NO309975B1 - FremgangsmÕte og anordning til sortering og pakking av usorterte gjenstander - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til sortering og pakking av usorterte gjenstander. Oppfinnelsen vedrører også en anordning til sortering og pakking av usorterte gjenstander.

Usorterte gjenstander forekommer i industriell produksjon. Et eksempel er fisk, eksempelvis laks eller ørret, som ved pakking eller foredling i et fabrikkanlegg kan ha en rekke forskjellige størrelser. Gjenstandene kan også ha kvalitetsforskjeller, hvilket for fisk kan arte seg som skader i skinnet eller på annen måte forringet utseende.

Gjenstandene kan sorteres manuelt eller maskinelt. Før selve sorteringen må hver enkelt gjenstand klassifiseres, hvilket vil si at den ut fra sorteringskriterier tilordnes en sorteringsklasse. Ved fabrikkmessig klassifisering av fisk er det vanlig at en operatør foretar en manuell kvalitetsvurdering og tilordner fisken en kvalitetsklasse. Deretter føres fiskene sekvensielt gjennom en veiecelle, hvor hver fisk tilordnes en vektklasse. Kvalitetsklassen og vektklassen utgjør tilsammen fiskens sorteringsklasse.

Fisken blir deretter sortert ved at den enten manuelt eller maskinelt plasseres i en renne eller et løp som fører til en kasse som er beregnet for den aktuelle sorteringsklasse. Disse kassene kan være salgsemballasje, eller dersom fisken er klassifisert som ikke salgbar i hel tilstand, fabrikkinterne gjenbrukskasser som fører fisken til videreforedling, eksempelvis filetproduksjon eller oppskj æring til koteletter.

Kjente anlegg for automatisk sortering og pakking av fisk er plasskrevende og kostbare. De er dessuten tildels beheftet med den ulempe at fiskene setter seg fast eller kommer ut av stilling før de kommer frem til kassen. Et særlig problem er forbundet med at det ut fra et ønske om å pakke fiskene tettest mulig i kassene er ønskelig at fiskene ligger anfinnes, det vil si at fiskene ligger annenhver en i motsatt retning.

Oppfinnelsens hensikt er å frembringe en fremgangsmåte og en anordning til sortering og pakking av usorterte gjenstander, hvilken fremgangsmåte og anordning skal ha en stor grad av automatisering, være rasjonell, lite beheftet med feil og være lite plasskrevende. En særlig hensikt er at fremgangsmåten og anordningen skal være egnet til sortering og pakking av fisk. I forbindelse med pakking av langstrakte gjenstander, såsom fisk, er det en hensikt at gjenstandene skal kunne plasseres annenhver en i motsatt retning i forpakningen.

Hensikten oppnås i henhold til oppfinnelsen med en fremgangsmåte og en anordning av den innledningsvis nevnte art som er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i kravene.

Hovedkomponentene i anordningen til sortering og pakking av usorterte gjenstander ifølge oppfinnelsen utgjøres av en fordelingsrondell, en samlerondell og en forpakningsrondell, som er anordnet koaksialt over hverandre med fordelingsrondellen øverst og forpakningsrondellen nederst. Fordelingsrondellen er stegvis roterbar, og er langs omkretsen forsynt med fordelingskasser med aktuatoropererte bunnluker. Samlerondellen er stillestående og er langs omkretsen, under fordelingskassene, forsynt med samlekasser med aktuatoropererte bunnluker. Forpakningsrondellen er stegvis roterbar, og er langs omkretsen, under samlekassene, forsynt med forpakningsunderstøttelser. Fordelingsrondellen, samlerondellen og forpakningsrondellen kan utføres som en samlet enhet. Fordelingsrondellens og forpakningsrondellens stegvise rotasjon kan frembringes med stegmotorer, idet stegmotorer skal forstås å innbefatte enhver form for stegvis bevegelig motor, inkludert servomotorer og asynkronmotorer som via såkalte indekserende transmi-sjoner kan bringes til å frembringe en rotasjon med det ønskede antall steg.

Anordningen omfatter videre en gjenstandmatestasjon for sekvensiell innmating av gjenstander i fordelingsrondellens fordelingskasser. Denne gjenstandmatestasjonen kan være svært enkel, og kan utgjøres av kun en posisjon for innmating av gjenstandene. Gjenstandene må være klassifisert før de ankommer gjenstandmatestasjonen. Hvordan klassifiseringen skjer er uten betydning for oppfinnelsen.

Anordningen omfatter videre én eller flere forpakningsmatestasjoner for innmating av forpakninger på forpakningsrondellens forpakningsunderstøttelser, og én eller flere forpakningsutmatingsstasjoner for mottak og viderebefordring av forpakninger fra forpakningsrondellen.

Videre omfatter oppfinnelsen et styresystem med et dataregister for registrering og oppdatering av informasjon om gjenstandene, fordelingskassene, samlekassene og forpakningene, og styring av fordelingsrondellens og forpakningsrondellens stegvise rotasjon, aktuatorene for fordelingskassenes og samlekassenes bunnluker, og forpakningsmatestasjonen og forpakningsutmatingsstasjonen. Informasjon om hver enkelt gjenstand og hvor den befinner seg blir registrert i dataregisteret og oppdatert hver gang gjenstanden skifter plass. Det samme gjelder forpakningene.

