NO306431B1 - Drivmekanisme for en elektrisk bryter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en drivmekanisme for en elektrisk tryter som består av minst én bryterenhet, og spesielt en kretsbryter eller effektbryter, som innbefatter en spennmekanisme i form av et overgangspunkt- eller vendemekanisme som kan virke på den i minste ene bryterenheten, påvirkningsinnretning for oppspenning av spennmekanismen, drivinnretning for å drive i det minste én bryterenhet under påvirkning av energi lagret i spennmekanismen, innretning for tilbakestilling av den i det minste ene bryterenheten fra den drevne tilstanden, og en koblingsmekanisme for å bringe spennmekanismen i sin spente tilstand til samvirke med drivinnretningen for å drive den i det minste ene bryterenheten, og for å frigjøre inngrepet mellom spennmekanismen og drivinnretningen når den i det minste ene bryterenheten er i den drevne tilstanden, idet drivinnretningen omfatter minst én bryterarm som virker på den minste bryterenheten og en drivarm som er koblet til overgangspunktet eller vippemekanismen.

En slik drivmekanisme med en spennmekanisme i form av et overgangspunkt eller en vendemekanisme er kjent fra nederlandsk patentsøknad nr. 8803018, der spennmekanismen for å drive bryterenheten beveger seg forbi dens overgangspunkt eller dødpunkt og således i samme retning som den i hvilken spennmekanismen oppspennes. Når bryterenheten blir drevet eller slått på, forblir drivinnretningen i samvirke med spennmekanismen. For avslåing av bryterenheten må dette inngrep først frigjøres ved hjelp av påvirkningsinnretningen.

Selv om bryterenheten kan bli slått på og av ved en bestemt hastighet og på en reproduserbar måte med denne kjente anordningen, er det ikke mulig når det for eksempel er koblet til en kortslutningsstrøm, for å slå av bryterenheten direkte, dvs. uten å operere påvirkningsinnretningen.

En bryter med en drivmekanisme med en spennmekanisme i form av et overgangspunkt eller vendemekanisme er også kjent fra

US-patent nr. 4.336.520, hvor bryteren også er forsynt med en koblingsmekanisme. Denne koblingsmekanismen sikrer at drivinnretningen for å drive bryterenheten bringes til inngrep med spennmekanismen når den oppspennes og at når bryterenheten drives, blir inngrepet mellom spennmekanismen og drivinnretningen frigjort.

I løpet av drivingen av bryterenheten beveges spennmekanismen, som også tilfellet ved den tidligere nederlandske patentpublikasjonen, forbi dens overgangspunkt og således i samme retning som den ved hvilken spennmekanismen spennes. For å koble bryteren på igjen etter at den er blitt koblet av, må en slik spennmekanisme først bli beveget ved hjelp av påvirkningsinnretningen inn i en hvileposisjon egnet for påkobling av bryteren. For påkobling av bryteren må den maksimale lagringsenergien, dvs. energien som er nødvendig for å bevege spennmekanismen forbi dens dødpunkt eller overgangspunkt alltid være tilført spennmekanismen ved hjelp av påvirkningsinnretningen.

Fransk patentpublikasjon nr. 808.888 beskriver også en drivmekanisme for en elektrisk bryter forsynt med en spennmekanisme i form av en overgangspuntmekanisme eller vendemekanisme, ved hvilken drivinnretningen ikke forblir i samvirke med spennmekanismen når bryterenheten blir drevet eller koblet på. For å slå bryteren på igjen må også her spennmekanismen bli tilbakestilt til en stabil hvileposisjon ved hjelp av påvirkningsinnretningen mens operasjonen av drivmekanismen igjen baseres på spennmekanismen som beveges forbi overgangspunktet eller dødpunktet.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret drivmekanisme slik at bryterenheten kan bli koblet av og på igjen direkte uten at spennmekanismen først må bli tilbakestilt til en bestemt hvileposisjon ved hjelp av påvirkningsinnretningen.

Dette tilveiebringes ifølge foreliggende oppfinnelse ved at drivinnretningen og koblingsmekanismen danner en bevegelsesretning-avhengig bærermekanisme, slik at spennmekanismen og drivinnretningen virker på hverandre kun i bevegelsesretningen som er motsatt oppspenningsretningen, at koblingsmekanismen utgjøres av en koblingsmekanisme som er festet til bryterarmen og er bevegelig i forhold til bryterarmen og som er forsynt med en første og en andre stopper og fjærinnretning for å bevege koblingsmekanismen til en begynnelsesposisjon, der den første stopperen er anordnet slik at ved oppspenning av overgangspunkt- eller vippemekanismen ved hjelp av påvirkningsinnretningen fra en hvileposisjon til en posisjon før dens overgangspunkt eller dødpunkt, virker drivarmen på den første stopperen, hvorved koblingsmekanismen beveges fra sin begynnelsesposisjon i forhold til bryterarmen og belaster f jaer innretningen, og at i nærheten av overgangspunktet eller dødpunktet for overgangspunkt- eller vippemekanismen beveger drivarmen seg forbi den første stopperen og koblingsmekanismen og virker på den andre stopperen på den fjærbelastede mekanismen, der den andre stopperen er anordnet slik at ved returen av overgangspunktet- eller vippemekanismen i nevnte motsatte retning mot hvileposisjonen, blir bryterarmen drevet ved hjelp av drivarmen som virker på den andre stopperen for koblingsmekanismen for å drive den minst ene bryterenheten i bevegelsesretningen som er motsatt oppspenningsretningen.

Ved bruk av en bevegelsesavhengig bærermekanisme ifølge foreliggende oppfinnelse, er det tilstrekkelig med en overgangspunktmekanisme eller vendemekanisme som må bli oppspent fra hvileposisjonen kun til før dens overgangspunkt eller dødpunkt for å tilføre drivkraften for å drive den minst ene bryterenheten. Siden spennmekanismen beveger seg i motsatt retning i forhold til oppspenningsretningen i løpet av drivingen av bryterenheten, er det heller ikke nødvendig å bevege spennmekanismen inn i dens hvileposisjon ved hjelp av påvirkningsinnretningen for å slå på bryterenheten igjen.

Det skal bemerkes at ved drlvmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse er energien til oppspenning av spennmekanismen lavere enn den maksimale lagringsenergien for spennmekanismen, dvs. energien nødvendig for å bevege spennmekanismen forbi dens overgangspunkt eller dødpunkt. I tillegg til energifordelen kan drlvmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse også koble hurtigere enn de kjente drivmekanismene på grunn av at overgangspunktmekanismen eller vende-mekanismen kun må bli oppspent til før dens overgangspunkt eller dødpunkt og fra denne posisjonen kan drive bryterenheten direkte uten først å må passere gjennom dens overgangspunkt eller dødpunkt som i tilfellet ved den tidligere kjente anordningen.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen kan spennmekanismen følgelig være en vippemekaisme, dvs. uten overgangsmulighet forbi dødpunktet.

Britisk patentpublikasjon nr. 2.118.780 beskriver en drivmekanisme for en elektrisk bryter forsynt med en oppspenningsmekanisme i form av en fjær forbundet med en roterende arm og drivinnretning for å drive bryterenheten til kobling under påvirkning av energien lagret i oppspenningsmekanismen via dens oppspenning. Dette er imidlertid ikke en oppspenningsmekanisme i form av en overgangspunktmekanisme eller vippemekanisme slik som den foreliggende oppfinnelse.

