NO20111488A1 - Anordning ved et landbasert oppdrettsanlegg - Google Patents

Abstract

Lengdestrømsanlegg (1) for oppdrett av akvatiske organismer hvor lengdestrømsanlegget (1) omfatter en lengdestrømsrenne (2); lengdestrømsrenna (2) er innrettet til å fylles med vann for å kunne huse akvatiske organismer; lengdestrømsrenna (2) om fatter et innløpsparti (21) for vann og et utløpsparti (23) for vann og utløpspartiet (23) er forsynt med et første avløp (7) for vannet; og lengdestrømsanlegget (1) er forsynt med en fluidtilførsel (41, 45) for å kunne tilføre oksygen til vannet, og hvor lengdestrømsanlegget (1) er ytterligere forsynt med i det minste én returkanal (3) for sirkulering av vannet i lengdestrømsrenna (2), hvor returkanalen (3) i sitt innløpsparti (31) og i sitt utløpsparti (33) er forsynt med et dykket, vanngjennomstrømbart og organismeutestengende element (35, 39).

Description

ANORDNING VED ET LANDBASERT OPPDRETTSANLEGG

Oppfinnelsen vedrører et landbasert oppdrettsanlegg for akvatiske organismer. Mer spesielt angår oppfinnelsen et lengdestrømsanlegg hvor vannet resirkuleres for å spa-re energi. Det beskrives at lengdestrømsanlegget er forsynt med en returkanal som i sitt innløpsparti og i sitt utløpsparti er forsynt med et dykket, organismeutestengende element.

Oppdrett av akvatiske organismer på land skjer i kar med forskjellig utforming. Ved oppdrett av anadrom fisk, slik som laks ( Salmo salar) og regnbueørret ( Oncorhynchus mykiss), er det vanlig at yngel og smolt i ferskvannsfasen oppdrettes i sirkulære kar og i kar med en i det vesentlige kvadratisk bunn. Erstatningsvann tilføres tangentielt langs karets yttervegg slik at det skapes en sirkulær strøm i karet. Dette har den fordel at fekalier og uspist for samles mot karets sentrum hvor det kan dreneres ut. Det er ønskelig at karet i størst mulig grad er selvrensende. Karene utgjøres vanligvis av et plastmateriale. For å sikre at det er tilstrekkelig oksygen i vannet, kan oksygen eller luft tilføres til karet gjennom innblåsing i et egnet rørsystem. Det er også kjent å re-sirkulere vannet, spesielt hvis vannet er oppvarmet eller det er begrensninger på vannmengden fra vannkilden. Ved resirkulering fjernes fekalier og forrester i et filter mens løste nitrogenforbindelser og fosforforbindelser kan fjernes i såkalte biologiske filtre. Oksygen eller luft kan tilføres vannet før det returneres til karet. Det er også kjent å tilføre flytende oksygen til vannet.

Fra oppdrett av såkalt porsjonsørret, det vil si regnbueørret som veier omtrent 200 g, er det i Europa kjent å bruke dammer og såkalte lengdestrømsrenner. Lengdestrøms-rennene utgjøres vanligvis av støpt betong. Det vanlige er å la vannet strømme laminært gjennom lengdestrømsrenna fra innløp og til utløp. Fra utløpet ledes vannet videre til et vassdrag. Det er vanlig å øke oksygennivået i vannet ved å blande inn luft.

Patentskrift WO 2004/093534 viser en uendelig lengdestrømsrenne formet som en oval eller sløyfe. Vannet drives rundt i renna ved hjelp av uspesifiserte strømsettere.

Patentskrift GB 1592085 viser et ovalt kar. Ved å sette inn et avlangt luftekammer i karets midtlinje, tildannes det en uendelig lengdestrømsrenne. Luftekammeret strekker seg vertikalt fra karets bunn og til vannoverflaten og rager noe opp over vannoverflaten. Luftekammeret er i sitt bunnparti forsynt med åpninger hvor vann kan renn inn i luftekammeret fra den omgivende lengdestrømsrenne og i sitt topparti forsynt med åpninger hvor vann kan renne ut til den omgivende lengdestrømsrenne. En diffusor for luft er posisjonert i luftekammerets nedre parti. Ved tilførsel av luft vil det oppstå et gassløft slik at vann fra luftekammerets bunnparti vil strømme vertikalt oppover og til åpningene hvor det renner ut av luftekammeret.

