NO301930B1 - Fremgangsmåte til fremstilling av et antibiotikum, cefepim-dihydrokloridhydrat som er stort sett fritt for anti-isomeren og <Delta>2-isomeren - Google Patents

Fremgangsmåte til fremstilling av et antibiotikum, cefepim-dihydrokloridhydrat som er stort sett fritt for anti-isomeren og <Delta>2-isomeren Download PDF

Info

Publication number
NO301930B1
NO301930B1 NO923495A NO923495A NO301930B1 NO 301930 B1 NO301930 B1 NO 301930B1 NO 923495 A NO923495 A NO 923495A NO 923495 A NO923495 A NO 923495A NO 301930 B1 NO301930 B1 NO 301930B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
isomer
acid
added
aminothiazol
methyl
Prior art date
Application number
NO923495A
Other languages
English (en)
Other versions
NO923495L (no
NO923495D0 (no
Inventor
Gary M F Lim
John M Roubie
Elizabeth Ann Garofalo
Original Assignee
Bristol Myers Squibb Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Bristol Myers Squibb Co filed Critical Bristol Myers Squibb Co
Publication of NO923495D0 publication Critical patent/NO923495D0/no
Publication of NO923495L publication Critical patent/NO923495L/no
Publication of NO301930B1 publication Critical patent/NO301930B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D501/00Heterocyclic compounds containing 5-thia-1-azabicyclo [4.2.0] octane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. cephalosporins; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulfur-containing hetero ring
    • C07D501/14Compounds having a nitrogen atom directly attached in position 7
    • C07D501/16Compounds having a nitrogen atom directly attached in position 7 with a double bond between positions 2 and 3
    • C07D501/207-Acylaminocephalosporanic or substituted 7-acylaminocephalosporanic acids in which the acyl radicals are derived from carboxylic acids
    • C07D501/247-Acylaminocephalosporanic or substituted 7-acylaminocephalosporanic acids in which the acyl radicals are derived from carboxylic acids with hydrocarbon radicals, substituted by hetero atoms or hetero rings, attached in position 3
    • C07D501/38Methylene radicals, substituted by nitrogen atoms; Lactams thereof with the 2-carboxyl group; Methylene radicals substituted by nitrogen-containing hetero rings attached by the ring nitrogen atom; Quaternary compounds thereof
    • C07D501/46Methylene radicals, substituted by nitrogen atoms; Lactams thereof with the 2-carboxyl group; Methylene radicals substituted by nitrogen-containing hetero rings attached by the ring nitrogen atom; Quaternary compounds thereof with the 7-amino radical acylated by carboxylic acids containing hetero rings
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D501/00Heterocyclic compounds containing 5-thia-1-azabicyclo [4.2.0] octane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. cephalosporins; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulfur-containing hetero ring
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/04Antibacterial agents

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Cephalosporin Compounds (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Ultra Sonic Daignosis Equipment (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Revetment (AREA)
  • Artificial Fish Reefs (AREA)

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av et antibiotikum, cefepim-dihydrokloridhydrat , som er stort sett fritt for anti-isomeren ogA<2->isomeren.
Det er kjent et stort antall cefalosporinantibiotika som inneholder en 2-(2-aminotiazol-4-yl)-(Z)-2-metoksy-iminoeddiksyresidekjede som koples til 7-aminogruppen i en cefalosporansyre ved velkjente acyleringsmetoder. I de fleste tilfeller er det nødvendig å beskytte aminogruppen og aktivere karboksylsyren i sidekjeden som en del av acyleringsmetoden. Følgelig er det kjent et stort antall aminobeskyttende grupper for 2-aminogruppen i tiazolringen og et stort antall aktiverende grupper for karboksylsyren. Forskning på nyere beskyttelsesgrupper og aktiverende grupper for å fremstille det ønskede antibiotikum er frem-deles gjenstand for tallrike publikasjoner med bakgrunn i kostnadene og toksisiteten forbundet med visse aktiverende grupper. Det er derfor ved fremstillingen av nyttige, bredspektrede antibiotika behov for en enkel, stabil, krystallinsk, økonomisk og ikke-toksisk sidekjede som har den ønskede geometriske (Z)-isomer, som lettvint kan koples til cefalosporinkjernens 7-aminogruppe. Det etter-følgende er representativt for noe av den kjente teknikk vedrørende tiazolsidekjeden.
Fra US-patentskrift 4.203.899 er det kjent forbind-elser med formelen
hvor
R<1>er amino, beskyttet amino, hydroksyl eller beskyttet hydroksyl,
R<5>er hydroksyl eller beskyttet hydroksyl, og
W er hydroksyl, C-j^-alkoksy, halogen eller OM, hvor M er et alkalimetall.
Britisk patentsøknad 2.144.424 av 6. mars 1985 ved-rører fremstilling av en serie pyridinium-cefalosporin-derivater ved forskjellige fremgangsmåter, såsom anvendelse av forbindelsen med formelen
eller et salt derav,
hvor
R<1>er et hydrogen- eller halogenatom,
R<2>er et hydrogenatom eller et C-^g-alkylradikal, og
R<4>er et hydrogenatom eller en aminobeskyttende gruppe,
eller et aktivert derivat av denne forbindelse.
Også europeisk patentsøknad EP-160.546, publisert 6. november 1985, vedrører fremstilling av en serie cefalosporinforbindelser ved forskjellige fremgangsmåter, såsom anvendelse av de substituerte oksyiminotiazolyl-eddiksyreforbindelser med formelen
eller et reaktivt derivat derav,
hvor
R<8>er et hydrogenatom eller en beskyttelsesgruppe for en aminogruppe.
Eksempler på egnete slike reaktive derivater som er beskrevet er blandete syreanhydrider, syreanhydrider, syre-halogenider, aktive estere, aktive amider samt syreazider.
Fra US-patentskrift 4.385.181 er det kjent tiol-estere med formelen
hvor
R' er et hydrogenatom eller et beskyttelsesradikal,
R° er hydrogen, alkyl, vinyl, cyanometyl eller et beskyttelsesradikal, og
R er alkyl, L-2-amino-2-karboksyetyl, fenyl eller et stort antall forskjellige heterocykliske radikaler som er oppført i spaltene 4-8,
samt syn- og anti-isomerene og blandinger derav.
I tillegg til publikasjonene ovenfor foreligger det et stort antall publikasjoner hvor det beskrives forskjellige beskyttelsesgrupper for 2-aminosubstituenten, og et enda større antall aktiverende, avspaltbare grupper for karboksyl syregruppen, som kan benyttes i acyleringen av 7-aminocefalosporinforbindelse.
Imidlertid er den mest relevante kjente teknikk tsjekkoslovakisk patent 238.950 (Chemical Abstracts, Vol 110, 1989, p. 544), hvorfra forbindelsen som anvendes ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjent og som har formelen
Forbindelsen påstås å ha syn-konfigurasjon. Det eneste bevis som presenteres for produktet ifølge patentskriftet er et klorinnhold på 99-100,5% av den teoretiske verdi.
Det tsjekkiske patentskrift peker faktisk bort fra den foreliggende oppfinnelse på grunn av at det bibringer en fagmann den oppfatning at en reaksjon mellom syn-isomeren av 2-(aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid og et 7-amino-cefalosporansyrederivat vil føre til isomerisering av metoksyiminogruppen i acyleringsmidlet. Det tsjekkiske patentskrift viser med andre ord at acyleringsmidlet i syn-form (dvs. (Z)-konfigurasjon) fører til antiformen (med (E)-konfigurasjon) av det tilsvarende cefalosporansyrederivat. På grunn av at den antibakterielle aktivitet av antibiotika av oksimtypen er betinget av at alkoksyiminogruppen har (Z)-konfigurasjon, er den lære som kan trekkes ut av det tsjekkiske patentskrift således at man får fremstilt et cefalosporansyrederivat uten antibakteriell aktivitet.
På denne bakgrunn kan det ikke være nærliggende for en fagmann å fremstille antibiotikumet cefepim-dihydrokloridhydrat ved omsetning av 7-amino-3-[1-metyl-1-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat med syn-isomeren av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid i et vandig-organisk løsningsmiddel ved en pH på fra ca. 5,0 til 7,5, fortrinnsvis under anvendelse av svovelsyre og vandig aceton. Fagmannen måtte forvente å få den ikke bakterielt aktive sluttforbindelse.
I forbindelse med arbeid vedrørende utvikling av nye syntetiske fremgangsmåter til fremstilling av antibiotika er det i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse og ellers på området stort behov for enkle, hensiktsmessige, økonomiske, krystallinske, stabile og ikke-toksiske ut-gangsmaterialer for anvendelse ved fremstillingen av antibiotika. Innledende forsøk på å fremstille og anvende syrekloridet av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre uten anvendelse av beskyttelsesgrupper var uten suksess. Men i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse har det vist seg at forbindelsen kan fremstilles under spesifikt definerte reaksjonsbetingelser. Denne iakttakelse ble ytterligere bekreftet i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse ved at læren ifølge ovennevnte tsjekkoslovakiske patentskrift ikke kunne reprodu-seres. Den ønskede syn-isomer av syrekloridhydrokloridet, som er nødvendig for å fremstille det ønskede antibiotikum, kunne ikke gjentas. Dessuten bekreftet ytterligere forsøk at det ifølge teknikkens stand ikke ble dannet hydrokloridsaltet av den ønskede syn-isomer av syrekloridet, stort sett uten anti-isomeren og med et protonkjernemagnetisk resonansspektrum (^H NMR) slik som beskrevet her.