I en første foretrukken utførelsesform av drlvmekanismen ifølge oppfinnelsen innbefatter drivinnretningen i det minste en bryterarm som virker på i det minste en bryterenhet og en drivarm koblet til overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen, mens koblingsmekanismen utgjøres av en koblingsarm som er festet til bryterarmen og dreibar i planet til bryterarmen og drivarmen, og forsynt med en første og andre stopperinnretning og fjærinnretning for å bevege koblingsarmen inn i en begynnelsesposisjon, idet den første stopperen er anordnet slik at ved oppspenning av overgangspunkt- eller vippemekanismen fra hvileposisjonen ved hjelp av påvirkningsinnretningen virker drivarmen på den første stopperen og som et resultat av hvilket koblingsarmen dreies fra dens startposisjon i forhold til bryterarmen og belaster fjærinnretningen, og at i nærheten av overgangspunktet eller dødpunktet til overgangspunkt- eller vippemekanismen vil drivarmen bevege seg forbi den første stopperen for koblingsarmen og virker på den andre stopperen for den fjærbelastede koblingsarmen, hvilken andre stopper er anordnet slik at ved retur av overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen i retning mot hvileposisjonen, blir bryterarmen drevet ved hjelp av drivarmen som virker på den andre stopperen for koblingsarmen.

En slik koblingsarm opptar relativt liten plass og kan være utført relativt robust for å motstå kreftene utøvet på den under påvirkning av spennmekanismen for å drive bryterarmen i løpet av mekanismens nominelle levetid.

Ved en praktisk utførelsesform er koblingsarmen hoved-sakelig L-formet, med en langt ben som strekker seg på ene siden av bryterarmen i en retning motsatt retningen ved hvilken bryterenheten drives og et kortere ben som strekker seg på andre siden av bryterarmen for å begrense start-posisjonen til koblingsarmens rotasjon bevirket av fjærinnretningen, idet det lengre benet er forsynt med et trinn, og delen av det lengre benet strekker seg fra punktet hvor koblingsarmen er festet til bryterarmen til trinnet som danner den første stopperen, mens trinnet som ligger i rett vinkel dertil danner den andre stopperen for koblingsarmen.

Ved nok en annen utførelsesform av drivmekanismen ifølge oppfinnelsen innbefatter drivmekanismen i det minste en brytearm som virker på den minst ene bryterenheten og en drivarm koblet til overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen, mens koblingsmekanismen utgjøres av en glider 6

som er bevegelig i bryterarmens lengderetning og er forsynt med en første og andre stopper og en fjærinnretning for å bevege glideren inn i en startposisjon, idet den første stopperen er anordnet slik at oppspenningen av overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen fra dens hvileposisjon ved hjelp av påvirkningsinnretningen virker drivarmen på den første stopperen og som et resultat av hvilke glideren beveges fra sin startposisjon i lengderetningen av bryterarmen og belaster fjærinnretningen, og at i nærheten av overgangspunktet eller dødpunktet for overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen beveges drivarmen forbi den første stopperen til glideren. Som et resultat av dette returnerer drivarmen til sin startposisjon under påvirkning av fjærkraf-ten hos fjærinnretningen, mens drivarmen virker på den andre stopperen for glideren, hvilken andre stoper er anordnet slik at ved returen av overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen i retning mot hvileposisjonen blir bryterarmen drevet ved hjelp av drivarmen som virker på den andre stopperen for glideren.

En slik bærermekanisme i form av en fjærbelastet glider kan også bli gjort tilstrekkelig robust i konstruksjon for å motstå kreftene som utøves på den under påvirkning av spennmekanismen for å drive bryterarmen.

Ved en praktisk utførelsesform er glideren fremstilt av et første ben som strekker seg i det vesentlige i rett vinkel i forhold til bryterarmen i drivretningen for bryterenheten og et andre ben som strekker seg parallelt med bryterarmen, med blokkeringsinnretninger som virker på glideren for å begrense i begynnelsesposisjonen gliderens bevegelse bevirket av fjærinnretningen, mens det første benet danner den første stopperen og det andre benet danner den andre stopperen i glideren.

I en utførelsesform av drivmekanismen ifølge oppfinnelsen ved hvilke konstruksjonen opptar liten plass ligger overgangs- 7

punktmekanismen eller vippemekanismen, drivarmen koblet dertil og bryterarmen i ett plan, mens bryterarmen har en åpning i hvilken overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen og drivarmen kan beveges.

Ved en annen utførelsesform av drivmekanismen ifølge oppfinnelsen er det sørget for låseinnretninger for å virke på overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen for å låse overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen før hvileposisjonen når bryterarmen er blitt drevet, mens drivarmen forblir i kontakt med den andre stopperen til koblingsmekanismen og via frigjøring av låsingen av drivarmen kan beveges forbi den andre stopperen for koblingsmekanismen og under påvirkning av en hvilekraft som virker på bryterarmen kan bli tilbakestilt i en retning motsatt drivretningen.

Denne typen låsing er spesielt egnet for bruk i tilfellet av en drivmekanisme forsynt med en enkel spennmekanisme ved hjelp av hvilken flere individuelle bryterenheter kan bli drevet ved hjelp av korresponderende drivinnretninger, for eksempel i form av en bryterarm og en drivarm koblet til overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen. Låseinnretningen i den enkelte form kan innbefatte en frakoblings-pal, som for eksempel virker på overgangsmekanismens eller vippemekanismens bøyende eller bevegelige dreiepunkt.

Ifølge nok en ytterligere utførelsesform av drivmekanismen er det anordnet en låseinnretning som virker på bryterarmen for å låse bryterarmen i dreven tilstand, i hvilken overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen er i hvileposisjonen og drivarmen er blitt beveget forbi den andre stopperen for koblingsarmen og hvor ved frigjøring av låsingen under påvirkning av tilbakestillingskraften som virker derpå, kan bryterarmen tilbakestilles i en retning motsatt drivretningen .

8

Ved denne utførelsesformen kan overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen i drivtUstanden bli beveget automatisk inntil den er i sin hvileposisjon og låseinnretningen virker direkte på bryterarmen. Dette har den fordelen at i løpet av tilbakestillingen av bryterenheten kan bryterarmen bli beveget direkte under påvirkning av tilbakestillingskraften som virker derpå uten at virkningen av drivarmen på den andre stopperen til glideren må bli først frigjort.

Med denne låsemetoden er det også mulig å ha en såkalt åpen-lukket-åpen (0C0) brytercyklus, som er nødvendig spesielt i tilfellet av effektbrytere, for eksempel når det tilkobles en kortslutningsstrøm. Kontaktene må da kunne være i stand til å åpnes direkte uten nødvendige menneskelig påvirkning. En slik åpen-lukket-åpen cyklus er ikke mulig i tilfellet av en elektrisk bryter utstyrt med en drivmekanisme kjent fra for eksempel ovenfor nevnte nederlanske patentpublikasjon. Spennmekanismen ifølge oppfinnelsen kan også allerede være blitt "forutoppspent", slik at etter åpning av kontaktene kan en hurtig lukking følge dersom ønskelig.

