NO312261B1

NO312261B1 - Isbitpose og fremgangsmåte for fremstilling av samme

Info

Publication number: NO312261B1
Application number: NO20002999A
Authority: NO
Inventors: Erling Vangedal-Nielsen
Original assignee: Unigreen Internat A S
Priority date: 1997-12-11
Filing date: 2000-06-09
Publication date: 2002-04-15
Also published as: IL136526A0; EP0927859B1; DE927859T1; BR9813551A; NO20002999L; EA200000635A1; CA2313640C; PL191463B1; SK286067B6; NO20002999D0; DE69815045T2; MXPA00005688A; WO1999032840A1; CA2313640A1; AU1484199A; CZ20001951A3; HUP0101179A2; DK144397A; DK172638B1; PL341303A1

Description

Oppfinnelsen angår en isbitpose omfattende:

to ark-formede folielag med stort sett identiske geometriske konfigurasjoner og som avgrenser en ytre periferi,

en periferisk skjøt som strekker seg langs hoveddelen av den ytre periferien av folielagene med unntak av et periferisk område som utgjør en innløpsåpning i posen hvis periferiske skjøt skjøter folielagene sammen hovedsakelig overlappende hverandre og som avgrenser et indre kammer i det indre av posen hvis indre kammer er oppdelt i flere isbitrom som er avgrenset i forhold til hverandre ved separate skjøter av folielagene,

en innløpskanal avgrenset av skjøter av folielagene og som strekker seg fra innløpsåpningen til det indre kammeret i posen og muliggjør adgang fra omgivelsene til det indre kammeret i posen.

En rekke isbitposer er kjent innenfor dette fagområdet, f.eks. fra US patent

3 207 420, US patent Re.31 890, US patent 4 822 180 tilsvarende EP-patent 0 264 407, EP-patentsøknad 0 129 072, WO 82/00279, WO 87/01183 tilsvarende EP-patent 0 248 817, WO 86/04561, WO 92/15491 tilsvarende EP-patent 0 574 49 og EP-patentsøknad 0 619 948 og DK patent 172 066 tilsvarende EP-patentsøknad

0 795 393.1 disse publikasjonene som det her er vist til, er det beskrevet et stort antall isbitposekonstruksjoner av forskjellige utførelser som har forskjellige lukkings-anordninger, omfattende knutelukking, selv-lukking, osv. Innenfor det tekniske området er det vanlig kjent at isbitposer kan enten være limt eller sveiset, og det ovennevnte DK patent og den tilsvarende EP-patentsøknaden beskriver en industriell metode for fremstilling av isbitposer som har kontinuerlig eller periodiske sveisinger.

Det er vanlig kjent innenfor det tekniske området at isbitposer med svært sterke skjøter, spesielt sveisinger eller liminger kan produseres, som gir en sikker og pålitelig inneslutning av iskubene produsert ved bruk av isbitposen. På lignende måte er det generelt realisert at det kan ofte være ganske vanskelig for en bruker å åpne en isbitpose hvori isbiter er inneholdt, da den brukte folien, spesielt den vanlige brukte polyetylen-plastfolien og de nokså sterke skjøtene, gjør en opprivning eller åpning av isbitposen ganske vanskelig. I WO 87/01183 og tilsvarende EP-patent 0 248 817 er en isbitposekonstruksjon beskrevet hvori liming er fortrinnsvis anvendt for etablering av skjøter i det indre av isbitposen. Skjøtene er senere relativt lette å adskille, noe som igjen gir en omdannelse av isbitposen fra en isbitpose oppdelt i rom til en ikke-romoppdelt isbitpose. 1 EP-patentet er det angitt at skjøtene som muliggjør en omdannelse av isbitposen fra en romoppdelt isbitpose til en ikke-romoppdelt isbitpose kan etableres som sveisinger eller alternativt som liminger, da det bør være mulig for en fagmann på området å utlede en teknikk for å etablere svake sveisinger som muliggjør en slik opprivning av skjøtene med den hensikt å omdanne isbitposen fra en romoppdelt til en ikke-romoppdelt form. I denne forbindelse er det i EP-patentet nærmere angitt at opprivning av skjøtene, spesielt limingene, ikke skal føre til noen skade på veggene av isbitposene, dvs. føre til en riktig opprivning av isbitposen, men bare en separasjon av skjøtene som tidligere er etablert. Oppfinnelsen er basert på det problem eller den hensikt å tilveiebringe en isbitpose av typen angitt i innledningen i fremstillingen hvor det er mulig på en enkel måte å få en opprivning av isbitposen når en rekke isbiter er blitt produsert i isbitposen ved innføring av vann i isbitposen som deretter fryses ved å plassere isbitposen inneholdende vann i en dypfryser, en hjemmefryser, en fryseboks eller lignende. Dette problemet eller denne hensikten er en selvmotsigelse i seg selv, da det på den ene side er tilveiebragt en pålitelig forsegling av isbitposen for slik å unngå en utilsiktet lekkasje på grunn av svake skjøter som er fremkommet i isbitposen, omfattende sveisinger eller limforbindelser som kan ved et utilstrekkelig punkt i tid briste og således gi en lekkasje. På den annen side indikerer ønsket om å tilveiebringe en isbitpose, hvor det er lett for brukeren å komme til det indre av isbitposen for å ta ut isbitene holdt i det indre av isbitposen, at skjøtene bør være svake og således lette opprivningen av isbitposen.

Oppfinnelsen er basert på realiseringen at ved bruk av en egnet geometrisk utforming av skjøtene som tilveiebringer separasjonen av det indre kammer av isbitposen til en rekke isbitrom er det mulig å utforme disse skjøtene på en slik måte at disse skjøtene som fortrinnsvis er produsert ved hjelp av den samme teknikken og samme styrken som de andre skjøtene i isbitposen kan gi en åpning av isbitposen etter å ha produsert isbiter eller isklumper ved frysing av vannet inneholdt i det indre kammeret i isbitposen.

Den ovennevnte hensikten er oppnådd ved hjelp av en isbitpose ifølge den foreliggende oppfinnelsen, og det ovennevnte problemet er løst i henhold til teoriene ifølge den foreliggende oppfinnelsen ved utforming av isbitposen nevnt i innledningen på en slik måte at de separate skjøtene som avgrenser to tilstøtende isbitrom i forhold til hverandre utgjøres av en rekke enkeltvise skjøter og at hver av de enkeltvise skjøtene etablerer en forbindelse mellom de to ark-formede folielagene med en slik skjøtstyrke og med en slik begrenset areal ekspansjon at den enkeltvise skjøten ikke brytes når folielagene er eksponert for en separasjonskraft, men tilveiebringer en opprivning eller perforering i ett av folielagene langs periferien av de enkeltvise skjøtene.

En utførelsesform av isbitposekarakteristikken ifølge den foreliggende oppfinnelsen er kjennetegnet av skjøtene som produserer avgrensningen av isbitrommene i det indre i isbitposen til å utgjøres av en rekke individuelle skjøter som hver etablerer en slik skjøt mellom de to ark-formede folielagene av isbitposen at den aktuelle skjøten i og for seg ikke kan opprives eller brytes, men samtidig, på grunn av den begrensede områdeekspansjonen av den aktuelle skjøten, gjør det mulig for skjøten å produsere en opprivning eller perforering av ett av folielagene i isbitposen når de to ark-formede folielagene av isbitposen trekkes fra hverandre og forsøkt separert fra hverandre. I denne forbindelse bør det først bemerkes at denne opprivningen eller perforeringen i og for seg ikke er betinget av noen bestemt kraftorientering, men i henhold til teoriene ifølge den foreliggende oppfinnelsen har det vist seg å være fordelaktig at frysingen av vannet i det indre av isbitposen til isklumper produserer en strekking av folielagene slik at en enkel bøying av isbitposen i seg selv kan produsere den nødvendige opprivingen eller perforeringen av ett av folielagene av isbitposen ettersom de strukkede folielagene således produserer en betydelig trekking i én av de ark-formede folielagene hvori en oppriving eller perforering følgelig er produsert.

For det andre bør det bemerkes at de separate skjøtkarakteristikkene ifølge den foreliggende oppfinnelsen ikke må blandes med angivelsen i det ovennevnte EP-patent 0 248 817 som angir at egnede overflatesveisinger kan konstrueres ved bruk av mikrosveisinger som kan være separert i henhold til den tekniske effekten som er ønsket i det aktuelle EP-patentet. Ulik denne tekniske effekten beskrevet i det ovennevnte EP-patent 0 248 817, i henhold til den foreliggende oppfinnelsen produseres en tilstrekkelig bryting ved oppriving eller perforering av én av, den andre av eller begge av de to ark-formede folielagene når isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen skal åpnes eller brytes. 1 henhold til den foreliggende oppfinnelsen kan isbitposen ytterligere fordelaktig implementeres ved hjelp av trekk angitt i underkravene 2-14.

Videre skal det bemerkes at utførelsesformen av isbitrommet som separerer skjøtkarakteristikken ifølge den foreliggende oppfinnelsen på grunn av den svært begrensede områdeekspansjonen av disse skjøtene kondisjoneres til en bedre rombenyttelse av isbitposen ved sammenligning med kjente kommersielle isbitposer, siden isbitposen av denne typen som beskrevet i eksemplet under kan holde et totalt væskevolum på 480 g, og kommersielle tilgjengelige isbitposer holder typisk væskevolumer på 280-370 g.

I henhold til den foreliggende oppfinnelsen er den karakteristiske fordelen videre oppnådd ved at de enkeltvise isbitrommene kan fylles gjennom hjørneforbindelsene mellom de enkeltvise isbitrommene ulik de konvensjonelle isbitposene som derimot har isbitrommet som avgrenser eller separerer skjøter i hjørnene mellom de enkeltvise isbitrommene. Således oppnås en lettere og raskere fylling av det indre av isbitposen ved sammenligning med tidligere kjente kommersielle isbitposer, og et større indre volum, dvs. væskevolum, oppnås i isbitposen.

Den enkeltvise skjøtkarakteristikken ifølge den foreliggende oppfinnelsen som danner avgrensningen av isbitrommene i det indre kammeret i isbitposen er, som det vil beskrives i det følgende, typisk plassert i linjer i et ortogonalt mønster i isbitposen som tilpasser bruken av et minimalt overflateareal av de to ark-formede folielagene for etablering av isbitromoppdelte skjøter og samtidig en veldefinert avgrensning av sluttisbitene eller isklumpene inneholdt i isbitposen da isbitene typisk vil være avgrenset ved rette linjer ifølge det ovennevnte ortogonale mønsteret.

For økning av den tekniske effekten av opprivningen eller fremstilling av perforeringer i ett av folielagene i isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen når isbitposen skal være opprevet eller åpnet, er det foretrukket at de enkeltvise skjøtene nevnt her er plassert i en slik innbyrdes avstand at de enkeltvise skjøtene, når de trekkes gjennom eller perforeres i ett av folielagene, produserer retninger for en perforeringslinje i ett av folielagene, og derved oppnås en spesielt enkel opprivning eller åpningseffekt.

I forbindelse med foliene som det er vanlig å anvende idag i industrien, spesielt polyetylenfolier, har det i overensstemelse med teoriene ifølge den foreliggende oppfinnelsen vist seg at effektkarakteristikken ifølge den foreliggende oppfinnelsen, dvs. en opprivning eller perforeringseffekt ved bruk av bryting gjennom eller åpning av isbitposen, oppnås med faktoren beregnet som arealet av den enkeltvise skjøten uttrykt i kvadratmillimeter dividert med cirkumferensen eller perimeteren av den samme skjøten målt i millimeter ligger innenfor et område på 0,025-0,5 mm, fortrinnsvis innenfor et område på 0,125-0,375 mm, slik som ca. 0,25 mm.

I forbindelse med kommersielt anvendte folier, har tester vist at den tekniske effektkarakteristikken ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan oppnås for hver av de enkeltvise skjøtene som er nevnt og som har en områdeekspansjon som tilsvarer området av en sirkel som har en diameter på 0,1-5 mm, slik som 0,5-1,5 mm, fortrinnsvis 0,9-1,0 mm.

Selv om oppfinneren i forbindelse med utviklingen av realisasjonen basert på den foreliggende oppfinnelsen bare har utført tester med sveising av de ark-formede lagene for fremstilling av isbitposer, må det vurderes at den tekniske effektkarakteristikken ifølge den foreliggende oppfinnelsen for tilveiebringelse av åpningen eller opprivningen av isbitposen ved opprivning eller perforering av ett av folielagene like godt kan oppnås ved anvendelse av limingsteknikker. Det er et karakteristisk trekk ifølge den foreliggende oppfinnelsen, som allerede beskrevet ovenfor, at alle skjøtene i isbitposen fordelaktig kan produseres ved bruk av bare én teknikk og fortrinnsvis i den eneste prosessen, f.eks. en sveisingsprosess, som resulterer i en stort sett høyere produksjonspris sammenlignet med en prosess hvor det indre rom-separerende skjøtene produseres ved bruk av én teknikk, mens de periferiske skjøtene produseres ved hjelp av en annen teknikk. I henhold til den foreliggende oppfinnelsen demonstrerer således den foreliggende foretrukne utførelses-formen av isbitposen det trekk at den periferiske skjøten samt de innløpskanal-avgrensende skjøtene og de enkeltvise skjøtene alle utgjøres av liminger eller fortrinnsvis sveisinger.

De enkeltvise skjøtene nevnt ovenfor som er karakteristisk for den foreliggende oppfinnelsen for fremstilling av den ovennevnte opprivningen eller perforeringen av ett av folielagene, det andre av folielagene eller begge folielagene langs periferien av den aktuelle skjøten kan faktisk være av vilkårlig geometriske konfigurasjoner selv om det for tiden foretrekkes at de aktuelle skjøtene er av sirkulær konfigurasjon. Alternativt kan disse enkeltvise skjøtene ha konfigurasjonene av ellipser, bindesegmenter, triangel, rektangel, firkanter, polygoner, vilkårlige konveks- eller konkav-konturavgrensende konfigurasjoner eller kombinasjoner av hvilke som helst av de ovennevnte konfigurasjonene.

I henhold til to alternative utførelsesformer av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, er isbitposen av én av disse utførelsesformene utformet som en selv-lukningspose hvori de to ark-formede folielagene gir forlengelser som danner to lukningsventilklaffer plassert ved innløpsåpningen og som strekker seg fra innløpsåpningen og inn i det indre av posen mot det indre kammeret av posen langs innløpskanalen og som skjøtes ved bruk av den tidligere nevnte innløpskanalen som avgrenser skjøter slik at to lukningslommer fremskaffes som er åpne mot det indre kammeret av posen, mens isbitposen ifølge den andre utførelsesformen utgjør en pose med en knutelukking, perforeringer eller snitt som fremskaffes i de to ark-formede folielagene på utsiden av innløpskanalen som avgrenser skjøtene for å muliggjøre binding av foliematerialet på de to sidene av innløpskanalen for anskaffelse av en lukkeknute som lukker innløpskanalen.

Som nevnt ovenfor kan isbitposen fortrinnsvis produseres fra et plastfoliemateriale, spesielt polyetylen, fortrinnsvis LDPE eller HDPE eller et annet limbart eller sveisbart foliemateriale, fortrinnsvis plaster av polymerfoliemateriale eller aluminiumfoliemateriale eller kombinasjoner av slike foliematerialer, f.eks. plastbelagt aluminiumsfolie-materiale.

Isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan i henhold til alternative utførelses-former utstyres med eller konfigureres med et stort eller lite antall av isbitrom, dvs. utstyres med to eller flere isbitrom. I bestemte utførelsesformer kan isbitposen ha et svært begrenset antall av enkeltvise isbitrom, dvs. to, tre eller fire isbitrom, som derved oppnår ved bruk av en bestemt størrelse av de to ark-formede folielagene hvorved isbitposen er produsert relativt store isbiter eller isklumper for industriell anvendelse eller for konsumentbruk. I de nåværende foretrukne utforelsesformene av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, demonstreres imidlertid et større antall enn fire, f.eks. 6, 8, 10, 12, 14, 16, 18, 20, 22, 24, 30 eller 36 isbitrom. Imidlertid er det også mulig med utførelsesformer som har et oddetall av isbitrom, f.eks. 15 eller 21 isbitrom. En utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen som har et enkelt isbitrom avgrenset i det indre av isbitposen kan ytterligere implementeres for spesielle formål.

De enkeltvise isbitrommene i isbitposen kan enkeltvis avgrenses av de enkeltvise skjøtkarakteristikkene ifølge den foreliggende oppfinnelsen, men kan alternativt grupperes i separate underrom, som derved gjør det mulig med åpning eller opprivning av isbitposen og bare ta ut et begrenste antall isbiter fra isbitposen istedenfor å ta ut alle isbitposene fra isbitposen.

Som det vil forklares i nærmere detalj under, fastsetter konfigurasjonen, orienteringen og den innbyrdes avstanden mellom og posisjonen av de enkeltvise skjøtene som avgrenser isbitrommene i det indre av isbitposen en større eller mindre grad for tendens til å benytte opprivnings- eller perforeringsteknikk-karakteristikken ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Videre, som det også vil forklares under, er det vurdert at antallet enkeltvise skjøter som avgrenser to tilstøtende isbitrom i forhold til hverandre i og for seg er viktig for å oppnå funksjonskarakteristikken ifølge denne oppfinnelsen, da også antallet av enkeltvise skjøter enten i formen av et oddetall eller et partall er viktig med hensyn til genereringen av opprivningen eller perforeringen av ett av folielagene av isbitposen ved hjelp av åpning eller opprivning vil isbitposen være av betydning.

Selv om isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan fremstilles fra vilkårlige konfigurerte ark-formede folielag, omfattende ikke-rektangulære folielag, f.eks. elliptiske, polygonale eller triangulære folieark, er det foretrukket at de to ark-formede folielagene er stort sett rektangulære.

I henhold til spesielle supplementerende trekk av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, er isbitposen fortrinnsvis - som det vil beskrives under - utstyrt med ekspansjonskammre plassert på den ene eller begge sidene av innløpskanalen, én eller flere forbindelser etableres fra det indre kammeret av isbitposen til det aktuelle ekspansjonskammeret eller ekspansjonskamrene.

For å ytterligere lette opprivingen eller åpningen av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, kan opprivningsperforeringer for ledelse av opprivning av isbitposene tilveiebringes i de to ark-formede folielagene på utsiden av innløpskanalen som det også vil bli forklart i det følgende, og som således gjør det mulig i kombinasjon å benytte opprivningen eller perforeringen, karakteristikken av den foreliggende oppfinnelsen av ett av folielagene i isbitposen og samtidig opprivning av isbitposen ved hjelp av de tidligere nevnte opprivningsperforeringene.

Fra DK patent 172 066 og tilsvarende EP-patentsøknad 0 795 393 er det kjent en fremgangsmåte for fremstilling av isbitposer eller tilsvarende poser fra sveisede plastfolier. I industrien har denne fremgangsmåten vist seg å være svært fordelaktig da metoden har gjort det mulig med fremstilling av isbitposer eller tilsvarende poser frå svært tynne plastfolier med en feilfrekvens på praktisk talt null, dvs. mindre enn 1 feil pr. 1 million poser.

I henhold til en spesiell utførelsesform kan den ovennevnte isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen etableres med bare punktsveisinger eller linjesegmentsveisinger, periferiske sveisinger og andre sveisinger, som er i konvensjonelle isbitposer etablert ved hjelp av linjesveisinger, istedenfor i henhold til lærene i den foreliggende oppfinnelsen som er etablert som sveisinger som består av punktsveisinger eller linjesegmentdannede sveisinger.

En slik isbitpose som har bare punktsveisinger eller linjesegmentdannede sveisinger muliggjør en ytterligere utvikling av metoden kjent fra det ovennevnte DK-patentet og den ovennevnte EP-patentsøknaden hvis ytterligere utvikling gjør det mulig å redusere tiden hvorunder de myknede eller minst delvis myknede plastfoliene etter oppfyllelse av en stemplings- eller sveisingsoperasjon er støttet av floren av temperaturresistent materiale, som nøyaktig de punkt- eller linjesegmentdannede sveisingene mellom hverandre genererer områder av ikke-sveiset og således ikke-smeltet polymateriale som gir en forsterkning og styrking av plastfoliene under transport av plastfoliene etter stemplings- eller sveisingsoperasjonen sammenlignet med konvensjonelle isbitposer som har linjeformede sveisinger.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det en fremgangsmåte for fremstilling av en isbitpose som angitt i krav 1, som omfatter: i) tilsetning av to eller flere plastfolier som plastfolielag som ligger over hverandre fra et plastfolielager,

ii) skjøting av plastfoliene med minst ett flor av høy temperaturresistent materiale slik som teflon, fortrinnsvis flor produsert av vevede eller ikke-vevede teflonfibre eller teflontråder slik at en sandwich produseres av floren av høytemperaturresistent materiale av plastfoliene,

iii) transportering av sandwichen til en stemplings- eller sveisingsstasjon hvori sandwichen utsettes for en stemplings- eller sveisingsoperasjon, sandwichen utsettes for en stemplings- eller sveisingsoperasjon ved hjelp av stemplings- eller sveisingsverktøy som fremskaffer trykk og varme til den utovervendende overflaten av floret av høy-temperatur-resistent materiale i spesifikke områder tilsvarende de tilsiktede stemplede eller sveisede arealene av sluttisbitposen, floret av høytemperatur-resistent materiale som fungerer som et trykk- og temperaturoverførende flor, og trykk- og varmetilførselen produserer en minst delvis smelting av overflatene som vender mot hverandre av plastfoliene i de spesifikke områdene og i de samme områdene som produserer en pressing og binding av floret til plastfoliene,

iv) transportering av sandwichen fra stemplings- og sveisingsstasjonen, floret av høy-temperatur-resistent materiale holdes i en bindingsposisjon til plastfoliene for støtte av de myknede og minst delvis smeltede plastfoliene for å forhindre strekking av plastfoliene under denne transporteringen,

v) opprivning av floret av høy-tempertur-resistent materiale fira bindingen til plastfoliene etter kjøling av plastfoliene til en slik egnet lav temperatur at plastfoliene ikke eksponeres for deformasjon under transportering av plastfoliene, og

vi) avkutting av en kjølt og ferdig isbitpose fra de kjølte plastfoliene,

som er kjennetegnet ved at en stemplings- eller sveisingsoperasjon utføres hvorunder de tilsiktede stemplede eller sveisede områdene av den ferdige isbitposen demonstrerer sveisinger generert av enkeltvise punkt- eller linjesegment-dannede sveisinger hvori ikke-sveiset materiale eksisterer mellom de punkt- og linjsesegment-dannede sveisingene som utgjør et koherent område av ikke-sveiset materiale og ved at opprivningen av floret av høy-tempertur-resistent

materiale fra bindingen til plastfoliene under punkt v) utføres straks etter stemplings- eller sveisingsoperasjonen.

I henhold til dette spesielle aspektet av den foreliggende oppfinnelsen kan fremgangsmåten ytterligere fordelaktig implementeres ved hjelp av utførelsesformene angitt i underkravene 16-29.

I det følgende vil oppfinnelsen beskrives i nærmere detaljer under henvisning til figuren hvor

fig. la er et skjematisk sidesnitt av en første, foretrukket utførelsesform av en isbitpose ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

fig. lb er et seksjonssnitt av den øvre delen av den første, foretrukne utførelsesformen av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen illustrert i fig. 1,

fig. 2 er et skjematisk og perspektivsnitt av den første, foretrukne utførelsesformen av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen illustrert i fig. la og lb etter at isbitposen er blitt fylt med vann og etter at vannet er blitt frosset til is for produksjon av isbiter innestengt i isbitposen,

fig. 3a og 3b er skjematiske og perspektivsnitt av to trinn i en prosess hvor isbitposen illustrert i fig. 2 og inneholdende isbiter rives fra hverandre med det formål å ta ut isbitene innesperret i isbitposen,

fig. 4a og 4b er perspektiv- og seksjonssnitt i nærmere detaljer av opprivningsoperasjonen skjematisk illustrert i fig. 3a og 3b,

fig. 5 er et skjematisk snitt som korresponderer med fig. la av den øvre delen av en andre utførelsesform av isbitposen ifølge oppfinnelsen,

fig. 6a og 6b er illustrasjoner som tilsvarer henholdsvis fig. 4b og 4a, av resultatet av en folding av den andre utførelsesformen av isbitposen ifølge oppfinnelsen illustrert i fig. 5, på tvers i forhold til lengderetningen av isbitposen og på langs av isbitposen, respektivt, for produksjon av en opprivning eller rakning, respektivt, av isbitposen og en ødeleggelse av separasjonene av isbitene innestengt i isbitposen,

fig. 7a er et skjematisk snitt tilsvarende fig. la og fig. 5 av en tredje utførelsesform av isbitposen ifølge oppfinnelsen,

fig. 7b er et skjematisk snitt av en detalj av en modifisert sidesveising i forhold til utførelsesformen av isbitposen ifølge oppfinnelsen illustrert i fig. 7a,

fig. 8 er et skjematisk snitt tilsvarende fig. 1, fig. 5 og fig. 7a av en fjerde utførelsesform av isbitposen ifølge oppfinnelsen,

fig. 9 er et skjematisk snitt tilsvarende fig. la, fig. 5, fig. 7a og fig. 8 av en femte utførelsesform av isbitposen ifølge oppfinnelsen,

fig. 10 er et skjematisk og perspektivsnitt av en prosess for opprivning av den femte utførelsesformen av isbitposen ifølge oppfinnelsen illustrert i fig. 9 etter frysing av vannet inneholdt i det indre av isbitposen til isbiter,

fig. 11 er et skjematisk og perspektivsnitt tilsvarende fig. 1, fig. 5, fig. 7a, fig. 8 dg fig. 9 av en sjette utførelsesform av isbitposen ifølge oppfinnelsen,

fig. 12 er et skjematisk og perspektivsnitt tilsvarende fig. la, fig. 5, fig. 7a, fig. 8, fig. 9 og fig. 11 av en syvende utførelsesform av isbitposen ifølge oppfinnelsen,

fig. 13 er et skjematisk snitt tilsvarende fig. la, fig. 5, fig. 7a, fig. 8, fig. 9, fig. 11 og fig. 12 av en åttende utførelsesform av isbitposen ifølge oppfinnelsen,

fig. 14 er et skjematisk og perspektivsnitt tilsvarende fig. la, fig. 5, fig. 7a, fig. 8, fig. 9, fig. 11, fig. 12 og fig. 13 av en niende utførelsesform av isbitposen ifølge oppfinnelsen hvis niende utførelsesform skiller seg fra de foregående åtte utførelsesformene ved ikke å være en selv-lukningsisbitpose, men en isbitpose som har en knutelukning,

fig. 15 er et skjematisk og perspektivsnitt av den tredje utførelsesformen av isbitposen ifølge oppfinnelsen illustrert i fig. 7a etter å ha blitt fylt med vann og etter frysing, hvoretter ved hjelp av fysisk manipulering tilsvarende prosessene illustrert i fig. 6a og 6b kan isbitposen rives opp eller alternativt konverteres til en ikke-romoppdelt pose,

fig. 16 er et skjematisk og perspektivsnitt av den tredje utførelsesformen av isbitposen ifølge oppfinnelsen illustrert i fig. 7a etter at isbitposen som skjematisk illustrert i fig. 15 er blitt omdannet til en ikke-romoppdelt pose med isbiter som ligger fritt i det indre av posen,

fig. 17 er et skjematisk og perspektivsnitt tilsvarende fig. la, fig. 5, fig. 7a, fig. 8, fig. 9, fig. 11, fig. 12, fig. 13 og fig. 14 av en tiende utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 18 er et skjematisk og perspektivsnitt tilsvarende fig. la, fig. 5, fig. 7a, fig. 8, fig. 9, fig. 11, fig. 12, fig. 13, fig. 14 og fig. 17 av en ellevte utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 19a og 19b er skjematiske og perspektivsnitt tilsvarende fig. 18 av de tolvte og trettende utførelsesformene av isbitposen ifølge oppfinnelsen, respektivt,

fig. 20a, 20b, 20c og 20d er skjematiske og perspektivsnitt tilsvarende fig. la, 5, 7a, 8, 9, 11, 12, 13, 14, 17 og 18, av henholdsvis en fjortende, en femtende, en sekstende, og en syttende utførelsesform, av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 21 og 22 er skjematiske og perspektivsnitt av to alternative utførelsesformer av et anlegg for fremstilling ved sveising av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, og

fig. 23 er et skjematisk og perspektivsnitt tilsvarende fig. la, 5, 7a, 8, 9, 11, 12, 13, 14, 17, 18 og 20a, 20b, 20c og 20d av en attende utførelsesform av en isbitpose ifølge den foreliggende oppfinnelsen.

Fig. la og lb er skjematiske, plane og seksjonelle snitt, respektivt, av en for tiden foretrukket utførelsesform av en isbitpose ifølge oppfinnelsen. Isbitposen er utformet i sin helhet ved tallhenvisning 10. Isbitposen består av to identiske plastfolier, fortrinnsvis LD-polyetylenfolier med en tykkelse på 25 Jim eller alternativt HD-polyetylenfolier med en tykkelse på 18 \ xm hvis folier er anført med tallhenvisninger 12 og 14. Hver av foliene har en foldet del angitt ved henholdsvis tallhenvisninger 16 og 18, og strekker seg innover i det indre av isbitposen 10 og danner indre blottlagte kanter, henholdsvis 17 og 19. Foliene 12 og 14 er av stort sett rektangulær konfigurasjon og er posisjonert overlappende hverandre med de foldende delene 16 og 18 som nevnt ovenfor som strekker seg innover i det indre av isbitposen 10, foliene 12 og 14 skjøtes ved hjelp av to sidesveisinger 20, en bunnsveising 21 og to toppsveisinger 21a og 21b, som sammen utgjør en sirkumferisk, kontinuerlig sveising som strekker seg langs periferien av foliene 12 og 14, unntatt for et linjesegment som avgrenser en innløpskanal til det indre av isbitposen mellom de to oppsveisingene 21a og 21b. Det indre av isbitposen 10, dvs. som ligger på innsiden av den tidligere nevnte sirkumferiske kontinuerlige sveisingen avgrenset av de to sidesveisingene 20, bunnsveisingen 21 og de to toppsveisingene 21a og 21b, kan anses å omfatte to deler, én innløpskanal posisjonert ved den øvre enden av isbitposen og et indre romoppdelt isbitrom.

Ved dette trinnet skal det bemerkes at uttrykk slik som «oppover», «nedover», «øvre», «nedre», «horisontal», «vinkelrett», osv. som viser til orienteringen av isbitposen i forhold til vertikal orientering bestemt ved gravitasjonskraften kan anses som å være uttrykket som bare fungerer for det formål å beskrive den vanlige, generelle orienteringen av isbitposen i anvendelse, spesielt når den fylles med vann, da en større eller mindre del av isbitposen selvfølgelig kan foldes i forhold til en spesifikk orientering, slik som vertikal orientering, eller isbitposen kan i sin helhet holdes i en skrånende posisjon i forhold til en spesifikk orientering, f.eks. i forhold til den vertikale orienteringen.