Det bredspektrede antibiotikum cefepim er kjent fra US-patentskrift 4.406.899, og fremstillingen av det er beskrevet ved hjelp av to reaksjonsskjemaer hvor reaktantene og produktene nødvendiggjorde anvendelse av blokkerende og deblokkerende grupper. I det reaksjonsskjema som er eks-emplifisert var det nødvendig med et kromatografisk rensetrinn av produktet for å separere blandingen av A<2->ogA<3->isomerene, og cefepimproduktet som derved ble dannet er i zwitterioneform. Imidlertid er zwitterioneformen av cefepim ustabil ved romtemperatur og ved høyere temperaturer.
I US-patentskrift 4.910.301 beskrives temperaturstabile, krystallinske salter av cefepim i form av tørt pulver som har utmerket stabilitet ved romtemperatur og bedre temperaturstabilitet ved høyere temperatur enn zwitterioneformen av cefepim, som er beskrevet i ovennevnte US-patentskrift 4.406.899.
US-patentskrift 4.868.294 vedrører fremstilling av 7-amino-3-[(1-metyl-l-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylatsalter, som er stort sett uten A<2->isomeren, samt anvendelse derav i en vandig acyleringsfremgangsmåte til fremstilling av antibiotikumet cefepim som sulfatsalt.
Fra US-patentskrift 4.754.031 er det kjent en fremgangsmåte til fremstilling av atskillige cefalosporinantibiotika, også cefepim, i zwitterioneform. Selv om det i denne fremgangsmåte ikke anvendes beskyttelsesgrupper anvendes det et anhydrid for aktivering i en vandig acyler-ingsreaksjon som nødvendiggjør kromatografiske rensetrinn for å oppnå zwitterioneformen av cefepim.
I US-patentskrift 4.943.631 beskrives en fremgangsmåte til fremstilling av antibiotikumet cefepim som et hydrojodidsalt. Dannelsen av den uønskedeA<2->isomer regu-leres i fremgangsmåten ved anvendelse av et cefalosporin-sulfoksid-mellomprodukt. Imidlertid blir fremgangsmåten ifølge patentskriftet kostbar og ineffektiv idet den inn-fører to ytterligere trinn til den kjente fremgangsmåte og fortsetter å anvende beskyttelsesgrupper som nødvendiggjør blokkering og deblokkering. Dessuten er det ved fremgangsmåten nødvendig å anvende kolonnekromatografi som en
rensemetode, noe som er upraktisk i produksjonsskala.
Fremstillingen av det krystallinske sulfatsalt og zwitterionet av cefem som er beskrevet innen kjent teknikk benytter stort sett den samme vandige acyleringsmetode og anvender forskjellige blokkerings- og deblokkeringsgrupper og aktive estere. I alle tilfeller må den foretrukne krystallinske cefemdihydrokloridhydratform fremstilles via den rensede zwitterioneform av cefepim. Det er således et behov for å utvikle en enkel, direkte og kostnadseffektiv 7
acyleringsmetode som vil unngå reaksjonstrinn med addering og fjerning av beskyttelsesgrupper, stereokjemiske kon-trolltrinn og kromatografiske prosesser, og, noe som er viktigere, en acyleringsmetode hvorved det ønskede antibiotikum cefemdihydrokloridhydrat som er stort sett uten anti-isomeren og A<2->isomeren vil dannes.
Fig. 1 viser det protonkjernemagnetiske resonansspektrum for syn-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid fra eksempel 10 i eddiksyre-d4(100 MHz). Fig. 2 viser det protonkjernemagnetiske resonansspektrum for produktet fra eksempel 12 i eddiksyre-d4(100 MHz) . Fig. 3 viser det protonkjernemagnetiske resonansspektrum for produktet fra eksempel 13 i eddiksyre-d4(10 0 MHz) . Fig. 4 viser det protonkjernemagnetiske resonansspektrum for produktet fra eksempel 14 i eddiksyre-d4(100 MHz) .
Ifølge oppfinnelsen er det frembrakt en vannfri acyleringsmetode for N-acyleringen av 7-amino-3-[(1-metyl-1-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat med syn-isomeren av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid, som er stort sett fri for anti-isomeren, til dannelse av et temperaturstabilt, krystallinsk cefepim-dihydrokloridhydrat som er stort sett fritt for anti-isomeren og A<2->isomeren og som har formelen V, hvor z er 1 eller 2.
Fordelene med den vannfrie acyleringsmetode ifølge oppfinnelsen fremgår og forstås av fagfolk når fordelene kombineres og betraktes som et hele. Elimineringen av amino- og karboksylbeskyttende grupper og den tilhørende eliminering av de ytterligere kjemiske trinn som er nød-vendige for blokkering og deblokkering gir en utpreget fordel i total prosesseffektivitet og materialkostnad i forhold til kjente fremgangsmåter. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bevirker og bibeholder dessuten kontroll over den stereokjemiske konfigurasjon av metoksyiminoisomeren og A<3->dobbeltbindingen i cefalosporinkjernen uten behov for å fraskille uønskede cefalosporinbiprodukter ved kromatografi og uten behov for å anvende stereokjemikon-trollerende sulfoksidmellomprodukter, slik som ifølge US-patentskrif t 4.043.631. En annen fordel med den foreliggende oppfinnelse er fremstillingen og anvendelsen av det ubeskyttede, krystallinske hydrokloridsalt av syn-isomeren av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid med formelen III, hvorved uanvendelige og noen ganger kompliserte organiske avspaltbare grupper som er beskrevet innen teknikken unngås. Med anvendelsen av det enkle kloridion som en avspaltbar gruppe unngås anvendelsen av mulige toksiske, avspaltbare grupper, såsom 2-merkaptobenzotiazol. En annen fordel med den foretrukne utførelsesform av den vannfrie acyleringsmetode ifølge oppfinnelsen er at det ønskede, temperaturstabile, krystallinske cefepim-dihydrokloridhydrat oppnås direkte fra reaksjonsblåndingen for acyleringsmetoden uten behov for å fremstille og isolere sulfatsaltet eller zwitterionet av cefepim.
Ifølge oppfinnelsen frembringes også det vann-løselige, krystallinske cefepim-dihydrokloridhydrat stort sett uten anti-isomeren og A<2->isomeren i høyt utbytte direkte fra tofaseløsningen.
Ifølge oppfinnelsen anvendes det en stabil, krystallinsk syn-isomer av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid som er stort sett fri for anti-isomeren og som har formelen III.
Som et resultat av at den er stort sett fri for anti-isomeren kan forbindelsen med formelen III omdannes til bredspektrede cefalosporiner som selv er stort sett fri for anti-isomeren, uten behov for kromatografisk separering av syn- og anti-isomerene. Som et resultat av den økte stabilitet kan forbindelsen med formelen III isoleres og lagres, og dersom det er ønskelig kan forbindelsen med formelen III omdannes til sluttprodukter i et annet løsningsmiddel som er fordelaktig for fremstillingen av det ønskede antibiotikum stort sett fritt for A<2->isomeren. En ytterligere fordel med mellomproduktet med formelen III er at det ikke krever blokkering (beskyt-telse) av aminogruppen før acylering eller deblokkering (avbeskyttelse) av aminogruppen etter acylering og gjør derved metoden særlig effektiv. En ytterligere fordel med syrekloridet med formelen III er dets anvendelse i acyleringsmetoden til fremstilling av bredspektrede cefalosporiner. I motsetning til andre metoder, f.eks. metoden ifølge US-patentskrift 4.406.899, har mellomproduktet med formelen III et kloridion som en enkel og ikke-toksisk avspaltbar gruppe, hvorved det ikke er nødvendig med noen forsiktighetsregel ved fjerning av den fra det ønskede antibiotikum slik tilfellet er med de fleste andre avspaltbare grupper som er kjent på området. Dessuten er noen av de kjente mellomprodukter som inneholder andre avspaltbare grupper vanskelige å fremstille, mens andre mellomprodukter som inneholder avspaltbare grupper som 2-merkaptobenzotiazol har vist seg å være toksiske (Chem. Abstacts., Vol 111 (3), (1989), abstract No. 19243p).
Syn-isomeren av syrekloridhydrokloridet med formelen III kan fremstilles fra syn-isomeren av syren med formelen I slik som vist i reaksjonsskjema 1. Syren med formelen I omdannes først til det tilsvarende hydrokloridsalt med formelen II på kjent måte og isoleres deretter dersom det er ønskelig som en vannfri, krystallinsk forbindelse med formelen II. Dannelsen av hydrokloridsaltet utføres fordelaktig med minst én molekvivalent gassformet hydrogenklorid i et inert organisk løsningsmiddel, såsom toluen, acetonitril, diklormetan, aceton, benzen, xylen, cyklo- heksan, heksaner, dioksan eller dietyleter, ved en temperatur på fra ca. -10°C til ca. 50°C. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i toluen, diklormetan eller acetonitril, og hydrokloridet med formelen II som derved dannes kan isoleres eller anvendes in situ. Når reaksjonen utføres i acetonitril har det resulterende hydroklorid med formelen II tendens til å holde tilbake løst bundet løsningsmiddel. Følgelig er det fordelaktig å anvende syrehydrokloridet med formelen II fra acetonitril i løpet av et fornuftig tidsrom i det etterfølgende trinn for å unngå solvat-erstatning med atmosfærisk fuktighet. Mest foretrukket utføres reaksjonen i toluen eller diklormetan ved fra ca. 0°C til romtemperatur.