Selv om i dette tilfellet også en låsepal, som virker på bryterarmen, vil være tilstrekkelig, er det ved en utførel-sesform av oppfinnelsen anordnet låseinnretninger som innbefatter en bladfjær som strekker seg hovedsaklig i rett vinkel i forhold til bryterarmen, hvilken fjær er fast understøttet ved ene enden og virker på bryterarmen ved sin andre ende. Når ikke avbøyd, sikrer bladfjæren låsing av bryterarmen, mens låsingen kan bli fjernet svært hurtig ved et slag ved å bevirke at bladfjæren avbøyes. En ytterligere økning i bryterhastigheten til drivmekanismen tilveiebringes ved hjelp av denne bladfjærlåsingen.

Låseinnretningen kan også bli operert enten for hånd eller ved hjelp av en elektromagnetisk og/eller elektrotermisk innretning for selektiv tilbakestilling av bryterenhetene, for eksempel tidsstyrt. Utførelsesformen ved hvilke 9

låseinnretningen virker direkte på bryterarmen er spesielt egnet for selektiv avslåing av bryterenhetene i en flerfaset effektbryter for å forhindre såkalt hugging som kan forekomme ved bruk av vakuumbrytere i særdeleshet.

Ved drivmekanismen kjent fra ovennevnte nederlandske patentpublikasjon kan i det minste en bryterenhet bli koblet på ved å dreie en felles aksel til påvirkningsinnretningen og drivinnretningen i en retning og i den andre retningen for avslåing av bryterenheten. I praksis er det imidlertid ønskelig med en enkel bruk å kunne påvirke påvirkningsinnretningen, for eksempel i form av et kontrollhjul som kun trenger å bli dreiet i én retning.

Siden det ved drivmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse ikke er nødvendig at bryterenheten blir tilbakestilt ved hjelp av påvirkningsinnretningen, er det klart at foreliggende oppfinnelse blir forenklet ved bruk og ved en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen blir det ytterligere tilveiebragt ved at påvirkningsinnretningen sammensettes av en dreibar spennarm koblet med overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen og forsynt med en stopper og en roterbar montert styrearm som kan virke på nevnte stopper, mens for oppspenningen av overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen kan styrearmen virke på stopperen for oppspenningsarmen og i nærheten av overgangspunktet eller dødpunktet for overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen kan styrearmen bevege seg forbi stopperen til oppspenningsarmen slik at overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen kan beveges fra sin oppspente posisjon i retning av dens hvileposisjon. Styrearmen kan om ønskelig være forsynt med et styrehjul.

Ved en utførelsesform som opptar liten plass har spennarmen en åpning i hvilke styrearmen kan bevege seg og stopperen er dannet av den frie enden på spennarmen som strekker seg fra nevnte åpning.

J.U

For tilbakestilling av den drevne bryterenheten, som i tilfellet av kjente drivmekanismer, kan det gjøres bruk av mekaniske fjærer som virker på bryterarmen. For å kunne skille fra eventuelle fasthengende eller sammensveisede bryterkontakter er det nødvendig å tilbakestille bryterenheten ved et slag.

For dette formål er oppfinnelsen forsynt med en hammermekanisme for bruk med en drivmekanisme for en elektrisk bryter forsynt med i det minste én bryterenhet innbefattende en bryterarm for å drive i det minste én bryterenhet, ved hvilken fra den drevne posisjon brytearmen kan virke på en tilbakestillingsstopper for å tilbakestille den minst ene bryterenheten kun etter bevegelse en viss avstand, kjenne-tegnet ved at massen i bryterarmen økes i nærheten av avstandspunktet for bryterarmen og tilbakestillingsstopperen. Støt eller "hammer"-effekten tilveiebringes ved at bryterarmen ved å bevege seg i en viss avstand allerede har en viss hastighet i løpet av sin tilbakestilling før den virker på tilbakestillingsstopperen. For å overføre kollisjonsenergien til bryterenheten så effektivt som mulig i løpet av kolli-sjonen mellom bryterarmen og tilbakestillingsstopperen må bryterarmen være stiv nok, slik at den har liten eller ingen dempning av kollisjonsenergien i løpet av deformasjonen av bryterarmen. For å tilveiebringe dette blir massen i bryterarmen øket i nærheten av samvirknings- eller virkningspunktet mellom bryterarmen og tilbakestillingsstopperen.

Konsentrasjonen av massen i virkningspunktet til bryterarmen og tilbakestillilngsstopperen har den fordelen at den øvrige delen av bryterarmen kan bli holdt så lett som mulig konstruksjonsmessig uten å ha noen betydelig virkning på dens stivhet, for å sikre at drivhastigheten til bryterenheten blir på ugunstig måte påvirket så lite som mulig.

11

Ved en utførelsesform av hammermekanismen ifølge oppfinnelsen er tilbakestillingsstopperen i form av en blokk med et tilnærmet V-formet tverrsnitt, av hvilket den avsmalnende enden danner et lineært samvirke med bryterarmen.

En endelig "hammerposisjon" tilveiebringes ved hjelp av et slikt lineær samvirke mellom tilbakestillingsstopperen og bryterarmen uten hensyn til relativ posisjon til den (roterende) bryterarmen.

For å forbedre hammereffekten ytterligere er ved en utførel-sesform av drivmekanismen bryterarmen forsynt med et amboltelement på siden hvor den kan virke på tilbakestillingsstopperen for å øke massen hos bryterarmen. Herding av dette amboltelementet ved virkningspunktet med tilbakestillingsstopperen sikrer en ytterligere forbedring av hammereffekten, dvs. mindre demping av kollisjonsenergien. Det har blitt funnet at hammer eller støteffekten kan bli forbedret med en faktor lik 3 med en bryterarm konstruert på denne måten.

Ved en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen kan bryterarmen virke ved hjelp av en leddet overløpskobling på en bryterstang koblet med i det minste en bryterenhet for å drive den, mens tilbakestillingsstopperen er koblet med bryterstangen og den leddede overløpskoblingen innbefatter en kontaktkraftfjær forbundet med bryterstangen slik at bryterarmene er i en viss avstand fra tilbakestillingsstopperen når bryterstangen blir drevet, mens bryterarmen og tilbakestopperen virker på hverandre langs en linje når i det minste den ene bryterenheten tilbakestilles.

Det skal bemerkes at materialet til drivstangen må også være så stivt som mulig, mens dens lengde må forbli begrenset for å holde dens fjærvirkning så lav som mulig. Lengden på drivstangen er imidlertid bestemt av den maksimale transient-spenningen for hvilke en bryter må være egnet.

Fagmannen vil imidlertid se at denne forbedrede bryterarmen og bryterstangen kan bli anvendt i elektriske kretsbrytere eller effektbrytere forsynt med enhver ønsket drivmekanisme med en tilbakestillingsinnretning som ikke virker på bryterkontaktene for å tilbakestille dem eller åpne dem inntil en viss avstand er blitt beveget.

Foreliggende oppfinnelse angår også en enfase- eller flerfase elektrisk kretsbryter eller effektbryter forsynt med en drivmekanisme av den ovenfor beskrevne typen.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av forskjellige utførelsesformer av drivmekanismen ifølge oppfinnelsen med henvisning til tegningene, sammen-lignet med en kjent drivmekanisme.