Innløpsdelen posisjonert ved den øvre enden av isbitposen er avgrenset av to speil-symmetriske sveisingssett som avgrenser en innløpskanal som kommer fra den ovennevnte innløpsåpningen avgrenset mellom de to topp sveisingene 21a og 21b og inn i det tidligere nevnte indre isbitkammeret i isbitposen 10. Innløpskanalen er stort sett utformet i henhold til de tekniske lærene og de tekniske prinsippene definert i EP-patent 0 574 496 og i EP-patentsøknad 0 616 448. Nærmere bestemt er innløpskanalen avgrenset av sveisinger 30 som konvergerer fra innløpsåpningen mot det indre isbitkammeret av isbitposen som ved en innsnevring i innløpskanalen strekker seg inn i to symmetriske posisjonerte, hovedsakelig semisirkulære sveisinger 32, overgangen mellom sveisingene 30 og 32 utgjør den tidligere nevnte innsnevringen i innløpskanalen hvis innsnevring er ytterligere avgrenset av to parallelle rettlinjede sveisinger 34. De nedre delene av de semisirkukære sveisingene 32 strekker seg inn i de to utoverhellende og divergerende sveisingene 27 som forbindes til de to sidesveisingene 20, disse to utoverhellende og divergerende sveisingene 27 brytes for produksjon av to oppoverrettede kanaler posisjonert symmetrisk i forhold til innløpskanalen som den tidligere nevnte oppoverrettede kanalen er avgrenset enkeltvis av to parallelle sveisinger 36 og 37 og strekker seg inn i respektive ekspansjonskamre 40 som er avgrenset av en hovedsakelig elliptisk konfigurert sveising 38, som strekker seg inn i en assosiert sidesveising 20 og posisjonert bak en respektiv rettlinjet sveising 34. Ekspansjonskamrene 40 og de assosierte settene av parallelle sveisinger 36 og 37 kan utelates.

De nevnte sveisingene 30 som konvergerer mot hverandre utgjør en første del av innløpskanalen mens de nevnte semisirkulære sveisingene 32 utgjør en andre del av innløpskanalen. Som det ses fra fig. la strekker de foldede delene 16 og 18 av foliene 12 og 14 seg nedover til en posisjon straks midt imot midten av den andre delen avgrenset av de nevnte elliptiske konfigurerte sveisingene 38. Det skal bemerkes at også andre posisjoner av de nedre kantene 17 og 19 av de foldede delene henholdsvis 16 og 18, i forhold til de semisirkulære-konfigurerte sveisingene er mulig, f.eks. som beskrevet og illustrert i det ovennevnte EP-patentet og den ovennevnte EP-patentsøknaden. Videre skal det bemerkes at de foldede delene 16 og 18 av henholdsvis foliene 12 og 14 kan stemples ut slik at det foldede foliematerialet bare er tilstede i innløpskanalen tilstrekkelig og straks på utsiden av innløpskanalen, men kuttet bort langs de ytre sidene av innløpskanalene hvor følgelig istedenfor sveisingen 36 og 37 og ekspansjonskamrene 40, ytterligere isbitrom kan være tilstede i henhold til lærene ifølge den foreliggende oppfinnelsen som vil beskrives i det følgende.

Som det ses fra fig. 1 a er det nevnte indre romoppdelte isbitkammeret ytterligere oppdelt i tre underrom som i det følgende vil betegnes som henholdsvis de øvre, midtre og de lavere underrommene, to linjesveisinger 26 som strekker seg fra hver av de to sidesveisingene 20 innover mot midtlinjen av isbitposen. Disse i totalt fire linjesveisingene 26 har en lengde som utgjør mindre enn halvparten av den indre fri bredden mellom sidesveisingene 20 slik at mellom hvert par av linjesveisingene 26, som er innrettet, er en åpning dannet mellom tilstøtende underrom for å la vann strømme fra det øvre underrommet, ytterligere ned i det midtre underrommet og fortsatt videre ned i det nedre underrommet.

De enkeltvise underrommene, dvs. de ovennevnte tre underrommene, er ytterligere oppdelt i åtte isbitrom hver ved hjelp av punktsveising, fire sett av horisontale punktsveisinger og tre doble sett av vinkelrette punktsveisinger tilveiebringes i hver av de tre underrommene. I denne sammenheng er uttrykket horisontale punktsveisinger å anse som et uttrykk som ikke viser til de enkeltvise punktsveisingene skal være horisontale, da punkts vei singene er av sirkulær eller omtrent sirkulær konfigurasjon, men tvert imot uttrykker at linjen eller den andre kurven hvorpå punktsveisingene er posisjonert strekker seg i en horisontal eller stort sett horisontal orientering. Tilsvarende er uttrykket vinkelrette punktsveisinger å anses slik at de aktuelle punktsveisingene er posisjonert på en kurve, fortrinnsvis en linje, som strekker seg i en vinkelrett eller omtrent vinkelrett orientering. De tre doble settene av vinkelrette punktsveisinger og de fire settene av horisontale punktsveisinger i hvert underrom møtes i områder som utgjør forbindelsesområder mellom isbitrommene hvori forbindelsesområdesveisinger som forbinder de to foliene 12 og 14 med hverandre ikke er fremskaffet.

Punktsveisingene i de fire settene av horisontale punktsveisinger og tilsvarende punktsveisingene i de tre doble settene av vinkelrette punktsveisinger tilstøtende de nevnte forbindelsesområdene er laget med en større ekspansjon enn de andre punktsveisingene. Hver av de fire settene av horisontale punktsveisinger utgjør således fem punktsveisinger angitt ved tallhenvisning 22 hvis punktsveisinger er typisk av størrelsen 0,1-5 mm, slik som 0,5-12 mm, f.eks. 0,6-0,9, fortrinnsvis omtrent 0,9 mm, de to settene av horisontale punktsveisinger tilstøtende sidesveisingene 20 utgjør hver en sjette punktsveising 22. hver av disse to settene av punktsveisinger tilstøtende sidesveisingene 20 utgjør to punktsveisinger angitt ved tallhenvisning 23 hvis punktsveisinger har en større diameter sammenlignet med punktsveisingene 22, typisk en diameter på mer enn 0,5 mm, slik som mer enn 1 mm, f.eks. en diameter på 1-1,5 mm, f.eks. en diameter på 1,1-1,3 mm, fortrinnsvis en diameter på 1,1 mm. Hver av de to midtsettene av horisontale punktsveisinger utgjør, som det vil ses fra den etterfølgende beskrivelsen, fem punktsveisinger 22 og to punktsveisinger 23. De tre doble settene av vinkelrette punktsveisinger omfatter hver, tilsvarende de to midtsettene av horisontale punktsveisinger 5, punktsveisinger 24 tilsvarende punktsveisingene 22 og to punktsveisinger 25 tilsvarende punktsveisingene 23.

Den ovennevnte første foretrukne utførelsesformen av isbitposen 10 er illustrert i en plan tilstand hvor de to foliene 12 og 14 er posisjonert tilstøtende plant på hverandre, de indre isbitrommene av isbitposen og tilsvarende innløpskanalen og ekspansjonskamrene fylles delvis med luft, men er illustrert i en ikke-fylt tilstand, dvs. en tilstand hvor vann ikke ennå er blitt fylt i det indre av posen.

I fig. lb er den øvre delen av isbitposen 10 illustrert i et seksjonssnitt langs linjen I-l i fig. la som illustrerer de to foliene 12 og 14, de to foldede delene 16 og 18 av foliene og de nedre kantene 17 og 19 av disse foldede foliedelene 16 og 18. Videre, i fig. lb er totalt syv sveisinger illustrert i det øvre vinkelrette punktsveissings-settet omfattende to punktsveisinger 25 og fem punktsveisinger 24 posisjonert mellom disse to punktsveisingene 25.

Forskjellen i størrelse mellom punktsveisingene 22 og 23 og tilsvarende punktsveisingene 24 og 25 er bestemt av et ønske om å ha ingen umiddelbare tilstøtende punktsveisinger, dvs. punktsveisingene 23 og 25, rives ikke opp under fylling med vann og under frysing av vannet, da det må erindres at når det er kjølt under 4°C ekspanderer vann og fortsetter å ekspandere under frysing, noe som fører til at en gitt mengde av væske inneholdt i det indre av isbitposen under frysing ekspanderer og således utøver et større trykk på det indre av posen og således et betinget større rykk i sveisingene som avgrenser det indre av isbitposen og oppdeling av det indre av isbitposen til enkeltvise isbitrom.

Fig. 2 illustrerer den første og foretrukne utførelsesformen av isbitposen 10 illustrert i fig. la og lb etter at isbitposen 10 er blitt fylt med vann, er blitt lukket ved hjelp av selv-lukningseffekt som beskrevet i det ovennevnte EP-patentet og den ovennevnte EP-patentsøknaden og etter at vannet inneholdt i det indre av isbitposen og inneholdt i lukningslommene avgrenset bak de foldede delene 16 og 18 av henholdsvis foliene henholdsvis 12 og 14 er blitt frosset. Under fyllingen med vann er de enkeltvise isbitrommene i de tre underrommene i isbitposen fylt med vann, og vannet fyller det indre av innløpskanalen hvorpå det går inn i de

nevnte lukningslommene når posen vendes opp-ned. Under fyllingen av isbitposen med vann, vil vannet vanligvis ikke gå inn i de to ekspansjonskamrene som ikke er luftet hvoretter mindre luftlommer vil være innestengt i disse ekspansjonskamrene. Når isbitposen deretter vendes opp-ned for produksjon av selv-lukningsfunksjonen

vil lufta i disse luftlommene slippes ut og fordeles i det indre av isbitposen som fører til som et resultat av dette til at vann penetrerer inn i ekspansjonskamrene 40. På denne måte reduseres væsketrykket i det indre av isbitposen. Under frysing

ekspanderer vannet som forklart ovenfor, noe som fører til at foliene av isbitposen suspenderes ettersom foliene ikke sprekker på grunn av ekspansjon av vannet, fordi trykkreduksjonen gitt av ekspansjonskamrene 40, jfr. den ovennevnte forklaringen. I fig. 2 er isklumpene produsert av vannet som har penetrert inn i ekspansjonskamrene og fryst til is der blitt angitt ved tallhenvisning 42 og over disse isklumpene er et spesifikt mindre luftrom illustrert. Således må det erindres at under vanlig bruk, som også er en anskaffelse i forbindelse med den fryste posen illustrert i fig. 2, isbitposen er posisjonert i en dypfryser eller fryseboks som hviler på én av folieveggene, eller heller den mest bakover og ikke synlige folieveggen i fig. 2.

Etter frysing av vannet som beskrevet ovenfor vil de enkeltvise isbitrommene være stramt opplåst av isbiten innesperret i det aktuelle isbitrommet. Ved siden av det enkeltvise isbitrommet, området mellom isbitrommene, dvs. mellom punktsveisingene 23 og 25, er fylt med is som blåser opp den mellomliggende folien og gjennom folien utfører et strekk i disse punktsveisingene og de mellomliggende punktsveisingene 22 og 24, og på lignende måte oppblåsingen av foliene tilsvarende tilstander trekker i innesperringslinjesveisingene, dvs. de to sidesveisingene 20, bunnsveisingen 21, de utover hellende og divergerende sveisingene 27 og romlinjesveisingene 26. Således i henhold til lærene ifølge den foreliggende oppfinnelsen har det overraskende vist seg at denne oppblåsingen av foliene i kombinasjon med den begrensede områdeekspansjonen av punktsveisingene 22, 23, 24 og 25 illustrert i fig. la gjør det mulig med en enkel og forutsigbar opprivning av foliene 12 og 14 for den hensikt å ta ut isbitene fra det indre av isbitposen.

I fig. 3a og 3b er dette fenomenet illustrert. I fig. 3a er det midtre underrommet i isbitposen 10 illustrert i fig. 2 foldet rundt en imaginær linje gjennom de midterste horisontale punktsveisingene i isbitposen, som fører til at den ytre folien, dvs. folien 12, oppblåses over isbitene 12 innesperret bak folien 12. På denne måte utføres et rykk i folien 12 som i virkeligheten konsentreres i punktsveisingene som ligger ved foldelinjen og således foldingen av isbitposen resulterer i opprivning av disse punktsveisingene når folien 12 er revet fri fra punktsveisingene slik at i folien produseres en rekke perforeringer 33 på steder opprinnelig og inntil folding av isbitposen er blitt tilveiebragt med punktsveisinger. Således, som illustrert i fig. 3a, vil materialet fra punktsveisingene rives fri i folien 12 og deretter være i kontakt med folien 14 som ligger bak.

Når den blir kontinuerlig foldet, produserer strekking av folien 12 en ytterligere strekking i de produserte perforeringene 44 som absolutt som illustrert i fig. 3b gir en fullstendig opprivning av folien 12 ifølge en linje gjennom perforeringene 44 beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 3a. I fig. 3b er den brutte kanten av én av halvpartene av folien 12 angitt med tallhenvisning 46. Totalt åtte isbiter, hvor én er angitt med tallhenvisning 48 og som tidligere ble innesperret i det midtre underrommet i isbitposen 10, mulig å nå og kan straks tas ut av den brutte isbitposen 10.1 denne forbindelse skal det bemerkes at ved folding av isbitposen er det mulig ved hjelp av en svært liten kraft å skaffe en ekstremt stor kraft i områdene til foliene som støter mot de horisontale punktsveisingene da det ved folding av isbitposen er benyttet en vesentlig momentarm sammenlignet med momentarmen som transmitterer strekket til punktsveisingene lokalt midt imot de enkeltvise punktsveisingene. Fig. 4a er en seksjonell og mer detaljert illustrasjon av opprivningen av punktsveisingene i fig. 3a under den første delen av opprivningen eller åpningen av isbitposen 10, fig. 4a illustrerer hvordan oppblåsingen av den øvre folien 12 og tetning av folien over isbitene produserer en oppriving av folien 12 fra de punktsveisede områdene og resulterer i genereringen av perforeringer 44 i folien 12. Den ytre foldingen av isbitposen 10 som illustrert i fig. 4b fremskaffer en kontinuerlig strekking av folien 12 som til slutt sprekker i linjen 46 gjennom perforeringene 44 illustrert i fig. 4a. Fig. 5 er en illustrasjon av en andre utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Denne andre utførelsesformen er angitt i sin helhet ved tallhenvisning 10' og skiller seg fra utførelsesformen 10 beskrevet ovenfor under henvisning til fig. la, lb og 2 av figuren i at linjesveisingene 26 er utelatt, i at totalt fem tverr- eller horisontalsett av sveisingene hver bestående av 39 punktsveisinger 22 posisjonert i identisk små gjensidige avstander isteden er blitt tilveiebragt og at hver av de vinkelrette settene av punktsveisingene består av fire punktsveisinger 25. Således i henhold til lærene ifølge den foreliggende oppfinnelsen er det blitt realisert at ikke bare den spesifikke størrelsen av en punktsveising i forhold til folietykkelsen og det spesifikke foliematerialet bestemmer opprivningsfunksjonen, omfattende den første perforeringen som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 4a og fig. 4b, men også andre faktorer, omfattende avstanden mellom punktsveisingene gjensidig og deres avstand til andre sveisinger enten linjesveisinger eller punktsveisinger, er av betydning til og avgjørende med hensyn på om punktsveisingen - etter det indre av isbitposen er blitt fylt med vann og etter at vannet er blitt frosset til isbiter - kan utføre perforeringsfunksjonen illustrert i fig. 4a samt opprivningsfunksjonen illustrert i fig. 4b.

I fig. 5 tilveiebringer den korte avstanden mellom de relativt korte punktsveisingene 22 i de tverrgående fem settene av sveisingen 22 at en folding av isbitposen rundt en linje gjennom disse relativt korte punktsveisingene 22 posisjonert i en kort gjensidig avstand vil produsere en opprivning av posen som illustrert i fig. 6a og funksjonelt tilsvarende med den ovennevnte beskrivelsen under henvisning til fig. 4a og 4b.

