NO312305B1 - Armeringselement for betongkonstruksjon, anordning for dets fremstilling og anvendelse av elementet - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et armeringselement for armering av betongkonstruksjoner og en anordning for fremstilling av dette armeringselementet. Dessuten angår oppfinnelsen en anvendelse av armeringselementet.

Oppfinnelsen er særlig knyttet til fremstilling av bjelker eller plater av armert betong beregnet for bygging av kjørebaner eller rullebaner, særlig for motorveier.

Et armeringselement for bjelker av armert betong beregnet for bygging av kjørebaner, omfattende et forholdsvis smalt stålbånd med liten tykkelse og med flater som er preget eller korrugert, er tidligere kjent, særlig fra FR-A-2.579.651.

Pregingen omfatter relieffer som vekselvis er dannet som fremspring og fordypninger.

Denne typen preging gjør det mulig å oppnå god forankring av stålbåndet i betongen, og virkningen av dette er en nesten fullstendig mobilisering av styrken i armeringselementet, på betingelse av at betongen som benyttes har meget høy styrke og at de innbyrdes bevegelser mellom stålet og betongen når båndet utsettes for en strekkraft er større enn 1 mm.

På den annen side, når et stålbånd med den ovenfor nevnte typen preging er innleiret

i dårlig eller mager betong er det funnet at når en strekkraft utøves mot båndet inntreffer fullstendig mobilisering av styrken i armeringselementet på grunn av forankringen i betongen bare progressivt, og blir ufullstendig for innbyrdes bevegelser mellom stålet og betongen i størrelsen 1/4 mm.

Når det gjelder slike konstruksjoner som veidekker av armert betong kreves generelt en betydelig mobilisering av styrken i stålbåndene ved innbyrdes bevegelser mellom stålet og betongen som er mindre enn 1/4 mm.

Dessuten blir armeringsbåndene vanligvis levert som spoler, slik at når de skal benyttes har båndene som trekkes fra spolen en gjenværende krumning som er meget ugunstig ved legging av disse båndene for fremstilling av konstruksjoner av armert betong.

Formålet med oppfinnelsen er særlig å optimalisere mobiliseringen av styrken i stålbåndene beregnet for armering av konstruksjoner av dårlig eller mager betong, når de innbyrdes bevegelser mellom stålet og betongen er meget små, og dette oppnås med armeringsbånd som kan leveres som spoler og som ikke oppviser krumning etter å være blitt trukket fra spolen.

For dette formål er gjenstanden for oppfinnelsen et armeringselement for armering av betongkonstruksjoner, særlig bjelker eller plater av betong, omfattende et spolbart stålbånd beregnet til å inngå i betongen, og oppfinnelsen kjennetegnes ved at hver av flatene til stålbåndet omfatter ribber anordnet i det minste i en langsgående rad, idet disse hovedsakelig er parallelle med hverandre og er skrådd i en vinkel i forhold til lengderetningen til båndet.

Forskjellige utførelser av dette armeringselementet kan ha følgende kjennetegn:

- ribbene på en av flatene til båndet er symmetriske med

ribbene på den andre av flatene til båndet, om midtplanet til båndet, parallelt med flatene til båndet,

- stålbåndet har en høy elastisitetsgrense, større enn 650 MPa,

- ribbene er hovedsakelig rettlinjet,

- skråvinkelen har en verdi som ligger mellom 45 og 90°,

- hver flate på stålbåndet omfatter i det minste to rader av ribber anordnet side ved side i bredden av båndet, og ribbene i disse to rader har motsatte skråvinkler, - hver flate på stålbåndet omfatter i det minste to rader av ribber anordnet side ved side i bredden av båndet, og ribbene i disse to rader har like skråvinkler, - hver flate på stålbåndet omfatter et like antall rader med ribber, og disse rader er symmetrisk fordelt om den midtre lengdeaksen til båndet, - hver flate på stålbåndet omfatter i det minste to rader med ribber anordnet side ved side i bredden av båndet, og de ender av ribbene i disse to rader som er nærmest hverandre er innbyrdes forsatt i lengderetningen,

- hver rad av ribber avgrenses sideveis av flate, langsgående områder,

- ribbene i den samme raden er i en innbyrdes avstand i lengderetningen med en konstant deling som ligger mellom 3 og 20 mm, fortrinnsvis mellom 5 og 10 mm, - bredden av grunnflaten til hver ribbe ligger mellom 1 og 4 mm, fortrinnsvis omtrent 2,5 mm,

