NO313702B1 - Antistatisk utstyrte halogenholdige polymerer, fremgangsmåte for deres fremstilling samt deres anvendelse - Google Patents

Antistatisk utstyrte halogenholdige polymerer, fremgangsmåte for deres fremstilling samt deres anvendelse Download PDF

Info

Publication number
NO313702B1
NO313702B1 NO19962732A NO962732A NO313702B1 NO 313702 B1 NO313702 B1 NO 313702B1 NO 19962732 A NO19962732 A NO 19962732A NO 962732 A NO962732 A NO 962732A NO 313702 B1 NO313702 B1 NO 313702B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
stands
alkyl
acid
tert
formula
Prior art date
Application number
NO19962732A
Other languages
English (en)
Other versions
NO962732L (no
NO962732D0 (no
Inventor
Bruno Hilti
Ernst Minder
Juergen Pfeiffer
Rolf Drewes
Original Assignee
Crompton Vinyl Additives Gmbh
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Crompton Vinyl Additives Gmbh filed Critical Crompton Vinyl Additives Gmbh
Publication of NO962732D0 publication Critical patent/NO962732D0/no
Publication of NO962732L publication Critical patent/NO962732L/no
Publication of NO313702B1 publication Critical patent/NO313702B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C08—ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08K—Use of inorganic or non-macromolecular organic substances as compounding ingredients
    • C08K5/00—Use of organic ingredients
    • C08K5/0008—Organic ingredients according to more than one of the "one dot" groups of C08K5/01 - C08K5/59
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C08—ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08K—Use of inorganic or non-macromolecular organic substances as compounding ingredients
    • C08K3/00—Use of inorganic substances as compounding ingredients
    • C08K3/01—Use of inorganic substances as compounding ingredients characterized by their specific function

