NO303573B1

NO303573B1 - FremgangsmÕte for fjerning av vesentlig kromfritt sulfat fra en kromat- og sulfatholdig vandig alkalimetallkloratoppl°sning, samt kontinuerlig fremgangsmÕte for fremstilling av alkalimetallklorat

Info

Publication number: NO303573B1
Application number: NO910888A
Authority: NO
Inventors: Istvan Szanto; Marc Dietrich
Original assignee: Krebs & Co Ag
Priority date: 1991-03-01
Filing date: 1991-03-06
Publication date: 1998-08-03
Also published as: FI107810B; SE504562C2; SE9100657D0; NO910888D0; FI911137A0; SE9100657L; NO910888L; FI911137A; CA2037718A1; CA2037718C; FR2673423A1; FR2673423B1; US5176801A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fjerning av vesentlig kromfritt sulfat fra vandige alkali-metalloppløsninger inneholdene kromat og sulfat uten å fjerne betydelige mengder kromat, samt kontinuerlig fremgangsmåte for fremstilling av alkalimetallklorat.

Fremgangsmåten utføres fordelaktig som en del av en prosess for fremstilling av alkalimetallklorat, spesielt natriumklorat. Natriumklorat er råmateriale som benyttes for å fremstille klordioksydgass som oppløst i vann benyttes for bleking av masse.

Vandige alkalimetallkloratoppløsninger, spesielt natrium-kloratoppløsninger, fremstilles vanligvis ved elektrolyse av alkalimetallkloridoppløsning i elektrolytiske celler. Det er kjent å elektrolysere saltoppløsning for fremstilling av hydrogen, klor og alkalimetallhydroksyd og å fremstille alkalimetallhypokloritt og underklorsyrling derfra i den elektrolytiske cellen. Det er også kjent at hypokloritt og underklorsyrling kan omdannes til klorat- og kloridioner ifølge ligningen:

I det elektrolytiske systemet blir alkalimetallklorid således sammenfatningsvis i virkeligheten kombinert med vann for dannelse av alkalimetallklorat og hydrogengass. Elektrolysen finner sted typisk ved 60-90°C i elektrolytiske celler omfattende edelmetall- eller metaloksydbelagte titananoder og stålkatoder. Det er vanlig å tilsette natrium- eller kaliumdikromat til oppløsningen som inneholdes i cellene for å forbedre strømeffektiviteten. Det bemerkes at forbindelsene av de kromholdige ionene (Cr04<=>, HCr04~, Crgt^) avhenger av oppløsningens Ph-verdi og temperatur.

Alkalimetallkloridoppløsningen som benyttes som tilførsel for cellene oppnås normalt ved oppløsning av råsalt inneholdene forskjellige urenheter, som er skadelige for elektrolysen.

"Urenhetene er hovedsakelig tilstede i saltoppløsningen som Ca-, Mg- og SC^-ioner.

En del kalsiumioner vil ved innføring i den elektrolytiske cellen danne en avsetning på katodene. Dette øker cellens elektriske motstand og resulterer i høyere driftsomkostninger på grunn av forbruket av ytterligere elektrisk energi. Det er normal praksis å behandle saltoppløsningen før innføring i den elektrolytiske cellen med natriumkarbonat og natriumhydroksyd for å redusere både kalsluminnholdet i tilførsels-saltoppløsningen og dens konsentrasjon av magnesium.

Selv om effektene av kalsium kan reduseres ved primær behandling av saltoppløsningen med kjemikalier så er det tilbake noe kalsium i saltoppløsningen som akkumuleres i cellen og dette resulterer i en økning i elektrolytisk kraftforbruk og således en økning i driftsomkostninger. I de senere år har det blitt mer vanlig at det etter den kjemiske behandlingen av saltoppløsningen tilføyes en sekundær rensing ved bruk av ionevekslingsharpikser utviklet for fjerning av kalsium og magnesium fra saltoppløsninger. Disse harpiksene fjerner kalsium og magnesium til nivåer på mindre enn 50 ppb, typisk 25 ppb. Denne sekundære renseprosessen er særlig fordelaktig i områder med høye elektriske kraftpriser.

