NO312241B1 - Tetrahydrokinolinderivater som EAA-antagonister, anvendelse derav, samt fremgangsmåte for fremstilling og farmasöytisksammensetning derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører tetrahydrokinolinderivater som EAA-antagonister, anvendelse derav, samt fremgangsmåte for fremstilling og farmasøytisk sammensetning derav. Oppfinnelsen vedrører spesielt 1,2,3,4 tetrahydrokinolinderivater som er potente og spesifikke antagonister av eksitatoriske aminosyrer.

EPA0386839 beskriver 1,2,3,4 tetrahydrokinoliner som har minst en substituent i 4-posisjon og en sur gruppe i 2-posisjon og som er spesifikke antagonister til N-metyl-D-aspartat (NMDA) reseptorer.

Carling et al., Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters Vol 13 pp 65-70 1993 beskriver 4-substituerte 2-karboksytetrahydrokinoliner som har god in vitro affinitet for glycinmodulatorisk sete til NMDA reseptorkomplekset, men som bare har svak in vivo aktivitet. Den beskriver spesielt slike derivater som er substituert i 4-posisjonen av gruppen CH2CO2H eller CH2CONHPh som har liten eller ingen in vivo aktivitet når administrert systemisk (ip).

Vi har oppdaget en ny gruppe 4-substituerte 2-karboksytetrahydrokinolinderivater som ikke bare har en god in vitro affinitet for stryknininsensitiv glycinbindingssete assosiert med en NMDA reseptorkompleks, men som også har god in vivo aktivitet når administrert systemisk, f. eks. intravenøst (iv). Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig en forbindelse med formel (I)

et salt, eller en metabolsk labil ester derav, hvori R er halogen, m er 2;

Ri er en gruppe (CH2)nCN, -CH=CHR3, (CH2 )nNHCOCH2R4 eller 0(CH2)pNR5R6;

R3 er cyano eller gruppen COR7;

R4 er Ci.4alkoksy eller en gruppe NHCORs;

R5 og R6 sammen med nitrogenatomet som de er koblet til representerer en morfolino-gruppe, eller R5 er hydrogen og R6 er gruppen CORg;

R7 er Ci^alkoksy eller amino;

Re er Ci-4alkyl;

Rg er gruppen Rs;

n er null eller et tall fra 1-4; p er et tall fra 2-4.

I forbindelsene med formel (I) er den eksocykliske dobbeltbindingen i trans(E)-konfigurasjon.

For anvendelse innen medisin vil saltene av forbindelsene med formel (I) være fysiologisk akseptable. Andre salter kan derimot være nyttige for fremstilling av forbindelsene med formel (I) eller fysiologiske akseptable salter derav. Dersom ikke annet er angitt innbefatter referanser til saltene både fysiologisk akseptable salter og ikke-fysiologiske akseptable salter av forbindelser med formel (I).

Egnede fysiologisk akseptable salter av forbindelser ifølge oppfinnelsen innbefatter baseaddisjonssalter og hvor hensiktsmessig syreaddisjonssalter. Egnede fysiologiske akseptable baseaddisjonssalter av forbindelsene med formel (I) innbefatter alkalimetall eller jordalkalimetallsalter så som natrium, kalium, kalsium og magnesium, og ammoniumsalter, dannet med aminosyrer (for eksempel lysin og arginin) og organiske baser (for eksempel prokain, fenylbenzylamino, etanolamindietanolamin og N-metylglukosamin). Forbindelsene med formel (I) og/eller salter derav kan danne solvater (for eksempel hydrater).

Forbindelser med formel (I) og spesielt baseaddisjonssaltene derav, for eksempel natriumsaltet har blitt funnet å ha en fordelaktig oppløseligshetsprofil i vann.

Betegnelsen halogen refererer til et fluor, klor, brom eller iodatom. Forbindelser med formel (I) innehar minst ett asymmetrisk karbonatom (dvs. karbonatomet som okkuperer 2-posisjonen til 1,2,3,4 tetrahydrokinolinringsystemet) og de andre asymmetriske karbonatomene er mulige i gruppene R og Ri. Når Ri er gruppen CH=CHR3 kan gruppen eksistere i cis eller transkonfigurasjon eller blandinger. Det er å bemerke at alle stereoisomerer inkludert enantiomerer, diastereomerer og geometriske isomerer og blandinger derav er omfattet av rammen av foreliggende oppfinnelse.

Det er å bemerke at forbindelsene med formel (I) kan bli fremstilt in vivo ved metabolisme av et egnet promedikament. Slike promedikamenter innbefatter for eksempel fysiologisk akseptable metabolske labile estre av forbindelser med generell formel (I). Disse kan bli dannet ved forestring, for eksempel ifølge hvilke som helst av karboksylsyregruppene i opphavsforbindelsen med generell formel (I) med, hvor hensiktsmessig, før beskyttelse av hvilke som helst andre reaktive grupper tilstede i molekylet, etterfulgt av avspaltning om nødvendig. Eksempler på slike metaboliske labile estre innbefatter C1-4 alkylestre, for eksempel metyl eller etylestre, substituerte eller usubstituerte aminoalkylestre (for eksempel aminometyl, 2-(N,N-dietylamino) etyl eller 2-(4-morfolino)etylestre eller acyloksyalkylestre så som, acyloksymetyl eller 1-acyloksy-etyl foreksempel pivaoyloksymetyl, 1-pivaoyloksyetyl, acetoksymetyl, 1-acetoksyetyl, 1-(1-metoksy-1-metyl)etylkarbonyloksyetyø, 1-benzoyloksyetyl, isopropoksykarbonyl-oksymetyl, 1-cykloheksylkarbonyloksyetylester, cykloheksyloksykarbonyloksymetyl, 1-cykloheksyloksykarbonyloksyetyl, 1-(4-tetrahydropyranyloksy)karbonyloksyetyl eller 1-(4-tetrahydropyranyl)karbonyloksyetyl.

Gruppen R er fortrinnsvis et halogenatom, så som brom eller klor og fortrinnsvis

et kloratom.

En foretrukket gruppe av forbindelser med formel (I) er de hvori m er 2 og R som

er i 5- og 7-posisjonen er brom eller foretrukket klor.

Når R3 er gruppen COR7 er R7 fortrinnsvis C1.4 alkoksy eller amino.

Når R4 er gruppen NHCORs er R8 fortrinnsvis C1-4 alkyl for eksempel metyl, etyl,

isopropyl, butyl eller isobutyl.

Spesifikke foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen innbefatter: (±)(E) 5,7-diklor-4[4-(2-metoksyacetylamino)-fenylkarbamoylmetylen]-1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre;

(±) (±,-) (E) 5,7-diklor-4-[4-(2-isobutyrylamino-metylkarbonylamino)fenylkarbamoyl-metylen] 1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre;

og fysiologiske akseptable salter for eksempel natriumsalt, metabolske labile estre eller enantiomerer derav.

Ytterligere spesielt foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen innbefatter:

. (±) (E) 5,7-diklor-4(4-cyabometyl-fenylkarbamoylmetylen)-1,2,3,4-tetra^ karboksylsyre;

(±) (E,E) 5,7-diklor -4[4-(2-tert-butylkarbonyl-vinyl)-fenylkarbamoylmetylen]1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre;

(±) (E,E) 4[4-(2-tetr-butylkarbonyl-vinyl)-fenylkarbamoylmetylen]1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre;

(±) (E,E) 4[4-(2-karbamoyl-vinyl)-fenylkarbamoylmetylen]1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre;

(±) (E) 5,7-diklor-4[4-(2-isobutyrylamino-etoksy)- fenylkarbamoylmetylen]-1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre;

(±) (E) 5,7-diklor-4[4-(2-morfolin-4-yl-etoksy)- fenylkarbamoylmetylen]-1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre;

og fysiologisk akseptable salter så som natriumsalt, metabolske labile estre eller enantiomerer derav.

Forbindelsene med formel (I) og/eller fysiologisk akseptable salter derav er eksitatoriske aminosyreantagonister. De er spesielt potente antagonister ved strychnin-insensitivt glycinbindingsete assosiert med NMDA reseptorkomplekset. De er følgelig potente antagonister av NMDA reseptorkomplekset. Disse forbindelsene er derfor nyttige for behandling eller for hindring av nevrotoksisk skade eller nevrodegenerative sykdommer. Forbindelsene er følgelig nyttige for behandling av nevrotoksisk skade etter cerebralslag, tromboembolislag, hemoragisk slag, cerebral ischemi, cerebral vasospasme, hypoglycemi, anaesi, hypoksi, anoksi, perinatal asfyksi hjertestans. Forbindelsene er også nyttige for behandling av kroniske nevro degenerative sykdommer så som: Huntingtons sykdom, Alzheimers senil dement, amyotrofisk lateral sklerose, Glutar Acidaemitype, multi-infarkt dement, status epileptikus, kontusivskade (for eksempel ryggmargskade og hodeskade), viral infeksjon indusert nevro-degenerasjon (for eksempel AIDS, encefalopatier), Down syndrom, epilepsi, schizofreni, depresjon, angst, smerte, migrene, hodepine inkludert klusterhodepine og/eller tensjons-hodepine, nevrogen blære, irriterende blæreforstyrrelser, medikamentavhengighet, inkludert abstinenssymptomer fra alkohol, kokain, opiater, nikotin, benzodiazepin og emesis.

Den potente og selektive virkningen til forbindelsen ifølge oppfinnelsen ved stryknin-insensitivt glycinbindingssete tilstede på NMDA reseptorkomplekset kan lett bli bestemt ved anvendelse av konvensjonelle forsøksprosedyrer. Evnen til å bli bundet ved strychnin-insensitiv glycinbindingssete ble bestemt ved anvendelse av fremgangsmåten til Kishimoto H et al., J. Neurochem 1981, 37 1015-1024. Selektiviteten til virkningen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for strychnin-insensitivglyeinsete ble bekreftet i studier ved andre ionotrofiske kjente eksitatoriske aminosyrereseptorer. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble funnet å utvise liten eller ingen affinitet for kainsyre (kainat) reseptoren, a-amino-3-hydroksy-5-metyl-4-isoksazol-propionsyre (AMPA) reseptoren eller NMDA bindingsete.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også funnet å inhibere NMDA induserte konvulsjoner i mus ved anvendelse av prosedyren til Chiamulera C. et al., Psychopharmacology (1990) 102, 551-552.

