NO309941B1

NO309941B1 - Stabilisert myk-PVC-blanding, dens fremstilling og anvendelse

Info

Publication number: NO309941B1
Application number: NO951439A
Authority: NO
Inventors: Rolf Drewes; Markus Kolb; Karl Josef Kuhn; Hans-Juergen Sander; Wolfgang Wehner
Original assignee: Crompton Vinyl Additives Gmbh
Priority date: 1994-04-15
Filing date: 1995-04-12
Publication date: 2001-04-23
Also published as: NO951439L; ATE183762T1; ES2136824T3; KR950032436A; NO951439D0; EP0677551A3; DE59506656D1; ZA953068B; CZ95795A3; FI951770A0; DK0677551T3; CA2147047A1; US5543449A; FI951770A; EP0677551B1; EP0677551A2; JPH07292197A; CN1114662A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en myk-PVC (polyvinylklorid)-blanding, stabilisert med epoksydforbindelser og perklorater.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for fremstilling av slike blandinger og videre blandingenes anvendelse.

PVC kan stabiliseres av en rekke tilsetningsstoffer. Tung-metallforbindelser av bly og kadmium er spesielt godt egnet for dette, men er imidlertid idag omstridt av økologiske grunner på grunn av tungmetallinnholdet (se "Plastics Additives", utgiver R. Gåchter og H. Muller, Hanser Verlag, 3. opplag, 1990, sidene 287-295 og Kunststoff Handbuch PVC, bind 1 og 2, Beck/Braun, Carl Hanser Verlag).

Man søker således efter virksomme stabilastorer og stabilisa-torkombinasjoner.

Epoksydforbindelser har lenge vært kjent som kostabilisatorer for PVC. Man anvender ofte epoksydert sojabønneolje (se for eksempel "Plastics Additives", utgiver R. Gachter og H.Muller, Hanser Verlag, 3. opplag, 1990, sidene 303/4 og US 3.928.267). For klorert polyvinylklorid er det også beskrevet anvendelse av glysidyletere av novolakharpikser som stabilisator, se for eksempel DE 34.02.408.

I JP Hei 3-122149 blir det foreslått en hard PC-sammensetning, som inneholder epoksyd og perklorat.

Det er nå funnet at myk-PVC stabilisert med en blanding av perklorat og et endestående epoksyd har en fremragende termisk stabilitet ved god utgangsfarve og farvebestandighet. Overraskende tilfredsstiller oppfinnelsene stabiliserte myk-PVC de høye kravene som for eksempel oppfylles med PVC som er stabilisert med barium/sink-forbindelser. Spesielt må det fremheves at det oppnås en utmerket lagerstabilitet og lysstabilitet. Dessuten oppnår man, uavhengig av aggregat-tilstanden til epoksydet, en god stabilisering, det vil si det kan også tilsettes flytende, endestående epoksyder uten ulempe.

Foreliggende oppfinnelse angår i henhold til dette en blanding som karakteriseres ved at den inneholder

a) myk-PVC

b) 0,001 til 5,0 deler pr/100 deler PVC av perklorat med formel M(C104)n, hvorved M er H, NH4, Na, K, Mg, Ca, Ba

eller Al og n er 1, 2 eller 3 alt efter verdigheten for M,

c) 0,1 til 5,0 deler pr. 100 deler PVC av en epoksyforbindelse inneholdende en endestående epoksydrest med

formel (I)

hvorved

R^ og R3 er hydrogen,

R2 er hydrogen eller metyl og n er lik 0, eller

R-L og R3 sammen danner -CHg-CHg- eller -CHg-CB^-CH<2-> og Rg er hydrogen og n er 0 eller 1 og epoksydresten er bundet direkte til et karbon-, oksygen-, nitrogen- eller svovelatom.

Blandingen inneholder fortrinnsvis ingen bly- eller kadmium-forbindelser.

Innen rammen av oppfinnelsen betyr myk-PVC:

PVC-blandinger, som for oppnåelse av myk-PVC-egenskapene inneholder tilstrekkelige deler av minst en mykner.

PVC med en gassovergangstemperatur på mer enn 70°C, gjelder innen rammen av oppfinnelsen ikke som myk-PVC.

Myk-PVC er dessuten ytterligere definert ved at det, på grunn av dets myknerinnhold, er egnet for fremstilling av myk-PVC-artikler. Blant disse teller for eksempel kabel- og ledningsommantlinger, takfolier, dekorasjonsfolier, skumstoffer, jordbruksfolier , kontorfolier, kjøretøyfolier (også polyure-tan-etterskummede) ledninger, forretningsfolier og lignende.

Egnet som komponent (a) er også blandinger, kopolymerisater eller podede polymerisater av PVC med polymeriserbare forbindelser som akrylnitril, vinylacetat eller (kopolymerisater som ABS, hvor det kan dreie seg om suspensjons-, masse-eller emulsjonspolymerisater og deres blandinger. Eksempler på slike komponenter (a) er sammensetninger av i) 20-80 vekt-deler av en vinylklorid-homopolymer (PVC) og ii) 80-20 vekt-deler av minst ett termoplastisk kopolymerisat på basis av styrol og akrylnitril, spesielt fra gruppene ABS, NBR, NAR, SAN og EVA. De anvendte forkortelsene er de som er kjent av fagmannen og har følgende betydning: ABS: Akrylnitril-butadien-styren; SAN: Styren-akrylnitril; NBR:. Akrylnitril-butadien; NAR: Akrylnitril-akrylat; EVA: etylen-vinylacetat. Spesielt kommer også styren-akrylnitril-kopolymerisatet på akrylatbasis (ASA) i betraktning. Foretrukket som komponent (a) er i denne sammenheng polymersammensetninger som komponent (i) og (ii) inneholder en blanding av 25-75 vekt-% PVC og 75-25 vekt-# av de nevnte kopolymeri satene. Eksempler på slike sammensentinger er: 25-50 vekt-# PVC og 75-50 vekt-# kopolymerisat henholdsvis 40-75 vekt-# PVC og 60-25 vekt-# kopolymerisater. Foretrukne kopolymerisater er ABS, SAN og modifisert EVA, spesielt ABS. Spesielt egnet er også NBR, NAR og EVA. I oppfinnelsens sammensetning kan en eller flere av de nevnte kopolymerisatene være tilstede. Av spesiell betydning er som komponenter (a) sammensetninger som inneholder i) 100 vekt-deler PVC, og ii) 0-300 vektdeler ABS og/eller SAN-modifisert ABS og 0-80 vekt-deler kopolymerer NBR, NAR og/eller EVA, spesielt imidlertid EVA, såvel som av 100 vekt-deler (i) og (ii) 4-120 vektdeler mykner, spesielt fra syreester som DOP, DINP, DIDP og/eller trimellittsyreester som TOTM, TIDTM, TITDTM [se videre under A) og C)].

Egnede mvknere

Som organiske mvknere kommer for eksempel de fra de følgende gruppene i betraktning:

A) Ftalater (ftalsyreester)

Eksempler på slike myknere er dimetyl-, dietyl-, dibutyl-, diheksyl-, di-2-etylheksyl-, di-n-oktyl-, di-iso-oktyl-, di-iso-nonyl-, di-iso-desyl-, di-iso-tridesyl-, dicykloheksyl-, di-metylcykloheksyl-, dimetylglykol-, dibutylglykol-, benzylbutyl- og difenyl-ftalat såvel som blandinger av ftalater som Cy_g- og Cg_^^-alkylftalater av overveiende lineære alkoholer, C^_10-n<->alkylftalat og C8_10-n<->alkylfta-lat. Foretrukket av disse er dibutyl-, diheksyl-, di-2-etylheksyl-, di-n-oktyl-, di-iso-oktyl-, di-iso-nonyl-, di-iso-desyl-, di-iso-tridesyl- og benzylbutyl-ftalat såvel som de nevnte blandingene av alkylftalater. Spesielt foretrukket er di-2-etylheksyl-, di-iso-nonyl- og di-iso-desylftalat. Som forkortelser kan brukes DOP (dioktylftalat, di-2-etylheksyl-ftalat), DINP (diisononylftalat), DIDP (diiso-desylftalat). B) Ester av alifatiske dikarboksylsyrer, spesielt ester av adipin-, azelain- og sebazinsyre.

Eksempler på slike myknere er di-2-etylheksyladipan, di-isooktyladipat (blanding), di-iso-nonyladipat (blanding), di-iso-desyladipat (blanding), benzylbutyladipat, benzylokstyl-adipat, di-2-etylheksylazelat, di-2-etylheksylsebakat og di-iso-desylsebakat (blanding). Foretrukket er di-2-etyl-heksyladipat og di-iso-oktyladipat.

C) Trimellittsyreester,

eksempelvis tri-2-etylheksyltrimelittat, tri-iso-desyltrimel-littat (blanding), tri-iso-tridesyltrimellittat, tri-iso-oktyltrimellittat (blanding) såvel som tri-C6_8-alkyl, tri-<c>6-10~alkvl_• tri-<C>7_g-alkyl- og tri-Cq_11-alkyl-trimel-littat. De sistnevnte trimellittatene dannes ved forestring av trimellittsyre med de tilsvarende alkanolblandingene.

Foretrukne trimellittater er tri-2-etylheksyltrimellittat og de nevnte trimellittatene av alkanolblandinger. Brukbare forkortelser er TOTM, (trioktyltrimellIttat, tri-2-etyl-heksyl-trimellittat), TIDTM (triisodesyltrlmellittat) og TITDTM (triisotridesyltrimellittat).

D) Epoksymykner

1 hovedsak er disse epoksyderte umettede fettsyrer som for eksempel epoksyderte sojabønneolje.