Ved oppfinnelsen utføres et sorteringstrinn samtidig med et pakketrinn. Både sorteringstrinnet og pakketrinnet utføres som kontinuerlige sykluser.

Ved sorteringstrinnet gjennomføres en syklus hvor fordelingsrondellen med fordelingskassene roteres ett steg, og fordelingskassenes posisjoner i fordelingsrondellen registreres i dataregisteret. En gjenstand, som på forhånd er klassifisert og tildelt en sorteringsklasse, føres til gjenstandmatestasjonen, hvor den mates inn i en fordelingskasse som befinner seg ved gjenstandmatestasjonen. Gjenstandens sorteringsklasse, heretter benevnt klasse, tilordnes den mottakende fordelingskasse i dataregisteret. Deretter, eller samtidig, identifiserer styresystemet ved hjelp av dataregisteret hvilke fordelingskasser som befinner seg over samlekasser for gjenstander av den klasse som befinner seg i fordelingskassen. Bunnlukene i disse fordelingskassene åpnes, slik at gjenstandene faller ned i samlekassene, og dataregisteret oppdateres med informasjon om samlekassenes mengde av gjenstander. Sorteringstrinnets syklus er med dette fullført.

Ved pakketrinnet gjennomføres en syklus hvor forpakningsrondellen med forpakningene roteres ett steg, og dataregisteret oppdateres med informasjon om forpakningenes posisjoner i forpakningsrondellen. Forpakningenes tilstand, det vil si om de er fylte eller tomme, er registrert i dataregisteret. Fylte forpakninger som befinner seg ved forpakningsutmatingsstasjonen(e) føres ut av forpakningsrondellen, og tomme forpakninger føres inn på ledige plasser i forpakningsrondellen ved forpakningsmatestasjonen(e). Dataregisteret oppdateres med informasjon om de tomme forpakningenes posisjoner. Deretter identifiserer styresystemet ved hjelp av dataregisteret hvilke samlekasser som har mottatt en forhåndsbestemt mengde gjenstander av samme klasse. I tillegg identifiserer styresystemet hvilke av disse samlekassene som befinner seg over tomme, tilordnede forpakninger, det vil si forpakninger som er bestemt for den forhåndsbestemte mengde. Bunnlukene i de identifiserte samlekassene åpnes, slik at de forhåndsbestemte mengder gjenstander faller ned i og fyller forpakningene. Dataregisteret oppdateres med informasjon om at disse samlekassene er tomme og forpakningene fylte. Pakketrinnets syklus er med dette fullført.

Den forhåndsbestemte mengde tilsvarer altså den mengde som skal være i forpakningene, og kan være forskjellig for forskjellige klasser, og også for forskjellige forpakninger, idet forskjellige kunder kan ha forskjellige krav til forpakninger og mengde i forpakningene.

Sorteringstrinnets syklus og pakketrinnets syklus utføres samtidig, men ikke nødvendigvis med samme frekvens. Sorteringstrinnet utfører én syklus for hver innmating av en gjenstand, mens pakketrinnets syklus kan utføres med forskjellige frekvenser. En høy frekvens for pakketrinnets syklus vil medføre at mange av forpakningsrondellens steg ikke vil foranledige fylling av forpakninger eller utmating eller innmating av forpakninger, mens en for lav frekvens vil medføre at pakkingen vil gå i stå. En korrekt frekvens for pakketrinnets syklus er således en frekvens som ligger et sted mellom en unødig høy frekvens og en for lav frekvens. Den korrekte frekvens vil avhenge av antall klasser, antall fordelingskasser, antall samlekasser, antall forskjellige forpakninger og størrelsen av den forhåndsbestemte mengde.

I en foretrukket utførelse omfatter oppfinnelsen en gjenstandtransportør for å føre de klassifiserte gjenstander fra klassifiseringsstasjonen til gjenstandmatestasjonen, hvilken gjenstandtransportør omfatter to løp eller baner som har innløp i hovedsakelig samme retning, og utløp som vender mot hverandre. En langstrakt gjenstand som føres fra klassifiseringsstasjonen til gjenstandmatestasjonen vil dermed, avhengig av hvilket løp den føres gjennom, få en av to motsatte orienteringer ved gjenstandmatestasjonen. Ved å la styresystemet sørge for at gjenstander av samme klasse annenhver gang mates inn i hvert sitt løp ved klassifiseringsstasjonen, oppnås at gjenstander av samme klasse vil mates inn i fordelingsrondellen annenhver en i motsatt retning. Dette er særlig fordelaktig ved sortering og pakking av fisk.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere i tilknytning til en beskrivelse av en bestemt utførelse, og med henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 er et perspektivriss sett på skrå ovenfra av et anlegg til sortering og pakking

- av fisk,

fig. 2 er et perspektivriss sett fra siden av anlegget på fig. 1,

fig. 3 er et perspektivriss sett på skrå ovenfra av en detalj av anlegget,

fig. 4 er et riss fra siden av en detalj ved anlegget, og

fig. 5 er et riss ovenfra av detaljen på fig. 4.

