NO20170034A1

NO20170034A1 - Basseng med lukket flytende oppdrettsmerd

Info

Publication number: NO20170034A1
Application number: NO20170034A
Authority: NO
Inventors: Geir Nordahl-Pedersen
Original assignee: Nordahl Pedersen Geir
Priority date: 2017-01-09
Filing date: 2017-01-09
Publication date: 2018-07-10

Abstract

Det beskrives et anlegg for oppdrett av fisk, og en fremgangsmåte for å etablere et vannreservoar for oppdrett av fisk.

Description

Område for oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et anlegg for oppdrett av fisk, og en fremgangsmåte for å etablere et vannreservoar for oppdrett av fisk.

Bakgrunn

Oppdrett av fisk er i dag en stor og viktig næring. Tradisjonelt foregår oppdrettet i sjøbasert anlegg, der oppdrettsmerden har en not med en viss maskevidde, og vann strømmer fritt gjennom denne.

Fisken i anleggene er utsatt for ulike sykdommer, og i det siste har lakselus vært et stort problem ved oppdrett av laksefisk. Lusen kommer inn gjennom noten i merdanleggene. For å unngå dette problemet med at smitte med patogene organismer (lus, alger, bakterier, virus, med mer) tilføres gjennom merdnoten så har man utviklet lukkede anlegg. Man har utviklet ulike landbaserte anlegg der oppdrettet foregår i en tank på land, og der friskt vann pumpes fra sjøen og opp i anlegget. Videre har man utviklet sjøbaserte flytende anlegg med tette vegger. Slike «tette vegger» er ofte utført i et presenningsmateriale, men det kan også være ulike formstøpte utforminger.

En slik oppdrettsmerd er beskrevet i norsk patent NO332341, Ecomerden, og er en flytende oppdrettsmerd med et dobbelvegg-system, dvs. både en tett yttervegg og en innvendig not. Merden er utstyrt med en flytekrage for riktig posisjonering flytende i vannet, og for tilførsel av friskt vann til merden.

Formål med foreliggende oppfinnelse.

Det er formål med foreliggende oppfinnelse å ivareta de fordeler som man kan oppnå med landbasert anlegg og kombinere disse med fordeler man oppnår med sjøbaserte flytende anlegg, og uten at man tar med seg de ulemper som er forbundet med slike anlegg.

Det er således et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et anlegg som er lukket, både i den forstand at vannreservoaret i selve oppdrettsmerden er omsluttet av lukket vegg mot det vannreservoar som merden flyter i, og det er også en fordel, om ikke absolutt nødvendig, at anlegget over merdanlegget har en takkonstruksjon.

Det er videre et formål at oppdrettsmerdene er flytende i et basseng og således tar meg seg fordelene fra sjøbaserte anlegg så som at vann enkelt og energieffektivt kan pumpes til og fra oppdrettsmerden.

Disse formål oppnås dersom man anordner oppdrettsmerdene i et separat basseng, og der dette bassenget videre er i kommunikasjon med et eksternt vannreservoar.

Oppsummering av oppfinnelsen

I en første utførelse vedrører foreliggende oppfinnelse et anlegg for oppdrett av fisk, kjennetegnet ved at anlegget omfatter;

- et basseng med et vannreservoar (B) som er separat i forhold til, og i fluidkommunikasjon med et eksternt vannreservoar (C), hvor det mellom bassenget og vannreservoaret (C) er rørledninger/tunneler for overføring av vann til og fra bassenget, og

- én eller flere oppdrettsmerder med vannreservoar (A) nedsenket og flytende i bassenget, hvor nevnte oppdrettsmerder er anordnet med vegg som ikke er vannpermeabel.

I en utførelse er vannspeilet i bassenget og vannspeilet i vannreservoaret (C) i samme nivå, eller at vannspeil i bassenget innstilles i et nivå mellom høyvann og lavvann for vannreservoar (C), forutsatt at vannreservoar (C) er sjø/hav.

I en utførelse etablerer anlegget en dobbel barriere med bassengvegg og merdvegg.

I en utførelse omfatter nevnte merd også en vanngjennomtrengelig vegg, så som en not, anordnet på innsiden av veggen.

I en utførelse omfatter oppdrettsmerden;

- en flyteanordning innrettet slik at merden flyter i bassenget og for å etablere riktig vertikal posisjon for merden i bassenget,

- rørledning med innløpsåpning for innføring av friskt vann fra vannreservoar (B) til merden,

- utløp i nedre del av merden for utførsel av vann og avfall via ledning.