E) Polymermykner

En definisjon av disse myknere og eksempler på slike, er angitt i håndboken "Plastics Additives", utgiver R. Gåchter og H. Muller, Hanser Publishers, 1985, side 393, kapittel 5.9.6, såvel som i "PVC Technology", utgiver W.V. Totow, 4th. Ed., Elsevier Publ., 1984, sidene 165-170. De beste anvendbare utgangsmaterialene for fremstillingen av poly-estermyknerne er: Dikarboksylsyrer som adipin-, ftal-, azelain- og sebacinsyrer; dioler som 1,2-propandiol, 1,3-butandiol, 1,4-butandiol, 1,6-heksandiol, neopentylglykol og dietylenglykol; monokarboksylsyrer som eddik-, kapron-, kapryl-, laurin-, myristin-, palmitin-, stearin-, pelargon-og benzosyrer; monofunksjonelle alkoholer som isooktanol, 2-etylheksanol, isodekanol såvel som C7_g-alkanol- og Cg_n~ alkanolblandinger. Spesielt fordelaktige er polyestermyknere fra de nevnte dikarboksylsyrene og monofunksjonelle alkoholer .

F) Fosforsyreester

En definisjon av denne esteren er å finne i den ovenfor nevnte "Plastics Additives Handbook" på side 271, kapittel 5.7.2. Eksempler på slike fosforsyreestere er tributylfosfat, tri-2-etylbutylfosfat, tri-2-etylheksylfosfat, trikloretyl-fosfat, 2-etyl-heksyl-di-fenylfosfat, kresyldifenylfosfat, trifenylfosfat, trikresylfosfat og trixylenylfosfat. Foretrukket er tri-2-etylheksyl-fosfat såvel som ®Reofos 50 og 95.

G) Klorerte hydrokarboner (paraffin)

H) Hydrokarboner

I) Monoester, for eksempel butyloleat, fenoksyetyloleat, tetrahydrofurfuryloleat og alkylsulfonsyreester.

J) Glykolester, for eksempel diglykolbenzoat.

Definisjoner og eksempler for myknere i gruppene G) til J) kan finnes i de følgende håndbøkene: "Plastics Additives", utgiver R. Gåchter og H. Mtiller, Hanser Publishers, 1985, kapittel 5.9.14.2 (gruppe G)), og kapittel 5.9.14.1 (gruppe H)).

"PVC Technology", utgiver W.V. Titow, 14th. Ed., Elsevier Publishers, 1984, sidene 171-173, kapittel 6.10.2 (gruppe G)), side 174, kapittel 6.10.5 (gruppe H)), siden 173, kapittel 6.10.3 (gruppe I)) og sidene 173-174, kapittel 6.10.4 (gruppe J)).

Spesielt foretrukket er myknere fra gruppen A) til G), spesielt A) til F), først og fremst de angitt i gruppen som foretrukne.

Generelt er myknerne i gruppene A), B), C) og E) tilstede i 5 til 120, spesielt 10 til 100 deler,

av de i gruppe D) med 0,5 til 30 deler, spesielt 0,5 til 20 deler ,

og de i gruppen F) henholdsvis G) i 1 til 100, spesielt 2 til 80 deler.

Det kan også bli anvendt blandinger av forskjellige myknere.

Myknerne kan bli anvendt i en mengde fra eksempelvis 5 til 120, hensiktsmessig 10 til 100 og spesielt 20 til 70 vekt-deler, foretrukket 100 vekt-deler PVC.

Perklorater

Perkloratene (henholdsvis perklorsyre) ovenfor nevnt som komponent (b), tilsvarer formelen

M(C104) hvor M<+> står for H+, NH4<+>, Na<+>, K<+>, Mg2+, Ca2+, Ba2+ eller Al<3+>. Indeksen til n er tilsvarende verdien til M 1, 2 eller 3.

Perklorsyren eller perkloratet kan tilsettes i forskjellige tilgjengelige former, for eksempel som salt eller vandig opp-løsning tatt opp på en bærer som PVC, Ca-silikat, zeolitt eller hydrotalkitt, eller innbundet ved kjemisk reaksjon i et hydrotalkitt.

Det kan anvendes i en mengde fra for eksempel 0,001 til 5, hensiktsmessig 0,01 til 3, spesielt foretrukket 0,01 til 2,0 vekt-deler for hver 100 vekt-del PVC.

Epoksydforbindelser

Endestående epoksydforbindelser (c) som kan anvendes innenfor rammen av oppfinnelsen, kan ha en al ifatisk, aromatisk, cykloalifatisk, aralifatisk eller heterocyklisk struktur; de inneholder epoksydgrupper som sidegrupper. Epoksydgruppene er fortrinnsvis bundet som glycidylgrupper over eter- eller esterbindinger med resten av molekylet, eller det dreier seg om N-glycidylderivater av heterocykliske aminer, amider eller imider. Epoksydforbindelser av disse typene er generelt kjent og kommersielt tilgjengelige.

Epoksydforbindelsene inneholder minst en epoksydrest med formel I

hvor Ri og R3 hegge er hydrogen, R2 er hydrogen eller metyl og n = 0, eller hvor R^ og R3 sammen står for -CH2-CH2- eller -CH2-CH2-CH2-, R2 er da hydrogen og n = 0 eller 1, og denne epoksydresten er direkte bundet til karbon, oksygen-, nitrogen- eller svovelatomer.

Som eksempler på epoksydforbindelsene kan nevnes:

I) Glycidyl- og p<->metylglycidylester fremstilt ved omsetning av en forbindelse med minst en karboksylgruppe i molekylet og epiklorhydrin henholdsvis glyceroldiklorhydrin henholdsvis p-metyl-epiklorhydrin. Omsetningen skjer hensiktsmessig i nærvær av baser.

Som forbindelser med minst en karboksylgruppe i molekylet kan det anvendes alifatiske karboksylsyrer. Eksempler på disse karboksylsyrene er glutar-, adipin-, pimelin-, kork-, acelain-, sebazin- eller dimerisert henholdsvis trimerisert linolsyre, akryl- og metakrylsyre, kapron-, kapryl-, laurin-, myristin-, palmitin-, stearin- og pelargonsyre, såvel som ved de organiske sinkforbindelser av de nevnte syrene.

Det kan imidlertid også tilsettes cykloalifatiske karboksylsyrer, som cykloheksankarboksyl-, tetrahydroftal-, 4-metyltetrahydroftal-, heksahydroftal- eller 4-metylheksa-hydroftal syre.

Videre kan aromatiske karboksylsyrer finne anvendelse, for eksempel benzo-, ftal-, isoftal-, trimellitt- eller pyro-melittsyre.

Eventuelt kan også karboksylterminerte addukter, for eksempel av trimellittsyrer eller polyoler som glyserol eller 2,2-bis-(4-hydroksycykloheksyl)-propan anvendes.

Epoksydforbindelser som ytterligere er anvendbare ifølge foreliggende oppfinnelse, kan også finnes i EP 0.506.617.

II) Glycidyl- eller (p<->metylglycidyl)-eter fremstilt ved omsetning av en forbindelse med minst en fri alkoholisk hydroksygruppe og/eller fenolisk hydroksygruppe og en egnet substituert epiklorhydrin under alkaliske betingelser, eller i nærvær av en syrekatalysator og påfølgende alkalibehand-ling.

Etere av denne typen er for eksempel avledet av acykliske alkoholer som etylenglykol, dietylglykol og høyere poly-(oksyetylen )-glykol, propan-1,2-diol eller poly-(oksypropy-len )-glykoler, propan-1,3-diol, butan-1,4-diol, poly-(oksytetrametylen)-glykoler, pentan-1,5-diol, heksan-1,6-diol, heksan-2,4,6-triol, glycerol, 1,1,1-tri-metylolpropan, bistrimetylolpropan, pentaerytritt, sorbitt, såvel som av polyepiklorhydriner, butanol, amylalkohol, pentanol, såvel som av monofunksjonelle alkoholer som isooktanol, 2-etyl-heksanol, isodekanol såvel som <C>7_g-alkanol- og C9-11-alkanolblandinger.

De kan også være avledet fra cykloalifatiske alkoholer som 1,3- eller 1,4-dihydroksycykloheksan, bis-(4-hydroksycyklo-heksyl ) -metan , 2,2-bis-(4-hydroksycykloheksyl)-propan eller 1,1-bis-(hydroksymetyl)-cykloheks-3-en eller de har aromatisk kjerne som N,N-bis-(2-hydroksyetyl)-anilin eller p,p'-bis-(2-hydroksyetyl-amino)-difenylmetan.

Epoksydforbindelsene kan også være avledet av enkjernede fenoler som fenol, resorcin eller hydrochinon; eller de baserer seg på flerkjernede fenoler som bis-(4-hydroksyfenyl)-metan, 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan, 2,2-bis-(3,5-dibrom-4-hydroksyfenyl)-propan, 4,4'-dihydroksydifenylsulfon eller på under sure syrebetingelser fremstilte kondensasjons-produkter av fenoler med formaldehyd som fenol-novolakk.

Ytterligere mulige endestående epoksyder er for eksempel: glycidyl-l-naftyleter, glycidyl-2-fenylfenyleter, 2-bi-fenylglycidyleter, N-(2,3-epoksypropyl)-ftalimid og 2,3-epoksypropyl-4-metoksyfenyleter.

III) (N-glycidyl)-forbindelser fremstilles ved dehydro-klorinering av reaksjonsproduktet av epiklorhydrin med aminer som minst inneholder ett aminohydrogenatom. Ved disse aminer dreier det seg for eksempel om anilin, N-metylanilin, toluidin, n-butylamin, bis-(4-aminofenyl)-metan, N-xylylendi-amin eller bis-(4-metylaminofenyl)-metan, men også om N.N.O-triglycidyl-m-aminofenol eller N,N,0-triglycidyl-p-aminofenol .

Til (N-glycidyl )-forbindelsen teller imidlertid også N,N',N''-tri- og N,N',N'',N'''-tetraglycidylderivater av cykloalkylenurinstoffer som etylenurinstoff eller 1,3-propylenurinstoff og N,N'-diglycidylderivater av hydantoiner som 5,5-dimetylhydantion eller glykolauril og triglycidyl-isocyanurat.