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Compositions Of Macromolecular Compounds (AREA)
  • Addition Polymer Or Copolymer, Post-Treatments, Or Chemical Modifications (AREA)
  • Anti-Oxidant Or Stabilizer Compositions (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår antistatisk utrustede halogenholdige polymerer, fortrinnsvis polyvinylklorid (PVC), en additivblanding inneholdende en polyoksyalkylen og et uorganisk salt, en fremgangsmåte for fremstilling av antistatisk halogenholdige polymerer, samt anvendelsen av additivblandingen for forbedring av de antistatiske egenskapene til en halogenholdig polymer.
En ulempe ved flere polymerer, og dermed også halogenholdige polymerer, ligger i deres sterke elektrostatiske oppladbarhet; en gang påførte ladninger kan, på grunn av den lave ledningsevnen, ikke bli ført bort raskt nok. Ved siden av estetiske grunner krever imidlertid flere sikkerhetsaspekter en rask ladningsavslutning. Av belastninger og skader kan nevnes: Tilskitning av polymeroverflater, oppladning av personer ved kontakt med polymerer, produksjonsforstyrrelser ved klebing av foliebaner, fuktdan-nelse for polymerpulvere og gnistdannelse ved sterke utladninger med påfølgende antenning av støv- eller oppløsningsmiddel/luftblandinger som alltid fører til sterke eksplosjoner.
Ofte blir det mot statiske utladninger tilsatt stoffer som forbedrer overflatelednings-evnen. Disse stoffene har imidlertid den ulempen at de ved lav luftfuktighet er lite virksomme, hvorfor man griper til stoffer som har større volumledningsevne. De kjente stoffene for forhøyning av volumledningsevne, eksempelvis rust eller metallpulver, setter imidlertid ned de mekaniske egenskapene til polymerene, og den er ikke mer anvendbar for transparente polymerer. Dessuten kommer det stadig oftere krav om at tilsetningsstoffer skal være økologisk akseptable.
Ytterligere eksempler på antistatiske additiver og mekanismen ved hvilken den statiske utladningen skjer, kan eksempelvis finnes i "Plastics Additives Handbook", utgiver R. Gåchter og H. Muller, Hanser Verlag, 3. opplag, 1990, sidene 749-775.
Det er imidlertid fremdeles et behov for å fremskaffe et antistatiskvirkende additivsy-stem som samtidig muliggjør en høy termostabilisering. Spesielt er det ønsket med økologisk akseptable additivsystemer, som også er virksomme ved lav luftfuktighet og således først og fremst forhøyer polymerenes volumledningsevne.
Det er nå funnet at visse polyoksyalkylener i kombinasjon med et utvalgt uorganisk salt av en halogenholdig polymer gir en fremragende antistatisk virkning med god termosta-bilitet.
Gjenstand for oppfinnelsen er således en sammensetning kjennetegnet ved at den omfatter
a) en halogenholdig; polymer,
b) 0,1 til 20 vektdel er, beregnet på basis av 100 vektdeler halogenholdig polymer, av et
polyoksyalkylen m<;d formelen
hvor
Rj står for H, Ci-C24-alkyl, C2-C24-alkenyl, CH2<=>CH-C(0) eller CH2=CCH3-C(0)-, R2 står for C6-C2o-alkyl, eller C6-C2Q-<a>lkenyl,
R3 står for H eller CH3,
n står for et tall større eller lik 2,
p står for et tall fra 1 til 6, og
q og r står uavhengig av hverandre for 0 eller 1;
og (c) et uorganisk salt med formelen { Mz+ aA( az^)-\)} hvor
M er et z-verdig alkalimetall-, jordalkalimetall- eller sinkkation,
a og b står uavhengig av hverandre for et tall mellom 1 og 6 og
A er et anion av en uorganisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre;
hvor sammensetingen ikke inneholder noe ammoniumperklorat.
Foretrukne trekk ved sammensetningen ifølge oppfinnelsen fremgår fra de medfølgende krav 2 - 14 og vises nedenfor i beskrivelsen.
Som halogenholdige polymerer er klorholdige foretrukket, eksempelvis: Polymerer av vinylklorid, cinylharpiks, inneholdende vinylkloridenheter i deres struktur, som kopolymerer av vinylklorid og vinylester av alifatiske syrer, spesielt vinylacetat, kopolymerer av vinylklorid med estere av akryl- og metakrylsyre og med akrylnitril, kopolymerer av vinylklorid med di enforbindelser og innettede dikarboksylsyrer eller deres anhydrid, som kopolymerer av vinylklorid med dietylmaleat, dietylfumarat eller maleinsyre-anhydrid, etterklorerte polymerer og kopolymerer av vinylklorid, kopolymerer av vinylklorid og vinylidenklorid med innettede aldehyder, ketoner og andre, som akrolein, krotonaldehyd, vinylmetylketon, vinylmetyleter, vinylmetyleter, vinylisobutyleter og lignende; polymerer av vinylidenklorid og kopolymerer av disse med vinylklorid og andre polymeriserbare forbindelser; polymerer av vinylkloracetat og diklordivinyleter; klorerte polymerer av vinylacetat, klorerte polymere estere av akrylsyre og alfa-substituerte akrylsyrer; polymerer av klorerte styroler, for eksempel diklorstyrol; klorerte gummier; klorerte polymerer av etylen; polyvinyldiklorid; polymerer og etterklorerte polymerer av klorbutadien og deres kopolymerer med vinylklorid, gummi-hydroklorid og klorert gummi-hydroklorid, såvel som blandinger av de nevnte polymerene med hverandre eller med andre polymeriserbare forbindelser.
Omfattet er dessuten podepolymerisatene av PVC med EVA, ABS og MBS. Foretrukne substrater er også blandinger av de ovenfor nevnte homo- og kopolymerisater, spesielt vinylklorid-homopolymerisater med anle termoplastiske og/eller elastomere polymerer, spesielt blandinger med ABS, MBS, NBR, SAN, EVA, CPE, MB AS, PMA, PMMA, EPDM og polylaktoner.
Videre foretrukket er suspensjons- og massepolymerer såvel som emulsjonspolymerer.
Som klorholdig polymerisat er polyvinylklorid spesielt foretrukket, spesielt suspensjons-polymerisat og massepolymerisat.
Innen rammen av foreliggende oppfinnelse er det under PVC også å forstå kopolymerisater eller podepolymerisater av PVC med polymeriserbare forbindelser med akrylnitril, vinylacetat eller ABS, hvor det kan dreie seg om suspensjons-, masse- eller emulsjons-poiymerisater. Foretrukket er PVC homopolymer også i kombinasjon med polyakrylater.
De ifølge foreliggende oppfinnelse som komponenter (b) anvendbare polyoksyalkylener med formelen, er
hvor
R<1> står for H, Ci-C^-alkyl, C2-C24-alkenyl, CH2=CH-C(0) eller CH2=CCH3-C(0)-, R2 står for C6-C2Q-alkyl, C6-<C>2o-alkenyl,
R3 står for H eller CH3,
n står for et tall større eller lik 2,
p står for et tall fra 1 til 6,
q og r står uavhengig av hverandre for 0 eller 1,
er generelt kjent.
Står substituentene i forbindelsene med formel (I) for alkyl med 6 til 20 karbonatomer, så er for disse rester som heksyl, heptyl, oktyl, nonyl, decyl, undecyl, dodecyl, 4
tetradecyl, heksadecyl, oktadecyl, eikosyl, såvel som tilsvarende forgrenede isomerer aktuelle.
Står substituentene i forbindelsene med formel (I) for alkenyl med 6 til 20 karbonatomer, så avledes disse restene av de nevnte alkylrestene, hvor fortrinnsvis en dobbel-binding er anordnet i midten av hydrokarbonkjeden. Spesielt foretrukket er som alke-nylrest oleyl. Når r er 1, står R2 som alkenyl fortrinnsvis også for CH2=CH- eller CH2=CCH3-.
I forbindelsen med formel (I) står R\ fortrinnsvis for H eller Ci-C4-alkyl og helt spesielt foretrukket for H.
I forbindelsen med formel (I) står R2 foretrukket for C6-C2o-alkyl eller C6-C2o-alkenyl, og spesielt foretrukket for C6-C2Q-alkyl eller C6-C2o-<a>lkenyl.
I forbindelsen med formel (I) står n fortrinnsvis for et tall mellom 2 og 20 og spesielt foretrukket for <;t tall mellom 2 og 14.
I forbindelsen med formel (I) står p fortrinnsvis for et tall mellom 2 og 6, og helst spesielt foretrulcket for tallet 4.
I forbindelsen med formel (I) står q fortrinnsvis for tallet 0 eller 1 og r står for tallet 1 og spesielt foretrulcket står q for 0 og r for tallet 1.
Spesielt foretrukket er polypropylenglykol-laurylester, polypropylenglykololeylester, polypropylenglykolmetyldietylammoniumklorid, polyetylenglykolmonometyleter, polyetylenglykoldimetyleter, polyetylenglykol-laurylester, polyetylenglykololeylester, polyetylenglykololeyleter, polyetylenglykolsorbitanmonolaurylester, polyetylenglykol-stearylester, polyetylenglykolpolypropylenglykol-lauryleter og polyetylenglykol-lauryl-eterkarboksyls;>re. Helt spesielt foretrukket er polyetylenglykololeyleter og spesielt polyetylenglykol-laurylester.
Helt spesielt foretrukket er forbindelser med formelen (I), hvor R\ står for H, R2 står for C6-C2o-alkyl eller C6-C2o-<a>lkenyl, R3 står for H eller CH3, n står for et tall mellom 2 og 14, q står for null og r er 1.
5
Den som komponent (b) anvendbare forbindelse med formel (I), kan bli tilsatt i en mengde fra eksempelvis 0,1 til 50, hensiktsmessig 0,1 til 30. Ifølge oppfinnelsen tilsetter man 0,1 til 20 vekt-deler av 100 vekt-deler halogenholdig polymer.
De ifølge foreliggende oppfinnelse som komponent (c) anvendbare uorganiske saltene med formelen ( M^ oAi32^ 0)'^} hvor
M står for et z-verdig alkalimetall-, jordalkalimetall- eller sinkkation,
a og b står uavhengig av hverandre for et tall mellom 1 og 6, og
A står for et anion til en uorganisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre, er generelt kjent.
M avledes generelt av alkalimetall-, joralkalimetall- eller zinkkation fortrinnsvis fra metallene Li, Na, K, Cs, Ca, mg, Sr, Ba og Zn. Spesielt avledes M fra metallene Li, Na, K, Ca, Mg og Zn.
A er anionet til en uorganisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre, hvor også de syrene er omfattet som i fri form ikke eksisterer, men som kun eksisterer i form av deres salter. A avledes fortrinnsvis fra syrer fra gruppen uorganiske oksygensyrer, de uorganiske komplekssyrene og de organiske oksygensyrene til svovelet. Eksempelvis kan de følgende anioner nevnes: Perklorat, heksafluorfosfat, trifluormetylsulfonat, tetrafluor-borat eller perfluorbutylsulfonat.
Spesielt foretrukket som komponent (c) er et ikke-organisk salt valgt fira gruppen: LiC104, L1CF3SO3, NaC104, NaCF3S03, KC104, KPF6, KCF3SO3, KC4F9SO3, CaC104, CaPF6, CaCF3S03, Mg(C104)2, Mg(CF3S03)2, <Z>nC104, ZnPF6 og CaCF3S03.
Helt spesielt foretrukket inneholder sammensetningene som uorganisk salt (c) NaC104 eller KPF6.
Det ifølge oppfinnelsen som komponent (c) anvendbare uorganiske saltet, kan bli tilsatt i en mengde fra eksempelvis mindre enn 10, hensiktsmessig mindre enn 5, spesielt foretrukket 0,01 til 3 vekt-deler av 100 vekt-deler halogenholdig polymer.
I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, utgjør vektforholdet av komponent (b) til komponent (c) mellom 1: 1 og 100:1.
6
Foretrukket som halogenholdig polymer er en halogenholdig mykpolymer. Som myk-polymer betegner man ifølge ASTM D 883-93 en polymer, hvis elastisitetsmodul er mindre enn 700 MPa ved 23°C og 50% relativ fuktighet, hvor bestemmelsen blir gjennomført analog med ASTM D 747, D 638 eller D 882 (1993). Halogenholdig mykpolymer inneholder vanligvis en eller flere myknere. Teknisk viktige myknere er organiske myknere.
Halogenholdig myk-polymer er dessuten definert ved at den på grunn av sitt mykner-innhold er egnet for fremstilling av halogenholdig myk-polymer-artikler. Til disse hører for eksempel kabel- og trådmantling, takfolier, dekorasjonsfolier, skummingsstoffer, landbruksfolier, kontorfolier, kjøretøyfolier (også polyuretan-bakskummete) slanger, tettingsprofiler og l ignende.
Som organiske mylcnere kan eksempelvis de fra den følgende gruppen nevnes:
A) Ftalater (ftalatsyreester)
Eksempler på slike myknere er dimetyl-, dietyl-, dibutyl-, diheksyl-, di-2-etylheksyl-, di-ri-oktyl-, di-iso-oktyl-, di-iso-nonyl-, diiso-decyl-, di-iso-tirdecyl-, dicykloheksyl-, di-metylcykloheksyl-. dimetylglykol-, dibutylglykol-, benzylbutyl- og difenyl-ftalat såvel som blandinger av ftalater som C7-C9- og Cg- C\ j-alkylftalat av overveiende lineære alkoholer, Cg-Cio -n-alkylftalater og Cg-CiQ-n-alkylftalater. Foretrukket er av disse dibutyl-, diheksyl-, di-2-etylheksyl-, di-n-oktyl-, di-iso-oktyl-, di-iso-nonyl-, di-iso-decyl-, di-iso-tridecyl- og benzylbutyl-ftalat såvel som de nevnte blandinger av alkylftalater. Spesielt foretrukket er di-2-etylheksyl-, dioktyl-, di-iso-nonyl- og di-iso-decyl-ftalat. Her kan forkortelsene DOP (dioktylftalat, di-2-etylheksyl-ftalat), DINP (diisono-nylftalat), DIDP (diisodecylftalat) benyttes. B) Esteralifatiske dikarboksylsyrer, spesielt ester av adipin-, azelain- og sebacinsyrer. Eksempler på slike myknere er di-2-etylheksyladipat, di-isooktyladipat (blanding), di-iso-nonyladipat (blanding), di-iso-decyladipat (blanding), benzylbutyladipat, benzyl-oktyladipat, di-2-etylheksylazelat, di-2-etylheksylsebakat og di-iso-decylsebakat (blanding). Foretrukket er di-2-etylheksyladipat og di-iso-oktyladipat.
C) Trimellittsyreejiter,
eksempelvis tri-2-ctylheksyltrimellittat, tri-iso-decyltrimellitat (blanding), tri-iso-tridecyltrimellittat, tri-iso-oktyltrimellitat (blanding såvel som tri-Cg-Cg-alkyl, tri-C6-Cjo-alkyl-' tri-C7"C9-alkyl- og tri-C9-Ci i-alkyl-trimellittat. De sistnevnte trimelittate-
ne dannes ved forestring av trimellittsyrer med tilsvarende alkanolblandinger. Foretrukne trimellittater er tri-2-etylheksyltrimelittat og de nevnte trimellittatene av alkanolblandinger. Anvendelige forkortelser er TOTM (trioktyltrimellittat, tri-2-etylheksyl-trimellitat), TIDTM (triisodecyltrimellitat) og TITDMT (tiiisotridecyltrimellitat).
D) Epoksydmyknere
som 1,2-epoksyd og oksyran; eksempler på dette er epoksyderte polybutadiener, epoksydert sojabønneolje, epoksydert linfrøolje, epoksydert fiskeolje, epoksydert talg, metylbutyl- eller 2-etylheksylepoksystearat, tris(epoksypropyl)isocyanurat, epoksydert ricinusolje, epoksydert solsikkeolje, 3-(2-fenoksy)-l,2-epoksypropan, bisfenol-A-poly-glycidyleter, vinylcykloheksendiepoksyd, dicyklopentadiendiepoksyd og 3,4-epoksy-cykloheksylmetyl-3,4-epoksycykloheksankarboksylat.
E) Polymermykner
En definisjon på disse myknere og eksempel på slike, er angitt i "Plastics Additives", utgiver R. Gåchter og H. Muller, Hanser Verlag, 3. opplag, side 393, kapittel 5.9.6, såvel som i "PVC Technology", utgiver W.V. Titow, 4. Ed., Elsevier Publ, 1984, sidene 165-170. De meste anvendelige utgangsmaterialene for fremstilling av polyestermyknere er: Dikarboksylsyrer som adipin-, ftal-, azelain- og sebacinsyrer; dioler som 1,2-propandiol, 1,3-butandiol, 1,4-butandiol, 1,6-heksandiol, neopentylglykol og dietylenglykol; monokarboksylsyrer som eddik-, kapron-, kapryl-, laurin-, myristin-, palmitin-, stearin-, pelargon- og benzensyre; monofunksjonelle alkoholer som isooktan-ol, 2-etylheksanol, isodekanol såvel som Cy-Cp-alkanol- og C9-C11 -alkanolblandinger. Spesielt foretrukket er polyestermyknere av de nevnte dikarboksylsyrerene og monofunksjonelle alkoholer.
F) Fosforsyreester
Definisjonen på denne esteren er å finne i den ovenfor nevnte håndbok "Plastics Additives" på side 390, kapittel 5.9.5. Eksempler på slike fosforsyreestere er tributyl-fosfat, tri-2-etylbutylfosfat, tri-2-etylheksylfosfat, trikloretylfosfat, 2-etyl-heksyl-di-fenylfosfat, kresyldifenylfosfat, trifenylfosfat, trikresylfosfat og triksylenylfosfat. Foretrukket er tri-2-etylheksyl-fosfat såvel som ®Reofos 50 og 95.
G) Klorerte hydrokarbonstoffer (parafiner)
H) Hydrokarbonstoffer
I) Monoester, f. eks. butyloleat, fenoksyetyloleat, tefrahyclrofurfuryloleat, glycerinmono-oleat og alkylsulfonsyreester.
J) Glykolester, f.eks. diglykolbenzoat.
Definisjoner og eksempler for myknere fra gruppene G) til J) er å finne i de følgende håndbøker: "Plastics Additives", utgiver R. Gåchter og H. Muller, Hanser Verlag, 1990, side 284, kapittel 5.9.14.2 (gruppe G), og kapittel 5.9.14.1 (gruppe H).
"PVC Technology", utgiver W.V. Titow, 4. Ed., Elsevier Publishers, 1984, sidene 171-173, kapittel 6.10.2 (gruppe G), side 174 (kapittel 6.10.5 (gruppe H), side 173, kapittel 6.10.3 (gruppe I) og sidene 173-174, kapittel 6.10.4 (gruppe J).
Spesielt foretrukke t er myknere fra gruppen A) til G), spesielt A) til F), først og fremst de i disse gruppene som spesielt foretrukket angitte.
Generelt er myknerne fra gruppene A), B) C) og E) 5 til 120, spesielt 10 til 100 deler, fra grappe D) 0,5 til 30, spesielt 0,5 til 20 deler, fra gruppen F) hhv. G) 1 til 100, spesielt 2 til 80 vektdeler. Det kan også bli anvendt blandinger av de forskjellige myknere.
Myknerne kan her bli anvendt totalt i en mengde fra eksempelvis 5 til 120, hensiktsmessig 10 til 100, og spesielt 20 til 70 vekt-deler for hver 100 vekt-deler PVC.
Oppfinnelsens halogenholdige polymerer kan inneholde ytterligere tilsetningsstoffer. Disse ytterligere tilsetningsstoffene hører først og fremst til gruppen termo- og/eller lysstabilisatorer. Den termiske stabiliseringen omfatter her såvel bearbeidingen som også bruken (langtidsstabilitet). Disse ytterligere additivene er kjent for fagmannen og kan for det meste bli anskaffet kommersielt. Det dreier seg her eksempelvis om uorganiske eller organiske sink-, barium-, bly-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordforbindelser, zeolitt, hydrotalkitt, Dawsonitt, magaditt, kenyaitt, kanemitt, tinnstabilisatorer, 1,3-diketoforbindelser, polyoler, N-holdige forbindelser for eksempel fi-aminokrotonater som anvendt i EP 465.405, s. 6, 9-14, a-fenylindol, pyrrol, sterisk hindrede aminer (HALS), dihydropyridiner såvel som deres polymerer, epoksyder, fenoliske aiitioksydanter (HANDBOOK OF PVC FORMULATING E.J. Wickson John Wiley & Sons, Inc., 1993, s. 505-515), naftoler, tiofosfater, fyllstoffer 7
(HANDBOOK OF PVC FORMULATING EJ. Wickson John Wiley & Sons, Inc. 1993, s. 393-449) og forsterkningsmidler (TASCHENBUCH der KA'e R. Gåchter & H. Miiller, Carl Hanser, 1990, s. 549-615) (som eksempelvis kalsiumkarbonat, magnesium-oksyd, magnesiumhydroksyd, silikat, glassfibre, talk, kaolin, kritt, glimmer, metallok-syder og hydroksyder, rust eller grafitt), fosfitt, chelatorer (TASCHENBUCH der KA'e R. Gachter & H. Muller, Carl Hanser, 1990, s. 109-131), lysbeskyttelsesmiddel, UV-absorber (HANDBOOK OF PVC FORMULATING E.J. Wickson John Wiley & Sons, Inc., 1993 s. 355-369), glidemiddel (HANDBOOK OF PVC FORMULATING E.J. Wickson John Wiley & Sons, Inc., 1993, s. 369-393), slag-modifikator (IMPACT MODIFIERS FOR PVC J.T. LUTZ & D.L. DUNKELBERGER John Wiley & Sons, Inc., 1992) og bearbeidingshjelpemidler (TASCHENBUCH der KA'e R. Gachter & H. Muller, Carl Hanser, 1990, s. 505-524), fettsyreestere, paraffiner, drivmidler (HANDBOOK OF PVC FORMULATING E.J. Wickson & Sons, Inc., 1993 s. 525-551), optiske lysnere (TASCHENBUCH der KA'e R. Gåchter & H. Muller, Carl Hanser, 1990, s. 807-821), geleringshjelpemidler (HANDBOOK OF PVC FORMULATING E.J. Wickson John Wiley & Sons, Inc., 1993 s. 369-393), flammebeskyttelsesmidler