Fra lengdestrømsrenner på land er det kjent at vannstrømmen bør være sterk nok til at fekalier og uspist for bringes fram til lengdestrømsrennas utløp for å samles opp der. Hvis fekalier og uspist for får sedimentere langs med lengdestrømsrennas bunn, vil vannkvaliteten bli dårlig på grunn av bakteriell nedbrytning av materialet. Det er et omfattende vedlikeholdsarbeid å fjerne dette materialet. Tilstrekkelig vannstrøm kre-ver en viss mengde vann pr. tidsenhet. Hvis vannet i lengdestrømsrenna er sjøvann, kreves det en betydelig pumpekapasitet å forsyne lengdestrømsrenna med tilstrekkelig vann. En kjent ulempe ved oppdrett av marine organismer på land er energikost-naden med å løfte sjøvannet opp til oppdrettskaret. Det er derfor ønskelig å resirkule-re sjøvann i et landbasert oppdrett av marine organismer.

Et kjent problem ved oppdrett av akvatiske organismer på land, er problemer som oppstår ved brudd i den elektriske strømforsyning. Uten elektrisk strøm, stopper pum-pene og dermed tilførsel av oksygenrikt vann. Over tid vil organismene forbruke oksy-genet i det stillestående vannet og dø av oksygenmangel. Dette problemet kan løses ved installering av nødaggregat.

Lengdestrømsrenner på land har noen fordeler for oppdrett av bunnlevende fisk, som for eksempel kveite ( Hippoglossus hippoglossus). Alle fiskene i lengdestrømsrenna vil oppleve en jevn strøm. Arealet i lengdestrømsrenna utnyttes godt, og en lengde-strømsrenne gir god utnytting av tomtearealet. Et lengdestrømsrenne kan også sek-sjoneres med tverrgående, vanngjennomstrømbare rister slik at flere grupper av akvatiske organismer kan holdes atskilt i den samme renna.

Ved tilførsel av luft under trykk til vann for å øke vannets oksygeninnhold, er det kjent at det kan oppstå overmetting av nitrogengass. Slik overmetting kan være letal for akvatiske organismer. Det er derfor vanlig at vannet luftes for at overskudd av nitrogengass skal frigjøres fra vannet. Slik lufting kan gjøres i undertrykksluftere hvor gass strippes ut av vannet, i kaskadeluftere, ved henstand av vannet eller ved at vannet i en periode har et stort overflate-volum forhold slik at nitrogengassen raskt kan diffun-

dere ut.

Med lengdestrømsrenne menes i det følgende et basseng eller en beholder for oppdrett av akvatiske organismer hvor bassengets lengde overstiger bassengets bredde med en faktor på 2 eller mer. Lengdestrømrenna er videre innrettet slik at vannet strømmer i det vesentlige laminært fra lengdestrømsrennas ene kortende og til den motstående kortende. Lengdestrømsrennas endepartier kan være tildannet med avrundede hjørner eller endepartiene kan være avrundede.

Med akvatiske organismer menes i det følgende marine organismer og limniske organismer, slik som for eksempel fisk, krepsdyr, bløtdyr og pigghuder.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen vedrører et lengdestrømsanlegg for oppdrett av akvatiske organismer på land. Lengdestrømsanlegget omfatter en lengdestrømsrenne hvor vannstrømmen i det vesentlige er laminær. De akvatiske organismene oppdrettes i lengdestrømsrenna. Fra lengdestrømsrennas utløpsparti og til lengdestrømsrennas innløpsparti strekker det seg en returkanal som er åpen mot omgivende atmosfære. Vannet pumpes rundt i lengdestrømsanlegget ved hjelp av en ejektorpumpe. Ejektoren drives ved at en pumpe forsyner ejektoren med friskt vann eller en blanding av friskt vann og vann som pumpes fra lengdestrømsrenna. Ejektoren er plassert i returkanalen slik at ejektoren setter opp en vannstrøm i returkanalen i retning mot lengdestrømsrennas innløpsparti. Ejektoren er forsynt med en innsugingsåpning mot atmosfæren slik at luft blandes inn i vannet i returkanalen. Returkanalen er vid nok og lang nok til at overskytende nitrogengass og karbondioksid diffunderer ut av vannet og til atmosfæren før vannet føres inn i lengdestrømsrenna ved dennes innløpsparti. Lengdestrømsrenna er i sitt ut-løpsparti forsynt med en såkalt munk som tildanner et overløp for vannet i lengde-strømsanlegget. Fekalier og uspist for fjernes fra lengdestrømsanlegget i den samme munken. Utenom pumpa, som pumper vann til ejektoren, kjennetegnes lengde-strømsanlegget ved at det er ingen bevegelige deler. Det særegne ved oppfinnelsen er at returkanalen er anordnet i lengdestrømsrenna slik at lengdestrømsanleggets byg-geareal eller fotavtrykk ikke øker i forhold til lengdestrømsrennas fotavtrykk. Oppfinnelsen framskaffer således en lengdestrømsrenne med laminær vannstrøm og høy utskiftningsrate for vannet, vannet resirkuleres med lite energiforbruk, vannet er oksygenrikt og luftet, og vedlikeholdsbehovet er lite.

