NO309688B1 - Branndör, samt fremgangsmåte for drift av en slik branndör - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en branndør som angitt i innledningen til patentkrav 1, hvor de svingbart lagrede dørblad går mot en karm ved hjelp av hengsler og samvirker med en uten fremmed energi arbeidende lukkemekanisme på en slik måte at når en røkvarsler gir et faresignal, vil den åpne dør lukkes. Dessuten vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for drift av en branndør.

Slike branndører benyttes særlig i offentlige bygninger, sykehus, hoteller, verksteder, osv., for ved brann i mest mulig grad å hindre en spredning av brannen. I bygninger tilveiebringes det brannavsnitt, som er skilt fra hverandre med brannmurer. Det er imidlertid også nødvendig å ha persongjennomganger i brannmurene, slik at personer eksempelvis i et branntilfelle kan forlate bygningen så raskt som mulig. Branndører må derfor samtidig oppfylle to krav, dvs. at de for det første må lukke seg automatisk ved brannutbrudd, og for det andre samtidig må gi personer i rommet mulighet for å kunne forlate rommet. Slike branndører befinner seg således i rømnings- og redningsveiene.

En branndør som er forsynt med et branndørblad er eksempelvis kjent fra DE 195 22 366 A i. Det der beskrevne branndørblad er bygget opp av trevirke, men det er også kjent dørblad av stål med tilsvarende fyllinger, av lettmetall eller glass, eller også som rammedører med en glassfylling.

Da slike dører, som er utformet som slagdører, dvs. at dørbladet er svingbart lagret i en karm ved hjelp av hengsler, vanligvis står åpne, for å muliggjøre en uhindret passering av varer og personer, er slike dører i tillegg til en røkvarsler også forsynt med blant annet eksempelvis elektriske dørholder- og utløsningsinnretninger, eksempelvis som vist og beskrevet i DE 25 31 314 Al. Disse dørtyper har en lukkemekanisme som arbeider uten fremmed energi. Det kan her dreie seg om dørlukkere som er anordnet oventil eller nedentil. Dreier det seg om en to-fløyet dør, forefinnes det dessuten en lukkefølgereguleringsinnretning som sikrer at for de som regel overfalsede dørblad først standfløyen, dvs. det dørblad som normalt er lukket, og først deretter gangfløyen overføres til den normale lukkestilling. De elektriske holdeinnretninger muliggjør en holding av dørbladene i den åpne stilling slik at de først går til den normale lukkede stilling etter utløsingen av et brannsignal fra røkvarsleren.

Som et alternativ til den i DE 25 31 314 Al beskrevne innretning kan det også benyttes såkalte holdemagneter, eksempelvis som beskrevet i firmaprospektet DORMA EM. Disse dørmagneter virker som fastholdeinnretninger som holder branndører i åpen tilstand. Ved fare for brann oppheves fastholdingen ved hjelp av en utløserinnretning (røkvarsler og styreanordning).

Videre er det kjent innretninger for automatisk lukking av branndører, hvor smeltingen av et ledd som følge av øket temperatur medfører en lukking av skyvedører under utnyttelse av motvekter, som bringer en slik dør til lukket tilstand.

En automatisk skyvedør med minst ett dørblad er kjent fra DE 40 14 727 Al. Der er skyvedøren forsynt med et hjelpedriwerk i tillegg til det normale drivverk. Ved normal lukking av dørbladet tilføres hjelpedriwerket energi, som lagres der. Denne lagrede energi vil komme til virkning ved strømbrudd eller utkobling av strømnettet og/eller ved samtidig brudd av skyvedørens normale virksomhet, slik at skyvedøren åpner seg automatisk. Hjelpedriwerket innbefatter fortrinnsvis et gummielement som spennes ved lukkingen av skyvedøren og som ved strømbrudd og samtidig frigjøring av en kobling mellom drivmotoren og betjeningsinnretningen bringer dørbladet ut fra lukkestillingen. I tillegg til det nevnte gummielement kan det også benyttes andrre hjelpedriwerk som eksempelvis innbefatter trykk- eller strekkfjærer.