Evnen som forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har til å inhibere smerte kan bli demonstrert i konvensjonelle analgesiscreeninger så som beskrevet av J J Bennett og J KXue, Pain, 1988 41, 87-107.

Oppfinnelsen tilveiebringer følgelig anvendelse av en forbindelse som krevd i hvilket som helst av kravene 2-6 for fremstilling av et medikament for antagonisering av virkningene til eksitatoriske aminosyrer på en NMDA reseptorkomplekser.

Det er å bemerke for fagfolk innenfor dette området at referansen heri for behandling er utvidet til profylakse samt behandling av etablerte sykdommer eller symptomer.

Det er videre å bemerke at mengden av en forbindelse ifølge oppfinnelsen nødvendig for anvendelse ved behandling vil variere med naturen til tilstanden som blir behandlet, administreringsveien og alderen og tilstanden til pasienten og vil bli bestemt av behandlende lege. Generelt vil doser anvendt for behandling av voksne mennesker vanligvis være i området 200-800 mg pr dag avhengig av administreringsveien.

For parenteral administrering vil en daglig dose vanligvis være i området fra 20-100 mg, fortrinnsvis 60-80 mg pr dag. For oral administrering er en daglig dose vanligvis innenfor området 100-800 mg, for eksempel 400-600 mg pr dag.

Ønsket dose kan hensiktsmessig være tilstede i en enkeltdose eller i inndelte doser administrert ved hensiktsmessige intervaller, for eksempel to, tre, fire eller flere underdoser pr dag.

Det er mulig ved anvendelse i terapi at en forbindelse ifølge oppfinnelsen blir administrert som råkjemikalia og det er foretrukket å presentere det aktive ingredienset som en farmasøytisk formulering.

Oppfinnelsen tilveiebringer følgelig videre en farmasøytisk forbindelse som krevd i hvilket som helst av kravene 2-6 blandet sammen med en eller flere fysiologiske akseptable bærere eller eksipienter. Bæreren(e) må være "akseptable", i den betydning å være kompatible med andre ingredienser av formuleringen og ikke skadelige for mottageren derav.

Sammensetningene ifølge oppfinnelsen innbefatter de som er i en form spesielt formulert for oral, bukal, parenteral, inhalering eller insufflering, implantering eller rektal administrering. Parenteral administrering er foretrukket.

Tabletter og kapsler for oral administrering kan inneholde konvensjonelle eksipienter så som bindemidler, for eksempel, sirup, akasi, gelatin, sorbitol, tragakant, mucilag av stivelse eller polivinylpyrrolidon; fyllmidler, for eksempel, laktose, sukker, mikrokrystallinsk cellulose, maisstivelse, kalsiumfosfat eller sorbitol; smøremidler, for eksempel, magnesiumstearat, stearinsyre, talk, polyetylenglykol eller silika; oppløsnings-midler, for eksempel, potetstivelse eller natriumstivelseglykolat eller fuktmidler så som natriumlaurylsulfat. Tablettene kan bli belagt ifølge fremgangsmåter velkjente innenfor fagområdet. Orale flytende preparater kan være i form av for eksempel vandige eller oljeholdige suspensjoner, oppløsninger, emulsjoner, siruper eller eleksirer, eller kan være tilstede som et tørrprodukt for opparbeidning med vann eller andre egnede bærere før bruk. Slike flytende preparater kan inneholde konvensjonelle additiver så som suspenderingsmidler, for eksempel, sorbitolsirup, metylcellulose, glukose/sukkersirup, gelatin, hydroksyetylcellulose, karboksymetylcellulose, aluminiumstearatgel eller hydrogenerte spiselige fettstoffer; emulgeringsmidler, for eksempel, lecitin, sorbitan mono-oleat eller akasi; ikke-vendige bærere (som kan innbefatte spiselige oljer), for eksempel, mandelolje, fraksjonert kokosnøttolje, oljeholdige estre, propylenglykol eller etylalkohol; oppløsningsmidler så som overflateaktive midler for eksempel polysorbater eller andre midler så som cyklodekstrin; og konserveringsmidler, for eksempel, metyl eller propyl p-hydroksybenzoater eller askorbinsyrer. Sammensetningene kan også bli formulert som suppositorier, for eksempel inneholdende konvensjonelle suppositorie-baser så som kokossmør eller andre glycerider.

For bukal administrering kan sammensetningen ta form av tabletter eller piller

formulert på konvensjonell måte.

Sammensetningen ifølge oppfinnelsen kan bli formulert for parenteral administrering ved injeksjon eller kontinuerlig infusjon. Formuleringer for injeksjon kan bli presentert i enhetsdoseform i ampuller, eller i fler-dosebeholdere med tilsatt konserveringsmiddel. Sammensetningene kan innta former som suspensjoner, oppløsninger eller emulsjoner i oljeholdige eller vandige bærere, og kan inneholde formuleringsmidler så som suspenderings-, stabiliserings- og/eller dispergeringsmidler. Alternativt kan det aktive ingredienset være i pulverform for gjenoppretting ved en egnet bærer, for eksempel sterilt, pyrogent-fritt vann, før bruk.

For administrering ved inhalering blir forbindelsene ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig levert i form av en aerosolspraypresentasjon fra trykkbelastede innpakninger, ved anvendelse av et egnet drivmiddel, så som diklordifluormetan, triklorfluormetan, diklortetrafluoretan, karbondioksid eller andre egnede drivmidler, så som diklordifluormetan, triklorfluormetan, diklortetrafluoretan, karbondioksid eller andre egnede gasser, eller fra en forstøver. Når det gjelder en trykkbelastet aerosol, kan doseringsenheten bli bestemt ved å tilveiebringe en ventil for å levere en tilmålt mengde.

Alternativt kan for administrering ved inhalering eller insufflering, forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse bli tatt i form av en tørr pulversammensetning, for eksempel en pulverblanding av forbindelsen og en egnet bærer så som laktose eller stivelse. Pulversammensetningen kan bli presentert i enhetsdoseringsform i for eksempel kapsler eller beholdere av for eksempel gelatin, eller blærepakninger hvorifra pulveret kan bli administrert ved hjelp av en inhalator eller insufflator.

Sammensetningen ifølge oppfinnelsen kan også bli formulert som et depot-preparat. Slike lengevirkende formuleringer kan bli administrert ved implantering (for eksempel subkutant eller intravenøst) eller ved intramuskulær injeksjon. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan for eksempel bli formulert med egnede polymeriske eller hydrofobe materialer (for eksempel som en emulsjon i en akseptabel olje) eller ionebytteharpikser, eller som brusende oppløselige derivater, for eksempel, som et brusende oppløselig salt.

Sammensetningene ifølge oppfinnelsen kan inneholde 0,1-99% aktivt ingrediens

fortrinnsvis fra 30-95% for tabletter og kapsler og 3-50% for flytende preparater.

Forbindelser med generell formel (I) og salter derav kan bli fremstilt ved generelle fremgangsmåter angitt nedenfor. I den følgende beskrivelsen blir gruppene R, m, Ri definert som for forbindelser med formel (I) dersom ikke annet er angitt.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser ifølge krav 1 eller 2, kjennetegnet ved at den omfatter:

(a) cyklisering av en forbindelse med formel (II)

hvor R, Ri og m har betydningene definert i krav 1, R12 er en karboksylsyrebeskyttelsesgruppe, R13 er brom eller iod og Ru er hydrogen eller en nitrogenbeskyttelsesgruppe,

(b) omsetning av et aktivert derivat av karboksylsyre (III)

Jwor R, m, R12 og R14 har betydningene angitt ovenfor, idet amin (IV) hvori Ri har betydningene definert ovenfor, etterfulgt hvor nødvendig eller ønskelig av en eller flere av følgende trinn: 1) fjerning av karboksylbeskyttelsesgruppen; 2) isolering av forbindelsen med formel (I) som et salt derav; 3) separering av en forbindelse med formel (1) til en spesifik' enantiomer derav.

Reaksjonen kan bli utført ved anvendelse av en katalytisk mengde av et palladium (O) kompleks så som tetrakis(trifenylfosfin)palladium og en egnet organisk base så som trialkylamin for eksempel trietylamin eller uorganisk base, for eksempel kaliumkarbonat. Reaksjonen blir hensiktsmessig utført i et aprotisk oppløsningsmiddel så som acetonitrol eller dimetylformamid ved en temperatur innenfor området 60°C til 150°C etterfulgt, hvor nødvendig eller ønskelig, ved påfølgende fjerning av karboksylbeskyttelsesgruppen R12 og eventuell beskyttelsesgruppe Ru.

Reaksjonen kan bli utført ved anvendelse av en katalytisk mengde av et Pd(ll) salt så som: palladiumacetat, i nærvær av en egnet organisk base så som et trialkylamin for eksempel trietylamin og et triarylfosfin så som trifenylfosfin.

Reaksjonen blir utført i et aprotisk oppløsningsmiddel så som acetonitril eller dimetylformamid og fortrinnsvis med en oppvarming, hvor nødvendig eller ønskelig, ved påfølgende fjerning av karboksylbeskyttelsesgruppe R12 og eventuell beskyttelsesgruppe R14.

Egende karboksylbeskyttelsesgrupper R12 som kan anvendes i denne reaksjonen innbefatter alkyl, trikloralkyl, trialkylsilylalkyl eller arylmetylgrupper så som benzyl, nitrobenzyl eller trietyl.

Når R-14 er nitrogenbeskyttet ugjør eksempler på egnede grupper alkoksykarbonyl for eksempel t-butoksykarbonyl, arylsulfonyl for eksempel fenylsulfonyl eller 2-trimetylsilyletoksymetyl.