Syresaltet med formelen II behandles deretter med fordel med et kloreringsmiddel, mest foretrukket med oksalylklorid i kombinasjon med dimetylformamid, til dannelse av den stabile, krystallinske syn-isomer av forbindelsen med formelen III. Som vist her kan anvendelsen av andre kjente kloreringsmidler resultere i isomerisering, hvorved den ustabile anti-isomer eller blandinger av syn- og anti-isomerer dannes. I tillegg kan kloreringsmidler, såsom fosforpentaklorid, resultere i klorering i tiazolringens 5-stilling, noe som deretter vil resultere i en uønsket urenhet i antibiotikumet. Det har i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse vist seg at i tillegg til fremstillingen av syrekloridet med formelen II er riktig valg av kloreringsmiddel og reaksjonsbetingelser, såsom løs-ningsmiddel og temperatur, kritisk i fremgangsmåten til fremstilling av syn-isomeren av forbindelsen med formelen III som er stort sett fri for anti-isomeren.
Kloreringsmetoder, som generelt anvendes for aktivering av syrer, er velkjente på området. Fosforpentaklorid, som er det mest anvendte kloreringsmiddel, er ikke egnet for kloreringen av forbindelsen med formelen II idet det også resulterer i isomeriseringen av metoksyiminogruppen, hvorved den uønskede anti-isomer av forbindelsen med formelen III dannes. Dette er klart vist i de etter- følgende eksempler 12, 13, 14 og 16. En annen kjent kloreringsmetode er anvendelse av oksalylklorid i kombinasjon med dimetylformamid. Det har i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse imidlertid vist seg at oksalyl-kloridmetoden, hvor dimetylformamid anvendes som katalysa-tor, ikke gir vesentlige mengder av den ønskede syn-isomer av forbindelsen med formelen III. Dette fremgår klart av det etterfølgende eksempel 15. Etter grundige undersøk-elser har det i forbindelse med oppfinnelsen vist seg at anvendelse av dimetylformamid i en mengde som er mindre enn én ekvimolar mengde i forhold til mengden oksalylklorid er skadelig for fremstillingen av den ønskede syn-isomer av syreklorid-hydrokloridet med formelen III. Mest foretrukket bør den molare mengde dimetylformamid over-skride den molare mengde oksalylklorid. Det har også vist seg at anvendelse av overskudd av molare mengder dimetylformamid er skadelig både for reaksjonen og for stabili-teten til det ønskede produkt. Ifølge oppfinnelsen er det således frembrakt en fremgangsmåte til å kontrollere ustabiliteten til reaksjonsmaterialer mot enten overskudd av kloridioner dannet av oksalylklorid eller overskudd av dimetylformamid som er kritisk for fremstillingen av den stabile, krystallinske syn-isomer av forbindelsen med formelen III som er stort sett fri for anti-isomeren. Når omdannelsen av forbindelsen med formelen II til forbindelsen med formelen III ikke er fullstendig vil det bli værende igjen en liten mengde av syn-isomeren av syren med formelen III i det isolerte produkt av forbindelsen med formelen II. Nærværet av litt ureagert forbindelse med formelen II i produktet av forbindelsen med formelen III og små mengder av anti-isomeren av forbindelsen med formelen III påvirker ikke den etterfølgende acylerings-reaksjon for den suksessfulle fremstilling av det ønskede antibiotikum som er stort sett fri for anti-isomeren av antibiotikumet.
Det har vist seg at temperaturen og reaksjons-løsningsmidlet i kloreringsreaksjonen også er kritisk. Fortrinnsvis utføres reaksjonen i et inert organisk løsningsmiddel, såsom diklormetan, kloroform eller acetonitril, ved en temperatur på under -10°C. Mest foretrukket utføres reaksjonen med fordel i diklormetan ved fra ca.
-15°C til ca. -40°C.
Anvendelsen av syn-isomeren av syreklorid-hydrokloridet med formelen III til fremstilling av anvendelige, bredspektrede antibiotika ved en generell acyleringsreak-sjon er vist i reaksjonsskjerna 2. Nærmere bestemt viser reaksjonsskjema 2 anvendelsen av syrekloridet med formelen III til fremstilling av det bredspektrede antibiotikum cefepim som er stort sett fritt for anti-isomeren ogA<2->isomeren. Dessuten kan syreklorid-hydrokloridet med formelen III anvendes til fremstilling av cefalosporinantibiotika hvor syn-isomeren av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-met-oksyiminoacetyl er bundet til 7-aminogruppen i cefalosporinkjernen, såsom cefodizim, cefmenoxim, cefotaksim, cefpirom, cefpodokzim, cefkinom, cefteram, ceftiofur, cefetamet og cefuzonam.
Dessuten ble for å bekrefte at det kjente syreklorid-hydrokloridprodukt er anti-isomeren og ikke den ønskede syn-isomer det kjente produkt, såsom det som ble fremstilt i eksempel 14, anvendt istedenfor syn-isomeren av forbindelsen III i acyleringsreaksjonen som er vist i reaksjonsskjema 2. Det resulterende cefalosporinprodukt som ble dannet slik som beskrevet i eksemplene 17 og 18 og 23 ble sammenlignet med cefepimantibiotikumet som ble fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse. Slik det fremgår ved hjelp av sammenligningen i eksempel 19 er anti-cefepim fremstilt ifølge den kjente teknikk ikke det samme som det nyttige, bredspektrede syn-cefepim som ble fremstilt ved utnyttelse av den foreliggende oppfinnelse.
Slik som benyttet her betyr "stort sett fri for" at forbindelsen inneholder mindre enn 5% av den uønskede isomer. Fortrinnsvis inneholder forbindelsen mindre enn 1% av den uønskede isomer.
Ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse fremstilles det bredspektrede antibiotikum cefepim-dihydrokloridhydrat, som er stort sett fritt for anti-isomeren og A<2->isomeren, ved N-acyleringen av en forbindelse med formelen IV med syn-isomeren av syreklorid-hydrokloridet med formelen III slik som vist i reaksjonsskjema 2 .
7-amino-3-[(1-metyl-1-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylatsaltet som er stort sett fritt for A<2->isomeren og som har formelen IV, hvor HX er HCl, HI eller H2S04, kan fremstilles ved de generelle fremgangsmåter som er beskrevet i US-patentskrift 4.868.294.
Cefalosporinmellomproduktet med formelen IV, hvor HX fortrinnsvis er HI, kan med fordel silyleres i et inert organisk løsningsmiddel til dannelse av en in situ løsning av det løselige, silylerte derivat med formelen VI, hvor R ogR<1->hver uavhengig av hverandre er H eller en silyl-gruppe eller en blanding derav. I en<1>H NMR-undersøkelse ble det fastlagt at R<1>for det meste er silyl og R for det meste er hydrogen. Det vil forstås av fagfolk på området at på grunn av den stadige forandring av likevekt mellom de forskjellige enheter som foreligger i løsningen er det vanskelig å identifisere den spesifikke forbindelse med formelen VI dannet in situ i reaksjonsblandingen på et vilkårlig spesielt tidspunkt. Men det er viktig å tilsette tilstrekkelig silyleringsmiddel, og, om nødvendig en base for å løse cefalosporinmellomproduktet med formelen IV før den vannfrie løsning behandles med forbindelsen med formelen III. Silyleringsmidler som kan anvendes er velkjente for fagfolk på området og er f.eks. trimetylklorsilan, trimetyljodsilan, heksametyldisilazan, tert-butyl-dimetylklorsilan, trimetylsilylacetamid, bis-(trimetylsilyl)acetamid, bis-(trimetylsilyl)urea eller lignende. Fortrinnsvis kan trimetylklorsilan eller en blanding av trimetylklorsilan og heksametyldisilazan og, mest foretrukket, en blanding av trimetylklorsilan og heksametyldisilazan, anvendes til acyleringen.
Selv om minst én molekvivalent av et silyleringsmiddel og minst én molekvivalent en base er nødvendig i reaksjonen viste det seg i praksis at det var fordelaktig å anvende ca. to molekvivalenter av et silyleringsmiddel og ca. to molekvivalenter eller mindre av en base for å oppnå en løsning av mellomproduktet med formelen (VI). Men når silyleringsmidlet er en blanding av trimetylklorsilan og heksametyldisilazan foretrekkkes det å ikke tilsette noen base ved fremstillingen av det løselige derivat med formelen VI. Som det vil forstås av fagfolk på området vil heksametyldisilazan som et silyleringsmiddel danne en base som biprodukt, som er tilstrekkelig til å nøytralisere litt av syren som dannes. På grunn av at overskudd av base er skadelig for dannelsen av det ønskede antibiotikum som er stort sett fritt for A<2->isomeren er en blanding av trimetylklorsilan og heksametyldisilazan mest foretrukket ifølge oppfinnelsen. Graden av A<3->til A<2->isomerisering i cefalosporinkjernen er følsom for reaksjonsbetingelsene som benyttes ved fremstillingen av det løselige, silylerte derivat med formelen VI og i N-acyleringen av dette med syreklorid-hydrokloridet med formelen III for å fremstille forbindelsen med formelen V. Graden av isomerisering er avhengig av slike faktorer som mengden og rekkefølgen av tilsetning av base, løsningsmidlet og temperaturen som benyttes ved fremgangsmåten. Mest viktig er det at basiske betingelser som skyldes anvendelsen av overskudd av base eller tilsetningen av base før tilsetningen av silyleringsmiddel eller syreklorid-hydroklorid med formelen III vil øke isomerisering av cefem-dobbeltbindingen fraA<3>tilA<2>. Det er derfor mest foretrukket å benytte ikke-basiske reaksjonsbetingelser under den vannfrie acylering.
Egnete baser som kan anvendes i fremgangsmåten er uorganiske og organiske baser som er egnete syreaksep-torer, såsom NaHC03, KHC03, Na2C03,<K>2CO3, ammoniakk, primært amin, sekundært.amin, tertiært amin eller lignende. Organiske baser som kan anvendes i fremgangsmåten er f.eks. 1,8-diazabicyklo-[5.4.0]undek-7-en, N-metylmorfolin, 2,6-lutidin, 2-metyl-6-etylpyridin, N,N-dimetylanilin, N,N-dietylanilin, trietylamin, diisopropyl-etylamin eller lignende. Fortrinnsvis og om nødvendig kan N-metylmorfolin eller trietylamin eller en blanding derav med fordel anvendes i silylerings- og N-acyleringsreak-sjonene. Mest foretrukket anvendes N-metylmorfolin eller trietylamin ved N-acyleringen av forbindelsen med formelen IV med forbindelsen med formelen III.