Lengdestrømsanlegget kan forsynes med erstatningsvann fra et vannreservoar som ligger høyere enn lengdestrømsanlegget. Trykkforskjellen mellom vannreservoaret og lengdestrømsanlegget kan brukes til å forsyne ejektoren med trykksatt erstatningsvann. Dermed oppnås at anlegget kan drives i perioder uten elektrisk strøm, og det er ikke nødvendig å investere i et nødstrømsaggregat. Vannreservoaret kan inneholde ferskvann, brakkvann eller sjøvann. Dette har også den fordel at reservoaret kan fylles med for eksempel sjøvann på tider på døgnet hvor prisen på elektrisk strøm er lavest. Dette vil redusere de totale energikostnader. Hvis erstatningsvannet er ferskvann, kan et vanninntak direkte fra en elv eller en dam, være et alternativ.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt et lengdestrømsanlegg for oppdrett av akvatiske organismer hvor lengdestrømsanlegget omfatter en lengdestrøms-renne; lengdestrømsrenna er innrettet til å fylles med vann for å kunne huse akvatiske organismer; lengdestrømsrenna omfatter et innløpsparti for vann og et utløpsparti for vann og utløpspartiet er forsynt med et første avløp for vannet; og lengdestrøms-anlegget er forsynt med en fluidtilførsel for å kunne tilføre oksygen til vannet, og hvor lengdestrømsanlegget er ytterligere forsynt med i det minste én returkanal for sirkulering av vannet i lengdestrømsrenna, hvor returkanalen i sitt innløpsparti og i sitt ut-løpsparti er forsynt med et dykket, vanngjennomstrømbart og organismeutestengende element.

Vannoverflaten i returkanalen kan være åpen mot den omgivende atmosfære. I en alternativ utførelsesform kan returkanalen være lukket, og gasstrykket over vannoverflaten i returkanalen kan være lavere enn eller lik omgivelsestrykket.

Returkanalen kan være posisjonert mellom lengdestrømsanleggets sidevegger og vannoverflaten i returkanalen kan i det vesentlig være i samme nivå som vannoverflaten i lengdestrømsrenna. Returkanalens ene sidekant kan være fluidtett fastgjort til én av lengdestrømsanleggets sidevegger.

Returkanalen kan være forsynt med en strømsetter. Returkanalen kan være forsynt med en tilførsel for gass. Returkanalen kan være forsynt med et innløp for erstatningsvann. Returkanalen kan være forsynt med en gassugende ejektor.

Returkanalen kan i sitt utløpsparti være forsynt med en skimmer innrettet til å kunne lede overflatemateriale til et andre utløp. Lengdestrømsrenna kan i sitt innløpsparti være forsynt med i det minste én avbøyningsplate for tildanning av en lineær vann-

strøm i lengdestrømsrenna.

Det organismeutestengende element kan være valgt fra en gruppe som omfatter perforert duk, perforert plate, nett, netting, rist og gitter.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av et lengdestrømsanlegg i henhold til oppfinnelsen sett ovenfra; Fig. 2 viser i en større målestokk et perspektivriss sett ovenfra av lengdestrøms-rennas utløpsparti og returkanalens innløpsparti; Fig. 3 viser i samme målestokk som figur 2 et perspektivriss sett ovenfra av lengdestrømsrennas innløpsparti og returkanalens utløpsparti; Fig. 4 viser i en annen målestokk et perspektivriss fra siden av lengdestrøms-rennas utløpsparti og returkanalens innløpsparti; Fig. 5 viser i en ytterligere annen målestokk et perspektivriss fra siden av leng-destrømsrennas utløpsparti og returkanalens innløpsparti og 90° dreid i forhold til figur 4; Fig. 6 viser i en ytterligere annen målestokk et perspektivriss av lengdestrøms-rennas innløpsparti og av en skimmer posisjonert i returkanalens ut-løpsparti; Fig. 7 viser i en ytterligere annen målestokk et skjematisk perspektivriss av et

lengdestrømsanlegg i en alternativ utførelsesform med to returrenner; og

Fig. 8 viser i samme målestokk som figur 7 et skjematisk perspektivriss av et

lengdestrømsanlegg i en alternativ utførelsesform med én returrenne.