- høyden til hver ribbe ligger mellom 0,1 og 0,5 mm,

- tverrsnittet til hver ribbe avgrenses hovedsakelig av et likesidet trapes, idet de ikke-parallelle sider av dette danner en vinkel på omtrent 45° med grunnlinjen til dette trapeset. - stålbåndet omfatter et avlangt hull og en hake, som begge er anordnet ved hver ende av båndet og utgjør midler for fasthekting av båndet, særlig til et annet identisk bånd eller til en spole for oppspoling av båndet, med komplementære midler for fasthekting,

Fremstilling av et stålbånd som utgjør et armeringselement i betongkonstruksjoner, særlig bjelker eller plater av betong, idet armeringselementet omfatter et stålbånd beregnet til å inngå i betongen, kan utføres ved at langsgående rader med ribber utformes på flatene til en stålplate eller en strimmel, idet disse hovedsakelig er rettlinjet og skrådd i forhold til en lengdeakse i strimmelen, og radene er i innbyrdes avstand i bredden av strimmelen, adskilt av plane, langsgående områder, og strimmelen splittes langs utvalgte, plane, langsgående områder under dannelse av bånd med ønsket bredde, omfattende i det minste en rad av ribber på hver av flatene.

Forskjellige utførelser av denne fremgangsmåten kan være følgende:

Ribbene dannes ved at stålstrimmelen kontinuerlig føres mellom to korrugeringsvalser, som hver er beregnet tit å danne ribber på en flate av strimmelen, slik at ribbene på en flate er symmetrisk med ribbene på den andre flaten om midtplanet til strimmelen, parallelt med flatene til strimmelen, og ribbene dannes ved kaldbearbeiding av en stålstrimmel dannet ved kald- eller varmvalsing, på en slik måte at etter den siste kaldbearbeidingen er elastisitsgrensen til strimmelen høy, fortrinnsvis større enn 650 MPa, og ribbene varmformes på en stålstrimmel med høy elastisitetsgrense, fortrinnsvis større enn 650 MPa.

Oppfinnelsen angår også en anordning for fremstilling av et stålbånd som skal danne et armeringselement for betongkonstruksjoner, særlig bjelker eller plater av betong, idet armeringselementet omfatter et stålbånd beregnet til å inngå i betongen, og anordningen er av den typen som omfatter et stativ, to parallelle korrugeringsvalser som hver er montert på en drivaksel som holdes av lager, midler for å regulere spalten mellom korrugeringsvalsene, og midler for å drive korrugeringsvalsene synkront i rotasjon, og anordningen kjennetegnes ved at hver korrugeringsvalse omfatter et sett uavhengige skiver liggende mot hverandre, montert på den tilhørende drivaksel, idet arbeidsflatene er utstyrt med utragende partier anordnet parvist, for å danne ribbene på flatene til strimmelen, samt midler for innbyrdes posisjonering av de utragende partier på hver skive i forhold til naboskivene, avhengig av fordelingen av ribber på flatene til strimmelen, idet skivene i hvert sett er forbundet med hverandre og med den tilhørende drivaksel ved hjelp av koblingsmidler.

Forskjellige utførelser av denne anordningen kjennetegnes ved følgende:

- De utragende partier på hver skive er skrådd i en vinkel i forhold til aksen til skiven.

- Midlene for innbyrdes posisjonering av de utragende partier på hver skive i forhold til de naboskivene utgjøres av tverrgående hull som er vinkelmessig og radialt fordelt på sideflatene til hver av skivene, idet aksene til hullene er parallelle med drivakselen og hullene er beregnet til å samvirke med midlene for sammenkobling av skivene og den tilhørende drivakselen. - Midlene for å koble skivene i hver korrugeringsvalse til den tilhørende drivakselen utgjøres av to parallelle plater som holder skivene og av stag som forbinder de to platene og er ført gjennom skivene gjennom hullene, idet en av platene holder den tilhørende drivakselen, og drivakselen er ført gjennom den andre av platene. - Midlene for å koble skivene i hver valse til den tilhørende drivakselen er dannet av to parallelle sideplater som holder skivene og er i rotasjonsforbindelse med drivakselen, samt av stag som forbinder de to sideplatene og er ført gjennom skivene via hullene. - Anordningen omfatter midler for å styre strimmelen oppstrøms og nedstrøms for korrugeringsvalsene i forhold til fremføringsretningen til strimmelen, for å begrense heving og forskyvning av strimmelen. - Anordningen omfatter midler for å splitte strimmelen for å danne bånd med ønsket bredde, og midler for å slipe de langsgående kanter til båndene.