Fig. la og lb viser skjematisk med henholdsvis en åpen bryterenhet og en lukket bryterenhet, prin-

sippet for drivmekanismen som er kjent fra nederlandsk patentsøknad nr. 8.803.018.

Fig. 2a, 2b og 2c viser skjematisk i forskjellige trinn prinsippet for drivmekanismen ved en utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser i perspektiv et bortkuttet, skjematisk riss av en trefase-bryter i hvilken drivmekanismen ifølge fig. 2a, 2b og 2c er inkorporert. Fig. 4a og 4b viser, med henholdsvis en åpen bryterenhet og en lukket bryterenhet, en utførelsesform av drivmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse forsynt med en låseinnretning ved hjelp av en bladfjær. Fig. 5 viser skjematisk en utførelsesform av drivmekanismen

ifølge oppfinnelsen med forbedret "hammerslageffekt".

Fig. 6a, 6b og 6c viser skjematisk i forskjellige trinn drivmekanismeprinsippet ved den foretrukne utførel-sesf ormen ifølge den foreliggende oppfinnelse.

13

Like deler eller deler med lik funksjon er angitt med samme henvisningstall.

Fig. la og lb viser skjematisk en utførelsesform av drivmekanismen ifølge nederlandsk patentpublikasjon nr. 8.803.018.

Den viste drivmekanismen virker på bryterenheten 1, som er vist skjematisk som en vakuumbryter anordnet i et hus 2 med en fast kontakt 4 og en bevegelig kontakt 3. Huset 2 har en belg 5 som tilveiebringer en lekkasjefri passasje til en bryterstang 6 forbundet med den bevegelige kontakten 3. Bryterenheten 1 kan bli drevet ved hjelp av bryterstangen 6 for å åpne eller lukke kontaktene 3, 4.

Drivmekanismen er dannet av en bryterarm 7, som kan dreie ved sin ene ende i punktet B og en forbindende overløps-kobling 8 som omfatter en kontaktkraftkompresjonsfjaer 9 som virker med sin ene ende 10 på bryterstangen 6, og er koblet med sin andre ende 11, ved hjelp av en hengselforbindelse 13 til bryterarmen 7, til en hylse 12 som kan gli over bryterstangen 6. I posisjonen til drivmekanismen vist på fig. la hviler hylsen 12 mot en tilbakestillingsstopper 14 for bryterstangen 6.

Spennmekanismen 15 er dannet av en overgangspunktmekanisme eller vendemekanisme omfattende en arm 16, hvilke ene ende A er hengselforbundet med en ende på en teleskopisk stang 17 forsynt med en fjær 18, hvilke teleskopisk stang 17 er hengslet ved sin andre ende ved punktet C til en fast del av en ramme eller et hus som bryterenheten 1 er montert i. Den andre enden til armen 16 er fastgjort til en roterbar montert påvirkningsaksel 19. En drivarm 20 er også festet til påvirkningsakselen 19, forskjøvet over en vinkel a i forhold til armen 16 til overgangspunktmekanismen. I posisjonen vist på fig. la virker den frie enden til 14

drivarmen 20 på en opplåsningsarm 22, vist med stiplede linjer, som kan dreie om et fast punkt 23 og virker på en låsepal 24, som er montert slik at den dreier om et fast punkt 25 og på hvilken en fjær 26 virker, som vist. Denne kjente drivmekanismen opererer som følgende.

Når drivakselen 19 dreier i urviserretningen, vil armen 16 på oppspenningsmekanismen 15, vist på fig. la, svinge ned inntil punktet A kommer til ro på den imaginære forbindelses-linjen X-Y mellom påvirkningsakselen 19 og dreiepunktet C. I denne situasjonen blir fjæren 18 oppspent til sitt maksimum slik at ved ytterligere dreiing av påvirkningsakselen 19 kan fjæren 18 tvinge påvirkningsakselen 19 ved hjelp av armen 16 til posisjonen vist på fig. lb. Ved passering av forbindel-seslinjen X-Y blir overgangspunktet eller dødpunktet til mekanismen passert. Drivarmen 20 svinger også ned i løpet av rotasjonen av påvirkningsakselen 19 og berører bryterarmen 7 med sin ende 21. Vinkelen a mellom drivarmen 20 og armen 16 til overgangspunktmekanismen 15 er valgt slik at enden 21 til drivarmen 20 berører bryterarmen 7 etter at overgangspunktet eller linjen X-Y er blitt passert.

Bevegelsen til bryterarmen 7 under påvirkning av drivarmen 20, som virker derpå, blir overført ved hjelp av kontaktkraftkompresjonsfjæren 9 til bryterstangen 6, som blir drevet i retningen for lukking av kontaktene 3, 4 til bryterenheten 1, som vist på fig. lb. Via dreiingen av drivarmen 20 kommer opplåsningsarmen 22 under påvirkning av fjæren 26 i posisjonen vist på fig. lb, i hvilken låsepalen 24 kan virke på den frie enden til bryterarmen 7 for låsing av den.

For tilbakestilling av drivmekanismen, dvs. for å åpne kontaktene 3, 4 til bryterenheten 1, er det nødvendig å bevege drivarmen 20 inn i posisjonen vist på fig. la ved å dreie påvirkningsakselen 19 mot urviserretningen. For dette formål må oppspenningsmekanismen 15 bli oppspent til sin maksimale spenning eller lagringsenergi, dvs. i posisjonen 15

i hvilken punktet A ligger på linjen X-Y. Etter passering av overgangspunktet inntar drivarmen 20 igjen en stabil posisjon, i hvilken enden 21 opererer opplåsningsarmen 22, ved hjelp av hvilken låsing av bryterarmen 7 ved hjelp av låsepalen 24 frigjøres og bryterarmen 7 slår med et slag mot tilbakestillingsstopperen 14 under påvirkning av tilbakestillingskraften til kontaktkraftkompresjonsfjæren 9. Om ønskelig, kan en ytterligere tilbakestillingskraft i form av kompresjonsf jæren 27 være anordnet og virker på den frie enden til bryterarmen 7, som vist. Formålet med tilbakestilling ved et arbeidslag til bryterstangen 10 er å adskille enhver kontakt som er klebet sammen eller sveiset sammen, som er et kjent problem for fagmannen på området.

Siden det i tilfellet med drivmekanismen kjent fra den nederlandske patentsøknaden er tilfellet at oppspenningsmekanismen 15 eller overgangspunktet eller vendermekanismen forblir i inngrep med bryterstangen 6 via drivarmen 20, bryterarmen 7 og leddomløpskoblingen 8, kan ingen utkobling av bryterenheten finne sted uten å dreie påvirkningsakselen 19. Dette gjør drivmekanismen uegnet for bruk i en elektrisk effektbryter, som må tilfredsstille kravet at når forbundet med en feilstrøm, slik som en kortslutningsstrøm, må feilstrømmen for eksempel i tilfellet av en vekselstrøm, kunne bli koblet av innenfor et par sykluser. Tilbakestilling av bryterenheten 1 ved hjelp av påvirkningsakselen 19 krever i det minste den menneskelige reaksjonstiden og vil følgelig være større enn minst 0,5 sekunder (som tilsvarer 25 sykluser av en 50 Hz vekselstrøm).