Sulfationet avbryter elektrolysen bare dersom dets konsentrasjon når et visst nivå. Elektrolysen kan utføres til dannelse av klorat som moderlut, men nevnte klorat blir mer og mer dannet som krystall. Ved egnet valg av krystalliserings-prosessbetingelser kan kloridet holdes i oppløsning slik at nevnte moderlut, etter etterfølgende separing av det vesentlig rene krystallkloratet fra moderluten, kan resirku-leres til elektrolysecellene. Denne resirkulering forårsaker i en kontinuerlig økning i sulfatnivået: råmaterialets sulfat går således inn i det elektrolytiske system og forblir i moderluten etter krystallisering og blir således resirkulert til cellene. Ved tilstrekkelig høy sulfatkonsentrasjon påvirker sulfatet på skadelig måte elektrolytisk kraftforbruk og forårsaker driftsproblemer på grunn av lokal utfelling i de elektrolytiske cellene. Det er følgelig obligatorisk å begrense sulfatkonsentrasjonen til et akseptabelt nivå i elektrolysesløyfen.

Flere metoder kan tas i betrakning for å bekjempe nevnte sulfatkonsentrasjon i krystallkloratanlegg, hver med sine tilhørende ulemper.

Det er mulig å holde sulfat i systemet ved en akseptabel konsentrasjon ved hjelp av en utrensing av moderlut, det vil si en utføring av kloratoppløsning. Minimummengden av total produksjon som må utføres som moderlut er da imidlertid fiksert av sulfatet i saltet, ikke markedsetterspørselen, og denne mengden kan være stor, avhengig av sulfatkonsentrasjonen i det innkomne salt eller saltoppløsning. Videre, dette moderlutproduktet tar med seg natrium- eller kaliumdikromat hvilket representerer en utgift som må erstattes og en kostand i forbindelse med fjerning dersom det ikke er akseptabelt i væskeproduktet. Denne operasjonsmetode krever en sikker avsetning for salg av moderluten, som er av redusert økonomisk verdi på grunn av høyere fraktom-kostninger. Det setter også den øvre grensen for den mengde av anleggsproduksjon som kan forsendes som krystallmateriale.

Det er også mulig å utfelle sulfat sammen med kromat ved avkjøling til en lav temperatur av en strøm som er avledet av moderlut ved utløpet av hovedkloratkrystalisatoren. En slik fremgangsmåte er beskrevet i US-patent 4 702 805. En del av moderluten ved utløpet av NaC103-krystalisatoren (opp-arbeidelse under vakuum ved 40 °C) avkjøles ved -5°C. Hovedulempen med en slik prosess er energiforbruket for å senke temperaturen til moderluten fra 40" C til -5°C. For å redusere nevnte enerigforbruk foretas elektrolysen med en relativt høy sulfatkonsentrasjon hvilket på en side kan skade anodebelegget og på den annen side kan nedsette cellenes effektivitet ved høy oksygenproduksjon.

En alternativ metode for å regulere sulfatkonsentrasjonen er reaksjonen av tilførselsvaesken til krystallisatoren eller moderlut fra krystallisatoren, helt eller delvis med kjemikalier som danner sulfatforbindelse som er relativt uoppløselige i dette væskemateriale. Typiske eksempler er reaksjonene med bariumklorid eller bariumkarbonat for å danne bariumsulfat, og reaksjonen med kalsiumklorid for dannelse av kalsiumsulfat. I noen tilfeller er reaksjonen med barium-forbindelser foretrukket, spesielt i de anlegg som benytter ionevekslingsbehandling av saltoppløsningen for å hindre innføring av kalisum i de elektrolytiske cellene. Fremgangsmåten har imidlertid flere ulemper.