I henhold til oppfinnelsen kan armeringselementet anvendes for armering av veidekker eller rullebaner.

Eksempler på utførelser av et armeringselement og en anordning for fremstilling av dette, i henhold til oppfinnelsen, skal i det følgende beskrives, med henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 er en planprojeksjon av et armeringselement i henhold til en første utførelse av

oppfinnelsen,

Fig. 2 er et snitt etter linjen 2-2 i fig. 1,

Fig. 3 er et snitt etter linjen 3-3 i fig. 1,

Fig. 4 er et snitt etter linjen 4-4 i fig. 1,

Fig. 5-7 er planprojeksjoner av utsnitt av et armeringselement, i henhold til en andre,

tredje og fjerde utførelse av oppfinnelsen,

Fig. 8 er en frontprojeksjon av anordningen for fremstilling av et armeringselement i

henhold til oppfinnelsen,

Fig. 9 er en sideprojeksjon av anordningen i fig. 8,

Fig. 10 er en sideprojeksjon av en skive i en korrugeringsvalse i anordningen for

fremstillingen,

Fig. 11 viser, sett ovenfra, flere skiver liggende mot hverandre,

Fig. 1 2 viser i snitt et utsnitt av en første utførelse av en korrugeringsvalse,

Fig. 13 viser i snitt et utsnitt av en andre utførelse av en korrugeringsvalse.

Fig. 1 - 4 viser et armeringselement i henhold til en første utførelse av oppfinnelsen, omfattende et stålbånd 10 beregnet til å forsterke en betongkonstruksjon, f.eks. en kontinuerlig fremstilt bjelke av armert betong for et veidekke.

Båndet 10 kan være laget av galvanisert stål.

Med henvisning til fig. 1 og 2 fremgår det at hver av flatene på båndet 10 har rettlinjede ribber 1 2 anordnet i to langsgående rader. Hver rad R er anordnet i en av de to halvdeler av båndet 10 som er symmetriske om den midtre lengdeaksen X til båndet 10.

Ribbene 12 i hver rad R er hovedsakelig parallelle med hverandre og er skrådd i forhold til lengderetningen til båndet 10 i en vinkel a som har en verdi som fortrinnsvis ligger mellom 45 og 90°.

I det viste eksempel har ribbene 1 2 en skråvinkel a på omtrent 60°.

Med særlig henvisning til fig. 2 fremgår det at ribbene 1 2 på en av flatene til båndet er symmetriske med ribbene på den andre av flatene til båndet om midtplanet P til båndet, parallelt med flatene til båndet.

Med henvisning til fig. 1 fremgår det at ribbene 12 i den samme raden R er i en avstand i lengderetningen med konstant deling som ligger mellom 3 og 20 mm, fortrinnsvis mellom 5 og 10 mm.

De ender av ribbene 12 som ligger nærmest hverandre i de to radene R er innbyrdes forsatt i lengderetningen, og ribbene 12 i en av radene R danner en skråvinkel som er motsatt av vinkelen til ribbene 12 i den andre raden R slik at det er dannet et fiskebenmønster.

Det fremgår også av fig. 1 at hver rad med ribber avgrenses sideveis av plane langsgående områder 14, idet det plane området 14 anordnet mellom de to rader R er innrettet etter den midtre lengdeaksen X til båndet 10.

Med henvisning til fig. 1 - 3 fremgår det at hver ribbe 1 2 har en langstrakt form og et tverrsnitt som begrenses av et likesidet trapes.

Med særlig henvisning til fig. 3 fremgår det at de ikke parallelle sider til det likesidede trapeset danner en vinkel & på omtrent 45° med grunnlinjen til trapeset.

I en variant kan de øvre flater på ribbene befinne seg i planet til båndet.

Ribbene kan ha andre, hovedsakelig rettlinjede former, særlig som en langstrakt S som har et rettlinjet midtre parti og svakt buede ender.