I tillegg til den her nevnte kjente teknikk har det vært forsøkt å utføre skyvedører slik at de også kan benyttes som branndører i rømnings- og redningsveier, men man har hittil ikke funnet noen varig løsning, fordi myndighetene stiller meget strenge krav til slike dører. Dessuten er det en iboende motsetning i forbindelse med skyvedører, nemlig det at skyvedøren i et branntilfelle jo skal lukke gjennomgangen, slik at personer i panikktilstand inne i bygningen ikke får noen mulighet for å komme av bygningen. Dersom slike personer støter mot en skyvedør, så vil skyvedøren, da den elektriske energi jo er frakoblet, ikke åpne seg, og en trykkpåvirkning på den enkelte skyvedør vil heller ikke føre til noen åpning, fordi slike skyvedører ikke har noen gripebeslag. Dessuten ville en slik eventuelt åpnet skyvedør forbli i den åpne stilling, slik at den ikke lenger virker som branndør. Skyvedører kan derfor ikke uten videre godkjennes som branndører og kan derfor heller ikke anvendes i rømnings- og redningsveier.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en branndør som også kan drives automatisert, dvs. at det i normaldrift skjer en automatisk lukking og åpning av døren og i tilfelle av brann skjer en sikker lukking av en åpning, samtidig som personer kan kunne passere.

Denne hensikt med oppfinnelsen oppnås med de trekk som er angitt i patentkravene 1 og 10. Det foreslås således som branndør en kombinasjon av en en- eller to-fløyet slagdør, som er tillatt som branndør og samtidig er kombinert med en automatisk horisontalt bevegbar ytterligere dør, med et hjelpedriwerk som uten fremmed energi vil bringe det horisontalt bevegbare dørblad til en åpen stilling i en faresituasjon. Den horisontalt bevegbare dør kan eksempelvis være en skyvedør eller en teleskopdør.

De vanlige branndører, hvor dørbladene er utformet som svingbare dørblad, og hvor det forefinnes en dørholdeinnretning og en lukkemekanisme, eksempelvis i form av en dørlukker, oventil eller nedentil eller også på innsiden av døren, innlagt i dørbladet, utløses fra den åpnede og fastholdte stilling som følge av et signal fra en røkvarsler, og bringes til lukket stilling ved hjelp av lukkemekanismen. Praksis viser at slike branndører som regel står åpne, for ikke å hindre persontrafikken. For imidlertid å kunne sikre personer i dette område et trekkfritt oppholdssted, er det ønskelig å kunne lukke og åpne gjennomgangen automatisk og uten å gi avkall på brannbeskyttelsen. Det har derfor lenge vært et ønskemål hos mange arkitekter å automatisere slike dører. Av denne årsak innfører man ifølge oppfinnelsen en ytterligere dør, som betjenes automatisk. For ikke å hindre rømningsveien, er det bare aktuelt med horisontalt bevegbare dører, fordi en slik dør i et krisetilfelle ikke vil sperre veien for personer. Av denne årsak har den automatisk arbeidende horisontalt bevegbare dør, som heretter betegnes som skyvedør, og som kan være en-fløyet eller to-fløyet, et hjelpedriwerk som tilføres den nødvendige energi ved en lukking av dørbladet.

Selv om her to ulike dørtyper, nemlig en slagdør og en skyvedør kombineres med hverandre som en enhet, er et slikt anlegg totalt sett å betrakte som en branndør. Slagfløyene i den ytre dør er utformet som branndør, og den inne i bygningen liggende skyvedør benyttes bare for den normale drift.

Ifølge oppfinnelsen drives en slik branndør på følgende måte:

Røkvarsleren eller føleren gir et faresignal. Dette benyttes til utløsing av dørholdeinnretningen, eksempelvis en holdemagnet, eventuelt i en lukkefølgereguleringsinnretning. Dette betyr at den åpne en-fløyede eller mer-fløyede slagdør ved hjelp av lukkemekanismen bringes til lukket stilling. Samtidig vil imidlertid signalet fra røkvarsleren medføre at skyvedørens vanligvis automatiserte drivverk kobles ut. Det tilveiebringes altså en adskillelse mellom det vanlige drivverk og skyvedørens drivremmer. Som følge av at hjelpedriwerket tilføres energi når skyvedøren lukkes, vil dette hjelpedriwerk etter frikoblingen eller adskillelsen komme til virkning og føre skyvedøren til dens åpne stilling. Hjelpedriwerket kan eksempelvis være et gummitau eller en fjær. På denne måten vil man være sikret en frigjøring av rømningsveien samtidig som et brannavsnitt vil være lukket på en slik måte at personer inne i bygningen fritt vil kunne passere gjennom den horisontalt bevegbare dør og kunne åpne slagdøren ved utøvelse av en kraft mot denne i rømningsretningen. Etter at personene har passert slagdøren, vil denne lukke seg igjen automatisk som følge av den med døren forbundne lukkemekanisme.