Det løselige, silylerte derivat med formelen VI som dannes in situ behandles deretter med syreklorid-hydrokloridet med formelen III, og fortrinnsvis med én molekvivalent, og mest foretrukket, med et lite overskudd av syreklorid-hydrokloridet med formelen III etterfulgt av en ekvimolar mengde og fortrinnsvis mindre enn en ekvimolar mengde av en base i forhold til mengden av forbindelsen med formelen III, til fremstilling av en blanding som inneholder det ønskede antibiotikum. Fortrinnsvis tilsettes mengden syreklorid-hydroklorid med formelen III og basen langsomt og i porsjoner. Selv om all tilsetningen av reaktantene kan utføres på én gang dersom temperaturen og ikke-basiske betingelser under reaksjonen kan kontrolleres er det fordelaktig å tilsette reaktantene i to eller tre porsjoner for å sikre fullstendig reaksjon.
Egnede løsningsmidler som kan anvendes i fremgangsmåten er alle inerte organiske løsningsmidler som det silylerte derivat med formelen III er løselig i og hvori isomeriseringen av A<3->dobbeltbindingen er minimal, f.eks. toluen, tetrahydrofuran, aceton, acetonitril, diklormetan, kloroform, dimetylacetamid eller lignende, eller blandinger derav. Mest foretrukket anvendes acetonitril eller diklormetan i fremgangsmåten. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utføres ved en temperatur på fra ca. -60°C til ca. +50°C, fortrinnsvis ved fra ca. -40°C til ca. romtemperatur. Fremstillingen av den silylerte forbindelse med formelen VI utføres fortrinnsvis ved fra ca. -10°C til ca. romtemperatur, mens N-acyleringen med fordel utføres ved fra ca. -40°C til ca. 0°C.
Når N-acyleringen av den løselige, silylerte forbindelse med formelen VI er fullført, bekreftet ved kjente påvisningsmetoder, f.eks. tynnsjiktskromatografi, høy-trykks -væskekromatografi og spektrografiske metoder, til settes ved den foretrukne fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen tilstrekkelig vann til reaksjonsblandingen for å løse, dersom det er ønskelig, synlige faststoffer og danne en to-faset løsning av organisk fase og vann. Mengden vann som skal tilsettes til reaksjonsblandingen bestemmes av valget og mengden av det inerte organiske løsningsmiddel som anvendes i fremgangsmåten og skal være tilstrekkelig til å gi eller forårsake faseatskillelse. Etter at faseatskillelse har opptrådt er det fordelaktig å fraskille og kaste den organiske fase og derved danne en vannrik løs-ning som inneholder det ønskede antibiotikum. Den vannrike løsning behandles deretter med en tilstrekkelig mengde av en syre eller et egnet ikke-toksisk salt derav, såsom saltsyre, natriumklorid, ammoniumklorid, kaliumklorid, svovelsyre, natriumsulfat, kaliumsulfat, ammoniumsulfat, fosforsyre, natriumfosfat, kaliumfosfat, ammoniumfosfat, salpetersyre, natriumnitrat, kaliumnitrat eller lignende, til å frembringe en tilstrekkelig mengde av det ønskede motanion til å sikre krystallisasjon av det ønskede cefepimsalt, og tynnes eventuelt med et egnet vannblandbart organisk løsningsmiddel, såsom metyletylketon, aceton, isopropanol, butanol eller lignende, for å bevirke eller fullføre krystallisasjonen. Fortrinnsvis behandles den vannrike løsning med en tilstrekkelig mengde svovelsyre til å krystallisere sulfatsaltet av cefepim, som er stort sett fritt for anti-isomeren og A<2->isomeren. Cefe-pimsulfatet kan deretter omdannes til det foretrukne, krystallinske cefepim-dihydrokloridmonohydrat ved fremgangsmåten ifølge US-patentskrift 4.910.301. Cefepim-sulfatet som dannes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan nøytraliseres med en base, fortrinnsvis med en kjent, svakt basisk ionebytterharpiks, fortrinnsvis en kommer-sielt tilgjengelig, såsom "Amberlite" LA-2, "Dowex" WGR, "Bio-Rad" AG3-X4A, "Amberlite" IRA 93, "Amberlite" IRA 35 eller lignende, hvorved det dannes en vandig eller vandig-organisk løsning som inneholder zwitterionformen av cefepim. Løsningen behandles deretter med en tilstrekkelig mengde saltsyre og eventuelt med et vannblandbart organisk løsningsmiddel for å bevirke krystallisasjonen av det foretrukne, krystallinske cefepim-dihydrokloridhydrat. Mest foretrukket behandles den vannrike løsning som oppnås ved den vannfrie acylering ifølge oppfinnelsen med en tilstrekkelig mengde saltsyre for å bevirke og sikre krystallisasjon av antibiotikumet, cefepim-dihydrokloridhydrat, når det tilsettes et vannblandbart organisk løsnings-middel, såsom aceton. Mengden vannblandbart organisk løs-ningsmiddel som tilsettes bør være tilstrekkelig til å bevirke fullstendig krystallisasjon av antibiotikumet, med fordel i en mengde på fra ca. 2 til ca. 9 volumer av den vandige fase for å danne det temperaturstabile, krystallinske cefepim-dihydrokloridmonohydrat eller -dihydrat som er stort sett fritt for anti-isomeren og A<2->isomeren.
Når det er ønskelig å fremstille bare cefepim-di-hydrokloridmonohydratet behandles med en fordel den vannrike løsning fra den vannfrie acylering med en tilstrekkelig mengde saltsyre og tynnes med en passende mengde av et vannblandbart organisk løsningsmiddel slik som beskrevet her for å sikre krystallisasjonen av den ønskede mono-hydratform. Når det alternativt er ønskelig å fremstille det stabile cefepim-dihydrokloriddihydrat, kan den vannrike løsning med fordel behandles med en større ekvivalent konsentrasjon av saltsyre og et kvantum vannblandbart organisk løsningsmiddel for å holde krystallisasjonen på blakkingspunktet før ytterligere organisk løsningsmiddel tilsettes for å fullføre krystallisasjonen. Men det skal forstås av fagfolk på området at dersom isoleringstrinnet fra den vannrike løsning i fremgangsmåten ikke styres nøye er det mulig at det kan dannes en blanding av krystallinsk cefepim-dihydrokloridmonohydrat og -dihydrat. I ethvert tilfelle kan fremstillingen av bare ett av de ønskede hydrater oppnås fra det annet hydrat eller fra en blanding av hydrater ved å følge rekrystallisasjonsmetodene som er beskrevet her.
Det krystallinske cefepim-dihydrokloridmonohydrat fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelse kan anvendes til å fremstille det stabile, krystallinske cefepim-dihydrokloriddihydrat ved rekrystallisasjon under kontrollerte konsentrasjoner av løsningsmiddel og saltsyre og tidsrommet hvor blakkingspunktet opprettholdes (innledende krystallisasjon) slik som beskrevet ovenfor. Alternativt kan det krystallinske dihydrokloriddihydrat som fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen også anvendes til å fremstille det stabile, krystallinske cefepim-dihydrokloridmonohydrat ved rekrystallisasjon under andre, kontrollerte betingelser, slik som beskrevet ovenfor. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan således benyttes til å fremstille enten det ønskede monohydrat eller dihydrat av antibiotikumet.
I motsetning til det labile cefepim-dihydrokloriddihydrat som er beskrevet i US-patentskrift 4.910.301, som lett mister det andre mol vann, har det krystallinske cefepim-dihydrokloriddihydrat som kan fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, vist seg å ha en vel-definert krystallinsk struktur som bibeholder det andre mol vann. Den nye krystallinske dihydratform (nålaktige krystaller) har vist seg å være bemerkelsesverdig stabil, og dets krystallmorfologi forandres ikke under forskjellige betingelser, f.eks. i luft ved en temperatur på 70°C
i mer enn 2 måneder, i vakuum med P2°5ve<3- 50°C i 4 8 timer, ved ovnstørking ved 70°C i 96 timer og under betingelser med høy eller lav relativ fuktighet. Det krystallinske dihydrat oppviser karakteristiske infrarøde absorpsjonstopper ved 3574 cm-1 og 3432 cm-<1>, slik som på-vist ved FT-IR diffus refleksjonsspektroskopi med KBr og en 13 mm prøvekopp ved anvendelse av et Nicolet 20SX spektrometer. Denne temperatur- og fuktighetsstabile, krystallinske dihydratform av cefepim er også kjennetegnet ved et røntgenstrålepulverdifraksjonsmønster som er vist i tabell 1.
I tabell 1 refererer "d" til interplanare mellomrom og "I/Iq" refererer til relative prosentvise intensiteter. Røntgenstrålemønsteret ble opptatt ved hjelp av et Rigaku Geigerflex røntgenstråledifraktometer og en nikkel-filtrert, kobber (Ka) bestrålingsbølgelengde på 1,5425 Å.
Ifølge oppfinnelsen er det således frembrakt en fremgangsmåte til fremstilling av et antibiotikum, cefepim-dihydrokloridhydrat, som er stort sett fritt for anti-isomeren og A<2->isomeren, og denne fremgangsmåte kjenne-tegnes ved omsetning av 7-amino-3-[(1-metyl-1-pyrrolidinio)-metyl]cef-3-em-4-karboksylatsalt i et inert organisk løsningsmiddel med et silyleringsmiddel, og omsetning av et silylert derivat av 7-amino-3-[(1-metyl-l-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat med syn-isomeren av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid, som er stort sett fritt for anti-isomeren, i et inert organisk løsningsmiddel.