En hovedulempe er at tilsetningen av for store mengde bariumforbindelse vil resultere i at for mye barium kommer inn i de elektrolytiske cellene. Dette barium danner en sulfatavsetning på anodebelegget som er uheldig for celle-operasjon. I tillegg til reaksjonen med sulfation vil bariumet også kombinere med kromat til dannelse av barium-kromat og således må tilstrekkelig barium tilsettes for å reagere med kromat samt sulfat. En del av de barium-forbindelser som tilsettes går derfor tapt. Bariumfor-bindelser og natrium- eller kaliumdikromat er kostbare og dette representerer et betydelig tap av kjemiske reagenser. Det resulterende bariumsulfat- og bariumkromatslam må separeres og de resulterende faste stoffer deponeres. Dette representerer en betydelig kapital- og operasjonskostand.

En ytterligere ulempe er at de faste stoffene som dannes ved enten barium- eller kalsiumbehandllng vil bli forurenset med krom i form av kromat eller dikromat som anses som miljø-messig uønsket.

I US-patent 4 636 376 har det imidlertid blitt beskrevet en fremgangsmåte for fjerning av sulfat fra alkalimetallklorat-oppløsninger, og denne fremgangsmåten innebærer en kjemisk reaksjon med et kalsiumholdig materiale slik som kalsiumklorid og dannelse av et bunnfall hvori kromnivået er redusert (ca 100 ppm). Dette resultat oppnås ved slike operasjonsbetingelser at sulfationer utfelles som glauberitt, et dobbeltsalt med formelen: NagCa (SC^^-

Det har nå blitt oppdaget at sulfat kan fjernes fra et alkalimetallkloratvæskematerlale som gips (CaSC^, 2H2O) uten at nevnte gips vesentlig forurenses med krom.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte for fjerning av vesentlig kromfritt sulfat fra en kromat- og sulfatholdig vandig alkalimetallklorat-oppløsning, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved

(a) justering av kloratoppløsningens pH til en verdi

mellom 2,5 og 4,5,

(b) blanding av den pH-justerte kloratoppløsning med et kalsiumholdig materiale i en tid og ved en temperatur

som er tilstrekkelig til å danne en gipsutfelling, (c) separering av nevnte gipsutfelling fra oppløsningen.

Nevnte fjerning av sulfat fra alkalimetalloppløsninger ifølge oppfinnelsen utføres fordelaktig i en kontinuerlig prosess for fremstilling av alkalimetallklorat ved elektrolyse av alkalimetallklorid.

Ifølge oppfinnelsen er det således også tilveiebragt en kontinuerlig fremgangsmåte for fremstilling av alkalimetallklorat ved elektrolyse av alkalimetallklorid, innbefattende: (a) behandling av en alkalimetallklroid-saltoppløsning som hovedsakelig er forurenset med Ca-, Mg- og SO4-ioner, om nødvendig først med kjemiske reagenser og obligatorisk ved hjelp av ionevekslingsharpikser for å redusere dens Ca- og Mg-nivåer; (b) tilføres av den således behandlede saltoppløsning som er forurenset med SC^-ioner til en reaksjonssone hvor alkalimetallkloridet elektrolyseres til tilsvarende klor og hydroksyd, nevnte klor og hydroksyd omsettes til dannelse av hypokloritt og underklorsyrling som deretter reageres for dannelse av et alkalimetall-kloratrikt vaeskemateriale; (c) avkjøling av det kloratrike væskematerialet for å

utkrystallisere en del av nevnte alkalimetallklorat for tilveiebringelse av krystaller av nevnte alkalimetallklorat og en moderlut omfattende klorat,

klorid og sulfat;

(d) fjerning av nevnte krystaller av alkalimetallklorat og resirkulering av minst en del av nevnte moderlut

til reaksjonssonen,

og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved utfelling av vesentlig kromfri gips ifølge fremgangsmåten i medfølgende krav 1, fra en avledet strøm av moderlut eller fra en avledet strøm av elektrolytten eller fra en avledet strøm av den elektrolyserte oppløsning før krystallisering;

fjerning av nevnte gips og resirkulering av den desulfaterte moderluten, elektrolytten eller den elektrolyserte oppløsning til nevnte ionevekslingsharpikser.

Denne forbedrete fremgangsmåten tillater kontinuerlig produksjon av alkalimetallklorat som krystaller av høy renhet med et lavt, regulert nivå av sulfat i elektrolyseanordningen (6 - 10 g/l) og uten supplement av energiforbruk.