Prinsipielt like deler er angitt med samme henvisningstall. Bokstavendinger benyttes til å skille mellom like deler når det er nødvendig for å forklare oppfinnelsen.

Fig. 1 er et perspektivriss sett på skrå ovenfra av et anlegg til sortering og pakking av gjenstander i form av fisk, nærmere bestemt oppdrettslaks, til plassering i en fabrikk. Anleggets hoveddeler utgjøres av en stegvis roterbar fordelingsrondell 2, en i forhold til fordelingsrondellen 2 underliggende, koaksial, stillestående samlerondell 3, og en i forhold til fordelingsrondellen 2 og samlerondellen 3 underliggende, koaksial, stegvis roterbar forpakningsrondell 4. Fordelingskasser 5 er anordnet langs fordelingsrondellens 2 omkrets, mens samlekasser 6 er anordnet langs samlerondellens 3 omkrets, under fordelingskassene 5. Forpakningsrondellen 4 er langs omkretsen forsynt med forpakningsunderstøttelser 7, for anbringelse av forpakninger 8 i form av esker, under samlekassene 6.

Samlekassene 6 og forpakningene 8 vil inneholde flere fisker samtidig, mens fordelingskassene 5 bare vil inneholde én fisk om gangen. Dette er grunnen til at fordelingskassene er mye mindre enn samlekassene. Det ses at to og to fordelingskasser, eksempelvis 5b og 5c, er sammenmontert til en dobbeltkasse eller vogn. Avhengig av anleggets størrelse vil antallet fordelingskasser i hver vogn kunne variere fra én til flere, eksemplevis fire.

Fordelingskassene 5 og samlekassene 6 er forsynt med aktuatoropererte bunnluker, angitt henholdsvis med henvisningstall 9 og 10, slik at fiskene når lukene er åpne kan falle fra fordelingskassene 5 til samlekassene 6, og fra samlekassene 6 til forpakningene 8.

Fordelingsrondellen 2, samlerondellen 3 og forpakningsrondellen 4 understøttes av midtre fundamentsøyler 30. Samlerondellen er fast forbundet til fundamentsøylene, mens fordelingsrondellen og forpakningsrondellen er roterbart opplagret via øvre og nedre bæreringer, som for fordelingsrondellen 2 er angitt med henvisningstall 25, henholdsvis 26.

En drivmotor 27 frembringer via en transmisjon 28 fordelingsrondellens 2 rotasjonsbevegelse, og en ikke vist drivmotor frembringer via en transmisjon 29 forpakningsrondellens 4 rotasjonsbevegelse. Fordelingsrondellens og forpakningsrondellens rotasjonsbevegelse er således uavhengig av hverandre. Som nevnt er både fordelingsrondellens og forpakningsrondellens rotasjonsbevegelse stegvis, hvilket er oppnådd ved å bruke stegmotorer.

Anlegget omfatter videre en skjematisk vist klassifiseringsstasjon 43 for klassifisering av fisk 1, og en gjenstandtransportør 14 for å føre fisken 1 til en gjenstandmatestasjon 11 for sekvensiell innmating av fisken 1 i fordelingsrondellens 2 fordelingskasser 5. Dersom klassifiseringsstasjonen 43 hadde stått rett over fordelingsrondellen 2, kunne gjenstandtransportøren 14 ha vært utelatt, eller kun bestått av en enkel renne. Den viste gjenstandtransportøren er imidlertid svært fordelaktig, og vil bli nærmere omtalt senere.

Det ses videre tre forpakningsmatestasjoner 12a-c for innmating av forpakninger 8 på forpakningsrondellens 4 forpakningsunderstøttelser 7. Forpakningsmatestasjonene 12a-c er av kjent type, hvor stabler av forpakninger 8e-g som er plassert på transportbånd 32a-c ved hjelp av ikke viste pneumatiske aktuatorer kan skyves inn på forpakningsunderstøttelsene 7.

Videre ses en forpakningsutmatingsstasjon 13 for mottak av forpakningene 8 etter at de er fylt med fisk 1. Forpakningsutmatingsstasjonen 13 er også av kjent type, hvor ikke viste pneumatiske aktuatorer kan trekke forpakningene 8 ut av forpak-ningsunderstøttelsene 7 i retningen P3 og inn på et transportbånd 31 for viderebefordring til annet sted i fabrikken.

Anlegget omfatter videre et styresystem for styring av anleggets ulike komponenter, herunder fordelingsrondellens 2 og forpakningsrondellens 4 rotasjon, aktuatorene for fordelingskassenes og samlekassenes bunnluker 9, 10, og aktuatorene for forpakningsmatestasjonen 12 og forpakningsutmatingsstasjonen 13. Styresystemet omfatter et dataregister for registrering og oppdatering av all nødvendig informasjon, inkludert informasjon om fiskene 1, fordelingskassene 5, samlekassene 6 og forpakningene 8. Dataregisteret vil også registrere produksjonsordre, føre produk-sjonsstatistikk og logge driftforstyrrelser, samt generere tilhørende rapporter. Styresystemet kan utgjøres av en datamaskin med strømtilførsel og tilkoblinger til aktuatorene og motorene, forskjellige sensorer, lamper og manuelle og automatiske brytere. Datamaskinen kan være plassert i et skap med kontrollpanel i fronten, og kan betjenes av en operatør.