Tilsvarende betinger den relativt store avstanden mellom de relativt store punktsveisingene 25 i det vinkelrette rommet i isbitposen 10' at med mindre posen er utsatt for til og med ekstremt store folder vil disse punktsveisingene 25 bare tillate å gjøre mulig en perforering av folieveggen som illustrert i fig. 6b tilsvarende den ovennevnte beskrivelsen under henvisning til fig. 4a, som gjør det mulig for isbitposen 10' illustrert i fig. 5 til å kunne håndteres på en slik måte at for det første er isbitposen 10' foldet eller bøyd i linjer gjennom de rette punktsveisingene 25 som bevirker at disse punktsveisingene rives opp for generering av perforeringer og eliminering av den vinkelrette rominndelingen hvoretter en folding av isbitposen i en linje gjennom punktsveisingene 22 vil opprive folieveggene som illustrert i fig. 6a og muliggjøre tilgang umiddelbart for de åtte løsrevne isbitene på innsiden av opprivningslinjen.

Fig. 7a er den tredje utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvis tredje utførelsesform er angitt i sin helhet ved tallhenvisning 10". Denne tredje utførelsesformen skiller seg fra den ovennevnte første og foretrukne utførelsesformen beskrevet under henvisning til fig. la, lb og 2 i figuren ved at de fire horisontale linjesveisingene 26 er blitt utelatt og erstattet av to ytterligere sett av horisontale punktsveisinger tilsvarende de tre settene av horisontale punktsveisinger beskrevet ovenfor under henvisning til fig. la og produsert i de tre underrommene i den første utførelsesformen illustrert i fig. la. Den tredje utførelsesformen av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen illustrert i fig. 7a skiller seg videre fra utførelsesformen beskrevet under henvisning til fig. la ved at antallet punktsveisinger i settene av horisontale og vinkelrette punktsveisinger skiller seg fra det ovennevnte tallet. Således har tester utført av oppfinneren vist at også antallet punktsveisinger kan være av betydning for det første til trykkmotstanden i isbitposen ettersom oppblåsingen av folien i de enkeltvise isbitrommene produserer en størst kraftkomponent eller et størst rykk i midte av sidekanten av de enkeltvise isbitrommene. Hvis følgelig en punktsveising er tilstede i midten av sidekanten av et isbitrom, vil denne punktsveisingen utsettes for den største belastningen og derfor kan trykkmotstanden i isbitposen økes ved å unngå å plassere noen punktsveising i dette midtpunktet og følgelig lage de horisontale og vinkelrette punktsveisingene i et partall, f.eks. fire, seks eller, som illustrert i fig. 7a, åtte punktsveisinger i settene av horisontale samt vinkelrette punktsveisinger. I tillegg skiller denne utførelsesformen seg fra de to utførelsesformene som tidligere beskrevet ved at de utoverrettede hellende og divergerende sveisingene 27 illustrert i fig. la og 5 er blitt erstattet av rettlinjede linjesveisinger 27'.

Den tredje utførelsesformen illustrert i fig. 7a kan i henhold til lærene ifølge den foreliggende oppfinnelsen håndteres på en rekke forskjellige måter, de horisontale settene av punktsveisinger muliggjør en opprivning av isbitposen i en linje gjennom et slikt sett, og de vinkelrette settene av punktsveisinger muliggjør en opprivning av posen i en vinkelrett linje gjennom et slikt sett av vinkelrette punktsveisinger. Alternativt ved å vri isbitposen som det vil beskrives under under henvisning til fig. 15, er det mulig å produsere en opprivning av punktsveisingene uten samtidig opprivning av foliene og således en omdannelse av den romoppdelte isbitposen til en ikke-romoppdelt isbitpose, de enkeltvise punktsveisingene i de horisontale samt de vinkelrette punktsveisingene eksponeres således bare for en belastning som gir en perforering av én av folieveggene tilsvarende den ovennevnte beskrivelsen under henvisning til fig. 4a i tegningen. Fig. 7b er en illustrasjon av en detalj av den tredje modifiserte utførelsesformen av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen i forhold til den ene beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 7a. De ovennevnte beskrevne linjesveisingene, dvs. sidesveisingene 20, bunnsveisingen 21, toppsveisingene 21a og 21b og sveisingene 27', 30, 32, 34 og 38 kan i henhold til lærene ifølge oppfinnelsen produseres som uavbrutte linjesveisinger eller alternativt kan produseres som en kombinasjon av tett posisjonerte punktsveisinger posisjonert i én linje av flere sett av linjer som illusterert i fig. 7b. Fig. 7b er en illustrasjon av et nedre høyre hjørne av en modifisert utførelsesform av den tredje utførelsesformen 10" av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvor sidesveisingen 20 og bunnsveisingen 21 er blitt erstattet, hver av to serier av forskjøvede punktsveisinger av den samme geometriske ekspansjonen som de ovenfor beskrevne punktsveisingene 22 og 24. To punktsveisinger i respektivt de indre og de ytre rekkene, av disse to seriene av punktsveisinger, som sammen utgjør sidesveisingen, er angitt ved tallhenvisninger henholdsvis 20' og 20". Disse to serier av punktsveisinger forskjøvet i forhold til hverandre produserer en oppblåsning av foliene når isbitposen fylles med vann slik at foliene presses sammen og holdes tett ved vanntrykkene som produseres av vannkolonnen i det indre av isbitposen, Fig. 8 er en illustrasjon av en fjerde utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvis fjerde utførelsesform er angitt i sin helhet ved tallhenvisning 10"'. Denne fjerde utførelsesformen av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen skiller seg fra den ovennevnte første og den ovennevnte tredje utførelsesformen ved at sentralt i isbitposen er to linjesegmentkonfigurerte tverrsveisinger 26' tilveiebragt for oppnåelse av en bipartisjon av det indre av isbitposen. I tillegg tillater denne fjerde utførelsesformen av isbitposen 10'" en håndtering av isbitposen etter frysing av isbitene i henhold til håndteringen beskrevet under henvisning til fig. 2 eller alternativt håndteringen beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 7a, dvs. enten å ta ut ved hjelp av opprivning av isbitene fra én av halvpartene av det indre av isbitposen eller en eliminering av rominndelingen i én av de halve rommene eller begge av de halve rommene i det indre av isbitposen.

Fig. 9 er en illustrasjon av en femte utførelsesform av isbitposen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Denne femte utførelsesformen er angitt i sin helhet ved tallhenvisning 10<1>V. Lik de tidligere beskrevne utførelsesformene, er isbitposen 10<1>V en såkalt selv-lukningspose og utgjøres av de ovennevnte to foliene 12 og 14 med assosierte foldede deler 16 og 18. Tilsvarende utgjør den femte utførelsesformen illustrert i fig. 9 de to sidesveisingene 20, bunnsveisingen 21, de to toppsveisingene 21a og 21b og innløpskanalen som avgrenser sveisingssett 30, 32 og 34. Videre har isbitposen 10<1>V to horisontale linjesveisinger 27' tilsvarende ekspansjonene av de semisirkulære sveisingene 32 beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 7a, sveisingene 27' er avbrutt for generering av to ekspansjonskamre 40' på hver side av innløpskanalen. Isbitrommene i det indre av isbitposen er oppdelt i fire kolonne-formede bunnrom ved hjelp av tre sett av vinkelrette sveisinger 29 som strekker seg fra posisjoner over bunnsveisingen 21, ikke illustrert i fig. 9, inntil posisjoner straks under tverrsveisingene 27' og hver utgjør et stort antall hellende posisjonerte linjesegment-formede enkeltvise sveisinger som totalt utgjør en linjesveising i henhold til lærene i forhold til den foreliggende oppfinnelsen. De vinkelrette sveisingene 29 kan alternativt utgjøres av punktsveisinger eller linjesegmenter. Lik de foregående beskrevne fire utførelsesformene, er isbitposen 10,v en isbitpose for produksjon av 24 isbiter og hver av de fire kolonneformede underrommene er følgelig ved hjelp av fire enkeltvise sett av horisontale punktsveisinger 22 oppdelt i seks isbitrom. Disse settene av horisontale punktsveisinger er produsert og konfigurert identisk med de horisontale punktsveisingene 22 beskrevet ovenfor under henvisning til fig. lai den første utførelsesformen av isbitposen ifølge oppfinnelsen illustrert i fig. 1 a.

Den femte utførelsesformen 10<1>V er karakterisert ved at den er utstyrt med opprivningsinstruksjoner som er arrangert som en perforering 52 som strekker seg fra toppen av isbitposen gjennom toppsveisingene 21a og 21b og ned til sveisingene 27', disse perforeringer er så og si avgrenset mellom de to settene av parallelle linjesveisinger 49 og 50 som samtidig har den hensitk å forhindre vann fra ekspansjonskamrene 40 fra å penetrere ut gjennom perforeringene 52. Den femte utførelsesformen av isbitposen ifølge oppfinneslen illusterert i fig. 9 er fylt på den samme måten som de ovennevnte fire utførelsesformene og er lukket ved å benytte selv-lukningsfunksjonen beskrevet i det ovennevnte EP-patentet og den ovennevnte EP-patentsøknaden.

Etter frysing kan isbitposen 10IV umiddelbart opprives som illustrert i fig. 10, isbitposen som er blitt opprevet i perforeringene 52 bevirker opprivingen til å fortsette ned gjennom den tilsvarende sveisingen 29. Tilgang til de tolv isbitene innesperret i én av halvdelene av isbitposen oppnås ved opprivning av isbitposen i den ene siden, dvs. på den høyre siden eller den venstre siden av innløpskanalen og videre ned gjennom sveisingen 29 som ligger i en forlengelse av perforeringene 52. Disse tolv isbitene kan umiddlebart tas ut ved å anvende folieopprivningsteknikken som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 4a og 6b i tegningen for frigjøring av de enkeltvise isbitene. Det skal bemerkes at denne oppdelingen av de enkeltvise isbitene eller separasjonena v isbitene fra hverandre ved opprivning av én av foliene, f.eks. folien 12 som illustrert i fig. 4a og 6b, isteden kan anvendes for separering av de enkeltvise isbitene fra hverandre før isbitposen rives fra hverandre ved bruk av de ovennevnte perforeringene 52.

Fig. 11 er en illustrasjon av den sjette utførelsesformen av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen og er angitt i sin helhet ved tallhenvisning 10<v>'. Denne utførelsesformen korresponderer stort sett med den tredje utførelsesformen 10'" beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 7a i tegningen, punktsveisingene 22, 23, 24 og 25 i den sjette utførelsesformen 10v illustrert i fig. 11 er blitt erstattet med små rektangulære sveisinger som har stort sett den samme områdeekspansjonen som de ovennevnte punktsveisingene 22 og 24. De romoppdelte sveisingene i isbitposen 10v omfatter sett av rektangulære-konfigurerte sveisinger 22' posisjonert i en horisontal linje med lnegdeaksen av det enkeltvise rektangelet vinkelrett på den aktuelle horisontale linjen. Sveisingene i de vinkelrette isbitrommene i isbitposen 10v er tvert imot posisjonert med de enkeltvise rektangelene i de rektangel-konfigurerte sveisingene 24' posisjonert i henhold til retningen av den romoppdelte linjen, dvs. med de enkeltvise rektangulære-konfigurerte sveisingene 24' i fortsettelse av hverandre. I henhold til lærene ifølge oppfinnelsen gir denne forskjellige orienteringen av de rektangel-konfigurerte sveisingene 22' og 24', tilsvarende den ovennevnte beskrivelse under henvisning til fig. 5 i tegningen, en forskjell i tendensen til å muliggjøre en opprivning i henhold til de rektangel-konfigurerte sveisingene, isbitposen 10v illustrert i fig. 11 demonstrerer større tendens til å være istand til å rives fra hverandre ifølge de vinkelrette rektangel-konfigurerte sveisingene 24' posisjonert i fortsettelse av hverandre og har således en mindre innbyrdes avstand enn de horisontale rektangel-konfigurerte sveisingene 22', som fortrinnsvis utgjør instruksjoner for elinminering av romoppdelingen av isbitposen i henhold til teknikken beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 4a og 6 i tegningen.

Fig. 12 og 13 er illustrasjoner av henholdsvis en syvende og en åttende utførelsesform, av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen angitt med tallhenvisninger henholdsvis 10<V1> og 10<v>". Lik de ovennevnte utførelsesformene er disse to utførelsesformene produsert fra de ovennevnte foliene 12 og 14 og montert ved hjelp av sidesveisingene 20, bunnsveisingen 21 og de to toppsveisingene 21a og 21b allerede beskrevet. De to isbitposene 10<V1> 10vu er utstyrt med de to ovenfor beskrevne utoverhellende og divergerende sveisingene 27, men ulik utførelses-formene beskrevet ovenfor er disse ikke utstyrt med gjennombrytninger.

De indre romoppdelte isbitrommene i de syvende og åttende utførelsesformene, henholdsvis 10VI 10<V>", er forresten produsert i henhold til romoppdelingen illustrert i fig. 7a i tegningen med horisontale og vinkelrette punktsveisinger henholdsvis 22, 23 og 24, 25, den syvende utførelsesformen illustrert i fig. 12 produseres med en enkel sentral vinkelrett linjesveising 28, mens den åttende utførelsesformen 10<v>" illustrert i fig. 13 er ved siden av den sentrale vinkelrette linjes vei singen 28 utstyrt med en horisontal linjesveising 26" som krysser den vinkelrette linjesveisingen 28, men uten å være i forbindelse med sidesveisingene 20 og således etableres forbindelse fra den øvre halvdelen av det indre isbitrommet, dvs. halvparten av det indre isbitrommet posisjonert over linjesveisingen 26" til den nedre halvparten fremskaffet under linjesveisingen 26".

Innløpsdelene i den syvende og åttende utførelsesformen av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen illustrert i henholdsvis fig. 12 og 13 i tegningen, er utstyrt med en innløpskanal av en konfigurasjon stort sett tilsvarende innløpskanalkonfigurasjonen beskrevet ovenfor under henvisning til fig. lai tegningen. Innløpskanalen i isbitposene 10VI og 10<v>" er således avgrenset av to sveisinger 30 som konvergerer fra innløpskanalen mot det indre isbitrommet av isbitposen, som strekker seg inn i to kvadrant-konfigurerte sveisinger 32' ved innsnevringen avgrenset av disse sveisingene. I innsnevringen er to rettlinjede sveisinger 34' videre tilveiebragt som sammenlignet med de ovennevnte rettlinjede sveisingen 34 illustert i fig. la bare strekker seg innover fra innsnevringen mot det indre isbitrommet i isbitposen. Over innsnevringen er to punktsveisinger 35 tilveiebragt som har den hensikt å folde foliene sammen i innløpskanalen. I de to utførelsesformene 10<vi>og 10<v>" illustrert i henholdsvis fig. 12 og 13 i tegningen, er den høyre sveisingen 30 brutt for etablering for forbindelse med et S-formet kammer 40" som har den hensitk å produsere et ekspansjonskammer tilsvarende de ovennevnte ekspansjonskamrene 40. På lignende måte er den venstre kvadrant-konfigurerte sveisingen 23' brutt for etablering av forbindelse med et annet ekspansjonskammer 40"', hvori en rekke punktsveisinger 54 på lignende måte tilveiebringes for begrensning av volumet av mengden av væske som kan ekspandere inn i dette ekspansjonskammeret.

Utførelsesformene 10<V1> og 10vii illustert i henholdsvis fig. 12 og 13, er dessuten tilpasset til å opprives ved opprivning bort fra innløpskanalen av isbitposen etter at vannet inneholdt i isbitposen er fryst til is. Tilsvarende de ovennevnte perforeringene 52, for denne oprivningsunksjonen perforeringer 52' er blitt tilveiebragt som går fra sidesveisingene 20 innover mot de kvadrant-konfigurerte sveisingene 32', perforeringene strekker seg ikke forbi disse linjesveisingene, og på lignende måte, for begrensning av perforeringene 52' tilsvarende linjesveisingene 49 og 50 illustrert i fig. 9, er linjesveisinger 56 og 58 tilveiebragt som forbinder linjesveisingene 20 med de kvadrant-konfigurerte sveisinger 32' og videre forsterkning av foliematerialet bak eller straks tilstøtende perforeringene 52'.