Det skal bemerkes at den kjemiske behandling i trinn (a) ikke er obligatorisk. Det er mulig å benytte en saltopppløsning som ikke er særlig forurenset med Ca- og Mg-ioner. I et slikt tilfelle kan den eneste behandling gjennom ioneveksling-harpikser være tilstrekkelig.

Den medfølgende figur er et flytskjema som viser en kontinuerlig fremgangsmåte for fremstilling av kloratkrystaller ved elektrolyse av en saltoppløsning forbedret ved sulfatfjerningen ifølge oppfinnelsen.

Det har ifølge oppfinnelsen blitt vist at det er mulig å fjerne sulfat fra et klorat-væskemateriale som en gipsutfelling (og ikke som en glauberittutfelling) uten fjerning av vesentlig mengde av krom, dersom slik fjerning utføres under spesielle betingelser.

Oppfinnelsen er basert på den oppdagelse at dersom den kloratholdige oppløsning holdes ved en pH under 4,5, så omdannes kromatet i oppløsningen til forbindelser som ikke krystallisere i det samme systemet som det av kalsiumsulfat, utover dets oppløselighetsnivå i nevnte kloratoppløsning. Denne forskjell i krystallsystemet sikrer at det praktisk talt ikke er noe kromat i gitteret i den utfelte gips. Analyse har vist at nivået for krominnholdet i bunnfallet som oppnås ifølge foreliggende oppfinnelse er i området 10 - 20 ppm.

Dette resultatet er bedre enn det som oppnås med et glau-berittbunnfall som beskrevet i US-patent 4 636 376. Tre fordeler ved foreliggende fremgangsmåte kan faktisk frem-heves: kromnivåer i bunnfallet minimaliseres;

det er intet forbruk av et kation annet enn Ca (intet Na-tap) for dannelse av bunnfallet;

operasjonsbetingelsene (tid, temperatur) er lettere.

Ifølge oppfinnelsen så dannes gipsbunnfallet eller -utfellingen deretter i kloratoppløsningen, hvis pH-verdi er mellom 2,5 og 4,5.

pH-verdien må være over 2,5 for å unngå omdannelsen .av klorat til potensielt eksplosivit klordioksyd. Det må være lavere enn 4,5 for å tillate utfelling av gips som er

vesentlig fri for krom. Kloratoppløsningens pH-verdi blir fordelaktig justert til en verdi mellom 3 og 4.

Kloratoppløsningens pH-verdi kan reguleres til innenfor nevnte område ved tilsetning av en hvilken som helst typisk uorganisk syre som ikke innfører anioner som kan forstyrre utfellingen av gips og eventuelt den videre bruk av den behandlede kloratoppløsning (for eksempel resirkulering i en elektrolyseanordning). Saltsyre foretrekkes.

pH-justeringen av kloratoppløsningen kan foretas før den kjemiske reaksjon med det kalsiumholdige materialet eller samtidig.

Det kalsiumholdige materiale blandes med den sulfatholdige oppløsning og holdes ved en temperatur og en tid som er tilstrekkelig til å danne gips. Nevnte kalsiumholdig materiale kan være en hvilken som helst oppløselig kalsiumforbindelse som er i stand til å frigjøre kalsiumioner i kloratoppløsningen og som ikke innfører ioner som kan forstyrre utfellingen av gips og den eventuelle ytterligere bruk av den behandlede kloratoppløsning. Det kan benyttes som et fast stoff eller som en væske. Det kalsiumholdige materiale kan være en kalsiumforbindelse slik som kalsiumklorid, kalsiumhydroksyd eller kalkmelk. Kalsium blir fordelaktig tilsatt til kloratoppløsningen som en vandig kalsiumkloridoppløsning.

Det kalsiumholdige materiale tilsettes til kloratoppløsningen på kontinuerlig måte i løpet av en gitt periode eller periodisk.

