NO309757B1 - Sentrifugalrotor og glidesete for en slik rotor - Google Patents

Description

En sentrifugalseparator omfattende et rotorlegeme, som er roterbar rundt en senterakse, har ofte minst en ringformet sleide som er anordnet koaksialt med rotorlegemet og er aksielt bevegbar i forhold dertil under rotasjon av rotoren. En sleide av denne typen, som er sammenlignbart tykk og stiv for ikke å bli deformert når den utsettes for store både radielle og aksielle krefter, er som en regel tilpasset for åpning og lukking av visse passasjer i rotorlegemet, for eksempel utgangspassa-sjer fra et separasjonskammer eller strømningspassasjer for en såkalt driftsvæske. Som en regel er sleiden aksielt bevegbar på en hydraulisk eller pneumatisk måte, men kan alternativt eller i tillegg være påvirket av mekaniske fjærer av en eller annen type.

Den radielle styringen av sleiden under dens aksielle bevegelser foregår som regel på en slik måte at det radielle indre kantpartiet til sleiden med en ubety-delig slark omgir og er styrt av en sentrisk sylindrisk del av rotorlegemet. For å unngå at sleiden forårsaker ubalanse av rotoren under dens rotasjon bestrebes det å ha en liten slark, så liten som mulig mellom sleiden og nevnte del av rotorlegemet.

Et problem i denne forbindelsen er at sleiden under dens aksielle bevegelse i rotoren noen ganger utsettes for krefter som har tendens til å forårsake at sleiden blir skråstilt i forhold til senteraksen av rotorlegemet. Dette fører til at sleiden og nevnte senterdel av rotorlegemet støter mot hverandre, slik at friksjons-krefter oppstår. Disse kan være så store at de forårsaker skader på sleiden og/eller rotorlegemet.

Forskjellige løsninger til dette problemet har blitt foreslått i US-A-4,505,698 i forbindelse med en ringformet sleide som er tilpasset for åpning og lukking av periferiske utløp fra et separasjonskammer til en sentrifugalrotor.

Ifølge et første konstruksjonsforslag presentert i US-A-4,505,698 (figur 1 og 2) skulle den ringformede sleiden formes i et enkelt stykke og ha en senterdel og en periferisk del. Senterdelen skulle være i form av en aksielt forlengbar hylse, som ved en av sine ender er aksielt og radielt festet i forhold til sentrifugalrotoren og ved sine andre ender støtter nevnte periferiske del av sleiden. En separat radiell styring til den periferiske sleidedelen eller nevnte andre ende av den hylseformede senterdelen er hevdet ikke å være nødvendig, da den hylseformede senterdelen skulle være tilstrekkelig stiv for å ta opp radielle krefter som kan påvirke den periferiske delen av sleiden under drift av sentrifugalrotoren.

Ifølge et andre utformingsforslag presentert i US-A-4,505,698 (figur 3 og 4) skulle den ringformede sleiden være tilpasset for å sentreres av en separat del som samtidig utgjør en fjær for aksiell aktuering av sleiden.

Ifølge et tredje utformingsforslag presentert i US-A-4,505,698 (figur 5) skulle den ringformede sleiden ved dens radielle indre kantparti være forbundet til rotorlegemet gjennom en ringformet gummihylse, som har en relativt liten aksiell fjærkonstant, med en relativt stor radiell fjærkonstant. Herved er det sagt at sleiden kan gis en nødvendig aksiell bevegelighet og en meget begrenset radiell be-vegbarhet.

Nevnte første utformingsforslag antas å være vanskelig å realisere, idet svekking av den hylseformede senterdelen til sleiden for å muliggjøre en aksiell bevegelse av den periferiske delen av sleiden er vanskelig å oppnå uten å gi den periferiske delen av sleiden en uønsket mulighet av også å bevege seg radielt som en konsekvens av radielle krefter som oppstår på grunn av ubalanse av rotoren under dens drift. Slike ubalansekrefter er normalt meget store. Det samme problem i forbindelse med ubalanse av sentrifugalrotoren kan forutses i forbindelse med nevnte tredje utformingsforslag som, i likhet med nevnte andre utformingsforslag, ligger det i bruken av en separat del for sentrering av sleiden.