Fig. 2a, 2b og 2c viser en utførelsesform av drivmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse basert på den kjente drivmekanismen vist på fig. la og lb forsynt med en koblingsmekanisme 28.

Ved den viste utførelsesformen innbefatter koblingsmekanismen 28 en glider 29 som kan bli beveget i lengderetningen av bryterarmen 7. Glideren 29 er forsynt med en første stopper 30 som strekker seg i det vesentlige i rette vinkler i forhold til bryterarmen 7 og en andre stopper 31 som ligger i en linje med bryterarmen 7. Glideren 29 beveges inn i begynnelsesposisjonen vist på fig. 2a ved hjelp av mekanisk kompresjonsfjaer 32, som virker på den ene siden på den første stopperen 30 og på den andre siden på en stopper 33 forbundet med bryterarmen 7. Fjæren 32 er understøttet av en førings-stang 34, som er understøttet slik at den kan bli ledet inn i en åpning 35 på stopperen 33 med sin frie ende blokkert. Drivmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse opererer da som følgende.

Man begynner ved posisjonen vist på fig. 2a, hvor påvirkningsakselen 19 er dreiet mot urviserretningen, der drivarmen 20 beveges opp med sin frie ende 21 langs den første stopperen 30 for glideren 29, og spennmekanismen 15 blir også oppspent fra hvileposisjonen vist på fig. 2a. Fjæren 32 blir følgelig komprimert og glideren 29 beveges med sin andre stopper 31 langs bryterarmen 7 i retning av dreiepunktet B.

Ved ytterligere dreining av påvirkningsakselen 19 vil drivarmen 20 et visst øyeblikk også gå forbi den første stopperen 30 for glideren 29 med sin ende, hvorved glideren 29 bringes tilbake til sin begynnelsesposisjon, som vist på fig. 2a, under påvirkning av kraften til den komprimerte fjæren 32. Drivarmen 20 virker i dette tilfellet på den andre stopper 31 for glideren 29, som vist på fig. 2b. Vinkelen p gjennom hvilke drivarmen 20 forskyves i forhold til armen 16 på spennmekanismen 15 velges slik at i denne situasjonen har spennmekanismen 15 ennå ikke passert linjen

X-Y.

Ved så å frigjøre aktiveringen av påvirkningsakselen 19 under påvirkning fra spennmekanismen 15 vil drivarmen 20 bevege bryterarmen 7 nedover ved hjelp av sin ende 21 som virker på den andre stopperen 31 for glideren 29, som medfører at kontaktene 3, 4 på bryterenheten 1 lukkes ved hjelp av den forbindende overløpskoblingen 8 og bryterstangen 6, alt dette på samme måte som ved den kjente drivmekanismen vist på fig. la og lb.

Fig. 2c viser bryterenheten 1 i operativ tilstand, der drivarmen 20 er i samvirke med sin ende 21 med den andre stopperen 31 for glideren 29, og blir fastholdt i denne posisjonen ved hjelp av en låsepal 36 som kan dreie om et fast dreiepunkt 37 og virker på spennmekanismen 15 i dreiepunktet A. Ved frigjøring av låsingen ved å dreie låsepalen 36 med urviserretningen, for eksempel ved hjelp av en manuelt betjenbar utkoblings-trykknapp 38, som vist skjematisk, vil punktet A beveges i retning av en fast stopper 39 mens drivarmen 20 beveger seg med sin ende 21 forbi den andre stopperen 31 på glideren 29, som medfører at bryterarmen 7 under påvirkning av tilbakestillingskraften, i dette tilfellet kontaktkraftkompresjonsfjæren 9 og den valgfrie kompresjonsfjæren 27, slår med et arbeidslag mot tilbakestillingsstopperen 14, som bevirker at kontaktene 3, 4 på bryterenheten 1 atskilles.

I motsetning til de kjente drivmekanismene med en overgangspunktmekanisme eller vendemekanisme er det ved den forbedrede drivmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse, ikke nødvendig med en rotasjon av påvirkningsakselen 19 mot urviserretningen (slik det sees i figuren) for å tilbakestille bryterenheten 1. Ved hjelp av koblingsmekanismen 28 ifølge foreliggende oppfinnelse kan inngrepet mellom spennmekanismen 15 og drivinnretningen, i dette tilfellet drivarmen 20 og bryterarmen 7, finne sted uten operasjon av påvirkningsinnretningen, ved eksempelet til den viste utførelsesformen ganske enkelt ved å frigjøre låsingen ved hjelp av låsepalen 36.

Som det fremgår av fig. 2a, 2b og 2c, kan spennmekanismen 15 være en vippemekanisme på grunn av at den, i motsetning til den tidligere kjente anordning, ikke må bli beveget forbi linjen X-Y. Spennmekanismen 15 kan naturligvis også være en overgangspunktmekanisme eller vendemekanisme slik som den ved kjente drivmekanismer, men med den forskjellen at det ikke er nødvendig med noen bevegelse gjennom overgangspunktet eller dødpunktet forbi linjen X-Y. Det er klart at for oppspenningen av overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse er mindre energi nødvendig enn den maksimale energien som kan bli lagret i denne spennmekanismen, dvs. for å ta den til dens overgangspunkt eller dødpunkt, slik som nødvendig ved kjente drivmekanismer, men beholder koblingshastigheten og andre fordeler ved den tidligere kjente drivmekanismen.

Koblingsmekanismen 28 danner hovedsaklig en bevegelsesretning avhengig bærermekanisme, dvs. når påvirkningsakselen 19 dreies mot urviserretningen, blir bryterarmen 7 ikke tatt med, mens ved rotasjon av påvirkningsakselen 19 i urviserretningen blir bryterarmen 7 drevet eller beveget ved hjelp av drivarmen 20. Disse retningene er naturligvis innbyrdes ombyttbare.

Ved utførelsesf ormen vist på fig. 2a, 2b og 2c ligger spennmekanismen 15, drivarmen 20 koblet til denne og bryterarmen 7 i et plan, mens bryterarmen 7 har en åpning 40 i hvilken åpning armen 16 til overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen og drivarmen 20 kan bevege seg. Som vist, kan denne åpningen 40 være delvis avstengt ved hjelp av den andre stopperen 31 for glideren 29 for inngrep av drivarmens ende 21 på denne.

Det er imidlertid ikke alltid nødvendig at spennmekanismen 15, dvs. dens arm 16, skal være bevegelig i åpningen 40.

Fig. 3 viser skjematisk i perspektiv en utførelsesform av en trefase elektrisk kretsbryter eller effektbryter, i hvilken alle tre bryterenhetene 1, dvs. en separat bryterenhet for de respektive faser R, S, T, drives ved hjelp av en felles spennmekanisme 15. For hver fase R, S, T, er imidlertid anordnet drivinnretninger i form av en bryterarm 7, en drivarm 20 og en koblingsmekanisme 28.