Kloratoppløsningens temperatur under behandling med det kalsiumholdige materiale er vanligvis fra 30 til 50°C, fortrinnsvis fra 35 til 45°C. Under nevnte betingelser for pH-verdi og temperatur blir gipsen utfelt i løpet av en periode på fra 1 til 2 timer.

Det er meget interessant at det forventede resultat ifølge oppfinnelsen - fjerning av fritt kromsulfat - kan oppnås ved slike temperaturer som ikke medfører høyt energiforbruk. Det kan bemerkes at slike temperaturer er temperaturene til moderluten som forlater krystallisatoren i en kontinuerlig prosess for fremstilling av alkalimetallklorat, mere spesielt natriumklorat, ved elektrolyse av tilsvarende alkalimetallklorid (natriumklorid), en prosess hvori sulfatfjerningen ifølge oppfinnelsen fordelaktig utføres.

Sulfatfjerningen ifølge oppfinnelsen blir deretter fordelaktig utført med natriumkloratoppløsninger. En annen fordel ved oppfinnelsen er at den tillater oppnåelse av gode resultater i et bredt område for sulfatkonsentrasjon i nevnte natriumkloratoppløsninger. Sulfatfjerningen ifølge oppfinnelsen kan på vellykket måte utføres med natriumklorat-oppløsninger inneholdene 5-25 g/l sulfat. I en elektrolytisk prosess for fremstilling av natriumklorat blir den med fordel utført med natriumkloratoppløsninger inneholdene 5-16 g/l sulfat, fortrinnsvis 6-10 g/l sulfat.

Ifølge en foretrukken utførelse av foreliggende sulfat-fjerningsprosess så får kloratoppløsningen som skal behandles først sin pH-verdi justert mellom 2,5 og 4,5 ved tilsetning av saltsyre. Deretter blir overskudd kalsium tilsatt dertil. I praksis blir en kalsiumkloridoppløsning tilsatt til den pH-justerte kloratoppløsning og blandingen holdes ved 35 - 45°C i en periode på 1 - 2 timer hvilket tillater utfelling av praktisk talt kromfrie gipskrystaller. En filtrering sørger for separering av krystallene og en vasking sikrer elimi-neringen av moderluten fra de separerte krystallene.

En fagmann på området er i stand til å optimalisere den benyttede mengden av kalsiumholdig materiale som er nødvendig for å fjerne den ønskede mengde av sulfat under hensyntagen til det støkiometriske 1:1-forholdet for sulfat til kalsium i gips, CaSc-4, 2H2O og saltets pKsverdi ved reaksjons temperaturen. Når sulfatfjerningsreaksjonen ifølge oppfinnelsen utføres i en kontinuerlig prosess for fremstilling av alkalimetallklorat ved elektrolyse av alkalimetallklorid-hvor nevnte prosess innebærer resirkulering av strømmen som er behandlet med det kalsiumholdige materiale - så er det obligatorisk å optimalisere den benyttede mengde av nevnte kalsiumholdige materiale under hensyntaken til at kalsiumioner utgjør en urenhet for elektrolysen (som forklart ovenfor). Ca-innholdet i den resirkulerte strømmen må reguleres nøye forsåvidt som nevnte strøm ikke kan resirku-leres oppstrøms til den kjemiske rensing (som utfeller Ca som kalsiumkarbonat) for å unngå utfelling av krom. Det er bare mulig å resirkulere den behandlede strømmen oppstrøms til ioneutvekslingsharpiksene. Dette er grunnen til at Ca-innholdet i den resirkulerte strømmen må reguleres nøye. Fagmannen på området er i stand til å regulere nevnte Ca-innhold som illustrert nedenfor.

Foreliggende oppfinnelse illustrers ved hjelp av følgende eksempler.

EKSEMPEL 1: Satsvis sulfatfjerning.

40 ml av en vandig oppløsning inneholdene ca 150 g/l kalsim-klorid (CaCl2) tilsettes til 1 liter av et klorat-væskemateriale innholdene:

128 g/l natriumklorid (NaCl)

500 g/l natriumklorat (NaC103)

5,2 g/l natriumdikromat (Na2Cr20y)

(4,2 g/l Cr207°<=>)

6 g/l sulfat (S04<=>)

og hvis pH-verdi har blitt justert ved tilsetning av saltsyre (HC1) til en verdi på 4.

