NO310811B1

NO310811B1 - Omhylningsmateriale og fremgangsmåte for å beskytte gjenstander

Info

Publication number: NO310811B1
Application number: NO19971703A
Authority: NO
Inventors: Gregory L Todt
Original assignee: Transhield As
Priority date: 1994-10-14
Filing date: 1997-04-14
Publication date: 2001-09-03
Also published as: NO971703D0; NO971703L; KR100305884B1; BR9509346A; DE69511711D1; GR3031838T3; AU2552195A; WO1996011804A3; DE69534932T2; WO1996011804A2; ES2136855T3; ATE183689T1; CA2170978A1; JPH09501119A; EP0917952A3; DK0785869T3; EP0917952A2; DE69534932D1; EP0785869B1; ATE322980T1

Description

Denne oppfinnelsen vedrører et krympeomhylningsmateriale og en fremgangsmåte for å beskytte gjenstander ved å omhylle disse i krympeomhylningsmaterialet.

Store gjenstander, slik som biler, varebiler, maskineri og båter må ofte transporteres fra fabrikken til kunden på åpne lastebiler der de utsettes for elementene. Kundene forventer at nye kjøretøy, maskineri og andre store gjenstander skal være i opprinnelig tilstand når de leveres, og vil ikke tolerere feil, selv om slike feil ikke er fabrikantens feil og har oppstått etter at gjenstanden har blitt levert fra fabrikken. Skade kan forårsakes av flere faktorer. For eksempel er surt regn et stadig økende vanlig fenomen og dersom det sure regnet har tilstrekkelig konsentrasjon kan skadet lakk oppstå. Videre utsetter åpen transport av slike gjenstander gjenstandene for skade på grunn av små steiner som kan slynges mot gjenstandene under transport. En måte å beskytte selv store gjenstander fra omgivelsene er ved krympeomhylning, noe som vanligvis benyttes for svært små husholdningsgjenstander. En fremgangsmåte for å krympepakke kjøretøyer er beskrevet i US-patent nr. 3653497.

Imidlertid er det vanskelig å krympepakke store gjenstander, slik som kjøretøy, maskineri eller båter. Når krympepakkefilmen oppvarmes under krympingen, blir den svært sårbar. Følgelig trekkes det ofte hull i krympepakkefilmen når sistnevnte påføres over kjøretøyet eller annen stor gjenstand. Videre er selve krympepakkefilmen abrasiv og kan beskadige lakk når krympepakkefilmen påføres på en gjenstand.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebragt en anordning og fremgangsmåte av den ovenfor beskrevne typen og som inngitt i innledningen til de medfølgende krav. Anordningen og fremgangsmåten er således kjennetegnet ved de karakteriserende trekk som er angitt i de selvstendige krav 1, 8 og 14. Foretrukne trekk ved anordningen og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av de medfølgende krav 2-7, 9-13, 15 og 16.

Krympeomhylningsmaterialet ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter en krympe/ strekkfilm som det ytre laget, og et indre lag sammensatt av en ikke-vevet tekstil bestående av tilfeldig anordnede, ikke-vevde fibre som samvirker for å definere tomrom. Følgelig er det indre laget en myk tekstil som tjener som en pute som støtter (holder) krympe/strekkfilmen bort fra lakken. Når krympe/strekkfilmen krympes rundt gjenstanden, luftes det ikke-vevde laget for å danne bobler, for således ytterligere å mykgjøre det ikke-vevde tekstilet. Luftingen skjer på grunn av forskjeller i krymperespons mellom krympepakkematerialet og det ikke-vevde tekstilet, og er også et resultat av oppvarming av krympefilmen for å forårsake krympingen, noe som også bevirker at luft innfanget i det ikke-vevde tekstilet ekspanderer, for således å bevirke dannelse av bobler for ytterligere mykgjøre materialet. På grunn av det ikke-vevde tekstilets pute-(eller dempe-) effekt er krympefilmens strekk begrenset til et forholdsvis lite område, slik at sjansene for at krympefilmen vil revne når den påføres reduseres betydelig. Etter at materialet er krympet rundt gjenstanden, opprettholder materialet sin elastisitet, igjen på grunn av det ikke-vevde indre lagets puteeffekt, slik at materialet motstår brudd dersom det treffes av slyngede gjenstander, slik som stener. Følgelig er en viktig fordel ved den foreliggende oppfinnelse at et forbedret krympe-pakkemateriale beskytter store gjenstander under selve krympepakkeprosessen og også motstår miljømessige forurensninger og slyngede gjenstander etter at materialet er krympet rundt gjenstanden.