I en ytterligere fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen kan forbindelsene med formel (I) følgelig bli fremstilt ved omsetning av et aktivert derivat av karboksylsyre (III) hvor R12 er en karboksylbeskyttelsesgruppe og R14 er hydrogen eller en nitrogenbeskyttelsesgruppe som definert i formel (II) med amin(IV)

hvor Ri har betydningen definert i formel (I) eller er beskyttet derivat derav, etterfulgt hvor nødvendig ved påfølgende fjerning av karboksylbeskyttelsesgruppe R12 og eventuell nitrogenbeskyttelsesgruppe R14.

Egnede aktiverte derivater av karboksylgruppen innbefatter tilsvarende acylhalid, blandet anhydrid, aktivert ester så som et tioester eller derivat dannet mellom karboksylisk syregruppe og et koblingsmiddel så som det som blir anvendt innen peptidkjemien, for eksempel karbonyldiimidazol eller et diimid så som dicykloheksyl-karbodiimid.

Reaksjonen blir fortrinnsvis utført i et aprotisk oppløsningsmiddel så som et hydrokarbon, et halogenhydrokarbon, så som diklormetan eller en eter så som tetrahydrofuran.

Egnede karboksylbeskyttelsesgrupper R12 for anvendelse i denne reaksjonen innbefatter alkyl, trikloralkyl, trialkylsilylalkyl eller arylmetylgrupper så som benzyl, nitrobenzyl eller trietyl.

Når Ru er nitrogenbeskyttelse utgjør eksempler på egnede grupper alkoksykarbonyl for eksempel t-butoksykarbonyl, arylsulfonyl for eksempel fenylsulfonyl eller 2-trimetylsilyletoksymetyl.

De aktiverte derivatene av karboksylsyre (III) kan bli fremstilt ved konvensjonelle metoder. Spesielt egnede aktiverte derivater som kan anvendes i denne reaksjonen er

.. tioestre som de som blir avledet fra pyridin-2-tiol. Disse estrene kan hensiktsmessig bli fremstilt ved behandling av karboksylsyre (III) med 2,2'-ditiopyridin og trifenylfosfin i et egnet aprotisk oppløsningsmiddel så som en eter for eksempel tetrahydrofuran, et halogenhydrokarbon for eksempel diklormetan, et amid for eksempel N,N-dimetylformamid eller acetonitril. Forbindelser med formel (II) kan bli fremstilt fra forbindelse med formel (V) hvor R12 er en karboksylbeskyttelsesgruppe og R14 er hydrogen eller en nitrogenbeskyttelsesgruppe som definert i formel (II) og R13 representerer et brom eller iodatom ved omsetning med et hensiktsmessig fosforholdig reagens som har evne til å omdanne gruppen CHO til gruppen: etterfulgt, hvor nødvendig eller ønskelig, ved fjerning av karboksylbeskyttelsesgruppe R12 og nitrogenbeskyttelsesgruppe R14. Reaksjonen kan bli utført ved anvendelse av et fosforholdig ylid med formel (VI)

hvor Ri5 er en alkyl eller fenylgruppe og Ri har betydningene definert i formel (I) eller et beskyttet derivat derav.

Reaksjonen blir utført i et aprotisk oppløsningsmiddel så som acetonitril eller dimetylformamid ved en temperatur varierende fra -10°C til tilbakeløpstemperaturen til oppløsningsmidlet.

Forbindelser med formel (V) kan bli fremstilt ved ozonisering av allylforbindelsen med formel (VII) hvor R12 er en karboksylbeskyttelsesgruppe, R14 er hydrogen eller en nitrogenbeskyttelsesgruppe som definert ovenfor og R13 er et brom eller iodatom.

Reaksjonen kan bli utført ved å føre en ozonstrøm inn i en oppløsning av forbindelsen med formel (VII) i nærvær av dimetylsulfid eller trifenylfosfon i et egnet oppløsningsmiddel så som halogenhydrokarbon for eksempel diklormetan ved lav temperatur, for eksempel -78°C.

Forbindelser med formel (VII) hvor R14 er et hydrogenatom og R12 er en karboksylbeskyttelsesgruppe som definert ovenfor kan bli fremstilt ved omsetning av aminet (VIII) hvor R13 er et brom eller iodatom med aldehyd (IX) hvor R12 er karboksylbeskyttelsesgruppe

etterfulgt av tilsetning av allyltributyltin i nærvær av Lewissyre så som titan (IV) klorid eller bortrifluoreterat. Reaksjonen foregår fortrinnsvis i et oppløsningsmiddel så som hydrokarbon, for eksempel toluen eller halogenert hydrokarbon for eksempel diklormetan ved en temperatur varierende fra -78°C til romtemperatur. Forbindelser med formel (VII) hvor R14 er nitrogenbeskyttelsesgruppe og R12 er karboksylbeskyttelsesgruppe som definert ovenfor kan bli fremstilt fra forbindelsen med formel (VII) hvor Ri4 er hydrogenatom ved anvendelse av konvensjonell prosedyre for fremstilling av et slikt beskyttet atom.

Forbindelser med formel (III) kan bli fremstilt ved cyklisehng av en forbindelse med formel (X) hvor R12 er en karbokcylisk beskyttelsesgruppe, R13 er et brom eller

.. jodatom, R14 er hydrogen eller en nitrogenbeskyttelsesgruppe som definert ovenfor, og R16 er en egnet karboksylbeskyttelsesgruppe så som en t-butylgruppe

ved anvendelse av lignende reaksjonsbetingelser som de som er beskrevet ovenfor for omsetning av forbindelsene med formel (II), etterfulgt av fjerning av karboksylbeskyttelsesgruppe R-I6 og hvor nødvendig eller ønskelig, ved fjerning av nitrogen-beskyttelsesgruppen R14. Karboksylbeskyttelsesgruppen kan bli fjernet ved konvensjonelle prosedyrer. Når R16 er en t-butylgruppe kan den følgelig bli fjernet ved omsetning med maursyre.

Forbindelser med formel (X) kan bli fremstilt fra forbindelse n med formel (VI) og et fosforholdig ylid (Ri5)3P=CHC02Ri6 hvor R15 har samme betydning som definert i formel (VI) og R16 er som definert ovenfor ved anvendelse av lignende reaksjonsbetingelser som de som er beskrevet ovenfor for omsetning av (V) med forbindelsen ifølge formel (VI).

Forbindelser med formel (X) kan bli fremstilt ved omsetning av iminoforbindelse (XI), hvor R12 er en karbokcylisk beskyttelsesgruppe, R13 er et brom eller iodatom, med silanderivater (XII)

hvor R-I7 er en trialkylsilylgruppe så som tri(C-i^)alkylgruppe. Eksempler på egnede trialkylsilylgrupper innbefatter trimetylsilyl og tert-butyldimetylsilyl og R16 representerer en egnet beskyttelsesgruppe så som t-butylgruppe, i nærvær av Lewissyre så som

stanniklorid eller stannibromid. Reaksjonen blir hensiktsmessig utført ved en temperatur varierende fra -78°C til romtemperatur i en aprotisk oppløsningsmiddel så som halohydrokarboner, dvs. diklormetan, eller aromatiske hydrokarboner så som toluen, klorbenzen eller fluorbenzen.

Forbindelser med formel (XI) kan bli fremstilt ved omsetning av forbindelser med formel (VIII) og (IX), hvor R13 er et brom eller iodatom med aldehyd (IX) hvor R12 er karboksyl beskyttende gruppe.

Reaksjonen foregår hensiktsmessig i et oppløsningsmiddel så som hydrokarbon for eksempel toluen ved tilbakeløpstemperatur i nærvær av et tørkemiddel så som magnesiumsulfat eller natriumsulfat.

Forbindelsene med formel (IV), (VI), (VIII), (IX) og (XII) er enten kjente forbindelser eller kan bli fremstilt ved analoge fremgangsmåter med de som blir anvendt for kjente forbindelser.

Spesifikke entaniomerer av forbindelsene med formel (I) kan bli oppnådd ved oppløsning av de racemiske forbindelsene ved anvendelse av konvensjonelle prosedyrer så som saltdannelse med et egnet optisk aktivt amin, dvs. (R)-a-fenyletylamin, (S) a-fenyletylamin, brucin, cinkonidin, kinin, etterfulgt av separering av de to diastereoisomersaltene oppnådd og regenerering av den frie syren. De to diastereomeriske saltene kan hensiktsmessig bli separert ved konvensjonelle metoder så som fraksjonskrystallisasjon. Alternativt kan nødvendig enantiomer bli oppnådd fra racemiske forbindelser med formel (I) og ved anvendelse av kiral HPLC prosedyrer.

Nødvendig enantiomer kan bli fremstilt ved forestring av en forbindelse med formel (I) med en egnet kiral alkohol, separering av resulterende diastereomeriske estre ved konvensjonelle metoder for eksempel kromatografi, etterfulgt av hydrolyse av nødvendig enkel diastereomerisk ester.

Egnede kirale alkoholer som kan anvendes i fremgangsmåten innbefatter S(+)-indanol, S(+)-metylmandelat, S(-)-metyllaktat eller R(+) t-butyllaktat.

Diastereomeriske estre av en forbindelse med formel (I) kan bli fremstilt ved konvensjonelle metoder så som omsetning av kiral alkohol med et aktivert derivat ev en forbindelse med formel (I) i et aprotisk oppløsningsmiddel så som eter for eksempel tetrahydrofuran. Det aktiverte derivatet av en forbindelse med formel (I) kan bli fremstilt fra en forbindelse med formel (I) ved anvendelse av konvensjonelle metoder for fremstilling av aktiverte derivater av en karboksylsyregruppe som de som hensiktsmessig blir anvendt innen peptidsyntese.

En hensiktsmessig fremgangsmåte for fremstilling av diastereomeriske estre av en forbindelse med formel (I) er å fremstille det aktiverte derivatet av en forbindelse med formel (I) i nærvær av kiral alkohol.

En forbindelse med formel (I) kan for eksempel bli behandlet med Mitsunobu kombinasjon av reagenser, dvs. et dialkylazo-dikarboksylat så som dietylazokarboksylat og et trialkylfosfin, for eksempel trifenylfosfin i nærvær av kiralalkohol.