Fortrinnsvis ligger høyden til hver ribbe 12 mellom 0,1 og

0,5 mm og bredden til grunnflaten til hver ribbe 12 ligger mellom 1 og 4 mm.

I det beskrevne eksempel er bredden til grunnflaten til hver ribbe omtrent 2,5 mm.

Med henvisning til fig. 1 og 4 fremgår det at båndet 10 dessuten har et avlangt hull 1 6 og en hake 18 som begge er anordnet ved hver ende av båndet.

Fortrinnsvis har det avlange hullet 16 en generelt rektangulær form, og haken 18 er dannet av et bøyd element med generelt rektangulær form dannet i båndet.

Hjørnene til det avlange hullet kan være avrundet.

Det avlange hullet 16 og haken 18 utgjør midler for fasthekting av båndet 10, særlig med enten et annet identisk bånd som er innrettet etter båndet under fremstillingen av en armert betongkonstruksjon, eller etter en spole for oppspoling av båndet 10, med midler for fasthekting som er komplementære med haken eller det avlange hullet.

Fortrinnsvis er det avlange hullet 16 og haken 18 innrettet etter den midtre lengdeaksen X til båndet 10.

En fremgangsmåte for fremstilling av et armeringsbånd i henhold til oppfinnelsen skal beskrives i det følgende.

Først dannes langsgående rader av hovedsakelig rettlinjede ribber på flatene til en stålplate eller strimmel som har en høy elastisitetsgrense, fortrinnsvis større enn 650 MPa.

En slik stålstrimmel dannes f.eks. ved varmvalsing av en stålstrimmel med en tykkelse som ligger mellom 1,5 og 6 mm og som har et karboninnhold på mindre enn 0,9 vekt% og en elastisitetsgrense som er omtrent 500 MPa, hvoretter kaldvalsing av denne stålstrimmelen ved kaldbearbeiding bevirker et kaldbearbeidingsforhold som er større enn 40 %. Det oppnås derved en stålstrimmel som har en tykkelse som ligger mellom 0,8 og 2,5 mm og en elastisitetsgrense som er høyere enn 650 MPa.

Ribbene dannes fortrinnsvis ved kontinuerlig føring av stålstrimmelen mellom to korrugeringsvalser, idet hver valse omfatter mot hverandre liggende skiver som langs omkretsen som kommer i kontakt med en flate av strimmelen omfatter utragende partier som er motsatt av dem som det ønskes å danne på strimmelen, slik at ribbene på en av flatene til strimmelen er symmetriske med ribbene på den andre av flatene om midtplanet til strimmelen, parallelt med flatene til strimmelen.

Radene av ribber dannes side ved side i bredden av strimmelen, og er adskilt av plane, langsgående områder, f.eks. slik at det i bredden av platen dannes en rekke fiskebenmønstre, slik som det som er vist i fig. 1.

Stålstrimmelen utsettes for kaldbearbeiding, og graden av denne avhenger av høyden til ribbene som dannes på flatene av strimmelen.

Etter forming av ribbene splittes stålstrimmelen langs utvalgte, plane langsgående områder, slik at det dannes bånd med ønsket bredde som omfatter i det minste en rad

av ribber på hver av flatene.

Som en variant kan operasjonen med forming av ribbene eller splitteoperasjonen skje etter en kontinuerlig galvaniseringsoperasjon ved belegning av strimmelen ved neddykking.

Fortrinnsvis splittes strimmelen slik at det dannes bånd med en bredde som ligger mellom 30 og 40 mm, med to rader av ribber på hver av flatene, slik at det er dannet et fiskebenmønster, slik som det som er vist i fig. 1. Dette båndet kan også splittes langs det midtre, plane området.

Det er også mulig, som vist i fig. 5, å danne et bånd 10A med en bredde som hovedsakelig er lik bredden til båndet 10 vist i fig. 1, med fiskebenmønster i likhet med det som er på båndet 10, dannet av fire rader R med ribber som er smalere enn radene av ribber på båndet 10.

Som en variant kan ribbene utformes ved hjelp av hvilke som helst midler for kaldbearbeiding av en stålstrimmel dannet ved kald- eller varmvalsing, på en slik måte at etter den siste kaldbearbeidingen er elastisitetsgrensen til strimmelen høy, fortrinnsvis større enn 650 MPa.