Ifølge en bestemt utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, er materialet laget som en tape ved å påføre et klebemiddel på materialets overflate som kommer i inngrep med gjenstanden som skal pakkes. Klebemidlet kan enten være et trykksensitivt eller et varmeresponsadhesiv av en hvilken som helst type som er kjent for en fagmann på området. Følgelig påføres materialet kun på noen av overflatene, slik som et motor-kjøretøys horisontale overflater, i stedet for fullstendig å omhylle gjenstanden som skal beskyttes. Siden de horisontale eller hovedsakelig de horisontale overflatene er de overflatene som er mest utsatt for sur nedbør, kan tapepakkematerialet anvendes for å beskytte den delen av kjøretøyet som er mest utsatt for skade med en betydelig redusert kostnad i forhold til den som kreves for fullstendig å omhylle motorkjøretøyet. Tapematerialet kan så påføres de av motorkjøretøyets overflater som er mest viktig å beskytte. Varme kan påføres materialet, for derved å krympe krympe/strekkfilmen og bevirke at det ikke-vevde indre tekstillaget "bobler opp" og mykgjøres som beskrevet ovenfor, for derved å tilveiebringe ytterligere beskyttelse av motorkjøretøyet. Dersom klebemidlet som anvendes er et varmeresponsadhesiv, aktiverer varmen som påføres for å krympe krympe/strekkfilmen også klebemidlet, og bevirker derved at sistnevnte kleber seg til overflatene som skal beskyttes. Materialet kan så trekkes av overflaten uten å skade overflaten. Det ikke-vevde laget tjener som en buffer mellom krympe/strekkfilmen og gjenstandens overflater, og beskytter overflatene fra filmens abrasive plast. Følgelig kommer ikke plasttapen eller filmen i direkte kontakt med overflatene som skal beskyttes, slik at overflatene beskyttes fra oppskraping på grunn av påføringen av selve filmen. Alternativt kan andre filmer enn krympe/strekkfilmer anvendes med et trykksensitivt klebemiddel påført det ikke-vevde laget. Følgelig påføres materialet kjøretøyet eller annen gjenstand som skal beskyttes ved å plassere materialet på gjenstanden og så presse det på plass. Det ikke-vevde tekstilet tilveiebringer en puteeffekt til en viss grad selv om puteeffekten fra det ikke-vevde tekstilet er mindre uten "oppboblingen". Videre kan det ikke-vevde tekstilet anvendes uten en film av noen som helst type dersom det ikke-vevde tekstilets overflate blir sprøytet med en fluoral surfaktant som er vannavstøtende og klebemiddelet påføres på den motsatte overflaten. Følgelig kan det ikke-vevde tekstilet plasseres over gjenstanden som skal beskyttes og presses på plass, idet det trykksensitive klebemiddelet kleber det ikke-vevde tekstilet til gjenstanden, mens surfaktanten påført den motsatte overflaten støter bort vann for derved i det minste delvis å beskytte gjenstanden.