IV) S-glycidylforbindelser som di-S-glycidylderivater, som er avledet av ditioler som etan-1,2-ditiol eller bis-(4-merkaptometylf enyl)-eter.

V) Epoksydf orbindelser med en rest med formel I, hvor og R3 sammen stå for -CH2-CH2- og n er 0, er bis-(2,3-epoksycy-klopentyl)-eter , 2,3-epoksycyklopentylglycidyleter eller 1,2-bis-( 2,3-epoksycyklopentyloksy)-etan. En epoksydharpiks med en rest med formel I, hvor R^ og R3 sammen er -CH2-CH2- og n er 1, for eksempel 3,4-epoksy-6-metyl-cykloheksankarboksyl-syre-(3',4'-epoksy-6'-metyl-cykloheksyl)-metylester.

Egnede endestående epoksyder er for eksempel:

a) Flytende bisfenol-A-diglycidyleter som Araldit®GY 240, Araldit®GY 250, Araldit®GY 260, Araldit®GY 266, Araldit®GY 2600, Araldit®MY 790; b) faste bisfenol-A-diglycidyleter som Araldit®GT 6071, Araldit®GT 7071, Araldit®GT 7072, Araldit®GT 6063, Araldit®GT 7203, Araldit®GT 6064, Araldit®GT 7304, Araldit®GT 7004, Araldit®GT 6084, Araldit®GT 1999, Araldit®GT 7077, Araldit®GT 6097, Araldit®GT 7097, Araldit®GT 7008, Araldit®GT 6099, Araldit ®GT 6608, Araldit®GT 6609, Araldit®GT 6610; c) flytende bisfenol-F-diglycidyleter som Araldit®GY 281, Araldit®PY 302, Araldit®PY 306; d) faste polyglycidyletere av tetrafenyletan som CG Epoxy Resin®0163; e) faste og flytende polyglycidyletere av fenolformaldehyd novolakk som EPN 1138, EPN 1139, GY 1180, PY 307; f) faste og flytende polyglycidyletere av o-kresolformaldehyd novolakk som ECN 1235, ECN 1273, ECN 1280, ECN 1299; g) flytende glycidyleter av alkoholer som Shell® glycidyleter 162, Araldit®DY 0390, Araldit®DY 0391; h) flytende glycidyleter av karboksylsyrer som Shell®Carduna E tereftalsyreester, trimellittsyreester, Araldit®PY 284;

i) faste heterocykliske epoksydharpikser (triglyceridyliso-cyanurat) som Araldit®PT 810;

j ) flytende cykloalifatiske epoksydharpikser som Araldit®CY 179;

k) flytende N,N,0-triglycidyleter av p-aminofenol som Araldit®MY 0510;

1) tetraglycidyl-4-4'-metylenbenzamin eller

N ,N ,N' ,N'-tetraglycidylaminofenylmetan som Araldit®MY 720, Araldit®lVIY 721.

Fortrinnsvis finner epoksydforbindelser med to funksjonelle grupper anvendelse. Det kan imidlertid også prinsipielt bli tilsettes epoksydforbindelser med en, tre eller flere funksjonelle grupper.

Fortrinnsvis tilsettes det epoksydforbindelser, først og fremst diglycidylforbindelser, med aromatiske grupper.

Eventuelt kan det også tilsettes en blanding av de forskjellige epoksydforbindelsene.

Spesielt foretrukket som epoksydforbindelser er diglysidyl-eter på basis av bisfenoler, som eksempelvis 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan (bisfenol A), bis-(4-hydroksyfenyl)-metan eller blandinger av bis-(orto/para-hydroksyfenyl)-metan (bisfenol F).

De endestående epoksydforbindelser kan tilsettes i en mengde på fortrinnsvis minst 0,1 del, særlig 0,1 til 50, helst 1 til 30 og spesielt 1 til 25 vekt-deler, for hver 100 vekt-deler

PVC.

Oppfinnelsens stabiliserte myk-PVC-blandinger kan inneholde ytterligere additiver. Det dreier seg her for eksempel om myknere, metallsåper, fyllstoffer og forsterkningsmiddel (som kalsiumkarbonat, silikat, glassfibere, talkum, kaolin, kritt, glimmer, metalloksyd og -hydroksyd, rust eller grafitt), polyoler, zeolitter, dawsonitt, hydrotalkitt, organisk fosfitt, 1,3-diketoforbindelser, dihydropyridin, a-fenylindol, pyrrol, p<->naftol, hydroksydifenylamin, sterisk hindrede aminer (HALS), lysbeskyttelsesmiddel, UV-absorber, glidemiddel, fettsyreester, paraffin, drivmiddel, optisk lysner, pigmenter, flammebeskyttelsesmiddel, antistatika, P-aminokrotonat (for eksempel som nevnt i EP 0.465.405, S. 6, S. 9-14), fosfat, tiofosfat, geleringshjelpemidler, peroksyd-ødeleggende forbindelser, modifikatorer og ytterligere kompleksdannere for Lewis-syrer.

Fyllstoffer

Som fyllstoffer anvendes det for eksempel kritt, kaolin, China-leire, talkum, silikat, glassfibere, glasskuler, tremel, glimmer, metalloksyder, metallhydroksyder, rust, grafitt, stenmel og tungspat. Foretrukket er kritt og talk.

Fyllstoffene kan tilsettes i en mengde fra fortrinnsvis minst 1 del, eksempelvis 5 til 200, hensiktsmessig 10 til 150 og spesielt 15 til 100 vekt-deler, for hver 100 vekt-deler PVC.

Metallseper

Metallseper er hovedsakelig metallkarhoksylater, fortrinnsvis av langkjedige karboksylsyrer. Fornuftige eksempler er stearat og laureat, foruten oleat og salter av kortkjedige alkylkarboksylsyrer. Som metallseper gjelder også alkylben-zosyrer. Ofte anvender man såkalte synergetiske blandinger som barium/sink-, magnesium/sink- eller kalsium/sink-stabilisatorer. Metallsepene kan benyttes enkeltvis eller i blanding. En oversikt over anvendelige metallseper kan finnes i Ullmanns "Encycklopedia of Industrial Chemistry", 5. utg.

vol. A16 (1985) s. 361 ff)

Hensiktsmessig anvender man organiske metallseper fra rekken av de alifatisk mettede C2_22~karDoksy-Later» de alifatiske umettede C3_22_karboksylatene, de alifatiske C2_22~kart,oksy" låtene, som er substituert med minst en OH-gruppe, de cykliske og bicykliske karboksylatene med 5-22 C-atomer, de ikke-substituerte, med minst en OH-gruppe substituerte og/eller C^_^^-alkylsubstituenrte fenylkarboksylater, de ikke-substituerte, med minst en OH-gruppe substituert og/eller C1_^)-alkylsubstituerte naftylkarboksylatene, fenyl-C-L_-L6-alkylkarboksylatene, naf tyl-C^.^^-alkylkarboksylatene eller fenolatene, eventuelt substituert med Ci_i2-alkyl, tallat og rosinat.

Følgende kan nevnes som eksempler; sink-, kalsium,-, magnesium- eller bariumsaltene av de monovalente karboksylsyrene, som eddik-, propion-, smør-, valerian-, heksan-, ønant-, oktan-, neodekan-, 2-etylheksan-, pelargon-, dekan-, undekan-, dodekan-, tridekan-, myristyl-, palmitin-, isostearin-, stearin-, 12-hydroksystearin-, behen-, benzo, p-tert-butylbenzo-, dimetylhydroksybenzo-, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzo-, tolyl-, dimetylbenzo-, etylbenzo-, n-propylbenzo-, salisyl-, p-tert-oktylsalisyl- og sorbinsyre; kalsium-, magnesium- og sinksalter av monoesteren av de divalente karboksylsyrene som oksal-, malon-, rav-, glutar-, adipin-, fumar-, pentan-1,5-dikarboksyl-, heksan-1,6-dikarboksyl-, heptan-1,7-dikarboksyl-, oktan-1,8-dikarb-oksyl-, ftal-, isoftal-, tereftal- og hydroksyftalsyre; og di- eller triesteren av de tri- eller tetravalente karboksylsyrene som hemimellitt-, trimellitt-, pyromellitt- eller sitronsyre.

Foretrukket er kalsium-, magnesium,- og sink-karboksylater av karboksylsyrer med 7 til 18 C-atomer (metallsåper i snevrere betydning), som eksempelvis benzoater eller alkanoater, fortrinnsvis stearat, oleat, laurat.palminat, behenat, hydroksystearat, dihydroksystearat eller 2-etylheksanoat. Spesielt foretrukket er stearat, oleat og p-tert-butylben-zoat. Også overbasiske karboksylater som overbasiske sinkoktoat er foretrukket.

Eventuelt kan også en blanding av karboksylater av for-skjellig struktur benyttes.

Foretrukket er blandingen som beskrevet, inneholdende en organisk sink- eller/og kalsiumforbindelse.

Ved siden av de nevnte forbindelsene er også organiske aluminiumforbindelser aktuelle, spesielt forbindelser som er analoge med de ovenfor nevnte. Hva angår de anvendbare og foretrukne aluminiumforbindelsene, finnes videre forklaringer i US 4.060.512 og US 3.243.394.

Ved siden av de allerede nevnte forbindelsene er dessuten også organiske, sjeldne jordartsforbindelser, spesielt forbindelser som er analoge med de ovenfor nevnte, aktuelle. Under begrepet sjeldne jordartforbindelser er det først og fremst ment forbindelser av elementene cerium, praseodym, neodym, samarium, europium, gadolinium, terbium, dysprosium, holmium, erbium, thulium, ytterbium, lutetium, lantan og yttrium, hvor blandinger spesielt med cerium er foretrukket. Ytterligere foretrukne sjeldne jordartsmetallforbindelser finnes i EP-A-0.108.023.