Syn-isomeren av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid, som er stort sett fritt for anti-isomeren fremstilles fortrinnsvis ved omsetning av det vannfrie syrehydrokloridsalt av syn-isomeren av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre med en blanding som inneholder minst én molekvivalent oksalylklorid og minst fra én molekvivalent til et lite overskudd av dimetylformamid i forhold til mengden oksalylklorid, i et inert organisk løsningsmiddel ved en temperatur på under -10°C.
Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen tilsettes en tilstrekkelig mengde vann til reaksjonsblandingen til å frembringe en organisk-vandig tofaset løsning, hvoretter det tilsettes en tilstrekkelig mengde av en syre eller et løselig, ikke-toksisk salt derav, samt, eventuelt, et vannblandbart organisk løsningsmiddel til den fraskilte, vandige løsning.
Den mest foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av antibioti-kumene cefepim-dihydrokloridmonohydrat og cefepim-dihydrokloriddihydrat direkte fra den vannrike reaksjonsløsning i den vannfrie acyleringsmetode.
Anvendeligheten av cefepim (forbindelsen med formelen V) fremgår av US-patentskrift 4.406.899. Den stabile dihydratform av cefepim fremstilt ved fremgangs måten ifølge oppfinnelsen har de antibiotiske egenskaper til det ovennevnte cefepim ifølge nevnte US-patentskrift 4.406.899 og anvendes som et antibiotikum på lignende måte.
Oppfinnelsen vil bli nærmere belyst i de etter-følgende eksempler.
Eksempel 1
Syn 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoeddiksyre- hydrokloridsalt
En suspensjon av 25 g (124,25 mmol) 2 -(2-aminotiazol-4-yl)-2-met<p>ksyiminoeddiksyre i 250 ml toluen ble gasset med HC1 ved 2 0-28°C. Hydrogenkloridet ble innført under overflaten i to mengder på henholdsvis 8,1 g (222,2 mmol) og 4,8 g (131,7 mmol) med 3 0 minutters omrøring mellom mengdene. Etter 1 time ved 20°C ble produktet oppsamlet ved filtrering under en nitrogenatmosfære, vasket med 50 ml toluen og 250 ml heksan og tørket ved 20-25°C i vakuum, hvorved det ble oppnådd 28,68 g (97%) av tittelforbindelsen.
Eksempel 2
Syn 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyminoacetylklorid-hydroklorid
Til en løsning av 0,77 ml (10 mmol) dimetylformamid i 40 ml diklormetan ble det ved 5°C tilsatt 0,89 ml (10 mmol) 98 prosentig oksalylklorid i 4,1 ml diklormetan. Dråpevis tilsetning holdt temperaturen på 4-5°C. Til den resulterende suspensjon, som var avkjølt til -27°C, ble det tilsatt 2,37 g (10 mmol) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre-hydroklorid, fremstilt i eksempel 1. Suspensjonen ble omrørt i 2,5 timer ved -25°C. Filtrering under en nitrogenatmosfære og vasking med 50 ml diklormetan og 100 ml heksan ga 1,78 g (69,5%) hvit, krystallinsk tittelforbindelse etter tørking ved 20°C i vakuum.
Tittelsyrekloridet acylert 7-aminodesacetoksycefalo-sporinsyre-difenylmetylester-hydroklorid i pyridinløsning ga et produkt med én eneste sone (tynnsjiktskromatografi) sammenfallende med og ikke fraskillbar fra en autentisk prøve av den ønskede desacetoksycefalosporinester.
Eksempel 3
Syn 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid
Til en løsning av 1,55 ml (20 mmol) dimetylformamid i 80 ml diklormetan ble det ved 5°C tilsatt 1,78 ml (20 mmol) 98 prosentig, rent oksalylklorid i 8,2 ml diklormetan. Tilsetningstiden var 5 minutter ved 5-8°C. Den resulterende suspensjon ble omrørt 10 minutter ved 5°C og deretter avkjølt til -30°C. 4,75 g (20 mmol) av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre-hydroklorid fra eksempel 1 ble tilsatt. Suspensjonen ble omrørt i 2,5 timer ved fra -25°C til -30°C. Filtrering under en nitro-genatmosf ære og vasking med 75 ml diklormetan og 100 ml heksan ga 3,57 g (69,7%) krystallinsk tittelforbindelse etter tørking ved 2 0°C i vakuum.
En prøve av det faste syrekloridhydrokloridprodukt acylert 7-aminodesacetoksycefalosporansyredifenylmetyl-ester-hydroklorid i pyridinløsning ga et produkt med stort sett én eneste sone (tynnsjiktskromatografi) , som var sammenfallende med og ikke adskillbar fra en autentisk prøve av den ønskede desacetoksycefalosporinester.
Eksempel 4
Fremstilling av 7-\ 2 -( 2- aminotiazol- 4- vl)- 2-( Z)- metoksy-iminoacetamidol- 3- \ ( 1- metyl- l- pvrrolidinio) metvllcef- 3- em-
0,85 g (2,0 mmol) av 7-amino-3-[(1-metyl-l-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat-monohydrojodid (fremstilt ved fremgangsmåten ifølge US-patentskrift 4.714.760) ble løst i 9 ml aceton:vann = 2:1 inneholdende trietylamin ved pH 6,5 og 20°C. 0,56 g (2,2 mmol) syn-2-aminotiazol-4-yl) -2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid (fremstilt i eksempel 3) ble tilsatt under anvendelse av trietylamin for å regulere pH i området 5-7. Prøve av den resulterende løsning ved høytrykks-væskekromatografi viste 58% utbytte av det ønskede cefalosporin (cefepim). Surgjøring ved svovelsyre til pH 2,2 ga 0,63 g av tittelantibiotikumet som dets sulfatsalt (51% aktivitetsutbytte), slik som beskrevet i US-patentskrifter 4.406.899 og 4.910.301.
Eksempel 5
Syn 2- ( 2- aminotiazol- 4- yl) - 2- metoksviminoacetylklorid-hvdroklorid
Til en løsning av 9,75 ml (125,9 mmol) dimetylformamid i 450 ml diklormetan ble det ved 5°C dråpevis tilsatt en løsning av 11,21 ml (125,9 mmol) 98 prosentig oksalylklorid i 15 ml diklormetan. Tilsetningen var fullført i løpet av 10 minutter ved 5-7°C. Til den resulterende oppslemming, som var avkjølt til -25°C, ble det tilsatt 28,5 g (119,9 mmol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre-hydrokloridsalt som én tilsetning. Oppslemmingen ble omrørt i 3,5 timer ved fra -25°C til -30°C, filtrert under en nitrogenatmosfære, vasket med 100 ml diklormetan og 400 ml heksan og tørket ved 20-25°C i vakuum. Utbyttet av krystallinsk tittelforbindelse var 30,6 g (72,5%).
Tittelsyrekloridacylert 7-aminodesacetoksycefalo-sporansyredifenylmetylester-hydroklorid i pyridinløsning ga stort sett én sone (tynnsjiktskromatografi) av den ønskede desacetoksycefalosporinester med en referanse til en autentisk prøve.
Tittelsyrekloridet (200 mg, 0,8 mmol) ble hydroly-sert i vann.<1>H NRM av det isolerte produkt var identisk med utgangs-syn-syren.
Eksempel 6
Svn 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksviminoacetylklorid-hvdroklorid
Til en løsning av 8,13 ml (105 mmol) dimetylformamid i 350 ml diklormetan ble det ved 5°C dråpevis tilsatt 9,34 ml (105 mmol) oksalylklorid (98% rent) i 5 ml diklormetan. Høyeste temperatur oppnådd under tilsetningen var 7°C. Den resulterende suspensjon ble omrørt i 10 minutter ved 5°C og deretter avkjølt til -27°C. 23,8 g (100 mmol) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre-hydroklorid ble tilsatt som én tilsetning. Suspensjonen ble omrørt i 2,5 timer ved fra -25 til -30°C, filtrert under en nitrogen-atmosf ære, vasket med 25 ml diklormetan og 125 ml heksan og tørket ved 20°C i vakuum. Utbyttet var 21,39 g (83,5%) krystallinsk syreklorid-hydroklorid.
Analyse for CgH7<N>302SCl2:
Beregnet: C: 28,14, H: 2,76, N: 16,41, S: 12,52 Funnet: C: 28,25, H: 2,93, N: 16,32, S: 12,67.
<1>H NMR (DMS0-d6) 5: 3,93 (CH3), 7,04 (H5).
Eksempel 7
Syn 2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 2- metoksyiminoeddiksyre- hvdro-kloridsalt
En suspensjon av 87 g (432,4 mmol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre i 870 ml toluen ble ved 22°C gasset med to mengder HC1, henholdsvis 17,5 g (480 mmol) i 30 minutter og 15,0 g (410 mmol) i 20 minutter med 2 0 minutters omrøring mellom tilsetningene. Oppslemmingen ble omrørt i 1,5 timer ved 25°C, filtrert under en nitrogenatmosfære, vasket med 100 ml toluen og 400 ml heksan og tørket ved 20-25°C i vakuum. Utbyttet av tittelforbindelsen var 100,2 g (97,5%).