(IMPACT MODIFIERS FOR PVC J.T. LUTZ & D.L. DUNKELBERGER John Wiley
& Sons, Inc., 1992) og røkreduserende midler (TASCHENBUCH der KA'e R. Gåchter & H. Miiller, Carl Hanser, 1990, s. 505-524), fettsyreestere, paraffiner, tremiddel (HANDBOOK OF PVC FORMULATING E.J. Wickson John Wiley & Sons, Inc., 1993 s. 525-551), optiske hjelpemidler (TASCHENBUCH der KA'e R. Gåchter & H. Muller, Carl Hanser, 1990, s. 807-821), geleringshjelpemidler, farvestoffer (HANDBOOK OF PVC FORMULATING E.J. Wickson John Wiley & Sons, Inc., 1993 s. 449-475), pig-menter (TASCHENBUCH der KA'e R. Gåsher & H. Muller, Carl Hanser, 1990, s. 663-735), flammebeskyttelsesmidler og røkreduserende midler (HANDBOOK OF PVC FORMULATING E.J. Wickson John Wiley & Sons, Inc., 1993, s. 551-579), antifog-gingsmidler (HANDBOOK OF PVC FORMULATING E.J. Wickson John Wiley & Sons, Inc., 1993 s. 475-487), biocider, tiodipropionsyrer og deres estere, dialkyldisul-fider (HANDBOOK OF PVC FORMULATING E.J. Wickson John Wiley & Sons, Inc., 1993 s. 515-525), merkaptokarboksylsyreester, peroksydødeleggende forbindelser, mo-difikatorer og ytterligere kompleksdannere for Lewis-syrer.
Hensiktsmessig er en antistatisk halogenholdig polymer som ovenfor beskrevet, inneholdende ytterligere minst en uorganisk sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordforbindelse, som eksempelvis sinkoksyd, hydroksyd, - klorid, -sulfid eller overbasiske sinkoksyd/hydroksydaddisjonsforbindelser, eller en organisk sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordforbindelse fra rekken alifatisk mettede C2-C22-karb°ksylater, de alifatiske innettede C3-C22-karboksylatene, de alifatiske C2-C22-karboksylatene, som er substituert med minst en OH-gruppe eller hvor deres kjede er avbrutt av minst ett O-atom (oksa-syrer), cykliske og bicykliske karboksylater med 5-22 C-atomer, som er ikke-substituert, substituert med minst en OH-gruppe og/eller C^Ci^-alkylsubstituerte fenylkarboksy-later, ikke-substiruerte, med minst en OH-gruppe substituert og/eller Cj-Cig-alkyl-substituert naftylkarboksylater, fenyl-Ci-Cig-alkylkarboksylater, naftyl-Ci-Ci6-alkylkarboksylatei eller eventuelt med Ci-Ci2-alkyl substituerte fenolater.
De nevnte metallforbindelsene kan her foreligge som blandinger av forskjellige forbindelser. Foretrukket er her de såkalte synergistiske metallsåpeblandinger, som eksempelvis metallene Ca og Zn eller Ba og Zn. Også kan organiske sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium -, magnesium- eller sjeldenjordforbindelser være belagt på et hydrotalkitt, zeolitt eller Dawsonitt; se her også DE-A-40.31.818.
Spesielt kan nevnes som eksempler sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordsalter av de mono valente karboksylsyrene, som eddiksyre, propionsyre, smørsyre, valeriansyre, heksansyre, onantsyre, oktansyre, neodekansyre, 2-etylheksansyre, pelargonsyre, dekansyre, undekansyre, dodekansyre, tridekansyre, myrisylsyre, palmitinsyre, isostearinsyre, stearinsyre, 12-hydroksystearinsyre, 9,10-dihydroksystearinsyre, 3,6-dioksaheptansyre, 3,6,9-trioksadekansyre, behensyre, benzosyre, p-tert-butyl-benzosyre, dimetylhydroksybenzosyre, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzosyre, toluensyre, dimetylbenzosyre, etylbenzosyre, n-propylbenzosyre, salicylsyre, p-tert-oktylsalisylsyre og sorbinsyrer; sinksalter av monoester av de diva-lente karboksylsyrer som oksalsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, adipinsyre, fumar-syre, pentan-l,5-dikarboksylsyre, heksan-l,6-dikarboksylsyre, heptan-l,7-dikarboksyl-syre, oktan-1,8-dikarboksylsyre, 3,6,9-trioksadekan-l,10-dikarboksylsyre, polyglykol-dikarboksylsyre (n = 10-12), ftalsyre, isoftalsyre, tereftalsyre og hydroksyftalsyre; og di-eller Triesteren av de tri- eller tetravalente karboksylsyrene som hemimelittsyre, trimellittsyre, pyromeliitsyre, sitronsyre såvel som metallsalter av 1 - ganger og 2-ganger forestrede fosforsyrer eller 1-gang forestret fosforsyrer som beskrevet i JP 3.275.570.
Foretrukket er organiske metallforbindelser, spesielt et organisk metallkarboksylat av en karboksylsyre med 7 til 8 C-atomer (metallsåper), som eksempelvis benzoater eller alkanoater, fortrinnsvis stearat, oleat, laurat, palmitat, behenat, hydroksystearat, dihyd-roksystearat eller (iso)oktanoat. Spesielt foretrukket er stearat, oleat, benzoat, p-tert-butylbenzoat og 2-etylheksanoat.
Til de anvendbare og foretrukne aluminiumforbindelsene finnes ytterligere forklaringer i US 4.060.512. For de organiske eller uorganiske kalsium- og magnesiumforbindelsene er dessuten organiske kalsium- eller magnesiumforbindelser, spesielt kalsium- eller magnesiumsåper, såvel som kalsiumoksyd, kalsiumhydroksyd og overbasiske kalsium-forbindelser, som for eksempel de beskrevet i EP 0.446.685, 0.394.547 og 0.279.493, foretrukket. Under begrepet sjeldenjordforbindelse er det først og fremst å forstå forbindelser av elementene Cer, praseodym, neodym, samarium, eruopium, gadolinium, terbium, dysprosium, holium, erbium, thulium, ytterbium, lutetium, lantan og yttrium, hvor blandinger spesielt med Cer, er foretrukket. Ytterligere foretrukne sjeldenjordforbindelser kan finnes i EP-A-0.108.023.
De uorganiske eller fortrinnsvis organiske sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordforbindelsene kan bli tilsatt i en mengde eksempelvis fra 0,001 til 10, hensiktsmessig 0,01 til 5, spesielt foretrukket 0,1 til 3 vekt-deler, foretrukket 100 vekt-deler halogenholdige polymerer.
Anvendbare innen rammen av foreliggende oppfinnelse er også uorganiske eller organiske blyforbindelser, for hvilke de øvrige angivelsene gjelder analogt til sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordforbindelser. Frem-trekkes kan tribasisk blysulfat, dibasisk blyfosfitt, dibasisk blyftalat, dibasisk blykarbon og nøytralt eller dibasisk blystearat. Blyforbindelsen kan bli tilsatt i en mengde fra eksempelvis 0,001 til 10, hensiktsmessig 0,01 til 5, spesielt foretrukket 0,1 til 3 vekt-deler for hver 100 vekt-deler halogenholdig polymer.
Anvendbare innen rammen av foreliggende oppfinnelse er også tinnforbindelser (tinnstabilisatorer), eksempelvis organiske tinnforbindelser med formlene (Sn-I) til (Sn-rV)
hvor
R\ står for Cj-C^-alkyl eller Ci-Cg-alkoksykarbonyletyl,
Q har betydningen fra -S- eller -O-CO-, og
når Q står for -S-, står
R2 for Cg-Cjg-alkyL en rest -R3-COO-R4 eller -(CH2)2-<0>-CO-R4, eller, når Q står for -O-CO -, står
R2 for Ci-Cjg-alkyl, C2-Cig-alkenyl, ikke-substituert eller med Ci-C4-alkyl substituert fenyl;
R3 står for metylen, «tylen eller o-fenylen,
R4 står for C5-Cig-alkyl,
R5 står for metylen, etylen eller o-fenylen,
R5 står for C2-C4-al]cylen eller med oksygen brutt C4-Cg-alkylen,
i står for tallet 1 eller 2,
j står for et tall i området fra 1 til 6 og
k står for et tall i området 1 til 3.
Foretrukket er organotinnforbindelser med formlene (Sn-I) til (Sn-IV), hvor Rj står for Ci-<C>i2-alkyl,
nåi- Q står for -S-, stir
R2 for Cg-Cig-alkyl eller en rest -R3-COO-R4, eller
nåir Q står for -O-CO-, står
R2 for C7-C1 g-alkyl, Cg-Cjg-alkenyl eller fenyl;
R.3 står for metylen eller etylen,
Påstår for C5-Cig-alkyl,
R5 står for etylen eller o-fenylen,
R5 står for C2-C4-alkylen eller med oksygen avbrutt C4-Cg-alkylen,
i er tallet 1 eller 2,
j er et tall fra området fra 1 til 4, og
k er tallet 1 eller 2.
Spesielt foretrukne organotinnforbindelser er
(CH3CH2CH2CH2)2-Sn(SCH2C02CH2CH(CH2CH3)CH2CH2CH3)2[dibutyltinn-bis-(2-etylheksyltioglykolat)]
CH3CH2CH2CH2Sn(SCH2C02CH2CH(CH2CH3)CH2CH2CH2CH3)3 [monobutyltinn-tris-(2-etylheksyltioglykolat)] eller (CH3CH2CH2CH2)2Sn(0-CO-C7H15)2 [dibutyltinn-bis-(iso-oktoat)].
Den foretrukne organiske tinnforbindelsen kan bli tilsatt i en mengde fra eksempelvis 0,001 til 10, hensiktsmessig 0,01 til 5, spesielt foretrukket 0,1 til 3 vekt-deler, for hvert 100-vektdeler halogenholdig polymer.
Anvendbart innen rammen av foreliggende oppfinnelse er også epoksyforbindelser som 1,2-epoksyder og oksyraner, som blir tilsatt i mengder fra eksempelvis opptil 10 vekt-deler, for hvert 100 vekt-del halogenholdig polymer, hensiktsmessig opptil 5 vekt-deler og fortrinnsvis fra 0,01 til 12 vekt-deler. Eksempler på disse er epoksydertpolybutadien, epoksydert sojabønneolje, epoksydert linfrøolje, epoksydert fiskeolje, epoksydert talg, metylbutyl- eller 2-etylheksylepoksystearat, tris(epoksyproyl)isocyanurat, epoksydert ricinusolje, epoksydert solsikkeolje, 3-(2-fenoksy)-l,2-epoksypropan, bisfenol-A-poly-glycidyleter, vinylcykloheksendiepoksyd, dicyklopentadiendiepoksyd og 3,4-epoksy-cykloheksylmetyl-3,4-epoksycykloheksankarboksylat.
Videre innen rammen av foreliggende oppfinnelse anvendbare epoksydforbindelser, kan ha en alifatisk, aromatisk, cykloalifatisk, aralifatisk eller heterocyklisk struktur; de inneholder epoksydgrupper som sidegrupper. Epoksydgruppene er fortrinnsvis forbundet som glycidylgrupper over eter- eller esterforbindelser med restmolekylet eller det dreier seg om N-glycidylderivater av heterocykliske aminer, amider eller imider. Epoksydforbindelser av disse typene er alminnelig kjent og kommersielt tilgjengelige.
Epoksydforbindelsene inneholdende minst en epoksyrest, spesielt slike med formel II
hvor denne er bunelet direkte på karbonatom, oksygenatom-, nitrogenatom- eller svovelåtom, hvor K\ og R3 begge er hydrogen, R2 er hydrogen eller metyl og n = 0, eller hvor Rj og R23 sammen står for -CH2-CH2- eller -CH2CH2-CH2-, R2 er da hydrogen og n = 0 eller 1.
Eksempelvis for epoksydforbindelser kan nevnes:
I) Glycidyl- og 6-metylglycidylester som kan fremskaffes ved omsetning av en forbindelse med minst en karboksylgruppe i molekylet og epiklorhydrinet hhv. glycerin-diklorhydrin hhv. Ci-metyl-epiklorhydrin. Omsetningen skjer henholdsvis i nærvær av baser.
Som forbindelser med minst en karboksylgruppe i molekylet, kan det bli anvendt alifatiske karboksylsjxer. Eksempler på disse karboksylsyrer er glutarsyrer, adipinsyrer, pimelinsyrer, korksyrer, azelainsyrer, sebazinsyrer eller dimeriserte hhv. trimeriserte linolsyrer, akryl- og metakrylsyrer, kapron-, kapryl-, laurin-, myristin-, palmitin-, stearin- og pelargonsyrer, såvel som de for de organiske tinnforbindelsene nevnte syrene.
Det kan også bli til satt cykloalifatiske karboksylsyrer som eksempelvis cykloheksankarboksylsyre, tetrahydroftalsyre, 4-metyltetrahydroftalsyre, heksahydroftalsyre eller 4-me-tylheksahydroftals^e.
Dessuten kan aromatiske karboksylsyrer finne anvendelse, som eksempelvis benzosyre, ftalsyre, isoftalsyre:, trimellittsyre eller pyromelittsyre.
Også karboksyltenninerte addukter, for eksempel av trimellittsyrer og polyoler, som eksempelvis glyserin eller 2,2-bis-(4-hydroksycykloheksyl)-propan blir anvendt. Videre, innen rammen av denne oppfinnelsens anvendbare epoksydforbindelser, finner man de i EP 0.506.617.
II) Glycidyl- eller (B-metylglycidyl)-eter som kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med minst en fri alkoholisk hydroksygruppe og/eller fenolisk hydroksygruppe og et egnet substituert epiklorhydrin under alkaliske betingelser, eller i nærvær av en sur katalysator og påfølgende alkalibehandling.
Eter av denne typen avledes eksempelvis av acykliske alkoholer som etylenglykol, dietylenglykol og høyere poly-(oksyetylen)-glykoler, propan-1,2-diol, eller poly-(oksy-propylen)-glykoler, propan-1,3-diol, butan-1,4-diol, poly-(oksytetrametylen)-glykoler, pentan-l,5-diol, heksan-l,6-diol, heksan-2,4,6-triol, glycerin, 1,1,1-tri-metylolpropan, bistrimetylolpropan, pentaerytritt, sorbitt, såvel som av polyepiklorhydriner, butanol, amylalkohol, pentanol, såvel som av monofunksjonelle alkoholer som isoktanol, 2-etylheksanol, isodekanol såvel som Cy-Cp-alkanol- og C9-C1 j-alkanolblandinger.
De avledes eksempelvis av cykloalifatiske alkoholer som 1,3- eller 1,4-dihydroksycyk-loheksan, bis-(4-hydroksycykloheksyl)-metan, 2,2-bis-(4-hydrocykloheksyl)-propan eller l,l-bis-(hydroksymetyl)-cykloheks-3-en eller de har aromatiske kjerner som N,N-bis-(2-hydroksyetyl)-anilin eller p,p'-bis-(2-hydroksyetylamino)-difenylmetan.
Epoksydforbindelsene kan avledes av enkjernige fenoler som eksempelvis fenol, resor-cin eller hydrochinon; eller de baserer seg på flerkjernige fenoler som eksempelvis bis-(4-hydroksyfenyl)-metan, 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan, 2,2-bis-(3,5-dibrom-4-hydroksyfenyl)-propan, 4,4'-dihydroksydifenylsulfon eller på under sure betingelser fremstilte kondensasjonsprodukter av fenoler med formaldehyd som fenol-novolak.
Ytterligere mulige endestående epoksyder er eksempelvis: Glycidyl-1-nafytleter, glycidyl-2-fenylfenyleter, 2-bifenylglycidyleter, N-(2,3-epoksypropyl)-ftalimid og 2,3-epoksypropyl-4-metoksyfenyleter.
III) (N-glycidyl)-forbindelser som blir fremstilt ved dehydroklorinering av reaksjonspro-dukter fra epiklorhydrin med aminer, som minst inneholder et aminohydrogenatom. Ved disse aminene dreier det seg eksempelvis om anilin, N-metylanilin, toluidin, n-butyl-amin, bis-(4-aminofenyl)-metan, m-xylylendiamin eller bis-(4-metylaminofenyl)-metan, men også om N,N,0-triglycidyl-m-aminofenol eller N,N,0-triglycidyl-p-aminofenol. Til (N-glycidyl)-forbindelsene teller også N,N'-di-, N,N',N"-tri og N,N',N", N<*>"-tetragly-cidylderivater av cykloalkylenurinstoffer som etylenurinstoff eller 1,3-propylenurinstoff, og N,N'-diglycidylderivater av hydantoiner, som av 5,5-dimetylhydantion eller glykolauxil og triglycidylisocyanurat.
TV) S-glycidyl-forbindelser, som eksempelvis di-S-glycidylderivater, som er avledet fra ditioler, som eksempelvis etan-l,2-ditiol eller bis-(4-merkaptometylfenyl)-eter.
V) Epoksydforbinddser med en rest med formelen II, hvor R\ og R3 sammen står for - CH2-CH2- og n er 0, er bis-(2,3-epoksycyklopentyl)-eter, 2,3-epoksycyklopentylglycid-yleter eller l,2-bis-(2,3-epoksycyklopentyloksy)-etan. En epoksydforbindelse med en rest med formel II, hvor R\ og R3 sammen står for -CH2-CH2- og n er 1, er eksempelvis 3 ,4-epoksy-6-m etyl-cykloheksankarboksylsyre-(3 ',4'-epoksy-6'-metyl-cykloheksyl)-metylester.
Egnede endestående epoksyder er eksempelvis:
a) Flytende bisfenol-A-diglycidyleter som Araldit®GY 240, Araldit®GY 250, Araldit® GY 260, Araldit®GY 266, Araldit®GY2600, Araldit®MY 790; b) faste bisfenol-A-diglycidyleter som Araldit®GT 6071, Araldit®GT 7071, Araldit® GT 7072, Araldit®GT 6063, Araldit®GT 7203, Araldit®GT 6064, Araldit®GT 7304, Araldit®GT 7004, Araldit®GT 6084, Araldit®GT 1999, Araldit®GT 7077, Araldit® GT 6097, Araldit®7097, Araldit®7008, Araldit®GT 6099, Araldit®GT 6608, Araldit® GT 6609, Araldit®GT 6610; c) flytende bisfenol-F-diglycidyleter som Araldit®GY 281, Araldit®PY 302, Araldit® PY 306; d) faste polyglycidyletere av tetrafenyletan som CG Epoxy Resin®0163; e) faste og flytende polyglycidyletere av fenolformaldehyd Novolak som EPN 1138. EPN 1139, GY 1180, PY 307; 1) faste og flytende: polyglycidyletere av o-kresolformaldehyd Novolak som ECN 1235. ECN 1273, ECN 1280, ECN 1299; g) flytende glycidyletere av alkoholer som Shell® glycidyleter 162, Araldit®DY 0390, Araldit®DY 0391; h) flytende glycidyleter av karboksylsyrer som Shell®Cardura E tereftalsyreester, trimellittsyreester, Aralditt®PY 284;
i) faste heterocykllske epoksydharpikse (triglycidylisocyanurat) som Araldit®PT 810; j) flytende cykloalifatiske epoksydharpikser som Araldit®CY 179;
k) flytende N,N,0-triglycidyleter av p-aminofenol som Araldit®MY 0510;
1) tetraglycidyl-4-4,-metylenbenzamin eller
N^^^N^tetraglycidyldiaminofenylmetan som Araldit®MY 720, Araldit®MY 721.
Fortrinnsvis finner epoksydforbindelser med to funksjonelle grupper anvendelse. Det kan også bli anvendt prinsipielle epoksydforbindelser med en, tre eller flere funksjonelle grupper.
For det meste blir det anvendt diglycidylforbindelser med aromatiske strukturer, som eksempelvis fenylrester.
Eventuelt kan også en blanding av epoksydforbindelser med forskjellig struktur bli anvendt.
Spesielt foretrukket er som flerfunksjonelle epoksydforbindelser diglycidyleter på basis av bisfenoler, som eksempelvis av 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan (bisfenol A), bis-(4-hydroksyfenyl)-metan eller blandinger av bis-(ortho/para-hydroksyfenyl)-metan (bisfenol F).
Andvendbare 1,3-diketoforbindelser kan være lineære eller cykliske dikarbonylforbindelser. Fortrinnsvis blir det anvendt diketoforbindelser med formel ( SE),
hvor Ri står for Ci-C22-alkyl, C5-C1 Q-hydroksyalkyl, C2-Cig-alkenyl, fenyl, med OH, Cj-C4-alkyl, Ci~C4-alkoksy eller halgen substituert fenyl, Cy-CiQ-fenylalkyl, C5-C12-cykloalkyl, med Cj-C4-alkyl substituert C5-Ci2-cykloalkyl eller en gruppe -R5-S-R5 eller -R5-O-R6, R2 står for hydrogen, Ci-Cg-alkyl, C2-Ci2-<a>lkenyl, fenyl, C7-<C>12-alkylfenyl, Cy-CiQ-fenylalkyl eller en gruppe -CO-R4, R3 av en av de for R\ angitte betydninger eller står for Cj-Cjg-alkoksy, R4 står for Ci-C4-alkyl eller fenyl, R5 står for Ci-<C>io-alkylen og Rg står for C\- C\ 2- alkyl, fenyl, Cy-Cig-alkylfenyl eller C7-Cio-fenylalkyl.
Til disse hører hydroksylgruppene inneholdende diketoner iflg. EP-A-346.279 og oksa-og tia-diketoner fra EP-A-307.358.
Ri og R3 kan spesielt være Ci-Cjg-alkyl, som eksempelvis metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, tert.butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, decyl, dodecyl eller oktadecyl.
Ri og R3 som hydroksyalkyl står spesielt for en gruppe -(CH2)n-OH hvor n er 5,6 eller 7.
Rj og R3 som alkenyl kan eksempelvis står for vinyl, allyl, etallyl, 1-butenyl, 1-heksenyl eller oleyl, fortririnsvis allyl.
Ri og R3 som med OH, alkyl, alkoksy eller halogensubstituert fenyl, kan eksempelvis være tolyl, xylyl, teit. butylfenyl, metoksyfenyl, etoksyfenyl, hydroksyfenyl, klorfenyl eller diklorfenyl.