Reaksjonen foregår hensiktsmessig i nærvær av et egnet oppløsningsmiddel så som en eter (for eksempel dietyleter eller tetrahydrofuran), et halogenhydrokarbon (for eksempel dietyleter eller tetrahydrofuran), et halogenhydrokarbon (for eksempel diklormetan) eller en nitril (for eksempel acetonitril) eller en blanding derav ved en temperatur varierende fra 0-30°.

Nødvendig enkel diastereomerisk ester av en forbindelse med formel (I) vesentlig fri for andre diastereomerer kan bli oppnådd fra blandingen derav ved hjelp av konvensjonelle metoder, for eksempel anvendelse av konvensjonelle kromatografiske prosedyrer så som preparativ hplc ved fraksjonen krystallisasjon.

Nødvendig enantiomer kan bli fremstilt fra tilsvarende enkel diastereomerisk ester av en forbindelse med formel (I) ved hydrolyse for eksempel alkalisk hydrolyse. Hydrolysen kan følgelig for eksempel bli utført ved anvendelse av et alkalimetallhydroksid, for eksempel natriumhydroksid eller litiumhydoksyd i et oppløsningsmiddel så

som en eter for eksempel tetrahydrofuran og vann.

I hvilke som helst av ovennevnte reaksjoner kan karboksylbeskyttelsesgruppen bli fjernet ved konvensjonelle prosedyrer kjent for fjerning av slike grupper.

. Forbindelsene hvor R12 er en benzylgruppe kan denne bli fjernet ved hydrolyse ved anvendelse av et alkalimetallhydroksid for eksempel litiumhydroksy eller natriumhydroksid, i et egnet oppløsningsmiddel så som etanol eller isopropanol, vann eller blandinger derav, etterfulgt, hvor ønskelig eller nødvendig, ved tilsetning av en egnet syre for eksempel saltsyre for å tilveiebringe tilsvarende fri karboksylsyre. I hvilke som helst av ovennevnte reaksjoner kan nitrogenbeskyttelsesguppen bli fjernet ved konvensjonelle prosedyrer kjent for fjerning av slike grupper, for eksempel ved sur eller basehydrolyse. Når R-u for eksempel er alkoksykarbonyl, for eksempel t-butoksykarbonyl eller fenylsulfonyl, kan den bli fjernet ved alkalisk hydrolyse ved anvendelse av for eksempel litiumhydroksid i et egnet oppløsningsmiddel så som tetrahydrofuran eller en alkanol for eksempel isopropanol. Alternativt kan alkoksykarbonylgruppen bli fjernet ved sur hydrolyse. Når R16 er t-butylgruppe kan denne bli fjernet ved hydrolyse ved

anvendelse av organiske syrer, for eksempel maursyre.

Fysiologiske akseptable salter av forbindelser med formel (I) kan bli fremstilt ved behandling av tilsvarende syre med en hensiktsmessig base i et egnet oppløsnings-middel. For eksempel kan alkali og alkaliske metallsalter bli fremstilt fra et alkali eller alkalisk metallhydroksid, eller tilsvarende karbonat eller bikarbonat derav. Alternativt kan alkali eller alkaliske metallsalter bli fremstilt ved direkte hydrolyse av karboksyl-beskyttede derivater av forbindelser med formel (I) med hensiktsmessig alkali eller alkalisk metallhydroksid.

Metabolske labile estre av forbindelser med formel (I) kan bli fremstilt ved forestring av karboksylsyregruppen eller et salt derav eller ved transforestring ved anvendelse av konvensjonelle prosedyrer. Acyloksyalkylestre kan for eksempel bli fremstilt ved omsetning av fri karboksylsyre eller salt derav med hensiktsmessige acyloksylalkylhalid i et egnet oppløsningsmiddel så som dimetylformamid. For forestring av den frie karboksylguppen blir denne reaksjonen fortrinnsvis utført i nærvær av et kvaternært ammoniumhalid så som tetrabutylammoniumklorid eller benzyltrietyl-ammoniumklorid.

Aminoalkylestre kan bli fremstilt ved transforestring av en tilsvarende alkylester for eksempel metyl eller etylester ved omsetning med tilsvarende aminoalkanol ved en forhøyet temperatur, for eksempel 50-150°.

For at oppfinnelsen skal forstås bedre henvises det til følgende eksempler.

I mellomproduktene og eksemplene gjelder følgende dersom ikke annet er angitt: Smeltepunkt (smp) ble bestemt på en Gallenkamp smp apparatur og er ukorrigert. Alle temperaturer refererer til °C. Infrarøde spektre ble målt på et FT-IR instrument. Protonmagnetisk resonans (<1>H-NMR) spektra ble registrert ved 400 MHz, kjemiske skift er rapportert i ppm med nedfelt (d) fra Me4Si, anvendt som indre standard, og er angitt som singletter (s), dubletter (d), dupletter av dubletter (dd), tripletter (t), kvartetter (q) eller multipletter (m). Kolonnekromatografi ble utført over silikagel (Merck AG Darmstaadt, Germany). Følgendee forkortelser er anvendt i teksten: EA= etylacetat, CH=cykloheksan, DCM=diklormetan, THF=tetrahydrofuran, Tic refererer til tynnsjikts-kromatografi på silikaskåler. Oppløsningen ble tørket over vanfri natriumsulfat; rt refererer til romtemperatur.

Mellomprodukt 1

4, 6- klor- 1 - iod- 2- nitrobenzen

2-nitro-4,6-dikloranilin (5g) ble løst opp i en 12N oppløsning av H2SO4 (20 ml) og avkjølt ved 0°. Deretter ble en oppløsning av NaN02 forsiktig tilsatt etterfulgt av fosfor-syre (40 ml). Reaksjonblandingen ble varmet ved romtemperatur og omrørt i tre timer. Deretter ble oppløsningen helt inn i knust is og urea ble tilsatt helt til gassutviklingen opphørte. Den resulterende blandingen ble behandlet med en vandig oppløsning av kaliumiodid (5,6 g) og oppvarmet ved 70° i to timer. Reaksjonblandingen ble fortynnet med en 10% oppløsning av natriumhydroksid (40 ml), ekstrahert med etylacetat (3x40 ml), vasket med saltvann (3x25 ml), tørket og konsentrert under vakuum. Tittelforbindelsen ble oppnådd som en rød olje (7,5 g).

<1>H-NMR (CDCI3): 7,67 (1H, d); 7,54 (1H, d). I.R. (nujol): 1454 cm'<1>, 1350 cm-<1>.

Mellomprodukt 2

2- iod- 3, 5- dikloranilin

Til en oppløsning av mellomprodukt 1 (4g) i 95% etanol (35 ml) iseddiksyre (35 ml) og jern (2,8 g) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved 100° i en time, fortynnet med en mettet oppløsning av natriumhydrogenkarbonat og ekstrahert med etylacetat

(3x20 ml). Det organiske laget ble vasket med saltvann (2x20 ml), tørket, konsentrert under vakuum for å tilveiebringe tittelforbindelsen som brunt fast stoff (2,9 g).

IR (nujol): vmax (cm-<1>) = 3491 (NH2); 3103 (NH2); 1614 (C=C).

Mellomprodukt 3

(+ M2-( 3, 5- diklor- 2- iod- fenylamino)- pent- 4- enoinsvre benzylester

Til en løsning av mellomprodukt 2 (1,5 mg) i tørr toluen ble (20 ml) benzylglyoksylat (10070 g) og Na2S04 tilsatt (2,5 g). Blandingen ble tilbakestrømmet over natten. Etter filtrering ble den resulterende oppløsningen konsentrert under vakuum til en brun olje som deretter ble tatt opp med tørr diklormetan (40 ml). Etter avkjøling til - 78°, ble TiCU (0,57 ml) sakte tilsatt med en sprøyte og omrøringen ble fortsatt i fem minutter. Oppløsningen ble deretter varmet til romtemperatur over 30 minutter ved fjerning av tørris/acetonbad, og deretter ny avkjøling til -78° og tributylallyltin (1,94 ml) ble tilsatt. Etter en time ble reaksjonen stoppet ved helling av denne inn i en mettet oppløsning av NH4CI (100 ml). Den vandige fasen ble ekstrahert med etylacetat (2x200 ml) og kombinerte organiske fraksjoner vasket med HCI (3N, 2x70 ml) saltvann (50 ml) og tørket. Endelig rensing ved kolonnekromatografi (CH/EA 95/5) ga tittelforbindelsen (1,05 g) som en gul olje.

<1>H-NMR (CDCI3): 7,4-7,3 (3H, m); 6,87 (1H, d); 6,27 (1H, m); 5,22-5,16 (2H, m); 5,19 (2H, s); 5,14 (1H, d); 4,16 (1H, t); 2,65 (2H, m). I.R. (neat): 3371 cm"<1>;1744 cm"<1>; 1572 cm"<1>.

Mellomprodukt 4

(+/-) 2-( 3. 5- diklor- 2- iod- fenvlamino)- 4- okso- butvric acid benzylester

Mellomprodukt 3 (1,0 g) ble løst opp i tørr diklormetan (40 ml) og den resulterende oppløsningen ble avkjølt til -78° med tørris/acetonbad. Ozon ble boblet igjennom denne helt til det fremkom en mursteinsrød farge (omtrent 20 min), og deretter ble trifenylfosfin (0,82 g) tilsatt og avkjølingsbadet ble fjernet. Etter at oppvarmingen var fullført ble oppløsningen konsentrert til tørrhet og deretter renset ved kolonnekromatografi (CH/EA 80/20) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,745 g) som en fargeløs olje.

<1>H-NMR (CDCI3): 9,77 (1H, s); 7,36-7,28 (5H, m); 6,91 (1H, d); 6,40 (1H, d); 5,34 (1H, d); 5,20 (2H, s); 4,50 (1H, dt); 3,09 (2H, d). I.R. (nujol): 3371 cm"<1>;1738 cm"<1>; 1732 cm"<1>.