En slik utført branndør som beskrevet her utmerker seg ved at den er kompakt, og det vil dessuten være mulig å foreta nødvendige opprustingstiltak for tilveiebringelse av en slik branndør. Det kan skje ved at man på den over det svingbare dørblad anordnede dørkonstruksjon henger opp en bærer for en automatisk horisontal dørdrift, slik at det kan bygges opp en enhet med de to dørtyper. Dessuten vil det være mulig å utstyre slike dører med tilhørende faste sidedeler og overlys.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningene som relativt skjematisk viser et utførelseseksempel.

På tegningene viser figur 1 et riss av et døranlegg med en to-fløyet slagdør, figur 2 viser et utsvinget og ved hjelp av en holderinnretning fastholdt slagdørblad, figur 3 viser et vertikalsnitt gjennom et døranlegg med en slagdør og en dertil tilordnet skyvedør, og figur 4 viser skyvedøren med hjelpedriwerk.

Det viste riss i figur 1 kan eksempelvis representere utsiden av en branndør. Det er vist et anlegg med to slagfløyer 10, som ved hjelp av hengsler 7 er tilknyttet en rammekonstruksjon. Slagfløyene 10 omrammes av faststående sidedeler 6 og overliggende overlys 8. Hele gjennomgangsbredden er utfylt av tilsvarende rammeprofiler 1, idet det mellom rammeprofilene 1 er satt inn glassruter 5.1 gulvområdet er det anordnet sokkelprofiler 2, og over slagfløyene 10 er det anordnet profiler 9.1 dette utførelseseksempel er slagfløyene 10 forsynt med dørlukkere 13, her utformet som oventil anordnede dørlukkere. Det kan imidlertid også benyttes gulv-dørlukkere eller fjærbånd. Dessuten er det over slagfløyene 10 anordnet en lukkefølgeregulator 12 på profilen 9. Denne regulator sikrer riktig lukkestilling for de to falsede slagfløyer 10. På lukkefølgeregulatoren 12 er det dessuten montert en røkvarsler 11. Røkvarsleren 11 kan være anordnet i taket eller på et annet eksponert sted. På sidedelene 6 eller i sokkelprofilene 2 er det anordnet foldeinnretninger 3, som i dette tilfelle kan være sjaltbare elektromagneter. De med holdeinnretningene 3 samvirkende ankerplater 4 er festet på den respektive slagfløy 10. Holdeinnretningene 3 kan gjøres strømløse enten ved hjelp av manuell sjalterbetjening eller ved hjelp av et tilsvarende signal fra røkvarsleren 11, noe som ved åpnede og fastholdte dørblader 10 vil bety at disse ved hjelp av dørlukkerne 13 bringes til lukkestilling.

Figur 2 viser en slagfløy 10 i åpen tilstand. Ankerplaten 4 ligger an mot holdeinnretningen 3, og dørbladet 10 holdes i den åpne stilling ved hjelp av magnetkraften. I figur 2 ser man også sidedelen 6, som med sin profil 1 er kraft- og formsluttende tilknyttet en vegg 14.

Kombinasjonen av den beskrevne slagdør 10 med en dør 18, hvor dørbladet er utformet som et skyvedørblad 19, er vist i figur 3. Mellom gulvet 15 og taket 16 er det installert en branndør, som beskrevet i figur 1, og på profilen 9 er det montert en bærer 17 for en automatisk skyvedør. Nedenfor skal utførelseseksemplet beskrives som en skyvedør, men analoge betraktninger gjelder også for en teleskopisk skyvedør. Skyvedøren har en faststående sidedel 20, som er anordnet bak de faststående sidedelene 6 til dørbladene 10. Det bevegbare skyvedørblad 19 er forskyvbart lagret på en løpeskinne 33 i bæreren ved hjelp av en løpevogn 21 som har bæreruller 22. Skyvedørbladet 19 drives av en drivrem 29, over en drivskive 24, som er forbundet med en sjaltbar, ikke vist kobling og en drivmotor 23. Drivremmen 29 er ført over en omstyringsrull 31 inne i bæreren, på den relativt motoren 23 motliggende side. Når personer nærmer seg skyvedøren, vil denne bringes til åpen stilling ved hjelp av tilsvarende følersignaler, hvoretter døren lukkes igjen automatisk. Dette gir en trekkfri avdeling av to rom henholdsvis et rom og et ytreområde. I tillegg til drivremmen 29 forefinnes det et hjelpedriwerk i form av et gummielement 30. Dette er festet til dørbladet 19 og er ført over en omstyringsrull 31 og festet til et festepunkt 32 i bæreren 17. Gummielementets 28 forløp er vist i figur 4.