Målet med den nevnte oppfinnelse er å tilveiebringe en sleide for rotoren til en sentrifugalseparator, som er billig å fremstille, og som, i likehet med sleiden ifølge det ovennevnte første utformingsforslaget (figur 1 i US-A-4,505,698) er formet i et enkelt stykke og har en senterdel og en periferisk del bevegbar aksielt i forhold dertil, men hvilken sleide er formet på en måte slik at den kan motstå ve-sentlige krefter som prøver å bevege den periferiske delen radielt i forhold til senterdelen under drift av sentrifugalrotoren.

Dette målet kan oppnås ifølge oppfinnelsen ved en sleide, som omfatter en senterdel og en periferisk del som omgir senterdelen og som er formet i et enkelt stykke med og av det samme materialet som senterdelen og hvilke sleide er formet for å være montert i en rotor til en sentrifugalseparator for rotasjon med denne og har sin nevnte periferiske del som strekker seg rundt en senterakse som stemmer overens med rotasjonsaksen til rotoren, i det minste et ringformet parti av nevnte periferiske del av sleiden er aksielt bevegbar fra en første posisjon til en andre posisjon i forhold til minst et parti av nevnte senterdel ved elastisk deformasjon av sleiden i et ringformet område konsentrisk med nevnte senterakse, sleiden er kjennetegnet ved at nevnte ringformede areal har en radiell forlengelse, slik at, ved nevnte elastiske deformasjon av sleiden, vil en vinkelforandring oppstå - sett i et aksielt snitt gjennom sleiden - mellom partiene av sleiden plassert ved forskjellige avstander fra nevnte senterakse.

En sleide formet på denne måten kan gjøres relativt tynn og fleksibel langs en vesentlig del av dens radielle utstrekning, sett i nevnte aksielle snitt gjennom sleiden. Dette betyr at sleiden krever et minimumstrom i rotoren, sett i den aksielle retningen, og kan gis en relativt liten vekt. Ved en sleide formet i henhold til oppfinnelsen kan en ønsket aksiell bevegelighet oppnås uten vanskelighet mellom konsentriske partier av sleiden uten risikoen for at radielle bevegelser oppstår mellom disse partiene som en konsekvens av ubalansekrefter, som kan påvirke sleiden når den benyttes i en sentrifugalrotor.

Sleiden ifølge oppfinnelsen kan formes enten som en hel skive eller være ringformet, d.v.s. ha et senterhull omgitt av et radielt indre kantparti av sleiden.

Oppfinnelsen angår også en sentrifugalrotor omfattende et rotorlegeme, som har en senterakse, rundt hvilken den er roterbar, og en sleide av den ovenfor definerte typen montert for rotasjon med rotorlegemet med sitt periferiske parti som strekker seg rundt nevnte senterakse.

I en sentrifugalrotor av denne typen kan en sleide, hvis den ringformet, for-bindes med et senterparti av rotorlegemet på forskjellige måter. Enten kan det radielle indre kantpartiet til sleiden bare være aksielt festet i forhold til rotorlegemet, men tillates å danne forskjellige vinkler med senteraksen til rotorlegemet, eller det samme kantpartiet kan være fastklemt i rotorlegemet langs del av dets radielle utstrekning, slik at det ikke kan være skråstilt i forhold til senteraksen. De forskjellige alternativer for forbindelsen av sleiden med rotorlegemet gir forskjellige betingelser for deformasjonen av sleiden i det ovennevnte ringformede område.

Oppfinnelsen er beskrevet i det følgende med referanse til de vedføyde tegningene, i hvilke fig. 1 viser et skjematisk aksielt snitt av en halv sentrifugalrotor ifølge oppfinnelsen, fig. 2 illustrerer i et aksielt snitt en sleide ifølge oppfinnelsen, som er del av sentrifugalrotoren ifølge fig. 1, både i en ubelastet tilstand (fig. 2a) og i en belastet tilstand (fig. 2b), og fig. 3 illustrer en sleide ifølge oppfinnelsen formet på en alternativ måte både i en ubelastet tilstand (fig. 3a) og i en belastet tilstand (3b).

Fig. 1 viser en sentrifugalrotor med et rotorlegeme med en nedre del 1 og en øvre del 2. Den nedre rotorlegemsdelen 1 er fast forbundet med en sentrisk drivaksel 3, og den øvre rotorlegemsdelen 2 ved hjelp av en lasering 4 er frigjør-, bart forbundet med den nedre rotorlegemsdelen 1. Ved hjelp av en drivinnretning (ikke vist) er drivakselen 3 og rotorlegemet 1, 2 roterbart rundt en senterakse 5.