Disse og andre fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil klart fremkomme av den etterfølgende beskrivelsen under henvisning til de medfølgende tegninger, der: fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av den måten som krympepakkematerialet ifølge en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse fremstilles på,

fig. 2 er et tverrsnitt gjennom krympepakkematerialet ifølge den foreliggende oppfinnelse før materialet krympes,

fig. 3 er et tverrsnitt lignende fig. 2, men illustrerer krympepakkematerialet ifølge oppfinnelsen etter at det er krympet,

fig. 4 er et tverrsnitt som illustrerer måten krympepakkematerialet illustrert i fig. 2 rulles sammen med materialets ikke-vevde tekstilsider mot hverandre, slik at materialet kan formes til en pose som passer rundt en gjenstand som skal beskyttes,

fig. 5 er et perspektivriss av et militært missil som er pakket ved bruk av krympepakkematerialet laget i samsvar med den foreliggende oppfinnelse,

fig. 6 er et perspektivriss av en høyballe som er pakket ved bruk av materialet ifølge den foreliggende oppfinnelse,

fig. 7 er et perspektivriss av et kjøretøy som skal beskyttes av pakkematerialet ifølge den foreliggende oppfinnelse, idet kjøretøyet er illustrert etter at materialet er plassert på kjøretøyet men før krympingen,

fig. 8 er et perspektivriss av en motorsykkel beskyttet av krympepakkematerialet laget i samsvar med den foreliggende oppfinnelse,

fig. 9 er en skjematisk illustrasjon lignende fig. 1, men som illustrerer hvordan krympepakkematerialet ifølge en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse fremstilles,

fig. 10 er en illustrasjon av et motorkjøretøy der tapeproduktet fremstilt som illustrert skjematisk i fig. 9 påføres motorkjøretøyet, og

fig. 11 er en skjematisk illustrasjon av en måte å påføre materialet fremstilt ved prosessen illustrert skjematisk i fig. 9 på motorkjøretøyet illustrert i fig. 10.

Det vises nå til fig. 2-3 i tegningene, der et krympepakkemateriale generelt indikert ved henvisningstall 10 laget i samsvar med den foreliggende oppfinnelse omfatter et lag 12 bestående av en krympe/strekkfilm som har en forhåndsbestemt krymperespons som respons på varme påført filmen og et andre lag 14 som er festet til laget 12, slik det vil beskrives i det etterfølgende. Det andre laget 14 er et ikke-vevet tekstil omfattende ikke-vevde, tilfeldig anordnede fibre. Det første laget 12 kan være av en hvilken som helst kjent type krympe/strekkfilm, som er velkjent for en fagmann på området, men er fortrinnsvis en polyolefin i etylenvinylacetatkopolymerfamilien. Imidlertid kan andre krympepakkefilmer anvendes. Det ikke-vevde tekstilet 14 kan være en hvilken som helst kjent type, og kan omfatte både naturlige og kunstige fibre, eller kombinasjoner av dette, slik som polyester, nylon 6,6 eller en kombinasjon av tremasse og polyesterfibre. Typiske tekstiler selges av Dupont Corporation under varemerket Sontara® eller a Fabreweb North America, Inc., identifisert som tekstil PBN-2. De ikke-vevde tekstilene kan være spinnebundet. Det skal bemerkes at fibrene som danner den ikke-vevde tekstilet 14 samvirker for å definere tomrom 16. Følgelig er det ikke-vevde tekstilets 14 øvre og nedre overflater irregulære. Slik det vil forklares i det etterfølgende, påføres et klebemiddel på den overflaten av tekstilet 14 som skal bindes til filmen 12. Følgelig påføres klebemiddelet kun på tekstilets 14 løftede avsnitt, og væter ikke gjennom matten. Følgelig er ikke det ikke-vevde tekstilet 14 sammenhengende bundet til filmen 12, men kun tekstilets 14 løftede avsnitt er bundet til filmen 12, noe som skaper diskontinuiteter i bindingen, slik at kun en relativt liten prosentandel av tekstilets 14 overflateareal er festet til krympefilmen 12. Dette tillater det ikke-vevde tekstilet 14 å luftes under krympeprosessen, slik at det ikke-vevde tekstilet 14 tillates å tjene som en pute mellom krympefilmen 12 og gjenstanden som pakkes. Luftingen av det ikke-vevde tekstilet 14 finner sted på grunn av det faktum at varmen påført for å krympe materialet 10 rundt gjenstanden som pakkes bevirker at luft innestengt i tomrommene 16 ekspanderer, for således betydelig å øke størrelsen av tomrommene. Dannelse av de større tomrommene eller boblene finner altså sted på grunn av det faktum at tekstilet 14 har en annen krymperespons enn krympefilmen 12. Selv om filmen 12 krymper som respons på varme som påføres denne, kan den ikke-vevde tekstilet 14 enten opprettholde omtrent den samme størrelsen eller øke i størrelse for å ekspandere tomrommene som respons på den påførte varmen. Siden varmen påført krympefilmen 12 kan nærme seg 200°C under krympeprosessen, er det viktig at materialet som det ikke-vevde tekstilet 14 er laget av, er i stand til å motstå slike temperaturer.