Mellomprodukt 5

(+/-)( E)- 2-( 3, 5- diklor- 2- iod- fenylamino)- heks- 2- endioic acid - 6- benzvl- 1 -tert-butylester

Mellomprodukt 4 (8,2 g) ble løst opp i tørr toluen (200 ml), (tert-butoksykarbonyl-metylen)trifenylfosforan ble deretter tilsatt og blandingen ble omrørt ved 100°C i to timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum og råproduktet ble renset ved flammekromatografi (CH/EA 95/5) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (6,00 g) som et hvitt fast stoff, smp. 95-96°.

<1>H-NMR (de-aceton): 7,4-7,3 (m, 5H); 6,92 (d, 1H); 6,82 )dt, 1H); 6,67 (d, 1H); 5,88 (dt, 1H); 5,40 (d, 1H); 5,24 (s, 2H); 4,66 (dt, 1H); 3,0-2,8 (m, 2H); 1,5 (s, 9H).

Mellomprodukt 6

(+/-) ( E)- 5-( 3, 5- diklor- 2- iod- fenylamino)- heks- 2- endioic acid 6- benzvlester

Mellomprodukt 5 (0,2 g) ble løst opp i maursyre (5 ml) og omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter avdampet til tørrhet for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,180 g).

<1>H-NMR (DMSO): 12,3 (bs, 1H); 7,4-7,3 (m, 5H); 7,01 (d, 1H); 6,73 (dt, 1H); 6,66 (d, 1H); 5,87 (d, 1H); 5,37 (d, 1H); 5,18 (s, 2H); 4,73 (dt, 1H); 2,81 (t, 1H).

Mellomprodukt 7

(+/-)-( E, E)- 5- r4-( 2- cvano- vinvl) fenvlkarbamovn- 2-( 3. 5- diklor- 2- iod- fenvlamino)-penten- 4- enoinsvre benzylester

Mellomprodukt 6 (0,2 g) ble løst opp i tørr THF (3 ml) ved -20° og PCI5 (0,1 g) ble porsjonsvis tilsatt. Blandingen ble omrørt i en time ved -20° og deretter ble pyridin (0,046 ml) og 3-(4-aminofenyl)-akrylamid (0,074 g) tilsatt. Temperaturen ble sakte øket til romtemperatur over to timer. Etter ytterligere to timer ble oppløsningen tatt opp med etylacetat, vasket to ganger med 3N HCI, og deretter med vann og saltvann. Etter tørking og filtrering ble oppløsningen konsentrert for å tilveiebringe et råprodukt som ble renset ved kolonnekromatografi (CH/EA 7/3) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,09 g) som en 8/2 blanding med en ikke-identifiserbar isomer vd en av de to dobbeltbindingene, smp. 132-134°C.

NMR <1>H d ((CDCI3): 9,46 (1H, bs), 7,79 (2H, d); 7,62 (2H, d), 7,50 (1H, d), 7,5-7,3 (5H, m), 7,0-6,9 (2H, m), 6,67 (1H, d), 6,25 (1H, d), 6,17 (1H, d), 5,43 (1H, d), 5,26 (2H, s), 4,69 (1H,m), 2,93 (2H, m).

Mellomprodukt 8

(+/-)( E)- 5, 7- diklor- 4- tert- butoksvkarbonvlmetvlen- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- kinolin- 2-karboksylsvrebenzylester

Mellomprodukt 5 (6,5 g) ble løst opp i tørr dimetylformamid (150 ml). Til denne oppløsningen ble tetrakis(trifenylfosfin)palladium (0,65 g) og trietylamin (9,15 ml) tilsatt og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 100° i en time under nitrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt til romtemperatur, fortynnet med etylacetat (250 ml), vasket med en mettet oppløsning av vandig NH4CI (200 ml) og med saltvann (3x100 ml). Det organiske laget ble separert, tørket, filtrert og avdampet under vakuum. Råproduktet ble renset ved flammekromatografi (EA/CH 1/9) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (4 g) som et hvitt fast stoff.

<1>H-NMR (DMSO): 7,44-7,3 (m, 5H); 6,77 (d, 1H); 6,70 (d, 1H); 6,47 (bs, 1H); 6,45 (s, 1H); 5,21 (d, 1H); 5,02 (d, 1H); 4,40 (td, 1H); 3,98 (dd, 1H); 3,11 (ddd, 1H); 1,5 (s, 9H).

Mellomprodukt 9

(+ M( E)- 5. 7- diklor- 4- karboksvmetvlen- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- kinolin- 2-karboksylsyrebenzylester

Mellomprodukt 8 (0,96 g) ble suspendert i maursyre (40 ml) og omrørt ved romtemperatur i to timer. Løsningsmidlet ble fjenet under vakuum og deretter ble det faste stoffet suspendert i eter og deretter på ny konsentrert til tørrhet for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,86 mg) som et hvitt fast stoff, smp. 210-212°.

. 1H-NMR (de-aceton): 11,2-10,6 (bs, 1H); 7,4-7,3 (m, 5H); 6,78 (d, 1H); 6,71 (d, 1H); 6,57 (s, 1H); 6,49 (bs, 1H); 5,18 (d, 1H); 5,03 (d, 1H); 4,41 (t, 1H); 4,05-4 (m, 1H); 3,14 (ddd, 1H). I.R. (nujol): 3373 cm"<1>;1726 cm"<1>; 1688 cm"<1>; 1614 cm"<1>.

Mellomprodukt 10

(+ M ( E)- 5. 7- diklor- 4- r2-( pvridvl) tiokarbonvlmetvlen11. 2. 3. 4- tetrahvdro- kinolln- 2-karboksvlsvrebenzvlester

Mellomprodukt 9 (3,7 g) ble løst opp i tørr tetrahydrofuran (50 ml). Til denne oppløsningen ble trifenylfosfin (6,17 g) og 2,2'-ditiopyridin (5,2 g) og reaksjonsblandingen ble omrørt i en time ved romtemperatur under nitrogenatmosfære. Reaksjonblandingen ble fortynnet med etylacetat (200 ml), deretter vasket med HCI 1N (50 ml), NaOH 2M (50 ml) og saltvann (2x50 ml). Det organiske laget ble separert, tørket, filtrert og avdampet under vakuum. Råproduktet ble renset ved flammekromatografi for å tilveiebringe tittelforbindelsen (3,5 g) som et gult skum.

<1>H-NMR (DMSO): 8,59 (m, 1H); 7,78 (dt, 1H); 7,62 (m, 2H); 7,45-7,27 (m, 5H); 6,84-6,76 (s, 3H); 5,15 (d, 1H); 4,97 (d, 1H); 4,40 (m, 1H); 3,92 (dd, 1H); 2,80 (m, 1H).

Mellomprodukt 11

(+ M-( E. E)- 5. 7- diklor- 4- r4-( 2- cvano- vinvn- fenvlkarbamovlmetvlenM. 2. 3. 4-tetrahydrokinolin- 2- karboksvlsyrebenzvlester

Mellomprodukt 7 (0,08 g) ble løst opp i acetonitril (3 ml) og oppløsningen ble deoksygenert med en strøm av tørr nitrogen i fem minutter. Tetrakis(trifenylfosfin)-palladium (0,021 g) ble tilsatt og den heterogene blandingen oppvarmet til 80°. Etter tre timer ble blandingen avkjølt, fortynnet med etylacetat og vasket to ganger med 3N HCI og deretter med vann og saltvann. Etter tørking og filtrering ble oppløsningen konsentrert for å tilveiebringe et råprodukt som ble renset ved kolonnekromatografi (CH/EA 7,5/5) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,04 g) som et hvitt fast stoff, smp: 146-148°C.

NMR <1>H d ((CDCI3): 10,42 (1H, bs), 7,71 (2H, d), 7,60 (2H, d), 7,57 (1H, d), 7,27 (1H, d), 7,23 (6H, m), 6,7 (2H, m), 6,32 (1H, d), 5,04 (1H, d), 4,86 (1H, d), 4,38 (1H, m), 4,24 (1H, dd), 2,81 (1H,dd).

Mellomprodukt 12

(+/-)- fE. E)- 4- r4-( 2- tert- butoksvkarbonvl- vinvl)- fenvlkarbamovlmetvlen1- 5. 7- diklor-1. 2. 3, 4- tetrahvdrokinolin- 2- karboksvlsyrebenzvlester

Mellomprodukt 9 (0,10 g) ble løst opp i tørr tetrahydrofuran (8,5 ml) og oppløsningen ble avkjølt til -20°. Ved samme temperatur ble PCI5 (0,066 g) tilsatt og reaksjonsblandingen ble varmet til 0° og omrørt i en time under nitrogenatmosfære. Pyridin (0,031 ml) og 4-(4-nitro-fenyl)-but-3-enoinsyre t-butylester (0,061 g) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i en time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med en mettet oppløsning av NH4CI (5 ml) og ekstrahert med etylacetat (50 ml), og deretter ble den organiske fasen vasket med HCI 1N (50 ml) og med saltvann (50 ml). Det organiske laget ble separert, tørket, filtrert og avdampet under vakuum for å tilveiebringe et råprodukt som ble renset ved flammekromatografi for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,10 g) som et gult fast stoff, smp. 85°. <1>H-NMR (DMSO): 10,34 (s, 1H); 7,69 (d, 2H); 7,49 (d, 2H); 7,48 (bs, 1H); 7,34 (d, 1H); 7,27 (d, 1H); 7,23 (m, 5H); 7,03 (bs, 1H); 6,73-6,71 (m, 3h); 6,50 (d, 1H); 5,05 (d, 1H); 4,85 (d, 1H); 4,4 (m, 1H); 4,25 (m, 1H); 2,80 (m, 1H).

Mellomprodukt 13

f+/-)-( E. E)- 4- r4-( 2- karbamovl- vinvl)- fenvlkarbamovlmetvlen1- 5. 7- diklor- 1. 2. 3. 4-tetrahvdrokinolin- 2- karboksvlsvrebenzylester

Mellomprodukt 10 (0,3 g) ble løst opp i tørr tetrahydrofuran (16 ml). Til denne oppløsningen ble 4-(4-amino-fenyl)but-3-enoisk syreamid (0,029 g) tilsatt og reaksjonsblandingen ble tilbakestrømmet i 36 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat (8 ml), deretter vasket med HCI (10 ml), NaOH (10 ml) og saltvann (10 ml). Det organiske laget ble separert, tørket, filtrert og avdampet under vakuum. Råproduktet ble renset ved flammekromatografi (EA) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,035 g) som et gult fast stoff, smp. >250°.