Innen rotorlegemet er en ringformet sleide 6 forbundet ved dens radielle indre kant med den nedre rotorlegemedelen 1. Forbindelsen mellom sleiden 6 og rotorlegemedelen 1 kan være av enhver passende type. I dette tilfelle er en feste-innretning benyttet som omfatter en flat ringformet skive 7 som er fast forbundet med et senterparti til rotorlegemedelen 1, og en ring 8 med et ikke-sirkulært tverr-snitt. Ringen 8 er kilet inn i et aksielt rom mellom skiven 7 og det innerste kantpartiet til sleiden 6 og presser nevnte kantparti mot en skulder på innsiden av rotorlegemedelen 1.

Sleiden 6 former innen rotorlegemet en skillevegg mellom på den ene side et separasjonskammer 9 og på den annen side et såkalt lukningskammer 10.

Et radielt ytre kantparti 11 til sleiden 6 avgrenser et smalt spor 12 mellom seg selv og den øvre rotorlegemedelen 2, hvilket spor strekker seg hele veien rundt senteraksen 5 til rotoren. Radielt på utsiden og motsatt spor 12 har rotorlegemedelen 1 flere gjennomgående kanaler eller porter 13 fordelt rundt senteraksen 5.

Nevnte kantparti 11 til sleiden 6 støter gjennom en ringformet pakning 14 tettende mot innsiden av et radielt ytre sylindrisk parti 15 til den nederste rotorlegemedelen 1. Kantpartiet 11 er beregnet til å bevege seg under drift av rotoren, når dette er nødvendig, aksielt i forhold til rotorlegemedelen 1 og 2 idet den tetter mot rotorlegemedelen 1, slik at en kommunikasjon i form av nevnte spor 12 kan åpnes intermitterende mellom separasjonskammeret 9 og nevnte porter 13.

Den nederste rotorlegemedelen 1 har videre et antall av gjennomgående kanaler 16 som forløper aksielt fra den radielle indre delen til lukningskammeret 10 til utsiden av rotorlegemedelen 1. Kanalene 16 åpner inn i et ringformet spor 17 som er åpent radielt innvendig og er formet av et parti av rotorlegemedelen 1.

Den nedre rotorlegemedelen 1 har videre et antall av gjennomgående kanaler 19 som er fordelt rundt senteraksen 5 og strekker seg aksielt fra den radielle ytre delen av lukningskammer 10 til åpningene på utsiden av rotorlegemedelen 1. I dette området av hver av kanalåpningene er en ventildel 20 anordnet for intermitterende aksiell bevegelse til eller fra tetningskontakt mot utsiden av rotorlegemedelen 1, slik at lukningskammeret 10 intermitterende kan settes i kommunikasjon med det omgivende av rotoren gjennom kanalen 19. Ventildelene 20 så vel som utstyret er påkrevet for driften av ventildelene er velkjent for fagfolk på området, og av denne grunn er disse detaljer ikke vist eller beskrevet mer nøyaktig. Deres form har ingen viktighet for den fremlagte oppfinnelsen.

Fig. 1 viser videre et stasjonært innløpsrør 21 for tilførsel av flytende blanding forutsettes for sentrifugalseparasjonen i rotoren. Inngangsrøret 21 åpner i et sentrisk mottakskammer 22 som er omgitt av en konisk skillevegg 23 og kommu-niserer med separasjonskammer 9 gjennom passasjer 24 fordelt rundt senteraksen 5. Den koniske skilleveggen 23 som adskiller mottakskammeret 22 fra separasjonskammer 9 er forbundet med den nederste rotorlegemedelen 1 på en måte som ikke er vist. En nedre ringformet del 25 til skilleveggen 23 støtter i separasjonskammer 9 en stabel av frusto-koniske separasjonsskiver 26.

Frie væskeoverflater formet under drift av sentrifugalrotoren i mottakskammeret 22, separasjonskammer 9 og det ringformede sporet 17 er justert i fig. 1 ved stiplede linjer og triangler.

Det radielle innerste partiet av den øvre rotorlegemedelen 2 former ét utløp fra separasjonskammer 9 i formen av et oversvømmingsutløp 27.

Sentrifugalrotoren ifølge fig. 1 er beregnet å operere på den følgende måte.