Det er også viktig at fibrene som utgjør det ikke-vevde tekstilet 14 er i stand til å reflektere og/eller absorbere hovedandelen av varmen. Følgelig beskyttes gjenstanden som pakkes fra varmen påført for å krympe materialet 10. Mindre varme kreves for å krympe materialet 10, siden tekstilets 14 fibre reflekterer tilbake varmen til krympefilmen 12, for således å redusere mengden varme som må påføres krympefilmen 12 for å tilveiebringe en krymping. Siden, slik det vil forklares senere, det er ønskelig å påføre kjemikalier på det ikke-vevde tekstilet 14, for derved å enten kontrollere gjenstanden som pakkes sine omgivelser eller å behandle gjenstanden som pakkes, er det viktig at fibrene som tekstilet 14 er laget av både har svært høy kjemisk motstand og er inerte.

Klebemiddelet som påføres det ikke-vevde tekstilet 14 er fortrinnsvis et varmesmelte klebemiddel av gummitermoplasttypen i "blokk-kopolymer"-familien. En hvilken som helst av flere sammensetninger som er velkjente for en fagmann på området kan anvendes med like stor grad av effektivitet. Det er viktig at klebemidlene har en konsistens som ikke væter gjennom tekstilet 14, men som likevel lett kan påføres de løftede avsnittene av tekstilets 14 overflate som er bundet til krympefilmen 12. Fordi klebemiddelet er en varm smelte, er det klebende når det påføres tekstilet slik at en god klebing oppnås når tekstilet 14 og filmen 12 ganske enkelt berører hverandre og det trengs ikke noe trykk for å oppnå binding. Trykket vil komprimere det ikke-vevde tekstilet 14, noe som åpenbart er uønsket.

Det vises nå til fig. 1, der filmen 12 mates fra en rull 18 og det ikke-vevde tekstilet 14 mates fra en rull 20. Tekstilet 14 mates gjennom en limestasjon 22 der et varmesmelteklebemiddel påføres lett tekstilets 14 øvre overflate når den mates mot bindestasjonen 22. Bindestasjonen 22 reduserer gradvis avstanden mellom tekstilet 14 og filmen 12 når disse materialene fraktes gjennom bindestasjonen 22. Bindestasjonen 22 er justert slik at filmen 12 bringes til berørende inngrep med tekstilet 14 uten at noe betydelig trykk påføres hverken filmen 12 eller tekstilet 14. Som beskrevet ovenfor, er, siden klebemiddelet som anvendes er et varmesmelteklebemiddel og er svært klebende, denne berøringen av filmen 12 mot det ikke-vevde tekstilet 14 alt som kreves for å feste filmen til tekstilet, idet det skal bemerkes at bindingen kun vil finne sted over en relativt liten prosentandel av tekstilet 14 og filmen 12, siden klebemiddelet kun påføres tekstilets 14 løftede avsnitt og ikke væter gjennom tekstilet 14. Etter passeringen gjennom stasjonen 22 vikles materialet opp på en rull 24.

