamlet avfall.

Oppdrettsanlegg i følge en utførelse av oppfinnelsen kan være innfortøyd med en forflåte og en flåte for oppsamling av restavfall og dødfisk, hvor disse er fortøyd til knyttet anlegget i stedet for at dette er plassert i dekkshuset (6).

I en utførelse av oppdrettsannlegget i følge oppfinnelsen vil det være anordnet et flushing system i bunnen av tankene. Sty-ring av avløpssystemene i bunnen av tankene må kunne utføres fra øvre dekk manuelt ved hjelp av en stang eller lignende. Sekundæravløpssystemet(9, 9b, 9c) omfatter rør eller slanger (9b, 9c) for å transportere død fisk, forrester etc til et behandlingsanlegg (9d) i akterseksjonen (20). Frasiling av avfall, partikler og død fisk skjer gjennom det sekundære av-løpssystemet fra bunnen av tankene som spyler ut avfall i fastsatte intervaller i en kontinuerlig prosess, der vann blir silt fra og avfallet tatt vare på for etterbehandling eller kompostering. Avfallet vil også kunne benyttes i biogasspro-duksjon. Hovedflommen med nesten rent avløpsvann ledes ut til åpen sjø igjennom partikkelfilteret og dets rist. Partikkel filteret installeres i avløpsrennen før risten og fungerer også som sekundærsikring både mot rømming og inntrenging.

I en utførelse av oppdrettsanlegget(0) ifølge oppfinnelsen har sekundæravløpssystemet (9) på den vertikalt forskyvbare hevebunnen (10) en fleksibel, fortrinnsvis spiralformet slange (9c) for fjerning av avfall fra slusen (9) anordnet i nederste del av trakten, der avfall, partikler og død fisk vil samle seg under ordinær drift av anlegget. Fordelen med denne slang-en (9c) er at den vil følge tankens hevebunn oppover i tilfeller der denne heves.

En utførelse av oppdrettsanlegget (0) i følge oppfinnelsen har ett eller flere teleskopisk anordnede vanninntaksrør (5c) innrettet til å hente inn vann fra dybder bestemt av temperatu-ren- og oksygennivået i inntaksvannet. Vannforsyningssystemet (5, 5b, 5c) pumper sjøvann fra et dypereliggende vannivå for å få svært gode eller tilnærmet optimale forhold for produksjon av fisk i lukkede tanker. Siden vannet som brukes pumpes fra havdybder mellom 25m og 50m vil ikke forurensing på mindre dybder mellom Om og 20m, påvirke fisken i tankene. Ved å hente vann fra dypereliggende sjikt vil sjøvannet ha en relativt jevn temperatur, og man unngår høye sommertemperaturer. Ved høye sommertemperaturer vil vannet ha lavere oksygeninnhold. Lave vintertemperaturer medfører redusert foring og tilvekst. Slike svært gode forhold tilsier tilveksthastighet utover det som kan forventes i åpne merder, selv uten hensyn til sykdom og lakselusplage. Med oksygenovervåking som reguleringsfaktor vil man kunne tilpasse pumpemønster og gjennomstrømning slik at det ikke benyttes mer pumpeenergi enn nødvendig. I en utfø-relse av oppfinnelsen kan dybdejustering av de teleskopiske vanninntaksrørene (5c) foregå ved hjelp av en sentrert wire i senter av vanninntaksrørene (5c). Wiren kan videre være koblet til det nederste røret og som løper igjennom pumpebrønnen til over dekk til et vinsjarrangement. Dette arrangementet er plassert over til siden av anlegget ved hjelp av taljer slik at selve vinsjen kan holdes under dekk, for eksempel i en kap-pe for nedgang til senterskrog. Reguleringen vil i utgangspunktet være manuell, men i en utførelse av oppfinnelsen kan den være automatisk ved hjelp av en rekke temperatur- og oksy-genmålere for omlag hver 5. meter nedover, i sjødybde, som le-ser inn verdier kontinuerlig og som kan aktivere vinsjen for at inntaket skal ha en tilnærmelsesvis optimal inntaksdybde. Vinterstid vil man trolig hente vann så dypt som mulig, men om sommeren vil en kanskje heve noe for å få en noe bedre temperatur. Det må benyttes en eller flere relativt kraftig vin-sjer. Total løftevekt kan være 6 tonn og krever gode fundamen-ter og kraftige wirer. I en utførelse som vist i Fig. 3 er pumpebrønnene (5) plassert mellom tankene (2) med nedsenkbare inntaksrør (5c) med kraftige pumper (5b) anordnet nedsenket eller tørrstilt for forsyning av anlegget med nytt vann i tilstrekkelig mengde for produksjon av fortrinnsvis minst 786 tonn biomasse. Fra overløp i pumpetårnene (18) flyter vannet over i stående friskvannfordelingsrør (19) som fordeler vann og retningsbestemmer rotasjon og rotasjonshastighet i tankene (2) .