<1>H-NMR (DMSO): 10,12 (s, 1H); 7,55 (d, 2H); 7,24 (m, 5H); 7,10 (d, 2H); 6,85 (t, 1H);

6,70 (m, 3H); 5,04-4,84 (d, d, 2H); 4,35 (m, 1H); 4,25 (m, 1H); 3,10 (m, 2H); 2,79 (m, 1H); 2,62 (t, 2H); 1,34 (s, 9H). I.R. (nujol): 3368, 3298,1700, 1686.

Mellomprodukt 14

(+/-)-( E)- 5, 7- diklor- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvlkarbamovlmetvlen1- 5, 7- diklor-1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 2- karboksylsvrebenzvlester

Mellomprodukt 10 (0,097 g) ble løst opp i tørr toluen (10 ml). Til denne oppløsningen ble 4-[2-(4-morfolinyl)etoksy]-benzenamin (0,053 g) tilsatt og reaksjonsblandingen ble tilbakestrømmet i en time. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt og et precipitat ble dannet og dette ble filtrert og triturert med isopropanol for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,075 g) som et hvitt fast stoff.

<1>H-NMR (DMSO): 10,05 (s, 1H); 7,56 (d, 2H); 7,25 (m, 6H); 6,87 (d, 2H); 6,71 (d, 1H);

6,70 (d, 1H); 6,68 (s, 1H); 5,05 (d, 1H); 4,35 (m, 1H); 4,24 (dd, 1H); 4,03 (t, 2H); 3,57 (t, 4H); 2,8 (dd, 1H); 2,65 (t, 2H); 2,43 (m, 4H). I.R. (nujol): 3335, 1722,1643.

Mellomprodukt 15

N- f2-( 4- nitro- fenoksv)- etvn- isobutvramid

2-(4-nitro-fenoksy)etylamin (0,27 g) ble løst opp i tørr DCM (8,5 ml) og tørr pyridin (0,15 ml) og isobutyrylklorid (0,12 ml) ble deretter tilsatt. Etter omrøring i en time ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen deretter fortynnet med HCI 3N (50 ml) og ekstrahert med etylacetat (50 ml), og deretter ble den organiske fasen vasket med saltvann (50 ml). Det organiske laget ble separert, tørket, filtrert og avdampet under vakuum for å tilveiebringe et råprodukt som ble krystallisert (dietyleter, 7 ml) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,11 g) som et gult fast stoff, smp. 103-103°.

<1>H-NMR (CDCI3): 8,22 (d, 2H); 6,98 (d, 2H); 5,88 (bs, 1H); 4,15 (t, 2H); 3,72 (m, 2H);

2,39 (m, 1H); 1,18 (d, 6H). I.R. (nujol): 3319, 1647, 1593, 1340, 1175.

Mellomprodukt 16

N- r2-( 4- amino- fenoksv) etyl1- isobutvramid

Mellomprodukt 15 (0,19 g) ble oppløst i metanol (5 ml) og Pd på karbon 5% (0,19

g) ble deretter tilsatt. Etter omrøring i en time og 30 minutter i romtemperatur under hydrogen (1atm), ble reaksjonsblandingen filtrert på Celite og avdampet under vakuum

for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,15 g) som et orange fast stoff, smp. 99-100°. <1>H-NMR (CDCI3): 6,73 (m, 2H); 6,65 (m, 2H); 5,92 (bs, 1H); 3,96 (t, 2H); 3,62 (m, 2H); 3,46 (bs, 2H); 2,37 (m, 1H); 1,15 (d, 6H). I.R. (nujol): 3300, 1663.

Mellomprodukt 17

(+/-)( E)- 5. 7- diklor- 4- r4-( 2- isobutvrvlamino- etoksv)- fenvlkarbamovlmetvlen1- 1. 2. 3. 4-tetrahvdro- kinolin- 2- karboksvlsyrebenzvlester

Mellomprodukt 10 (0,078 g) ble løst opp i tørr toluen (8 ml). Til denne opp-løsningen ble mellomprodukt 16 (0,044 g) tilsatt og reaksjonsblandingen ble tilbake-strømmet i 45 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt og et precipitat ble dannet, filtrert og triturert med ispropanol for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,080 g) som et hvitt fast stoff.

<1>H-NMR (DMSO): 10,06 (s, 1H); 7,95 (t, 1H); 7,56 (d, 2H); 7,26-7,2 (m, 6H); 6,87 (d, 2H); 6,71 (d, 1H); 6,69 (d, 1H9; 6,68 (s, 1H); 5,05 (d, 1H); 4,84 (d, 1H); 4,35 (m, 1H); 4,24 (dd, 1H); 3,92 (t, 2H); 3,36 (m, 2H); 2,80 (dd, 1H); 2,36 (m, 1H); 0,97 (d, 6H). I.R. (nujol): 3315, 3292, 1722, 1649.

Mellomprodukt 18

N-( 4- t- butoksvkarbonvlamino- fenvl)- 2- metoksv- acetamid

Til en omrørt oppløsning av N-t-butoksykarbonyl-1,4-fenylendiamin (0,25 g) i tørr tetrahydrofuran (20 ml) ble det tilsatt pyridin (0,12 ml) og metoksyacetylklorid (0,15 g) og reaksjonsblandingen ble omrørt i en time. Oppløsningen ble fortynnet med etylacetat (50 ml), vasket med en 3N oppløsning av saltsyre (30 ml) og saltvann (30 ml), tørket og konsentrert i vakuum for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,35 g). T.l.c. CH/EA acetat 1/1, Rf=0,33.

„.1H-NMR (CDCb): 8,18 (bs, 1H), 7,50 (d, 2H), 7,32 (d, 2H), 6,44 (bs, 1H), 4,00 (s, 2H), 3,49 (s, 3H), 1,51 (s, 9H).

Mellomprodukt 19

N-( 4- amino- fenyl)- 2- metoksv- acetamid

En oppløsning av mellomprodukt 18 (0,35 g) i diklormetan/trifluoreddiksyre (10ml/10ml) ble omrørt i to timer. Oppløsningsmidlet ble avdampet, råproduktet ble fortynnet med en 2N oppløsning av natriumhydroksyd og ekstrahert med etylacetat (4x50 ml) og diklormetan (50 ml). Samlede organiske lag ble tørket og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble renset ved silikagel kolonnekromatografi ved anvendelse av etylacetat som elueringsmiddel for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,16 g). T.l.c. etylacetat, Rf=0,43.

<1>H-NMR (CDCI3): 8,05 (bs, 1H), 7,33 (d, 2H), 6,66 (d, 2H), 3,99 (s, 2H), 3,60 (bs, 2H), 3,49 (s, 3H).

Mellomprodukt 20

(+/-)( E)- 5. 7- diklor- 4- r4-( 2- metoksy- acetvlamino)- fenvlkarbamovlmetylen1- 1, 2, 3, 4-tetrahydro- kinolin- 2- karboksvlsvrebenzylester

Til en omrørt oppløsning av mellomprodukt 10 (0,12 g) i tørr toluen (10 ml) ble det tilsatt mellomprodukt 19 (0,053 g) og reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i to timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt ved 24°, tilveiebrakt et precipitat som ble filtrert for oppnåelse av ren tittelforbindelse (0,118 g). T.l.c. etylacetat, Rf=0,75. <1>H-NMR (DMSO) 10,15 (bs, 1H), 9,64 (bs, 1H), 7,58 (m, 4H), 7,25 (m, 6H), 6,72-6,70 (m, 3H), 5,06 (d, 1H), 4,85 (d, 1H), 4,35 (m, 1H), 4,25 (dd, 1H), 3,96 (s, 2H), 3,35 (s, 3H), 2,81 (dd, 1H).

Mellomprodukt 21

N- 4( tert- butoksvkarbonvlamino- fenvl)- 2- benzvloksvkarbonylamino- acetamid

Til en oppløsning av karbobenzyloksyglycin (0,6 g) i acetonitrol (40 ml) ble det tilsatt 1-hydroksybenzotriazol (90,4 g), 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydro-klorid (1,1 g) og 4-(tert-butoksykarbonylaminopropyl)anilin (0,5 g) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved tilbakeløp i fem timer. Etter fortynning med etylacetat ble oppløsningen vasket med 3N saltsyre, saltvann, 5% oppløsning av natriumhydroksid og saltvann. Det organiske laget ble tørket, filtrert og avdampet under vakuum for å tilveiebringe et råprodukt som ble triturert i dietyleter (5 ml) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,54 g) som et lysebrunt fast stoff.

<1>H-NMR (CDCI3): 7,79 (bs, 1H); 7,45-7,3 (m, 9H); 6,44 (bs, 1H); 5,43 (bs, 1H); 5,17 (s, 2H); 3,98 (d, 2H); 1,51 (s, 9H). I.R. (nujol): 3439, 1724.

Mellomprodukt 22

N- 4( tert- butoksvkarbonvlamino- fenvl)- 2- amino- acetamid

En suspensjon av mellomprodukt 21 (0,53 g ) i metanol (25 ml) ble hydrogenert ved 1 atm i en time i nærvær av 5% pd/C (0,25 g) som katalysator. Katalysatoren ble filtrert ut på et stykke Celite og oppløsningen ble avdampet for tilveiebringing av tittelforbindelsen (0,32 g) som et svakt gult fast stoff.

<1>H-NMR (DMSO): 9,7 (bs, 1H); 9,22 (bs, 1H); 7,48 (d, 2H); 7,34 (d, 2H); 3,20 (s, 2H); 2,00 (b, 2H);1,45 (s, 9H) I.R. (nujol): 3314, 1732, 1645,1603.