Klassifiseringen av fisken skjer som nevnt i klassifiseringsstasjon 43. Her utføres en visuell kvalitetsvurdering hvor hver fisk klassifiseres til "superior" eller "ordinær", det vil si fisk som selges hel, "produksjon", det vil si fisk som går til videreforedling, eksempelvis filetering, eller "vrak", det vil si fisk som går til oppmaling. Alternativt kan kvalitetsvurderingen utføres automatisk med en scanner, eller eventuelt en kombinasjon av scanner og manuell vurdering. Klassifiseringen omfatter videre en veiing, og fisken tildeles en vektklasse. Både fiskens kvalitetsklasse, vektklasse og vekt registreres i datasystemet.

Fiskenes vekt varierer fra under 1 kg til over 9 kg. "Superior" og "ordinær" inndeles i de vektklasser kunden ønsker. "Produksjon" kan inndeles i de vektklasser som passer til foredlingsmaskinen, mens "vrak" kun omfatter én klasse. Hver samlekasse 6 er tilordnet en bestemt klasse i dataregisteret. Den viste samlerondell omfatter 24 stk. samlekasser 6, og de vanligste klassene kan dermed om nødvendig benytte to samlekasser. Fordelingen av klasser vil settes i relasjon til vektvariasjo-nen av den fisken som sorteres og pakkes.

Ved drift av anlegget utføres et sorteringstrinn samtidig med et pakketrinn. Både sorteringstrinnet og pakketrinnet utføres som kontinuerlige sykluser.

Sorteringstrinnet innledes med at fordelingsrondellen 2 roteres ett steg i retningen R,, slik at alle fordelingskassene 5 går ett steg frem. Fordelingskassenes 5 nye posisjoner i fordelingsrondellen 2 registreres i dataregisteret.

Deretter føres en fisk 1 fra klassifiseringsstasjonen 43 via gjenstandtransportøren 14 til gjenstandmatestasjonen 11, hvor den mates inn i den fordelingskasse 5 som befinner seg under gjenstandmatestasjonen 11.1 den viste utførelse skjer innmatingen av fisken 1 ved at den faller ned i fordelingskassen. Fiskens klasse tilordnes den mottakende fordelingskasse 5 i dataregisteret.

Det vil nå være en fisk i flere av fordelingskassene, mens andre fordelingskasser vil være tomme. Med henvisning til fig. 1 ses at det er fisk i fordelingskassene 5a, 5b, 5c, 5d, 5e, 5m, 5n, 5o, 5p og 5q (hvilket er valgt tilfeldig), mens resten av fordelingskassene 5 er tomme.

Deretter, eventuelt samtidig, identifiserer styresystemet de fordelingskasser 5 som befinner seg over samlekasser 6 for fisk 1 av samme klasse. Dette kan utføres ved at hver fordelingskasses 5 klasse og posisjon i fordelingsrondellen 2 sammenlignes med hver samlekasses 6 klasse og posisjon i samlerondellen 3. Dersom både klasse og posisjon er sammenfallende, er de nevnte fordelingskasser 5 identifisert. Deretter åpnes bunnlukene 9 i disse fordelingskassene, slik at fiskene 1 faller ned i samlekassene 6. Dataregisteret oppdateres med informasjon om samlekassenes 6 mengde av fisk. Samlekassene 6 vil på denne måte etter hvert fylles med fisk av samme klasse.

Sorteringstrinnet er med dette avsluttet, og fordelingsrondellen føres igjen frem ett steg.

Pakketrinnet innledes med at forpakningsrondellen 4 roteres ett steg i retningen R2, slik at alle forpakningene 8 går ett steg frem. Forpakningenes 8 nye posisjoner i forpakningsrondellen 4 registreres i dataregisteret.

Styresystemet holder rede på om den forpakningen 8 som befinner seg ved forpakningsutmatingsstasjonen 13 er fylt med fisk 1, og hvis den er det, føres den ut av forpakningsrondellen 4, og over på transportbåndet 31. Styresystemet holder også rede på hvilke plasser i forpakningsrondellen 4 som er ledige, og hvis en plass ved en av forpakningsmatestasjonene 12a-c er ledige, føres en tom forpakning 8 inn på denne plass. Dataregisteret oppdateres med informasjon om de tomme forpakningenes 8 posisjoner.