I en utførelse av oppdrettsanlegget (0) i følge oppfinnelsen, omfatter tankene (2) stående friskvannfordelingsrør (19) anordnet innvendig i tanken (2) nær tankveggen (2a), innrettet til å fordele og retningsbestemme innkommende vann via fortrinnsvis retningsjusterbare spalter eller dyser. Friskvannet kan være oksygensatt via egne oksygengeneratorer som gir kontinuerlig dosering og spredning av oksygen til alle deler av tankene for å øke produksjon og redusere pumpekostnader. Vannet sirkulerer fordi friskvannfordelingsrøren (19) er vinklet slik at vannstrålen blir rettet i en retning, hovedsakelig tangentielt langs tankveggen (2a), og ytterligere akselerert av fisk som svømmer i motsatt retning. For mye sirkulasjon kan være er et problem, men kanalen (15) vil bryte opp og bremse sirkulasjon slik at en unngår dette problemet. Vannforsynings-rør arrangeres slik at det kan styres med forskjellige vinkler for å regulere sirkulasjonsretningen.

Fisk i oppdrettsannlegg kan sette opp en bølge som roterer og som kan bygge seg opp til stor høyde og eventuelt skylle over tanktoppen. Off-center uttak av vann kan forårsake og forster-ke bølgedannelsen. For plasttanker kan dette være ødeleggende, mens for stål-tanker vil det ikke ha så stor betydning for struktur. For dette problemet vil kanalen (15) ha en dempende virkning.

I en utførelse av oppdrettsanlegget (0) i følge oppfinnelsen omfatter friskvannsfordelingsrørene (19) et ytterrør (5e) og et innerrør (5f)innrettet til å kontrollert roteres, heves og senkes i forhold til hverandre. På denne måten kan mengde, retning og høyde på friskvannstilførselen inn justeres. Vann-forsyningen blir fordelt med overtrykk til vannforsyningsrøre-ne som fordeler og retningsbestemmer innkommende sjøvann til tankene (2).

I en utførelse av oppdrettsanlegget (0) i følge oppfinnelsen omfatter tankene (2) en senteravløpssil (14) anordnet i, eller nær tankens (2) akse og som er innrettet til å hente ut overskuddsvann fra hele eller deler av tankens høyde/dybde. Fisken i tankene vil ha friskt sjøvann i jevn sirkulering i hele vannsøylen, med oksygenfordeling som gir svært gode tilvekst-forhold i hele tanken. Med friskvannsinnløpet i periferien og utløpet i senter av tanken medfører dette at innløpsvannet må rotere og blandes i tanken og ikke ledes direkte ut av tanken før innblanding med øvrig vann i tanken slik som lett kan skje ved den kjente teknikk som har både innløp og utløp i periferien av tanken. Fig. 2 viser oppdrettsanlegget (0) i følge en utførelse av oppfinnelsen med avløpssystem, som leder ut hovedflommen av avløpsvann fra tankene igjennom hengende senter-avløps-siler (14) og avløpskanaler (15) via filtre (16), og tilbake til sjøen gjennom avskjermede rister (17) som hindrer rømming og inntrenging. En slik avløpsterskel for brukt vann er illustrert i Fig.9.