I henhold til en annen variant kan ribbene varmformes på en stålstrimmel med en høy elastisitetsgrense, fortrinnsvis større enn 650 MPa.

Fig. 6 viser et armeringsbånd 10B i henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen.

Dette båndet 10B adskiller seg fra båndet 10A i fig. 1 ved at ribbene 12 i hver rad R har samme skråretning i forhold til den midtre lengdeaksen X til båndet.

Fig. 7 viser et bånd 10C i henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen.

Dette båndet 10C har en bredde som hovedsakelig er lik bredden til båndet 10B vist i fig. 6, men har fire rader R med ribber som er smalere enn radene av ribber på båndet 10B.

Båndet 10C har på hver side av den midtre lengdeaksen X to rader R med ribber 1 2, idet ribbene anordnet på en side av aksen X har samme skråretning i forhold til denne aksen, og ribbene i de to rader anordnet på hver sin side av aksen X har motsatte skråretninger.

I dette tilfellet vender de ender av ribbene i radene R som er nærmest hverandre side mot side mot hverandre.

I henhold til andre utførelser kan båndet ha hvilket som helst antall rader av ribber, dvs et like antall eller et ulike antall. Fortrinnsvis omfatter hver flate på stålbåndet et like antall med ribber, og disse rader er fordelt symmetrisk om den midtre lengdeaksen til båndet.

Anordningen for fremstilling vist i fig. 8 og 9 omfatter et stativ 20 som består av to par søyler 21 og 22 som holdes av en basisplate 23, og er sammenføyd ved hjelp av tverrelementer 24 og 25.

Søylene 21 og 22 understøtter endene av to parallelle drivaksler 26 og 27, via lager 28 og 29.

Som vist i fig. 9 er hvert av lagrene 28 dannet av en halvsylindrisk bue 30 som er lukket av en halvsylindrisk brakett 31.

Hvert av lagrene 29 omfatter en lagerhylse 32.

Hvert at lagrene 28 er også dannet av en halvsylindrisk bue 33 som er lukket av en halvsylindrisk brakett 34.

Hvert av lagrene 29 omfatter en lagerhylse 35.

Lagrene 28 er forbundet med faste plater 36 som er montert på søylene 21 og 22.

Lagrene 29 er festet til styreplater 37 som er montert slik at de kan beveges vertikalt langs søylene 21 og 22.

Som vist i fig. 8 holder hver drivaksel 26 og 27 en korrugeringsvalse 40 og 41.

Akslene 26 og 27 og korrugeringsvalsene 40 og 41 drives synkront av tannhjul 38 og 39 som er festet til hver sin av akslene 26 og 27, som er koblet til et drivtannhjul, som ikke er vist.

Spalten mellom korrugeringsvalsene 40 og 41 reguleres ved hjelp av skruebolter 42 og 43 som virker mot de øvre plater 37.

Stoppere som ikke er vist muliggjør at senkning av de øvre plater 37 og følgelig av lagrene 29 for korrugeringsvalsen 41 kan begrenses slik at det hindres at denne korrugeringsvalsen 41 kommer i kontakt med korrugeringsvalsen 40.

Som vist i fig. 8 og 10 - 13 omfatter hver korrugeringsvalse 40 og 41 et sett uavhengige skiver 44 som ligger mot hverandre og er montert på den tilhørende drivakselen 26 og 27.

Arbeidsflatene 44A på skivene 44 er f.eks. utstyrt med utragende partier 44B (fig.

11) som danner par, for å danne ribbene 1 2 på flatene til strimmelen.

Dessuten omfatter anordningen for fremstilling midler for innbyrdes posisjonering av de utragende partier 44B på hver skive 44 i forhold til de nærmeste skiver 44, avhengig av fordelingen av ribbene 12 på flatene til strimmelen, og midler for å koble skivene 44 i hvert sett sammen og til den tilhørende drivaksel 26 eller 27.

Midlene for den innbyrdes posisjonering av de utragende partier 44B på hver skive 44 i forhold til de nærmeste skiver 44 er, som vist i fig. 10, dannet av tverrgående hull 45 som er vinkelmessig og radialt fordelt i sideflatene til hver av skivene 44.

Aksene til hullene 45 er parallelle med aksene til den tilhørende drivakselen 26 eller

27 for skivene 44.

Som vist i fig. 10, 1 3 og 14 har hver skive 44 et midtre hull 46 for innføring av drivakselen 26 eller 27.