Eventuelt kan det benyttes en blanding av sink-, jordalkali-, aluminium-, lantan- eller lantanoidforbindelser med for-skjellig struktur. Organiske sink-, aluminium-, lantan- eller lantanoidforbindelser kan også være belagt på en alumosalt-forbindelse; se her DE-A-40.31.818.

Metallsepene henholdsvis deres blandinger kan anvendes i en mengde fra for eksempel 0,001 til 10, hensiktmessig 0,01 til 8, spesielt foretrukket 0,05 til 5 vekt-deler for hver 100 vekt-deler PVC. Det samme gjelder for de ytterligere metallstabilisatorene:

Ytterligere metallstabilisatorer

Her kan det først og fremst organotinnstabilisatorene nevnes. Spesielt kan det dreie seg om karboksylater, merkaptider og sulfider. Egnede forbindelser er beskrevet i US 4.743.640 (Sp. 3.5).

g- diketoner

Anvendbare 1,3-dikarbonylforbindelser kan være lineære eller cykliske dikarbonylforbindelser. Foretrukket anvendes det dikarbonylforbindelser med formelen

hvor R' i står for C^_22-alkyl > <C>5_^Q-hydroksyalkyl, C2_ig-alkenyl, fenyl, fenyl substituert med 0H, C^_4-alkyl, C^_4-alkoksy eller halogen, <Cy.>^Q-fenylalkyl, C5_-L2-cykloalkyl>

C5_i2"cykloalky1 substituert med <C>i_4-alkyl eller en gruppeR'5-S-R'6 eller -R'5-0-R'6, R'2 står for hydrogen, C1_8<->alkyl, C2_i2-alkenyl < fenyl, C7_12-alkylf enyl, C7_10<-f>enyl-alkyl eller en gruppe -CO-R'4, R'3 står for en av betydningene angitt for R' ^ eller C^-C^g-alkoksy, R'4 står for C^_4-alkyl eller fenyl,

R<*>5 står for C-^-iQ-alkylen °S R<*>6 står f°r Ci-12-^1^1> c7-lg-alkylfenyl eller C<y.>^Q-fenylalkyl.

Til disse hører diketonene ifølge EP-A-346.279 som inneholder hydroksylgruppene og oksa- og tia-diketonene i EP-A-307.358, og likeledes diketonene fra US 4.339.383 som blir plassert på isocyansyre.

R'l og R'3 som alkyl, kan spesielt være C^_^g-alkyl, som for eksempel metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, tert.-butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, desyl, dodesyl eller oktadesyl.

R'1 og R<*>3 som hydroksyalkyl står spesielt for en gruppe

-(CH2)n-OH, hvor n er 5, 6 eller 7.

R'l og R'3 som alkenyl kan stå for vinyl, allyl, metallyl , 1-butenyl, 1-heksenyl eller oleyl, fortrinnsvis allyl.

R'-L og R'3 som fenyl substituert med OH, alkyl, alkoksy eller halogen, kan for eksempel være tolyl, xylyl, tert.butyl-fenyl, metoksyfenyl, etoksyfenyl, hydroksyfenyl, klorfenyl eller diklorfenyl.

R'-L og R'3 som fenylalkyl kan spesielt være benzyl. R'2 og R'3 som cykloalkyl eller alkyl-cykloalkyl er spesielt cykloheksyl eller metylcykloheksyl.

R'2 som alkyl kan spesielt være C^_4-alkyl. R'2 som C 2_ 12-alkenyl kan spesielt være allyl. R'2 som alkylfenyl kan spesielt være tolyl. R'2 som fenylalkyl kan spesielt være benzyl. Fortrinnsvis er R'2 hydrogen. R'3 som alkoksy kan for eksempel være metoksy, etoksy, butoksy, heksyloksy, oktyloksy, dodesyloksy, tridesyloksy, tetradesyloksy eller oktadesyloksy. R'5 som C^_^Q-alkylen er spesielt ^2-4-alkylen. R'5 som alkyl er spesielt C4_^-alkyl , som for eksempel butyl, heksyl, oktyl, desyl eller dodesyl. R'^ som alkylfenyl er spesielt tolyl. R'^ som fenylalkyl er spesielt benzyl.

Eksempler på 1,3-dikarbonylforbindelser med formelen ovenfor, er acetylaceton, butanoylaceton, heptanoylaceton, stearoyl-aceton, palmitoylaceton, lauroylaceton, 7-tert.-nonyltio-heptandion-2,4, benzoylaceton, dibenzoylmetan, lauroylben-zoyl-metan, parmitoyl-benzoylmetan, stearoyl-benzoylmetan, isooktylbenzoylmetan, 5-hydroksykapronyl-benzoylmetan, tribenzoylmetan, bis(4-metylbenzoyl)metan, benzoyl-p-klorbenzoylmetan, bis(2-hydroksybenzoyl )metan, 4-metoksyben-zoyl-benzoylmetan, bis(4-metoksybenzoyl)metan, 1-benzoyl-l-acetylnonan, benzoyl-acetyl-fenylmetan, stearoyl-4-metoksy-benzoylmetan, bis(4-tert-butylbenzoyl)metan, benzoyl-formylmetan, benzoyl-fenylacetylmetan, bis(cykloheksanoyl )-metan, di(pivaloyl)metan, aceteddiksyre-metylester,

-etylester, -heksylester, -oktylester, -dodesylester eller -oktadesylester, benzoyleddiksyre-etylester, -butylester, -2-etylheksylester, -dodesylester eller -oktadesylester, stearoyleddiksyre-etyl-, -propyl-, -butyl-, -heksyl- eller -oktylester og dehydracetosyre såvel som deres sink- eller magnesiumsalter.

Foretrukket er 1,3-diketoforbindelser med formelen ovenfor, hvor R'i står for C^.^g-alkyl, fenyl, fenyl som er substituert med OH, metyl eller metoksy, Cy_^Q-fenylalkyl eller cykloheksyl, R'2 står for hydrogen og R'3 står for en av betydningene angitt for R'i-1,3-diketoforbindelsene kan anvendes i en mengde fra for eksempel 0,01 til 10, hensiktsmessig 0,01 til 3 og spesielt 0. 01 til 2 vekt-deler, for hver 100 vekt-deler PVC.