Analyse for CgHg^C^SCl:
Beregnet: C: 30,32, H: 3,39, N: 17,68, S: 13,49, Cl: 14,92 Funnet: C: 30,51, H: 3,39, N: 17,54, S: 13,37, Cl: 14,90
Eksempel 8
Syn 2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 2- metoksyiminoacetylklorid-hvdroklorid
Til en løsning av 32,4 ml (419,7 mmol) dimetylformamid i 400 ml diklormetan ble det ved 5°C tilsatt 37,4 ml (419,7 mmol) 98 prosentig oksalylklorid dråpevis. Den resulterende suspensjon ble avkjølt til -25°C og ved -25°C tilsatt til en suspensjon av 95 g (399,7 mmol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre-hydroklorid fra eksempel 7. Suspensjonen ble omrørt i 2,5 timer ved fra -25°C til -28°C, filtrert under en nitrogenatmosfære, vasket med 100 ml diklormetan og 50 0 ml heksan og tørket ved 20-25°C i vakuum. Utbyttet av krystallinsk tittelforbindelse var 84,3 g (82,3%).
Analyse for CgH-y^C^SC^ :
Beregnet C: 28,14, H: 2,76, N: 16,41, S: 12,52 Funnet: C: 27,90, H: 3,10, N: 16,14, S: 12,27.
^ NMR (DMSO-dg) 6: 3,95 (CH3), 7,04 (H5).
Eksempel 9
Fremstilling av 7-\ 2 -( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2-( Z)- metoksv-iminoacetamidol - 3- r( 1- metyl- 1- pyrrolidinio) metyll cef- 3- em-4- karboksylat ( cefepim)
Til en løsning av 24 0 ml aceton og 8 0 ml vann ble det tilsatt 10,0 g av 7-amino-3-[(1-metyl-1-pyrrolidinio)-metyl]cef-3-em-4-karboksylat-hydrojodid (0,047 mol), og blandingen ble omrørt. Under anvendelse av et radiometer ABU80 autotitreringsapparat med endepunkt innstilt på pH 6,5 og fylt med N-metylmorfolin, ble 2 0,0 g (0,0785 mol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid (fremstilt i eksempel 5) tilsatt i fire porsjoner med 5 minutters intervaller mens pH ble holdt på 6,5. Etter at tilsetningen var fullført ble den tynne oppslemming omrørt i ytterligere 20 minutter ved romtemperatur. Reaksjonsblandingens pH ble senket til pH 2,65 med 21 ml 6N H2S04. Utfelling av tittelforbindelsen inntraff. Oppslemmingen ble podet og omrørt ved romtemperatur i 20 minutter. Oppslemmingens pH ble regulert igjen til 1,8 med 16 ml 6N H2S04, og omrøring ble fortsatt i ytterligere 60 minutter. Oppslemmingen ble filtrert i vakuum og vasket med 70 ml vanmaceton = 1:1 og deretter med 70 ml aceton, hvorved det ble oppnådd 24,09 g (88,5% utbytte av støkio-metrisk vekt) av tittelforbindelsen, som er identisk med forbindelsen i eksempel 4 og med cefepim ifølge US-patentskrifter 4.406.899 og 4.910.301.
Eksempel 10
Fremstilling av syn 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoacetvlklorid- hydroklorid
Til en løsning av 8,76 ml (0,113 mol) dimetylformamid i 3 75 ml diklormetan ble det ved 5°C dråpevis tilsatt 9,64 ml (0,111 mol) oksalylklorid mens temperaturen ble holdt på 5-6°C. Suspensjonen ble omrørt i 10 minutter og deretter avkjølt til -25°C. 25,0 g syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre-hydrokloridsalt ble tilsatt i delmengder i løpet av 11 minutter under en tørr nitrogen atmosfære. Oppslemmingen ble omrørt i 2,5 timer ved -25°C. Produktet ble filtrert i en tørr nitrogenatmosfære, og filterkaken ble vasket med 8 0 ml diklormetan. Produktet ble tørket ved 20-25°C i vakuum over P2°5/hvorved det ble oppnådd 23,88 g (88,6%) av tittelforbindelsen som et lysegult, krystallinsk faststoff.
Analyse for Cg<H>7<N>302SCl:
Beregnet: C: 28,14, H: 2,76, N: 16,41, S: 12,52, Cl: 27,68 Funnet: C: 28,06, H: 2,71, N: 16,26, S: 12,30, Cl: 27,23
Produktet ovenfor blekarakterisert vedprotonkjernemagnetisk resonansspektrum i eddiksyre-d4[^ H NMR) slik som vist i fig. 1.
<1>H NMR (CD4C02D) 6: 4,14 (CH3), 7,10 (H5). Gjenværende syrehydrokloridnivå fra CH3(4,11) integral var 5,1%. Et spornivå av isomer H5 kunne sees ved 7,67 ppm.
Eksempel 11
Syn 2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 2- metoksyiminoacetvlklorid-hvdroklorid
Til en løsning av 17,92 ml (231,9 mmol) dimetylformamid i 375 ml diklormetan ble det ved 5°C tilsatt 19,76 ml (22 0,8 mmol) oksalylklorid. Tilsetningstiden var 15 minutter ved 5-6°C. Den resulterende suspensjon ble omrørt i 10 minutter ved 5-6°C og deretter avkjølt til -25°C. 25,0 g
(105,2 mmol) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre-hydroklorid ble tilsatt. Den resulterende løsning ble podet med tittelforbindelsen, hvorved det ble oppnådd en oppslemming av produktet. Suspensjonen ble omrørt i 3,5 timer ved -25°C, filtrert i en tørr nitrogenatmosfære, vasket med 150 ml diklormetan og tørket ved 20-25°C i vakuum. Utbyttet var 9,61 g (35,7%) krystallinsk tittelforbindelse.
En prøve av det faste syreklorid-acylert 7-amino-desacetoksycefalosporansyredifenylmetylester-hydroklorid i pyridinløsning ga et produkt med stort sett én eneste sone (tynnsjiktskromatografi), som var sammenfallende med og ikke fraskillbart fra en autentisk prøve av den ønskede desacetoksycefalosporinester.
Eksempel 12
Fremstilling av 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoacetvlklorid- hydroklorid
Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 i tsjekkoslovakisk patentskrift 238.950 ble gjentatt på følgende måte: En prøve av 4,0 g syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre, som hadde en KF på 0,06%, ble opp-slemmet i 30 ml benzen ved 21°C. Én dråpe dimetylformamid ble tilsatt etterfulgt av 5,0 g pulverformet fosforpentaklorid i én tilsetning. Temperaturen steg til 34°C i løpet av ca. 2 minutter og ble deretter øket til 40°C i løpet av 1 minutt for å oppnå en fullstendig løsning. Løsningen fikk kjølne, og ved 36°C dannet det seg et bunnfall. Etter omrøring i 3 0 minutter var temperaturen 22°C. Det lysegule faststoff ble oppsamlet ved filtrering under en tørr nitrogenatmosfære og vasket med30 ml benzen og 2 0 ml heptan. Utbyttet var 2,88 g etter tørking i vakuum over P205ved 20-25°C i 18 timer.
Dette produkt blekarakterisert vedprotonkjernemagnetisk resonansspektrum i eddiksyre-d4(^- H NMR) slik som vist i fig. 2, som viser H5 ved 7,56 ppm og CH3ved 4,34 ppm. Dette spektrum stemmer overens med et produkt av tittelforbindelsen som hadde anti-isomerkonfigurasjon og ikke syn-isomeren, slik det er beskrevet i det tsjekkoslovakiske patentskrift.
Eksempel 13
Fremstilling av 2-( 2- aminotiazol- 4- vl) - 2- metoksyiminoacetylklorid- hydroklorid
Fremgangsmåten ifølge eksempel 2 i tsjekkoslovakisk patentskrift 238.950 ble gjentatt på følgende måte: En prøve av 4,0 g syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre, som hadde en KF på 0,06%, ble opp-slemmet i 20 ml acetonitril som var blitt justert til en KF på 0,22%. En dråpe dimetylformamid ble tilsatt, og temperaturen var 20°C. Ved tilsetning av 6,0 g pulverformet fosforpentaklorid økte temperaturen til 4 0°C, og fullstendig oppløsning ble oppnådd. Løsningen ble avkjølt til 20°C, og ved 33°C dannet det seg et bunnfall. Etter omrøring i 3 0 minutter ble produktet oppsamlet under en tørr nitrogenatmosfære og vasket med 3 0 ml benzen og 2 0 ml heptan. Utbyttet var 1,86 g etter tørking i 18 timer ved 20-25°C i vakuum over P20s•
Dette ovenfor fremstilte produkt blekarakterisertved protonkjernemagnetisk resonansspektrum i eddiksyre-d4(<1>H NMR) slik som vist i fig. 3, som viser H5 ved 7,56 ppm og CH3ved 4,31 ppm. -^H NMR-spektret stemmer overens med et produkt av tittelforbindelsen som hadde anti-isomerkonfigurasjon og ikke syn-isomerkonfigurasjonen, slik det er beskrevet i det tsjekkoslovakiske patentskrift.
Eksempel 14
Fremstilling av 2-( 2- aminotiazol- 4- vl) - 2- metoksviminoacetylklorid- hydroklorid
Fremgangsmåten ifølge eksempel 3 i tsjekkoslovakisk patentskrift 238.950 ble gjentatt på følgende måte: 0,16 ml konsentrert saltsyre ble tilsatt 30 ml diklormetan. Etter avkjøling til -10°C ble 6,5 g fosforpentaklorid tilsatt i inkrementer. Etter oppvarming til 0°C ble 4,0 g syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre men en KF på 0,06% tilsatt under ett. Temperaturen steg til 2°C. Fullstendig oppløsning ble oppnådd etter 9 minutter ved 0°C. Etter 4 0 minutter begynte det å danne seg et bunnfall. Produktoppslemmingen ble omrørt i 2,8 timer ved 2-3°C, filtrert under en tørr nitrogenatmosfære, vasket med 3 0 ml benzen og 20 ml heptan og tørket i vakuum ved 20-25°C over P20518 timer. Utbyttet var 3,42 g lysegult pulver.