Fig. 4a og 4b viser drivmekanismen ifølge fig. 2a, 2b og 2c, men forsynt med låseinnretninger i form av en bladfjær 41 som virker med en ende 42 på den frie enden av bryterarmen 7 og med sin ende 43 hviler mot et fast punkt på rammen eller huset i hvilket bryterenheten 1 er anordnet. Ved ikke-dreven tilstand for bryterenheten 1, vist på fig. 4a, er bladfjæren 41 i avbøyd posisjon. I den drevne tilstanden for bryterenheten 1, vist på fig. 4b, er bladfjæren i den utstrukkede posisjon og motstår tilbakestillingskraften utøvd på bryterarmen 7 ved hjelp av kontaktkraftkompresjonsfjæren 9 og den valgfrie kompresjonsfjæren 27. Låsingen av bryterarmen 7 kan bli frigjort ved å bevirke bladfjæren 41 til å bøye seg og bryterarmen 7 vil returnere til posisjonen vist på fig. 4a under påvirkning av tilbakestillingskraften. Det skal bemerkes at spennmekanismen 15 kan bli forutoppspent fra posisjonen vist på fig. 4b i samsvar med fig. 2b, men bryterarmen 7 forblir i nedad-posisjonen.

En trykknapp 44, som kan bli påvirket manuelt eller ved hjelp av elektromekaniske og/eller elektrotermiske innretninger, kan være anordnet i eller nær senteret til bladfjæren 41 for å bevirke bladfjæren 41 til å bøye seg, som antydet skjematisk ved hjelp av henholdsvis en kort stipling (manuell operasjon), en halvsirkel (elektromagnetisk operasjon) og et kvadrat (elektrotermisk operasjon) henholdsvis. Det skal bemerkes at låsepalen 36 ifølge utførelsesformen vist på fig. 2a, 2b og 2c også kan bli låst opp ved hjelp av elektromagnetiske eller elektrotermiske innretninger.

For å forbedre tilbakestillingen av bryterenheten 1 ved et arbeidslag er bryterarmen 7 tilpasset i konstruksjon, som vist skjematisk på fig. 5. I posisjonen for påvirkning av bryterarmen 7 av tilbakestillingsstopperen 14 blir massen til bryterarmen 7 øket ved hjelp av et blokkformet amboltelement 45 festet derpå. Tilbakestillingsstopperen 14 er i form av en blokk 46 med et V-formet tverrsnitt, som er fast eller fjernbart forbundet, for eksempel ved hjelp av en skruegjen-get forbindelse, med bryterstangen, idet den avsmalnende enden 47 til Ven peker i retning mot ambolten 45. Dette betyr at det kan tilveiebringes et lineært linjevis samvirke mellom ambolten 45 og blokken 46, som medfører at en endelig "hamring" av amboltmassen 45 på blokken 46 kan finne sted uten hensyn til rotasjonsposisjonen til bryterarmen 7 i forhold til blokken 46. Ambolten 45 er fortrinnsvis herdet på siden hvor tilbakestillingsstopperen, slik som blokken 46, virker på den. Ambolten 45 er forsynt med en åpning 48, gjennom hvilken bryterstangen 6 kan gli.

Ved økning av massen til bryterarmen 7 ved kollisjon eller virkepunktet med tilbakestillingsstopperen blir en relativ forsterkning av bryterarmen 7 tilveiebragt, som betyr at den deformeres mindre under påvirkningen av kollisjonsenergien, med det til følge at en større del av kollisjonsenergien overføres til bryterstangen 6 for å åpne ved et arbeidslag kontaktene 34 på bryterenheten 1. Selektiv økning av massen hos bryterarmen 7 på denne måten betyr at det kan tilveiebringes en økning i hammerslageffekten med en faktor lik 3.

Resten av bryterarmen 7 kan i seg selv være fremstilt med lettvekt, men naturligvis tilstrekkelig til å kunne motstå kreftene som utøves på den, slik at påvirkningen på bryterhastigheten av den lokale masseøkningen hos bryterarmen 7 er svært liten eller ubetydelig.

For å kunne tilfredsstille kravet for styring av bryteren ved å dreie påvirkningsinnretningen i én retning, er det muliggjort anordning av en oppspenningsarm 49 koblet til påvirkningsakselen 19 og med en stopper 50 og en styrearm 51 som kan danne inngrep derpå og er dreibart anordnet på et fast punkt 52 (se fig. 2a, 2b og 2c).

Dersom styrearmen 51 dreies mot urviserretningen, se fig. 2a, kommer den i kontakt med sin ene ende 53 med stopperen 50 til oppspenningsarmen 49, som et resultat av hvilket påvirkningsakselen 19 dreies og spennmekanismen 15 følgelig oppspennes. I posisjonen vist på fig. 2b, i hvilken enden 21 av drivarmen 20 påvirker den andre stopperen 31 for glideren 29, vil enden 53 til styrearmen 51 kun akkurat berøre stopperen 50 på oppspenningsarmen 49. Når styrearmen 51 roteres ytterligere mot urviserretningen, blir inngrepet med oppspenningsarmen 49 frigjort, hvorpå påvirkningsakselen 19 under påvirkning av spennmekanismen 15 blir dreiet i urviserretningen for å drive bryterenheten 1, som beskrevet ovenfor.

Ved den viste utførelsesformen har oppspenningsarmen 49 en åpning 54 gjennom hvilke styrearmen 51 kan bevege seg. Ulikt den tidligere kjente drivmekanismen kan styringen av en eller flere bryterenheter bli tilveiebragt med anordning av en drivmekanisme ifølge foreliggende oppfinnelse ved å dreie styrearmen 51 eller en styreveiv eller hjul i en og samme retning.

Fig. 6a, 6b og 6c viser den foretrukne utførelsesf ormen av drivmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse, som også er basert på den kjente drivmekanismen vist på fig. la og lb og forsynt med en koblingsmekanisme 55.

Ved den viste utførelsesformen innbefatter koblingsmekanismen 55 en tilnærmet L-formet koblingsarm 56 som er festet til bryterarmen 7 slik at den kan dreie seg i tegningens plan. Det lange benet 58 på koblingsarmen 56 strekker seg her til én side av bryterarmen 7 i tilbakestillingsretningen for bryterenheten 1, mens det korte benet 59 ligger ved den andre siden av bryterarmen 7, som vist.

Det lange benet 58 er forsynt med et trinn dannet av en første stopper 60 som strekker seg fra dreiepunktet 57 og en andre stopper 61, som vist. I dreiepunktet 57 virker en spiralfjær 63 på koblingsarmen 56, slik at sett i tegnings-planet blir en mekanisk forinnstillingskraft som virker mot urviserretningen utøvet på koblingsarmen 56. Dreiningen av koblingsarmen 56 er begrenset til posisjonen i hvilke enden 62 av det korte benet 59 berører bryterarmen 7. I stedet for en spiralfjær 63 kan en annen innretning også bli anvendt, for eksempel en mekanisk spennfjær (ikke vist) som opererer mellom det korte benet 59 og bryterarmen 7. De øvrige delene til drivmekanismen korresponderer med de som er beskrevet med henvisning til fig. 2 til 5. Denne foretrukne utførelsesform av drivmekanismen opererer som følgende.

Med starten fra posisjonen vist på fig. 6a, der kontaktene 3, 4 på bryterenheten 1 er åpne, blir påvirkningsakselen 19 dreiet mot urviserretningen ved hjelp av styrearmen 51 og oppspenningsarmen 49, idet drivarmen 20 vil komme i kontakt med sin frie ende 21 med den første stopperen 60 for koblingsarmen 56, med det til følge at sistnevnte blir dreiet i retningen mot dreiepunktet B, på figuren i urviserretningen, mot kraften fra spiralfjæren 63.