Som antioksydanter kommer for eksempel følgende i betraktning : 1. Alkylerte monofenoler som 2,6-di-tert-butyl-4-metylfenol, 2-butyl-4,6-dimetylfenol, 2,6-di-tert-butyl-4-etylfenol, 2,6-di-tert-butyl-4-n-butylfenol, 2,6-di-tert-butyl-4-iso-butylfenol, 2 , 6-di-cyklopentyl-4-metylf enol , 2-(cx-metylcykloheksyl)-4,6-dimetylfenol, 2,6-di-oktadesyl-4-metylfenol, 2,4,6-tri-cykloheksylfenol, 2,6-di-tert-butyl-4-metoksymetyl-fenol, 2,6-di-nonyl-4-metylfenol, 2,4-dimetyl-6-(1'-metyl-undec-1'-yl)-fenol, 2,4-dimetyl-6-(1'-metyl-heptadec-1'-yl)-fenol, 2 ,4-dimetyl-6-(1'-metyl-tridec-1'-yl)-fenol, oktyl-fenol , nonylfenol og blandinger derav. 2. Alkyltiometylfenoler som 2,4-di-oktyltiometyl-6-tert-butylfenol, 2,4-di-oktyl-tiometyl-6-metylfenol, 2,4-di-oktyl tiometyl-6-etylf enol , 2,6-di-dodecyltiometyl-4-nonylfenol. 3. Hydrochinon og alkylert hydrochinon som 2,6-di-tert-butyl-4-metoksyfenol, 2,5-di-tert-butyl-hydrochinon, 2,5-di-tert-amyl-hydrochinon, 2,6-difenyl-4-oktadesyl-oksyfenol, 2,6-di-tert-butyl-hydrochinon, 2,5-di-tert-butyl-4-hydroksy-anisol, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyanisol , 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyf enyl-stearat , bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl)dipat. 4. Hydroksylert tiodifenyleter som 2 ,2 '-tio-bis-(6-tert-butyl-4-metylfenol), 2,2'-tio-bis-(4-oktylfenol), 4,4'-tio-bis-(6-tert-butyl-3-metylfenol), 4,4'-tio-bis-(6-tert-butyl-2-metylfenol), 4,4'-tio-bis-(3,6-di-sec-amylfenol), 4,4'-bis-(2 ,6-di-metyl-4-hydroksyfenyl)-disulfid. 5. Alkyliden-bisfenoler som 2,2'-metylen-bis-(6-tert-butyl-4-metylfenol), 2,2'-metylen-bis-(6-tert-butyl-4-etylfenol), 2,2'-metylen-bis-[4-mety1-6-(a-mety1-cykloheksy1 )-fenol] , 2,2'-metylen-bis-(4-metyl-6-cykloheksy1fenol), 2,2'-metylen-bis- ( 4 ,6-di-tert-butylfenol), 2,2'-etyliden-bis-(4,6-di-tert-butylfenol), 2,2'-etyliden-bis-(6-tert-butyl-4-isobutyl-fenol), 2,2'-metylen-bis-[6-(a-metylbenzyl)-4-nonylfenol], 2,2' -metylen-bis-[6-(a ,oc-di-metylbenzyl )-4-nonylfenol] , 4,4'-metylen-bis-(2,6-di-tert-butylfenol), 4,4'-metylen-bis-(6-tert-butyl-2-metylfenol), 1,1-bis-(5-tert-butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-butan, 2,6-bis-(3-tert-butyl-5-metyl-2-hydroksy-benzyl)-4-metylfenol, 1,1,3-tris-(5-tert-butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-butan, 1,l-bis-(5-tert-butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl )-3-n-dodecylmerkaptobutan, etylenglykol-bis-[3,3-bis-(3'-tert-butyl-4'-hydroksyfenyl)-butyrat], bis-(3-tert-butyl-4-hydroksy-5-metyl-fenyl)-dicyklopentadien, bis-[2-(3'-tert-butyl-2 '-hyroksy-5'-mety1-benzyl)-6-tert-butyl-4-metylfenyl]-tereftalat, 1,1-bis-(3,5-dimetyl-2-hydroksyfenyl )-butan, 2,2-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl)-propan, 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan, 2 ,2-bis-( 5-tert-butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl )-4-n-dodecyl-merkapto-butan, 1,1,5,5-tetra-(5-tert-butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-pentan. 6. 0-, N- og S-benzylforbindelser som 2,5,3',5'-tetra-tert-butyl-4,4'-dihydroksy-dibenzyleter, oktadecyl-4-hydroksy-3,5-dimetylbenzyl-merkaptoacetat, tris-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-amin, bis-(4-tert-butyl-3-hydroksy-2,6-dimetylbenzyl)-di-tiotereftalat, bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-sulfid, isooktyl-3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl-merkaptoacetat. 7. Hydroksybenzylerte mandater som dioktadecyl-2,2-bis-(3,5-di-tert-butyl-2-hydroksy-benzyl)-malonat, di-oktadecyl-2-(3-tert-butyl-4-hydroksy-5-metylbenzyl)-alonat, di-dodecylmerkaptoetyl-2,2-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyben- zyl)-malonat, di-[4-(l,l,3,3-tetrametylbutyl)-fenyl]-2, 2-bis-(3,5-dl-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-malonat. 8. Hydroksybenzylaromater som 1,3,5-tris-(3,5-di-tert-butyl -4 -hydroksybenzyl )-2,4,6-tri-metylbenzol, l,4-bis-(3,5-di-ter t-butyl-4-hydroksybenzyl)-2,3,5 , 6-tetrametylbenzol, 2,4,6-tris-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-fenol. 9. Triazinforbindelser som 2,4-bis-oktylmerkapto-6-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksy-anilino )-l,3,5-triazin, 2-oktylmer-kapto-4 , 6 -b i s - ( 3 , 5 - di - ter t -bu ty 1 -4 -hydroksyanil ino )-l, 3 ,5-triazin, 2-oktaylmerkapto-4,6-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenoksy )-l,3,5-triazin, 2,4,6-tris-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyf enoksy )-l ,2,3-triazin, 1, 3, 5-tris-(3,5-di-tert-butyl -4-hydroksybenzyl)-isocyanurat, l,3,5-tris-(4-tert-butyl-3-hydroksy-2,6-dimetyl-benzyl)-isocyanurat, 2,4,6-tris-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyletyl)-l,3,5-triazin, 1,3,5-tris-( 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenylpropionyl)-heksahydro-1,3,5-triazin, l,3,5-tris-(3,5-dicykloheksy1-4-hydroksyben-zyl )-isocyanurat. 10. Fosfonat, fosfitt og fosfonitt som dimetyl-2,5-di-tert-butyl -4 -hydroksybenzyl f osf onat , dietyl-3 , 5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzylfosfonat, dioktadecyl-3 , 5-di-tert-butyl-4-hydroksy-benzylfosfonat, dioktadecyl-5-tert-butyl-4-hydroksy-3-metylbenzylfosfonat, Ca-salt av 3,4-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl-fosfonsyre-monoetylester, trifenylfosfitt, difenylalkylfosfitt, fenyldialkylfosfitt, tris-(nonylfenyl)-fosfitt, trilaurylfosfitt, trioktadesylfosfitt, distearyl-pentaerytrittdifosfitt, tris-(2,4-di-tert-butylfenol)-fosfitt, diisodesylpentaerytritt-difosfitt, bis-(2,4-di-tert-butylf enyl )-pentaerytrittdifosfitt, bis-(2 ,6-di-tert-butyl-4-metylfenyl)-pentaerytrittdifosfitt, bis-isodesyloksy-pentaerytrittdifosfitt, bis-(2,4-di-tert-butyl-6-metylfenyl)-pentaerytrittdifosf itt, bis-(2,4,6-tri-tert-butylfenyl)-pentaerytrittdifosf itt, tristearyl-sorbit-trifosf itt, tetrakis-(2,4-di-tert-butylfenyl)-4,4'-bifenylen-difosfonitt, 6-isooktyloksy-2,4,8,10-1etra-1ert-buty1-12H-dibenz[d ,g] - I, 3,2-dioksafosfocin, 6-fluor-2,4,8,10-tetra-tert-butyl-12-metyl-dibenz[d,g]-1,3,2-dioksafosfocin, bis-(2,4-di-tert-butyl-6-metylfenyl)-metylfosfitt, bis-(2,4-di-tert-butyl-6-metylfenyl)-etylfosfItt, (CgH19-C6H4-0) ±f5-P-(0-C12_13H25_ 7)l,5-II. Asylaminofenoler som 4-hydroksy-laurinsyreanilid, 4-hydroksystearinsyreanilid, N-(3 , 5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl)-karbamlnsyreoktylester. 12. Ester av p<->3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl)-propionsyre med en- eller flerverdige alkoholer som med metanol, etanol, oktanol, oktadekanol, 1,6-heksandlol, 1,9-nonandiol, etylenglykol, 1,2-propandiol, neopentylglykol, tiodietylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, pentaerytritt, dipentaerytritt, tris-(hydroksy-etyl)-isocyanurat, N,N'-bis-(hydroksyetyl)-oksalsyrediamid, 3-tiaundekanol, 3-tiapentadekanol, trimetylheksandiol, trimetylolpropan, di-trimetylolpropan, 4-hydroksymetyl-l-fosfa-2,6,7-trioksabicyklo-[2.2.2]-oktan. 13. Ester av p-(5-tert-butyl-4-hydroksy-3-metylfenyl )-propionsyre med en- eller flerverdige alkoholer, som med metanol, etanol, oktanol, oktadekanol, 1,6-heksandiol, 1,9-nonandiol, etylenglykol, 1,2-propandiol, neopentylglykol, tiodietylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, pentaerytritt, tris-(hydroksy)-etyl-isocyanurat, N,N'-bis-(hydroksyetyl)-oksalsyrediamid, 3-tiaundecanol, 3-tiapentade-canol, trimetylheksandiol, trimetylolpropan, 4-hydroksymetyl-l-f osfa-2,6,7-trioksabicyko-[2.2.2]-oktan. 14. Ester av p<->(3,5-dicykloheksyl-4-hydroksyfenyl)-propion-syre med en- eller flerverdige alkoholer som med metanol, etanol, oktanol, oktadekanol, 1,6-heksandiol, 1,9-nonandiol, etylenglykol, 1,2-propandiol, neopentylglykol, tiodietylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, pentaerytritt, tris- (hydroksy)etyl-isocyanurat, N,N'-bis-(hydroksyetyl)-oksalsyrediamid, 3-tiaundekanol, 3-tiapentadekanol, trimetylheksandiol, trimetylolpropan, 4-hydroksymetyl-l-fosfa-2 ,6 ,7-trioksabicyklo-[2 .2.2]-oktan. 15. Ester av 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyf enyleddiksyre med en- eller flerverdige alkoholer som med metanol, etanol, oktanol, oktadekanol, 1,6-heksandiol, 1,9-nonandiol, etylenglykol, 1,2-propandiol, neopentylglykol, tiodietylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, pentaerytritt, tris-(hydroksy)etyl-isocyanurat, N ,N'-bis-(hydroksyetyl)-oksalsyrediamid, 3-tiaundekanol, 3-tiapentadekanol, tri-metyl-heksandiol, trimetylolpropan, 4-hydroksymetyl-l-fosfa-2,6,7-trioksabicyklo-[2.2.2]-oktan. 16. Amid av p<->(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl)-propion-syre som N ,N' -bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenylpropio-nyl)-heksametylendiamin, N,N'-bis-( 3,5-di-tert-buty1-4-hydroksyfenylpropionyl)-trimetylendiamin, N,N'-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenylpropionyl)-hydrazin.

Foretrukket av disse er antioksydanter fra gruppen 1-5, 10 og 12, spesielt 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan og esteren av 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl-propionsyre med oktadekanol eller pentaerytritt eller tris-(2,4-di-tert-butylfenyl)-fosfitt.

Eventuelt kan også en blanding av forskjellige antioksydanter bli anvendt.

Antioksydantene kan anvendes i mengder fra 0,01 til 10, hensiktsmessig 0,1 til 10 og spesielt 0,1 til 5 vekt-deler, for hver 100 vekt-deler PVC.