Deretter, eventuelt samtidig, identifiserer styresystemet de fulle samlekasser 6 som befinner seg over tomme, tilordnede, forpakninger 8, det vil si forpakninger som er bestemt for den forhåndsbestemte mengde fisk av den klasse som befinner seg i samlekassen 6. Denne identifiseringen kan utføres ved at det ved hjelp av dataregisteret for hver samlekasse 6 sjekkes om den underliggende forpakning 8 har samme klasse, idet den underliggende forpakning 8 er den forpakning som har tilsvarende posisjon i forpakningsrondellen 4 som samlekassens 6 har i samlerondellen 3.1 tillegg sjekkes om samlekassen 6 inneholder den forhåndsbestemte mengde fisk, og om forpakningen 8 er tom. Dersom alle disse sjekkene er positive, er samlekassen 6 med den underliggende forpakning 8 identifisert som nevnt over. De identifiserte samlekassenes bunnluker 10 åpnes, slik at fisken i samlekassene faller ned i og fyller forpakningene 8. Tomme samlekasser tilordnes nye klasser. Dersom samlekasser ved forpakningsmatestasjonen 12 eller forpakningsutmatingsstasjonen 13 identifiseres, hvilket styresystemet holder rede på ved ytterligere sjekk av samlekassenes 6 og forpakningenes 8 posisjoner, oppstår et spesialtilfelle hvor det er mulighet for at fyllingen av fisk i forpakningene 8 kan skje samtidig med innmating eller utmating av forpakingene . I disse spesialtilfellene sørger styresystemet for å redusere hastigheten til de forskjellige operasjonene, slik at det sikres at operasjonene skjer sekvensielt. Denne hastighetsreduksjonen er selvsagt uønsket, og samlekassene ved forpakningsmatestasjonen 12 eller forpakningsutmatingsstasjonen 13 vil derfor normalt benyttes for de minst vanlige klassene, slik at disse spesialtilfellene opptrer sjelden.

Dataregisteret oppdateres med informasjon om samlekassenes 6 og forpakningenes 8 mengde av fisk. Den forhåndsbestemte mengde fisk, altså den mengde fisk som skal være i forpakningene, kan enten være basert på antall fisker av en bestemt klasse, eller den kan være basert på vekt. I sistnevnte tilfelle sammenlignes den forhåndsbestemte mengde fisk med summen av vekten av de fisker som befinner seg i samlekassen 6. Ved fylling av en forpakning 8 kan denne vekten tilordnes forpakningen i dataregisteret, og overføres til et salgsdokument, eller vekten kan påføres forpakningen 8 ved forpakningsutmatingsstasjonen 13. Etter uttrekk på transportbåndet 31 vil forpakningen 8 bli kontrollveiet før forpakningen blir merket med blekkstråle eller påført etikett. Hvis kontrollvekten avviker fra styresystemets registrerte vekt vil forpakningen 8 skyves ut av transportbåndet til en ikke vist utsorteringsplass.

Med henvisning til fig. 1 ses at det er fisk i samlekasse 6a og 6b (hvilket er valgt tilfeldig), mens resten av samlekassene 6 er tomme. Videre ses at det er fisk i forpakningene 8a og 8b (hvilket er valgt tilfeldig), mens resten av forpakningene i forpakningsrondellen 4 er tomme. Ved forpakningsutmatingsstasjonen 13 er samtlige forpakninger fylt med fisk, vist med 8c, 8d.

Fig. 2 viser anlegget på fig. 1 sett fra siden. Her ses at det er fisk i samlekassene 6c og 6d, mens resten av samlekassene er tomme. Videre er forpakningene 8c, 8d ,8i og 8k fylt med fisk, mens resten av forpakningene er tomme. Det forstås at forpakninger som er tilordnet samlekasser som sett i rotasjonsretningen R2 befinner seg bortenfor forpakningsutmatingsstasjonen 13 vil passere forpakningsutmatingsstasjonen i tom tilstand. En operatør 22, som også ses på fig.l, overvåker anleggets drift.

Pakketrinnet er med dette avsluttet, og forpakningsrondellen føres igjen frem ett steg.

Fordelingsrondellen og forpakningsrondellen roterer i utførelsen på fig.l i samme retning. Dette er ingen betingelse, og sorteringsanlegget funksjonerer like godt dersom fordelingsrondellen og forpakningsrondellen roterer motsatt vei. Fordelingsrondellen roterer ett steg for hver fisk som kommer inn fordelingsrondellen. En typisk hastighet er 40 steg pr. minutt. Forpakningsrondellen vil som nevnt i den generelle delen av beskrivelsen kunne ha flere hastigheter, avhengig av antall klasser, antall fordelingskasser, antall samlekasser, antall forskjellige forpakninger og størrelsen av den forhåndsbestemte mengde.

Antallet fordelingskasser, samlekasser og forpakningsunderstøttelser vil variere med behovet for sorteringsklasser. Antallet fordelingskasser vil normalt være dobbelt så stort som antallet samlekasser og forpakningsunderstøttelser, idet antallet av de to sistnevnte normalt vil være likt. Antallet samlekasser i samlerondellen og antallet posisjoner i forpakningsrondellen vil alltid måtte være noe større enn antallet klasser. Dette har to hovedårsaker: Når en forpakning 8 føres ut av forpakningsrondellen 4 ved forpakningsutmatingsstasjonene 13, vil dens posisjon i forpakningsrondellen stå tom inntil en ny forpakning føres inn ved en av forpakningsmatestasjonene 12a-c. Videre vil det når en samlekasse er full vanligvis ta en tid før en tom forpakning kommer til samlekassenes posisjon, og når en samlekasse er full tildeles derfor en tom samlekasse den samme klasse. Utnyttelsen av samlekassene og forpakningene er likevel svært høy, og i et anlegg med 24 samlekasser, som vist på fig. 1 og 2, kan det benyttes ca. 20 forskjellige klasser.