Ved ytterligere dreining av påvirkningsakselen 19 vil enden 21 til drivarmen 20 bevege seg forbi den første stopperen 60 for koblingsarmen 56, som vist på fig. 6b. I posisjonen vist på fig. 6b berører enden 53 på styrearmen 51 akkurat så vidt stopperen 50 for oppspenningsarmen 49. Ved ytterligere dreining av styrearmen 51 eller av påvirkningsakselen 19 mot urviserretningen, blir inngrepet på oppspenningsarmen 49 frigjort. Vinkelen"y gjennom hvilken drivarmen 20 forflyttes i forhold til armen 16 på spennmekanismen 15, er valgt slik at den i denne situasjonen har spennmekanismen 15 ennå ikke passert linjen X-Y og påvirkningsakselen 19 dreies ved hjelp av spennmekanismen 15 i urviserretningen.

Siden enden 21 av drivarmen 20 nå hviler mot den andre stopperen 61 for koblingsarmen 56, som vist på fig. 6b, beveges bryterarmen 7 nedover ved bevegelse av drivarmen 20, hvorved kontaktene 3, 4 på bryterenheten 1 vil lukkes ved hjelp av den forbindende overløpskoblingen 8 og bryterstangen 6, alt på samme måte som beskrevet ovenfor.

Fig. 6c viser bryterenheten 1 i dreven tilstand, i hvilken som en følge av den begrensede rotasjon av koblingsarmen 56 enden 21 på drivarmen 20 ikke lenger virker på den andre stopperen 61 for koblingsarmen 56. Bryterarmen 7 blir fastholdt i dreven tilstand ved hjelp av bladfjæren 41, som beskrevet med henvisning til fig. 4a, 4b. Låsingen av bryterarmen 7 kan bli frigjort svært hurtig ved å bevirke bladfjæren 41 til å bøye seg, og under påvirkning av tilbakestillingskraften utøvd derpå av kontaktkraftkompresjonsfjæren 9 og den valgvis anordnede kompresjonsfjæren 27 vil den returnere til posisjonen vist på fig. 6a.

Koblingsmekanismen 55 danner igjen en bevegelsesretningsav-hengig bærermekanisme, i hvilken, når påvirkningsakselen 19 dreier i én retning (ved hjelp av påvirkningsinnretningen 51), blir bryterarmen 7 ikke drevet og når påvirkningsakselen 19 dreier i den andre retningen (ved hjelp av spennmekanismen

15) blir bryterarmen 7 drevet.

Det skal bemerkes at i drivtilstanden til bryterenheten 1, som vist på fig. 6c, kan spennmekanismen 15 allerede være oppspent som i situasjonen vist på fig. 6b, med det til følge at umiddelbart etter tilbakestillingen av bryterenheten 1 kan den bli slått på igjen. Det skal bemerkes at tiltakene beskrevet med henvisning til fig. 5 angående forbedring av tilbakestilling av bryterenheten 1 ved et arbeidslag kan bli anvendt med samme fordel ved utførelsesformen vist på fig. 6a, 6b og 6c. Dersom ønskelig, kan koblingsarmen også innbefatte to separate ben 58, 59 som er festet til hver- 24

andre, eller Innretninger utenom det korte benet 59 for å begrense rotasjonen til koblingsarmen 56, i dette tilfellet det lange benet 58, kan bli anvendt. I stedet for bladfjæren 41 kan det foretas en låsing av bryterarmen 7 ved hjelp av en låsepal 24 (fig. la, lb) eller en låsing av spennmekanismen 15 ved hjelp av en låsepal 36 (fig. 2a, 2b, 2c), i hvilket tilfelle i den drevne tilstand for bryterenheten 1 enden 21 på drivarmen 20 forblir i kontakt med den andre stopperen 61 for koblingsarmen 55.

Selv om foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet med henvisning til utførelsesformer av en koblingsmekanisme i form av en glider eller koblingsarm, er det klart at en slik koblingsmekanisme kan bli utført på forskjellige måter i form av en bevegelseretning-avhengig bærermekanisme. I stedet for den viste låseinnretningen kan låsepalene som er anvendt i den kjente drivmekanismen også anvendes, i hvilket tilfelle opplåsningsarmen 22 kan erstattes av en manuelt, elektromagnetisk eller elektrotermisk betjent utkoblingsanordning, som vist for drivmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Claims (18)

1. Drivmekanisme for en elektrisk bryter som består av minst én bryterenhet (1), og spesielt en kretsbryter eller effektbryter som innbefatter en spennmekanisme (15) i form av en overgangspunkt- eller vendemekanisme som kan virke på den i det minste ene bryterenheten (1), påvirkningsinnretning (19) for oppspenning av spennmekanismen (15), drivinnretning (7, 20) for å drive i det minste én bryterenhet (1) under påvirkning av energi lagret i spennmekanismen (15), en innretning (8) for tilbakestilling av den i det minste ene bryterenheten (1) fra den drevne tilstanden og en koblingsmekanisme (28; 55) for å bringe spennmekanismen (15) i sin spente tilstand til samvirke med drivinnretningen (7, 20) for å drive den i det minste ene bryterenheten (1), og for å frigjøre inngrepet mellom spennmekanismen (15) og drivinnretningen (7, 20) når den i det minste ene bryterenheten (1) er i den drevne tilstand, idet drivinnretningen (7, 20) omfatter minst én bryterarm (7) som virker på den minst ene bryterenheten (1) og en drivarm (20) koblet til overgangspunkt- eller vippemekanismen (15),karakterisert vedat drivinnretningen (7, 20) og koblingsmekanismen (28; 55) danner en bevegelsesretning-avhengig bærermekanisme, slik at spennmekanismen (15) og drivinnretningen (7, 20) virker på hverandre kun i bevegelsesretningen som er motsatt oppspenningsretningen, at koblingsmekanismen (28; 55) utgjøres av en koblingsmekanisme (29, 56) som er festet til bryterarmen (7) og er bevegelig i forhold til bryterarmen (7) og som er forsynt med en første (30, 60) og en andre stopper (31, 61) og fjærinnretning (32, 63) for å bevege koblingsmekanismen (29, 56) til en begynnelsesposisjon, der den første stopperen (30, 60) er anordnet slik at ved oppspenning av overgangspunkt- eller vippemekanismen (15) ved hjelp av påvirkningsinnretningen (19) fra en hvileposisjon til en posisjon før dens overgangspunkt eller dødpunkt, virker drivarmen (20) på den første stopperen (30, 60), hvorved koblingsmekanismen (29, 56) beveges fra sin begynnelsesposisjon i forhold til bryterarmen (7) og belaster fjærinnretningen (32, 63), og at i nærheten av overgangspunktet eller dødpunktet for overgangspunkt- eller vippemekanismen (15) beveger drivarmen (20) seg forbi den første stopperen (30, 60) og koblingsmekanismen (29, 56) og virker på den andre stopperen (31, 61) på den fjærbelastede mekanismen (56), der den andre stopperen (31, 61) er anordnet slik at ved returen av overgangspunktet- eller vippemekanismen (15) i nevnte motsatte retning mot hvileposisjonen, blir bryterarmen (7) drevet ved hjelp av drivarmen (20) som virker på den andre stopperen (31, 61) for koblingsmekanismen (29, 56) for å drive den minst ene bryterenheten (1) i bevegelsesretningen som er motsatt oppspenningsretningen.