Selv-lukningsposene illustrert i fig. 12 og 13 er fylt med vann og lukket på den ovennevnte måten og mer detaljert som beskrevet i ovennevnte EP-patent og den ovennevnte EP-patentsøknaden hvoretter vannet inneholdt i den aktuelle isbitposen fryses av den aktuelle isbitposen som posisjoneres i en dypfryser, en fryseboks eller i et annet rom kjølt ned til under frysepunktet. Etter at vannet i de enkeltvise isbitrommene har fryst til isbiter, kan hele innløpsdelen, dvs. området over perforeringene 52' i isbitposene 10<V1> og 10vil opprives for tilgang til isbitene inneholdt i det indre av isbitposen gjennom det således opprevne andre segmentet av innløpskanalen, hvor de enkeltvise isbitene er istand til å manipuleres og tas ut fra isbitposen ved å benytte folieseparasjons- og folieopprivningstrekk som er kondisjonert på de horisontale og vinkelrette punkt-konfigurerte sveisingene i de indre romoppdelte isbitrommene i isbitposen.

Alle de ovennevnte åtte utførelsesformene er såkalte selv-lukningsposer og er ytterligere poser for fremstilling av 24 isbiter. Imidlertid skal det bemekes at teorien for den foreliggende oppfinnelsen ikke er begrenset til selv-lukningsposer og er heller ikke begrenset til et bestemt antall isbiter, da det i en isbitpose implementert i henhold til lærene av den foreliggende oppfinnelsen kan bli sørget for et vilkårlig antall isbitrom, i et antall mindre eller større enn 24, f.eks. 12, 16, 18, 30 og 36 osv. Tilsvarende kan innløpsdelen av isbitposen produseres uten selv-lukningsfunksjonen, f.eks. med en trakt-formet del for lukking ved hjelp av en knutelukking eller alternativt ved hjelp av en knutelukking av den typen beskrevet i US patent Re. 31.890. Videre skal det bemerkes at en kombinasjon av en selv-lukningspose og en knutepose kan realiseres ved å kombinere f.eks. de tekniske prinsippene beskrevet i det ovennevnte US-patentet og de tekniske prinsippene angitt i det ovennevnte EP-patentet og den nevnte EP-patentsøknaden. Ved å kombinere selv-lukningen og knutelukningen i en isbitpose, kan den spesielle fordelen oppnås at i selv-lukningsposen blir det mulig å øke det indre trykket av væske ved produksjon av knutelukningen.

Fig. 14 er en illustrasjon av en niende utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvis utførelsesform er utformet i sin helhet og angitt ved tallhenvisning 10vm. Denne isbitposen skiller seg fra de ovennevnte isbitposene ved at isbitposen utgjør en knutepose, dvs. en isbitpose, som ulik de ovennevnte selv-lukningsposene er lukket ved knytting av en knute ved hjelp av klaffer anordnet i innløpskanalen til isbitposene i henhold til de tekniske lærene beskrevet i det ovennevnte US-patentet. Således er isbitposen 10vm, ulik de ovennevnte selv-lukningsposene, produsert fra to folier hvor bare én, dvs. den øverst plasserte folien angitt ved tallhenvisning 12', ikke er tilveiebragt med foldede deler tilsvarende de ovennevnte foldede delene 16 og 18 illustrert i fig. 14. Foliene i isbitposen 10<V1>" er sveiset sammen ved hjelp av de to sidesveisingene 20, bunnsveisingen 21 og de to toppsveisingene 21a og 21b. Det indre av isbitposen er imidlertid begrenset til de to rettlinjede sveisingene 27' som ulik de rettlinjede sveisingene 27' illustrert i fig. 7a ikke er brutt for etablering av et ekspansjonskammer. Tvert imot forbinder de rettlinjede sveisingene 27' sidesveisingene 20 med to rettlinjede sveisinger 30' som forbinder toppsveisingene 21a og 21b med de ovennevnte rettlinjende sveisingene 27'. Over de rettlinjede sveisingene 27', er snitter med tallhenvisning 52" eller perforeringer tilsvarende perforeringene 52' illustrert i fig. 12 og 13 og som strekker seg inntil rett før de innoverkonvergerende, rettlinjede sveisingene 30' sammen utgjør en trakt-formet innløpskanal laget fra sidene av isbitposen. Isbitrommet i isbitposen illustrert i fig. 14 er oppdelt i tre vinkelrette underrom ved hjelp av to vinkelrette linjesveisinger 28 tilsvarende de vinkelrette linjesveisingene 28 beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 12 og 13 i tegningen. Hver av de enkeltvise tre kolonnekonfigurerte underrommene i isbitposen 10vm er dessuten oppdelt i seks isbitrom ved hjelp av sett av horisontale punktsveisinger, idet hvert sett inneholder totalt ti punktsveisinger 22.

Således fungerer isbitposen 10vm illustrert i fig. 14 for det formål å fremstille 18 isbiter som for de samme ytre dimensjonene av foliene som for de ovennevnte utførelsesformene bevirker produksjonen av større isbiter. Isbitposen 10vm er anvendt på følgende måte. Vann helles gjennom trakten som utgjøres av de rettlinjede sveisingene 30' som derved fyller de tre kolonne-konfigurerte underrommene med vann. Etter opprivning av perforeringene 52", er to klaff-konfigurerte deler produsert ved den øvre enden av isbitposen, og disse klaff-konfigurerte delene bindes til en knute for lukking av det indre av isbitposen. Isbitposen fryses for produksjon av isbiter hvoretter, i henhold til lærene ifølge oppfinnelsen, kan de romoppdelte isbitrommene i det indre av isbitposen omdannes til et ikke-romoppdelt isbitrom og videre opprives fordelaktig ved hjelp av punktsveisingene 22 som er karakteristisk for den foreliggende oppfinnelsen.

De vinkelrette linjesveisingene illustrert kan isteden erstattes med punktsveisinger, f.eks. tilsvarende de ovennevnte punktsveisingene 25.

Videre kan isbitposen 10<V1>" illustrert i fig. 14 straks modifiseres til en selv-lukningsisbitpose ved å skifte ut folien 12' og tilsvarende folien som ligger bak foliene 12 og 14 beskrevet ovenfor, idet de foldede delene av disse foliene stikker frem ned til en posisjon motsatt perforeringene 52" som er utelatt. Samtidig kan innløpskanalen 30' modifiseres til en annen konfigurasjon, f.eks. ved å erstatte innløpstrakten 30' med en todels-innløpstrakt med den ytterste eller første innløpsdelen med den samme hellingskonfigurasjonen som traktkonfigurasjonen illustrert i fig. 14 og ved en annen innløpsdel produsert med vinkelrette eller noe innoverrettede eller utoverrettede hellende sveisinger.

Som tidligere nevnt er fig. 15 en illustrasjon av den tredje utførelsesformen 10" illustrert i fig. 3 etter at isbiter er blitt fryst i denne isbitposen da heretter isbitposen når den manipuleres, dvs. vris, foldes eller en kombinasjon derav, enten kan omdannes til en ikke-romoppdelt isbitpose eller alternativt opprives ved anvendelse av en opprivningsteknikk som er karakteristisk for den foreliggende oppfinnelsen, ved benyttelse av opprivningsretningene produsert ved punktsveisingene 22, 23, 24 og 25 som er karakteristisk for den foreliggende oppfinnelsen. Innløpsdelen eller fylledelen illustrert i den høyre siden av fig. 15 kan etter frysing fordelaktig anvendes for opprettholdelse av isbitposen og således for håndtering av isbitposen og kan dessuten som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 12 og 13 fordelaktig anvendes for opprivning av toppen eller fylledelen av isbitposen i forbindelse med å ta ut isbiter eller isklumper fra det indre av isbitpose.

Fig. 16 er en illustrasjon av den tredje utførelsesformen 10" også illustrert i fig. 3 og 15 i tegningen etter at isbitposen under manipuleringen beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 15 er blitt omdannet fra en romoppdelt til en ikke-romoppdelt isbitpose. I fig. 16 er posen illustrert ved å ligge på en plan bærer, f.eks. en bordplate, perforeringer 44 i folien 12 er tilveiebragt i den høyre delen eller halvparten av det indre kammeret av isbitposen som beskrevet ovenfor, mens tilsvarende i den venstre delen eller halvparten av fig. 16 er perforeringer i den motsatte folien tilveiebragt ve dhjelp av omdreining eller vridning av folien i den motsatte retningen i den venstre halvdelen sammenlignet med den høyre delen eller halvdelen. Punktsveisingene 22 og 24 illustrert i den venstre delen eller halvdelen av isbitposen 10" inneholder således materialopprivninger fra den motsatte folien hvori perforeringer har tilsvarende blitt tilveiebragt tilsvarende perforeringer 44 illustrert i folien 12 i den høyre halvdelen av det indre av isbitposen. Fig. 17 er en illustrasjon av en tiende utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvor den tiende utførelsesformen er angitt i sin helhet ved tallhenvisning 10<1>X. Denne tiende utførelsesformen av isbitposen er i en stor grad lik den tredje utførelsesformen av isbitposen ifølge oppfinnelsen illustrert i fig. 7a og utgjør en selv-lukningspose. Den tiende utførelsesformen består av de to foliene 12 og 14 beskrevet ovenfor hvor bare folien 12 er illustrert i fig. 17, disse foliene er sveiset sammen ved hjelp av sidesveisingene 20, bunnsveisingen 21 og de to sveisingene 21a og 21b. Fra toppsveisingene 21a og 21b, to sveisinger 30" som buer innover mot det indre av kanalen strekker seg mot det indre av isbitposen som fortsetter i oppoverrettede hellende sidesveisinger 27" tilsvarende de nedoverrettede hellende sidesveisingene 27 illustrert i fig. 7a. Lik sidesveisingene 27 er de oppoverrettede hellende sidesveisinger 27" brutt for etablering av forbindelse gjennom sveisingene 36 og 37 til ekspansjonskamrene 40. Det indre isbitrommet av isbitposen 10<1>X er oppdelt i 24 enkeltvise isbitrom ved hjelp av de ovennevnte punktsveisingene 22 og 24 som er karakteristisk for den foreliggende oppfinnelsen. Som det fremkommer fra fig. 17 er den øvre punktsveisingen i den midterste rekken av vinkelrette punktsveisinger tilveiebragt som en større punktsveising 25, og denne øvre punktsveisingen posisjonert straks under innløpskanalen eksponeres for det største vanntrykket av alle punktsveisingene under fylling av isbitposen. Innløps-kanalkonfigurasjonen illustrert i fig. 17 har den hensikt å akselerere fyllingen sammenlignet med innløpskanalene beskrevet og illustrert ovenfor. Fig. 18 er en illustrasjon av ellevte utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvor den ellevte utførelsesformen er angitt i sin helhet ved tallhenvisning 10\ Den ellevte utførelsesformen demonstrerer en rekke trekk som tidligere er beskrevet under henvisning til fig. 1 -17 i tegningen, og denne ellevte utførelsesformen utgjør en selv-lukningspose lik flere av de ovennevnte utførelsesformene med sidesveisinger 20, en modifisert bunnsveising 21' som består av tre semisirkulære deler tilsvarende en romoppdeling av det indre av isbitposen i tre underrom og toppsveisingen 21a og 21b. Denne innløpskanalen av isbitposen er produsert tilsvarende innløpskanalen beskrevet ovenfor under henvisning til fig. la i tegningen, men er imidlertid modifisert ved de vinkelrette linjesveisingene 34 som er erstattet med linjesveisingene 34' illustrert i fig. 12 og 13 i tegningen. I tillegg demonstrerer denne ellevte utførelsesformen de samme, nedoverrettede hellingssidesveisingene 27 som beskrevet ovenfor med assosierte perforeringer for etablering av forbindelse med ekspansjonskamrene 40 gjennom kanalene avgrenset av linjesveisingene 36 og 37. Det indre isbitkammeret av isbitposen er oppdelt i tre enkeltvise isbitrom som er avgrenset av de tre settene av vinkelrette punktsveisinger, som hver inneholder et stort antall punktsveisinger 25, f.eks. 84 punktsveisinger. Følgelig, ved hjelp av denne ellevte utførelsesformen kan tre store isbiter eller isklumper produseres som kan tas ut i henhold til opprivningsteknikken som er karakteristisk for oppfinnelsen ved hjelp av punktsveisingen 25 som beskrevet ovenfor.

Videre gjør lærene av den foreliggende oppfinnelsen det mulig å tilveiebringe isbitposer med et stort antall enkeltvise isbitrom, lik det som er sannsynliggjort fra fig. 19a og 19b som illustrerer en henholdsvis tolvte og en trettende utførelsesform, av den foreliggende oppfinnelsen, angitt ved henholdsvis tallhenvisninger 10XI og 10<x>". Begge av disse to utførelsesformene 10" og 10<x>" utgjør selv-lukningsposer avgrenset av sidesveisingene 20, bunnsveisingen 21 og toppsveisingene 21a og 21b. Videre er de to utførelsesformene 10<X1> og 10<x>" produsert med en innløpsfyllekanal tilsvarende den ene beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 17 i tegningen som utgjør to innoverrettede mot det indre av kanalen bueformende sveisinger 30", som fortsetter direkte innover og nedoverrettet hellende sidesveisinger 27 beskrevet ovenfor under henvisning til fig. lai tegningen. Perforeringslinjen 52" er tilveiebragt under henholdsvis kantene 17 og 19, avgrenset av de foldede foliedelene 16 og 18 (i fig. 17 er bare én av de foldede delene 16 med assosiert kant 17 illustrert) enten for etablering av en knutelukking som angitt ovenfor, dvs. en kombinert selv-lukning og knute-lukning av det indre av isposen eller alternativt for opprivning av toppdelen av isbitposen etter frysing av vannkolonnen inneholdt i det indre av isbitposen. De to isbitposene 10X1 og 10<x>" er oppdelt i et stort antall enkeltvise isbitrom, bare avgrenset av hjørnepunktsveisinger implementert i henhold til læren av den foreliggende oppfinnelsen og av den samme konfigurasjonen som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. la i tegningen og angitt ved tallhenvisning 23.1 fig. 19a er punktsveisingene 23 arrangert i hjørnene eller hjørnepunktene av et ortogonalt mønster, mens punktsveisingene 23 i den trettende utførelsesformen 10<X>" illustrert i fig. 19 er posisjonert i et mønster hvori punktsveisingene posisjonert i horisontale linjer i hver andre linje er forskjøvet en halv raster eller punktsveisingsavstand til den ene siden, noe som fører til at isbitene eller isklumpene produsert i isbitposen illustrert i fig. 19b er av diamantkonfigurasjon mens isbitene eller isklumpene produsert i isbitposen illustrert i fig. 19a vil være av stort sett kvadratisk konfigurasjon. Et ekstremt stort antall av enkeltvise isbiter eller isklumper kan produseres ved hjelp av utførelsesformene illustrert i fig. 19a og 19b i tegningen, i utførelsesformene illustrert mer enn 200 enkeltvise isbiter eller isklumper.