Det vises til fig. 4 der krympepakkematerialet 10 fra to ruller 24 vikles av fra ruller 24 og så igjen vikles opp på en annen rull, der det ikke-vevde tekstilets 14 lag vikles opp vendende mot hverandre som indikert i fig. 4. Følgelig kan en seksjon omfattende to lag av materialet 10, med tekstillagene 14 vendende mot hverandre, vikles av fra rullen, en passende mengde skjæres av og kantene forsegles for å danne en pose i hvilken den ikke-vevde tekstilet 14 befinner seg på innsiden av posen og krympefilmen 12 befinner seg på utsiden av posen. Som illustrert i fig. 7, plasseres så posen 26 av materialet over et motorkjøretøy 28 som skal pakkes ved hjelp av materialet 10. Varme påføres så posen 26 for å krympe posen rundt kjøretøyet 28. Varme kan påføres enten ved hjelp av en konvensjonell varmetunnel, i tilfellet av høyt produksjonsvolum, eller ved bruk av håndholdte blåsere, der en eller flere arbeidere med en blåser går rundt varebilen 28 for å påføre varme på posen 26, for derved å bevirke at sistnevnte krymper til kontakt med varebilen 28.

Som diskutert ovenfor, luftes, når posen oppvarmes, det ikke-vevde laget 14, som danner innsiden av posen 26, for å danne bobler, for således å ekspandere det ikke-vevde tekstilet 14 slik at den mykgjøres og virker som en pute som holder filmen 12 borte fra gjenstanden som pakkes. Siden tekstilet 14 er ekstremt myk, vil den ikke skade lakk og puteeffekten tilveiebrakt av tekstilet bevirker at materialet 10 motstår punktering av slingende gjenstander, slik som steiner, under transport av kjøretøyet 28 til kunden. Videre er filmen 12 under krympeprosessen svært sårbar for revning, siden varmen som påføres under krympingen svekker filmen. Følgelig er det vanskelig å påføre tidligere kjente materialer på store gjenstander siden strekkraften påført filmen kan overføres over et større område og kan få filmen til å revne. Imidlertid begrenser puteeffekten tilveiebrakt ved materialets 10 ikke-vevde tekstil 14 påføringen av strekkrefter under krympingen til et relativt lite område, og reduserer derved sjansene for at krympefilmen 12 vil revne.

Det vises nå til fig. 8 der andre gjenstander, slik som en motorsykkel 30, også kan pakkes ved hjelp av materialet og fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Nor motorsykkelen 30 pakkes, skjæres posen 32 til en størrelse som passer over motorsykkelen 30 og krympes så til inngrep med motorsykkelen 30, og gir derved beskyttelse for motorsykkelen 30 under transport. Som beskrevet ovenfor, kan en hvilken som helst annen gjenstand som er utsatt for skade under transport, spesielt store gjenstander, pakkes ved bruk av materialet og prosessen ifølge den foreliggende oppfinnelse. I tillegg til motorkjøretøyer og motorsykler kan plen- og hageutstyr, båter og stort maskineri også pakkes.

Det vises til fig. 5 der et militært produkt, slik som et missil 34, er illustrert pakket i materialet 10. Åpenbart kan ytelsene til militære produkter, slik som missilet 34, influeres dersom det oppstår skade på lakken, siden selv små defekter i lakken kan endre missilets 34 flyvebane. Videre er det viktig å beskytte militære produkter fra tukling og sabotasje og være i stand til å vite om slik tukling eller sabotasje har funnet sted. Følgelig behandles krympepakkematerialets 10 ikke-vevde tekstil 14, som anvendes for å pakke det militære produktet 34, med et kjent luftaktivert fargeendringsmateriale. Følgelig vil, dersom filmen 12 punkteres, fargeendringsmaterialet aktiveres, noe som derved umiddelbart angir et punktert ytre lag, slik at tukling med det militære missilet 34 vil indikeres. Andre kjemiske additiver kan anvendes for å behandle tekstilet 14, slik som kjemikalier for å kontrollere fuktigheten inne i omhylningen dannet av materialet 10, UV-stabilisatorer for å forhindre sollysskade på produkter pakket i materialet og syre eller syrenøytraliserere for å kontrollere omgivelsenes surhetsgrad.