Gjenstandtransportøren kan som nevnt utelates dersom klassifiseringsstasjonen 43 befinner seg rett over fordelingsrondellen 2, eventuelt kan gjenstandtransportøren bestå av en enkelt renne eller et enkelt transportbånd.

Den viste gjenstandtransportøren 14 er imidlertid svært fordelaktig. Gjenstand-transportøren 14 omfatter to løp eller baner 15, 16, som er understøttet av søyler 35. Løpene 15,16 kunne ha vært utført som skrå renner, men er utført som transportbånd med fremdriftsretninger vist med pilene P, henholdsvis P2, da dette gir en mer pålitelig transport. Transportbåndene drives av hver sin drivenhet 23. Løpene 15, 16 har innløp 17 henholdsvis 19 i hovedsakelig samme retning. Innløpene befinner seg nedstrøms et transportbånd 33 som fører fisken fra klassifiseringsstasjonen 43. Ved hjelp av to aktuatorstyrte, dreibare styrearmer 34, som er styrt av anleggets styresystem, kan fisken 1 føres inn enten i innløpet 17 eller 19. Fisker som er klassifisert som vrak, eller som ikke blir registrert innenfor vektklassene i veiecellen, blir ikke påvirket av styrearmene 34. Disse fiskene fortsetter rett frem på på transportbåndet 33 og faller ned i et ikke vist oppsam-lingskar.

Løpene 15, 16 går i motsatte buer som ender og er ført sammen ved gjenstandmatestasjonen 11, slik at utløpene 18, 20 vender mot hverandre. En fisk 1 som mates

inn i det ene av gjenstahdtransportørens innløp 17, 19, får dermed en av to motsatte orienteringer ved gjenstandmatestasjonen 11, avhengig av hvilket løp 15, 16 den er ført gjennom. Det ses av fig. 1 at fisken la er ført langs løpet 15, og at fisken lb er ført langs løpet 16. Transportbåndenes hastighet og løpenes lengde vil være kjent,

og styresystemet kan ut fra dette synkronisere klassifiseringen og innmatingen av fisk i fordelingskassene 5. Gjenstandmatestasjonen 11 består kun av en åpning, hvor fisken faller ned i den fordelingskasse som befinner seg under åpningen.

Ved å mate annenhver fisk av samme klasse inn i hvert sitt løp, idet det forutsettes at fiskene har samme orientering ved utløpet av klassifiseringsstasjonen, oppnås at fisken blir liggende annenhver en i motsatt retning i forpakningene, hvilket gir en bedre plassutnyttelse i forpakningene enn om alle fiskene hadde ligget i samme retning.

Fig. 3 er et perspektivriss sett på skrå ovenfra av de partier av fordelingskassene som vender inn mot de midtre fundamentsøyler 30. Fig. 3 viser også gjenstandmatestasjonen 11, den øvre bærering 25 og den nedre bærering 26. Den øvre og

nedre bærering er fast forbundet til fundamentsøylene 30, og er således stasjonære. Videre ses hvordan to fordelingskasser 5f, 5g er forbundet til en dobbeltkasse eller vogn, som igjen er forbundet til to fordelingskassebraketter 24. Fordelingskassenes bunnluker 9 holdes lukket med lukkefjærer 21 som virker på bunnlukene via armer 36. Lukkefjæren 21g med armen 36g virker på bunnluken i fordelingskassen 5g, lukkefjæren 21f med sin arm (skjult på figuren) virker på bunnluken i fordelingskassen 5f, og lukkefjæren 21h med armen 36h virker på bunnluken i fordelingskassen 5h, osv. Lukkefjærene 21 er festet til brakettene 24, og følger fordelingsrondellens 2 rotasjon. Lukkefjærene kan være mekaniske eller pneumatiske, og vil alltid søke å holde bunnlukene lukket.