På figurene viser henvisningstall 1 til et lengdestrømsanlegg i henhold til oppfinnelsen. Lengdestrømsanlegget 1 omfatter en lengdestrømsrenne 2, en returkanal 3, en ejektor 4, en skimmer 5, avbøyningsplater 6 og et første utløp 7.

Erstatningsvann ledes inn i lengdestrømsanlegget 1 gjennom en tilførselsledning 41 som munner ut i et ejektorhus 4. Ejektoren 4 er posisjonert i returkanalens 3 innløp-sparti 31. Erstatningsvannet pumpes inn i ejektoren 4 ved hjelp av en pumpe (ikke vist) slik det er kjent innen faget. Vannet kan være sjøvann, brakkvann eller fersk vann og er tilpasset den akvatiske organismen som skal oppdrettes i lengdestrømsan-legget 1. Ejektoren 4 er ytterligere forsynt med et luftinntak 45. Luftinntaket 45 er posisjonert ragende over vannoverflaten i returkanalen 3. En blanding av vann og luft vil strømme med stor hastighet ut av ejektorens 4 munnstykke 47 og presse vann i returkanalen 3 fra ejektoren 4 og innløpspartiet 31 og mot returkanalens 3 utløpsparti 33. Slike ejektorer 4 er kjent innen faget og omtales ikke videre. Ejektoren 4 vil gi en god innblanding av luft i vannet som strømmer gjennom ejektoren 4, og dette vannet vil blandes godt med det øvrige vannet som befinner seg i returkanalen 3 slik at vannet som strømmer ut av utløpspartiet 33 er oksygenrikt. Omrøring av vannet som har strømmet gjennom ejektoren 4 med det øvrige vannet i returkanalen 3 bidrar ytterligere til innblanding av luft i vannet. Forsøk har vist at vannmengden som strømmer gjennom ejektoren 4 kan dra med seg eller skyve foran seg en vannmengde som er 10 ganger så stor som vannmengden som strømmer gjennom ejektoren 4.

Returkanalen 3 kan utgjøres av et tett, bøyelig dukmateriale. I en alternativ utførel-sesform kan returkanalen 3 utgjøres av et stivt materiale som kan utgjøres av for eksempel plast, glassfiber eller metall. Returkanalen 3 kan utgjøres av seksjoner eller elementer. I en ytterligere alternativ utførelsesform kan returkanalen utgjøres av et rør. I returkanalens 3 innløpsparti 31 utgjøres returkanalen 3 av et vanngjen-nomstrømbart og fiskeutestengende parti 35. Det vanngjennomstrømbare partiet 35 kan utgjøres av et perforert dukformet materiale, av et nett, av en netting eller av en rist. Et parti av det vanngjennomstrømbare partiet 35 er dykket i vann som huses i lengdestrømsrenna 2. Vannstrømmen som skapes av ejektoren 4 vil dermed bringe vann fra lengdestrømsrennas 2 utløpsparti 23 og til lengdestrømsrennas 2 innløpsparti 21 slik det er vist med åpne piler i figur 1.

Ved lengdestrømsrennas 2 utløpsparti 23 ledes noe vann ut fra lengdestrømsanlegget 1 gjennom det første utløp 7. Det første utløp 7 kan utgjøres av et ytre rør 71 og et indre rør 73. Det ytre rør 71 og det indre rør 73 tildanner et ringrom som er i væske-kommuniserende forbindelse med vannet i lengdestrømsrenna 2. Det ytre røret 71 rager over vannoverflaten i lengdestrømsrenna 2. Ved å heve eller senke det indre røret 73, bestemmes vannoverflatens nivå i lengdestrømsrenna 2. Dette er kjent innen faget og et slikt utløp betegnes for en munk. Vann som strømmer over den øvre kant på det indre røret 73 ledes ut av lengdestrømsanlegget 1 gjennom en første ut-løpskanal 75, se figur 5.