Som UV- absorber og lysbeskyttelsesmiddel kommer som eksempler 1 betraktning: 1. 2-(2'-hydroksyfenyl)-benztriazoler som 2-(2 '-hydroksy-5'-metylfenyl )-benztriazol, 2-(3',5'-di-tert-butyl-2'-hydroksyfenyl)-benztriazol, 2-(5'-tert-butyl-2'-hydroksyfenyl )-benztriazol, 2-(2'-hydroksy-5'-(1,1,3,3-tetrametylbutyl )-fenyl)-benztriazol, 2-(3',5'-di-tert-butyl-2'-hydroksyfenyl)-5-klor-benztriazol, 2-(3'-tert-butyl-2'-hydroksy-5'-metylfenyl )-5-klor-benztriazol, 2-(3'-sec-butyl-5'-tert-butyl-2 *-hydroksy-fenyl)-benztriazol, 2-(2'-hydroksy-4'-oktoksyfenyl)-benztriazol, 2-(3',5'-di-tert-amyl-2'-hydroksyfenyl )-benztriazol, 2-(3',5'-bis-(a,a-dimetylbenzyl )-2'-hydroksyfenyl )-benztriazol, blanding av 2-(3'-tert-butyl-2 ' - hydroksy-5'-(2-oktyloksykarbonyletyl ) - fenyl )-5-klor-benztriazol , 2-(3'-tert-butyl-5'-[2-(2-etylheksyloksy)-karbonyl-etyl]-2'-hydroksyfenyl)-5-klor-benztriazol, 2-(3'-tert-butyl-2 ' -hydroksy-5 ' - ( 2-metoksykarbonyl-etyl )-5-klor-benztriazol, 2-(3'-tert-butyl-2*-hydroksy-5'-(2-metoksykarbonyl-etyl )-fenyl)-benztriazol, 2-(3'-tert-butyl-2'-hydroksy-5'-(2-oktyloksykarbonyletyl)-fenyl)-benztriazol, 2-(3'-tert-butyl-5'-[2-(2-etylheksyloksy)karbonyl etyl]-2'-hydroksy-fenyl )-benztriazol, 2-(3'-dodesyl-2'-hydroksy-5 *-metylfenyl )-benztriazol og 2-(3'-tert-butyl-2'-hydroksy-5'-(2-isooktylok-sykarbonyletyl)fenyl-benztriazol, 2,2'-metylen-bis[4-( 1 ,1 ,3 ,3-tetrametylbutyl )-6-benztriazol-2-yl-fenol] ; omestringsprodukt av 2-[3'-tert-butyl-5'-(2-metoksykarbonyl-etyl )-2'-hydroksy-fenyl]-benztriazol med polyetylenglykol 300; [R-CH2CH2-C00(C<H>2)3]2 med R = 3'-tert-butyl-4'-hydroksy-5'-2H-benztriazol-2-yl-fenyl. 2. 2-hydroksybenzofenoner som 4-hydroksy-, 4-metok-sy-, 4-oktoksy-, 4-desyloksy-, 4-dodesyloksy-, 4-benzyloksy-, 4,2',4'-trihydroksy-, 2'-hydroksy-4,4'-dimetoksy-derivåtet. 3. Ester av eventuelt substituerte benzosyrer som 4-tert-butyl-fenylsalisylat, fenylsalisylat, oktylfenyl-salisylat, dibenzoylresorcin, bis-(4-tert-butyl-benzoyl)-resorcin, benzoylresorcin, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzosyre-2,4-di-tert-butylfenylester, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzo-syreheksadesylester, 3, 5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzosyre-oktadesylester, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzosyre-2-metyl-4,6-di-tert-butylfenylester. 4. Åkrylater som a-cyan-<p>,<p->difenylakrylsyre-etylester henholdsvis -isooktylester, a-karbometoksy-kanelsyremetylester, a-cyano-P-metyl-p-metoksy-kanelsyremetylester henholdsvis -butylester, a-karbometoksy-p-metoksy-kanelsyremetylester, N-(p<->karbometoksy-P-cyanovinyl)-2-metyl-indolin. 5. Nikkelforbindelser som nikkelkomplekset av 2,2 '-tio-bis-[4-(l,l,3,3-tetra-metylbutyl)-fenol], som 1:1- eller 1:2-komplekset, eventuelt med ytterligere ligander som n-butylamin, trietanolamin eller N-cykloheksyl-dietanolamin, nikkeldibutylditiokarbamat, nikkelsalter av 4-hydroksy-3,5-di-tert-butylbenzyl-fosfonsyre-monoalkylestere, som av metyl-eller etylester, nikkelkomplekser av ketoksimer, som av 2-hydroksy-4-metyl-fenyl-undesylketoksim, nikkelkomplekser av l-fenyl-4-lauroyll-5-hydroksy-pyrazol, eventuelt med ytterligere ligander. 6. Sterisk hindrede aminer som bis-(2,2,6,6-tetrametyl-piperidyl )-sebacat, bis-(2,2,6,6-tetrametyl-piperidyl)-succinat, bis-(1,2,2,6,6-pentametylpiperidyl)-sebacat, n-butyl-3 , 5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl-malonsyre-bis(1,2,2,6,6-pentametylpiperidyl)-ester, kondensasjonsprodukt av l-hydroksyetyl-2,2,6,6-tetrametyl-4-hydroksy-piperidin og ravsyre, kondensasjonsprodukt av N,N'-bis-(2,2,6.6-tetrametyl-4-piperidyl )-heksametylendiamin og 4-tert-oktylamino-2,6-diklor-l,3,5-s-triazin, tris-(2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidyl)-nitrilotriacetat, tetrakis-(2 ,2,6,6-tetramety1-4-piperidyl)-l,2,3,4-butantetraoat, 1,1' -(1,2-etandiyl)-bis-(3,3,5,5-tetrametyl-piperazinon), 4-benzoyl-2,2,6,6-tetrametylpiperidin, 4-stearyloksy-2,2,6,6-tetrame-tylpiperidin, bis-(l,2,2,6,6-pentametylpiperidyl)-2-n-butyl-2-(2-hydroksy-3,5-di-tert-butylbenzyl)-malonat, 3-n-oktyl-7,7,9,9-tetrametyl-l,3,8-triazaspiro[4.5]dekan-2,4-dion, bis-(l-oktyloksy-2,2,6,6-tetrametylpiperidyl)-sebacat, bis-(l-oktyloksy-2,2,6,6-tetrametylpiperidyl)-succinat, kondensasjonsprodukt av N,N'-bis-(2,2,6,6-tetramety1-4-piperidyl )-heksa-metylendiamin og 4-morfolino-2,6-diklor-l,3,5-triazin, kondensasjonsprodukt av 2-klor-4,6-di-(4-n-butylamino-2,2,6,6-tetrametylpiperidyl)-l,3,5-triazin og l,2-bis-(3-aminopropylamino)etan, kondensasjonsprodukt av 2-klor-4 ,6-di-(4 -n-butylamino-1,2,2,6,6-pentametylpiperidyl)-l,3,5-triazin og 1,2-bis-(3-aminopropylamino)-etan, 8-acetyl-3-dodecyl-7,7,9,9-tetrametyl-l,3,8-triazaspiro[4.5]dekan-2,4-dion, 3-dodecyl-l-(2,2,6,6-tetråmetyl-4-piper idy1)pyrrolidin-2,5-dion, 3-dodecyl-l-(1,2,2,6,6-penta-metyl-4-piperidyl )-pyrrolidin-2,5-dion. 7. Oksalsyrediamid som 4 ,4 '-di-oktyloksy-oksanilid, 2,2'-di-oktyloksy-5,5'-di-tert-butyl-oksanilid, 2,2'-di-dodecyloksy-5,5'-di-tert-butyl-oksani1 id, 2-etoksy-2'-etyl-oksanilid , N,N'-bis-(3-dimetylaminopropyl)-oksalamid, 2-etoksy-5-tert-butyl-2 ' -etyloksanilid og deres blanding med 2-etoksy-2'-etyl-5,4'-di-tert-butyl-oksanilid, blandinger av o-og p-metoksy- såvel som av o- og p-etoksy-di-substituerte oksanilider. 8. 2-(2-hydroksyfenyl)-l,3,5-triazin som 2,4,6-tris(2-hydroksy-4-oktyloksyfenyl)-l,3,5-triazin, 2-(2-hydroksy-4-oktyloksyfenyl)-4,6-bis-(2,4-dimetylfenyl)-l,3,5-triazin , 2-(2,4-dihydroksyfenyl)-4,6-bis(2 , 4-dimetyl f enyl )-l , 3 , 5-triazin, 2,4-bis(2-hydroksy-4-propyloksyfenyl )-6-(2 ,4-dimetylfenyl)-l,3,5-triazin, 2-(2-hydroksy-4-oktyl-oksyfe-nyl)-4,6-bis(4-metylfenyl)-l,3,5-triazin, 2-(2-hydroksy-4-dodecyloksyfenyl)- 4 ,6-bis(2,4-dimetylfenyl)-l,3,5-triazin, 2- [2-hydroksy-4-( 2-hydroksy-3-butyloksy-propyloksy )f enyl] - 4,6-bis(2,4-dimetylfenyl )-l,3,5-triazin, 2-[2-hydroksy-4-(2- hydroksy-3-oktyloksy-propyloksy)fenyl] -4,6-bis(2, 4-dimetylfe-nyl)-l,3,5-triazin.

Som peroksydødeleggende forbindelser kommer for eksempel i betraktning: Estere av g<->tio-dipropionsyre som lauryl-, stearyl-, myristyl- eller tridesylester, merkaptobenzimidazol, sinksaltet av 2-merkaptobenzimidazol, sink-dibutyl-ditiokar-bamat, dioktadecyldisulfid, pentaerytritt-tetrakis-(P-dodecylmerkapto )-propionat eller etylenglykolbismerkaptoace-tat.

Som glidemiddel kommer for eksempel i betraktning; Montanvoks, fettsyreester, PE-vokser, amidvokser, klorparaf-finer, glyserolestere eller jordalkaliseper. Anvendbare glidemidler er også beskrevet i "Plastics Additives", utgiver R. Gåchter og H. Muller, Hanser Verlag, 3. opplage, 1990, sidene 466-470. For anvendelsen av kalsiumseper gjelder at disse blir benyttet i mengder som er vanlige for glidemidler, fortrinnsvis mindre enn 0,3 deler, spesielt foretrukket mindre enn 0,2 deler for hver 100 deler PVC. Foretrukket er stabilisert PVC uten kalsiumseper.

Som ytterligere metallfrie stabilisatorer kommer for eksempel g<->naftol, g<->aminokrotonat (for eksempel som anvendt i EP 0.465.405, s. 6, S. 9-14), pyrroler, som for eksempel beskrevet i EP-A-465405 såvel som hydroksydifenylaminer, i betraktning.

Som polyoler kommer for eksempel i betraktning: Pentaerytritt, dipentaerytritt, tripentaerytritt, bistrimetylolpropan, bismetyloletan, trismetylolpropan, sorbitt, maltitt, isomaltitt, laktitt, lykasin, mannitt, laktose, leukrose, tris-(hydroksyetyl)-isocyanurat, palatinitt, tetrametylolcykloheksanol, tetrametylolcyklopentanol, tetrametylolcyklopyranol, glyserol, diglyserol , polyglyserol eller 1-0-a-D-glykopyranosyl-D-mannitt-dihydrat. Foretrukket av disse er disakkaridalkoholer.