Blandingen omrøres ved 30°C i løpet av 1 time. Det resul terende bunnfall fjernes ved filtrering fra kloratvæsken og vaskes med demineralI sert vann.

Dens analyse viser at den inneholder 0,004 vekt-# kromationer (Cr207<=>).

Det filtrerte væskemateriale inneholder 3 g/l sulfat S04<=>) og 0,8 g/l kalsium (Ca<++>).

EKSEMPEL 2: Satsvis sulfatfjerning.

170 ml av en vandig oppløsning inneholdene ca 150 g/l kalsiumklorid tilsettes til en liter av et klorat-væskemateriale inneholdene:

128 g/l natriumklorid (NaCl)

500 g/l natriumklorat (NaC103)

5,2 g/l natriumdikromat (NagCrgC^)

(4,2 g/l Cr07<=>).

20 g/l sulfat (S04<=>),

Blandingen behandles som i eksempel 1.

Det resulterende bunnfall inneholder 0,0035 vekt-# kromationer (Cr207<=>).

Det filtrerte væskemateriale inneholder 3,1 g/l sulfat (S04<=>) og 0,8 g/l kalsium (Ca<++>).

EKSEMPEL 3:

Kontinuerlig fremgangsmåte for fremstilling av kloratkrystaller ved elektrolyse av en saltoppløsning og inne-bærende sulfatfjerning.

Et typisk skjematisk flytskjema for en elektrolytisk fremgangsmåte som Innebærer sulfatfjerningen ifølge oppfinnelsen er vist på medfølgende figur. Den er benyttet for å illustrere en måte for fremstilling av rene natriumkloratkrystaller ved å holde sulfatnivået ved en bestemt verdi i elektrolysesløyfen.

I overensstemmelse med nevnte flytskjema så utføres sulfatfjerning på en avledet strøm (10) av moderlut (9). Det var også mulig å utføre den på en avledet strøm av elektrolyten (5) eller på en avledet strøm av den elektrolyserte opp-løsning (7).

Ifølge nevnte flytskjema så innføres saltoppløsning inneholdene urenheter slik som Ca<++>, Mg<++.>S0g<=>via ledningen (1) til den kjemiske rensetanken (2) hvor natriumhydroksyd og natriumkarbonat tilsettes for å utfelle kalsiumkarbonat og magnesiumhydroksyd som fjernes ved filtrering. Kjemisk behandlet saltoppløsning sendes via ledningen (3) til ionevekslingsenheten (4). Den kjemisk behandlede salt-oppløsning blandes med det desulfaterte væskemateriale (12) som kommer fra sulfatfjerningsenheten (11) og med en avledet strøm (13) av modervæsken (9). Om nødvendig blir pH-verdien til blandingen som kommer inn i ionevekslingsenheten (4) øket ved tilsetning av natriumhydroksyd deri. Ionevekslingsenheten (4) gjør at Ca + Mg-nivået holdes under 50 ppb i den behandlede oppløsningen (i virkeligheten til en verdi < 20 ppb).

Oppløsningens pH-verdi og temperatur reguleres for å hindre enhver harpiksforringelse i dette NaCl + NaC103+ Na2Cr207medium.

Den rensede saltoppløsning strømmer via ledningen (5) til cellene (6) hvori pH-verdien justeres mellom 6 og 6,5 (ved HC1 tilsetning) og en del av NaCl omdannes til NaC103.

Den elektrolyserte oppløsningen strømmer via ledningen (7) til en vakuumkrystallisator (8) hvori temperaturen senkes til en verdi mellom 30 og 45°C. Rene natriumkloratkrystaller utvikles i krystallisatoren og blir deretter separert.

En del av modervaesken returneres direkte til cellene. En annen del avledes til ionevekslingsenheten via ledningen (13). En tredje del sendes via ledningen (10) til sulfatfjerningsenheten (11). Dens pH-verdi justeres mellom 2,5 og 4,5 ved HCl-tilsetning. I sulfatfjerningsenheten (11) blir kalsiumklorid tilsatt for å utfelle en del sulfat som kalsiumsulfat, hvilke krystaller separeres og vaskes. Moderlut fra denne behandlingen sendes også til ionevekslingsenheten via ledningene (12) + (14).