Det vises til fig. 10 der et landbruksprodukt, slik som en høyballe 36, også kan pakkes i materialet 10. De fleste landbruksprodukter, slik som høy, degenereres hurtig og må generelt anvendes nær der produktet er produsert og kan generelt ikke eksporteres. Følgelig kan, ved å pakke høyballen 36 i materialet 10, omgivelsene kontrolleres for å opprettholde produktets friskhet. For eksempel kan anti-soppmidler tilføres materialet 14 og andre tilsetningsstoffer kan tilføres for å kontrollere hvilken fuktighet produktet 36 oppbevares i. Selvfølgelig kan det ytre laget 12 være laget luftgjennomtrengelig ved å punktere hull i materialet, dersom dette er ønsket.

Følgelig kan krympepakkematerialet 10 anvendes for å pakke mange forskjellige både store og små gjenstander. Krympepakkematerialet 10 beskytter ikke bare gjenstanden som pakkes fra den ytre filmens 12 abrasive effekt når gjenstanden pakkes, men beskytter også gjenstanden fra tilstandene i omgivelsene, slik som regn, søle eller slyngede gjenstander. Både store og mindre gjenstander kan pakkes med materialet og så transporteres uten skade på gjenstanden. Videre kan det indre laget behandles for å kontrollere omgivelsene som den pakkede gjenstanden oppbevares i, og kan også behandles med materialet som vil indikere tukling.

Det vises nå til fig. 9 der en annen form av oppfinnelsen er beskrevet, der filmen 112 er bundet til en ikke-vevet tekstil 114 ved en bindestasjon 123, idet et hensiktsmessig bindemiddel, slik som et klebemiddel, påføres det ikke-vevde tekstilet 114 ved hjelp av klebemiddeldispenseren 122. Etter passering gjennom bindestasjonen 123 behandles den siden av det ikke-vevde materialet 124 motsatt av den siden som er behandlet av klebemiddeldispenseren 122 med et klebemiddel utlevert fra en annen klebemiddel-dispenser 138. Klebemidlet utlevert av dispenseren 138 kan være et trykksensitivt klebemiddel, som kleber seg til en gjenstand når trykk påføres pakkematerialet, eller kan være et varmeaktivert varmesmelteklebemiddel, som reagerer på varme for å binde seg til en gjenstand som materialet 124 påføres. Dersom et trykksensitivt klebemiddel anvendes, virker filmen 112 som frigjøringslag som adskiller det ikke-vevde materialets lag behandlet av klebemidlet 138. Følgelig er det dannet en tape der en overflate av pakkematerialet 124 har et klebemiddel påført seg.

Det vises til fig. 10 der et motorkjøretøy 140 er beskyttet av en seksjon 142 av tapematerialet fremstilt som illustrert i fig. 9. Seksjonen 142 er påført de horisontale overflatene, slik som panseret 144, taket 146 og koffertlokket 148. Disse hovedsakelig horisontale overflatene er de overflatene som er mest utsatt for skade, for eksempel av sur nedbør. Dersom et trykksensitivt klebemiddel er anvendt på det ikke-vevde laget, plasseres seksjonen 142 av pakkematerialet som indikert i fig. 10 og presses så mot overflatene. Følgelig kleber pakkematerialet seg til disse overflatene og beskytter disse fra de foran nevnte miljøforurensningene. Klebemiddelet er slik at seksjonen 142 av pakkematerialet kan trekkes av kjøretøyets overflate når kjøretøyet leveres til detaljisten og før levering til sluttbrukeren. Filmen støttes bort fra overflatene 144, 146 og 148 av det ikke-vevde tekstilet. Følgelig komme den abrasive plasten som filmen 112 er laget av, ikke i kontakt med overflatene 144, 146 og 148, slik at overflaten ikke overskrapes av plastfilmen. Tidligere kjente teknikker for å beskytte kjøretøyet involverer tape der en plastfilm var belagt med klebemiddel og påført direkte overflatene som skulle beskyttes. Disse materialene hadde den vanskelighet at selve plastfilmen var abrasiv og noen ganger skrapet opp overflatene. Med det ikke-vevde mellomliggende laget blir overflatene beskyttet av det ikke-vevde materialet, som støtter plastfilmen bort fra overflaten, sin mykhet.