Mellomprodukt 23

N- 4( tert- butoksvkarbonvlamino- fenvlkarbamovlmetvl)- isobutyramid

Til en oppløsning av mellomprodukt 22 (0,32 g) i TH F (25 ml) ble det tilsatt pyridin (0,19 ml) og butyrylklorid (0,15 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt i en time. Etter fortynning med etylacetat ble oppløsningen vasket med 3N saltsyre. Det organiske laget ble tørket, filtrert og avdampet under vakuum for å tilveiebringe et råprodukt som ble triturert i dietyleter (5 ml) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,31 g) som et hvitt fast stoff.

<1>H-NMR (DMSO): 9,80 (s, 1H); 9,22 (s, 1H); 8,00 (t, 1H); 7,43 (d, 2H); 7,34 (d, 2H); 3,81 (d, 2H); 2,44 (m, 1H); 1,45 (s, 9H); 1,01 (d, 6H). I.R. (nujol): 1724, 1705, 1634.

Mellomprodukt 24

N- 4-( amino- fenvlkarbamoylmetvl)- isobutvramid

En oppløsning av mellomprodukt 23 (0,31 g) i diklormetan/trifluoreddiksyre (6 ml/6ml) ble omrørt i en time. Oppløsningen ble avdampet og resten ble fortynnet med 5% oppløsning NaOH og ekstrahert med etylacetat (4x50 ml). Det organiske laget ble tørket, filtrert og avdampet under vakuum for å tilveiebringe et råprodukt som renset ved flammekromatografi ved anvendelse av etylacetat for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,16 g) som et brunt skum.

<1>H-NMR (DMSO): 9,47 (s, 1H); 7,96 (t, 1H); 7,18 (d, 2H); 6,48 (d, 2H); 4,83 (bs, 2H);

3,77 (d, 2H); 2,44 (m, 1H); 1,00 (d, 6H). I.R. (nujol): 3306, 1678, 1651.

Mellomprodukt 25

(+/-)( E)- 5, 7- diklor- 4-( 4- isobutvrvlaminometvlkarbonvlamino-fenvlkarbamovlmetvlen)- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 2- karboksvlsyrebenzvlester

Mellomprodukt 10 (0,53 g) ble løst opp i toluen (50 ml). Til denne oppløsningen ble mellomprodukt 24 (0,71 g) og reaksjonsblandingen ble omrørt i to timer ved 110°. Det presipiterte hvite faste stoffet ble filtrert og vasket med etyleter (30 ml) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,58 g) som et hvitt fast stoff.

<1>H-NMR (DMSO): 10,14 (s, 1H); 9,90 (s, 1H); 8,04 (t, 1H); 7,58 (d, 2H); 7,49 (d, 2H);

7,25 (m, 5H); 6,72 (d, 1H); 6,70 (d, 1H); 5,05 (d, 1H); 4,86 (d, 1H); 4,36 (m, 1H); 4,25 (dd, 1H); 3,83 (d, 2H); 2,82 (dd, 1H); 2,46 (m, 1H); 1,01 (d, 6H). I.R. (nujol): 1717, 1643,3281.

Eksempel 1

(+/-)-( E. E)- 5. 7- diklor- 4- r4-( 2- cvano- vinvl)- fenvlkarbamovlmetvlen1- 1. 2, 3. 4-tetrahvdro- kinolin- 2- karboksvlsvre

Mellomprodukt 11 (0,032 g) ble løst opp i 95% etanol (4 ml) og vann (1 ml) og behandlet ved romtemperatur i en time med LiOH (0,005 g). Oppløsningen ble deretter konsentrert og det resulterende faste stoffet ble tritirert med 3N HCI (2 ml) i en time.

. Filtrering av suspensjonen tilveiebrakte tittelforbindelsen (0,025 g) som et gult fast stoff, smp>200°. NMR: <1>H d (CDCI3): 12,73 (1H, bs), 10,39 (1H, bs), 7,70 (2H, d), 7,60 (2H, d), 7,56 (1H, d), 7,22 (1H, s), 7,15 (1H, d), 6,70 (1H, d), 6,70 (1H, d), 6,68 (1H, d), 6,31 (1H, d), 4,13 (1H, td), 3,90 (1H, dd), 3,03 (1H, dd). I.R. (CDCI3): vmax (cm"<1>) 3321, 2286, 1770, 1690.

Eksempel 2

(+/-)-( E. E)- 4- r4-( 2- tert- butpksvkarbonvl- vinvl)- fenvlkarbamovlmetvlen1- 1. 2. 3. 4-tetrahydro- kinolin- 2- karboksvlsyre

Mellomprodukt 12 (0,046 g) ble suspendert i etanol (5 ml) og vann (2 ml). Til denne oppløsningen ble LiOH (H20) (0,007 g) tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 0,5 timer ved romtemperatur helt til det ble oppnådd en klar svak gul oppløsning. HCI 2N (5 ml) ble tilsatt dråpevis og den resulterende sure oppløsningen fortynnet med etylacetat (10 ml). Det organiske laget ble separert, tørket og avdampet under vakuum. Råproduktet ble triturert med dietyleter (3 ml) og petroliumeter (3 ml). Presipitatet ble filtrert, vasket med små mengder petroliumeter og tørket for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,015 g) som et gult fast stoff, smp. 140°.

<1>H-NMR (DMSO): 12,84 (bs, 1H); 10,40 (bs, 1H); 7,68 (d, 2H); 7,61 (d, 1H); 7,15 (bs, 1H); 6,70 (m, 3H); 6,40 (d, 1H); 4,13 (m, 1H); 3,94 (dd, 1H); 3,01 (dd, 1H); 1,47 (d, 9H).

Eksempel 3

(+/-)-( E. E)- 4- r4-( 2- karbamovl- vinvl)- fenvlkarbamovlmetvlenl- 5. 7- diklor- 1. 2. 3. 4-tetrahydro- kinolin- 2- karboksylsvre

Mellomprodukt 13 (0,098 g) ble suspendert i etanol (5 ml) og vann (2,5 ml). Til denne oppløsningen ble LiOH (H20) (0,006 g) tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i to timer ved romtemperatur helt til det ble oppnådd en klar svak gul oppløsning. HCI 2N (5 ml) ble deretter dråpevis tilsatt og den resulterende sure oppløsningen ble fortynnet med vann (10 ml), presipitatet som dermed ble dannet ble filtrert, vasket med små mengder kaldt vann og tørket for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,020 g) som et hvitt fast stoff, smp. >250°.

.. 1H-NMR (DMSO): 12,71 (bs, 1H); 10,30 (bs, 1H); 7,67 (d, 2H); 7,49 (d, 2H); 7,46 (bs, 1H); 7,01 (bs, 1H); 7,34 (d, 1H); 7,14 (db, 1H); 6,70 (m, 1H); 6,69 (d, 1H); 6,68 (d, 1H); 4,12 (m, 1H); 3,90 (dd, 1H); 3,03 (dd, 1H) smp.>250°. I.R. (nujol): 3310, 3420, 1710, 1657,1610.

Eksempel 4

(+ M-( E)- 5. 7- diklor- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvlkarbamovlmetvlen1- 1. 2, 3, 4-tetrahvdro- kinolin- 2- karboksylsyre

Mellomprodukt 14 (0,049 g) ble suspendert i etanol (9 ml) og vann (3 ml). Til denne oppløsningen ble LiOH(H20) (0,014 g) tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 0,5 timer ved romtemperatur helt til det ble oppnådd en klar svak gul oppløsning. HCI 3N (5 ml) ble deretter dråpevis tilsatt til pH=3 og den reulterende sure oppløsningen fortynnet med etylacetat (50 ml) og vann (50 ml). Det organiske laget ble separert, tørket og avdampet under vakuum. Råproduktet ble triturert med vann (2 ml) og med dietyleter/EA (1/1) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,027 g) som et gult fast stoff. <1>H-NMR (DMSO): 12,67 (bs, 1H); 10,10 (s, 1H); 7,55 (d, 2H); 7,13 (d, 1H); 6,87 (d, 2H);

6,70 (d, 1H); 6,67 (s, 1H); 6,65 (d, 1H); 4,10-4,04 (m, 3H); 3,85 (m, 1H); 3,57 (m, 4H);

3,05 (dd, 1H); 2,6 (m, 2H); 2,4 (m, 4H).

IR (nujol):3387.

i

Eksempel 5

(+/-)-( E)- 5, 7- diklor- 4-( 4- cvanometvl- fenylkarbamovlmetvlen)- 1, 2, 3. 4- tetrahvdro-kinolin- 2- karboksvlsyre

4-cyanometylanilin (0,081 g) ble tilsatt til en løsning av mellomprodukt 10 (0,2 g) i oppløst i tørr toluen (10 ml) og tørr tetrahydrofuran (10 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i tre timer ved 10° og deretter fortynnet med etylacetat (50 ml), vasket med en mettet vandig oppløsning av NH4CI (50 ml) og saltvann (50 ml). Det organiske laget ble separert, tørket, filtrert og avdampet under vakuum for å tilveiebringe et råprodukt som

ble triturert i etylacetat (5 ml) og petroleumeter (20 ml). Det gule faste stoffet oppnådd på i denne måten (0,140 g), ble løst opp i etanol (20 ml) og vann (5 ml). Til denne opp-løsningen ble LiOH(H20) (0,023 g) tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i en time . ved romtemperatur. HCI 2N (5 ml) ble deretter dråpevis tilsatt og den resulterende sure oppløsningen ble fortynnet med vann (30 ml). Presipitatet dannet på denne måten ble filtrert, vasket med små mengdet kaldt vann og tørket for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,057 g) som et gult fast stoff, smp. 200-202°.

<1>H (DMSO): 12,7 (bs, 1H); 10,2 (s, 1H); 7,65 (d, 2H); 7,27 (d, 2H); 6,7-6,67 (m, 3H); 4,11 (m, 1H); 3,96 (s, 2H); 3,89 (dd, 1H); 3,05 (dd, 1H).

IR (nujol): 3366, 3321; 2270; 1728.