En utførelse av oppfinnelsen er illustrert i Fig. 1 som il-lustrerer en profil og et sideriss av oppdrettsanleggets (0) babord skrogside. I denne løsningen er 6 tanker (2) anordnet i to rader, sylindriske, stående, med et traktformet bunnparti (3) med avløp (9) for partikler og død fisk anordnet i under-kant av traktene (3), og tanktopper (4) som stikker opp over dekk. Pumpebrønn-topper (5) er plassert mellom tankene for inntak, lufting og fordeling av vann til de 6 fisketankene (2) .

Akter kan plasseres dekkshus (6) med utstyr for installasjon av sentralforingsanlegg, forsiloer og teknisk anlegg, samt et øvre dekkshus (7) med kontrollrom, oppholdsrom og plass for overnatting. Figuren viser også elevert gangbane over midtgang (21). Oppdretterne får en arbeidsplattform som vil være meget trygg og sikker under alle forhold og stetter alle krav til personalsikkerhet og såkalte HMS-krav. I baugpartiet av oppdrettsanlegget (0) i følge en utførelse av oppfinnelsen, er det under dekk plassert aggregatrom (22), dieseltanker og andre tekniske anlegg for en sikker og kontinuerlig drift av anlegget. I en utførelse av oppdrettsanlegget (0) i følge oppfinnelsen kan anlegget slik Fig. 5 viser være innrettet under hoveddekk, med generatoranlegg og oksygengeneratorer og plass for øvrig teknisk utrustning, tørre rom og våte rom omkring tankene.

Akter er dekkshuset (6) plassert Slik som vist i Fig.3. I fig.4 vises akter 2.etg/øvre dekkshus (7) med kontrollrom med utsikt over oppdrettsanlegget, kontorer, oppholdsrom, og soverom. Anlegget vises også med elevert gangbane (21) over midtgang og over pumpetårn og med nedgang til dekk. En gangvei over dekk (21) gir oversikt og kontroll over fiskens tilstand i tankene og ellers på anlegget, og fungerer også som funda- ment for utføring av foringsslanger. En vaskerobot og en mindre kran kan arrangeres i tilknytning ut fra gangveien. Oppdrettsanlegget ifølge oppfinnelsen vil ha plass til teknisk utstyr for foring av fisk fra lager ombord eller fra frittlig-gende forlager, generering av strøm og for vanlig drift av oppdrettsanlegg. Siloer for fiskefor med nødvendig teknologi for utforing av fiskefor til fisketanker kan være en del av utrustning.

I en utførelse av oppfinnelsen vil oppdrettsanlegget (0) være utstyrt med elektriske generatorer og dermed selvforsynt med strøm og energi for ordinær drift, men kan også kjøres med landstrøm siden anlegget kan lokaliseres nær land.

I en utførelse av oppfinnelsen som vist i fig 9 vil det være anordnet en tilleggskai akter.

En utførelse av oppdrettsanlegget(0) i følge oppfinnelsen vil ha hoveddimensjoner som gir produksjonskapasitet tilsvarende biomasse for én konsesjon. Anslagsvis vil dette gi en total lengde på 60,5m, bredde 35m og dypgang 16,2m. Oppdrettsanlegget (0) i følge en utførelse av oppfinnelsen kan arrangeres med nett-tak for å holde unna sjøfugl, og det er også mulig å arrangere tak over hver enkelt tank (2) med løse seksjoner i GRP eller kompositt.

Alle mulige kombinasjoner av de ulike utførelsene av oppfinnelsen er å betrakte som utførelser av oppfinnelsen.

Kort figurforklaring

Utførelser av oppfinnelsen er illustrert i de vedlagte teg-ninger hvor

Fig. 1 Er et kombinert snitt og sideriss av det flytende oppdrettsanleggets (0) babord skrog side. Skroget har senterskrog (23) og vanger (25), stående tanker (2), med traktformet bunnparti (3) og avløp (9). På figuren vises også pumpebrønn (5).