Etter at rotorlegemet 1, 2 har blitt satt i rotasjon rundt senteraksen 5 og ventildelene 20 har blitt beveget aksielt til deres posisjoner i hvilken de lukker kanalene 19, innføres såkalt driftsvann inn i et spor 17. Driftsvannet tilføres i en mengde slik at sporet 17 og lukningskammer 10 er fylt.

Ved væsketrykket som derved vil stige i lukningskammeret 10 og, således vil virke på undersiden av sleiden 6, vil det radielle ytre kantparti 11 til sleiden bevege seg aksielt til å støte mot den øvre rotorlegedelen 2, slik at spor 12 forsvin-ner. Dette er mulig ved at sleiden 6 i dens senterdel er dimensjonert slik at en elastisk deformasjon oppstår i denne delen av sleiden. Dette er forklart ytterligere under med referanse til fig. 2 og 3.

Når sleiden 6 i den ovenfor beskrevne måten har blitt brakt til å støte mot den øvre rotorlegemedelen 2, innføres det i separasjonskammer 9 gjennom inn-løpsrør 21, mottakskammer 22 og passasjene 24, en flytende blanding som skal utsettes for sentrifugalseparasjonen. I separasjonskammeret er en tung komponent av den flytende blandingen separert fra en lett komponent derav. Den sepa-rerte (utskilte) tunge komponenten, for eksempel fast materiale, er samlet i den radielle ytterste delen av separasjonskammeret, hvorved separert lettkomponent, d.v.s. væske frigjort fra partikler, forlater separasjonskammeret gjennom over-strømningsutløpet 27.

Flytende blanding som fyller separasjonskammeret 9 vil utøve et væsketrykk på den øvre siden av sleiden 6, hvilket trykk forsøker å gjenskape et spor 12 mellom sleidekantpartiet 11 og den øvre rotorlegemedelen 2. Så lenge som lukningskammeret 10 er fylt med driftsvann vil dette imidlertid ikke være mulig. Dette avhenger av det faktum at overflaten av sleiden 6 utsettes for væsketrykk her stør-re på undersiden av sleiden enn på den øvre siden av sleiden. Således strekker overflaten til sleiden 6 som vender mot lukningskammeret 10 seg , som kan ses fra fig. 1, radielt lengere ut enn overflaten til sleiden 6 som vender mot separasjonskammeret 9. (Det antas at differansen hva angår tetthet mellom den flytende blandingen i separasjonskammet 9 og driftsvannet i lukningskammeret 10 ikke er for stort og at de frie væskeoverflatene til henholdsvis væskeblandingen og driftsvæsken, er plassert ved vesentlig det samme radielle nivå).

Når det etter noen tid med sentrifugalseparasjon har akkumulert seg en viss mengde av separert tungkomponent av flytende blanding i separasjonskammeret 9, må i det minste en del av denne mengden fjernes. Dette gjøres på en måte slik at en større eller mindre del av driftsvannet som er blitt tilført lukningskammeret 10 slippes ut derfra. Således under en kort tidsperiode er ventilene 20 brakt til å avdekke åpningene til kanalene 19, hvorved en forholdsmessig mengde av driftsvann slippes ut og den frie væskeoverflaten til det gjenværende driftsvannet beveger seg radielt utover i sporet 17 og videre gjennom kanalene 16 radielt utover i lukningskammeret 10.

Ved en viss posisjon av den frie væskeoverflaten i lukningskammeret 10 har trykket mot undersiden av sleiden 6 av driftsvannet som er gjenværende i lukningskammeret minsket så mye at det radielle ytre kantparti 11 til sleiden 6 beveger seg aksielt bort fra den øvre rotorlegemedelen 2. Dette kan skje, som allerede nevnt, som en konsekvens av det faktum at senterdelen til sleiden 6 er elastisk deformert. Et spor 12 formes så, hvorved separert tungkomponent av den flytende blandingen forlater separasjonskammeret 9.

Når dette skjer beveger de frie væskeoverflatene i mottakskammeret 22 og separasjonskammeret 9 seg hurtig radielt utover, hvilket bevirker at væsketrykket mot den øvre siden av sleiden 6 minsker. Etter en viss bevegelse av væskeoverflatene har dette væsketrykket mot den øvre siden av sleiden 6 avtatt så mye at det har blitt mindre enn væsketrykket som virker mot undersiden av sleiden 6 ved den mengden av driftsvann holdt i lukningskammeret 10 etter at kanalen 19 har blitt lukket.