Fig. 4 er et riss fra siden, og fig. 5 er et riss ovenfra, av en fordelingskassebrakett 24 med to fordelingskasser 5k, 51, den øvre og nedre bærering 25, 26, som er vist i tverrsnitt, og tilhørende komponenter. To konkave øvre ruller 38 er roterbart innfestet i et øvre område av braketten 24, og ligger an på hver sin side av den øvre bærering 25. Tilsvarende er to konkave nedre ruller 39 roterbart innfestet i et nedre område av braketten 24; og ligger an på hver sin side av den nedre bærering 26. Braketten 24 og fordelingskassene 5k, 51, som tilsammen danner en vogn som inngår i fordelingsrondellen 2, er dermed fritt bevegelige langs den øvre og nedre bærering 25, 26, og det frembringes således en fri, roterbar opplagring av fordelingsrondellen 2. Forpakningsrondellen 4 er opplagret på tilsvarende måte. Fig. 4 viser videre en stasjonær aktuator 46 for åpning av bunnlukene 9, med en tilhørende aktuatorarm 45 og en aktuatoraksel 44 som strekker seg fra aktuatorar-men 45 til bunnluken 9, men uten å være forbundet til denne. Anlegget har én aktuator 46 for hver posisjon av fordelingskasser 5 i fordelingsrondellen 2. Aktuatorene 46 er stasjonære, mens fordelingskassenes bunnluker 9 roterer sammen med fordelingskassene. Fordelingsrondellens trinnvise rotasjon vil alltid bringe fordelingskassene 5 i samme stilling i forhold til aktuatorene 46, og en aktivering av en aktuator 46 vil dermed åpne den bunnluke 9 som befinner seg tilstøtende aktuatoren. Samlekassenes bunnluker 10 er stasjonære, og åpnes av stasjonære aktuatorer, hvilket ikke er vist på figurene. Fig. 4 og 5 viser også hvordan bevegelsen overføres fra drivmotorens 27 transmisjon 28 til brakettene 24. En tannrem 37 ligger rundt hele fordelingsrondellen, utenpå motsvarende, tannede partier 40 av brakettene 24, slik at brakettene følger tannremmens bevegelse. Transmisjonen 28 er forsynt med en nedoverrettet, drevet, tannet drivtrinse 41 for tannremmen 37, og to nedoverrettede, frittløpende strammetrinser. Tannremmen 37 er ført rundt drivtrinsen 41 og holdes på plass av strammetrinsene 42. Ved dreiing av drivtrinsen 41 trekkes tannremmen 37 i rotasjonsretningen, slik at brakettene 24 og dermed hele fordelingsrondellen 2 roteres. Forpakningsrondellen 4 roteres på tilsvarende måte.

Styresystemet holder til enhver tid rede på den nødvendige informasjon om fiskene, fordelingskassene, samlekassene og forpakningene. Ved normal, kontinuerlig drift av systemet vil det således ikke være behov for sensorer. Dette er en stor fordel, da sensorer erfaringsmessig ofte er opphav til driftsproblemer. Anlegget vil likevel omfatte enkelte sensorer for å detektere feil som kan oppstå. Et eksempel på en slik sensor kan være en fotocelle som registrerer om fisken fra klassifiseringsstasjonen faller ned i fordelingskassen.

Styresystemet vil i tillegg til de ovennevnte funksjoner også inneholde en rekke andre funksjoner, særlig forbundet med oppstart og avslutning. Et annet eksempel er funksjoner tilknyttet bruk av forskjellige formerkede forpakninger som kan mates inn på forpakningsrondellen fra hver sin forpakningsmatestasjon 12a, 12b, 12 c. Dette er aktuelt dersom forskjellige kunder skal motta fisk av forskjellig klasse, og ønsker forskjellig emballasje. Logiske funksjoner i styresystemet vil til enhver tid holde styr på hvor de forskjellige forpakningene befinner seg i forpakningsrondellen, slik at de fylles med fisk av riktig klasse. Tilsvarende er det også mulig å benytte flere forpakningsutmatingsstasjoner 13, og føre de forskjellige typer av forpakninger ut ved hver sin forpakningsutmatingsstasjon.

Beskrivelsen kan av hensyn til å holde den innenfor et rimelig omfang ikke være fullstendig med hensyn på slike funksjoner, som vil kunne implementeres av en fagperson på området.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til sortering og pakking av usorterte gjenstander (1), f.eks fisk, karakterisert ved samtidig, kontinuerlig utførelse av et sorteringstrinn og et pakketrinn, hvor sorteringstrinnet omfatter følgende syklus: sl) en stegvis roterbar fordelingsrondell (2) med fordelingskasser (5) anordnet langs omkretsen roteres ett steg, s2) fordelingskassenes (5) posisjoner i fordelingsrondellen (2) registreres i et dataregister i et styresystem, s3) en gjenstand (1) klassifiseres i en klassifiseringsstasjon (43) og føres til en gjenstandmatestasjon (11), s4) gjenstanden (1) mates inn i en fordelingskasse (5) som befinner seg ved gjenstandmatestasjonen (11), og gjenstandens klasse tilordnes den mottakende fordelingskasse (5) i dataregisteret, s5) bunnluker (9) åpnes i fordelingskasser (5) som befinner seg over samlekas ser (6) for gjenstander (1) av samme klasse, slik at gjenstandene (1) faller ned i samlekassene (6), idet samlekassene (6) er anordnet langs Omkretsen av en i forhold til fordelingsrondellen (2) underliggende, koaksial, stillestående samlerondell (3), s6) dataregisteret oppdateres med informasjon om samlekassenes (6) mengde av gjenstander (1), og pakketrinnet omfatter følgende syklus: pl) en i forhold til samlerondellen (3) underliggende, koaksial, stegvis roterbar forpakningsrondell (4) med forpakninger (8) løsbart plassert langs omkretsen roteres ett steg, p2) dataregisteret oppdateres med informasjon om forpakningenes (8) posisjoner i forpakningsrondellen (4), p3) fylte forpakninger (8) føres ut av forpakningsrondellen (4) ved én eller flere forpakningsutmatingsstasjoner (13), og tomme forpakninger (8) føres inn på ledige plasser i forpakningsrondellen (4) ved én eller flere forpakningsmatestasjoner (12), p4) dataregisteret oppdateres med informasjon om de tomme forpakningenes (8) posisjoner, p5) bunnluker (10) åpnes i samlekasser (6) som har mottatt en forhåndsbestemt mengde gjenstander (1) av samme klasse, og som i tillegg befinner seg over tilordnede, tomme forpakninger (8), slik at de forhåndsbestemte mengder gjenstander (1) faller ned i og fyller forpakningene (8), p6) dataregisteret oppdateres med informasjon om samlekassenes (6) og forpakningenes (8) mengde av gjenstander.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinn s5) omfatter at hver fordelingskasses (5) klasse og posisjon i fordelingsrondellen (2) sammenlignes med hver samlekasses (6) klasse og posisjon i samlerondellen (3), og dersom både klasse og posisjon er sammenfallende, fordelingskassens bunnluke (9) åpnes, slik at gjenstanden (1) faller ned i samlekassen (6).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at trinn p5) omfatter at hver samlekasses (6) klasse og posisjon i samlerondellen (3) sammenlignes med hver forpaknings (8) klasse og posisjon i forpakningsrondellen (4), og at dersom både klasse og posisjon er sammenfallende, samlekassens (6) mengde tilsvarer den forhåndsbestemte mengde og forpakningen (8) er tom, samlekassens bunnluke (10) åpnes, slik at den forhåndsbestemte mengde gjenstander (1) faller ned i forpakningen (8).

4. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at trinn s3) omfatter veiing av gjenstanden (1), tilordning av en vektklasse til gjenstanden (1), og oppdatering av dataregisteret med informasjon om både gjenstandens (1) vekt og vektklasse, at den forhåndsbestemte mengde gjenstander er basert på vekt, og at trinn p5) omfatter sammenlig-ning av den forhåndsbestemte mengde med summen av vekten av de gjenstander (1) som befinner seg i samlekassen (6).

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at trinn s3) omfatter veiing av gjenstanden (1), tilordning av en vektklasse til gjenstanden (1), og oppdatering av dataregisteret med informasjon om både gjenstandens (1) vekt og vektklasse, og at trinn p6) omfatter oppdatering av dataregisteret med informasjon om summen av vekten av de gjenstander (1) som befinner seg i forpakningen (8).

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, hvor gjenstandene (1) er langstrakte, karakterisert ved at gjenstandene (1) føres fra klassifiseringsstasjonen (43) til gjenstandmatestasjonen (11) gjennom det ene av to løp eller baner (15, 16) som har innløp (17, 19) i hovedsakelig samme retning og utløp (18, 20) som vender mot hverandre, slik at gjenstandene (1) i avhengighet av hvilket løp (15, 16) de er ført gjennom får en av to motsatte orienteringer ved gjenstandmatestasjonen (11).

7. Anordning til sortering og pakking av usorterte gjenstander, f.eks fisk, karakterisert ved at den omfatter: - en stegvis roterbar fordelingsrondell (2) med fordelingskasser (5) som er anordnet langs omkretsen og er forsynt med aktuatoropererte bunnluker (9), - en i forhold til fordelingsrondellen (2) underliggende, koaksial, stillestående samlerondell (3) med samlekasser (6) som er anordnet langs omkretsen, under fordelingskassene (5), og som er forsynt med aktuatoropererte bunnluker (10), - en i forhold til fordelingsrondellen (2) og samlerondellen (3) underliggende, koaksial, stegvis roterbar forpakningsrondell (4) med forpakningsunder-støttelser (7) anordnet langs omkretsen, under samlekassene (6), - en gjenstandmatestasjon (11) for sekvensiell innmating av klassifiserte gjenstander (1) i fordelingsrondellens (2) fordelingskasser (5), - en eller flere forpakningsmatestasjoner (12) for innmating av forpakninger (8) på forpakningsrondellens (4) forpakningsunderstøttelser (7), - en eller flere forpakningsutmatingsstasjoner (13) for mottak og viderebefordring av forpakninger (8) fra forpakningsrondellen (4), - et styresystem med et dataregister for registrering og oppdatering av informasjon om gjenstandene (1), fordelingskassene (5), samlekassene (6) og forpakningene (8), og styring av fordelingsrondellens (2) og forpakningsrondellens (4) rotasjon, aktuatorene (46) for fordelingskassenes og samlekassenes bunnluker (9, 10), og forpakningsmatestasjonen (12) og forpakningsutmatingsstasjonen (13).

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter en gjenstandtransportør (14) for transport av de klassifiserte gjenstander (1) fra klassifiseringsstasjonen (43) til gjenstandmatestasjonen (11), og at gjenstandtransportøren (14) omfatter to løp eller baner (15, 16) med innløp (17, 19) i hovedsakelig samme retning og utløp (18, 20) som vender mot hverandre, slik at en langstrakt gjenstand (1) som mates inn i det ene av gjenstandtransportørens innløp (17, 19), får en av to motsatte orienteringer ved gjenstandmatestasjonen (11), avhengig av hvilket løp (15, 16) den er ført gjennom.

9. Anordning ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at aktuatorene (46) for fordelingskassens bunnluker (9) er stasjonære og anordnet til å åpne og lukke den bunnluke (9) som befinner seg ved aktuatoren (46).