I en utførelse er nevnte ledning tilstrekkelig fleksibel til å reguleres med forandringer i vannspeilet i vannreservoar (B).

I en utførelse er merden fast eller fleksibelt anordnet på bunnen av basseng innrettet slik at merdens vertikale posisjonering i forhold til vannlinjen i basseng kan justeres.

I en utførelse er merden fast eller fleksibelt anordnet i nevnte bassengs tak- eller veggparti, innrettet slik at merdens vertikale posisjonering i forhold til vannlinjen i basseng kan justeres.

I en utførelse er innløpsåpningen for inntak av friskt vann fra vannreservoar (C) til vannreservoar (B) er anordnet i en avstand til vannspeilet, slik at man hindrer inntak av patogene organismer så som lus til vannreservoar (B), hvor fortrinnsvis nevnte avstand er minst 15 meter fra vannspeilet.

I en utførelse er bassenget anordnet i en landformasjon i nærheten av et vannreservoar (C).

I en utførelse er vannspeilene i samme nivå.

I en utførelse er vannreservoaret (C) sjø, og hvor høydeforskjellen og hydrostatisk trykk i vannspeilet anvendes for å drive vann ut og inn av bassenget.

I en utførelse er rensefilter for rensing av vann til vannreservoar (A) og fra vannreservoar (B) arrangert slik at de hever og senker seg med tidevannet.

I en utførelse har et veggparti i bassenget en større omkrets slik at vannvolumet i bassenget ved dette sjikt er større enn for resten av bassenget.

I en utførelse er et renseanlegg anordnet flytende i et ytterligere vannreservoar (D), og at vann fra merden ledes via rørledning til nevnte renseanlegg, og at renset vann ledes fra renseanlegg til vannreservoar (C).

I en utførelse ledes renset vann fra renseanlegg via rørledning til vannreservoar (D).

I en utførelse ledes renset vann fra renseanlegg direkte til vannreservoar (C).

I et andre aspekt vedrører foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å etablere et vannreservoar (A) for oppdrett av fisk, kjennetegnet ved at ved at én eller flere oppdrettsmerder er anordnet flytende i et vannreservoar (B) i et basseng, hvor nevnte oppdrettsmerder er anordnet med vegg som ikke er vannpermeabel, hvor vannreservoaret (B) i bassenget er separat fra et eksternt vannreservoar (C), og hvor tilførsel av vann til bassenget fra vannreservoar (C) foregår via en rørledning og hvor utføring av vann fra merden til vannreservoar (C) foregår via en rørledning, og hvor vannspeilet i bassenget innrettes til å være på samme nivå som vannspeilet i vannreservoar (C).

I en utførelse innrettes vannspeilet i vannreservoar (A) til å være på samme nivå som, eller høyere enn vannspeilet i vannreservoar (B).

I en utførelse, forutsatt at vannreservoar (C) er sjø/hav, så drives utbytting av vann mellom vannreservoar (B) og (C) helt eller delvis av tidevannsforskjellen for vannreservoar (C).

I en utførelse tilføres friskt vann til vannreservoar (A) fra vannreservoar (B).

I en utførelse, forutsatt at man pumper vann fra vannreservoar (B) til vannreservoar (A), vil tilsvarende mengde vann som blir pumpet inn i vannreservoar (A) bli erstattet med vann fra vannreservoar (C) på grunn av hydrostatisk trykk eller på grunn av at man pumper tilsvarende mengder vann inn i vannreservoar (B).

Beskrivelse av figurer

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen skal i det etterfølgende omtales mer detaljert med henvisning til de medfølgende figurer, hvor:

Figur 1 viser skjematisk et anlegg med en oppdrettsmerd i et basseng og der anlegget omfatter tre ulike vannreservoar angitt som A, B og C. Figuren viser også rørledninger for forsyning av vann mellom disse reservoarer.

Figur 2 viser en alternativ utførelse av et basseng ifølge oppfinnelsen der bassengets omkrets og volum er øket i et område rundt nivået av vannspeilet.

Figur 3 viser forenklet skjematisk, sett ovenfra, en foretrukket utførelse av et anlegg ifølge oppfinnelsen som er anordnet i en landformasjon tilgrensende til vann (sjø), og der bassenget er adskilt fra sjøen og etablerer et separat vannreservoar B.