Ri og R3 som fenylalkyl er spesielt benzyl. R2 og R3 som cykloalkyl eller alkyl-cykloalkyl er spesielt cykloheksyl eller metylcykloheksyl.
R2 kan som alkyl spesielt være Ci-C4-alkyl. R2 som C2-Ci2-alkenyl kan spesielt være allyl. R2 som alkylfenyl kan spesielt være tolyl. R2 som fenylalkyl kan spesielt være benzyl. Fortrinnsvis er R2 hydrogen. R3 som alkoksy kan f.eks. være metoksy, etoksy, butoksy, heksyloksy, oktyloksy, dodecyloksy, tridecyloksyl, tetradecyloksy eller oktadecyloksy. R5 som Ci-CiQ-alkylen er spesielt C2-C4-alkylen. Rg som alkyl er spesielt C4-Ci2-all:yl, som f.eks. butyl, heksyl, oktyl, decyl eller dodecyl. Rg som alkylfenyl er spesielt tolyl. R5 som fenylalkyl er sesielt benzyl.
Eksempler på 1,3-dikarbonylforbindelser med formelen (III) er acetylaceton, acetyl-cyklopentanon, berizoylcyklopentanon, acetylbutyrolakton, benzoylbutyrolakton, butanoylaceton, heptanoylaceton, stearoylaceton, palmitoylaceton, lauroylaceton, 7-tert.nonyltio-heptandion-2,4, benzoylaceton, dibenzoylmetan, lauroylbenzoylmetan, palmitoyl-benzoylmetan, stearoyl-benzoylmetan, 5-hydroksykapronyl-benzoylmetan, tribenzoylmetan, bis(4-metylbenzoyl)metan, benzoyl-p-klorbenzoylmetan, bis(2-hydrok-sybenzoyl)metan, 4-metoksybenzoyl-benzoylmetan, bis(4-metoksybenzoyl)metan, 1-benzoyl-1 -acetylnonan, benzoyl-acetyl-fenylmetan, stearoyl-4-metoksybenzoylmetan, bis(4-tert-butylbenzoyl)metan, benzoyl-formylmetan, benzoyl-fenylacetylmetan, bis-(cykloheksanoyl)metan, di(pivaloyl)metan, aceteddiksyre-metylester, -etylester, -heksyl-ester, -oktylester, -dodecylester eller -oktadecylester, benzoyleddiksyre-etylester, butylester, -2-etylhsksylester, -dodecylester eller -oktadecylester, stearoyleddiksyre-etyl-, -propyl-, -butyl-, -heksyl- eller -oktylester og dehydracetsyre såvel som deres barium-, magnesium-, kalsium-, sink- eller aluminiumsalter.
Foretrukket er 1,3-diketoforbindelser med formel ( UT), hvor R\ står for Ci-Cig-alkyl, fenyl, med OH, metyl eller metoksy substituert fenyl, Cy-Cio-fenylalkyl eller cykloheksyl, R2 står for hydrogen og R3 har en av de for R\ angitte betydninger.
Spesielt foretrukket er magnesium- og kalsiumacetylacetonat såvel som Zn- og Al-acet-ylacetonat, stearoylbenzoylmetan, dibenzoylmetan, benzoyloktanoylmetan såvel som trisaceteddiksyreester av trisetylisocyanuratet som beskrevet i US4.339.383. En sam-menfattende oversikt over 1,3-diketoforbindelser er angitt i EP 006218, EP 0.046.161, EP 0.035.268 og EP 0.040.286.
1,3-diketoforbindelsene kan bli anvendt i en mengde fra eksempelvis 0,01 til 10, hensiktsmessig 0,01 til 2 og spesielt 0,05 til 1 vekt-deler for 100 vejct-deler halogenholdig polymer.
Videre mulige ytterligere anvendbare additiver er 1,3-ketoester med formelen (TV)
hvor n er 1,2, 3,4 eller 6, og når n = 1, er R fenyl og X en alkylgruppe med 10 til 20 C-atomer, når n = 2, er R alkyl med 1 til 4 C-atomer eller fenyl og X alkylen med 4 til 12 C-atomer, alkylen med 2 til 12 C-atomer, som minst er substituert med en Ci-Cg-alkylgruppe, -CH2CH2-S-CH2-CH2-S-CH2-CH2 eller -CH2-CH2-S-CH2-CH2-, når n = 3 er R alkyl med 1 til 4 C-atomer eller fenyl og X er CH3CH2C(CH2-)3, når n = 4 er R alkyl med 1 til 4 C-atomer eller fenyl og X er en gruppe hvor m er 0 eller 1, og når n = 6, er R alkyl med 1 til 4 C-atomer eller fenyl og X gruppen
R som alkyl med 1 til 4 C-atomer står for eksempel for metyl, etyl, propyl eller butyl.
X som alkyl med 10 til 20 C-atomer, kan være rettkjedet eller forgrenet og står eksempelvis for n-decyl, n-dodecyl eller n-oktadecyl.
X står som C4-C12- alkylen henholdsvis som C2-Ci2-alkylen, som minst er substituert med en Ci-Cg-alky] gruppe, for eksempel 1,2-di-tert-butyl-dimetylen, tetrametylen, heksametylen, 2,2-dimetyltrimetylen, 2-etyl-2-butyl-trimetylen, 2-metyl-2-propyltrimetylen, oktametylen, nonametylen, dekametylen eller dodekametylen.
Variablen n står fortrinnsvis for 1,2 eller 3 som beskrevet i EP 0.433.230.
Videre mulige ytterligere anvendbare additiver er forbindelser med formelen (V)
hvor X står for en gruppe
Ri og R2 står uavhengig av hverandre for Ci-C2()-alkyl, med hydroksy og/eller halogen substituert Ci-Cio-alkyl, C3-C20-alkenyl, C5-Ci2-<cy>kloalkyl, med Ci-C4-alkyl substituert Cs-Cg-cykloalkyl, fenyl eller med 1 til 3 rester Ai substituert fenyl, hvor restene Ai uavhengig av hverandre står for Ci-Cio-alkyl, halogen, hydroksy, metoksy eller etoksy,
Ri og R2 står dessuten for Cy-Cio-fenylalkyl eller i fenyl med 1 til 3 rester A2 substituerte C7-Cio-fenylalkyl, hvor restene A2 uavhengig av hverandre står for C1-C20-alkyl, halogen, hydroksy, metoksy eller etoksy, og
R3 står for fenyl eller med 1 til 3 rester A3 substituert fenyl, hvor restene A3 uavhengig av hverandre står for Ci-CiQ-alkyl, halogen, hydroksy, metoksy, etoksy eller (Ci-Cg-alkyl)oksykarbonyl, med de betingelsene at minst en av restene Ri og R2 står for fenyl eller ifølge definisjonen substituert fenyl og Ri er forskjellig fra metyl når R2 står for fenyl.
Forbindelsene med formelen ovenfor, utmerker seg ved en meget god stabiliserende virkning såvel mot termisk som også lysinduserende nedbryting. Spesielt bemerkelses-verdig er den langtidsstabiliserende virkningen mot termisk nedbrytning.
Fortrinnsvis er Ri forskjellig fra Ci-C3-alkyl, spesielt Ci-C2()-alkyl, når R2 står for fenyl.
Halogen står fortrinnsvis for klor.
Alkyl med opptil 20 C-atomer står eksempelvis for metyl, etyl, propyl, butyl, t-butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, i-oktyl, i-nonyl, decyl, dodecyl eller oktadecyl.
Med hydroksy og/eller halogen substituert Ci-Cio-alkyl står eksempelvis for 5-hydrok-sypentyl, 2,3,5-trihydroksypentyl eller 5-klorpentyl.
C3-C20-alkenyl er eksempelvis allyl, 2-metallyl, 3-metylbut-2-enyl, 3-metylbut-3-enyl, heksenyl, decenyl, undecenyl, heptadecenyl eller oleyl. Foretrukne betydninger er allyl, metallyl og oleyl.
C5-Ci2-cykloalkyl står eksempelvis for cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl, cyklooktyl, cyklodecyl eller cyklododecyl. Cs-Cy-cykloalkyl, spesielt cykloheksyl, er foretrukket.
C5-Cg-cykloalkyl, som er substituert med Ci-C4-alkyl, spesielt metyl, står eksempelvis for metylcykloheksyil eller tert.-butylcykloheksyl.
Eksempler på fenyl s om er substituert med 1 til 3 rester ifølge definisjonen, er o-, m-eller p-metylfenyl, 2.3-dimetylfenyl, 2,4-dimetylfenyl, 2,5-dimetylfenyl, 2,6-dimetylfenyl, 3,4-dimetylferiyl, 3,5-dimetylfenyl, 2-metyl-6-etylfenyl, 2-metyl-4-tert-butylfenyl, 2-etylfenyl, 2,6-dietylfenyl, 2,6-dietyl-4-metylfenyl, 2,6-diisopropylfenyl, 4-tert-butylfenyl, p-nonylfenyl, o-, m- eler p-klorfenyl, 2,3-diklorfenyl, 2,4-diklorfenyl, 2,5-diklorfenyl, 2,6-diklorfenyl, 3,4-diklorfenyl, 2,4,5-triklorfenyl, 2,4,6-triklorfenyl, o-, m-eller p-hydroksyfenyl, o-, m- eller p-metoksyfenyl, o- eller p-etoksyfenyl, 2,4-dimetoksyfenyl, 2,5-dimetoksyfenyl, 2,5-dietoksyfenyl, o-, m- eller p-metoksykarbonyl, 2-klor-6-metylfenyl, 3 -klor-2-metylfenyl, 3-klor-4-metylfenyl, 4-klor-2-metylfenyl, 5-klor-2-raetylfenyl, 2,6-dildor-3-metylfenyl, 2-hydroksy-4-metylfenyl, 3-hydroksy-4-metylfenyl, 2-metoksy-5-metylfenyl, 4-metoksy-2-metylfenyl, 3-klor-4-metoksyfenyl, 3-klor-6-metoksyfenyl, 3-klor-4,6-di-metoksyfenyl og 4-klor-2,5-dimetoksyfenyl.
Cy-Cio-efnylalkyl er for eksempel benzyl eller 2-fenyletyl. Benzyl er foretrukket. Dersom fenylgruppen i denne resten er substituert med 1 til 3 grupper ifølge definisjonen, kan de anta den ovenfor nevnte betydningen. På fenylgruppen med Ci-C20-alkyl, foretrukket Cg-C 14-alkyl, substituert Cy-Cjo-feriylalkyl, er en av de foretrukne betydningene. Som eksmpel kan det dessuten nevnes dodecylbenzyl. En spesiell ut-førelse er beskrevet i EP 0.465.405.
Videre mulige ytterligere anvendbare additiver er pyrroler med formelen (VI)
hvor R\ står for hydrogen, alkyl, cykloalkyl, aryl, alkoksykarbonylmetyl, eventuelt forestret a-hydroksyalkyl, eventuelt forestret a-hydroksycykloalkylmetyl, eventuelt forestret a-hydroksyaralkyl, alkoksymetyl, alkyltiometyl, aryloksymetyl, aryltiometyl,
cykloalkoksymetyl, cykloalkyltiometyl, aralkoksymetyl, aralkyltiometyl, alkoksy, alkyltio, cykloalkoksy, cykloalkyltio, aralkoksy, arylalkyltio, aryloksy, aryltio, halogen, merkapto, merkaptometyl eller hydroksy, R2 står for hydrogen, alkyl, cykloalkyl, aryl, eventuelt forestret a-hydroksyalkyl, hvor dets alkyldel sammen med R\ kan være alkyl, eventuelt forestret a-hydroksycykloalkylmetyl, eventuelt forestret a-hydroksyaralkyl, alkoksy, cykloalkyloksy, aralkoksy, aryloksy, alkyltio, cykloalkyltio, aralkyltio, aryltio, alkoksymetyl, alkyltiometyl, aryloksymetyl, aryltiometyl, cykloalkoksymetyl, cykloalkyltiometyl, aralkoksymetyl, arylalkyltiometyl, hydroksy, cyano, karboksyl, saltdannet, forestret eller amidert karboksyl eller acyl, hvor acyl sammen med R\ kan være CO-alkylen, hvor -CO- er bundet i 3-stilling, eller halogen, merkapto eller merkaptometyl, og R3 står for alkyl, cykloalkyl, aralkyl, aryl, eventuelt forestret hydroksymetyl, alkoksymetyl, alkyltiometyl, cykloalkoksymetyl, cykloalkyltiometyl, aralkoksymetyl, arylalkyltiometyl, aryloksymetyl eller aryltiometyl, alkoksy, alkyltio, cykloalkoksy, cykloalkyltio, araloksy, aralkyltio, aryloksy, aryltio, halogen, merkapto eller merkaptometyl, eller når R2 er saltdannet karboksyl, er R3 hydrogen og R\ har den angitte betydning, eller hvor R3 er hydroksy, og Rj står for hydrogen, alkyl eller aryl, og R2 står for hydrogen, alkyl, aryl eller acyl, eller et salt derav. En utførelsesform av dette er gitt i EP 0.022.087.
Videre mulige ytterligere anvendbare additiver er forbindelser med formelen (VU)
hvor n er 1 eller 2, Ri er Ci-C4-alkyl, R2 er en gruppe med formelen JJa, Ub, lic eller Hd. Xi står for hydrogen, Ci-C20-alkyl, med en eller to oksygenatomer eller svovelatomer avbrutt eller/og med OH substituert C3-C6-alkyl, C3-C20-alkenyl,C5-Ci2-cykloalkyl, med C i -C4-alkyl substituert C5-C \ 2-cykloalkyl, fenyl, med C \ -C \ o-alkyl, klor, hydroksy, metoksy eller/og etoksy substituert fenyl, Cy-Cio-fenylalkyl eller i fenylresten med Ci-C20-alkyl, Idor, hydroksy, metoksy eller/og etoksy substituert Cy-Cjo-fenylalkyl, X2 er fenyl eller med 1 til 3 rester substituert fenyl, hvor restene er valgt fra gruppen bestående av Ci-C4-alkyl, klor, hydroksy, metoksy, etoksy og acetylamino, X3 står for Cj-Cg-alkyl eller fenyl, når n er 1 står R3 for en gruppe med formlene Ula til mg,
X() står for et oksygenatom eller svovelatom, Y\ og Y2 står uavhengig av hverandre for
-CN; benzoyl, C2-C4-alkanoyl eller C2-C4-alkoksykarbonyl, Y3 står for Ci-C20-alkyl, C3-C20_alkenyl, fenyl, med Ci-C4-alkyl, klor, -NO2, metoksy eller/og etoksy substituert fenyl, 2-fenyletenyl, di(Ci-C4-alkyl)amino, difenylamino, Ci-C20-alkylamino, C3-Cg-cykloalkylamino, fenylamino, på fenylringen med Ci-C4-alkyl, klor, hydroksy, metoksy eller/og etoksy substituert fenylamino, benzylamino, benzensulfonamid eller toluensulfonamid, Y4 står for di(Ci-C4-alkyl)-amino, difenylamino, Ci-Cg-alkylamino, fenylamino, på fenylringen med C1-C4-alkyl, klor, hydroksy, metoksy eller/og etoksy substituert fenylamino eller benzylamino, Y5 står for Ci-C20-alkyl, med ett eller to oksygenatomer avbrntt C3-C6-alkyl, C5-Ci2"cykloalkyl, med Ci-C4-alkyl substituert C5-Ci2-cykloalkyl, fenyl, C<y->Ciø-fenylalkyl eller på fenylresten med Ci-C2o-alkyl substituert C7-C10-fenylalkyl, Yg står for Ci-C4-alkoksy, fenylamino eller på fenylgruppen med Ci-C4-alkyl, klor, hydroksy, metoksy eller/og etoksy substituert fenylamino, Y7 står for Ci-C4~alkyl, fenyl eller med Ci-C4-alkyl, klor, -NO2, (Cj-<C>^-al-lq4)-oksykarbonyl og/eller fenyloksykarbonyl substituert fenyl, restene Yg står uav-
hengig av hverandre for Ci-C4-alkoksy eller allyloksy, og når n er 2, står R3 for en gruppe med formel IVa, FVb, IVc eller IVd,
Xn har den ovenfor angitte betydning, Zj er en direkte binding, som står for C\- C\ 2-alkylen eller fenylen, Z2 står for C2-Ci2-alkylen eller 3-oksapentylen, Z3 står for G4-Cg-alkylen eller fenylen og Z4 står for Ci-C4-alkoksy eller allyloksy.
Alkyl med opptil 20 C-atomer står eksempelvis for metyl, etyl, propyl, butyl, t-butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, i-oktyl, i-nonyl, decyl, dodecyl eller oktadecyl.
R\ står fortrinnsvis for rettkjedet Ci-C4-alkyl, spesielt metyl.
En foretrukket betydning for X\ er Ci-Cjg-alkyl, spesielt Cj-C^-alkyl, f.eks. metyl eller etyl.
X3 står for alkyl, fortrinnsvis metyl eller etyl, spesielt metyl.
Y5 har som alkyl fortrinnsvis 1 til 4 karbonatomer. Metyl og etyl er spesielt foretrukne betydninger for Y5.
Ci-C4-alkoksy er f.eks. metoksy, etoksy, propoksy eller butoksy.
C3-C6-alkyl, som er avbrutt av 1 eller 2 oksygenatomer, står eksempelvis for 3-oksa-butyl, 3-oksapentyl, 3-oksaheptyl, 3,6-dioksaheptyl eller 3,6-dioksaoktyl.
C3-C6-alkyl, som er avbrutt av 1 eller 2 oksygenatomer eller svovelatomer eller/og substituert med OH, kan eksempelvis foruten ovenfor angitte avsnitt også stå for restene 3-tiabutyl, 3-tiapentyl, 3,6-ditiaheptyl, 3,6-ditiaoktyl, 5-hydroksy-3-oksapentyl, 5-hydroksy-3-tiapentyl eller 4-hydroksybutyl.
C3-C20-alkenyl er eksempelvis allyl, 2-metallyl, 3-metylbut-2-enyl, 3-metylbut-3-enyl, heksenyl, decenyl, imdecenyl, heptadecenyl eller oleyl. Foretrukne betydninger er allyl, metallyl og oleyl.
C5-Ci2-cykloalkyl, som eventuelt kan være substituert med Cj-C4-alkyl, spesielt metyl, betyr eksempelvi s cyklopentyl, cykloheksyl, cyklohetpyl, cyklooktyl, cyklodecyl, cyklododecyl eller metylcykloheksyl. Ikke-substituert eller substituert C5-Cg-cykloalkyl, spesielt cykloheksyl, er foretrukket.
Eksempler på fenyl som fortrinnsvis er substituert med 1 til 3 rester ifølge definisjonen, er o-, m- eller p-klorfenyl, 2,3-diklorfenyl, 2,4-diklorfenyl, 2,5-diklorfenyl, 2,6-diklorfenyl, 3,4-diklorfenyl, 2,4,5-triklorfenyl, 2,4,6-triklorfenyl, o-, m- eller p-metylfenyl, 2,3-dimetylfenyl, 2,4-dimetylfenyl, 2,5-dimetylfenyl, 2,6-dimetylfenyl, 3,4-dimetylfenyl, 3,5-dimetylfenyl, 2-metyl-6-etylfenyl, 2-metyl-4-tert-butylfenyl, 2-etylfenyl, 2,6-dietylfenyl, 2,6-dietyl-4-metylfenyl, 2,6-diisopropylfenyl, 4-tert-butylfenyl, p-nonylfenyl, 2-klor-6-metylfenyl, 3-klor-2-metylfenyl, 3-klor-4-metyl-fenyl, 4-klor-2-metylfenyl, 5-klor-2-metylfenyl, 2,6-diklor-3-metylfenyl, o-, m- eller p-metoksyfenyl, o- eller p-etoksyfenyl, 2,4-dimetoksyfenyl, 2,5-dimetoksyfenyl, 2,5-dietoksyfenyl, 2-metoksy-5-metylfenyl, 4-metoksy-2-metylfenyl, 3-klor-4-metoksyfenyl, 3-klor-6-metoksyfenyl, 3-klor-4,6-dimetoksyf enyl, 4-klor-2,5-dimetoksyfenyl, o-, m- eller p-hydroksyfenyl, 2-hydroksy-4-metylfenyl, 3-hydroksy-4-metylfenyl, o-, m- eller p-acetylaminofenyl, o-, m-eller p-nitrofenyl, p-(Ci-Ci2-alkyl)oksykarbonylfenyl og p-fenyloksykarbonylfenyl.
Slår Y3, Y4 og Y5 for fenylamino, som på fenylresten fortrinnsvis er substituert med 1 til 3 rester ifølge de finisjonen, så kan den substituerte fenylresten f.eks. ha den ovenfor angitte betydningen.
C7-Cio-lenylalkyl er eksempelvis benzyl eller 2-fenyletyl. Benzyl er foretrukket. Dersom fenylgruppen i denne resten er substituert, fortrinnsvis med 1 til 3 grupper ifølge definisjonen, kan den anta den ovenfor angitte betydningen. På fenylgruppen med C\-C20_alkyl, fortrinnsvis Cg-C^-alkyl substituert Cy-CiQ-efnylalkyl er en av de foretrukne betydningene. Som eksempel kan det dessuten nevnes dodecylbenzyl.
C2-C4-alkanoyl står eksempelvis for acetyl, propanoyl eller butanoyl. Acetyl er foretrukket.
C2-C4-alkoksykarbonyl er eksempelvis metoksykarbonyl, etoksykarbonyl eller propok-sykarbonyl. Metoksykarbonyl og etoksykarbonyl er foretrukket.
Di(Ci-C4-alkyl)amino står eksempelvis for dimetylamino, dietylamino, dipropylamino eller dibutylamino.
Ci-C20-alkylamino står foretrukket for Ci-Cg-alkylamino, spesielt C4-Cg-alkylamino, er eksempelvis butylamino, pentylamino, heksylamino, heptylamino eller oktylamino.
C3-Cg-cykloalkylamino er eksempelvis cyklopropylamino, cykloheksylamino eller cyklookty lamino.
Alkylen med opptil 12 karbonatomer står eksempelvis for metylen, dimetylen, trimet-ylen, butylen, pentametylen, heksametylen, oktametylen, dekametylen eller dodekametylen. Alkylen med opptil 8 karbonatomer er foretrukket. En oppsummering kan finnes i US 5.155.152.
Videre mulige ytterligere anvendbare additiver er forbindelser med formel a og b
hvor R<1> står for Ci-C22-alkyl, fenyl, med en eller to Ci-Co-alkyl substituert fenyl, C5-C7-cykloalkyl eller en gruppe med formlene A eller B eller R<1> er en gruppe med formlene ca eller cb
r<2> og R<3> står uavhengig av hverandre for Ci-C20-alkyl, fenyl, med en eller to C1-C9-alkyl substituert fenyl eller Cs-Cy-cykloalkyl og R<4> er C2-Ci2-alkylen. Videre forklaringer, eksempler og foretrukne utførelser er beskrevet i EP 224.438.
Ytterligere anvendbare additiver er triazoler med formelen
hvor R\ står for hydrogen, hydroksy, Cj-Cg-alkoksy, kai uuiwsy, ^^-^^-aiKOK-sykarbo-nyl, merkapto, C\-(^-alkyltio eller en gruppe -S-CH2-COOH eller -S-CH2-COO-alkyl-(Cl-C6), X står for tio, metylen eller gruppen -COO- eller -S-CH2-COO-, alltid bundet til alkylet med esteioksygenatomet, m er et helt tall fra 1 til 20, n er 1 eller 2, R2 er, dersom enverdig, hydrogen, hydroksy eller merkapto, dersom toverdig en direkte binding, imino, Ci-Cg-alkylimino, oksy, tio eller metylen, R3 står for hydrogen, amino, merkapto eller Ci-C^-alkyltio, og, dersom R3 står for hydrogen, står R4 for hydrogen, -COOR5, hvor R5 .står for hydrogen, Ci-C8-alkyl eller -CH2-COO-alkyl(Ci-Cg), eller -S-R6, hvor R6 står for hydrogen, Ci-Ci2-alkyl, -CH2-COO-alkyl(Ci-Cg) eller Ci-Ci2-alkyltio -NH-X-NH- 29 -CO-alkylen-S-alkylen-CO med alltid 1-12 C-atomer i alkylenkjeden eller for (C1-C12)-alkylen, dersom R3 erNH2, står R4 for Ci-C4-alkyl, merkapto, Ci-C4-alkyltio eller-S-alkylen-S
med 1-12 C-atomer i alkylenkjeden, dersom R3
er merkapto, er R4 eventuelt substituert fenyl, og dersom R3 står for Ci-Ci2-alkyltio, står R4 for Ci-C4-alkyl, Ci-Ci2-alkyltio eller for eventuelt substituert fenyl.
Slike additiver, ytterligere utførelsesformer, eksempler og foretrukne utførelsesformer, kan finnes i DE 30.48.569.