Akter vises dekkshus (6). Deler av bunnskroget (8) er illustrert. Figuren viser også elevert gangbane over midtgang (21). Snittet i figuren er langs linjen A-A' i Fig. 3. Fig. lb viser samme oppdrettsanlegget (0) i sideriss som Fig. 1, med pumpebrønn(5) med teleskopisk nedførte inntakstrør (5c Figuren viser også rør (9b) for fjerning av avfallstoffer fra sluser (9) i bunnen av tankene (2). Fig. 2 viser samme sideriss og snitt som Fig 1 med et avløps-system som en hengende senteravløpssil (14) og en avløpskanal (15) via et filter (16) og en avskjermet rist (17) . Videre vises løse, bevegelige hevebunner (10) i to av tankene(2) i forskjellige posisjoner. Hevebunnene (10) vises med fleksible slanger (9c) for fjerning av avfall fra slusene (9) og sente-ravløpssilene (14) i ulike posisjoner avhengig av hevebunnenes (10) høydeposisjoner. Fig.3 Viser dekkplanriss av hoveddekket(lh) til oppdrettsanlegget (0) med seks tanker (2) anordnet i to rekker i et stål-anlegg i form av et stivt stålskrog med en viss skipsform. Figuren viser senteravløpssiler (14) , avløpsrenner (15), par-tikkelfiltre (16) og rister (17). Figuren viser videre plassering av fordelingskammer (18) og stående vannforsyningsrør (19)og kanaler (40) for interntransport og sortering av fisk mellom tankene (2). Det er også indikert plassering av genera-torrom (22) med plass for generatorer og dieseltanker og andre tekniske anlegg, under hoveddekk. Fig. 4 Viser dekkplanriss av hoveddekket til oppdrettsanlegget som i Fig. 3. Akter vises plansnitt av 2. etasje dekkshus (7) med kontrollrom, kontorer, oppholdsrom, og soverom. Figuren viser også gangbane (21) over midtgangen og vannfordelingsann-leggene i anlegget. Fig 5. viser dekkplanriss/snitt av dekket under hoveddekket til oppdrettsanlegget (som i Fig. 3. Her er vist komponenter under hoveddekk, med generatoranlegg og oksygengeneratorer og plass for øvrig teknisk utstyr. Fig. 6 viser et horisontalt snitt og omriss av tankene (2) og bunnskrog (8) og et bunndekk (26) anordnet i nivået ved over-gangen mellom sylindersidene og de traktformede bunnene (3), se Fig. 1. Plassering av slusene (9) slangene (9b og 9c) i ut-førelser for hhv tanker med faste og høyderegulerbare bunner. Fig. 7 viser delvis tverrskipssnitt f.eks langs linjen B -B' i Fig. 3 gjennom to av tankene (2) sett fra forfra samt riss av overbygningen sett forfra. Mellom tankene (2) er det plassert pumpebrønn (5) med nedsenkbare, teleskopiske inntaksrør (5c), fordelingskammer (18) og forsyningsrør (19). Deler av bunnskroget (8) er vist. Fig. 8 viser frontriss og tenkte snitt av oppdrettsanlegget langs linjen C - C i Fig. 3 og viser hovedavløpssystemet med senteravløpssiler (14) og avløpsrenner (15) med utløp (17). I bunnene av de traktformede bunnene (3) er det vist sluser (9) og avløpsrør (9b). Fig. 9 Viser snitt i forskjellige deler av fartøyet og riss aktenfra av hoveddekket til oppdrettsanlegget. Figuren viser dekkshus (6) med etasje for kontrollrom (7), tilleggskai(30) og avløpsterskel med rist (17). Figuren viser også de ulike nivåene og utstrekningene av skrogdelene (1,23,8). Figur 10 viser et kartriss av et fortøyd oppdrettsanlegg i følge oppfinnelsen innfortøyd med forflåte og flåte for oppsamling av restavfall og død fisk tilknyttet anlegget.