Figur 4 viser samme anlegg som figur 3, men sett i et tverriss, og der det vises at vannspeilene i vannreservoar B og det eksterne vannreservoar C er på samme nivå.

Figur 5 viser en alternativ utforming av bassenget, der det langstrakte bassengets endepartier i nær hverandre og nær, men adskilt fra, det omliggende eksterne vannreservoar C.

Figur 6 viser en alternativ utførelse av anlegget som også omfatter et vannreservoar D med et flytende renseanlegg.

Figur 1 viser skjematisk en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, dvs. et anlegg 10 for oppdrett av fisk. På tegningen vises en oppdrettsmerd 12 som er plassert i et basseng 20, og det fremgår at bassenget 20 er en separat enhet, men anordnet i nærheten av et større vannreservoar C som sjø, innsjø, vann eller elv.

Som vist i figur 1 så etableres det med løsningen ifølge oppfinnelsen tre separate vannreservoarer; for det første inneholder oppdrettsmerden 12 et separat vannreservoar, angitt som «A» på figur 1 avgrenset av oppdrettsmerdens 12 minst ene tette duk/vegg 14. Denne duken eller veggen 14 er vann-impermeabel, og man har således kontroll på vannet og vannkvaliteten i dette reservoar A. Oppdrettsmerden 12 kan være en hvilken som helst type flytende tett oppdrettsmerd, og det finnes ulike modeller på markedet som kan benyttes. Oppdrettsmerden 12 kan være / er utstyrt med oppdriftsmidler så som for eksempel en flytekrage 17 for å gi den en riktig og egnet vertikal posisjonering i bassenget 20, og slik at den flyter i bassenget. I alternative utførelser er oppdrettsmerden 12 fast eller fleksibelt anordnet til bassengets 20 bunn eller takparti. For eksempel kan merden henges opp i taket, eller i et arrangement med feste til bassengets 20 vegger. Det er foretrukket at den vertikale posisjon av merden 12 i forhold til vannlinjen kan justeres, og i slike tilfeller kan flytekrage 17 være overflødig. I andre utførelser er merden 12 anordnet fast eller fleksibelt til bunnpartiet, gjerne ved at merden 12 er festet til et rammeverk på bassengets 20 bunn. Disse løsningene er ikke vist på figurene.

Bassenget 20 kan være av enhver konstruksjon, men er typisk en kunstig konstruksjon så som en større bygning eller et tunellarrangement i en fjellformasjon.

Bassenget 20 har tette vegger 22 som kan oppta et vannreservoar. Vannreservoaret i basseng 20 er angitt som «B» i figur 1. Oppdrettsmerden 12 flyter således i vannreservoar B i bassenget 20.

Oppdrettsmerden 12 og bassenget 20 er begge «lukket» med tette vegger, 14 og 22 respektivt, i den forstand at veggene i både merd 12 og basseng 20 er ugjennomtrengelige for væske. Med «vegger» så menes i denne forbindelse både vegg- og bunnparti. Merden 12 kan ha enhver form men har generelt en U-lignende form med vegger (vegg- og bunnparti) og et åpent oppover vendende parti. Det oppnås på denne måte en dobbeltbarriere (dobbel vegg) 14, 22 som vil gi svært god beskyttelse for å hindre at patogene mikroorganismer trenger inn i anlegget, og for å hindre at fisk i merden rømmer ut av anlegget. Alt friskt vann som innføres i oppdrettsmerden 12 hentes via rørledning 18 i vannreservoar B. Vannreservoar B tilføres vann fra vannreservoar C, og innløpet 30b på denne rørledning er anordnet i en tilstrekkelig dybde under vannspeilet 40 til at man ikke får innført patogene organismer. Man kan også anordne en inntaksledning for friskt vann til vannreservoar A direkte fra det eksterne vannreservoar C (ikke vist på figurer), slik at man i enkelte situasjoner kan hente friskt vann fra det eksterne vannreservoar C, men dette er en mindre foretrukket løsning og som kun benyttes i spesielle situasjoner. Parasitter som lus utgjør for tiden et stort problem ved oppdrett av laks, og dersom man henter det friske vannet fra en dybde på mer enn ca.15 meter så unngår man lus. Lakselus lever normalt ikke på vanndybder under 10-15 meter. Innløpet 18a er også utstyrt med filter for filtrering av vannet, og ved å velge riktig cut-off på filteret kan man hindre organismer over en gitt størrelse å komme inn i merden 12. Den vertikale posisjon av innløpet 30 kan fortrinnsvis reguleres slik at vann kan hentes fra enhver ønsket og tilpasset dybde i vannreservoar C.