En fagmann på området er i stand til å bestemme og optimalisere de egnede strømningsmengdene. Det har blitt funnet meget fordelaktig å eliminere omkring halvparten av sulfatet som inneholdes i en del av moderlutstrømmen (9), hvor nevnte del (10) har et fluorat lik ca 2 x ^ (m<5>/time)

Cl

hvor Pi representerer strømmen av sulfat (kg/time) som inneholdes i saltoppløsningen (1) og C^konsentrasjonen av sulfat (kg/mJ ) som må opprettholdes i elektrolysesløyfen. Typiske strømningsmengder er gitt i nedenstående tabell.

Strømmen (16) har følgende vektsammensetning:

Claims

1. Fremgangsmåte for fjerning av vesentlig kromfritt sulfat fra en kromat- og sulfatholdig vandig alkalimetallklorat-oppløsning,karakterisert ved: (a) justering av kloratoppløsningens pH til en verdi mellom 2,5 og 4,5, (b) blanding av den pH-justerte kloratoppløsning med et kalsiumholdig materiale i en tid og ved en temperatur som er tilstrekkelig til å danne en gipsutfelling, (c) separering av nevnte gipsutfelling fra oppløsningen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at trinnene (a) og (b) foretas samtidig.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at kloratoppløsningens pH-verdi justeres til mellom 3 og 4.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det som kalsiumholdig materiale anvendes en vandig kalsiumkloridoppløsning.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det kalsiumholdige materiale tilsettes på kontinuerlig måte i løpet av en gitt periode.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det kalsiumholdige materiale tilsettes periodisk.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at blandingen av den pH-justerte kloratoppløsningen med det kalsiumholdige materiale foretas ved en temperatur fra 30 til 50°C, fortrinnsvis fra 35 til 45°C.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisertved at blandingen foretas i 1-2 timer.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det som kloratoppløsning anvendes en natriumklorat oppløsning .

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det anvendes en vandig kloratoppløsning som inneholder fra 5 til 16 g/l sulfat, fortrinnsvis fra 6 til 10 g/l sulfat.

11. Kontinuerlig fremgangsmåte for fremstilling av alkalimetallklorat ved elektrolyse av alkalimetallklorid innbefattende: (a) behandling av en alkalimetallklorid-saltoppløsning som hovedsakelig er forurenset med Ca-, Mg- og SO4-ioner, om nødvendig først med kjemiske reagenser og obligatorisk ved hjelp av ioneutvekslingsharpikser for å redusere dens Ca- og Mg-nivåer; (b) tilførsel av den således behandlede saltoppløsning forurenset med SC^-ioner til en reaksjonssone hvori alkalimetallkloridet elektrolyseres til tilsvarende klor og hydroksyd, nevnte klor og hydroksyd reageres til dannelse av hypokloritt og underklorsyrling som deretter reageres for dannelse av et alkalimetall-kloratrikt væskemateriale; (c) avkjøling av nevnte kloratrike væskemateriale for å utkrystallisere en del av nevnte alkalimetallklorat for tilveiebringelse av krystaller av nevnte alkalimetallklorat og en moderlut omfattende klorat, klorid og sulfat; (d) fjerning av nevnte krystaller av alkalimetallklorat og resirkulering av minst en del av nevnte moderlut til reaksjonssonen; karakterisert ved: utfelling av vesentlig kromfri gips ifølge fremgangsmåten i krav 1, fra en avledet strøm av moderlut eller fra en avledet strøm av elektrolytten eller fra en avledet strøm av den elektrolyserte oppløsning før krystallisering; fjerning av nevnte gips og resirkulering av den desulfaterte moderluten, elektrolytten eller den elektrolyserte oppløsning til nevnte ionevekslingsharpikser.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisertved at den behandlede alkalimetallklorid-saltoppløsning er natriumklorid-saltoppløsning.