Returkanalen 3 tildanner i sitt utløpsparti 33 en innsnevring 37. I innsnevringen 37 er det posisjonert en såkalt skimmer 5, se figur 6. Skimmeren 5 er forsynt med et dyk ket, langsgående og i det vesentlige horisontalt parti 51 og en i det vesentlige vertikalt rettet vegg 53 som rager opp fra det horisontale parti 51 og rager over returkanalens 3 vannoverflate. Partikler og skum som flyter i vannoverflaten i returkanalen 3 vil fanges opp av skimmeren 5 og ledes til et andre avløp 55. Fra utløpet 55 ledes partiklene og skummet ut av lengdestrømsanlegget 1 gjennom en andre utløpskanal 57. Returkanalen 3 er i sitt utløpsparti 33 forsynt med en vanngjennomstrømbar og organismeutestengende vegg 39. Den vanngjennomstrømbare veggen 39 kan utgjøres av et perforert dukformet materiale, av et nett, av en netting eller av en rist.

Vannet som strømmer gjennom returkanalens 3 innsnevring 37 møter lengdestrøms-anleggets 1 ene endevegg 11 og tvinges til å bøyes av langs med endeveggen 11. Returkanalen 3 er i sitt utløpsparti 33 gjort dypere enn i returkanalen 3 for øvrig, slik at deler av vannet som strømmer gjennom returkanalens 3 innsnevring 37 vil bevege seg nedover. Vannet vil strømme ut gjennom veggen 39 og inn i lengderennas 2 inn-løpsparti 21 slik som vist med skraverte piler i figur 6. For å tildanne en i det vesentlige laminær vannstrøm, er lengdestrømsrenna 2 i sitt innløpsparti 21 forsynt med vertikalt stilte avbøyningsplater 6. Avbøyningsplatene 6 er i sin øvre kant løsbart fastgjort til én eller flere lukekarmer 8 som strekker seg over lengdestrømsrenna 2 og returkanalen 3 fra lengdestrømsanleggets 1 ene sidekant 15 og til den motstående sidekant 17. Lukekarmene 8 er innrettet til å kunne holde avtakbare eller hengslede luker (ikke vist) som kan legges over lengdestrømsanlegget 1 for å beskytte de akvatiske organismene mot sollys. Avbøyningsplatenes 6 posisjon og orientering kan justeres slik at den ønskede laminære vannstrøm tildannes over et optimalt område i lengdestrøms-renna 2.

Figur 4 og figur 5 viser perspektivriss fra to kanter av lengdestrømsrennas 2 ut-løpsparti 23 og returrennas 3 innløpsparti 31. Returkanalen 3 er i sin første sidekant 30 fastgjort til lengdestrømsanleggets 1 ene sidekants 17 indre vegg 170. Returrenna

3 er i sin andre sidekant 32 fastgjort til lukekarmene 8. Når lengdestrømsrenna 2 er

fylt med vann vil returkanalen 3 flyte i lengdestrømrennas 2 vann. Returkanalen 3 kan utgjøres av et væsketett, dukformet materiale. Ved lengdestrømsrennas 2 utløpsparti 23 er lengdestrømsanlegget forsynt med en terskel 77. Det ytre røret 71 rager opp fra terskelen 77. Terskelen 77 tildanner en åpning 79 som er i fluidkommunikasjon med ringrommet mellom det ytre rør 71 og det indre rør 73 slik som vist på figur 5.

Akvatiske organismer i lengdestrømsrenna 2 forhindres i å svømnrfe inn i eller bevege seg inn i returrenna 3 ved at innløpspartiet 31 er forsynt med et vanngjennomstrøm-bart, organismeutestengende parti 35 og ved at utløpspartiet 33 er forsynt med en vanngjennomstrømbar, organismeutestengende vegg 39. De akvatiske organismene kan fordele seg ut over hele lengdestrømsrenna 2. Ved at vannet resirkuleres kan det tildannes en forholdsvis sterk strøm langs hele lengdestrømsrennas 2 lengde uten at vannforbruket øker. Derved unngås det at all fisken samles ved innløpspartiet 21. Hvis vannstrømmen er liten, vil det mest oksygenrike vannet finnes ved innløpspartiet 21, og fisken vil samle seg der. De akvatiske organismene kan også svømme eller bevege seg under og oppholde seg under returkanalen 3 slik at oppdrett av akvatiske organismer kan skje ved å utnytte lengdestrømsanleggets 1 hele fotavtrykk med unntak av veggenes 11, 13, 15, 17 fotavtrykk.