Ved dette stadium er kantpartiet 11 til sleiden igjen beveget for å støte mot den øvre rotorlegemedelen 2, slik at utstrømningen gjennom spor 12 og portene 13 opphører.

I mellomtiden, har ytterligere driftsvann blitt tilført spor 17 og derved til lukningskammeret 10, slik at kantpartiet 11 til sleiden er sikkert holdt i sin luknings-posisjon, når ytterligere væskeblanding tilføres separasjonskammeret 9.

Avhengig av hvor mye driftsvann som er tillatt å gå ut gjennom kanalene 19 kan forskjellige større deler av separasjonskammerinnholdet, eller selv hele dette innholdet slippes ut gjennom spor 12 og portene 13: For å forenkle den påfølgende beskrivelse av deformeringsevnen til sleiden, er sleiden i fig. 2 og 3 delt i en senterdel 6a og en periferisk del 6b. Senterdelen 6a omfatter et radielt indre kantparti 6c av sleiden og et mellomliggende parti 6d av sleiden. Den periferiske delen 6b omfatter det tidligere nevnte radielle ytre kantparti 11 av sleiden. Videre er et ringformet område av sleiden 6, i hvilket sleiden er deformerbar, angitt ved 6e. Som det kan ses, dekker området 6e henholdsvis det hele mellomliggende partiet 6d og deler av kantpartiet 6c og den periferiske delen 6b.

I fig. 2a er sleiden 6 vist i en ubelastet tilstand, som den også er vist i fig. 1. I fig. 2b er sleiden vist i en belastet tilstand svarende til den som har blitt beskrevet med referanse til fig. 1 når det radielle ytre kantparti 11 til sleiden støter aksielt mot den øvre rotorlegemedelen 2.

Når sleiden 6 i fig. 1 er belastet med et trykk på sin underside fra driftsvæsken som fyller lukningskammeret 10, er sleiden deformert slik at en vinkel a kommer frem mellom det radielle indre kantpartiet 6c og det mellomliggende partiet 6d (fig. 2b). Denne vinkelen var ikke-eksisterende, eller null, i den ubelastede tilstanden av sleiden. En annen vinkelforandring som oppstår i området 6e vedrører vinkelen formet mellom den periferiske delen 6b og det mellomliggende parti 6d. Denne vinkelen vil være større, som det kan ses når sleiden 6 er belastet på den ovenfor beskrevne måten.

Deformasjonen av sleiden 6 beskrevet her er i virkeligheten ekstremt liten og har, for klarhets skyld, blitt overdrevet i fig. 2b. Deformasjonen er derfor en elastisk deformasjon, av hvilken grunn sleiden 6 automatisk vil oppta sin opprinne-lige form (ifølge fig. 2a) hvis lasten opphører.

I praktisk drift av en sentrifugalrotor av typen vist i fig. 1 vil deformasjonen av sleiden 6 være styrt fullstendig av de hydrauliske trykkene som er skapt ved forskjellige tidspunkter i separasjonskammeret 9 og i lukningskammeret 10. Derfor vil i det minste i forbindelse med et delvis utløp av innholdet til separsjonskamme-ret 9 gjennom sporet 12, kantpartiet 11 til sleiden 6 aldri nå en endeposisjon ved dens bevegelse nedover med referanse til fig. 1 som et resultat av at sleiden blir deformert i kontakt med den nedre rotorlegemedelen 1. Det er imidlertid hen-siktsmessig at støttedelene er anordnet ved passende plasser for en slik kontakt, slik at sleiden ikke ved uhell, eller i forbindelse med en total utømming av innholdet av separasjonskammeret 9 gjennom sporet 12, deformeres plastisk i området 6e og således blir permanent deformert.

I utførelsen av en sentrifugralseparator ifølge oppfinnelsen vist i fig. 1 er sleiden 6 montert slik at spor 12 oppnås når sleiden 6 er i en ubelastet tilstand. Alternativt kan imidlertid sleiden 6 være montert slik i sentrifugalrotoren at dens kantparti 11, ved en større eller mindre kraft, støter mot den øvre rotorlegemedelen 2 uten å påvirkes av hydrauliske krefter. Hvis ønsket kan sleiden monteres slik at den støter med en viss forhåndsbestemt forspenning mot rotorlegemedelen 2. Forspenningen kan komme i stand enten ved at sleiden støter mot rotorlegemedelen 2 i en elastisk deformert tilstand eller ved hjelp av separate fjærdeler som virker på sleiden. Derved er kravet til trykk fra driftsvæsken i lukningskammeret 10 for å holde de periferiske utløpene til separasjonskammeret 9 lukket, senket, og både sleiden 6 og lukningskammeret 10 kan i et slikt tilfelle gis en redusert radiell utstrekning på utsiden av det radielle nivået til området, i hvilket glidekantpartiet 11 er beregnet å støte mot den øvre rotorlegemedelen 2. Derved kan rotorlegemet 1, 2 gis en noe redusert radius.