Eksempel 6

(+/-)-( E)- 5, 7- diklor- 4- r4-( 2- isobutvrvlamino- etoksv)- fenvlkarbamoylmetvlen)- 1. 2. 3. 4-tetrahydro- kinolin- 2- karboksvlsvre

Mellomprodukt 17 (0,066 g) ble suspendert i etanol (9 ml) og vann (3 ml). Til denne oppløsningen ble LiOH(H20) (0,019 g) tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i en time ved romtemperatur helt til det ble oppnådd en klar svak gul oppløsning. Etter avdampning av oppløsningsmidlet ble HCL 1N dråpevis tilsatt til pH=1 og den resulterende sure oppløsningen ble fortynnet med vann (30 ml). Presipitatet dannet på denne måten ble filtrert, vasket med små mengder kaldt vann, triturert med isopropanol (2 ml) og tørket for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,029 g( som et hvitt fast stoff. <1>H-NMR (DMSO): 12,70 (s, 1H); 10,01 (s, 1H); 7,95 (t, 1H); 7,54 (d, 2H); 7,10 (d, 1H); 6,87 (d, 2H); 6,69 (d, 1H); 6,67 (d, 1H); 6,66 (bs, 1H); 4,10 (m, 1H); 3,92 (t, 2H); 3,88 (dd, 1H); 3,36 (m, 2H); 3,05 (dd, 1H); 2,36 (m, 1H); 0,97 (d, 6H).

IR (nujol): 3333, 1726, 1650,1628.

Eksempel 7

(+ M-( E)- 5. 7- diklor- 4- r4-( metoksv- acetvlamino)- fenvlkarbamovlmetvlen)- 1. 2. 3. 4-tetrahvdro- kinolin- 2- karboksvlsvre

Til en omrørt oppløsning av mellomprodukt 20 (0,60 g) i etanol/vann (6 ml/2 ml), ble det tilsatt litiumhydroksidmonohydrat (0,018 g) og reaksjonsblandingen ble omrørt i en time. Oppløsningen ble avdampet, deretter fortynnet med en 3N oppløsning av saltsyre (5 ml). Det dannede presipitatet ble filtrert, vasket med vann og triturert med acetonitril (2 ml) for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,034 g). ..<1>H-NMR (DMSO): 12,72 (2, 1H), 10,11 (s, 1H), 9,68 (s, 1H), 7,57 (m, 4H), 7,11 (d, 1H), 6,69 (d, 1H); 6,68 (s, 1H), 6,67 (d, 1H), 4,11 (m, 1H), 3,96 (s, 2H), 3,9 (dd, 1H), 3,36 (s, 3H), 3,06 (dd, 1H).

i

Eksempel 8

(+/-)-( E)- E- 5. 7- diklor- 4- r4-( 2- cvano- vinvn)- fenvlkarbamovlmetvlen)- 1. 2, 3. 4-tetrahvdro- kinolin- 2- karboksvlsvrenatriumsalt

Eksempel 1 (0,040 g) ble suspendert i vann (5 ml) og metanol (1 ml). NaOH 1M

i (0,093 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 minutter ved romtemperatur helt til det ble oppnådd en klar svak gul oppløsning. Den resulterende oppløsningen ble deretter frysetørket i 32 timer for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,033 g) som et gult fast stoff.

<1>H-NMR (DMSO): 11,86 (bs, 1H); 7,60 (d, 2H); 7,55 (d, 1H); 7,32 (d, 2H); 6,78 (d, 1H);

> 6,74 (d, 1H); 6,54 (m, 1H); 6,50 (d, 1H); 6,32 (d, 1H); 3,52 (m, 1H); 3,16 (m, 1H); 2,73

(m, 1H).

Eksempel 9

) (+/-)-( E)- 5. 7- diklor- 4-( 4isobutvrvlaminometvlkarbonvlamino-fenvlkarbamovlmetvlen)- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 2- karboksylsvrenatriumsalt

Mellomprodukt 25 (0,58 g) ble suspendert i etanol/metanol oppløsning (henholdsvis 95:5) (0,81 ml). NaOH 1N (0,93 ml) ble tilsatt og oppløsningen ble omrørt i

en time ved romtemperatur. Oppløsningen er blitt klar gul. Etylacetat (100 ml) og

5 dietyleter (50 ml) ble deretter dråpevis tilsatt og presipitert gult fast stoff ble filtrert og tørket for å tilveiebringe tittelforbindelsen (0,44 g) som et gult fast stoff.

<1>H-NMR (DMSO): 11,19 (bs, 1H); 9,99 (bs, 1H); 8,17 (t, 1H); 7,66 (m, 2H); 7,50 (m, 2H);

6,75-6,69 (d+bs, 2H); 6,53-6,50 (s+d, 2H); 3,83 (d, 2H); 3,50-3,41 (m+dd, 2H); 2,58-2,45

(dd+m, 2H); 1,01 (d, 6H).

d IR(nujol): 3294,1691, 1653.

, Farmasieksempel

Glycinantagonist og polysorbat ble tilsatt til en oppløsning av tris(hydroksymetyl)-aminometan i en 5% vandig dekstroseoppløsning egnet for injeksjon. Oppløsningen ble filtrert gjennom et sterilt 0,2 u.m steriliseringsfilter og fylt i beholdere før sterilisering ved autoklavering.

Affiniteten til en forbindelse ifølge oppfinnelsen for stryknininsensitiv glycinbindingsete beliggende på NMDA reseptorkomplekset ble bestemt ved anvendelse av fremgangsmåten til Kishimoto H. et al., J. neurochem 1981 37, 1015-1024. pKi-verdier oppnådd med representative forbindelser ifølge oppfinnelsen er angitt i følgende tabell.

Evnen som forbindelsene ifølge oppfinnelsen har til å inhibere en NMDA indusert konvulsjoner i mus ble bestemt ved anvendelse av prosedyren til Chiamulera C et al., Psychopharmacology 1990, 102, 551-552. I denne testen ble evnen som forbindelsen har når administert iv til å inhibere generaliserte anfall indusert ved en intracerebro-ventrikulær injeksjon av NMDA i mus undersøkt ved 0,1 mg/kg dose.

Resultatene som prosent (%) av inhibisjon ved 0,1 mg/kg dose for representative forbindelser er angitt nedenfor:

Ingen negative effekter er blitt observert når forbindelsene ifølge oppfinnelsen er blitt administrert til mus (enten i.v. eller po) ved farmakologiske aktive doser.

Claims (10)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel (I) et salt, eller en metabolsk labil ester derav, hvori R er halogen, m er 2; Ri er en gruppe (CH2)nCN, -CH=CHR3, (CH2 )nNHCOCH2R4 eller 0(CH2)PNR5R6; R3 er cyano eller gruppen COR7; R4 er Ci^alkoksy eller en gruppe NHCOR8; R5 og R6 sammen med nitrogenatomet som de er koblet til representerer en morfolino-gruppe, eller R5 er hydrogen og R6 er gruppen COR9; R7 er d^alkoksy eller amino; R8 er Ci-4alkyl; R9 er gruppen R8; n er null eller et tall fra 1-4; p er et tall fra 2-4.

2. Forbindelse med formel (I) ifølge krav 1, karakterisert ved at den er et fysiologisk akseptabelt salt eller en metabolsk labil ester derav.

3. Forbindelse med formel (I) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at m er 2, og R er halogenatom i 5- og 7-posisjonen.

4. Forbindelse med formel (I) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved m er 2 og R er klor i 5- og 7-posisjonen.

5. Forbindelse med formel (I) ifølge krav 1, karakterisert ved atRier gruppen cyanometyl, 2-isobutyrylamino-etoksy, 2-metoksy-acetylamino, isobutyryl-aminometylkarbonylamino, 2-morfolin-4-yl-etoksy eller CH=CHR3> hvori R3 er en t-butoksykarbonyl, karbamoyl eller cyanogruppe.

6. Forbindelse, karakterisert ved at den blir valgt fra: (±)(E) 5,7-diklor-4[4-(2-metoksyacetylamino)-fenylkarbamoylmetylen]-1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre; (±)(E) 5,7-diklor-4-[4-(2-isobutyrylamino-metylkarbonylamino)fenylkarbamoyl-metylen]1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre (±) (E) 5,7-diklor-4(4-cyabometyl-fenylkarbamoylmetylen)-1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre; (±) (E,E) 5,7-diklor -4[4-(2-tert-butylkarbonyl-vinyl)-fenylkarbamoylmetylen]1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre; (±) (E,E) 4[4-(2-tert-butylkarbonyl-vinyl)-fenylkarbamoylmetylen]1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre; (±) (E,E) 4[4-(2-karbamoyl-vinyl)-fenylkarbamoylmetylen]1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre; (±) (E) 5,7-diklor-4[4-(2-isobutyrylamino-etoksy)- fenylkarbamoylmetylen]-1,2,3,4-tetrahydro-kinolin-2-karboksylsyre; (+) (E) 5,7-diklor-4[4-(2-morfolin-4-yl-etoksy)- fenylkarbamoylmetylen]-1,2,3,4-tetra-hydro-kinolin-2-karboksylsyre; og fysiologisk akseptable salter så som natriumsalt, metabolske labile estre eller enantiomerer derav. ..

7. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter: (a) cyklisering av en forbindelse med formel (II) hvor R, Ri og m har betydningene definert i krav 1, R12 er en karboksylsyrebeskyttelsesgruppe, R13 er brom eller iod og R14 er hydrogen eller en nitrogenbeskyttelsesgruppe, (b) omsetning av et aktivert derivat av karboksylsyre (III) hvor R, m, R12 og R14 har betydningene angitt ovenfor, idet amin (IV) hvori Ri har betydningene definert ovenfor, etterfulgt hvor nødvendig eller ønskelig av en eller flere av følgende trinn: 1) fjerning av karboksylbeskyttelsesgruppen; 2) isolering av forbindelsen med formel (I) som et salt derav; 3) separering av en forbindelse med formel (1) til en spesifik enantiomer derav.

8. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter en forbindelse som krevd i hvilket som helst av kravene 2-6 blandet sammen med en eller flere fysiologiske akseptable bærere eller eksipienter.

9. Anvendelse av en forbindelse som krevd i hvilket som helst av kravene 2-6 for fremstilling av et medikament for antagonisering av virkningene til eksitatoriske aminosyrer på en NMDA reseptorkomplekser.

10. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 2-6, karakterisert ved at den anvendes i terapi.