Anvendbare er også additivblandinger bestående av a) en tioeter med formelen (VIH)
hvor
n er tallene null eller 1,
R står for C \ -C \ g-alkyl, C5-Cg-cykloalkyl, eventuelt med C1 -C4-alkyl substituert
C6-Cio-aryl og
R\ står for hydrogen eller C \ -C4-alkyl,
X som gjentatt forekommende symbol er likt eller forskjellig og står for hydrogen
eller en gruppe med formelen
Y som gjentatt forekommende symbol er like eller forskjellige og står for C\- C^-alkylen eller en gruppe med formelen hvor gruppen er bundet på oksygenatomer, og hvor R2 er hydrogen eller en gruppe med formelen n er tallet 1 til 4 og p er tallet null til 3, Z står for Cj-Cg-alkylen eller en gruppe med formelen
og
b) en stabilisator inneholdende et metall fra gruppen sink, kalsium og magnesium eller dessuten også sink kombinert med minst en av de ovenfor nevnte metallene.
Videre utførelsesformer, eksempler og foretrukne utførelsesformer er beskrevet i EP 19.576.
Anvendbare er også additiver med formelen (LX)
m er et tall 0, 1 eller 2,
n er et tall 0,2 eller 3 og
p står for et tall 1 eller 2
Hal står for -F, -Cl, -Br eller -I,
X står for -NH2, -NHCH3 og/eller -OCH3 eller OC2H5, Y står for -CO- eller -S02- og
R står for -H, -OH, -NH2> ikke-substituert eller eksempelvis med en til tre HO-og/eller Ci-C4-alkok$y- eller fenoksygrupper substituert Ci-Cig-alkyl, fenyl, benzyl eller fenetyl, eller R dessuten står for en gruppe med formelen
hvor X, Y, m, n og Hal har den ovenfor angitte betydning. Detaljerte beskrivelser, eksempler og foretrukne utførelsesformer er gitt i EP 122.228 og EP 174.412. Anvendbare er også additivblandinger som kan fremstilles ved blandinger av minst en forbindelse med formelen (X)
hvor X står for O eller S, n er et helt tall fra 1 til 5 og R er rettkjedet eller forgrenet C\-Cig-alkyl eller substituert eller ikke-substituert cykloheksyl, og minst ett additiv av typen Me(II)-karboksylat og/eller Me(H)-fenolat, hvor Me(II) er ett eller flere metaller fra rekken Sr, Ca, Mg og Zn og hvor, i forhold til den halogenholdige polymeren, det blir tilsatt 0,01-2 vekt-% av forbindelsen med formelen X og 0,1-4 vekt-% av Me(H)-karboksylatet og/eller Me(H)-fenolatet. Slike stabilisatorblandinger er dessuten beskrevet i EP 90 770, hvor man også kan finne eksempler og foretrukne utførelsesformer.
Som dihydropyridin er monomerer og oligomere forbindelser, for eksempel som beskrevet i EP-A-0.362.012, EP-A-0.286-887 og EP-A-0.024.754, aktuelle.
Som antioksydanter kommer eksempelvis i betraktning:
1. Alkvlerte monofenoler. for eksempel 2,6-di-tert-butyl-4-metylfenol, 2-butyl-4,6-dimetylfenol, 2,6-di-tert-butyl-4-etylfenol, 2,6-di-tert-butyl-4-n-butylfenol, 2,6-di-tert-butyl-4-iso-butylfenol, 2,6-di-cyklopentyl-4-metylfenol, 2-(a-metylcykloheksyl)-4,6-dimetylfenol, 2,6-di-oktadecyl-4-metylfenol, 2,4,6-tri-cykloheksylfenol, 2,6-di-tert-butyl-4-metoksymetylfenol, 2,6-di-nonyl-4-metylfenol, 2,4-dimetyl-6-(l '-metyl-undec-1 '-yl)-fenol, 2,4-dimetyl-6-(l '-metyl-heptadec-1 '-yl)-fenol, 2,4-di-metyl-6-( 1 '-metyl-tridec-r-yl)-fenol, oktylfenol, nonylfenol og blandinger derav. 2. Alkvltiometylf snoler. for eksempel 2,4-di-oktyltiometyl-6-tert-butylfenol, 2,4-di-okstyl-tiometyl-6-metylfenol, 2,4-di-oktyltiometyl-6-etylfenol, 2,6-di-dodecyltio-metyl-4-nonylfenol. 3. Hvdrochinoner og alkylerte hydrocinononer, for eksempel 2,6-di-tert-butyl-4-metoksyfenol, 2,fi-di-tert-butyl-hydrochinon, 2,5-di-tert-amyl-hydrocinon, 2,6-difenyl-4-oktadecyl-oksyfenol, 2,6-di-tert-butyl-hydrochinon, 2,5-di-tert-butyl-4-hydroksyanisol, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyanisol, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl-stearat, bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl)adipat. 4. Hvdroks<y>lert tiodifen<y>leter, for eksempel 2,2'-tio-bis-(6-tert-butyl-4-metylfenol), 2,2'-tio-bis-(4-oktylfenol), 4,4'-tio-bis-(6-tert-butyl-3 -metylfenol), 4,4'-tio-bis-(6-tert-butyl-2-metylfenol), 4,4'-uio-bis-(3,6-di-sec.-amylfenol), 4,4'-bis-(2,6-di-metyl-4-hydroksyfenyl)-di sulfid. 5. Alkvliden- bisfenoler, for eksempel 2,2'-metylen-bis-(6-tert-butyl-4-metylfenol), 2,2'-metylen-bis-(6-te:rt-butyl-4-etylfenol), 2,2'-metylen-bis-[4-metyl-6-(a-metylcykloheksyl)-fenol], 2,2'-metylen-bis-(4-metyl-6-cykloheksylfenol), 2,2'-metylen-bis-(6-nonyl-4-metylfenol), 2,2'-metylen-bis-(4,6-di-tert-butylfenol), 2,2'-etyliden-bis-(4,6-di-tert-butylfenol), 2,2'-etyliden-bis-(6-tert-butyl-4-isobutylfenol). 2,2'-metylen-bis-[6-(a-metylbenzyl)-4-nonylfenol], 2,2'-metylen-bis-[6-(a,a-di-metylbenzyl)-4-nonylfenol], 4,4'-metylen-bis-( 2,6-di-tert-butylfenol), 4,4'-metylen-bis-(6-tert-butyl-2-metylfenol), 1,1 -bis-(5-tert-butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-butan, 2,6-bis-(3-tert-butyl-5-metyl-2-hydroksybenzyl)-4-metylfenol, 1,1 ,-tris-(5-tert-butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-butan, l,l-bis-(5-tert-butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-3-n-dodecylmerkaptobutan, etylenglykol-bis-[3,3-bis-(3'-tert-butyl-4'-hydroksyfenyl)-butyrat]-bis-(3-tert-butyl-4-hydroksy-5-metyl-fenyl)-dicyklopentadien, bis-[2-(3'-tert-butyl-2'-hydroksy-5'-metyl-benzyl)-6-tert-butyl-4-metyl-ferjyl]-tereftalat, l,l-bis-(3,5-dimetyl-2-hydroksyfenyl)-butan, 2,2-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl)-propan, 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan, 2,2-bis-(5-tert-butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-4-n-dodecylmerkapto-butan, l,l,5,5-tetra-(5-tert-butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-pentan. 6. Q-. N- og S- benzylforbindelser. for eksempel 3,5,3',5'-tetra-tert-butyl-4,4'-dihydroksy-dibenzyleter, oktadecyl-4-hydroksy-3,5-dimetylbenzyl-merkaptoacetat, tris-(3,5-di-tert- butyl-4-hydroksybenzyl)-amin, bis-(4-tert-butyl-3-hydroksy-2,6-dimetylberizyl)-di-tio-tereftalat, bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-sulfid, isooktyl-3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl-merkaptoacetat. 7. Hydroksvbenzvlerte malonater, for eksempel dioktadecyl-2,2-bis-(3,5-di-tert-butyl-2-hydroksybenzyl)-malonat, di-oktadecyl-2-(3-tert-butyl-4-hydroksy-5-metylbenzyl)-malonat, di-dodecylmerkaptoetyl-2,2-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-malonat, di-[4-(lJ,3,3-tetrametylbutyl)-feny^^ malonat. 8. Hvdroksvbenzyl- aromater, for eksempel l,3,5-tris-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-2,4,6-tri-metylbenzol, 1,4-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-2,3,5,6-tetrametylbenzen, 2,4,6-tris-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-fenol. 9. Triazinforbindelser, for eksempel 2,4-bis-oktylmerkapto-6-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksy-anilino)-l,3,5-triazin, 2-oktylmerkapto-4,6-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyanilino)-l,3,5-triazin, 2-oktylmerkapto-4,6-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenoksy)-l,3,5-triazin, 2,4,6-tris-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenoksy)-l,2,3-triazin, 1,355-tris-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-isocyanurat, 1,3,5-tris-(4-tert-butyl-3-hydroksy-2,6-dimetyl-benzyl)-isocyanurat, 2,4,6-tris-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyletyl)-13,5-triazin-l,3,5-tris-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfe^ heksahydro-1,3,5-triazin, 1,3,5-tirs-(3,5-dicyldoheksyl-4-hydroksybenzyl)-isocyaniirat. 10. Fosfonater, fosfitter og fosfonitter for eksempel dimetyl-2,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzylfosfonat, dietyl-3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzylfosfonat, dioktadecyl-3f5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzylfosfonat, dioktadecyl-5-tert-butyl-4-hydroksy-3-metylbenzylfosfonat, Ca-salt av 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl-fosfonsyre-monoetyleter, trifenylfosfitt, difenylalkylfosfitt, fenyldialkylfosfitt, tris-(nonylfenyl)-fosfitt, trilaurylfosfitt, trioktadecylfosfitt, disteaiyl-pentaerytrittdifosfitt, tris-(2,4-di-tert-butylfenyl)-fosfitt, diisodecylpentaerytritt-difosfitt, bis-(2,4-di-tert-butylfenyl)-pentaerytrittdifosfitt, bis-(2,6-di-tert-butyl-4-me1ylfenyl)-pentaerytrittdifosiitt bis-isodecyloksy-pentaerytrittdifosfitt, bis-(2,4-di-tert-butyl-6-metylfenyl)-pentaerytrittdifosfitt, bis-(2,4,6-tri4ert-bu1ylfenyl)-pentaerytirttdifosiitt, tristearylsorbitt-trifosfitt, tetrakis-(2,4-di-tert-butylfenyl)-4,4'-bifenylen-difosforutt, 6-isooktyloksy-2,4,8,10-tetra-tert-butyl-12H-dibenz[d,g]-1,3,2-dioksafosfocin, 6-fluor-2,4,8,10-tetra-tert-butyl-12-metyl-dibenz[d,g]-l,3,2-dioksafosfocin, bis-(2,4-di-tert-butyl-6-metylfenyl)-metylfosfitt, bis-(2,4-di-tert-biatyl-6-metyl-fenyl)-etylfosfitt, (C9H19-C6H4) 155-P-)0-C 12-13H25-27)1,5-11. Acylaminofenoler. for eksempel 4-hyclroksy-laurinsyreanilid, 4-hydroksysteairnsyreanilid, N-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl)-karbaminsyreoktylester. 12. Ester av IB- C3 l5- di- tert- butvl- 4- hvdroksvfenvl)- propionsyre med en- eller flerverdige alkoholer, som for eksempel med metanol, etanol, oktanol, oktadekanol, 1,6-heksandiol, 1,9-nonandiol, etylenglykol, 1,2-propandiol, neopentylglykol, tiodietylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, pentaerytritt, tris-(hydroksyetyI)-isocyanurat, N,N'-bis-(hydroksyetyl)-oksalsyrediamid, 3-tiaundekanol, 3-tiapentadekanol, trimetyl-heksandiol, trimetylolpropan, 4-hydroksymetyl-1 -fosfa-2,6,7-trioksabicyklo-[2.2.2]-oktan. 13. Ester av 6-( 5- tert- butvl- 4- hvdroksv- 3- metvlfenyn- propionsvrer med en- eller flerverdige alkoholer, som for eksempel med metanol, etanol, oktanol, oktadekanol, 1,6-heksandiol, 1,9-iionandiol, etylenglykol, 1,2-propandiol, neopentylglykol, tiodietylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, pentaerytritt, tris-(hydroksy)-etyl-isocyanurat, N,N'-bis-(hydroksyetyl)-oksalsyrediamid, 3-tiaundekanol, 3-tiapentadekanol, trimetylheksandiol, trimetylolpropan,4-hydroksymetyl-l -fosfa-2,6,7-trioksabicyklo-[2.2.2]-oktan. 14. Ester av fi- f3, 5- dicvkloheksvl- 4- hvdroksvfenvl)- propionsvre med en- eller flerverdige alkoholer, som for eksempel med metanol, etanol, oktanol, oktadekanol, 1,6-heksandiol, 1,9-nonandiol, etylenglykol, 1,2-propandiol, neopentylglykol, tiodietylenglykoi!, dietylenglykol, trietylenglykol, pentaerytritt, tris-(hydroksy)etyl-isocyanurat, N,N'-bis-(hydroksyetyl)-oksalsyrediamid, 3-tiaundekanol, 3-tiapentadekanol, trimetyl-heksandiol, trimetylolpropan, 4-hydroksymetyl-l-fosfa-2,6,7-trioksabicyklo- [2.2.2] -oktan. 15. Ester av 3, 5- di- tert- butvl- 4- hvdroksvfenvleddiksvre med en- eller flerverdige alkoholer, som for eksempel med metanol, etanol, oktanol, oktadekanol, 1,6-heksandiol, 1,9-nonandiol, etylenglykol, 1,2-propandiol, neopentylglykol, tiodietylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, pentaerytritt, tris-(hydroksy)e-etyl-isocyanurat, N,N'-bis-(hydroksyetyl)-oksalsyrediamid, 3-tiaundekanol, 3-tiapentadekanol, trimetylheksandiol, trimetylolpropan, 4-hydroksymetyl-1 -fosfa-2,6,7-trioksabicyklo-[2.2.2]-oktan. 16. Amider av fi- O. S- di- tetr- butvl^- hvdroksvfenvlVpropionsvre, som for eksempel N,N'-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenylpropionyl)-heksametylendiamm N,N'-bis-(3,5-di-tert-bu1yl-4-hydroksyfenylpropionyl)-trimetylendiamin, N,N'-bis-(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenylpropionyl)-hydracin.
17. Ester av tiodieddiksyre og tiodipropionsvre
Foretrukket er antioksydanter fra gruppene 5, 10 og 14 spesielt 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan, ester av 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenylpropionsyre med oktadekanol eller pentaerytritt eller tris-(2,4-di-tert-butylfenyl)-fosfitt.
Eventuelt kan også en blanding av antioksydanter av forskjellig struktur bli tilsatt.
Antioksydantene kan bli anvendt i en mengde på eksempelvis 0,01 til 10, hensiktsmessig 0,1 til 10 og spesielt 0,1 til 5 vekt-deler pr. 100 vekt-deler polymer.
Som UV-absorber og lysbeskyttende middel kommer eksempelvis i betraktning:
1. 2-( 2'- hvdroksyfenyl)- benztriazol. som for eksempel 2-(2'-hydroksy-5'-metylfenyl)-benztriazol, 2-(3,,5,-di-tert-butyl-2,-hydroksyfenyl)-benztriazol, 2-(5'-tert-butyl-2'-hydroksyfenyl)-benztriazol, 2-(2'-hydroksy-5'-(l ,1,3,3-tetrametylbutyl)fenyl)-benztriazol, 2-(3,,5,-di-tert-butyl-2,-hydroksyfenyl)-5-klor-benztriazol, 2-(3'-tert-butyl-2'-hydroksyf-S-metylfeny^-S-klor-benztriazol, 2-(3'-sec-butyl-5'-tert-butyl-2'-hydroksyfenyl)-benztriazol, 2-(2'-hydroksy-4,-oktoksyfenyl)-benztriazol, 2-(3',5'-di-tert-amyl-2'-hydroksyfenyl)-benztriazol, 2-(3,,5'-bis-(a,a-dimetylbenzyl)-2'-hydroksyfenyl)-benztriazol, blanding av 2-(3'-tert-butyl-2,-hydroksy-5'-(2-oktyloksykarbonyletyl)-fenyl)-5-klor-benztriazol, 2-(3,-tert-butyl-5'-[2-(2-etylheksyloksy)-karbonyletyl]-2'-hydroksyfenyl)-5-klor-benztriazol, 2-(3'-tert-butyl-2'-hydroksy-5'-(2-metoksykarbonyl-etyl)fenyl)-5-klor-benztriazol, 2-(3'-tert-butyl-2'-hydroksy-5'-(2-metoksykarbonyletyl)fenyl)-benztriazol, 2-(3'-tert-butyl-2'-hydroksy-5'-(2-oktyloksykarbonyletyl)-fenyl)-benztriazol, 2-(3'-tert-butyl-5'-[2-(2-etylheksyloksy)karbonyletyl]-2,-hydroksyfeyl)benztriazol, 2-(3'-dodecyl-2'-hydroksy-5'-metylfenyl)-benztriazol og 2-(3l-tert-butyl-2'-hydroksy-5'-(2-isooktyloksykarbonyletyl)-fenyl-benztriazol, 2,2'-metylen-bis[4-(l,l,3,3-tetrametylbutyl)-6-benztriazol-2-yl-fenol]; omestringsprodukt av 2-[3,-tert-butyl-5'-(2-metoksykarbonyletyl)-2'-hydroksy-fenyl]-benztriazol med polyetylenglykol 300; [R-CH2CH2-COO(CH2)3 — ]—2 med
R = 3,-tert-butyl-4'-hydroksy-5'-2H-benztriazol-2-fenyl.
2. 2- hvdroksyberizofenoner, som for eksempel 4-hydroksy-, 4-metoksy-, 4-oktoksy-, 4-decyloksy-, 4-dodecyloksy-, 4-benzyloksy-, 4,2',4'-trihydroksy-, 2'-hydroksy-4,4'-dimetoksyderivat. 3. Ester av eventuelt substituerte benzosyrer, som for eksempel 4-tert-butyl-fenylsalicylat, fenylsalicylat, oktylfenyl-salicylat, dibenzoylresorcin, bis-(4-tert-butyl-benzoyl)-resorcin, benzoylresorcin, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzosyre-2,4-di-tert-butylfenylester, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzosyreheksadecylester, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzosyre-oktadecylester, 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzosyre-2-metyl-4,6-di-tert-butylfenylester. 4. Akr<y>lat, som lor eksempel a-cyan-fi,B-difenylakrylsyre-etylester hhv. -isooktylester, a-karbametoksy-kanelsyremetylester, a-cyano-fl-metyl-p-metoksy-kanelsyremetylester hhv. -butylester, a-karbometoksy-p-metoksy-kanelsyre-metylester, N-(B-karbometoksy-B-cyanovinyl)-2- metyl-indolin. 5. Nikkelforbindelser, som for eksempel nikkelkomplekser av 2,2'-tio-bis-[4-(l,1,3,3-tetrametylbutyl)-fenol], som 1:1 eller 1:2-komplekset, eventuelt med ytterligere ligander som n-butylamirj., trietanolamin eller N-cykloheksyl-dietanolamin, nikkeldibutylditio-karbamat, nikkel salt av 4-hydroksy-3,5-di-tert-butylbenzylfosfonsyre-monoalkylestere, som av metyl- eller etylester, nikkelkomplekser av ketoksymer, som av 2-hydroksy-4-metyl-fenyl-undecylketoksym, nikkelkomplekser av l-fenyl-4-lauroyl-5-hydroksy-pyrazoler, eventuelt med ytterligere ligander. 6. Sterisk hindrede aminer, som for eksempel bis-(2,2,6,6-tetrametyl-piperidyl)-sebakat, bis-(2,2,6,6-tetrametyl-piperidyl)-suksinat, bis-(l,2,2,6,6-pentametylpiperidyl)-sebakat, n-butyl-3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl-malonsyre-bis(l,2,2,6,6-pentametylpiperidyl)-ester, kondensasjonsprodukt av l-hydroksyetyl-2,2,6,6-tetrametyl-4-hydroksypiperidin og ravsyre, kondensasjonsprodukt av N,N'-bis-(2,2,6-6-tetrametyl-4-piperidyl)-hek;3ametylendiamin og 4-tert-oktylamino-2,6-diklor-l,3,5-s-triazin, tris-(2,2,6,6-tetramelyl-4-piperidyl)-nitrilotriacetat, tetrakis-(2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidyl)-1,2,3,4-butantetiaoat, 1,1 '-(1,2-etandiyl)-bis-(3,3,5,5-tetrametyl-piperazinon), 4-benzoyl-2,2,6,6-tetramet/lpiperidin, 4-stearyloksy-2,2,6,6-tetrametylpiperidin, bis-(l ,2,2,6,6-pentametylpiperidyl)-2-n-butyl-2-(2-hydroksy-3,5-di-tert-butylbenzyl)-malonat, 3-n-oktyl-7,7,9,9-tet'rametyl-l,3,8-triazaspiro[4.5]dekan-2,4-dion, bis-(l-oktyloksy-2,2,6,6-tetrametylpipeirdyl)-sebakat, bis-( 1 -oktyloksy-2,2,6,6-tetrametylpiperidyl)-siiksinat, kondensasjonsprodukt avN,N,-bis-(2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidyl)-heksametylendiamin og 4-morfolino-2,6-diklor-l,3,5-triazin, kondensasjonsprodukt av 2-klor-4,6-di-(4-n-butylamino-2,2,6,6-tetrametylpiperidyl)-l,3,5-triazinog l,2-bis-(3-aminopropylamino)etan, kondensasjonsprodukt av 2-klor-4,6-di-(4-n-butylamino-l,2,2,6,6-pentametylpiperidyl)-l,3,5-triazin og l,2-bis-(3-aminopropylamino)-etan, 8-acetyl-3-dodecyl-7,7,9,9-tetrametyl-1,3,8-triazaspiro[4.5]dekan-2,4-dion, 3-dodecyl-1 - (2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidyl)pyrrolidin-2,5-dion, 3-dodecyl-l-(l,2,2,6,6-pentametyl-4-piperidyl)-pyrrolidin-2,5-dion, såvels som Chimassorb 966. 7. Qksalsvrediamider. som for eksempel 4,4l-di-oktyloksy-oksanilid, 2,2'-di-oktyloksy-5,5'-di-tert-butyl-oksanilid, 2,2'-didodecyloksy-5,5'-di-tert-butyl-oksanilid, 2-etoksy-2'-etyl-oksanilid, N,N'-bis-(3-dimetylaminopropyl)-oksalamid, 2-etoksy-5-tert-butyl-2'-etyloksanilid og deres blanding med 2-etoksy-2'-etyl-5,4'-di-tert-butyl-oksanilid, blandinger av o- og p-metoksy- såvel som av o- og p-etoksy-di-substituerte oksaniliden. 8. 2-( 2- hvdroksvfenvlV 1, 3, 5- triazin, som for eksempel 2,4,6-tris(2-hydroksy-4-oktyl-oksyfenyl)-l,3,5-triazin, 2-(2-hydroksy-4-oktyloksyfenyl)-4,6-bis-(2,4-dimetylfenyl)-1,3,5-triazin, 2-(2,4-dihydroksyfenyl)-4,6-bis(2,4-dimetylfenyl)-l,3,5-triazin, 2,4-bis(2-hydroksy-4-propyloksyfenyl)-6-(2,4-dimetylfenyl)-1,3,5-triazin, 2-(2-hydroksy-4-oktyl-oksyfenyl)-4,6-bis(4-metylfenyl)-1,3,5-triazin, 2-[2-hydroksy-4-(2-hydroksy-3-butyl-oksy-propyloksy)fenyl]-4,6-bis(2,4-dimetylfenyl)-1,3,5-triazin, 2-[2-hydroksy-4-(2-hyclroksy-3-ok1yloksy-propyloksy)fenyl]-4,6-bis(2,4-dimetylfenyl)-l,3,5-triazin.
Som peroksydødeleggende forbindelser kommer eksempelvis i betraktning:
Ester av B-tio-dipropionsyre, eksempelvis lauryl-, stearyl-, myristyl- eller tridecylester, merkaptobenzimidazol, sinksaltet av 2-merkaptobenzimidazolet, sink-dibutyl-ditiokar-bamat, diotadecyldisulfid, pentaerytritt-tetrakis-(B-dodecylmerkapto)-propionat eller etylenglykolbismerkaptoacetat.
Som glidemiddel kommer eksempelvis i betraktning:
Montanvoks, fettsyreester, PE-voks, amidvoks, polyolpartialester, delforsåpede PE-vokser, såkalte kompleksester-klorparaffiner, glyserinester, jordalkalisåper eller fett-ketoner som beskrevet i DE 42.04.887. Anvendbare glidemidler er også beskrevet i "Taschenbuch der Kunststoff-Additive", utgiver R. Gåchter og H. Muller, Hanser Verlag, 3. opplag, 1990, sidene 443-503. Ytterligere glidemiddelutførelser, spesielt kombinasjoner, kan finnes i EP 0.062.813 og EP 0,336.289.
Som polyoler kommer eksempelvis i betraktning:
Pentaerytritt, dipentaerytritt, tripentaerytritt, trimetyloletan, bistrimetyloletan, trimetylolpropan, bistrinietylolpropan, sorbitt, mannitt, xylitt, laktose, maltitt, malbitt, laktitt, palatinitt, isomaJ titt, isomalt, leukrose, dihydroleukrose, glukopyranosyl-sorbitt, glukopyranosyl-mannitt, lykasin, tris-(hydroksyetyl)-isocyanurat, tris-(diliydroksypropyl)-isocyanurat, inosiitt, tetrametylolcykloheksanol, tetrametylolcyklopentanol, tetrametylol-cyklopyranol, glyserin, diglyserin, polyglyserin, tiodiglykol, tiodiglyserin, bishydroksy-etylvinsyreamid, heksakis-hyciroksyetyl-melamin, bis-trihydroksymetyloksamid, tris-trihydroksymety Icitramid såvel som a-, B- og y-cyklodekstrin.
Polyolene kan bli tilsatt i en mengde på eksempelvis 0,01 til 20, hensiktsmessig 0,1 til 20 og spesielt 0,1 til 10 vekt-deler, spesielt foretrukket 0,1 til 3 deler, for 100 vekt-deler polymer.
Som forbindelser fra rekken hydrotalkitt, zeolitt, Dawsonitt, magaditt, kenyaitt eller kanemitt, kommer såvel de naturlig forekommende mineralene som også de syntetisk fremstilte forbindelsene i befraktning.
Forbindelser fra rekken hydrotalkitter, kan bli beskrevet med den generelle formel
(XIII),
hvor
M<2+> = Mg, Ca, Sr, Zn og/eller Sn,
M<3+>= Al, Beller Bi,
A<n>" står for et anion med valensen n,
n er ettall fhi 1-4,
x er et tall fra 0-0,5 og
m er et tall fra 0-20.
A<n>~ er foretrukket
Ytterligere eksempler på hydrotalkitt kan finnes i DE 41.06.403.
Andre hydrotalkitter som hensiktsmessig kan bli tilsatt, er forbindelser med den generelle formel (XUJa),
hvori foreliggende formel (XHIa) M<2+> minst står for et metall fra rekken Mg og Zn og Mg er foretrukket, A<n>" et anion, eksempelvis fra rekken
C032\ V. COO), OH- og S2-, hvor n er valensen av anionet, m er et positivt tall, fortrinnsvis fra 0,5 til 15, og x og z er positive tall, hvor x fortrinnsvis er 2 til 6 og z er mindre enn 2.
Foretrukket er forbindelser fra rekken hydrotalkitt med den generelle formel (XIII),
hvor M<2+> har betydningen Mg eller en fast oppløsning av Mg og Zn, A<n>" står for CO3<2->, x står for et tall fra 0 til 0,5 og m er et tall fra 0 til 20.
Helt spesielt foretrukket er hydrotalkitter med formlene
Zeolitter kan bli beskrevet med den generelle formel (XTV)
hvor n er ladriingen til kationet M,
M er et element fra den første eller andre hovedgruppe, såvel som sink,
y: x er et tall mellom 0,8 og uendelig, fortrinnsvis mellom 0,8 og 10,5 og w er et tall mellom 0 og 300.
Videre anvendbare er zeolitter kjent fra "Atlas of Zeolite Structure Types", W.M. Meier og D.H.Olson, Verlag Butterworths, 3. opplag 1992.
Til zeolitter kan man dessuten regne aluminiumfosfater med zeolittstruktur.
De foretrukne av de kjente zeolittene har en gjennomsnittlig virksom porediameter på 3-5 Å, og kan bli fremstilt ifølge kjente fremgangsmåter. Spesielt foretrukket er zeolitter av typen NaA, som har en gjennomsnittlig virksom porediameter på 4 Å, hvorfor de også blir betegnet zeolitt 4A.
Spesielt foretrukket er krystallinsk natriumalumosilikater, hvis partikkelstørrelse i over-veldende grad ligger i området fra 1-10 u.
I en foretrukket utførelsesform kan også natriumalumosilikat med avrundede hjørner og kanter bli anvendt.
Foretrukket er forbindelser med formlene
eller de som kan fremstilles ved delvis, henholdsvis fullstendig, utbytting av Na-atomet med Li-, K-, Mg-, Ca-, Sr- eller Zn-atomer, som
Egnede Dawsonitter eller generelle alumosaltforbindelser er eksempelvis de med formel (XV) {(Mt20)m.(Al203)n.<Z>0.<p>H20}, hvor Mt står for H, Na, K, Li Mg1/2, Ca1/2, Sriv2 eller Znj/2; Z står for C02, S02, (Cl2<C>>7)i/2, B4O6, S202 (tiosulfat) eller C202 (oksalat); m er et tall mellom 1 og 3; n er et tall mellom 1 og 4; o er et tall mellom 2 og 4; og p er et tall mellom 0 og 30; kan være naturlig forekommende mineraler eller syntetisk fremstilte forbindelser. Metallene kan delvis være utbyttet mot hverandre. De nevnte Dawsonittene kan være krystallinske, delkrystallinske eller amorfe eller kan foreligge som tørkede gel. Dawsonittene kan også foreligge i sjeldnere, krystallinske modifikasjoner. En fremgangsmåte for fremstilling av slike forbindelser er angitt i EP 0.394.760. Eksempler på naturlig forekommende alumosaltforbindelser er indigiritt, tunisitt, alumohydrokalsitt, para-alumohydrokalsitt, strontiodresseritt og hydro-strontiodresseritt. Ytterligere eksempler på alumosaltforbindelser er kaliumalumokarbonat {(K2+oy(Al203>(C02)2-2H20}, natriumalumotiosulfat {(Na20>(Al203>(S2_ 02) 2-2H20}, kaliumalumosulfitt {(K20) (A1203)-(S02)2-2H20}, kalsiumalumo-oksalat {(CaO)-(Al203)-(C202)2-5H20}, magnesiumalumotetraborat {(MgO)-(Al2. 03) -(B4O6)2-5H2O},{([Mg0s2Na056]2O)-(Al2O3)-(CO2)2-4,lH2O}, {([Mg052Nao56]20)-(Al203)-(C02)2-4,3H20} og ([Mg35oNao54]20>(Al203>-(C02)2j2-4,9H20}.
Egnet er et magadiitt med formelen Na2Sij4029-n H20 eller Na2SigOi7-n H20, hvor n er et tall 0-30.
Egnet er et kenyaitt med formelen Na2Si22C>45-n H20, hvor n er et tall 0-30.
Egnet er et kanemitt med formelen Na2Si2C"5-n H20, NaHSi205-n H20 eller Na2Si4C>9-n H20, hvor n er et tall 0-30.
De anvendbare magadiittene, kenyaittene eller kanemittene kan være naturlig forekommende mineraler eller syntetiske fremstilte forbindelser. En fremgangsmåte for fremstilling av slike forbindelser kan finnes eksempelvis i EP 0.472.144, EP 0.615.955, EP 0.615.956, EP 0.627.383 og DE 41.07.955.
De blandede alutnosaltforbindelsene kan bli fremstilt på i og for seg kjente fremgangsmåter ved katioriutbytting, fortrinnsvis fra alkali-alumosalt-forbindelsene eller ved kom-binasjonsfelling (se eksempelvis US 5.194.458).
Foretrukket er alumosaltforbindelser med formelen (XV),
hvor Mt står for Na eller K; Z står for CO2, SO2 eller ((^207)1/2; m er 1-3; n er 1-4; o er 2-4 og p er 0-20. Spesielt foretrukket står Z for CO2.
Ytterligere er de forbindelser foretrukket som lar seg fremstille ved de følgende formler;
hvor Mt er et metall som Na, K, Mgi/2, Ca\/ 2, Srj/2 eller Zn^/2 og p er et tall mellom Oog 12.
Videre foretrukket er et magadiitt med formelen Na2Si 14029-6 H20 og et kenyaitt med formelen Na2Si22045-7 H2O.
Forbindelsene fra rekken hydrotalcitt, zeolitt, Dawsonitt, magadiitt, kenyaitt eller kanemitt kan bli anvendt i en mengde fra eksempelvis 0,01 til 30, hensiktsmessig 0,1 til 20 og spesielt 0,1 t il 10 vekt-deler, spesielt foretrukket 0,1 til 5 vekt-deler, for 100 vekt-deler polymer.
Foretrukket er en sammensetning inneholdende
a) PVC,
b) et polyoksyalkylen med formelen
hvor
R\ står for H, C1-C24-alkyl, C2-C24-<a>lkenyl, CH2=CH-C(0) eller CH2=CCH3-C(0)-, R2 står for <C>6-<C>2o-alkyl> C6-C2o-alkenyl, CH-COOH eller N(Ci-C8-alkyl)3Hal,
R3 står for H eller CH3,
n står for et tall større eller lik 2,
p står for et tall fra 1 til 6, og
43
q og r står uavhengig av hverandre for 0 eller 1;
og
c) minst 10 vekt-deler pr. 100 deler PVC av et uorganisk salt med formelen {MZ+aA(<az/b>)~bKhvor
M er et z-verdig alkalimetall-, jordalkalimetall- eller sinkkation,
a og b står uavhengig av hverandre for et tall mellom 1 og 6, og
A er et anion av en uorganisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre,
hvor sammensetningen ikke inneholder noe ammoniumperklorat.
Spesielt foretrukket er en sammensetning inneholdende som komponent (a) myk-PVC.
Spesielt foretrukket er også en sammensetning inneholdende som komponent (b) en polyetylenglykollaurylester.
Foretrukket er dessuten en sammensetning som ytterligere inneholder en uorganisk eller organisk sink-, barium-, bly-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordforbindelse eller en blanding av minst to av disse forbindelsene.
Foretrukket er videre en sammensetning som ytterligere inneholder en tinnforbindelse.
Foretrukket er dessuten en sammensetning som ytterligere inneholder en fenolisk antioksydant, spesielt 0,1 til 5,0 deler pr. 100 deler polymer.
Foretrukket er dessuten en sammensetning som ytterligere inneholder et 1,3-diketon og/eller dets Ba-, Mg-, Ca-, Al- eller Sn-salt eller en 1,3-ketoester.
Foretrukket er dessuten en sammensetning som ytterligere inneholder et epoksyd.
Foretrukket er dessutene en sammensetning som ytterligere inneholder en monomer, oligomer eller polymer dihydropyridin.
Foretrukket er dessuten en sammensetning som ytterligere inneholder et fosfirt, et polyol, en hydrotalkitt, en zeolitt, en Dawsonitt, en magadiitt, en kenyaitt eller en kanemitt.
Spesielt foretrukket er en sammensetning som ytterligere inneholder en uorganisk eller organisk sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjelden-44
jordforbindelse eller en blanding av minst to av disse forbindelsene, et 1,3-diketon og/eller dets Ba-, Mg-, Ca-, Al- eller Zn-salt eller en 1,3-ketoester og en monomer, oligomer eller polymer dihydropyridin.
Spesielt foretrukket er en sammensetning som ytterligere inneholder en uorganisk eller organisk sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordforbindelse dier en blanding av minst to av disse forbindelsene, et 1,3-diketon og/eller dets Ba-, Mg-, Ca-, Al eller Zn-salt eller en 1,3-ketoester, en monomer, oligomer eller polymer dihydropyridin og en tinnforbindelse.
Spesielt foretrukket er dessuten en sammensetning som ytterligere inneholder en uorganisk eller organisk sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium-eller sjeldenjordforbindelse eller en blanding av minst to av disse forbindelsene, en 1,3-diketon og/eller dets Ba-, Mg-, Ca-, Al eller Zn-salt eller en 1,3-ketoester og en polyol, en hydrotalkitt, <:n zeolitt, en Dawsonitt, en magadiitt, en kenyaitt eller en kanemitt.
Samtlige kombinasjoner kan dessuten inneholde et glidemiddel.
En ytterligere gjenstand for foreliggende oppfinnelse er en additivblanding kjennetegnet ved at den omfatteren polyoksyalkylen med formelen
hvor
Ri står for H, C^C^-alkyl, C2-C24-alkenyl, CH2=CH-C(0) eller CH2=CCH3-C(0)-, R2 står for Cg-C^Q-alkyl, Cg-C^-alkenyl,
R3 står for H eller CH3,
n står for et tall større eller lik 2,
p er et tall fra 1 til 6, og
q og r er, uavhengig av hverandre, 0 eller 1;
et uorganisk sal t med formelen { Mz+ aA(- az^ >y\)} hvor
M er et z-verdig alkalimetall-, jordalkalimetall- eller sinkkation,
a og b står uavhengig av hverandre for et tall mellom 1 og 6, og A står for et anion av en organisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre;
hvor blandingen ikke inneholder noe ammoniumperklorat.
45
For de enkelte blandingsdeler gjelder de ovenfor beskrevne foretrukne områdene, likeledes kan additivblandingen inneholde de ovenfor beskrevne ytterligere bestanddeler.
En ytterligere gjenstand for foreliggende oppfinnelse er anvendelsen av et polyoksyalkylen med formelen
hvor
Ri står for H, C1-C24-alkyl, C2-C24-alkenyl, CH2<=>CH-C(0) eller CH2=CCH3-C(0)-, R2 står for C6-C2Q-alkyl, C6-<C>20-alkenyl,
R3 står for H eller CH3,
n står for et tall større eller lik 2,
p er et tall fra 1 til 6, og
q og r er, uavhengig av hverandre, 0 eller 1;
i kombinasjon med et uorganisk salt med formelen { M^ q^ 2^ 0)^} hvor M er et z-verdig alkalimetall-, jordalkalimetall- eller sinkkation,
a og b står uavhengig av hverandre for et tall mellom 1 og 6, og A står for et anion av en organisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre;
hvor blandingen ikke inneholder noe ammoniumperklorat, for forbedring av de antistatiske egenskapene til en halgenholdig polymer.
For de enkelte forbindelsene såvel so den halogenholdige polymeren selv, gjelder de ovenfor forklarte foretrukne områdene, likeledes kan ytterligere en av de ovenfor beskrevne ytterligere bestandelene bli anvendt.
Ytterligere innbefatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av en antistatisk utrustet halogenholdig polymer under anvendelse av anordningen som kalandere, eltere, ekstrudere og lignende, kjennetegnet ved at man blander en halogenholdig polymer med en additivblanding inneholdende 0,1-20 vektdeler, beregnet på basis av 100 vektdeler halogenholdig polymer av polyoksyalkylen med formelen
hvor
Rj står for H, C^C^-alkyl, C2-C24-alkenyl, CH2=CH-C(0) eller CH2=CCH3-C(0)-,
R.2 står for Cg-C^O^M» C6-C2()-alkenyl,
R3 står for H eller CH3,
n står for et tall større eller lik 2,
p står for et tall fra 1 til 6, og
q og r står uavhengig av hverandre for 0 eller 1;
og et uorganisk salt med formelen {M<z+>aA((<az/b>)"b} hvor
M er et z-verdig; alkalimetall-, jordalkalimetall- eller sinkkation,
a og b står uavhengig av hverandre for et tall mellom 1 og 6 og A er et anion av en uorganisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre;
hvor sammensetningen ikke inneholder noe ammoniumperklorat;
som sådanne, eller i form av de enkelte bestanddeler og eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer med en halogenholdig polymer.
Således blander man de ovenfor nevnte additivene og eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer med den halogenholdige polymeren eller mykpolymeren. Additivene kan her bli tilsatt enkeltvis eller i blanding med hverandre. Det er også mulig å bruke såkalte masterbatches.
Den ifølge foreliggende oppfinnelse fremstillbare antistatiske utrustede halogenholdige polymeren kan, på kjent måte, bli bragt i ønsket form. Slike fremgangsmåter er eksempelvis maling, kalandering, ekstrudering, sprøytestøing, sintring, press/sintring eller spinning, foruten kornblåsing eller en bearbeiding ifølge plastisol-fremgangsmåter. Den antistatiske utrustede halgenholdige polymeren kan bli bearbeidet til skumstoffer.
Oppfinnelsens halogenholdige polymer egner seg spesielt for halvharde- og myk-oppskrifter, spesielt i form av mykoppskrifter for trådom-mantlinger, kabelisoleringer, som er spesielt foretrukket. I form av halvharde oppskrifter, egner oppfinnelsens halogenholdige polymerer seg spesielt for dekorasjonsfolier, skumstoffer, landbruksfolier, slanger, tettinguprofiler og kontorfolier.
I form av hard-oppskrifter egner oppfinnelsens stabiliserte halogenholdige polymer seg spesielt for hul-legemer (flasker), innpakningsfolier (dyptrykkfolier), blåsefolier, kolli-sjonspute-folier (kjøretøy), rør, skumstoffer, tungprofiler (vindusrammer), lysveggpro-filer, byggeprofiler, kontorfolier og apparaturhus (datamaskiner, husholdningsutstyr). Eksempler på anvendelsen av oppfinnelsens halogenholdige polymer som plastisol er kunstlær, gulvbelegg, tekstilbelegging, tapeter, spiralbelegg og undergulvbeskyttelse for kjøretøyer.
Ytterligere bestemmelse av langtidsstabiliteten og overfiatemotstanden skjedde etter tropenlagring (4 uker ved 70°C og 95% rel. fuktighet) av filmen (test-2 og test-4). De enkelte bestemmelsene ble gjennomført som beskrevet for test-1 og test-3.
Eksempel 5 og 6:
En PVC-sammensetning ble fremstilt ved blandinger av de enkelte komponentene ifølge nedenforstående tabell 2 (mengdeangivelser i vekt-deler). Prøvefremstillingen og gjen-nomføringen av målingene skjedde analogt med eksemplene 1-4.
Eksempel 7- 16:
En PVC-samme tisetning ble fremstilt ved blandinger av de følgende komponenter: 100 deler PVC-1; 44 deler W-l; 0,2 deler Gl-1; 2 deler ESO og 2 deler ST-1 analogt med eksemplene 1-4.
Bestanddelene, slik som angitt i tabell 3, ble hvert 10. minutt homogenisert i et blande-valseverk ved 1 $!0°C, slik at man fikk en 0,38 mm tykk film.
Bestemmelsen av gjennomgangsmotstanden skjedde etter minst 24 timers lagring av filmen ved 21,5°C og 50% relativ luftfuktighet ifølge DIN 53 482. For dette ble det benyttet en sirke lformet plate-elektrode (diameter 50 mm) med beskyttelsesring (diamterincjre 60 mm; diameterne 80 mm). Målingen skjedde ved en spenning på 100 volt, og strømmen ble avlest etter ett minutt. Fra disse verdiene ble den spesifikke gjen-nomgangsmotstiind Rq beregnet.
For å måle påvirkningen av fuktigheten på testene, ble folien målt såvel ved 21,5°C og 50% relativ luftfuktighet som også i en atmosfære av tørr nitrogenluft. Målingen skjedde på en kvartsglassplate med resistansindikatoren modell 870 fra Electrotech Systems med ledende gummielektroder. Forhøyelsen av motstanden er angitt i tabell 3 som tørk-ningsfaktor F = R(tørr)/R(50% rel. fuktighet).
Eksempler V4, V5. 17 og 18
En PVC-sammensetning ble fremstilt ved blandinger av de i tabell 4 angitte vektdeler ifølge eksempel 1. Overfiatemotstanden ble målt ifølge DIN 53 482 i Ohm.
Eksempler V6. V7. V8 19 til 24
En PVC-sammensetning ble fremstilt ved blandinger av de i tabell angitte vektdeler ifølge eksempel 1. Overflatemotstand ble målt ifølge DIN 53 482.
I eksemplene ovenfor ble de følgende stoffene tilsatt:
PVC-1: Evipol SH 7020 (S-PVC, K-verdi 71)
PVC-2: E-PVC E 72 CF
W-l: Dioktylftalat
W-2: Fosfatmykner (Reofos® 50; Ciba-Geigy AG; CH)
Gl-1: PE-voks
ESO: Epoksydert soyabønneolje (Reoplast 38)
ESO-1: Epoksydert soyabønneolje (Irgaplast 39)
ST-1: Ba-Zn Stabilisator (BZ 561®; Ciba-Geigy Additive; DE)
ST-2: Ba/Zn Stabilisator (BZ 555®; Ciba-Geigy Additive; DE)
ST-3: Ca/Zn Stabilisator (CZ 400®; Ciba-Geigy Additive; DE)
ST-4: Ba/Zn Stabilisator (BZ 508; Ciba-Geigy Additive; DE)
ST-5; Ba/Zn Stabilisator (BZ 591; Ciba-Geigy Additive; DE)
B-l: Polyetylenglykol-laurylester (midlere MG 460)
B-2; Polyetylenglykololeyleter (hovedkomponent dietylenglykolmonooleyleter) C-l:NaC104
C-2: KPF6
C-3: UCF3SO3
C-4: KCF3SO3
C-5: LiC104
BC1: 8% oppløsning KPF6 i Bl
BC2: 25% oppløsning NaC104 i Bl