Sleiden 6 vist i fig. 2a og 2b har blitt antatt å være fast forbundet med et rotorlegeme langs det hele av den radielle utstrekningen av det indre kantpartiet 6c. Deformasjon av sleiden i dette kantpartiet 6c har derfor ikke vært mulig.

Det er riktig at sleiden 6 vist i fig. 3a og 3b også er antatt å være aksielt festet i forhold til et rotorlegeme i området til det indre kantpartiet 6c, men i dette tilfelle er fastgjøringen slik at kantpartiet 6c tillates å bøye seg noe, som således er en viss aksiell bevegelighet i forhold til rotorlegemet tillatt for den radielt innerste delen av kantpartiet 6c.

Denne omstendighet gjør at sleiden 6 i det ringformede område 6e vil deformeres på en annen måte enn sleiden som er festet ved et rotorlegeme på den måten som antatt ifølge fig. 2a og 2b. Som det kan ses fra fig. 3b vil vinkelforandringen her oppstå fremfor alt mellom forskjellige deler av de mellomliggende partiene 6b til sleiden, plassert ved forskjellige avstander fra senteraksen 5.

I begge tilfeller illustrert i fig. 2 og 3 er den periferiske delen 6b til sleiden dimensjonert slik at den ikke vil deformeres, når det radielle ytre kantparti 11 be-veges aksielt i forhold til det radielle indre kantparti 6c. Derfor vil ingen vanskelighet påtreffes med tetningen som skal komme i stand ved hjelp av pakningen 14 (fig-1).

Videre er sleiden 6 i området 6e meget sterk i radiell retning, til tross for at forskjellige konsentriske deler av sleiden kan bevege seg aksielt i forhold til hverandre. Dette avhenger av det faktum at de virkelige deformasjonssonene, som har blitt skapt i sleiden ved dens dimensjonering, har blitt gitt en relativt stor radiell utstrekning og blitt lokalisert til deler av sleiden som strekker seg vesentlig radielt.

Sleiden ifølge oppfinnelsen er formet i et enkelt stykke av et og det samme materiale (for eksempel stål av passende kvalitet). Da ett og samme materiale er ment i denne forbindelse som selv et material som inneholder en forsterkning av en type eller annen, slik som glass eller karbonfiberforsterket plast. Selv hvis for-sterkningen ikke er jevnt fordelt i hele sleiden, er en sleide sammensatt på denne måten ansett å være omfattet av oppfinnelsen.

Når det gjelder trekket i oppfinnelsen ved at en vinkelforandring skal komme frem mellom deler av sleiden som er plassert ved forskjellige avstander fra

senteraksen til sleiden og sentrifugalrotoren, er det herved ikke nødvendigvis ment tilstøtende deler av sleiden. I utførelsen ifølge fig. 3 er sleiden således tilpasset for å bøyes gradvis, sett i et aksielt snitt gjennom sleiden, langs en relativt stor radiell utstrekning av denne . I dette tilfelle vil vinkelforandringen mellom tilstøtende deler av sleiden være praktisk talt null, hvorved deler av sleiden plassert ved en viss radiell avstand fra hverandre vil gjennomgå en mer synlig vinkelforandring i forhold

til hverandre. Det skal nevnes at deformasjonen av sleiden ifølge oppfinnelsen, relevant i denne forbindelse normalt er meget liten. Bredden av det formede sporet 12 kan således begrenses til bare 1 mm i forbindelse med en ringformet sleide, de indre og ytre kantpartiene av hvilken har diametere henholdsvis i størrelsesor-den av 100 mm og 600 mm. Størrelsen av sporet kan imidlertid være større eller mindre enn 1 mm, hvis ønsket, uavhengig av størrelsen av sleiden.