Det vises til fig. 10, idet dersom seksjonen 142 av pakkematerialet omfatter en ytre krympe/strekkfilm og det ikke-vevde indre laget som beskrevet ovenfor, seksjonen 142 legges over overflatene 144, 146 og 148, og det så påføres varme på seksjonen 142. Følgelig vil det ikke-vevde laget "boble opp" som beskrevet ovenfor, noe som øker det ikke-vevde materialets høyde og gjør dette mykere, for derved å tilveiebringe ytterligere beskyttelse av overflatene som er beskyttet av pakkematerialet. Videre aktiverer også varmen som påføres for å krympe den ytre filmen og boble opp det ikke-vevde laget også klebemidlet, og forårsake at sistnevnte kleber seg til overflatene 144, 146 og 148.

Det vises nå til fig. 11 der en fremgangsmåte for å påføre pakkematerialet på kjøretøyet 140 er illustrert. Det første sett av sideveis i avstand fra hverandre plasserte skinner, der kun en er illustrert ved 150, og et andre sett av sideveis i avstand fra hverandre plasserte skinner 152, er anordnet slik at kjøretøyet 140 kan kjøres mellom settene av skinner. En rull 154 av tapepakkematerialet som er beskrevet ovenfor, monteres på en vogn 156 som kan traversere langs skinnene 152. En varmeanordning 158 er montert på skinnene 150 og kan traversere langs skinnene, som illustrert i fig. 11. Kjøretøyet 140 drives mellom settene av skinnene og vognen 156 aktiveres for å traversere over kjøretøyet 140. Når vognen beveges, rulles pakkematerialet 154 av som illustrert ved de stiplede linjene i fig. 11, og etter at vognen og kjøretøyets ende skjæres pakkematerialet av og tilveiebringer derved en seksjon 142 av pakkematerialet, som illustrert i fig. 10. Vognen 154 med rullen montert på seg, returneres til den heltrukne posisjonen illustrert i fig. 11. Varmeren 158 aktiveres så og traverserer langsetter skinnen 150 for å påføre varme på pakkematerialet for å krympe krympe/strekkfilmen og også aktivere klebemidlene som beskrevet ovenfor. Etter at varmeren 158 når kjøretøyets front, returneres denne til posisjonen inntegnet med heltrukne linjer i fig. 11 og kjøretøyet 140 kjøres bort. Dersom det er nødvendig, kan en del av pakkematerialet skjæres bort fra frontruten for å tillate kjøreren å kjøre kjøretøyet mens pakkematerialet er på plass.

Claims

1. Pakkemateriale for beskyttelse av en gjenstand, der pakkematerialet omfatter et første lag (12) og et andre lag (14), der en side av det andre laget er bundet til det første laget ved hjelp av et klebemiddel, der det andre laget er et ikke-vevet tekstil, der det andre laget skal komme i inngrep med gjenstanden for å adskille det første laget fra gjenstanden for å frembringe en pute mellom gjenstanden og det første laget, der nevnte ene side av det ikke-vevde tekstilet har en irregulær overflate definert av hevede og senkede avsnitt, karakterisert ved at det første laget er en krympbar og strekkbar film og at klebemiddelet påføres på de hevede delene for å danne intermitterende bindinger mellom de første og andre lagene.

2. Pakkemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det andre laget (14) omfatter tilfeldig anordnede fibre som danner nevnte ikke-vevde tekstil.

3. Pakkemateriale ifølge krav 2, karakterisert ved at minst noen av nevnte fibre er varmereflekterende for å beskytte gjenstanden fra varmen som påføres det første laget (12) og for å avhjelpe krympingen av det første laget ved å reflektere varme tilbake inn i det første laget.

4. Pakkemateriale ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at et trykksensitivt klebemiddel påføres den andre siden av det ikke-vevde tekstilet (14), hvorved det ikke-vevde tekstilet kleber seg til gjenstanden ved at pakkematerialet presses mot gjenstanden etter at pakkematerialet er plassert rundt gjenstanden med det ikke-vevde tekstilet mot gjenstanden.