2. Drivmekanisme ifølge krav 1,karakterisertved at spennmekanismen (15) er en vippemekanisme.

3. Drivmekanisme ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat holdingsmekanismen er en koblingsarm (56) som er dreibar.

4. Drivmekanisme ifølge krav 3,karakterisertved at koblingsarmen (56) er hovedsaklig L-formet, med et langt ben (58) som strekker seg på ene siden av bryterarmen (7) i en retning motsatt retningen i hvilken bryterenheten (1) drives, og et kortere ben (59) som strekker seg på den andre siden av bryterarmen (7) for å begrense i begynnelsesposisjonen dreiningen av koblingsarmen (56) bevirket av fjærinnretningen (63), idet det lengre benet (58) er forsynt med et trinn og delen av det lengre benet (58) som strekker fra punktet hvor koblingsarmen (56) er festet til bryterarmen (7) til trinnet som danner den første stopperen (60), mens trinnet som ligger i rett vinkel dertil danner den andre stopperen (61) for koblingsarmen (56).

5. Drivmekanisme ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat koblingsmekanismen (28) er dannet av en glider (29) som er bevegelig i bryterarmens (7) lengderetning og er forsynt med en første (30) og en andre stopper (31).

6. Drivmekanisme ifølge krav 5,karakterisertved at glideren (29) er dannet av et første ben som strekker seg hovedsaklig i rett vinkel i forhold til bryterarmen (7) i bryterenhetens (1) drivretning og et andre ben som strekker seg parallelt med bryterarmen, med blokkeringsinnretning (34) som virker på glideren (29) for å begrense i begynnelsesposisjonen bevegelsen av glideren (29) bevirket av fjærinnretningen (32), idet det første benet danner den første stopperen (30) og det andre benet danner den andre stopperen (31) for glideren (29).

7 . Drivmekanisme ifølge ett eller flere av kravene 3 til 6,karakterisert vedat overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen (15), drivarmen (20) koblet dertil og bryterarmen (7) ligger i ett plan, mens bryterarmen (7) har en åpning (40) i hvilke overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen (15) og drivarmen (20) kan bevege seg.

8. Drivmekanisme ifølge et hvilket som helst av kravene 3 til 7,karakterisert vedat det er sørget for låseinnretningen (36) som virker på overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen (15) for å låse overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen (15) før hvileposisjonen når bryterarmen (7) er blitt drevet, mens drivarmen (20) forblir i inngrep med den andre stopperen (31; 61) for koblingsmek anismen (28; 55) og via frigjøring av låsingen kan drivarmen (20) beveges forbi den andre stopperen (31; 61) til koblingsmekanismen (28; 55) og under påvirkning av tilbakestillingskraften (8) som virker på den, kan bryterarmen (7) bli tilbakestilt i en retning som er motsatt drivretningen.

9. Drivmekanisme ifølge et hvilket som helst av kravene 3 til 7,karakterisert vedat den er forsynt med en låseinnretning (41) som virker på bryterarmen (7) for å låse bryterarmen (7) i den drevne tilstand, der overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen (15) er i hvileposisjonen og drivarmen (20) er blitt beveget forbi den andre stopperen (31; 61) for koblingsmekanismen (28; 55), og hvor under frigjøring av låsingen, under påvirkning av tilbakestillingskraften (8) som virker derpå, bryterarmen (7) kan bli tilbakestilt i en retning motsatt drivretningen.

10. Drivmekanisme ifølge krav 9,karakterisertved at låseinnretningen omfatter en bladfjær (41) som strekker seg hovedsaklig i rett vinkel i forhold til bryterarmen, og fast understøttet ved én ende (43), og der en annen ende (42) derav virker på bryterarmen (7).

11. Drivmekanisme ifølge krav 8, 9 eller 10,karakterisert vedutkobl ingsinnretning (38; 44) som virker på låseinnretningen (36; 41) for selektiv tidsstyrt frigjøring av låsing ved hjelp av elektromagnetiske og/eller elektrotermiske innretninger.

12. Drivmekanisme ifølge ett eller flere av kravene 1 til 11,karakterisert vedat påvirkningsinnretningen omfatter en dreibar oppspenningsarm (49) som er koblet til overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen (15) og forsynt med en stopper (50) og en dreibart montert styrearm (51) som kan virke på nevnte stopper (50), mens for oppspenning av overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen (15) kan styrearmen (51) virke på stopperen (50) for oppspenningsarmen (49), og at i nærheten av overgangspunktet eller dødsenteret til overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen (15) kan styrearmen (51) beveges forbi stopperen (50) for oppspenningsarmen (49) slik at overgangspunktmekanismen eller vippemekanismen (15) kan beveges fra sin oppspente posisjon i retning av sin hvileposisjon.

13. Drivmekanisme ifølge krav 12,karakterisertved at oppspenningsarmen (49) har en åpning (54) i hvilken styrearmen (51) kan bevege seg, og at stopperen (50) er dannet av den frie enden til oppspenningsarmen (49) som strekker seg fra åpningen.

14. Drivmekanisme ifølge ett eller flere av kravene 1 til 13, der drivinnretningen (7) er forsynt med en hammermekanisme der bryterarmen (7) fra den drevne tilstanden kan virke på en tilbakestillingsstopper (14) for å tilbakestille i det minste én bryterenhet (1) kun etter at den har beveget seg en viss avstand,karakterisert vedat massen på bryterarmen (7) er øket i nærheten av virkepunktet for bryterarmen (7) og tilbakestillingsstopperen (14).

15 . Drivmekanisme ifølge krav 14,karakterisertved at tilbakestillingsstopperen (14) er i form av en blokk (46) med et tilnærmet V-formet tverrsnitt, hvorav den avsmalnende enden (47) danner et lineært inngrep med bryterarmen (7).

16. Drivmekanisme ifølge krav 14 eller 15,karakterisert vedat bryterarmen (7) er forsynt med et amboltelement (45) på den siden hvor det kan virke på tilbakestillingsstopperen (14) for å øke bryterarmens (7) masse.

17. Drivmekanisme ifølge krav 14, 15 eller 16,karakterisert vedat bryterarmen (7) kan danne inngrep ved hjelp av en overløpskobling (8) på en bryterstang (6) koblet til i det minste én bryterenhet (1) for å drive den, mens tilbakestillingsstopperen (14) er forbundet med bryterstangen (6) og overløpskoblingen (8) innbefatter en kontaktkraftfjær (9) forbundet med bryterstangen (6), slik at bryterarmen (7) er i en viss avstand for tilbakestillingsstopperen (14) når bryterstangen (6) drives, mens bryterarmen (7) og tilbakestillingsstopperen (14) virker på hverandre langs en linje når det foretas tilbakestilling av den i det minste ene bryterenhet (1).

18. Anvendelse av en drivmekanisme som angitt i ett eller flere av kravene 1 - 17 i en enfase- eller flerfase elektrisk kretsavbryter eller effektbryter.