Oppfinnelsen har blitt beskrevet ovenfor i forbindelse med en sleide formet for åpning og lukking av et periferisk utløp fra separasjonskammeret i en sentrifugalrotor. I sentrifugalrotorer er sleider også benyttet for andre formål, for eksempel for åpning og lukning av passasjer for driftsvann. Sleider av denne typen er ikke innbefattet i sentrifugalrotoren ifølge fig. 1, som er av en meget enkel type og også meget skjematisk vist. Imidlertid er slike sleider meget vanlig i forbindelse med andre typer av sentrifugalseparatorer, og den fremlagte oppfinnelse kan benyttes selv i forbindelse med slike sleider.

Claims (9)

1. Sleide som omfatter en sentrisk del (6a) og en periferisk del (6b) som omgir senterdelen og er formet i et enkelt stykke med og av det samme materiale som senterdelen og hvilken sleide er formet for å være montert i en rotor til en sentrifugalseparator for rotasjon med denne, idet nevnte periferiske del (6b) strekker seg rundt en senterakse (5) som stemmer overens med rotasjonsaksen til rotoren, og hvor i det minste et ringformet parti (11) av nevnte periferiske del (6b) til sleiden er aksielt bevegbar fra en første posisjon til en andre posisjon i forhold til minst et parti (6c) av nevnte senterdel (6a) ved elastisk deformasjon av sleiden i et ringformet område (6e) konsentrisk med nevnte senterakse (5), karakterisert ved at nevnte ringformede område (6e) har en slik radiell utstrekning at, ved nevnte elastiske deformasjon av sleiden, vil en vinkelforandring (a) oppstå - sett i et aksielt snitt gjennom sleiden - mellom partier (6c, 6d) av sleiden plassert ved forskjellige avstander fra nevnte senterakse (5).

2. Sleide ifølge krav 1,karakterisert ved at nevnte ringformede område (6e) har en vesentlig radiell utstrekning og sleiden er tilpasset for å bøye seg gradvis langs nevnte radielle utstrekning, sett i nevnte aksielle snitt.

3. Sleide ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den er ringformet.

4. Sentrifugalrotor omfattende et rotorlegeme (1, 2) med en senterakse (5), rundt hvilken den er roterbar, og en sleide (6) som er anordnet for rotasjon sam-men med rotorlegemet (1, 2) og som omfatter en senterdel (6a), gjennom senteret av hvilken nevnte senterakse (5) strekker seg og en periferisk del (6b) som omgir nevnte senterdel og er formet i et enkelt stykke med og av det samme materialet som senterdelen, hvor i det minste et ringformet parti (11) på den periferiske delen (6b) er aksielt bevegbart under rotasjon av rotoren fra en første posisjon til en andre posisjon i forhold til i det minste et parti (6c) av nevnte senterdel (6a) ved elastisk deformasjon av sleiden i et ringformet område (6e) konsentrisk med nevnte senterakse (5) karakterisert ved at nevnte ringformede område (6e) har en radiell utstrekning slik at ved nevnte elastiske deformasjon av sleiden oppstår en vinkelforandring - sett i et aksielt snitt gjennom sleiden - mellom partier (6c, 6d) av sleiden plassert ved forskjellige avstander fra nevnte senterakse (5).

5. Sentrifugalrotor ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte ringformede område (6e) har en vesentlig radiell utstrekning og sleiden er tilpasset for å bøyes gradvis langs denne radielle utstrekningen, sett i nevnte aksielle snitt.

6. Sentrifugalrotor ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at sleiden er ringformet.

7. Sentrifugalrotor ifølge kravene 4-6, karakterisert ved at senterdelen (6a) til sleiden er aksielt festet i forhold til rotorlegemet (1,2), hvorved et radielt ytre kantparti (11) av sleiden er aksielt bevegbar i forhold til rotorlegemet (1, 2).

8. Sentrifugalrotor ifølge krav 7, karakterisert ved at sleiden er tilpasset for å samarbeide ved dens radielle ytre kantparti (11) med rotorlegemet for intermitterende avdekning av en eller flere periferiske utløpsåpninger (12, 13) fra separasjonskammeret (9).

9. Sentrifugalrotor ifølge krav 8, karakterisert ved at sleiden former en skillevegg i rotorlegemet mellom et separasjonskammer (9) og et driftsvæske-kammer (10), hvor sistnevnte kammer har innløp (16, 18) og utløp (19, 20) for en driftsvæske.