5. Pakkemateriale ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at et varmesmelteklebemiddel påføres den andre siden av det ikke-vevde tekstilet (14), der varmesmelteklebemiddelet aktiviseres ved påføring av varme på pakkematerialet, hvorved det ikke-vevde tekstilet kleber seg til artikkelen ved anvendelse av varme på pakkematerialet etter at pakkematerialet er plassert rundt gjenstanden med det ikke-vevde tekstilet mot gjenstanden.

6. Pakkemateriale ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det første laget er en krympe/strekkfilm (12) som krymper som en respons på varme påført derpå.

7. Pakkemateriale ifølge krav 5, karakterisert ved at det klebemiddelet som påføres den andre siden av det ikke-vevde tekstilet (14) er et varmeaktivert klebemiddel som aktiveres ved omtrent samme temperatur som er nødvendig for å krympe filmen (12).

8. Fremgangsmåte for å beskytte en gjenstand mot overflateskade, der fremgangsmåten omfatter trinnene å tilveiebringe et pakkemateriale bestående av et første lag (12) og et andre lag (14) med fibre anordnet i et ikke-vevd tekstil, anordning av pakkematerialet rundt gjenstanden slik at pakkematerialet dekker gjenstanden med det andre laget mot gjenstanden og det første laget bort fra gjenstanden, karakterisert ved at det første laget er en krympbar og strekkbar film, og nevnte andre lag er intermitterende bundet til det første laget.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved trinnet å anvende varme mot pakkematerialet i tilstrekkelig grad for å krympe det første laget (12) i en slik grad at det andre laget (14) kommer i inngrep med gjenstanden og støtter det første laget bort fra gjenstanden.

10. Fremgangsmåte ifølge kravene 8 eller 9, karakterisert v e d at den omfatter trinnet å anvende tilstrekkelig varme mot pakkematerialet for å bevirke at det andre laget (14) luftes for å danne bobler i det andre laget.

11. Fremgangsmåte ifølge kravene 8 eller 9, karakterisert ved at en side av det ikke-vevde tekstilet (14) definerer en irregulær overflate definert av nevnte fibre som har hevede og senkede deler, og at fremgangsmåten videre omfatter trinnet å feste nevnte irregulære overflate til det første laget (12) ved å påføre klebemiddel på nevnte hevede deler eller avsnitt.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 8-11, karakterisert ved trinnet å tilføre kjemisk behandlingsmateriale på det ikke-vevde tekstilet (14) for å regulere omgivelsene som gjenstanden lagres i.

13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 8-11, karakterisert ved trinnet å påføre et luftaktivisert fargeendrings-kjemikalium på det ikke-vevde tekstilet (14), der en punktering av det første laget (12) indikeres ved en fargeforandring ved det andre laget (14).

14. Fremgangsmåte for å fremstille materiale for å krympepakke gjenstander, karakterisert ved trinnene å tilveiebringe en mengde krympe/strekkfilm, tilveiebringe en mengde ikke-vevet tekstil (14) av tilfeldig arrangerte fibre som definerer tomrom, og feste tekstilet til filmen uten i nevneverdig grad å komprimere tekstilet, der tekstilet (14) omfatter en irregulær overflate i inngrep med filmen, der den irregulære overflaten defineres av hevede og senkede deler, og at fremgangsmåten omfatter trinnet å påføre et klebemiddel til de hevede delene eller avsnittene uten å væte tekstilet med klebemiddelet.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved trinnet å bringe tekstilets (14) hevede deler i inngrep med filmen (12), uten å presse filmen og tekstilet sammen.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved trinnet å plassere tekstilsiden av et lag av materiale mot tekstilsiden av et tilliggende lag av materialet, og deretter forsegle rundt en forhåndsbestemt omkrets av materialet for å danne en pose som har tekstilet (14) på innsiden av posen og filmen (12) på utsiden av posen.