I en for tiden foretrukket utførelse har merdene 12 en vertikal utstrekning på ca.30 meter. Det er således også foretrukket at basseng 20 har en dybde (avstand fra vannlinje til bunn) i området 35 til 40 meter.

Bassenget 20 er anordnet i nærheten av et eksternt vannreservoar, angitt som «C» i figur 1. Dette eksterne vannreservoar C kan være sjø, innsjø, vann eller elv.

Bassenget 20 er i fluidkommunikasjon med vannreservoaret C via rørledning 30 for tilførsel av vann til bassenget 20, og rørledning 19a for utslipp av vann fra merden 12 til vannreservoar C. Rørledningene kan være utstyrt med pumper/ventiler/filter 30a.

Fortrinnsvis hentes vann som tilføres via rørledning 30 til bassenget 20 fra en tilstrekkelig dybde slik at det er fritt for patogene organismer så som lakselus, og rørledningen 30 kan være utstyrt med filter/rist 30b på innløpet. I en fortrukket utførelse så etableres fluidkommunikasjonen mellom vannreservoarene B og C via tuneller i formasjonen (ikke vist på figurene).

Et slikt anlegg 10 som vist skjematisk i figur 1 vil omfatte én eller flere oppdrettsmerder 12. Typisk vil anlegget 10 omfatte et stort antall oppdrettsmerder 12.

Hver av oppdrettsmerdene har eksempelvis verdier som følger;

Volum (tilsvarer vannreservoar A) 5000 m<3>.

Høyde: 30 m.

Fisketetthet (laks): 80 kg/m<3>, totalt 400 tonn

Vannutskiftning i merd: 0,2-0,3 l/kg/min, totalt 100 m<3>/min

Vekstrate: 0,22 kg/m<3>/døgn, totalt 1100 kg/døgn

Fôr-faktor: 1,15

Fôr-forbruk: 1260 kg/døgn

Oksygenforbruk: 0,25 kg/kg fôr, totalt 470 kg/døgn

CO2-produksjon: 0,4 kg/kg fôr, totalt 740 kg/døgn

Det kreves en betydelig sirkulasjon av vann i merden 12 for å holde vannet friskt og i bevegelse. Vannet som sirkuleres mellom basseng 20 og merd 12 kan tilsettes oksygen før det går inn i merden 12, slik at oksygennivået alltid er tilstrekkelig for god fiskehelse. Tilførsel av oksygen kan for eksempel være via rørledning 18 (midler for tilførsel av oksygen er ikke nærmere vist). Vannet som føres ut av rørledning 19a kan renses før det føres tilbake til vannreservoar C.

I en alternativ foretrukket utførelse, som vist i figur 6, omfatter anlegget et ytterligere vannreservoar D, og i dette er det anordnet et renseanlegg 72 som kan være flytende. Vann fra merden 12 føres ut via rørledning 19a og inn i renseanlegget 72, og renset vann føres fra renseanlegget 72 via rørledning 19c og ut i vannreservoar D og deretter fra vannreservoar D til vannreservoar C via rørledning 32. Alternativt kan renset vann føres direkte fra renseanlegg 72 til vannreservoar C (ikke vist på figur). Det er foretrukket at inntak (30) og utslipp (32) av vann fra og til vannreservoar C er anordnet i en tilstrekkelig avstand i fra hverandre til at det etableres en branngate (oppdrettsfri sone), altså en barriere der smittestoffer fortynnes, synker eller reduserer sin biologiske aktivitet underveis.

For en flytende oppdrettsmerd 12, dvs. der vannspeilet i merden 12 er på samme nivå som omliggende sjø, er nødvendig pumpeeffekt ca.20 kW for å pumpe vann inn og ut av merden 12.

For et anlegg på land, dvs. i en viss høyde over vannspeilet (for eksempel sjø) blir minimum løftehøyde 30 m dersom man skal pumpe vannet til toppen av merden. Dette tilsvarer en pumpeeffekt på ca.750 kW. Dette tilsvarer 16 kW*time pr. kg fisk og et årsforbruk pr. merd på 6.6 GW*timer. Dette medfører en betydelig kostnad og er ikke bærekraftig, og er således en vesentlig ulempe for et landbasert anlegg.

Med den løsning som er vist i figur 1 så er vannspeilet 60 for vannreservoar A i merd 12 innrettet på samme nivå som vannspeilet 50 i basseng 20, og man oppnår samme lave krav til pumpeeffekt som for en flytende merd selv om merden er plassert i en fast konstruksjon som kan være på land. Man får dermed et lukket landbasert» anlegg med samme lave krav til energibruk som for et flytende sjøbasert lukket anlegg.

CO2og andre metabolitter utskilt av oppdrettsfisken vil akkumuleres i merden 12, og dette vannet må derfor byttes ut.

Fra figur 1 fremgår det at vannspeilet 50 for vannreservoar B i basseng 20 er innrettet på omtrent samme nivå som vannspeilet 40 i det eksterne vannreservoar C (for eksempel sjø). Vann kan dermed med lavt energiforbruk pumpes mellom vannreservoarene B og C dersom dette er nødvendig. Dette er en vesentlig fordel med denne utførelse av oppfinnelsen. Hydrostatisk trykk og tidevannsforskjellen kan bevirke strømning mellom vannreservoarene B og C, uten pumping (men med filtrering) ved inntak av vann til vannreservoar B. Ettersom man pumper vann inn i vannreservoar A fra vannreservoar B vil vannreservoar B hele tiden «tømmes» for vann. Tilsvarende mengde vann som blir ført inn i vannreservoar A vil erstattes med vann fra vannreservoar C på grunn av hydrostatisk trykk (dersom tverrsnittsarealet av rørledning/tunell er stor nok) eller på grunn av at man pumper vann inn i vannreservoar B.

Dersom vannreservoar C er sjø/hav, så vil vannspeilet 40 heve og senke seg med tidevannet. Denne endring av nivå på vannspeilet 40 kan anvendes for å drive vann fra vannreservoar C til B (ved høyvann), og også motsatt vei (ved lavvann). Dersom bassenget 20 er koblet til et vannreservoar C med tidevann vil man oppnå en betydelig naturlig utskiftning, og denne naturlige utskifting krever ikke energi for pumping av vann. Utskiftingen av vann mellom reservoarer B og C kan foregå via egne kanaler i formasjonen (ikke vist), eller via rørledning/tunell 30. Ettersom basseng 20 og vannreservoar C har vannspeil 40, 50 i samme nivå, vil nødvendig pumpeeffekt uansett være liten.

Når vann pumpes via rørledning 18 til merden 12 vil vannstanden 60 i merden 12 stige, og høyere vannstand 60 i merden 12 enn i vannreservoar B vil drive vann ut av merden 12 gjennom rørledning 19a.

Figur 2 viser en utførelse av basseng 20 som over og under vannspeilet 50 har en omkrets som er større en bassengets 20 generelle omkrets, slik at vannvolumet i basseng 20 er større i nivå av tidevannsendringene for vannreservoar C. Dette vil potensiere effekten tidevannet har på utskiftingen av vann i basseng 20.

En for tiden foretrukket utførelse av oppfinnelsen benytter man tuneller i fjellformasjoner for å etablere bassenget 20. Dette er skjematisk vist i figur 3 som viser (horisontalt snitt, sett ovenfra) en landformasjon så som en øy eller et nes 100, i et eksternt vannreservoar C så som en sjø 110. Det sprenges eller bores ut en langsgående kanal 120. Endepartiene 120a er tette (enten ikke sprengt ut, eller tettet igjen), slik at det i kanalen 120 etableres et basseng 20 med et vannreservoar B. Flytende i bassenget 20 er det plassert et antall oppdrettsmerder 12. Fig 4. viser, i et tverrsnitt, samme løsning som i figur 3, der det fremgår hvordan basseng 20 og merd 12, og vannspeilet 50 i basseng 20 er anordnet i forhold til det eksterne vannspeilet 40. Bassenget 20 som etableres i formasjonen 100 kan ha enhver form og størrelse. Eksempelvis, dersom det er en langsgående kanal, kan endepartiene 120a være i nærheten av hverandre, som vist i figur 5.

Oppdrettsmerdene som er anordnet flytende i basseng 20 har en tett vegg. Med tett vegg menes her at hele merdens form (vegg- og bunnparti) er ugjennomtrengelig for vann.

Det er foretrukket at pumping av vann fra vannreservoar B til vannreservoar A etablerer sirkulære strømmer i merd 12 og dette medfører at alle faste partikler blir presset mot ytterkant av merden 12 og faller ned i ytterkant av merden 12 og blir presset ned mot midten av merdens 12 bunn i vannreservoar A slik at disse lett kan separeres ut til egen renseledning. Dersom man splitter utløp 19 i bunnen av merden 12 kan man få en effektiv rensing av vannet. Hvis slam og fôrrester blir skilt ut før de løser seg opp i vannet vil man da kun trenge å rense en betydelig mindre vannmengde enn dersom man lar det løse seg opp før man renser slam og fôrrester. I en foretrukket utførelse er 19a en rørledning som tar 90-99% av alt vannet ut av merden 12. Dette kan gå urenset til vannreservoar D eventuelt vannreservoar C. Vannet som kommer fra avløpsledning 19a kan bli renset på en enklere måte da dette vannet ikke inneholder faste stoffer (fôrrester og slam).19b (ikke vist på figur) er en rørledning ut av merden for utskillelse av fôrrester og slam. Dette utløpet er i bunnen av merden 12 og plassert slik at den vil suge opp slam og fôrrester.19b skal ta unna 1-10% av vannet ut av merden 12. Vannet fra rørledning 19b renses på konvensjonell måte, så som med rensefiltreringssystem, UV-lys og/eller mekanisk rensing i vannreservoar D.

Vann via vanninntak 30 ledes fortrinnsvis inn i vannreservoar B via en sjakt som etableres for å bremse vannhastigheten. Det er store menger vann som kreves inn i vannreservoar B for å sikre tilstrekkelig vanntilførsel til merdene 12. Diameteren på rørledningen kan være større når innløpsledningen 30 nærmer seg vannreservoar B slik at vannhastigheten blir redusert mot slutten av røret/tunnel 30. Det kan også være ønskelig å splitte vannstrømmen slik at man kan fordele det i hele vannreservoar B slik at det blir jevnere/redusert strømforhold i vannreservoar B. Eller hindringer i åpningen til vannreservoar B slik at vannhastigheten blir redusert. Dette vil skille seg fra tradisjonelle merder (som er vann permeabel) der man ønsker høy strømningshastighet slik at man får tilstrekkelig vanngjennomstrømning i merden. I dette anlegget vil man begrense vannhastigheten for å kunne beholde formen på merden 12 dersom denne er fleksibel.

Topografien vil være avgjørende hvordan man kan organisere innløpet for vann 30b og utløp 32 for vann. Optimalt design vil være å kunne ha innløp for vann 30b på en side av terrenget og slippe vannet ut på andre siden av terrenget der avstand mellom innløp 30b og utløp 32 er størst mulig i vannavstand. Andre løsninger kan være å hente vann fra vannreservoar C inn til vannreservoar B på en dybde som gjør at man unngår patogene organismer og utslippspunktet skjer høyt i overflaten eller lavere enn innløpet for i størst mulig grad unngå at man benytter det samme vannet to ganger. Denne avgjørelsen vil være avhengig av strømningsforhold/ strømningshastigheter og dette må utredes for hver enkelt lokasjon. Det er også en mulighet at man tar innløp 30b og utløp 32 langt fra hverandre via rørledninger slik at man ikke benytter det «samme» vannet to ganger. Dersom avstanden er stor nok vil dette fungere som en branngate (oppdrettsfri sone), altså en barriere der smittestoffer fortynnes, synker eller reduserer sin biologiske aktivitet underveis. Vannkvaliteten i oppdrettsvolumet er også i stor grad avhengig av hvorvidt avfallsstoffene fra oppdrettsfisken blir fjernet. Dersom avstanden mellom innløp 30b og utløp 32 er stor vil disse stoffene fortynnes i vannreservoar C (sjø, elv, vann etc.), og dermed muliggjøre å ha en større produksjon av oppdrettsfisk på samme lokasjon.

Dagens regelverk begrenser hvor stor biomasse man kan ha på hver enkelt lokalitet, samt avstanden mellom forskjellige lokaliteter. Dette er på grunn av smittefare, men også andre miljøbelastende utslipp til nærområdet. Dersom man i et tenkt eksempel fikk et sykdomsutbrudd i anlegget 10 i en merd 12 er det kun oppdrettsfisken i denne merden 12 som hadde blitt smittet. Dersom man hadde tatt vannet tilbake til vannreservoar B ville all oppdrettsfisken i anlegget 10 bli smittet. Ved å benytte flere vannreservoar A (flere merder 12) i vannreservoar B muliggjør denne oppfinnelse at en kan kunne drive en mye større produksjon av oppdrettsfisk på samme lokalitet der en kan mangedoble dagens tillatte biomasse pr. lokasjon.

En foretrukket metode for utslipp av vann fra vannreservoar A til vannreservoar C skjer ved at man går via et vannreservoar D som er forbundet med et renseanlegg for eventuelt a: faststoffer og b: vann.

Vannspeil i vannreservoar B og D drives av sjø fra og til vannreservoar C ved hjelp av flo og fjære (tidevann). Vann til vannreservoar A må pumpes/ejektor fra vannreservoar B, og en kan ved å pumpe til et høyere vannspeil i vannreservoar A drive vannet fra vannreservoar A til vannreservoar D og deretter vil vannet strømme uhindret fra vannreservoar D til vannreservoar C. Pumping fra vannreservoar B til vannreservoar A vil hjelpe at det blir større ”gjennomstrømning” av vann i vannreservoar B. Vannet fra vannreservoar A kan også pumpes ut via rørledning 19 ved hjelp av pumpe, ejektor-systemer, propell og/eller trykkluft slik at man har samme høyde i vannreservoar A, B, C og D. Ved å kun bruke pumpekraft fra vannreservoar B til vannreservoar A vil en redusere energikostnadene betydelig. Da det kun er nødvendig å pumpe 1 gang dersom vannspeilet i vannreservoar A er høyere enn i vannreservoar B og D.

Fra vannreservoar C til vannreservoar B kan vannet benyttes urenset eller renset ved hjelp av filtreringssystemer, UV-lys og/eller mekanisk rensing. Fra vannreservoar B til vannreservoar A kan vannet renses ved hjelp av filtreringssystemer, UV-lys eller mekanisk rensing. Fra vannreservoar A til vannreservoar C kan vannet gå urenset eller renset ved hjelp av filtreringssystemer, UV-lys og/eller mekanisk rensing. Fra vannreservoar A kan vannet gå helt eller delvis urenset til vannreservoar D og renses i eller ved vannreservoar D ved hjelp av filtreringssystemer, UV lys og/eller mekanisk rensing.

Det kan komme begroing i vannreservoar B. Dette kan reduseres ved å skille vannet i vannreservoar B/vegger 22 og utsiden av merdvegg 14 fra lys. Enten ved hjelp av en lystett duk over vannet eller ved hjelp av bygning/tunell over vannreservoar B.

Ved å hente vann fra samme dybde vil man ha samme vanntemperatur i vannreservoar A og B som inntaksdybde fra vannreservoar C. Vanntemperatur i vannreservoar C vil være variabel etter dybde. Eksempelvis kan temperatur i overflate være 14 ºC og mot eksempelvis 9 ºC ved 70 meter. Det er en fordel å ha samme temperatur i hele merdens dybde, både med tanke på fôring, vekst og fiskevelferd.

Claims

Patentkrav

1. Anlegg (10) for oppdrett av fisk, karakterisert ved at anlegget (10) omfatter;

- et basseng (20) med et vannreservoar (B) som er separat i forhold til, og i fluidkommunikasjon med et eksternt vannreservoar (C), hvor det mellom bassenget (20) og vannreservoaret (C) er rørledninger/tunneler (30) for overføring av vann til og fra bassenget (20), og

- én eller flere oppdrettsmerder (12) med vannreservoar (A) nedsenket og flytende i bassenget (20), hvor nevnte oppdrettsmerder (12) er anordnet med vegg (14) som ikke er vannpermeabel.

2. Anlegg (10) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at vannspeilet (50) i bassenget (20) og vannspeilet (40) i vannreservoaret (C) er i samme nivå, eller at vannspeil (50) i bassenget (20) innstilles i et nivå mellom høyvann og lavvann for vannreservoar (C), forutsatt at vannreservoar (C) er sjø/hav.

3. Anlegg (10) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at anlegget (10) etablerer en dobbel barriere med bassengvegg (22) og merdvegg (14).

4. Anlegg (10) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at nevnte merd (12) også omfatter en vanngjennomtrengelig vegg (16), så som en not, anordnet på innsiden av veggen (14).

5. Anlegg (10) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at oppdrettsmerden (12) omfatter;

- en flyteanordning (17) innrettet slik at merden (12) flyter i bassenget (20) og for å etablere riktig vertikal posisjon for merden (12) i bassenget (20),

- rørledning (18) med innløpsåpning (18a) for innføring av friskt vann fra vannreservoar (B) til merden (12),

- utløp (19) i nedre del av merden (12) for utførsel av vann og avfall via ledning (19a).

6. Anlegg i samsvar med krav 5, karakterisert ved at ledning (19a) er tilstrekkelig fleksibel til å reguleres med forandringer i vannspeilet i vannreservoar (B).

7. Anlegg (10) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at merden (12) er fast eller fleksibelt anordnet på bunnen av basseng (20) innrettet slik at merdens (12) vertikale posisjonering i forhold til vannlinjen i basseng (20) kan justeres.

8. Anlegg (10) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at merden (12) er fast eller fleksibelt anordnet i nevnte bassengs (20) tak- eller veggparti, innrettet slik at merdens (12) vertikale posisjonering i forhold til vannlinjen i basseng (20) kan justeres.

9. Anlegg (10) i samsvar med krav 5, karakterisert ved at innløpsåpningen (30b) for inntak av friskt vann fra vannreservoar (C) til vannreservoar (B) er anordnet i en avstand til vannspeilet (50), slik at man hindrer inntak av patogene organismer så som lus til vannreservoar (B), hvor fortrinnsvis nevnte avstand er minst 15 meter fra vannspeilet (40).

10. Anlegg (10) i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at bassenget er anordnet i en landformasjon (100) i nærheten av et vannreservoar C (110).

11. Anlegg (10) i samsvar med et av kravene 1-10, karakterisert ved at vannspeilene (40), (50) og (60) er i samme nivå.

12. Anlegg (10) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at vannreservoaret (C) er sjø, og hvor høydeforskjellen og hydrostatisk trykk i vannspeilet anvendes for å drive vann ut og inn av bassenget (20).

13. Anlegg (10) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at rensefilter for rensing av vann til vannreservoar (A) og fra vannreservoar (B) er arrangert slik at de hever og senker seg med tidevannet.

14. Anlegg (10) i samsvar med et av kravene 1-13, karakterisert ved at et veggparti (22a) i bassenget (20) har en større omkrets slik at vannvolumet i bassenget (20) ved dette sjikt er større enn for resten av bassenget (20).

15. Anlegg (10) i samsvar med ethvert av kravene 1-14, karakterisert ved at et renseanlegg (72) er anordnet flytende i et ytterligere vannreservoar (D), og at vann fra merden (12) ledes via rørledning (19a) til nevnte renseanlegg (72).

16. Anlegg (10) i samsvar med krav 15, karakterisert ved at renset vann ledes fra renseanlegg (72) via rørledning (19c) til vannreservoar (D).

17. Anlegg (10) i samsvar med krav 15, karakterisert ved at renset vann ledes fra renseanlegg (72) direkte til vannreservoar (C).

18. Fremgangsmåte for å etablere et vannreservoar (A) for oppdrett av fisk, karakterisert ved at én eller flere oppdrettsmerder (12) er anordnet flytende i et vannreservoar (B) i et basseng (20), hvor nevnte oppdrettsmerder (12) er anordnet med vegg (14) som ikke er vannpermeabel, hvor vannreservoaret (B) i bassenget (20) er separat fra et eksternt vannreservoar (C), og hvor tilførsel av vann til bassenget (20) fra vannreservoar (C) foregår via en rørledning (30) og hvor utføring av vann fra merden (12) til vannreservoar (C) foregår via en rørledning (19a), og hvor vannspeilet (50) i bassenget (20) innrettes til å være på samme nivå som vannspeilet (40) i vannreservoar (C).

19. Fremgangsmåte i samsvar med krav 18 karakterisert ved at vannspeilet (60) i vannreservoar (A) innrettes til å være på samme nivå som, eller høyere enn vannspeilet (50) i vannreservoar (B).

20. Fremgangsmåte i samsvar med krav 18, karakterisert ved at, forutsatt at vannreservoar (C) er sjø/hav, så drives utbytting av vann mellom vannreservoar (B) og (C) helt eller delvis av tidevannsforskjellen for vannreservoar (C).

21. Fremgangsmåte i samsvar med krav 18, karakterisert ved at friskt vann tilføres vannreservoar (A) fra vannreservoar (B).

22. Fremgangsmåte i samsvar med krav 18, karakterisert ved at, forutsatt at man pumper vann fra vannreservoar (B) til vannreservoar (A), vil tilsvarende mengde vann som blir pumpet inn i vannreservoar (A) bli erstattet med vann fra vannreservoar (C) på grunn av hydrostatisk trykk eller på grunn av at man pumper tilsvarende mengder vann inn i vannreservoar (B).