Polyolene kan tilsettes i mengder fra for eksempel 0,01 til 20, hensiktsmessig 0,1 til 20 og spesielt 0,1 til 10 vekt-deler for hver 100 vekt-deler PVC.

Aktuelt som organisk fosfitt med den generelle formel P(0R)3, kommer i betraktning slike der restene R er like eller forskjellige og står for alkyl-, alkenyl-, aryl- eller aralkylrester. Foretrukket som organisk fosfitt er det med formelen

hvor Ri", R2" og R3" er like eller forskjellige og står for Cfc_i3-alkyl, C^.^g-alkenyl, en substituert eller ikke-substituert fenylrest eller C5_7~cykloalkyl.

Dersom Ri", R2" og R3" står for C^_ig-alkyl, så dreier det seg her for eksempel om n-heksyl, n-oktyl, n-nonyl, decyl, dodecyl, tetradecyl, heksadecyl eller oktadecyl. Foretrukket er alkylgrupper med 8 til 18 C-atomer.

Som substituert fenyl står Ri", R2" °g R3<M> f°r eksempel for tolyl, etylfenyl, xylyl, cumyl, cymyl, crecyl, 4-metoksyfenyl, 2,4-di-metoksyfenyl, etoksyfenyl, butoksyfenyl, p-n-oktylfenyl, p-n-nonylfenyl eller p-n-dodecylfenyl.

Spesielt egnet som fosfitt er trioktyl-, tridecyl-, tridode-cyl-, tritetradecyl, tristearyl-, trioleyl-, trifenyl-, tricrecyl-, tris-p-nonylfenyl- eller tricykloheksylfosfitt og spesielt foretrukket er aryl-dialkyl- såvel som alkyl-diaryl-fosfitt, som for eksempel fenyldidecyl-, (2,4-di-tert.-butyl-fenyl)-di-dodecylfosf itt, (2,6-di-tert.-butylfenyl)-di-dodecylfosfitt og dialkyl- og diaryl-pentaerytritt-difosfitt, som disteraylpentaerytritt-difosfitt såvel som ikke-støkio-metrisk triarylfosfitt, for eksempel blandingen (HigCg-C6H4)°1,5p(°c12,13H25,25,27h,5-

Foretrukket som organisk fosfitt er distearyl-pentaerytritt-difosfitt, trisnonylfenylfosfitt og fenyl-didecyl-fosfitt.

Det organiske fosfitt kan anvendes i mengder fra 0,01 til 10, hensiktsmessig 0,05 til 5 og spesielt 0,1 til 3 vekt-deler, for hver 100 vekt-deler PVC.

Som forbindelser fra rekken hydrotalkitt eller zeolitt kommer såvel som naturlig forekommende mineraler som også syntetisk fremstilte forbindelser i betraktning. Den ytterligere anvendelsen av hydrotalkitter eller/og zeolitter i oppfinnelsens blandinger er foretrukket, da disse forbindelsene synergetisk kan forsterke stabiliseringen.

Forbindelsene fra rekken hydrotalkitter kan beskrives med den generelle formel I

hvor

M2 + = Mg, Ca, Sr, Zn, Sn og/eller Ni,

M<3+> = Al, B eller Bi,

An er et anion med valensen n,

n er et tall fra 1-4,

x er et tall fra 0-0,5,

m er et tall fra 0-2.

Foretrukket er

An = OET, Cl", Br", I-, C104_, HC03_, CH3C00", C6H5C00<_>,

co3<2>-, S04<2>",

coo-

COO-, (CH0HC00)2<2>_, (CH0H)4CH20HC00-, C2H4(COO)2<2>_, (CH2CO<O>)2<2>~, cH3CHOHCO(<r>, Si03<2->, Si04<4>", Fe(CN)6<3_, >Fe(CN)£,4- eller HP04<2>"; ytterligere eksempler finnes i DE 41.06.403.

Andre hydrotalkitter som hensiktsmessig som anvendes er forbindelser med den generelle formel Ia,

hvor i den foreliggende formel Ia M<2+> i det minste står for et metall fra rekken av Mg og Zn, og hvor Mg er foretrukket, A<n>~ står for et anion, eksempelvis fra rekken av C03<2>~,

COO 2_

I

COO I , OH og S*2 , hvor n er valensen til anionet, m er et positivt tall, fortrinnsvis 0,5 til 5, og x og z er positive tall hvor x fortrinnsvis er 2 til 6 og z er mindre enn 2.

Foretrukket er forbindelser fra rekken hydrotalkitter med den generelle formel I,

hvor M<2+> har betydningen Mg eller en fast oppløsning av Mg og Zn, A<n_> står for C03<2>~, x er et tall fra 0 til 0,5, og m er et tall fra 0 til 2.

Helt spesielt foretrukket er hydrotalkitter med formlene

Hydrotalki ttene kan anvendes i mengder fra 0,1 til 20, hensiktsmessig 0,1 til 10, og spesielt 0,1 til 5 vekt-deler for hver 100 vekt-deler PVC.

Zeolitter kan beskrives med den generelle formel (X)

hvor n er ladningen til kationet M,

M er et element for den første eller andre hovedgruppe, såvel som sink,

y : x er et tall mellom 0,8 og uendelig, fortrinnsvis mellom 0,8 og 10,5 og w er et tall mellom 0 til 300.

Videre er oppfinnelsens anvendbare zeolitter kjent fra "Atlas of Zeolite Structure Types", W.M. Meier og D.H.Olson, Verlag Butterworths, 3. opplag 1992.

Til zeolitter i videre forstand, kan også regnes aluminium-fosfater med zeolittstruktur.

De foretrukne, i og for seg kjente, zeolittene har en gjennomsnittlig virksom porediameter på 3-5 A, og kan fremstilles ifølge kjente fremgangsmåter. Spesielt foretrukket er zeolitter av typen NaA, som har en gjennomsnittlig virksom porediameter på 4 Å, hvorfor de også blir betegnet som zeolitt 4A.

Spesielt foretrukket er krystallinske natriumalumosilikater hvis partikkelstørrelse er hovedsakelig i det minste i området fra l-10jj.

I en fortrukket utførelsesform av oppfinnelsen kan også natriumalumosilikater med avrundede hjørner og kanter anvendes. For fremstilling av slike zeolitter går man fortrinnsvis ut fra en blanding hvis molare sammensetning er i området

2,5 - 6,0 Na20 . A1203 : 0,5 - 5,0 Si02 . 60 - 200 H20.

Denne blandingen blir på vanlig måte bragt til krystallisering. Dette skjer fortrinnsvis ved at man oppvarmer blandingen minst 1/2 time til 70-120°C, fortrinnsvis 80-95°C under omrøring. Det krystallinske produktet kan på enkel måte fremskaffes ved rensing, eftervasking og så tørking.

Innen rammen av oppfinnelsen kan man også anvende slike finfordelte vannuoppløselige natriumalumosilikater som faller ut i nærvær av vannoppløselige organiske eller uorganiske dispergeringsmidler og krystalliseres. Som vannoppløselige organiske dispergeringsmilder egner seg tensider, ikke-tensidaktige aromatiske sulfonsyrer og forbindelser med kompleksdanningsevne overfor kalsium. Det nevnte disper-ger ingsmidlet kan på ønskelig måte bringes inn i reaksjons-blandingen før eller efter utfelling; de kan for eksempel foreligge som oppløsning eller oppløses i aluminat- og/eller silikatoppløsningen. Mengden av dispergeringsmiddel skal være minst 0,05 vekt-#, fortrinnsvis 0,1-5 vekt-#, av den totale fellingsmengden. For krystallisering blir fellingsproduktet oppvarmet i 1/2 til 24 timer til 50 til 200°C. Fra det store antallet brukbare dispergeringsmidler kan som eksempler nevnes natriumlauryletersulfat, natriumpolyakrylat og natriumsaltet av 1-hydroksyetan-l,1-difosfonsyre. Foretrukket er stabilisert PVC som ovenfor beskrevet inneholdende minst en av forbindelse med formlene N<a>12A<1>12<Si>12°48 ' 27 H2° [zeolitt A] ,

Na6Al6Si6<0>24 2 NaX • 7,5 H20, X = OH, halogen, C104

[sodalitt]

Na6Al6Si30072 24 H20,

Na8Al8Si40Og6 24 H20,

N<a>16A116sl24°80 16 H20'

Na16All6Si32Og6 16 H20,

N<a>56Al56S<i>136<0>384 • 250 H20, [zeolitt Y]

N<a>86Al86S<i>106<0>322284 • 264 H20 [zeolitt X]

eller zeolittene som kan fremstilles ved delvis, henholdsvis fullstendig utbytting av Na-atomene ved Li-, K-, Mg-, Ca-, Sr- eller Zn-atomer, som

(Na,K)10Al10Si22<0>64 • 20 H20,

Ca4>5Na3[(A1<0>2)12(Si02)12] • 30 H20

K9Na3[(A102)12(SiO)12] • 27 H20

Zeolittene kan tilsettes i en mengde fra 0,1 til 20, fortrinnsvis 0,1 til 10 og spesielt 0,1 til 5 vekt-deler, for hver 100 vekt-deler PVC.

Dawsonitt kan også tilsettes, og i samme mengder som zeolittet i PVC. Det dreier seg her om alumokarbonater med formelen Na-(eller K- eller Li)[Al(OH)2C03]-n H20. Foretrukket er stabilisert myk-PVC inneholdende 0,001-5,0 deler pr. 100 deler PVC av et perklorat eller perklorsyre og 0,1-50 deler for hver 100 deler PVC av en endestående epoksydforbindelse såvel som eventuelt en antioksydant, spesielt 0,01-10,0 deler pr. 100 deler PVC.

Foretrukket er dessuten stabilisert myk-PVC som som komponent (b) inneholder et alkalimetallperklorat.

Foretrukket et. videre dessuten stabilisert myk-PVC som som komponent (c) inneholer en endestående epoksydforbindelse med en aromatisk gruppe, spesielt et bisfenolderivat.