Produktet som ble fremstilt slik som beskrevet ovenfor blekarakterisert vedprotonkjernemagnetisk resonansspektrum i eddiksyre-d4(<1>H NMR) slik som vist i fig.4, som viser H5 ved 7,56 ppm og CH3ved 4,31 ppm. -^H NMR-spektret stemmer overens med et produkt av tittelforbindelsen som hadde anti-isomerkonfigurasjon og ikke syn-isomerkonfigurasjonen, slik det er beskrevet i det tsjekkoslovakiske patentskrift.
Eksempel 15
Fremstilling av 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoacetvlklorid- hvdroklorid
Den generelle fremgangsmåte som er beskrevet i US-patentskrif t 4.203.899 for omdannelse av beskyttet aminotiazoleddiksyre til det tilsvarende syreklorid ble utført med den ubeskyttede aminotiazoleddiksyre som er beskrevet her på følgende måte: En prøve av 2,38 g (0,01 mol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre-hydrokloridsalt ble suspendert i 30,5 ml benzen og avkjølt til 20°C. 2,0 ml (0,024 mol) oksalylklorid ble tilsatt, etterfulgt av 0,50 ml (0,0065 mol) dimetylformamid. Temperaturen steg til 22°C under kraftig gassutvikling. I løpet av 2 0 minutter ved 20°C hadde gassdannelsen avtatt, og oppslemmingen ble om-rørt ved 20°C + 2°C i 2 timer. Oppslemmingen ble konsentrert i vakuum for fjerning av løsningsmidlet, og det resulterende gule produkt ble tørket i vakuum over P205ved 20-25°C i 16 timer. Utbyttet var 2,59 g.
Produktet som ble fremstilt slik som beskrevet ovenfor blekarakterisert vedprotonkjernemagnetisk resonansspektrum (^-H NMR) i eddiksyre-d^, som viste H5 ved 7,60 ppm og CH3ved 4,37 ppm. Spektret for produktet stemmer overens med tittelforbindelsen med anti-isomerkonfigurasjon.
Eksempel 16
Fremstilling av 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksvimino-acetvlklorid- hvdroklorid
Den generelle fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 59 i nevnte US-patentskrift 4.203.899 for omdannelse av den beskyttede aminotiazoleddiksyre til det tilsvarende syreklorid ble utført med den ubeskyttede aminotiazoleddiksyre som er beskrevet her på følgende måte: En prøve av 2,38 g (0,01 mol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre-hydrokloridsalt ble suspendert i 25 ml diklormetan. Etter avkjøling til 4°C ble 2,08 g (0,01 mol) fosforpentaklorid tilsatt. Under kjøling med is steg temperaturen til 6°C, og etter nedkjøling til 4°C ble oppslemmingen omrørt i 1 time. Bunnfallet ble oppsamlet ved filtrering under en tørr nitrogenatmosfære, vasket med 10 ml diklormetan og tørket i vakuum ved 20-25°C, hvorved delt ble oppnådd 1,4 g svakt gult faststoff .
Produktet som ble fremstilt slik som beskrevet ovenfor blekarakterisert vedprotonkjernemagnetisk resonansspektrum (-'-H NMR) i eddiksyre-d4, som viste H5 ved 7,61 ppm og CH3ved 4,34 ppm. Spektret for produktet stemmer overens med tittelforbindelsen i anti-isomerkonfigurasjon. Dessuten er produktet forurenset med ikke omdannet syre (<1>H NMR med H5 ved 7,07 ppm og CH3ved 4,06 ppm), noe som ble ytterligere bekreftet ved sammenligning med utgangssyren.
Eksempel 17
Acylering av 7- amino- 3-[( 1- metyl- 1- pyrrolidinio) metvll cef-3- em- 4- karboksylat- HI- salt under anvendelse av 2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 2- metoksyiminoacetylklorid- hydroklorid ( anti-form av eks. 14)
Til en forhåndskjølt løsning av 9 ml aceton og 3,4ml vann ble det ved 10°C tilsatt 1,13 g (2,66 mmol) av 7-amino-3-[(1-metyl-1-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat-HI-salt. 1,09 g (4,21 mmol) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetyiklorid-hydroklorid (fremstilt i eksempel 14) ble tilsatt i 5 porsjoner ved 0°C sammen med 0,37 ml (2,66 mmol) trietylamin for å holde pH på 6,0-7,0. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 15 minutter. Prøving av den resulterende løsning ved høy-trykks -væskekromatograf i (C18gradientkolonne, 2-25% acetonitril i 0,005 M NH4H2P04) viste 72,4 arealprosent anti-cefepim ved 13,08 minutter og ikke noe syn-cefepim som var forventet ved ca. 8,5 minutters oppholdstid. Sur-gjøring med svovelsyre til pH 1,9 ga 1,48 g anti-cefepim som sulfatsaltet. Identifiseringen av produktet ble bekreftet ved<1>H NMR-spektroskopi (DMSO-dg) og viste seg å inneholde 0,58 mol av trietylaminsaltet.
Eksempel 18
Acylering av 7- amino- 3- f( 1- metyl- 1- pyrrolidinio) metvll cef-3- em- 4- karboksylat- HI- salt under anvendelse av 2-( 2- aminotiazol- 4- yl) - 2- metoksviminoacetylklorid- hydroklorid ( anti-isomer fra eks. 14)
Til en forhåndskjølt løsning av 108 ml aceton og 40,5 ml vann ble det ved 10°C tilsatt 13,5 g (0,0317 mol) av 7-amino-[(1-metyl-1-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat-HI-salt. Oppslemmingens pH ble regulert til 7,0 med 2,7 ml 14 prosentig NH4OH. Ved en temperatur på 10°C ble 13,05 g (0,015 mol) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid (fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 14) tilsatt porsjonsvis i løpet av 60 minutter under anvendelse av 27 ml 14 prosentig NH4OH for å holde pH på 6,3-7,0 under den første halvdel av tilsetningen og på pH 6,1-6,6 under den andre halvdel av tilsetningen. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 3 0 minutter. Reaksjonsblandingen ble polerfiltrert og vasket med 6 ml av acetonrvann = 2:1, hvoretter 15 ml 6N H2S04ble tilsatt langsomt til filtratet for å regulere pH til 1,87-1,90. Etter omrøring i 1 time ble uløselige stoffer avfiltrert, og filterkaken ble vasket med 21 ml aceton:vann = 2:1 og deretter med 3 0 ml aceton. Til filtratet ble det tilsatt 1 liter aceton i løpet av 3 0 minutter, og blandingen ble omrørt ved 5-8°C i 4 0 minutter. Produktet ble oppsamlet ved filtrering, vasket to ganger med 24 ml aceton:vann = 4:1 og 60 ml aceton og tørket i vakuum, hvorved det ble oppnådd 20,64 g (116% av støkiometrisk vekt) av anti-cefepim som sulfatsaltet (95,4% rent ved høytrykks-væskekromatografi).
■^H NMR-spektra stemte overens med strukturen til anti-cefepim inneholdende ca. 3 mol ammoniumsalter.
Eksempel 19
Sammenligning av produktet fra eksempel 9 (cefepim-syn-isomer) og produktet fra eksempel 17 (cefepim-anti-isomer) viste følgende forskjeller i fysikalske egenskaper:
Høytrykks-væskekromatografi av cefepim-isomerene ble utført med en Waters/zBondapack C-]_g-kolonne (3, 9 x 300 mm) under anvendelse av et løsningsmiddelsystem av 1000 ml vann inneholdende 2,88 g (0,013 mol) av natriumsaltet av heptansulfonsyre og pH regulert til 4,0 med eddiksyre og 100 ml acetonitril ved en strømningshastighet på 2,0 ml/ min. Produktene ble gjort synlige ved hjelp av en Water Model 450 detektor med variabel bølgelengde innstilt på 2 54 Å, noe som ga følgende resultater:
Proton-NMR-spektra av syn- og anti-metoksimisomerene av cefepim som dihydrokloridsalter ble utført med et Bruker AMX-400 FT NMR spektrometer med deuterert dimetyl-sulfoksid som løsningsmiddel. De angitte kjemiske for-skyvninger har referanse til DMSO ved 2,49 ppm. Nummerer-ingssystemet som er vist nedenfor i formelen og tabellen er bare for enkelthets skyld.
Svn- og anti- cefepim
<*>Bølgeformet binding angir syn- og antimetoksyiminoisomerer
Tabell over sammenligning av proton- NMR- kjemiske for-skyvninger , ppm
<1>H NMR-spektrene for de to metoksimisomerer av cefepim er som vist ovenfor vesentlig forskjellige. Tiazolringen CH(18) i syn-(Z)-metoksimisomeren befinner seg ved 6,88 ppm, befinner seg ved siden av anti-(E)-metoksimiso-meren CH(18), ved 7,57 ppm.
Eksempel 2 0
Vannfri acylering av 7- amino- 3-\( 1- metyl- l- pvrrolidinio)-metyl] cef- 3- em- 4- karboksylat- HI- salt under anvendelse av 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoacetvlklorid- hvdro-klorid ( syn- isomer)
Under en nitrogenatmosfære ble 50 g (0,1176 mol) av 7-amino-3-[(1-metyl-1-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat-HI-salt avkjølt til -20°C i 500 ml acetonitril.