Fig. 20a er en illustrasjon av en fjortende utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvor den fjortende utførelsformen er angitt i sin helhet ved tallhenvisning 10<XI>". Den fjortende utførelsesformen utgjør en knutepose av den samme typen som illustrert og beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 14, 19a og 19b og i tillegg utgjør en utførelsesform som er - lik seksjonen av en modifikasjon av den tredje utførelsesformen av fig. 7a illustrert i fig. 7b - produsert ved hjelp av punkt- og linjsesegmentsveisinger, eksklusivt, og inneholder ingen koherente periferiske sveisinger. Dessuten demonstrerer denne fjortende utførelsesformen en rekke av trekkene tidligere beskrevet under henvisning til fig. l-19b i tegningen. Isbitposen 10<X1>" er tilveiebragt med linjesegment-formede sveisinger 20"', som utgjør delvis en stort sett sirkumferisk periferisk sveising som avgrenser det romoppdelte isbitrommet og delvis i forlengelser som utgjør sidesveisinger som forbindes med toppsveisinger 21a' og 21b' som består av en rekke enkeltvise parallelle linjesegmenter. Den virkelige innløpskanalen av isbitposen er utformet som en enkel trakt, som også utgjøres av linjesegment-dannede enkeltvise sveisinger, som danner rettlinjede sveisinger som konvergerer mot hverandre og danner den ovennevnte trakten og som forbinder toppsveisingene 21a og 21b som utgjøres av linjsesegmenter til sidesveisinger 27" som forbinder trakten av innløpskanalen med sidesveisingene dannet av linjesegmentene 20"'.

Det indre av isbitposen er oppdelt i fire vinkelrette rom ved hjelp av punktsveisinger 24' og 25', idet disse fire indre vinkelrette rommene igjen er oppdelt i en rekke underrom ved hjelp av horisontale sveisinger dannet ved punktsveisinger 22' og 23'. Punktsveisingene 22', 23', 24' og 25' illustrert i fig. 20a tilsvarer punktsveisingene som tidligere beskrevet, men punktsveisingene 22' og 24' er fortrinnsvis utformet som forlengede sveisinger istedenfor sirkulære sveisinger, og på lignende måte kan sveisingene 22', 23', 24' og 25' være utformet som massive enkle sveisinger eller utgjøre konturs vei singer, hvor det indre ikke utgjør skjøter av de to motsatte folielagene av isbitposen. Lik de ovennevnte isbitposene, kan det indre av isbitposen være utformet som en isbitpose som har 17, 20 eller fortrinnsvsi 24 rom.

Fig. 20b er en illustrasjon av en isbitpose modifisert sammenlignet med den fjortende utførelsesformen av isbitposen illustrert i fig. 20a eller snarere en laveste del av denne modifiserte eller femtende utførelsesformen 10XIV av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen. På lignende måte som den fjortende utførelsesformen illustrert i fig. 20a, er den femtende utførelsesformen illustrert i fig. 20b spesielt karakterisert ved de periferiske sveisingene som omfatter sidesveisingene og bunnsveisingen som utgjøres av linjesegment-dannede sveisinger. I motsetning til den fjortende utførelsesformen illustrert i fig. 20a hvor de linjesegment-dannede sveisingene 20"' er overalt posisjonert vinkelrett på den generelle orienteringen av sveisingen og således radielt eller vinkelrett på den periferiske sveisingen som består av de linjesegment-dannede sveisingene, de tilsvarende linjesegment-dannede sveisingene 20"', som utgjør sidesveisinger i den femtende utførelsesformen illustrert i fig. 20b, er posisjonert i en vinkel i forhold til den generelle orienteringen rettet i henhold til lengdeaksen av isbitposen. I fig. 20b er disse linjesegment-dannede sveisingene 20"' posisjonert i en hellende retning i forhold til den vinkelrette eller horisontale orienteringen. I tillegg demonstrerer den femtende utførelsesformen 10<X1V> ollustrert i fig. 20b en bunnsveising som består av en rekke enkeltvise linjsesegment-dannede sveisinger 21"', hvor alle er av den samme ekspansjonen, dvs. den samme lengden og bredden, men som kan alternativt være av varierende lengde og bredde, disse linjesegment-dannede sveisingene 21"' er posisjonert i totalt seks parallelle rekker, to tilstøtende rekker er innbyrdes forskjøvet med en halv lengde av den enkeltvise linjesegment-dannede sveisingen 21"'.

Tilsvarende fig. 20a er fig. 20c en illustrasjon av en syttende utførelsesform av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, og på lignende måte som den fjortende utførelsesformen illustrert i fig. 20a, utgjør denne sekstende utførelsesformen, som er angitt i sin helhet med tallhenvisning 10xv, en såkalt knutepose. I tillegg skiller den sekstende utførelsesformen illustrert i fig. 20c seg fra den fjortende utførelsesformen illustrert i fig. 20a ved de linjesegment-dannede sveisingene illustrert i fig. 20a som utgjør den periferiske sveisingen, sidesveisingene 27", toppsveisingene 21a' og 21b' og innløpskanalen 30" erstattes med belter av mindre punktsveisinger som er posisjonert i et tett mønster i formen av et fotografisk rastermønster hvor de enkeltvise punktsveisingene er av en - sammenlignet med de romoppdelte punktsveisingene 22', 23', 24' og 25' - stort sett av mindre størrelse eller diameter, typisk en størrelse på mindre enn 50 % av den største dimensjonen av disse punktsveisingene 22', 23', 24' og 25'. De enkeltvise punktsveisingene i det fotografiske rastermønsteret som danner sveisingen som utgjøres av punktsveisingene 20<1>V er posisjonert i en avstand til de tilstøtende sveisingene stort sett tilsvarende diameteren av den enkeltvise sveisingen 20<1>V. Selvfølgelig kan innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelsen utførelsesformene illustrert under henvisning til fig. 20a, 20b og 20c i figuren modifiseres tilsvarende de ovennevnte utførelsesformene og dessuten i og for seg kombineres med alternative sidesveisinger, bunnsveisinger og innløpskanalkonfigurasj oner.

Fig. 20d er et skjematisk og plansnitt av en syttende utførelsesform av isbitposen ifølge oppfinnelsen hvor isbitposen er angitt i sin helhet ved tallhenvisning 10<XV1>. På lignende måte som for de ovennevnte utførelsesformene, består isbitposen 10<XV1 >av to identiske plastfolier, fortrinnsvis LD-polyetylenfolie av en tykkelse på 25 um eller alternativt HD-polyetylenfolier av en tykkelse på 18 um, hvor én av foliene er angitt ved tallhenvisningen 12. Begge foliene har en foldet del. Den foldede delen av folien 12 er angitt ved tallhenvisning 16. Disse foldede delene stikker innover inn i det indre av isbitposen 10<XV1> og avgrense indre eksponerte kanter. Foliene er av stort sett rektangulær konfigurasjon og er i overlappende posisjoner, de foldede delene som beskrevet ovenfor stikker innover i det indre av isbitposen 10<xvl>, etter som foliene skjøtes ved hjelp av en stort sett sirkumferisk skjøt 20IV, to linjeskjøter som strekker seg innover og mot hverandre fra den stort sett sirkumferiske skjøten 20,v posisjonert ved den øvre enden av isbitposen 10<XV1> justert i fig. 20d og øvre linjseskjøter 21a" og 21b".

Mellom linjseskjøtene 21a" og 21b" er det tilveiebragt en åpning som fører fra omgivelsene inn i det indre av isbitposen 10XVI. Fra den ovennevnte kanten strekker rettlinjede skjøter 30<1>V som konvergerer mot hverandre, og som utgjør en trakt-formet første seksjon av innløpskanalen av isbitposen. Ved de indre endene av skjøtene, dvs. ved innsnevringen av den genererte innløpstrakten, strekker de rettlinjede skjøtene 30lv som konvergerer mot hverandre seg inn i to parallelle rettlinjede skjøter 33 som utgjør en første innsnevring av innløpskanalen, og utgjør en overgang mellom den første seksjonen av innløpskanalen av isbitposen nevnt ovenfor og en andre seksjon av innløpskanalen av isbitposen hvor den andre seksjonen er avgrenset av to motstående posisjonerte bueformede skjøter 32" som forbinder de ovennevnte parallelle rettlinjeformede skjøtene 33 til de ovennevnte skjøtene 27 som utgjør to skjøtforsterkninger 33 som utgjør en andre innsnevring ved enden av innløpskanalen, dvs. ved overgangen mellom innløpskanalen og det indre av isbitposen som er oppdelt i en rekke enkeltvise rom som nevnt ovenfor. De bueformede skjøtene 32" utgjør to konvekse skjøter for generering av en andre seksjon av innløpskanalen hvor den andre seksjonen har - sett i orienteringen vinkelrett på innløpsorienteringen av innløpskanalen - stort sett større dimensjoner enn den første innsnevringen generert av de to parallelle rettlinjede skjøtene 33 samt den andre innsnevringen generert av de to ovennevnte skjøtforsterkningene 33.

I den syttende utførelsesformen illustrert i fig. 20d strekker de indre eksponerte kantene av de foldede delene av de to foliene seg i hele lengden av den første seksjonen av innløpskanalen, men ikke inn i den andre seksjonen av innløpskanalen, og nøyaktig til en posisjon motstående de to parallelle rettlinjede skjøtene, jfr. den foldede delen 17 i forhold til de parallelle rettlinjede skjøtene 33. I henhold til lærene ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan de eksponerte kantene posisjoneres i en hvilken som helst lokalisering langs de to parallelle rettlinjede skjøtene 33, dvs. en vilkårlig posisjon innenfor innsnevringen avgrenset av de to parallelle skjøtene. Således er de nevnte kantene posisjonert, sett i hele lengden av innløpskanalen, i midten av innløpskanalen og samtidig posisjonert ved å strekke seg vinkelrett i midten av de to parallelle rettlinjede skjøtene 3. Ved hjelp av posisjoneringen av de foldede kantene i midten av innløpskanalen kombinert med de parallelle rettlinjede skjøtene 33, oppnås en isbitpose som gir en sikker og pålitelig selv-lukningsfunksjon og benytter et minimum av vannmengde for fylling av den selv-lukkende-funksjonen som gir lukningslommer generert bak de foldede delene, som det også er forklart i EP 0 574 496, EP 0 616 948 og EP 0 825 122. Samtidig utgjør, ulik selv-lukningsposer kjent fra teknikkens stand, de to parallelle rettlinjede skjøtene 33 et rør-konfigurert innsnevringsareal for anskaffelse av selv-lukningsfunksjonen som tidligere ikke har vært ansett å være mulig, ettersom de to parallelle rettlinjede skjøtene 33 har den ytterligere hensikt, ved siden av anskaffelsen av en selv-lukningsfunksjon som genererer innsnevring, av å kompensere for produktvariasjoner, hvis noen, når de foldede foliedelene er foldet og er ved hjelp av skjøtene skjøtet med de omgivende foliene. For å oppnå en sikker selv-lukningsfunksjon er det av avgjørende betydning at de indre eksponerte kantene som utgjør lukningslommene på innsiden av skjøtene 33 er posisjonert under den nedre begrensningen av den trakt-formede første seksjonen av innløpskanalen, jfr. fig. 20d, for å sikre at lukningslommene er fylt med vann på en pålitelig måte når isbitposen vendes opp-ned etter å ha blitt fylt med vann som det er forklart i de ovennevnte EP-patentene.

I planillustrasjonen i fig. 20d ligger de to foliene av isbitposen mot hverandre i en plan posisjon ettersom innestengt luft kan være tilstede og utgjøre luftlommer i det indre av isbitposen 10.1 fig. 20d er isbitposen 10<XV1> illustrert med dens innløpsåpning 26 i en oppadvendt retning hvor innløpsåpningen skal være i en oppadvendt retning når isbitposen er fylt med væske, spesielt vann. Ved dette trinnet skal det bemerkes at uttrykk slik som "oppadvendt", "nedadgående", osv. som refererer til en orientering av isbitposen i forhold til orienteringen bestemt av gravitasjonskraften skal anses å være uttrykk som bare har den hensikt av å beskrive den normale, generelle orienteringen av isbitposen i bruk ettersom selvfølgelig en større eller mindre del av isbitposen kan være foldet i forhold til den oppadvendte/nedadgående retningen, og på lignende måte kan isbitposen 10XVI i sin helhet holdes i en hellende posisjon i forhold til den oppadvendte/nedadgående posisjonen.

Fig. 21 er et skjematisk snitt av et produksjonsanlegg for fremtilling av isbitposer eller lignende sveisede poser i en intermitterende produksjonsprosess. Produksjonsanlegget tilsvarer hovedsakelig produksjonsanlegget beskrevet i DK 172 066 og EP 0 795 393 og omfatter en stemplings- og sveisingsstasjon 74. Som det vil fremkomme av den følgende beskrivelsen, avhengig av det aktuelle produktet, kan produksjonsanlegget omfatte en ytterligere stasjon som f.eks. en folieutrullingsstasjon, en kutte- og separeringsstasjon og en transportstasjon.

Den virkelige produksjonen av isbitposene i stemplings- og sveisingsstasonen 74 omfatter en enkelt stemplings- og sveisingsoperasjon hvor isbitposene er produsert fra et to-lags folieflor 76, som således produserer to isbitposer i en enkel stemplings- og sveisingsoperasjon. Stemplings- og sveisingsoperasjonen utført i stemplings- og sveisingsstasjonen 74 er utført diskontinuerlig eller intermitterende, folieflorene er transportert trinnvis til en stemplings- og sveisingsanordning 70, stemplings- og sveisingsoperasjonen er utført ved at de to to-lags folieflorene er holdt i en stasjonær posisjon under stemplings- og sveisingsanordningen 70. Den trinnvise transporteringen av de to to-lags folieflorene er oppnådd ved hjelp av valser eller valser aktivert av et tannhjul eller beltearrangement.

Som vist i fig. 21 omfatter stemplings- og sveisingsanordningen 70 en nedre støtteplate 130 utstyrt med to vertikale oppadgående staver 132 og 134 som igjen er forbundet gjennom en toppstolpe 136 og et tverrelement 138 som sammen med støtteplaten 130 holder stavene 132, 134 i en vertikal og innbyrdes parallell posisjon. Tverrelementet 138 støtter to sett av virkende sylindre 140, 142 og 144, 146 som aktiveres gjennom trykkfluidinnløpsslangene forbundet dertil og fortrinnsvis er i formen av trykkluftsylindre. De to settene av aktiverende sylindre 140, 142 og 144, 146 er designert til å posisjonere stemplings- og sveisings-anordninger i en to-trinns prosess. I det første trinnet forblir stemplings- og sveisingsdysene 148 og 150 i de oppvarmede stemplings- og sveisingsanordningene eluert i en startposisjon ved en maksimal avstand over de to-lags folievevene som passeres gjennom stemplings- og sveisingsstasjonen for å forhindre foliematerialet fra å smeltes ved varmestrålingen fra stemplings- og sveisingsanordningene, og i det andre trinnet er stemplings- og sveisingsdysene 148 og 150 beveget fra deres eluerte posisjon ved en bestemt avstand over de to-lags folieflorene til en arbeidsposisjon hvori de presses ned i det to-lags foliefloret som beskrevet under ved å aktivere de aktiverende sylindrene 142 og 146. Således er de to aktiverende sylindrene 140 og 144 designert til å posisjonere stemplings-og sveisingsdysene i enten start- eller arbeidsposisjonen, og ved aktivering av de aktiverende sylindrene 142 og 146 er stemplings- og sveisingsdysene senket mot de to-lags folieflorene. Stemplings- og sveisingsdysene 148 og 150 er utstyrt med nedre overflater inneholdende utstikkende, dvs. nedadgående projiserende fremspring som tilsvarer de ønskede stemplings- og sveisingene i isbitposene som stemples og sveises ved hjelp av stemplings- og sveisingsanordningene 70 i stemplings- og sveisingsstasjonen.