Foretrukket er dessuten stabilisert myk-PVC, inneholdende ytterligere stoffer utvalgt fra gruppen fyllstoffer og forsterkningsmiddel, antioksydanter, metallseper og ytterligere metallholdige stabilisatorer, polyoler, zeolitt, hydrotalkitt, Dawsonitt, organiske fosfitt, 1,3-diketoforbindelser, dihydropyridin, sterisk hindret amin (HALS), lysbeskyttelsesmiddel, UV-absorber, glidemiddel, fettsyreester, paraffin, drivmiddel, optisk lysner, pigmenter, flammebeskyttelsesmiddel, antistatika, p-aminokrotonat, pyrrol, naftol, hydroksydifenylamin, fenylindol, fosfat, tiofosfat geleringshjelpemidler, peroksysødeleggende forbindelser, modifikatorer og ytterligere kompleksdannere for Lewis-syrer.

Foretrukket er dessuten stabilisert myk-PVC, inneholdende

b) 0,001-3,0 deler pr. 100 deler PVC av et perklorat og

c) 0,1-5,0 deler pr. 100 deler pr. 100 deler PVC av en

endestående epoksydharpiks.

Foretrukket er dessuten stabilisert myk-PVC inneholdende ytterligere en fenolisk antioksydant.

Foretrukket er dessuten stabilisert myk-PVC inneholdende ytterligere fyllstoffer, spesielt kritt.

Foretukket er dessuten stabilisert myk-PVC inneholdende ytterligere en eller flere metallseper, spesielt sinkseper.

Foretrukket er dessuten stabilisert myk-PVC inneholdende ytterligere minst et additiv fra gruppen disakkaridalkoholer, organisk fosfitt, zeolitt, hydrotalkitt, Dawsonitt, aminokrotonat, polyol, diketon, pyrrol, p<->naftol eller dihydropyridin.

Foretrukket er dessuten stabilisert myk-PVC inneholdende ytterligere minst et additiv fra gruppen organiske fosfitt, zeolitt, Dawsonitt og hydrotalkitt.

Foretrukket er dessuten stabilisert myk-PVC som ytterligere inneholder et sterisk hindret amin, spesielt 0,01-5 deler pr. 100 deler PVC.

En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er anvendelsen av et perklorat eller av en perklorsyre i kombinasjon med en endestående epoksydforbindelse for stabilisering av PVC. For de.enkelte stabilisatorene såvel som for PVC selv, gjelder de ovenfor forklarte forkortelser, likeledes kan ytterligere en av de ovenfor beskrevne ytterligere bestanddelene anvendes.

Oppfinnelsens stabiliserte myk-PVC-blanding kan på kjent måte fremstilles ved at man under anvendelse av kjente anordninger, som kalandere, blandere, eltere, ekstrudere og lignende, blande de nevnte stabilisatorene og eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer med PVC. Her kan stabilisatorene tilsettes enkeltvis eller i blanding og også i form av såkalte konsentratblandinger.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også en fremgangsmåte for fremstilling av stabilisert myk-PVC og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at man under anvendelse av anordninger som kalandere, blandere, eltere, ekstrudere eller lignende, blander komponentene (b) og (c) ifølge krav 1 og eventuelt ytterligere tilsentingsstoffer med PVC.

Myk-PVC-blandinger som stabilisert ifølge foreliggende oppfinnelse, kan på kjent måte bringes i ønsket form. Slike fremgangsmåter er for eksempel maling, kalandrering, ekstru-dering, sprøytestøping, sintring eller spinning, foruten ekstrusjonsblåser eller en bearbeiding etter plastisol-fremgangsmåten. Stabiliserte myk-PVC kan også bli bearbeidet til skumstoffer.

Oppfinnelsen angår som nevnt innledningsvis anvendelsen av den stabiliserte PVC som beskrevet ovenfor for fremstilling av myk-PVC-fremstillbare formlegemer, særlig for fremstilling av ledningsommantlinger, kabelisoleringer, dekorasjonsfolier, skumstoffer, landbruksfolier, slanger, tetningsprofiler og kontorfolier.

De følgende eksemplene forklarer oppfinnelsen ytterligere uten å begrense den. Deler og prosentdeler viser, såfremt ikke annet er angitt, som også i den øvrige beskrivelse, til vekten.

Eksempel:

En myk-PVC-blanding fremstilles ved blanding av de enkelte komponentene ifølge tabellen nedenfor (mengdeangivelse i vekt-deler).

Bestanddelene ble homogenisert i 5 minutter på et blandeval-severk ved 170°C, slik at man fikk en film med tykkelse 0,3-0,5 mm.

Bestemmelsen av langtidsstabiliteten skjedde ved en statisk varmetest ("stat.H.") ifølge DIN 53381, hvor prøvestykket ble lagret ved 190°C i en testovn, og tiden inntil det skjedde sverting av prøven, ble bestemt.

En ytterligere bestemmelse av langtidsstabiliteten ("VDE-test") skjedde ved måling av den termiske stabiliteten ifølge DIN VDE 0472. Prøvestykket ble her oppvarmet i et glassrør gjensmeltet i nedre ende (AR-glass fra firma Peco-Laborbedarf GmbH, Darmstadt) i et oljebad ved 200°C og tiden inntil det oppstod en synlig rødfarving (tilsvarende en pH-verdi på 3) av pH-universalindikatorpapiret ble observert.

En ytterligere bestemmelse av stabiliteten til PVC skjedde ved dehydroklorineringstesten ("DHC-test") som ble gjen-nomført ifølge bestemmelsene i din 53381, Bl. 3. Her ble for den angitte temperaturen tiden inntil økning av dehydroklori-neringskurven, målt.

Test for valsing over tid

PVC-blandingen ble valset ved en temperatur på 180°C i et valseverk med en spaltebredde på 0,5 mm, og hvert 5. minutt ble en prøve tatt ut hvis gulhetsindeks (Yl) ble målt efter avkjøling.

Denne viser at stabiliseringen med epoksyd og perklorat (blanding 4) er langt overlegen alle med epoksydert sojabøn-neolje og perklorat.

Denne viser en god stabilisering med forskjellige epoksyder.

Her vises fordelen ved tilsetning med zeolitter eller hydrotalkitter.

^Di-iso-dodecylftalat, <2>Wsfenol-A-diglycidyleter (ARaldit® GY 250) <4>^stearoylben-zoylmetan, dibenzoylmetan ^<hy>drotalkitt fra firma Kyowa ^)4A-zeolitt fra finna Degussa

Her vises den positive effekten av organiske kostabilisatorer

Her vises fordelen ved anvendelsen av en fenolisk antioksydant .

Hervises a) den positive effekten av bisfenol A og

b) overlegenheten til oppfinnelsens blanding overfor den tilsvarende med epoksydert sojabønneolje.

Også i denne testen er blanding 17 og 18 overlegen den med sojabønneolje.

Claims

1. Blanding, karakterisert ved at den inneholder a) myk-PVC b) 0,001 til 5,0 deler pr/100 deler PVC av perklorat med formel M(C104)n, hvorved M er H, NH4, Na, K, Mg, Ca, Ba eller Al og n er 1, 2 eller 3 alt efter verdigheten for M, c) 0,1 til 5,0 deler pr. 100 deler PVC av en epoksyforbindelse inneholdende en endestående epoksydrest med formel (I) hvorved Ri og R3 er hydrogen, R2 er hydrogen eller metyl og n er lik 0, eller Ri og R3 sammen danner -CE2-CH2- eller -CH2-CH2-CH2- og R2 er hydrogen og n er 0 eller 1 og epoksydresten er bundet direkte til et karbon-, oksygen-, nitrogen- eller svovelatom.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at M er Na eller K.

3. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den som komponent (c) inneholder en epoksydforbindelse med en aromatisk gruppe og særlig et bisfenolderivat.

4 . Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder ytterligere stoffer valgt fra gruppen fyllstoff og forsterkningsmiddel, antioksydanter, polyol, zeolitt, hydrotalkitt, Dawsonitt, organisk fosfitt, 1,3-diketoforbindelser, dihydropyridin, sterisk hindret amin (HALS), lysbeskyttelsesmiddel, UV-absorber, glidemiddel, fettsyreester, paraffin, drivmiddel, optisk lysner, pigment, flammebeskyttelsesmiddel, antistatika, p-aminokrotonat, pyrrol, p-naftol, hydroksydifenylamin, fenylindol, fosfat, tiofosfat, geleringshjelpemiddel, peroksydødeleggende forbindelser, modifikatorer og ytterligere kompleksdannere for Lewis-syrer.

5. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den i tillegg inneholder en fenolisk antioksydant.

6. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den i tillegg inneholder fyllstoffer og særlig kritt.

7. Blanding ifølge krav 6, karakterisert ved at den i tillegg inneholder en eller flere metallseper.

8. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den i tillegg inneholder minst ett additiv valgt fra gruppen disakkaridalkoholer, organisk fosfitt, zeolitt, hydrotalkitt, Dawsonitt, aminokrotonater, polyoler, diketoner, pyrroler, p<->naftol eller dihydropyridiner.

9. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den i tillegg inneholder minst et additiv fra gruppen organiske fosfitter, zeolitter, Dawsonitter og hydrotalkitter.

10. Anvendelse av et perklorat eller av perklorsyre 1 kombinasjon med en endestående epoksyforbindelse ifølge krav 1 for stabilisering av myk PVC.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av stabilisert myk-PVC, karakterisert ved at man under anvendelse av anordninger som kalander, blander, elter, ekstruder eller lignende, blander komponentene (b) og (c) ifølge krav 1 og eventuelt ytterligere tilsentingsstoffer med PVC.

12. Anvendelse av stabilisert PVC ifølge krav 1, for fremstilling av myk-PVC-fremstillbare formlegemer.

13. Anvendelse ifølge krav 12, for fremstilling av ledningsommantlinger, kabelisoleringer, dekorasjonsfolier, skumstoffer, landbruksfolier, slanger, tetningsprofiler og kontorfolier.