Claims (17)

1. Sammensetning, karakterisert ved at den omfatter a) en halogenholdig polymer, b) 0,1 til 20 vektdeler, beregnet på basis av 100 vektdeler halogenholdig polymer, av et polyoksyalkylen med formelen hvor R] står for H, C1-C24-alkyl, C2-C24-alkenyl, CH2=CH-C(0) eller CH2=CCH3-C(0)-, R2 står for C6-C20_alkyl, eller C6-C2Q-<a>lkenyl, R3 står for H eller CH3, n står for et tall større eller lik 2, p står for et talli fra 1 til 6, og q og r står uavhengig av hverandre for 0 eller 1; og (c) et uorganisk salt med formelen {M^aC<32/0>)^} hvor M er et z-verdig alkalimetall-, jordalkalimetall- eller sinkkation, a og b står uavhengig av hverandre for et tall mellom 1 og 6 og A er et anion a v en uorganisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre; hvor sammens etingen ikke inneholder noe ammoniumperklorat.
2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den som komponent (a) inneholder myk-PVC.
3. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den som komponent (b) inneholder en polyetylenglykol-laurylester.
4. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den som uorganisk salt (c) inneholder NaC104 eller KPFg.
5. Sairunensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere inneholder en uorganisk eller organisk sink-, barium-, bly-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordartsforbindelse eller en blanding av minst to av disse forbindelsene.
6. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere inneholder en tinnforbindelse.
7. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere inneholder en fenolisk antioksydant, spesielt 0,1 til 5,0 deler pr. 100 deler polymer.
8. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder ytterligere en 1,3-diketon og/eller dets Ba-, Mg-, Ca-, Al eller Zn-salt eller en 1,3-ketoester.
9. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere inneholder et epoksyd.
10. Sarnmensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder ytterligere en monomer, oligomer eller polymer dihydropyridin.
11. Sarnmensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder ytterligere en fosfltt, en polyol, en hydrotalkitt, en zeolitt, en Dawsonitt, en magadiitt, en kenyaitt eller en kanemitt.
12. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder ytterligere en uorganisk eller organisk sink-, barium-, kadminium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordartsforbindelse eller en blanding av minst to av disse forbindelsene, et 1,3-diketon og/eller dets Ba-, Mg-, Ca-, Al- eller Zn-salt eller en 1,3-ketoester og en monomer, oligomer eller polymer dihydropyridin.
13. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder ytterligere en uorganisk eller organisk sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium- magnesium- eller sjeldenjordartsforbindelse eller en blanding av minst to av disse forbindelsene, et 1,3-diketon og/eller dets Ba-, Mg-, Ca-, Al- eller Zn-salt eller en 1,3-ketoester, en monomer, oligomer eller polymer dihydropyridin og en tinnforbindelse.
14. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder en uorganisk eller organisk sink-, barium-, kadmium-, aluminium-, kalsium-, magnesium- eller sjeldenjordartsforbindelse eller en blanding av minst to av disse forbindelsene, et 1,3-diketon og/eller dets Ba-, Mg-, Ca-, Al- eller Zn-salt eller en 1,3-ketoester og en polyol, en hydrotalkitt, en zeolitt, en Dawsonitt, en magadiitt, en kenyaitt eller en kanemitt.
15. Additivblanding, karakterisert ved at den omfatter en polyoksyalkylen med formelen hvor R] står for H, Ci-C24-alkyl, C2-C24-<a>lkenyl, CH2=CH-C(0) eller CH2=CCH3-C(0)-, R2 står for C2o-alkyl, C6-C2o-alkenyl, R3 står for H eller CH3, n står for et tall større eller lik 2, p står for et tall fra 1 til 6, og q og r står uavhengig av hverandre for 0 eller 1; og et uorganisk salt med formelen {M<z+>aA(az/b)"b} hvor M er et z-verdig alkalimetall-, jordalkalimetall- eller sinkkation, a og b står uavhengig av hverandre for et tall mellom 1 og 6 og A er et anion av en uorganisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre; hvor sammensetningen ikke inneholder noe ammoniumperklorat.
16. Anvendelse av en additivblanding inneholdende en polyoksyalkylen med formelen hvor Ri står for H, Ci-C24-alkyl, C2-C24-alkenyl, CH2=CH-C(0) eller CH2=CCH3-C(0)-, R2 står for C6-C2o-alkyl, C6-C2o-alkenyl, R3 står for Heller CH3, n står for et tall større eller lik 2, p står for et tall fra 1 til 6, og q og r står uavhengig av hverandre for 0 eller 1; og et uorganisk salt med formelen {M^aAC32^)"),} hvor M er et z-verdig alkalimetall-, jordalkalimetall- eller sinkkation, a og b står uavhengig av hverandre for et tall mellom 1 og 6 og A er et anion av en uorganisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre; hvor sammensetingen ikke inneholder noe ammoniumperklorat; for forbedring av de antistatiske egenskapene til en halogenholdig polymer.
17. Fremgangsmåte for fremstilling av en antistatisk utrustet halogenholdig polymer, under anvendelse av anordninger som kalandere, blandere, eltere, ekstrudere og lignende, karakterisert ved at man blander en halogenholdig polymer med en additivblanding inneholdende 0,1 - 20 vektdeler, beregnet på basisvektdeler halogenholdig polymer av polyoksyalkylen med formelen hvor Ri står for H, Ci-C24-alkyl, C2-C24-alkenyl, CH2=CH-C(0) eller CH2=CCH3-C(0)-, R2 står for Cg-C2o-alkyl, C6-C2o-alkenyl, R3 står for H eller CH3, n står for et tall større eller lik 2, p står for et tall fra 1 til 6, og q og r står uavhengig av hverandre for 0 eller 1; og et uorganisk salt med formelen {M<z+>aA((<az>^,)"b} hvor M er et z-verdig alkalimetall-, jordalkalimetall- eller sinkkation, a og b står uavhengig av hverandre for et tall mellom 1 og 6 og A er et anion av en uorganisk protonsyre eller en organisk svoveloksydsyre; hvor sammensetningen ikke inneholder noe ammoniumperklorat; som sådanne, eller i form av de enkelte bestanddeler og eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer med en halogenholdig polymer.
NO19962732A 1995-06-28 1996-06-27 Antistatisk utstyrte halogenholdige polymerer, fremgangsmåte for deres fremstilling samt deres anvendelse NO313702B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
CH190095 1995-06-28