Stemplings- og sveisingsdysene 148 og 150 er elektrisk oppvarmet og omfatter derfor en rekke elektriske oppvarmingsenheter supplert med en rekke forbindelsesstrenger, hvor to er angitt ved tallhenvisninger henholdsvis 152 og 154. Som det vil være åpenbart for en fagmann er stemplings- og sveisingsdysene 148 og 150 termoregulert, dvs. stemplings- og sveisingsdysene er holdt ved en vel definert temperatur ved hjelp av en termostat. Suspensjonene av stemplings- og sveisingsdysene er kjølt med vann supplert og fjernet gjennom kjølevanninnløp og utløpsslanger henholdvis 156 og 157. Ytterligere til vannkjølingsarrangementet for kjøling av suspensjonen av stemplings- og sveisingsdysene 148 og 150 er produksjonsanlegget vist i fig. 2a utstyrt med en kjøleluftslange 158 montert ved og - sett i transportretningen av det to-lags foliefloret - nedstrøms for den komplementerende stemplings- og sveisingsdysene, kjøleluftslangen skaffer kjøleluft tilført fra en rekke lufttilførselsåpninger i et lufttilførselsrør 160.

Som det fremkommer av fig. 21 er det to-lags foliefloret innsatt under de vertikalt mobile stemplings- og sveisingsdysene 148 og 150, som imidlertid ikke er bragt i direkte kontakt med overflatene av de to to-lags folieflorene, eller to høytemperaturresistente varmeoverføringsfolier 162 og 164 er innsatt mellom den øvre overflaten av de to to-lags folieflorene og den nedre overflaten av stemplings-og sveisingsdysene 148 og 150, og den nedre overflaten av de to to-lagsfoliene og en folie i formen av et silikongummiark fjærende støttet på støtteplaten 130, respektivt, varmeoverføringsfoliene 162, 164 som danner lukkede, sløyfeformede flor. Den øvre lukkede sløyfen dannet av varmeoverføringsfolen 162 er fremskaffet av totalt fire løsruller 168, 170, 172 og 174, og tilsvarende er den lukkede sløyfen dannet av den høytemperaturresistente varmeoverføringsfolien 164 fremskaffet av fire løsruller 176, 178, 180 og 182.

Stemplings- og sveisingsstasjonen kontrolleres av den sentrale kontrollenheten som ikke er illustrert i figuren og som videre kontrollerer regulatorer for justering av temperaturen av varmeenhetene i stemplings- og sveisingsdysene, f.eks. stemplings- og sveisingsdysene 148 og 150, trykklufttilførselsvolumet, osv. I stemplings- og sveisingsstasjonen føres det to-lags foliefloret i ett trinn, hvoretter stemplings- og sveisingsdysene aktivert av de aktiverende sylindrene 140 og 144 og 148 og 150 er senket oppå de to to-lags folieflorene støttet på støtteplaten 130 samtidig med holde det to-lags foliefloret i en stasjonær posisjon, det to-lags foliefloret presses sammen mellom de to høytemperaturresistente varme-overførende foliene 162 og 164. De høytemperaturresistente varmeoverførende foliene som fortrinnsvis er vevede teflonfolier er designert til å overføre varme til de nedre og øvre overflateneav de to to-lags folieflorene under stemplings- og sveisingsprosessen for å tilveiebringe de to to-lags folieflorene med stemplinger og sveisinger tilsvarende stemplingene gitt på stemplingsdysene uten å resultere i svake stemplinger og sveisinger og uten å kutte gjennom foliene på grunn av for stor lokal oppvarming på et bestemt område.

Ved å presse sammen sandwichen bestående av de to teflonflorene 162 og 164 og det mellomliggende to-lags foliefloret, presses de vevede teflonflorene ned og smeltes ned inn i de smeltede to-lags folieflorene, og således festes de vevede teflonflorene 162 og 164 til de delvis smeltede, pressede og sveisede to-lags folieflorene. Overraskende og viktig, på grunn av presseoperasjonen som fester de vevede teflonflorene 162 og 164 til de stemplede og sveisede to-lags folieflorene vil de to-lags folieflorene ikke deformeres i det følgende trinnet, hvor en transport av det to-lags foliefloret er tilveiebragt etter at stemplings- og sveisingsdysene 148 og 150 er hevet siden ved hjelp av denne trinnvise transportering, finner en transportering av det sveisede to-lags foliefloret sted en avstand som korresponderer nøyaktig med bredden av de stemplede og sveisede isbitposene. Således er fig. 21 ét skjematisk snitt av en situasjon hvor det to-lags foliefloret beveger seg fra en ferdig stemplings- og sveisingsoperasjon som har resultert i en isbitpose som ikke fremkommer i figuren, og fig. 21 viser ytterligere isbitposer 186 og 188 produsert i de to foregående stemplings- og sveisingstrinnene.

Under transport av de stemplede og sveisede isbitposene, f.eks. isbitposene 186 og 188, støtter de vevede teflonflorene 162 og 164 det smeltede og myknede foliematerialet som fester seg til overflatene av de vevede teflonflorene, kjøleluften supplert fra lufttilførselsrøret 160 kjøler de oppvarmede folieflorene og fører til at det delvis smeltede foliematerialet i stemplingene og sveisingene av isbitposene størkner. Etter frigjøring av det to-lags foliefloret fra stemplings- og sveisingsoperasjonen strippes det øvre vevede teflonfloret 162 fra den øvre overflaten av de sveisede isbitposene, f.eks. isbitpose 186, mens det nedre vevede teflonfloret 164 ikke strippes fra de sveisede to-lags folieflorene, dvs. de ferdige isbitposene, f.eks. isbitpose 188, før implementeringen av et ytterligere trinn.

Ulik metoden beskrevet i ovennevnte DK 172 066 og tilsvarende i EP 0 795 393, tillater utførelsesformen av isbitposene 186 og 188 som isbitposer hvor ikke bare de romoppdelte skjøtene, men også de periferiske skjøtene er laget som punktsveisinger, de sveisede isbitposene til å være tilbake ustøttet straks etter stemplings- og sveisingsoperasjonen på grunn av utførelsesformen som har punktsveisinger ikke bare i de romoppdelte skjøtene, men også i de perifere skjøtene, en isbitposekonstruksjon oppnås hvori området er tilstede som ikke er direkte smeltet under stemplings- og sveisingsoperasjonen og utgjør således et koherent usmeltet og bare delvis oppvarmet to-lags folieflor. Dessuten tillater utførelsesformen av isbitposene 186 og 188 med punktsveisinger som utgjør de romoppdelte skjøtene samt de perifere skjøtene isbitposene til å etableres tett mot hverandre og således, ulik illustrasjonen i fig. 21, hvor isbitposene 186 og 188 er illustrert separat for lettere forståelse, kan posisjoneres til og med direkte mot hverandre eller overlappende hverandre hvoretter en periferi eller kantskjøt av én isbitpose, f.eks. en venstre kantskjøt av isbitposen 186, sammenfaller med eller er koherent med den motstående sidekantskjøten, dvs. den høyre kantskjøten av isbitposen 188.

Fig. 22 illustrerer en andre utførelsesform av produksjonsanlegget for produksjon av isbitposer eller tilsvarende sveisede poser, dette anlegget skiller seg fra produksjonsanlegget beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 21 i at isbitposene eller lignende sveisede poser er produsert kontinuerlig i produksjonsanlegget vist i fig. 22, mens stemplings- og sveisingsoperasjonen i seg selv som utført i produksjonsanlegget beskrevet under henvisning til fig. 21 er utført intermitterende som forklart ovenfor. Videre skiller produksjonsanlegget vist i fig. 22 seg fra produksjonsanlegget beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 21 ved at isbitposene er produsert fra to separate folier 73 og 75 og ikke fra et to-lags folieflor som vist i fig. 21. Den andre utførelsesformen av produksjonsanlegget ifølge oppfinnelsen vist i fig. 22 er blitt angitt med tallhenvisning 74' og omfatter, på lignende måte produksjonsanlegget beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 21, fortrinnsvis også en folieutrullingsstasjon og en kutte- og separeringsstasjon.

Som forklart ovenfor beveges det to-lags foliefloret 76' som består av florene 73 og 75 gjennom stemplings- og sveisingsstasjonen 14' ved konstant eller ikke-varierende hastighet og ikke ved en periodisk hastighet som produksjonsanlegget beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 21. Istedenfor en vertikalt bevegelig stemplings- og sveisingsanordning 70 omfatter stemplings- og sveisingsstasjonen 74' to roterende valser 157 og 159 som aktiveres av den samme motoren 145 gjennom en utveksling eller gir 147 hvor valsen 157 utgjør den aktiverte stemplings- og sveisingsvalsen, mens valsen 159 utgjør en støttevalse. På dens ytre overflate er sveisingsvalsen 157 utstyrt med krummede, oppvarmede stemplings-og sveisingsdyser. Fig. 22 viser tre stemplings- og sveisingsdyser 167 som tilhører den roterende stemplings- og sveisingsvalsen 157. På lignende måte som stemplings- og sveisingsdysene 148 og 150 beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 21 er stemplings- og sveisingsdysene 167 elektrisk oppvarmet og er supplert med elektrisk kraft gjennom en elektrisk vaier 153, den elektriske kraften ved hjelp av respektive glidende forbindelser 161 som overføres til varmeenheter anordnet i stemplings- og sveisingsvalsene 157.

Lik produksjonsanlegget beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 21 er stemplings- og sveisingsstasjonen 74' vist i fig. 22 utstyrt med vevede teflonflor 162 og 164, teflonflorene danner to motstående lukkede sløyfer og er designert til å overføre en uniform stemplings- og sveisingstrykk fra valsene 157 og 159 til det to-lags foliefloret 76 sandwiched mellom de to horisontalstrekkende teflonflorene 162 og 164, men som også har den hensikt å tilveiebringe støttefolier som ved nedpressing og festing av teflonfoliene til de smeltede områdene av det stemplede og sveisede to-lags foliefloret, forhindrer det myke, smeltede foliematerialet fra å strekkes når det ferdige to-lags foliefloret trekkes ut fra stemplings- og sveisingsstasjonen 74', som i alt vesentlig er som beskrevet under henvisning til fig. 21.

Stemplingen og sveisingen av de to-lags folieflorene i en kontinuerlig stemplings-og sveisingsoperasjon for produksjonen av isbitposer utført i stemplings- og sveisingsstasjonen 14' resulterer i et sammenkoblingsflor av isbitposer omfattende områder tilsvarende de enkeltvise ferdige isbitposene som angitt med tallhenvisninger 193, 195 og 197. Lik det i anlegget 74 beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 21, skiller anlegget 74' illustrert i fig. 22 fra anlegget beskrevet i det ovennevnte DK-patentet og i den ovennevnte EP-patentsøknaden ved at det øvre teflonfloret 162 bare er i ordentlig kontakt med det to-lags foliefloret 76 under stemplings- og sveisingsoperasjonen og ikke deretter støtter det to-lags foliefloret 76' etter stemplings- og sveisingsoperasjonen, da de produserte isbitposene 193, 195 og 197, lik isbitposene 186 og 188 illustrert i fig. 21, utgjør isbitposer hvori de romoppdelte skjøtene samt periferiskjøtene er etablert ved punktsveisinger som øker den mekaniske styrken og motstanden for øyeblikkelig sveisede isbitpose til forlengelse eller deformasjon på grunn av det myknede plastmaterialet sammenlignet med en konvensjonell isbitpose hvori de periferiske sveisingene utgjør koherente linjesveisinger.

Fig. 23 er en illustrasjon av en attende utførelsesform av en selv-lukningspose ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Denne attende utførelsesformen er angitt i sin helhet ved tallhenvisning 10<xv>" og skiller seg fra den ovennevnte syttende utførelsesformen 10<XV1> illustrert i fig. 20d ved at skjøtene 32"' som avgrenser den andre seksjonen av innløpskanalen utøves av to rettlinjede skjøter som divergerer fra de to parallelle, rettlinjede skjøtene 33' som i forhold til den foldede kanten 17 er omvendt symmetrisk i forhold til skjøtene 30v som tilsvarer skjøtene 30<1>V illustrert i fig. 20d utgjør en trakt-formet første seksjon av innløpskanalen. Innløpskanalen som utgjøres av skjøtene 30v, 33' og 32"" i utførelsesformen illustrert i fig. 23 gir en figur som er omvendt symmetrisk i forhold til lengdeaksen samt midtlinjen av innløpskanalen som tilsvarer den foldede kanten 17.

Det skal bemerkes at den attende utførelsesformen illustrert i fig. 23 skiller seg fra den syttende utførelsesformen illustrert i fig. 20d ved at sveisingene 20, 21a, 21b, 30v, 31' og 32"' alle utgjør koherente linjesveisinger ulik de periferiske sveisingene illustrert i fig. 20d som utgjøres av enkeltvise punkter. Dessuten skiller isbitposen 10<xv>" seg fra utgørelsesformene illustrert i fig. l-20d i tegningen ved at de romoppdelte punktsveisingene utgjør heksagonale isbitrom posisjonert i en bikakekonifgurasjon ulik de kvadratiske isbitrommene i de foregående beskrevne utførelsesformene. De heksagonale isbitrommene illustrert i fig. 23 er avgrenset av en rekke punktsveisinger 23" og 24" hvor hver sidekant av de heksagonale isbitrommene er avgrenset av fire enkeltvise punktsveisinger.

Skjønt de ovennevnte isbitposene fortrinnsvis er ment for frysing av vann for anskaffelse av isklumper eller isbiter, kan isbitposene i og for seg eller en modifisert utførelsesform av isbitposene, anvendes for frysing av andre materialer slik som matvarer eller forsyninger som skal fryses i små enkelte porsjoner.

Fortrinnsvis er de ovennevnte isbitposene produsert i industrien ved å benytte kontinuerlige eller periodiske sveisingsteknikker som er beskrevet i DK patent 172 066 eller tilsvarende i EP patentsøknad 0 795 393.

Eksempel

En prototyp av den foreliggende foretrukne utførelsesformen av isbitposen ifølge oppfinnelsen illustrert i fig. la, lb og 2 ble produsert fra to folier av LD-polyetylen med en tykkelse på 25 um. Hver av LD-polyetylenfoliene 12 og 14 med en tykkelse på 25 um hadde en bredde på 18 cm og en total lengde på 38,5 cm, hver av de foldede delene 16 og 18 utgjør en fold av et stykke på 4,5 cm av hver av folielagene 12 og 14 med totalt 38,5 cm. Således var den totale lengden av isbitposen 34 cm. Hver av isbitrommene, totalt 24 isbitrom, hadde en bredde på 4,5 cm og en lengde på 4,8 cm. De romoppdelte punktsveisingene 22 og 24 var sirkulære punktsveisinger med en diameter på 0,9 mm, mens punktsveisingene 23 og 25, som også utgjorde sirkulære punktsveisinger, hadde en diameter på 1,1 mm.

Ved testing av denne prototype av den for tiden foretrukne utførelsesformen av isbitposen ifølge oppfinnelsen viste seg at isbitposen fungerte korrekt når den ble benyttet i henhold til den tilsiktede bruk.

Disse testene viste at ved hjelp av prototypen av isbitposen implementert i henhold til lærene av den foreliggende oppfinnelsen ble den ønskede opprivningsfunksjonen og videre den tilsiktede omdannelsen fra en romoppdelt til en ikke-romoppdelt isbitpose oppnådd.