Returkanalens 3 lengde og bredde gir et stort overflateareal som vist i figur 1. Dette sørger for god utlufting av gasser, slike som C02og N2i vannet før det strømmer inn i lengdestrømsrenna 2. Mindre, flytende partikler fjernes i skimmeren 5. Den forholdsvis sterke strømmen i lengdestrømsrenna 2 frakter partikler fram til terskelen 77 og derfra bringes partiklene ut av lengdestrømsanlegget 1 via munken 7. På denne måten opprettholdes det en god vannkvalitet i lengdestrømsanlegget 1. Utskiftingsraten av vann kan være for eksempel mellom 3 og 4 timer, mens gjennomstrømningstiden i lengdestrømsrenna 2 kan være for eksempel 10 til 12 minutt. Returrennas 3 tverrsnittsareal kan for eksempel utgjøre 10 % av lengdestrømsrennas 2 tverrsnittsareal og gjennomstrømningstiden i returrenna 3 kan være omtrent 2 minutt. Lengdestrøms-renna 2 kan ytterligere forsynes med sedimentfeller (ikke vist) langs sitt bunnparti. Slike sedimentfeller er kjent innen faget og det er kjent hvordan de kan tømmes. Dette omtales ikke nærmere.

Returkanalen 3 kan utformes på flere måter og posisjoneres på flere måter. I figur 7 er det vist en alternativ utførelsesform der to returkanaler 3, 3' strekker seg langs lengdestrømsanleggets 1 sidevegger 15, 17. I figur 8 er det vist en ytterligere alternativ utførelsesform der én returkanal 3 strekker seg langs lengdestrømsanleggets 1 midtparti.

Claims (12)

1. Lengdestrømsanlegg (1) for oppdrett av akvatiske organismer hvor lengde-strømsanlegget (1) omfatteren lengdestrømsrenne (2); lengdestrømsrenna (2) er innrettet til å fylles med vann for å kunne huse akvatiske organismer; lengdestrømsrenna (2) omfatter et innløpsparti (21) for vann og et utløpsparti (23) for vann og utløpspartiet (23) er forsynt med et første avløp (7) for vannet; og lengdestrømsanlegget (1) er forsynt med en fluidtilførsel (41, 45) for å kunne tilføre oksygen til vannet,karakterisert vedat lengdestrømsanlegget (1) er ytterligere forsynt med i det minste én returkanal (3) for sirkulering av vannet i lengdestrømsrenna 2, hvor returkanalen (3) i sitt innløpsparti (31) og i sitt utløpsparti (33) er forsynt med et dykket, vanngjennomstrømbart og organismeutestengende element (35, 39).

2. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 1,karakterisertved at vannoverflaten i returkanalen (3) er åpen mot den omgivende atmosfære.

3. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 1,karakterisertved at returkanalen (3) er lukket og at gasstrykket over vannoverflaten i returkanalen (3) er lavere enn eller lik omgivelsestrykket.

4. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 1,karakterisertved at returkanalen (3) er posisjonert mellom lengdestrømsanleggets (1) sidevegger (15, 17) og at vannoverflaten i returkanalen (3) i det vesentlig er i nivå med vannoverflaten i lengdestrømsrenna (2).

5. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 4,karakterisertved at returkanalens (3) ene sidekant (30) er fluidtett fastgjort til én av lengdestrømsanleggets sidevegger (15, 17).

6. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 1,karakterisertved at returkanalen (3) er forsynt med en strømsetter (4).

7. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 1,karakterisertved at returkanalen (3) er forsynt med en tilførsel for gass (45).

8. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 1,karakterisertved at returkanalen (3) er forsynt med et innløp for erstatningsvann (41).

9. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 6, 7 og 8,karakterisert vedat returkanalen (3) er forsynt med en gassugende ejektor (4) .

10. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 1,karakterisertved at returkanalen (3) i sitt utløpsparti (33) er forsynt med en skimmer (5) innrettet til å kunne lede overflatemateriale til et andre utløp (55).

11. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 1,karakterisertved at lengdestrømsrenna (2) i sitt innløpsparti (21) er forsynt med i det minste én avbøyningsplate (6) for tildanning av en lineær vannstrøm i lengde-strømsrenna (2).

12. Lengdestrømsanlegg (1) i henhold til krav 1,karakterisertved at det organismeutestengende element (35, 39) er valgt fra en gruppe som omfatter perforert duk, perforert plate, nett, netting, rist og gitter.