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO962732D0 NO962732D0 (no) 1996-06-27
NO962732L NO962732L (no) 1996-12-30
NO313702B1 true NO313702B1 (no) 2002-11-18

Family

ID=4221223

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19962732A NO313702B1 (no) 1995-06-28 1996-06-27 Antistatisk utstyrte halogenholdige polymerer, fremgangsmåte for deres fremstilling samt deres anvendelse

Country Status (13)

Country Link
US (1) US6310128B1 (no)
EP (1) EP0751179B1 (no)
JP (1) JPH0912815A (no)
CN (1) CN1140730A (no)
AT (1) ATE328953T1 (no)
BR (1) BR9602913A (no)
CA (1) CA2179954C (no)
DE (1) DE59611354D1 (no)
DK (1) DK0751179T3 (no)
ES (1) ES2263157T3 (no)
NO (1) NO313702B1 (no)
PT (1) PT751179E (no)
TW (1) TW360675B (no)

Families Citing this family (21)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0909785A3 (de) * 1997-10-16 1999-08-25 Ciba SC Holding AG Antistatisch-ausgerüstete Polymere
DE19829788A1 (de) * 1998-07-03 2000-01-05 Henkel Kgaa Verwendung von Esterquats als Antistatika
DE19844496A1 (de) * 1998-09-29 2000-03-30 Bayer Ag Antistatisch ausgerüstete thermoplastische Formmassen mit verbesserten Eigenschaften
JP3942326B2 (ja) * 1999-04-22 2007-07-11 株式会社クレハ 熱可塑性樹脂組成物
US6706806B2 (en) * 2000-12-20 2004-03-16 Velsicol Chemical Corporation Polyester plasticizers for halogen-containing polymers
EP1368423B1 (de) * 2001-02-16 2004-12-01 Crompton Vinyl Additives GmbH Chlorathaltiges stabilisatorsystem mit stickstoffhaltigen synergisten zur stabilisierung von halogenhaltigen polymeren
US20030054172A1 (en) * 2001-05-10 2003-03-20 3M Innovative Properties Company Polyoxyalkylene ammonium salts and their use as antistatic agents
DE10132836A1 (de) * 2001-07-06 2003-01-16 Cognis Deutschland Gmbh Verwendung von Aminouracilen zur Stabilisierung von antistatisch ausgerüsteten halogenhaltigen organischen Kunststoffen
WO2003016390A1 (en) * 2001-08-15 2003-02-27 Akzo Nobel N.V. Use of halogenated sulfonates as a stabilizer booster in pvc
DE10151486A1 (de) * 2001-10-18 2003-04-30 Cognis Deutschland Gmbh Verwendung von Zusammensetzung als innere Antistatika für thermoplastische Kunststoffe
US20030153661A1 (en) 2002-01-04 2003-08-14 Crompton Corporation Stability improvement of aluminum hydroxide in PVC compound
US6825256B2 (en) 2002-01-14 2004-11-30 Crompton Corporation Stability improvement of carbon monoxide ethylene copolymer in pvc compound
JP2004175952A (ja) * 2002-11-28 2004-06-24 Riken Technos Corp 制電性塩化ビニル系樹脂組成物
US7282527B2 (en) * 2003-08-19 2007-10-16 Crompton Corporation Stabilization system for halogen-containing polymers
JP4597037B2 (ja) * 2004-11-08 2010-12-15 日東化成株式会社 塩素含有樹脂組成物
US20080058466A1 (en) * 2006-09-05 2008-03-06 Joshi Makarand V Polymeric Plasticizers for Polymer Compositions Exhibiting High Surface Energy
US8697784B2 (en) 2009-06-15 2014-04-15 Basf Se Permanent antistatic additive composition
TWI447166B (zh) * 2012-03-13 2014-08-01 Elite Material Co Ltd Resin composition for insulating film
CN103421431A (zh) * 2013-08-14 2013-12-04 吴江市利达上光制品有限公司 一种新型白鞋油及其制备方法
CN103589304B (zh) * 2013-10-24 2015-11-25 安徽柏拉图涂层织物有限公司 一种高流平性光亮涂料
CN106117887B (zh) * 2016-07-08 2018-12-18 浙江佳华精化股份有限公司 一种复配型pvc抗静电剂及其应用

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB2139230A (en) 1983-05-04 1984-11-07 Kokoku Rubber Ind An electrically conductive high-molecular composition
US4618630A (en) * 1984-08-27 1986-10-21 The Dow Chemical Co. Organic polymer composition containing an antistatic agent comprising a nonvolatile ionizable metal salt and a salt or ester of a carboxylic acid
JPS61261359A (ja) * 1985-05-15 1986-11-19 Japan Synthetic Rubber Co Ltd 熱可塑性樹脂組成物
JPH0717802B2 (ja) * 1987-09-30 1995-03-01 積水化学工業株式会社 難帯電性塩素含有樹脂組成物
US5334635A (en) 1992-12-18 1994-08-02 Monsanto Company Antistatic thermoplastic polymers

Also Published As

Publication number Publication date
ATE328953T1 (de) 2006-06-15
NO962732L (no) 1996-12-30
CA2179954A1 (en) 1996-12-29
TW360675B (en) 1999-06-11
EP0751179A1 (de) 1997-01-02
DK0751179T3 (da) 2006-09-18
CN1140730A (zh) 1997-01-22
EP0751179B1 (de) 2006-06-07
ES2263157T3 (es) 2006-12-01
CA2179954C (en) 2009-01-06
US6310128B1 (en) 2001-10-30
BR9602913A (pt) 1998-04-28
PT751179E (pt) 2006-09-29
NO962732D0 (no) 1996-06-27
JPH0912815A (ja) 1997-01-14
DE59611354D1 (de) 2006-07-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO313702B1 (no) Antistatisk utstyrte halogenholdige polymerer, fremgangsmåte for deres fremstilling samt deres anvendelse
EP0625546B1 (de) Stabilisiertes Polyvinylchlorid
EP0677550B1 (de) Stabilisiertes Polyvinylchlorid
EP0677549B1 (de) Stabilisierte halogenhaltige Polymere
EP0967209B1 (de) Neue NH2-modifizierte 6-Aminouracile als Stabilisatoren für halogenhaltige Polymere
EP0677551B1 (de) Stabilisiertes Weich-PVC
EP0716123B2 (de) Stabilisiertes Polyvinylchlorid
EP0967208B1 (de) In 5-Stellung substituierte 6-Aminouracile als Stabilisatoren für halogen-haltige Polymere
EP1569994B1 (de) Monosubstituierte 6-aminouracile zum stabilisieren von halogenhaltigen polymeren
EP1510545A2 (de) Oxaalkyl-6-Aminouracile zum Stabilisieren von halogenhaltigen Polymeren
EP0962491B1 (de) Cyanacetylharnstoffe zum Stabilisieren von halogenhaltigen Polymeren
NO310928B1 (no) Stabiliserte halogenholdige polymerer, stabilisatorblanding, anvendelse herav samt en fremgangsmate for fremstilling avstabiliserte polymerer
EP0796888A2 (de) Stabilisatorkombination für chlorhaltige Polymere
US5804622A (en) Monomeric N-piperidinylmelamines as stabilizers for chlorine-containing polymers
AT413210B (de) Stabilisatorkombination für halogenhaltige polymere
JPH07300544A (ja) 安定化ハロゲン含有ポリマー
EP0796840A2 (de) Stabilisatoren für chlorhaltige Polymere
AU696585B2 (en) Stabilized halogen-containing polymers
EP0682064A2 (de) Stabilisierte halogenhaltige Polymere
JPH08283498A (ja) 安定化されたハロゲン含有ポリマー

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees