NO175341B - Fremgangsmåte ved tilförsel av vann til en lukket merd, utforming av en lukket merd og anvendelse av merden til utövelse av fremgangsmåte - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved tilførsel av vann til til en lukket merd for oppdrett av fisk, hvor vannet tilføres til merden slik at merdens vannmasse settes i en roterende bevegelse. Oppfinnelsen vedrører dessuten en lukket merd for oppdrett av fisk med innløp for tilførsel av vann til merden og hvor innløpet er anordnet med vannledeorgan.

Ved oppdrett av fisk i sjø, såsom laks eller ørret, er det vanlig å benytte åpne merder som består av en notpose og dertil hørende flytelegemer. Den åpne notposen gjør at friskt sjøvann kontinuerlig og ved hjelp av strøm og bølger driver gjennom notposen. Dermed sikres fisk som holdes inne i notposen nødvendig tilførsel av sjøvann. Et oppdrettsanlegg består som regel av flere merder.

Oppdrett av fisk i åpne merder har vist seg å medføre en rekke problemer. Det er vanskelig å kontrollere miljøet for fisken. Vanntemperatur, salinitet og oksygeninnhold i sjøvann vil kunne variere over året og i løpet av et døgn. I tillegg får alger gode vekstvilkår om våren og sommeren. Noen algetyper er giftige og er dødelige for fisken. Lakseslus forekommer også ofte ved åpne oppdrettsanlegg. Drift av åpne oppdrettsanlegg i sjø fører også ofte over tid til en belastning av miljøet i nærheten av anlegget. Denne belastningen skyldes organisk avfall i form av rester av fiskefor, samt fast eller flytende avføring fra fisken. Organisk avfall som legger seg på sjøbunnen i nærheten av oppdrettsanlegget vil over tid gå i forråtnelse. Problemer med forurensning fra fiskeoppdrett er beskrevet i en rekke avisartikler og fagartikler, deriblant i avisen "Bergens Arbeiderblad", 12 oktober 1988, side 9. Problemene med oppdrett i åpne merder viser seg i form av forskjellige sykdommer på fisken. Sykdommer kan spres ved at smitte overføres fra et anlegg til et annet. Disse sykdommene fører ofte til stor dødlighet blant fisken og påfølgende vanskeligheter med driftsøkonomi ved åpne oppdrettsanlegg.

Problemene med oppdrett basert på flytende, åpne merder har vært forsøkt løst ved å bygge lukkede anlegg, på land eller i sjø. Ved å lukke anleggene reduseres både sannsynligheten for sykdom og for at smitte overføres mellom anleggene. Landbaserte oppdrettsanlegg består av flere lukkede oppdrettskar. Miljøet for fisken blir forbedret ved stabil temperatur, salinitet og oksygeninnhold på det tilførte sjøvannet. Dette oppnåes når sjøvannsinntaket legges dypt, f.eks. på 30 til 50 m vanndyp. Vannet pumpes så opp og fordeles til oppdrettskarene. Avløpsvannet fra disse karene kan behandles og faststoffer filtreres fra før vannet ledes tilbake til sjøen.

Erfaringer fra landbaserte oppdrettsanlegg har imidlertid vist at også denne type anlegg har problemer. Problemene er i først rekke knyttet til høge investeringer og driftskostnader. Høge investeringer skyldes store anleggskostnader i form av tilrettelegging av tomtegrunn, pumpestasjoner, vannfordeling-systemer, osv. Høge driftskostnader skyldes bl.a. utgifter til elektrisitet fordi store mengder sjøvann skal pumpes mot en stor løftehøyde, ofte mer enn 10 m. For å redusere vannmengden kan oksygen tilføres, men tilførsel av oksygen er vanskelig og forbundet med problemer. Erfaringer med drift av et landbasert oppdrettsanlegg er beskrevet i bladet "Fiskets Gang", uke 50, 1988, side 7.

Et alternativ til landbaserte anlegg er å bygge lukkede, flytende oppdrettsanlegg. Forslag til slike anlegg er f.eks. beskrevet i avisen "Aftenposten", 2. februar 1989, side 64 og i avisen "Bergens Tidende", 29. april 1987, side 32. Som for landbaserte anlegg vil sjøvann bli hentet fra dypet for å stabilisere oppdrettsmiljøet for fisken. Sammenlignet med landbaseret anlegg er denne type anlegg rimeligere. Driftskostnadene er også lavere fordi bl.a. utgiftene til elektrisk pumpe-energi går ned med lavere løftehøyde for vannet.

Flytende oppdrettsanlegg med lukkede merder har imidlertid vist seg å ha problemer både m.h.p. flytestabilitet og drift. Et forslag til forbedring av flytestabilitet av denne type anlegg er bl.a. angitt i norsk patent nr. 162693.

Selv om regulering av en vannstrøm inn i og ut av en flytende, lukket merd i prinsippet skal være svært enkelt, oppstår problemer av driftsmessig karakter med vanngjennomstrømningen når en samtidig skal ta hensyn til oppdrettsfisken som befinner seg inne i den lukkede merden. Erfaring viser at riktig vanntilførsel er svært viktig for en vellykket drift av et lukket anlegg. Oppdrettsfisk vokser best og har best trivsel når miljøet er godt og vanntilførselen er stabil og riktig dosert. Er vanntilførsel og hastighet for stor, blir fisken stresset og reduserer forinntaket. Er vanntilførselen for liten, vil oksygenmangel og ammoniakkoverskudd kunne oppstå i vannet. I tillegg er det nødvendig at vannet i den lukkede merden eller karet er friskt og mest mulig fritt for smittestoffer.

Vannivået i lukkede anlegg har hittil vært regulert enten ved overløpsrør i vannoverflaten eller ved utløpsventiler ved bunnen. I oppdrettsanlegg på land, for både smolt og laks, holdes f.eks. vannivået i oppdrettskaret konstant ved at vann føres ut av karet gjennom et overløpsrør plassert i sentrum av karet. I flytende, lukkede merder, har det som alternativ vært plassert en utløpsventil i bunnen av den lukkede merden. Denne ventilen kan f.eks. være trykkregulert og vil åpne og lukke seg slik at vannstanden inne i den lukkede merden, holdes konstant.

Erfaring fra drift av oppdrettsanlegg, både åpne og lukkede, har vist at det er svært viktig å fjerne forrester, ekskrementer og død fisk fra merden eller karet. Blir dette organiske avfallet liggende og dermed utsatt for forråtnelse, kan dette forårsake mistrivsel og sykdom hos fisken. I lukkede anlegg, hvor vannutskiftingen ofte er mindre enn i åpne anlegg, har fjerning av organisk avfall vist seg å være spesielt viktig. I små oppdrettskar for smolt på land med en dypde på opp til 2 m, og som har overløpsrør, kan en f.eks. komme til med egnede suge-innretninger for fjerning av avfallet.

I flytende, lukkede merder har fjerning av det organiske avfallet, kombinert med en regulering av vanngjennomstrømningen i den lukkede merden, vist seg å være problematisk. Av økonomiske årsaker er det en fordel at den lukkede, flytende merden er relativ stor, gjerne med en diameter på 10-12 meter og en dybde på 20 m. Det organiske avfallet, både forrester, ekskrementer og død fisk vil falle mot bunnen av merden. På grunn av det store dypet er det vanskelig å komme til med egnede innretninger for fjerning av det organiske avfallet.

Ved bruk av ventil i bunnen av den lukkede, flytende merden har det vist seg at død fisk, og deretter de andre organiske avfallene, legger seg over utløpsventilen. Etter hvert fører dette til tilstopping av utløpet. For å renske opp kan det dermed være nødvendig å benytte dykker. I tillegg til at dette er tungvint og upraktisk, vil dykking over tid kunne føre til redusert matinntak og eventuelt sykdom hos fisken, fordi fisken skremmes og blir stresset. En utløpsventil har i tillegg den betydelige ulempe at den er en bevegelig, mekanisk anordning som vil kreve ettersyn og vedlikehold. Dersom ventilen tilstoppes, eller på en annen måte slutter å fungere, vil det fort oppstå en svært kritisk situasjon for fisken som befinner seg inne i den lukkede merden. Fisken er avhenging av kontinuerlig gjennomstrømning av vann i merden for å kunne overleve.

Ved bruk av overløpsrør, i stedet for ventil, som utløp av vannet fra merden, har erfaring vist at avfallet vil bli liggende igjen på bunnen, fordi inntaket for overløpsrøret befinner seg i overflatenivå inne i den lukkede merden. For å fjerne det organiske avfallet i en flytende, lukket merd med denne type utløp har det også til tider vært nødvendig med assistanse fra dykker.

Flytende, lukkede merder er som regel sirkulære. Det er da vanlig å føre vannet inn tangentielt ved merdveggen. Dette gjøres for å oppnå en sirkulær strømning av vannet inne i merden. Den sirkulære strømningen er gunstig for å oppnå en god utskifting av vannet inne i den lukkede merden. Dette øker trivselen for fisken. Fisken kan stå stasjonært i merden, samtidig som den svømmer mot strømmen. En ulempe med den sirkulære strømmen er imidlertid at det dannes en sterk strømvirvel i utløpet. Denne strømvirvelen reduserer mengden av vann som slipper ut gjennom utløpet. Når vanngjennomstrømnings-kapasiteten i merden reduseres må også mengden oppdrettsfisk reduseres. Den totale mengden oppdrettsfisk som kan holdes i den lukkede merden vil være proposjonal med vanngjennomstrømning og tilgang på oksygen i vannet. Lav kapasitet på vanngjennomstrømningen vil derfor gi dårlig driftsøkonomi.

Erfaring og praktiske forsøk har dessuten vist at et problem med overfylling av en flytende, lukket merd kan oppstå når vannet sirkulerer fritt inne i merden. Dette problem oppstår når virvelstrømmen i sentrum av merden utvikler seg til å bli spesielt sterk. Dette fører i sin tur til at mindre vann strømmer ut i utløpet, enten dette befinner seg i bunnen eller i form av et overløpsrør i toppen. Vannstanden inne i merden vil dermed øke. Overfylling av den flytende, lukkede merden kan bli så stor at merden trekkes ned i sjøen inntil vannet i merden renner over merdkanten. Dette kan gi store og ugunstige påkjenninger på merden. I tillegg er vann som renner over merdkanten av liten nytte for oppdrettsfisken inne i merden.

Fremgangsmåten i følge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at vannstanden i merden styres ved å regulere hastigheten av vannets roterende bevegelse, og at vannet ledes frittstrømmende gjennom et i merdens bunnparti utformet utløp.

Spesielt foretrukne utførelser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav 2-8.

Merden ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den har et utløp i merdens bunnparti for fri vannutstrømning. De foretrukne utførelser ved merden ifølge oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav 11-14.

Ifølge oppfinnelsen anvendes den ovennevnte merd under utøvelse av fremgangsmåten.

Ved den flytende, lukkede merd ifølge oppfinnelsen er det frembragt en merd for oppdrett av fisk, hvor

vanngjennomstrømningen kan reguleres, samtidig som man har fri gjennomstrøming av vann gjennom merden for å hindre ansamling av organisk avfall inne i bunnen av merden og dermed redusere sjansen for utbrudd av sykdom blant fisken. Med den foreliggende oppfinnelse blir videre denne reguleringen uavhengig av bevegelige, mekaniske anordninger som krever ettersyn og vedlikehold, og som er vanskelig tilgjengelige under vann, såsom utløpsventiler på dypt vann, o.l.. En oppnår også at overløpsrør som lett fører til ansamling av organisk avfall i bunnen blir unødvendig. Dessuten oppnår en med den foreliggende oppfinnelse at kapasiteten for vanngjennomstrømning i merden kan reguleres og økes, slik av vekten av biomasse i form av oppdrettsfisk som kan holdes i merden økes, for derved å oppnå bedre utbytte og driftsøkonomi. En oppnår også at vannstanden og dermed vanntrykket inne i merden i forhold til vannstanden i sjøen utenfor merden kan reguleres, slik at trykket inne i merden overstiger det statiske trykket på utsiden, men uten å overfylle merden slik at denne trekkes ned i sjøen mer enn ønskelig utfra driftshensyn. Oppfinnelsen gir også mulighet til å samle opp organisk avfall utenfor merden, slik at dette kan samles opp og fjernes. Oppfinnelsen gir

dessuten muligheten til å ytterligere øke kapasiteten på vanngjennomstrømingen dersom dette er ønskelig utfra driftshensyn.

Dette oppnåes, ifølge oppfinnelsen, ved at sjøvann pumpes, fortrinnsvis fra dypere vannlag, i et dertil egnet tilførselsrør og føres inn i en lukket merd, med en ønsket mengde og hastighet, slik at merdens vannmasse settes i en roterende bevegelse. Vannstanden inne i merden styres ved å regulere hastigheten av vannets roterende bevegelse, samtidig som vannet hele tiden strømmer fritt ut av merden gjennom et utløp som befinner seg i merdens bunnparti.