Fortrinnsvis er de utragende partier 44B på hver skive 44

skrådd i en vinkel a' i forhold til aksen til skiven, slik som

vist i fig. 11.

Denne vinkel a' tilsvarer vinkelen a for ribbene 12 som det er ønskelig å danne på flatene til strimmelen.

Avhengig av fordelingen av ribbene 1 2 på flatene til strimmelen kan brukeren ha til disposisjon flere rader av skiver 44, idet vinkelfordelingen av hullene 45 på disse er forskjellige, slik at de utragende partier 44B på en skive 44 kan være forsatt i forhold til en eller to naboskiver, for derved å muliggjøre at rader av ribber 12 som er innbyrdes forsatt i lengderetningen kan dannes på flatene til strimmelen.

Dessuten kan skivene 44 være snudd i forhold til hverandre slik som vist i fig. 11, slik at de utragende partier 44B på hver skive 44 har motsatte skråvinkler a' i forhold til naboskivene.

Med henvisning til fig. 12 skal det beskrives en første utførelse av midlene for å koble skivene 44 i korrugeringsvalsen 40 til drivakselen 26, idet disse midler for å koble skivene 44 i korrugeringsvalsen 41 til drivakselen 27 er tilsvarende.

Disse midler for å koble skivene 44 til drivakselen 26 er dannet av to parallelle plater 50 og 51 som griper skivene 44, og av to stag 52 som forbinder de to platene 50 og

51 med hverandre og er ført gjennom skivene 44 via hullene 45.

En av platene, f.eks. platen 50, holder drivakselen 26, mens drivakselen 26 er ført gjennom den andre platen 51.

Skivene 44 drives derfor i rotasjon av stagene 52 som samvirker med platen 50.

I henhold til en annen utførelse, vist i fig. 13, er midlene for å koble skivene 44 til drivakselen 26 dannet av to parallelle sideplater 55 og 56 som griper skivene 44 og er festet for rotasjon sammen med drivakselen 26 ved hjelp av en kile 57, og dessuten av stag 52 som forbinder de to sideplatene 55 og 56 og er ført gjennom skivene 44 via hullene 45.

Midlene for å koble skivene 44 i korrugeringsvalsen 41 til drivakselen 27 er tilsvarende.

I henhold til en annen utførelse, som ikke er vist, kan drivakselen 26 eller 27 være dannet av to akselhalvdeler som hver holder en plate på en ende. Hver akselhalvdel er montert i et lager som holdes av søylene 21 og 22. Midlene for å koble skivene 44 til platene på de to akselhalvdeler er også dannet av stagene 52 som er ført gjennom skivene gjennom hullene 45. I dette tilfellet har skivene 44 bare hullene 45 for innføring av stagene 52.

Anordningen omfatter også midler for føring oppstrøms og nedstrøms for korrugeringsvalsene 40 og 41 i forhold til fremføringsretningen for strimmelen.

Som vist i fig. 9 er således ett av midlene for føring dannet av i det minste to valser 60 og 61 med spor, anordnet på hver sin side av planet til strimmelen og hver understøttet av en regulerbar holder 62 og 63.

Valsene 60 og 61 med spor muliggjør at heving og forskyvning av strimmelen kan motvirkes samtidig.

Anordningen omfatter også midler for å splitte strimmelen for dannelsen av bånd med ønsket bredde, og midler for sliping av de langsgående kanter til båndene.

Disse midler, som ikke er vist, er f.eks. dannet av et konvensjonelt skjæreverktøy og av en slipeskive som muliggjør at to kanter som dannes ved splittingen av strimmelen til bånd kan slipes samtidig.

Oppfinnelsen medfører mange fordeler.

Strekkprøver for armeringselementene av stål i henhold til oppfinnelsen, innleiret i dårlig betong eller mager betong, har vist at disse armeringselementer oppviser optimal mekanisk oppførsel sammenlignet med konvensjonelle armeringselementer, særlig for meget små innbyrdes bevegelser mellom stålet og betongen.

Båndformen til armeringselementet i henhold til oppfinnelsen muliggjør at et meget langt armeringselement kan fremstilles og oppbevares som en spole som er tilpasset slik håndtering som vanligvis utføres på et arbeidssted.

På grunn av sin høye elastisitetsgrense er armeringsbåndet i henhold til oppfinnelsen

meget flatt og rett etter avspoling.

Armeringsbåndet i henhold til oppfinnelsen, med liten tykkelse, har et forhold T:

som er større enn for konvensjonelle armeringselementer med sirkulært tverrsnitt. Dette høye forholdet, samt ribbene som er anordnet på armeringsbåndet i henhold til oppfinnelsen, gjør det mulig å oppnå meget god adhesjon og meget god forankring av dette armeringselementet i de betongkonstruksjoner som vanligvis benyttes for bygging av veidekker eller rullebaner på flyplasser.

Denne meget gode forankring i betongen medfører den virkningen at styrken til stålet mobiliseres fullstendig ved innbyrdes bevegelser mellom stålarmeringen og betongen på i det minste 1/4 mm, og som skyldes sprekker som generelt tolereres i betongen og har liten bredde, særlig sprekker med en bredde som er mindre enn 0,5 mm.

Armeringsbåndene i henhold til oppfinnelsen gjør det mulig å oppnå en adhesjon og

forankring i betongen som kan overstige bruddstyrken til armeringselementet.

i

Sammenlignet med konvensjonelle armeringselementer har armeringselementet i henhold til oppfinnelsen meget god forankring og meget gode mekaniske egenskaper, særlig en meget god strekkstyrke.

Armeringselementet i henhold til oppfinnelsen, som kan spoles og avspoles kontinuerlig, kan benyttes samtidig med ekstrudert betong av glideformtypen for kontinuerlig fremstilling av store lengder av bjelker eller plater med konstant tverrsnitt.

For fremstilling av en motorvei kan armeringselementet i henhold til oppfinnelsen

) avspoles for suksessiv eller samtidig armering av veidekket, de harde skuldrene og de lave vegger som skiller kjørebanene.

Claims (23)

1. Armeringselement for armering av betongkonstruksjoner, særlig bjelker eller plater av betong, omfattende et spolbart stålbånd (10; 10A; 10B; 10C), beregnet på å inngå i betongen, karakterisert ved at hver av flatene til stålbåndet omfatter ribber (12) anordnet i det minste i en langsgående rad (R), idet disse hovedsakelig er parallelle med hverandre og er skrådd i en vinkel (a) i forhold til lengderetningen til båndet.

2. Armeringselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at ribbene (12) på en av flatene til båndet er symmetriske med ribbene (12) på den andre av flatene til båndet om midtplanet (P) til båndet, parallelt med flatene til båndet.

3. Armeringselement som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at stålbåndet har en høy elastisitetsgrense, større enn 650 MPa.

4. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1 - 3, karakterisert ved at ribbene (1 2) hovedsakelig er rettlinjet.

5. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1 - 4, karakterisert ved at skråvinkelen (a) har en verdi mellom 45 og 90°.

6. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1 - 5, karakterisert ved at hver flate på stålbåndet (10; 10A; 10C) omfatter i det minste to rader (R) med ribber (12), anordnet side ved side i bredden av båndet, idet ribbene (12) i disse to rader har motsatte skråvinkler (a).

7. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1 - 6, karakterisert ved at hver flate på stålbåndet (10B; 10C) omfatter i det minste to rader (R) med ribber (12) anordnet side ved side i bredden av båndet, idet ribbene (12) i disse to rader har like skråvinkler (a).

8. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1 - 7, karakterisert ved at hver flate på stålbåndet omfatter et like antall rader (R) med ribber (1 2) idet disse rader (R) er symmetrisk fordelt i forhold til den midtre lengdeaksen (X) til båndet (12).

9. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1 - 8, karakterisert ved at hver flate på stålbåndet (10; 10A) omfatter i det minste to rader (R) med ribber (1 2) anordnet side ved side i bredden av båndet, idet de ender av ribbene (1 2) som er nærmest hverandre i disse to rader er innbyrdes forsatt i lengderetningen.

10. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1 - 9, karakterisert ved at hver rad (R) med ribber (12) avgrenses sideveis av plane, langsgående områder (14).

11. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1-10, karakterisert ved at ribbene (1 2) i den samme raden (R) er i en avstand i lengderetningen med konstant deling som ligger mellom 3 og 20 mm, fortrinnsvis mellom 5 og 10 mm.

1 2. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1-11, karakterisert ved at bredden til grunnflaten til hver ribbe (12) ligger mellom 1 og 4 mm, og fortrinnsvis er lik 2,5 mm.

13. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1-12, karakterisert ved at høyden til hver ribbe (1 2) ligger mellom 0,1 og 0,5 mm.

14. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1-13, karakterisert ved at tverrsnittet til hver ribbe (1 2) hovedsakelig avgrenses av et likesidet trapes, idet de ikke-parallelle sider av dette danner en vinkel (IS) på 45° med grunnlinjen til trapeset.

15. Armeringselement som angitt i ett av kravene 1-14, karakterisert ved at stålbåndet omfatter et avlangt hull (16) og en hake (18) som begge er anordnet ved hver ende av båndet og utgjør midler for fasthekting av båndet, særlig til et annet, identisk bånd eller til en spole for oppspoling av båndet, utstyrt med komplementære midler for fasthekting.

16. Anordning for fremstilling av et stålbånd som skal danne et armeringselement i betongkonstruksjoner, i henhold til hvilket som helst av kravene 1-15, av den type som omfatter et stativ (20), to parallelle korrugeringsvalser (40, 41) som hver er montert på en drivaksel (26, 27) som holdes av lager (28, 29), midler (37, 42, 43) for regulering av spalten mellom korrugeringsvalsene (40, 41) og midler for å drive korrugeringsvalsene (40, 41) synkront i rotasjon, karakterisert ved at hver korrugeringsvalse (40, 41) omfatter et sett uavhengige skiver (44) anordnet mot hverandre, montert på den tilhørende drivaksel (26, 27), idet arbeidsflatene (44A) på disse er utstyrt med utragende partier (44B) anordnet parvist, for å danne ribbene (12) på flatene til strimmelen, samt midler (45) for innbyrdes posisjonering av de utragende partier (44B) på hver skive (44) i forhold til naboskivene, avhengig av fordelingen av ribbene (12) på flatene til strimmelen, idet skivene (44) i hvert sett er forbundet med hverandre og med den tilhørende drivakselen (26, 27) ved hjelp av koblingsmidler (50, 51, 52, 55, 56).

17. Anordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at de utragende partier (44B) på hver skive (44) er skrådd i en vinkel (a') i forhold til aksen til skiven (44).

18. Anordning som angitt i krav 1 6 og 17, karakterisert ved at midlene for innbyrdes posisjonering av de utragende partier (44B) på hver skive (44) i forhold til naboskivene er dannet av tverrgående hull (45) som er vinkelmessig og radialt fordelt på sideflatene til hver av skivene (44), idet aksene til hullene (45) er parallelle med drivakselen (26, 27) og hullene (45) er beregnet til å samvirke med midlene for sammenkobling av skivene (44) og den tilhørende drivakselen (26, 27).

19. Anordning som angitt i ett av kravene 16 - 18, karakterisert ved at midlene for sammenkobling av skivene (44) i hver korrugeringsvalse (40, 41) og den tilhørende drivakselen (26, 27) er dannet av to parallelle plater (50, 51) som holder skivene (44) og av stag (52) som forbinder de to platene (50, 51) og er ført gjennom skivene (44) via hullene (45), idet en av platene (50, 51) holder den tilhørende drivakselen (26, 27), og drivakselen (26, 27) er ført gjennom den andre av platene (50, 51).

20. Anordning som angitt i ett av kravene 16 - 18, karakterisert ved at midlene for å koble skivene (44) i hver valse (40, 41) til den tilhørende drivakselen (26, 27) er dannet av to parallelle sideplater (55, 56) som holder skivene (44) og er i rotasjonsforbindelse med den tilhørende drivakselen (26, 27), og dessuten ved hjelp av stag (52) som forbinder de to sideplatene (55, 56) og er ført gjennom skivene (44) via hullene (45).

21. Anordning som angitt i krav 1 6, karakterisert ved at den omfatter midler (60, 61) for styring av strimmelen oppstrøms og nedstrøms for korrugeringsvalsene (40, 41) i forhold til fremføringsretningen til strimmelen, for å begrense heving og forskyvning av strimmelen.

22. Anordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at den omfatter midler for å splitte strimmelen for å danne bånd med ønsket bredde, og midler for å slipe de langsgående kanter av båndene.

23. Anvendelse av et armeringselement som angitt i ett av kravene 1-15, for armering av veidekker eller rullebaner.