Claims (16)

1. Et marint oppdrettsanlegg (0) omfattende to eller flere stående tanker (2) for oppdrett av fisk, med traktformet bunn (3), ett eller flere vannforsyningssystemer (5, 5b, 18, 19) og ett eller flere avløpssystemer (14, 15, 16, 17, 9, 9b, 9c)karakterisert ved-at tankene (2) er anordnet som integrerte deler av et stivt skrog (1) hvor skroget (1) i det minste omfatter et øvre stivt hovedskrog (la) omfattende et baugparti (lb), et akterparti (lc), skipssider(25) og et hoveddekk (lh) -hvor det øvre stive hovedskroget (la) er tett -hvor en eller flere tanker (2) er anordnet med en løs og vertikalt forskyvbar hevebunn (10) .

2. Oppdrettsanlegget i følge krav 1, hvor skroget(1) omfatter i det minste et tett senterskrogparti (23) med senterskrogsidevegger (23a) som strekker seg under sentrale deler av hovedskroget og som delvis omslutter tankenes (2) omkrets og forbinder deler av tankenes sidevegger (2a) og hvor senterskroget fortrinnsvis er kortere og eller smalere enn hovedskroget (la) .

3. Oppdrettsanlegget i følge krav 1, hvor tankene (2) kan være sylindriske eller mangekantede.

4. Oppdrettsanlegget i følge krav 2, omfattende et bunnskrog (8) med bunnskrogsidevegger (8a) som strekker seg hovedsakelig vertikalt som en fortsettelse av senterskrogsideveggene (23a) til under tankenes(2) bunner (3), og er utstyrt med en hovedbunn (8b) og er innrettet til å være vannfylt.

5. Oppdrettsanlegget i følge krav 4, hvor hovedbunnen (8b) dekker i det minste alle tankenes (2) senterbunnpunkt med sluse (9) .

6. Oppdrettsanlegget i følge krav 4, hvor hovedbunnen (8b) har gjennomføringer for vanninntaksrør (5c) og fortrinnsvis slutter tett til disse.

7. Oppdrettsanlegget i følge krav 1, hvor tankene (2) er anordnet med topp(4) som strekker seg over konstruksjonsvannlinjen og hvor tankene (2) er innrettet til å ha et vannivå som er over konstruksjonsvannlinjen.

8. Oppdrettsanlegget i følge krav 1, hvor tankene (2) har større dybde enn deres diameter.

9. Oppdrettsanlegget i følge krav 1, hvor tankene (2) har større diameter enn deres dybde.

10. Oppdrettsanlegget i følge krav 1, hvor et sekundæravløps-system (9, 9b, 9c) er innrettet til å skille ut og transportere bort død fisk, forrester og partikler.

11. Oppdrettsanlegget i følge krav 10, hvor sekundæravløpssys-temet (9, 9b, 9c)omfatter rør eller slanger (9b, 9c) for å transportere død fisk, forrester etc. til et behandlingsanlegg (9d) i akterseksjon (20) .

12. Oppdrettsanlegget ifølge krav 1, hvor sekundæravløpssyste-met (9) på den vertikalt forskyvbare hevebunnen (10) omfatter en fleksibel, fortrinnsvis spiralformet slange (9c).

13. Oppdrettsanlegget i følge krav 1, hvor ett eller flere teleskopisk anordnede vanninntaksrør (5c) er innrettet til å hente inn vann fra dybder bestemt av temperatur- og oksygennivå i inntaksvannet.

14. Oppdrettsanlegget i følge krav 1, hvor tankene (2) omfatter stående friskvannfordelingsrør (19), anordnet innvendig i tanken (2) nær tankveggen (2a), innrettet til å fordele og retningsbestemme innkommende vann via spalter eller dyser.

15. Oppdrettsanlegget i følge krav 6, hvor friskvannforde-lingsrørene(19)omfatter et ytterrør (5e) og et innerrør (5f) innrettet til å kontrollert roteres, heves og senkes i forhold til hverandre.

16. Oppdrettsanlegget i følge krav l,hvor tankene (2) omfatter en senteravløpssil (14) anordnet i eller nær tankens (2) akse og innrettet til å hente ut overskuddsvann fra hele eller deler av tankens høyde/dybde.