Vannstrømmen, når den føres inn i merden, kan reguleres ved overflatenivå i en eller flere retninger ved hjelp av et vannledeorgan i eller nær overflaten av merden, slik at den tilførte vannstrømmens hastighet og retning kan varieres og eventuelt deles i flere retninger. Utløpet i merdens bunnparti skal ifølge oppfinnelsen til enhver tid være åpent direkte mot sjø. Vannets sirkulasjon, retning og mengdefordeling inne merden kan ved hjelp av det nevnte vannledeorgan reguleres fra overflaten.

Oppsamling av organisk avfall utenfor merden kan eksempelvis oppnåes ved at en slange monteres under et utløpsgitter som har en konisk utforming nederst, hvorpå avfallet kan fjernes ved eksempelvis bruk av en ejektorpumpe. Ytterligere økning av vanngjennomstrømningskapasiteten i merden oppnåes ved å installere statiske ledeskovler ved utløpet.

Teoretiske beregninger og praktiske forsøk som er foretatt på mulig utførelse av oppfinnelsen, har vist at en del av vannet ved hjelp av det nevnte vannledeorgan skal føres tangentielt inn i den flytende, lukkede merden for å sikre en ønsket sirkulasjon av vannet inne i merden. Deler av vannet kan i tillegg føres radielt inn i merden for å redusere effekten av virvelstrømmen i sentrum og dermed øke gjennomstrømnings-kapasiteten i merden, samtidig som den vil bremse noe av sirkulasjonen og forbedre utskiftingen av vannet inne i merden. Dersom sirkulasjonen utvikler seg til å bli for sterk og det oppstår problemer med overfylling, har praktiske forsøk vist at sirkulasjonen kan bremses ved å sende deler av vannet i motsatt retning av sirkulasjons-retningen. Erfaring og praktiske forsøk har dessuten vist at ved driftsoppstart av en merd, hvor en rask oppfylling er ønskelig, er det gunstig å sende mesteparten av vannet tangentielt inn i posen i sirkulasjonsretningen. Når merden nærmer seg sitt oppfyllingsnivå, kan vannstrømmen som føres inn i merden deles opp og retning bestemmes etter behov, inntil merden har oppnådd en stabil, stasjonær driftstilstand.

Vannstanden inne i en flytende, lukket merd, i forhold til vannspeilet utenfor, vil reflektere gjennomstrømnings-forholdene i merden, og er avhengig av tre hovedfaktorer: - Voluminnstrømning som gir vannmengde tilført pr. tidsenhet. Denne vil ved stasjonær driftstilstand tilsvare volumutstrømningen.

Den relative tetthetsforskjell mellom vann i merden og vannet utenfor. Da sjøvann fra dypere vannlag har en høgere salinitet og dermed høgere tetthet enn sjøvann lenger oppe, vil vannstanden inne i merden uten sirkulasjon være lavere enn på utsiden av merden. Vanntemperaturens bidrag til tetthetsvariasjoner er relativ liten. - Rotasjonshastigheten på vannet inne i merden. Uten rotasjons-restriksjoner i merden vil vannstanden inne i merden øke med kvadratet av rotasjonshastigheten. I tillegg vil en få en krumning av vannspeilet inne i merden som er rotasjons-symmetrisk om sentrum (parabolsk).

Ved at vannutløpet fra merden ifølge oppfinnelsen foregår direkte til sjø, åpnes i tillegg muligheten til å dirigere større deler av vannstrømmen fra en horisontal sirkelbevegelse, som i utløpet vil ha form som en strømmvirvel hvor vannet roterer hurtig, til å gå over i en nedadrettet vertikal bevegelse. Dette kan eksempelvis gjøres ved å montere statiske ledeskovler i utløpet slik at vannstrømmen endrer retning nedover gjennom utløpet. Vannets rotasjonsenergi går da over i en nær vertikal bevegelsesenergi. Dermed oppnår en å redusere effekten av virvelstrømmen samtidig som vannet vil strømme hurtigere ut fra merden. Gjennomstrømningen av vann kan dermed økes, slik at biomassen i merden kan økes ytterligere.

En annen fordel med oppfinnelsen, som skyldes at merden har et åpent utløp, er at død fisk og annet fast organisk avfall kan samles opp utenfor og under merden. Ved behov kan de oppsamlede avfallet pumpes til overflaten for behandling og eventuell destruksjon. Dermed reduseres belastningen på det omkringliggende miljø.

Ytterligere trekk og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av etterfølgende beskrivelse og krav under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et sidesnitt av en flytende, lukket merd som

ifølge oppfinnelsen kan benyttes til oppdrett av fisk.

- Fig. 2 viser et plansnitt av merden ved overflaten.

Fig. 3 viser et plansnitt av vanninnløpet til merden og en

mulig utførelse på et vannledeorgan eller vannfordeler.

- Fig. 4 viser et sidesnitt av en mulig utførelse på utløpet fra merden, som også muliggjør oppsamling av organisk avfall utenfor merden, og som kan påmonteres statiske skovler. Fig. 1 viser et sidesnitt av en flytende, lukket merd 1 som er sirkulær og består av en øvre, sylindrisk seksjon 2 og en nedre konisk seksjon 3. Sjøvann pumpes fra dypet gjennom et tilførselsrør 5 ved hjelp av en ikke inntegnet pumpe. Tilførselsrøret 5 har påmontert et innløpsgitter 4 for å hindre fisk utenfra å komme inn i merden 1. Deretter bøyes vannet av i en horisontal seksjon 12 av tilførselsrøret 5 til en tilnærmet horisontal strømretning. Vannet føres inn i merden 1 gjennom et vannledeorgan 7 og føres ut av merden 1 gjennom et utløp 8. Vannledeorganet 7 fordeler og splitter det innstrømmende vannet i ønskede retninger, ved hjelp av en regulering-spak 14 som her er vist stikker opp gjennom vannflaten 15 inne i merden. Utløpet 8 er plassert tilnærmet i senter av merden 1. I utløpet 8 er det påmontert et utløpsgitter 10 som skal hindre fisk i å rømme, eventuelt at fisk kommer inn i merden 1 utenfra, og at død fisk forsvinner. Under utløpsgitteret 10 er det påmontert en slange 9 som kan pumpe vekk organisk avfall i form av død fisk, forrester og faste ekskrementer ved hjelp av en ikke vist pumpe. Forsøk har vist at en ejektorpumpe fungerer godt og er i stand til å pumpe fast, organisk avfall opp til en egnet oppsamlingstank 13. Merden 1 har fått en øvre sylindrisk seksjon 2 fordi dette gir et gunstig strømningsbilde i øverste del av merden 1. Den nedre del av merden 1 er utformet som en konisk seksjon 3 for å gi en kontinuerlig reduksjon av merddiameteren ned mot en åpning 8 i merdens 1 bunnparti. En vinkel på veggene til den koniske seksjonen 3 av merden 1 på ca. 45 grader eller mer i forhold til horisontalplanet har erfaringsmessig vist seg å være gunstig for at organisk avfall fra driften av merden 1 lett skal kunne ledes ned i retning av åpningen 8, for deretter å kunne fanges opp og pumpes vekk gjennom en slange 9. Fig. 1 viser også at vannflaten 15 inne i merden 1 vil ha en parabolsk krumning p.g.a. rotasjonen av vannet. Vannstanden er på tegningen vist å ligge over vannstanden 16 i sjøen utenfor. Merden 1 skal være tett mot sjøen omkring og kan bygges i forskjellige materialer, eksempelvis stål, betong eller myk, forsterket plastduk. Dersom myk duk velges, vil denne bli utspilt til sin ønskede form fordi trykket inne i merden kan holdes større enn trykket i sjøen utenfor. Mengden av oppdrift i form av flytelegemer 6 vil være avhengig av egenvekten av merden 1 i vann og ønsket høyde på vannflaten 15 inne i merden, relativt til vannspeilet 16 utenfor, under drift. Fig. 2 viser et plansnitt av merden 1 ved overflaten. Merden 1 er opphengt i flytelegemer 6 ved overflaten. Det horisontale tilførselsrøret 12 er vist å komme inn i merden tilnærmet

radielt, men kan også føres inn i merden i en annen vinkel. Vannledeorganet 7 er vist oppmontert på innsiden av merden, hvor den kan fordele vannstrømmen og dermed regulere

vanngjennomstrømningen i merden 1.

Fig. 3 viser et plansnitt av vanninnløpet til merden 1 og en mulig utførelse på et vannledeorgan 7. Vannledeorganet 7 er på tegningen vist ved at den er utstyrt med en eller flere vinger eller ledeplater 11 for å kunne splitte opp og fordele vannstrømmen inn i merden 1. En alternativ utførelse av vannledeorganet 7 kan eksempelvis være å benytte rør som kan dreies. Deler av vannstrømmen kan også om ønskelig sendes med en vertikal hastighetskomponent inn i merden 1. Fig. 4 viser et sidesnitt av en mulig utførelse på utløpet 8 fra merden, som også muliggjør oppsamling av organisk avfall utenfor merden 1, og som kan påmonteres statiske ledeskovler 13. Den nedre del av utløpet 8 er påmontert et utløpsgitter 10. Den nedre del av gitteret 10 vil ha en vinkel som fører død fisk og annet organisk avfall ned mot bunnen av gitteret. Ledeskovlene 13 vil være bøyd slik at vannet som sirkulerer som en strømvirvel over og i utløpet 8 ledes fra å strømme i sirkel til å strømme vertikalt nedover. Ledeskovlene leder deler av det utstrømmende vannet i merden fra en tilnærmet sirkelbevegelse til en tilnærmet vertikal, nedadgående bevegelse. Ledeskovlene 13 vil ikke hindre fri utstrømning av vann gjennom utløpet 8.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte ved tilførsel av vann til en lukket merd (1) for oppdrett av fisk, hvor vannet tilføres til merden (1) slik at merdens (1) vannmasse settes i en roterende bevegelse, karakterisert ved at vannstanden i merden (1) styres ved å regulere hastigheten av vannets roterende bevegelse, og at vannet ledes frittstrømmende gjennom et i merdens (1) bunnparti utformet utløp (8).

2. Fremgangsåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at rotasjonshastigheten reguleres ved at det til-førte vann ledes i regulerbare vinkler i forhold til vannmassen i merden i en eller flere stråleretninger.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at vannets tilførselsretning(er) endres ved styring av vannledeorganer ved vannets innløp til merden (1)

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at rotasjonshastigheten reguleres ved at vannets voluminnstrømning endres.

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at frem mot utløpet (8) omformes vannets roterende bevegelse til en stort sett vertikal rettlinjet bevegelse.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5, karakterisert ved at den vertikal bevegelse frembringes ved at det roterende vannet bringes til å strømme mot ledeplater (13).

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at vannet ledes gjennom vannutløpet (8) som er anordnet tilnærmet i sentrum av merdens bunnparti.

8. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at ved oppstart av driften av merden (1) tilføres vannet i stort sett en retning, såsom i en tangentiell horisontal retning, for hurtig å opprette en rotasjons-bevegelse i vannet, og for å fylle merden (1) med vann, og når merden (1) er tilstrekkelig fylt, ledes en andel av det innstrømmende vann i en annen retning, såsom motstrøms, for å frembringe en stabil driftstilstand med hensyn på vannstand og rotasjonshastighet.

9. Lukket merd for oppdrett av fisk med innløp for tilførsel av vann til merden, og hvor innløpet er anordnet med vannledeorgan, karakterisert ved at merden (1) har et utløp (8) i merdens (1) bunnparti for fri vannutstrømning.

10. Lukket merd i samsvar med krav 9, karakterisert ved at ledeorganet omfatter et antall ledeplater (11) som er anordnet i den inngående vannstrøm, og hver ledeplate (11) kan individuelt stillingsreguleres for å lede respek-tive andeler av vannstrømmen i et antall retninger.

11. Lukket merd i samsvar med krav 10, karakterisert ved at ledeorganet omfatter en enhet med et antall grenrør hvor det innstrømmende vann ledes gjennom, og hvert grenrør er innrettet for endring av vannhastighet og vannmengde.

12. Lukket merd i samsvar med et av kravene 9 - 11, karakterisert ved at merdens (1) bunn-utløpsseksjon (8) har en tilnærmet sylindrisk utforming.

13. Lukket merd i samsvar med et av kravene 9-12, karakterisert ved at ved utløpet (8) er det anordnet et antall ledeskovler (13), som er innrettet til å dirigere det roterende vann over i en stort sett vertikal nedadrettet bevegelse.

14. Lukket merd i samsvar med et av kravene 9-13, karakterisert ved at hver ledeskovl omfatter stort sett opprettstående plateformede legemer, som er anordnet i den koniske seksjon (3) og/eller i den sylindriske utløpseksjon (8).

15. Anvendelse av merden i samsvar med krav 9-14, til utøvelse av fremgangsmåten angitt i et av patentkravene 1 - 8.