Følesignalet fra røkvarsleren 11 bevirker en lukking av slagdøren 10 med samtidig, som foran beskrevet, åpning av skyvedøren 19. Man har således en branndør som gir sikker lukking av en veggåpning i normalsituasjonen og frigjør en rømningsvei i tilfelle av brann.

Av figur 3 ser man at en dør 18, i dette tilfelle en skyvedør, kan monteres i ettertid på en forhåndenværende branndør. Den i ettertid foretatte påbygging øker et slikt anleggs trafikk-komfort vesentlig. Selv om det i figur 3 er vist en profilbærer for skyvedøren 18, kan også profilen 9 utnyttes for opptak av hele mekanismen for skyvedøren, idet mekanismen kan plasseres mot profilen på en kraft- og formsluttende måte. Med oppfinnelsen muliggjøres en integrering av en skyvedør i et brannavsnitt. I denne forbindelse må man ikke nødvendigvis, som vist i figur 1, ha faststående sidedeler 6 eller overlys 5.

Claims (9)

1. Branndør med minst ett med hengsler svingbart lagret dørblad som har en uten fremmed energi arbeidende lukkemekanisme og en elektrisk ved hjelp av en røkvarsler utløsbar dørholdeinnretning som i faretilfeller bevirker en lukking av dørbladet, karakterisert ved at branndøren består av en funksjonell kombinasjon av en en- og/eller to-fløyet svingbar dør (10) og en automatisk horisontalt bevegbar dør (18) med minst ett dørblad (19).

2. Branndør ifølge krav 1, karakterisert ved at døren (18) er en skyvedør eller en teleskopdør.

3. Branndør ifølge krav log2, karakterisert ved at døren (18) er festet til en profil (9) i slagdørens (10) øvre område ved hjelp av en bærer (17).

4. Branndør ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at døren (18) er forsynt med et hjelpedriwerk som ved hver lukkebevegelse av skyvedørbladet (19) blir tilført energi for lagring i hjelpedriwerket, hvilken energi ved strømbrudd kommer til virkning for føring av skyvedørbladet (19) til åpen stilling.

5. Branndør ifølge krav 1, karakterisert ved at slagdøren (10) og sidedel (6) og overliggende overlys (8), som omrammer døren, består av treverk.

6. Branndør ifølge krav 1, karakterisert ved at slagdøren (10) og sidedel (6) og overliggende overlys (8), som omrammer døren, består av stål.

7. Branndør ifølge krav 1, karakterisert ved at slagdøren (10) og sidedel (6) og overliggende overlys (8), som omrammer døren, består av lettmetall.

8. Branndør ifølge krav 1, karakterisert ved at slagdøren (10) og sidedel (6) og overliggende overlys (8), som omrammer døren, består av glass.

9. Fremgangsmåte for drift av en branndør med minst ett med hengsler svingbart lagret dørblad som har en uten fremmed energi arbeidende lukkemekanisme og en elektrisk ved hjelp av en røkvarsler utløsbar dørholdeinnretning som i faretilfeller bevirker en lukking av dørbladet, der branndøren består av en funksjonell kombinasjon av en en-og/eller to-fløyet svingbar dør (10) og en automatisk horisontalt bevegbar dør (18) med minst ett dørblad (19), karakterisert ved at holdekrefter i holdeinnretningen (3) for den fastholdte slagdør (10) oppheves ved et faresignal fra røkvarsleren (11) og slagdøren (10) føres til lukkestilling ved hjelp av den i lukkemekanismen (13) lagrede energi, idet faresignalet fra røkvarsleren (11) samtidig kobler ut den normale automatiske drift av den horisontalt bevegbare dør (18), hvorved energien i hjelpedriwerket bringer skyvedøren (18) til åpen stilling.