Under ytterligere tester utført i et laboratorium på de andre av de ovennevnte utførelsesformene som tilsvarer utmerkede resultater ble oppnådd i forhold til opprivningsfunksjonen og muligheten for å omdanne isbitposen fra en romoppdelt til en ikke-romoppdelt pose. Spesielt demonstrerte disse testene at isbitposene produsert med seks horisontale og vertikale punktsveisinger tilsvarende den tredje utførelsesformen av isbitposen ifølge den foreliggende oppfinnelsen illustrert i fig. 7a var istand til å motstå et trykk på 0,9 m vannkolonnetrykk, mens en isbitpose, i andre henseender identisk med utførelsesformen illustrert i fig. 7a og med åtte vinkelrette og horisontale punktsveisinger i hvert sett var i stand til å motstå et indre trykk på 1,3 m vannkolonnetrykk. På en annen side var en isbitpose med fem eller syv punktsveisinger i hvert sett ikke istand til å motstå slike trykk. Oppfinneren tolker dette som et bevis på at utspilingen av folien i senteret av det enkeltvise settet av horisontale og vinkelrette punktsveisinger under fylling av isbitposen produserer en maksimal strekk nøyaktig i dette senteret av den imaginære separasjonslinjen mellom isbitene, og derfor tilveiebringer et oddetall av punktsveisinger i settene av horisontale og vinkelrette punktsveisinger slik at det midterste av punktsveisingene i det enkeltvise settet av punktsveisinger eksponeres for denne maksimale kraftpåvirkningen eller dette maksimale strekket som ikke er tilfellet når antall punktsveisinger i settene av horisontale og vinkelrette punktsveisinger er like og således er den ovennevnte kraftkonsentrasjon eller den ovennevnte maksimale strekk således fordelt på to punktsveisinger istedenfor en enkelpunktssveising som i tilfellet av et oddetall av punktsveisinger.

Skjønt den ovennevnte oppfinnelsen er blitt beskrevet under henvisning til en rekke foretrukne utførelsesformer vil det være åpenbart for fagfolk at forskjellige modifikasjoner og endringer kan gjøres innenfor rammen av oppfinnelsen uten å avvike fra rammen av oppfinnelsen som angitt i patentkravene.

Spesielt skal det bemerkes at de ovennevnte utførelsesformene kan kombineres på en slik måte at trekk av en beskrevet utførelsesform kan kombineres i en annen spesifikk beskrevet utførelsesform og på lignende måte kan de romoppdelte utførelsesformene beskrevet i forbindelse med en rekke av forskjellige selv-lukningsisbitposer tilsvarende anvendes i ikke-selv-luknings-isbitposer, f.eks. knuteposer av typen generelt beskrevet i det ovennevnte US-patent. På lignende måte er prinsippene ifølge oppfinnelsen ikke begrenste verken til selvlukningsposer eller til knutelukningsposer, men de kan også benyttes i forbindelse med andre isbitposer som har en annen type lukning.

Det skal bemerkes at den foreliggende oppfinnelsen ikke er begrenset til sveising av plastfolier, men at utførelsesformen av opprivnings-skjøtene karakteristisk for den foreliggende oppfinnelsen kan etableres ved hjelp av liming av plastfolier. Uavhengig av bruk av liming eller sveising av folier har det vist seg, at sammenlignet med konvensjonelle isbitposer hvori koherente separasjonssveisinger er anvendt mellom de enkeltvise isbitrommene, gir utførelsesformen av de romoppdelte sveisingene som punktsveisingskarakteristikker av den foreliggende oppfinnelsen en betydelig bedre benyttelse av materialene, målt i formen av et større nettovolum av isbitene produsert fra et spesifikt isbitposeareal tolket som arealet avgrenset av den ytre konturen av isbitposen. På grunn av den nøyaktige utførelsesformen av sluttproduktet, muliggjør anvendelsen av liming eller sveising som alternative produksjonsteknikker videre en posisjonering av de enkeltvise isbitposene under produksjonsprosessen som tett ligger an mot hverandre og således en bedre benyttelse av den anvendte mengden av råmaterialer, sammenlignet med konvensjonelle produksjonsteknikker. Dessuten kan i de enkeltvise isbitposene, instruksjoner for opprivning av posen fremskaffes ved sammenliming eller sveising som forklart ovenfor under henvisning til fig. 9, 10, 12 og 13 i tegningen, som ytterligere, ved hjelp av den anvendte limeapplikasjonsteknikken eller den anvendte sveisingsteknikken, kan instruksjoner etableres i foliematerialet i formen av en bruksanvisning eller en instruksjon for den tilsiktede anvendelsen av isbitposen.

Videré skal det bemerkes at den foreliggende oppfinnelsen ikke er begrenset til de ovennevnte typene av folier, LDPE og HDPE, eller de ovennevnte folietykkelsene som i henhold til lærene av den foreliggende oppfinnelsen kan anvendes vilkårlig polymer eller folie av et plastmateriale av limbar eller sveisbar tykkelse av f.eks. tykkelser mindre enn den ovennevnte 18 um, f.eks. ned til 12 um eller mindre, og på lignende måte i en isbitpose til folier av den samme eller av annen type og/eller til folier av den samme eller en annen tykkelse kan anvendes. Koekstruderte og laminerte folier kan ytterligere benyttes i forbindelse med isbitposene ifølge den foreliggende oppfinnelsen.

Claims

1. Isbitpose omfattende: to ark-formede folielag (12, 14; 12', 14') med stort sett identiske geometriske konfigurasjoner og som avgrenser en ytre periferi, en periferisk skjøt (20, 21, 21a, 21b) som strekker seg langs hoveddelen av den ytre periferien av folielagene (12, 14; 12', 14') med unntak av et periferisk område som utgjør en innløpsåpning i posen (10) hvis periferiske skjøt skjøter folielagene sammen hovedsakelig overlappende hverandre og som avgrenser et indre kammer i det indre av posen (10) hvis indre kammer er oppdelt i flere isbitrom som er avgrenset i forhold til hverandre ved separate skjøter (22, 23, 24, 25, 29) av folielagene, en innløpskanal avgrenset av skjøter (30, 32, 34, 35) av folielagene og som strekker seg fra innløpsåpningen til det indre kammeret i posen og muliggjør adgang fra omgivelsene til det indre kammeret i posen, karakterisert ved at de separate skjøtene (22, 23, 24, 25, 29) som avgrenser to tilstøtende isbitrom i forhold til hverandre utgjøres av en rekke enkeltvise skjøter (22, 23, 24, 25, 29) og at hver av de enkeltvise skjøtene (22, 23, 24, 25, 29) etablerer en forbindelse mellom de to ark-formede folielagene (12, 14;

12', 14') med en slik skjøtstyrke og med en slik begrenset arealekspansjon at den enkeltvise skjøten ikke brytes når folielagene (12, 14; 12', 14') er eksponert for en separasjonskraft, men tilveiebringer en opprivning eller perforering (44) i ett av folielagene (12, 14; 12', 14') langs periferien av de enkeltvise skjøtene.

2. Isbitpose som angitt i krav 1, karakterisert ved at de enkeltvise skjøtene (22, 23, 24, 25, 29) er posisjonert i en slik innbyrdes avstand at når ett av folielagene (12, 14; 12', 14') er revet opp eller perforert (44), gir de enkeltvise skjøtene anvisninger for en perforeirngslinje i ett av folielagene (12, 14;

12', 14').

3. Isbitpose som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at en faktor beregnet som arealet av én av de enkeltvise skjøtene (22, 23, 24, 25, 29), uttrykt i kvadratmillimeter dividert med cirkumferensen eller perimeteren av den samme skjøten målt i millimeter, ligger innenfor størrelsesorden 0,025-0,5 mm, fortrinnsvis innenfor 0,125-0,375 mm.

4. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at hver av de enkeltvise skjøtene (22, 23, 24, 25, 29) har en arealekspansjon som tilsvarer arealet av en sirkel som har en diameter på 0,1-5 mm, fortrinnsvis på 0,9-1,0 mm.

5. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at den periferiske skjøten (20, 21, 21a, 21b), innløpskanalen som avgrenser skjøter (30, 32, 34, 35) og de enkeltvise skjøtene (22, 23, 24, 25, 26) alle utgjøres av liminger eller fortrinnsvis sveisinger.

6. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at de enkeltvise skjøtene har konfigurasjonen av sirkler, ellipser, linjesegmenter, triangler, rektangler, kvadrater, polygoner, vilkårlige konvekse eller konkave konturavgrensende konfigurasjoner eller kombinasjoner av vilkårlige av de ovennevnte konfigurasjonene.

7. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at isbitposen er en selv-lukningspose hvori de to arkformede folielagene (12, 14) gir forlengninger som utgjør to lukningsventilklaffer posisjonert ved innløpskanalen og som strekker seg fra innløpskanalen og inn i det indre i posen mot det indre kammeret i posen langs innløpskanalen, og som er skjøtet igjennom innløpskanalen som avgrenser skjøter (30, 32, 34, 35) for slik å tilveiebringe to lukningslommer som er åpne mot det indre kammeret i posen.

8. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at isbitposen utgjør en pose med en knutelukning, de to ark-formede folielagene (12', 14') utenfor innløpskanalen avgrenser skjøter (30, 32, 34, 35) som er utstyrt med perforeringer eller snitt for å muliggjøre binding av foliematerialet av de to sidene av innløpskanalen for dannelse av en lukningsknute som lukker innløpskanalen.

9. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-8, karakterisert ved at de ark-formede foliearkene (12, 14; 12', 14') består av polyetylen, fortrinnsvis LDPE eller HDPE eller et annet limbart eller sveisbart foliemateriale, fortrinnsvis plast- eller polymerfoliemateriale eller aluminiumfoliemateriale eller kombinasjoner av slike foliematerialer.

10. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-9, karakterisert ved at isbitrommene i det indre kammeret i isbitposen er gruppert i separate underkammere.

11. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-10, karakterisert ved at antallet av enkeltvise skjøter (22, 23, 24, 25, 29) som avgrenser to tilstøtende isbitrom i forhold til hverandre utgjør et oddetall eller fortrinnsvis et partall.

12. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at de to ark-formede folielagene (12, 14; 12', 14') stort sett er rektangulære.

13. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-12, karakterisert ved at fra det indre kammeret i isbitposen er en forbindelse eller forbindelser tilveiebragt til ekspansjonskamre (40, 40', 40") posisjonert på én eller begge sidene av innløpskanalen.

14. Isbitpose som angitt i hvilket som helst av kravene 1-13, karakterisert ved at det på utsiden av innløpskanalen i de to ark-formede folielagene (12, 14; 12', 14') er anordnet opprivningsperforeringer for anvisning av opprivningen av isbitposen.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av en isbitpose som angitt i krav 1, som omfatter: i) tilsetning av to eller flere plastfolier som plastfolielag som ligger over hverandre fra et plastfolielager, ii) skjøting av plastfoliene med minst ett flor av høy temperaturresistent materiale slik som teflon, fortrinnsvis flor produsert av vevede eller ikke-vevede teflonfibre eller teflontråder slik at en sandwich produseres av floren av høytemperaturresistent materiale av plastfoliene, iii) transportering av sandwichen til en stemplings- eller sveisingsstasjon hvori sandwichen utsettes for en stemplings- eller sveisingsoperasjon, sandwichen utsettes for en stemplings- eller sveisingsoperasjon ved hjelp av stemplings- eller sveisings verktøy som fremskaffer trykk og varme til den utovervendende overflaten av floret av høy-temperatur-resistent materiale i spesifikke områder tilsvarende de tilsiktede stemplede eller sveisede arealene av sluttisbitposen, floret av høytemperatur-resistent materiale som fungerer som et trykk- og temperaturoverførende flor, og trykk- og varmetilførselen produserer en minst delvis smelting av overflatene som vender mot hverandre av plastfoliene i de spesifikke områdene og i de samme områdene som produserer en pressing og binding av floret til plastfoliene, iv) transportering av sandwichen fra stemplings- og sveisingsstasjonen, floret av høy-temperatur-resistent materiale holdes i en bindingsposisjon til plastfoliene for støtte av de myknede og minst delvis smeltede plastfoliene for å forhindre strekking av plastfoliene under denne transporteringen, v) opprivning av floret av høy-tempertur-resistent materiale fra bindingen til plastfoliene etter kjøling av plastfoliene til en slik egnet lav temperatur at plastfoliene ikke eksponeres for deformasjon under transportering av plastfoliene, og vi) avkutting av en kjølt og ferdig isbitpose fra de kjølte plastfoliene, karakterisert ved at en stemplings- eller sveisingsoperasjon utføres hvorunder de tilsiktede stemplede eller sveisede områdene av den ferdige isbitposen demonstrerer sveisinger generert av enkeltvise punkt- eller linjesegment-dannede sveisinger hvori ikke-sveiset materiale eksisterer mellom de punkt- og linjsesegment-dannede sveisingene som utgjør et koherent område av ikke-sveiset materiale og ved at opprivningen av floret av høy-tempertur-resistent materiale fra bindingen til plastfoliene under punkt v) utføres straks etter stemplings- eller sveisingsoperasjonen.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at sandwichen under punkt iii) presses mot en støtte under stemplings- og sveisingsoperasjonen, stemplings- og sveisings-verktøyene presses mot floret av høy-temperatur-resistent materiale fra siden av sandwichen midt imot støtten.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved at under punkt ii) anvendes to flor av høy-temperatur-resistent materiale hvorimellom plastfoliene innsettes utgjørende en sandwich som har øverste og laveste lag bestående av de to florene av høy-temperatur-resistent materiale og mellomlag bestående av plastfoliene, at de to florene av høy-temperatur-resistent materiale under punkt iii) presses inn i og bindes til motstående sider av plastfoliene, at de to florene av høy-temperaturresistent materiale under punkt iv) holdes bundet til de motsatte sidene av plastfoliene for støtte av de myknede og minst delvis smeltede plastfoliene fra motstående sider av plastfoliene og at de to florene av høy-temperatur-resistent materiale under punkt v) rives bort fra bindingen til plastfoliene enten samtidig eller i rekkefølge.

18. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 15-17, karakterisert ved at transporteringen av sandwichen til stemplings-og sveisingsstasjonen og transporteringen av sandwichen fra stemplings- og sveisingsstasjonen utføres kontinuerlig.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert ved at stemplings- og sveisingsverktøyene i stemplings- og sveisingsstasjonen omfatter én eller flere roterende stemplings- og sveisingsvalser.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 19, karakterisert ved at stemplings- og sveisingsverktøyene omfatter to motstående og motsatt roterende stemplings- og sveisingsvalser.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved at transporteringen av sandwichen til stemplings-og sveisingsstasjonen og transporteringen av sandwichen fra stemplings- og sveisingsstasjonen utføres periodisk, stemplings- og sveisingsoperasjonen utføres mens sandwichen holdes stasjonært i stemplings- og sveisingsstasjonen.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at stemplings- og sveisingsverktøyene omfatter et vinkelrett bevegelig stemplings- og sveisingsstempel som har en stemplings- og sveisingsdyse med konturer som tilsvarer de tilsiktede stemplede eller sveisede områdene av den ferdige isbitposen.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at stemplings- og sveisingsverktøyene videre omfatter en stasjonær eller vinkelrett bevegelig stemplings- og sveisingsdyse produsert med konturer som utgjør det reflekterte bildet av konturene av stemplings- og sveisingsdysen av det vinkelrette bevegelige stemplings- og sveisingsstemplet.

24. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 15-23, karakterisert ved at floret eller florene av høy-temperatur-resistent materiale utgjør lukkede sløyfer som overføres av plastfoliene under transporteringen av sandwichen til stemplings- og sveisingsstasjonen og transporteringen av sandwichen fra stemplings- og sveisingsstasjonen.

25. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 15-24, karakterisert ved at plastfoliene utgjøres av to plastfolielag av like eller ulike polyolefiner, fortrinnsvis like polyolefiner, slik som polypropylen, polyvinylklorid, polyetylen, fortrinnsvis LDPE eller HDPE.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at de to plastfoliene har foldede deler for dannelse av lukningslommer i isbitposene av selv-lukningstype.

27. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 15-26, karakterisert ved at plastfoliene utgjøres av homogene plastfolier eller koekstruderte flerlags-plastfolier eller aluminiumsoverflatebelagte plastfolier.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 27, karakterisert ved at på overflatene som vender mot hverandre har plastfoliene overflatebelegg av smeltbart materiale med lavere smeltepunkt enn støttefolien av plastfoliene.

29. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 15-28, karakterisert ved at stemplings- og sveisingsverktøyene oppvarmes til en temperatur på 150-2000°C i forbindelse med LDPE-folier og ca. 180-1900°C i forbindelse med HDPE-folier.