3 9 ml (2,5 ekvivalenter) trimetylklorsilan og 38 ml (2,3 ekvivalenter) trietylamin ble tilsatt mens temperaturen ble holdt på eller under -10°C. Etter at silylblandingen var omrørt i 1,5 timer ved -10°C ble 2-(2-aminotiazol-4 - yl) -2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid (syn-isomer oppnådd i eksempel 5) tilsatt i to kvanta på 15 g (0,50 ekvivalenter) hver. Ytterligere 8 ml (0,5 ekvivalenter) trietylamin ble tilsatt sammen med 7,5 g (0,25 ekvivalenter) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid (syn-isomer). Oppslemmingen ble omrørt ved -10°C i 15 minutter, og deretter ble 150 ml vann tilsatt og omrørt ved omgivelsestemperatur for å løse alle faste stoffer. Acetonitrilsjiktet ble fraskilt fra det vannrike, og 6N HCl (2,5 ekvivalenter) ble tilsatt til det vandige sjikt sammen med 4 00 ml aceton. Løsningen ble podet og tillatt å krystallisere i 15 minutter. Ytterligere 1000 ml aceton ble tilsatt for å fullføre krystallisasjon. Oppslemmingen ble omrørt i 1 time og deretter filtrert, vasket med 400 ml aceton og tørket ved ca. 4 0°C. Utbyttet var 56,51 g (84,1% av støkiometrisk vekt) av cefepim (98,6% renhet ved høytrykks-væskekromatografi som cefepim.2HC1.H20), som er identisk med cefepim.2HC12.H20 beskrevet i US-patentskrift 4.910.301.
Eksempel 21
Vannfri acylering av 7- amino- 3-[ ( 1- metyl- 1- pyrrolidinio)-metvll cef- 3- em- 4- karboksylat- HI- salt under anvendelse av 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoacetylklorid- hydroklorid ( syn- isomer)
Under en nitrogenatmosfære ble 5,0 g (0,01176 mol) av 7-amino-3-[(1-metyl-1-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat-HI-salt avkjølt til 0-5°C i 50 ml acetonitril. 3,3 ml (2,2 ekvivalenter) trimetylklorsilan og 2,7 ml (2,1 ekvivalenter) N-metylmorfolin ble tilsatt mens temperaturen ble holdt på 5°C eller lavere. Silylblandingen ble omrørt i 1,5 timer ved 0-5°C. 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid ble tilsatt i to kvanta på hvert 1,5 g (0,5 ekvivalenter) og deretter om-rørt i 10 minutter. Ytterligere to kvanta på 1,5 g hver (0,5 ekvivalenter) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid ble tilsatt sammen med 0,8 ml trietylamin i hvert kvantum (0,5 ekvivalenter). Oppslemmingen ble omrørt ved 0-5°C i 1 time, hvoretter 15 ml vann ble tilsatt og omrørt ved omgivelsestemperatur for å løse alle faste stoffer. Det organiske sjikt ble fraskilt fra det vannrike, 5 ml (2,5 ekvivalenter) 6N HCl og 60 ml aceton ble tilsatt til det vandige og omrørt i 15 minutter for å begynne krystallisasjon. Ytterligere 80 ml aceton ble tilsatt for å fullføre krystallisasjon. Oppslemmingen ble omrørt i 1 time og deretter filtrert, vasket med 50 ml aceton og tørket ved ca. 40°C. Utbyttet var 5,78 g (86,0% av støkiometrisk vekt) av cefepim-dihydrokloridmonohydrat.
Eksempel 22
Vannfri acylering av 7- amino- 3-[( 1- metyl- 1- pyrrolidinio)-metyl] cef- 3- em- 4- karboksvlat- HI- salt under anvendelse av 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksviminoacetylklorid- hydroklorid ( syn- isomer)
Under en nitrogenatmosfære ble 5,0 g (0,01176 mol) av 7-amino-3-[(1-metyl-1-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat-HI-salt avkjølt til 0-5°C i 50 ml acetonitril.
1,34 ml (0,90 ekvivalenter) trimetylklorsilan og 1,8 ml (0,75 ekvivalenter) heksametyldisilazan ble tilsatt mens temperaturen ble holdt på 5°C eller lavere. Silylblandingen ble omrørt i 1 time ved 0-5°C. 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid ble tilsatt i to kvanta på 1,8 g (0,59 ekvivalenter) hvert og deretter omrørt i 10 minutter. Ytterligere to kvanta 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid på hvert 1,5 g (0,5 ekvivalenter) sammen med 0,8 ml trietylamin i hvert (0,5 ekvivalenter) ble tilsatt. Oppslemmingen ble omrørt ved 0-5°C i 1,5 timer, hvoretter 15 ml vann ble tilsatt og omrørt ved omgivelsestemperatur for å løse alle faste stoffer. Det organiske sjikt ble fraskilt fra det
vannrike, 5 ml (2,5 ekvivalenter) 6N HCl og 30 ml aceton ble tilsatt til det vandige og omrørt i 10 minutter å krystallisere produktet. Ytterligere 110 ml aceton ble tilsatt for å fullføre krystallisasjon. Oppslemmingen ble omrørt i 1 time og deretter filtrert, vasket med 75 ml aceton og tørket ved ca. 40°C. Utbyttet var 5,45 g (81,1% av støkiometrisk vekt) av cefepim-dihydrokloridmonohydrat.
Eksempel 23
Vannfri acylering av 7- amino- 3-\ ( 1- metvl- l- pyrrolidinio)-metvllcef- 3- em- 4- karboksylat- HI- salt under anvendelse av 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoacetvlklorid- hydroklorid ( anti- isomer fra eks. 12)
Under en nitrogenatmosfære ble 2 g (4,70 mmol) av 7-amino-3-[(1-metyl-1-pyrrolidinio)metyl] cef-3-em-4-karboksylat-HI-salt avkjølt til -20°C i 20 ml acetonitril. 1,26 ml (2,1 ekvivalenter) trimetylklorsilan og 1,32 ml (2,05 ekvivalenter) trietylamin ble tilsatt mens temperaturen ble holdt på eller under -10°C. Etter at silylblandingen var omrørt i 1,5 timer ved -10°C ble 1,2 g (1,49 ekvivalenter) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid (anti-isomer oppnådd fra eks. 12) tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved
-10°C. Produktet fra acyleringsblandingen ovenfor ble sammenlignet med en tilsvarende vannfri acyleringsblanding hvor syn-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid ble anvendt som i eksempel 20. Hoved-produkt toppen i høytrykks-væskekromatografidiagrammet for acyleringsreaksjonen ovenfor svarte ikke til det ønskede cefepimantibiotikum. En prøve av produktet fra acylerings-reaks jonen ovenfor ble isolert ved kromatografi, og dens •'■H NMR- og høytrykks-væskekromatografidata stemte overens med anti-isomeren av cefepim slik som beskrevet i eksempel 19.
Eksempel 24
Vannfri acylering av 7- amino- 3-[( 1- metyl- l- pvrrolidinio)-metvll cef- 3- em- 4- karboksylat HI- salt under anvendelse av 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoacetylklorid- hydroklorid ( syn- isomer)
Under en nitrogenatmosfære ble 10,0 g (0,02252 mol) av 7-amino-3-[(1-metyl-l-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat-HI-salt omrørt sammen med 100 ml diklormetan ved 20°C. 2,35 ml (0,82 ekvivalenter) trimetylklorsilan og 3,85 ml (1,62 ekvivalenter) trimetylklorsilan ble tilsatt, og silylblandingens temperatur ble øket til 25°C og holdt i 1,5 timer ved fra 25 til 30°C. Silylblåndingen ble deretter avkjølt til -40°C, og 6,04 g (0,93 ekvivalenter) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid ble tilsatt i løpet av 40 minutter ved fra -40 til
-20°C. 1,21 g (0,19 ekvivalenter) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid ble tilsatt, og oppslemmingen ble holdt på fra -2 0 til 25°C i 65 minutter. Oppslemmingen ble deretter tilsatt til 50 ml vann i løpet av 10 minutter og omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time for å løse det meste av faststoffene. 0,5 g "Celite" ble tilsatt, og blandingen ble filtrert, og filterkaken ble vasket med 10 1 diklormetan. Det organiske sjikt ble fraskilt fra det vannrike sjikt, og 5,9 ml (0,111 mol) konsentrert svovelsyre ble tilsatt til det vannrike sjikt i
løpet av 5 minutter ved fra 20 til 25°C. 320 ml aceton ble deretter tilsatt til det vannrike sjikt i løpet av 35 minutter for å krystallisere produktet. Oppslemmingen ble deretter holdt i 2 0 minutter ved omgivelsestemperatur og ble deretter avkjølt til 0-5°C i 1 time. Oppslemmingen ble filtrert og vasket med 150 ml aceton, og faststoffet ble tørket ved ca. 40°C. Utbyttet var 11,54 g (84,9% av støkiometrisk vekt) av cefepimsulfat.
Eksempel 2 5
Vannfri ac<y>lering av 7- amino- 3-\ ( 1- metvl- l- pyrrolidinio)-metvllcef- 3- em- 4- karboksylat HI- salt under anvendelse av 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksviminoacetylklorid- hvdro-klorid ( syn- isomer)
Under en nitrogenatmosfære ble 10,0 g (0,02252 mol) av 7-amino-3- [ (1-metyl-l-pyrrolidinio)metyl]cef-3-em-4-karboksylat-HI-salt omrørt sammen med 100 ml diklormetan ved 2 0°C. 2,35 ml (0,82 ekvivalenter) trimetylklorsilan og 3,85 ml (1,62 ekvivalenter) heksametyldisilazan ble tilsatt, og silylblandingens temperatur ble øket til 25°C og holdt i 1,5 timer ved fra 25 til 30°C. Silylblandingen ble avkjølt til -40°C, og 6,04 g (0,93 ekvivalenter) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid ble tilsatt i løpet av 40 minutter ved fra -40 til -20°C. 1,65 ml (0,5 ekvivalenter) trietylamin og 1,21 g (0,19 ekvivalenter) 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid ble tilsatt, og oppslemmingen ble holdt på fra -20 til 25°C i 45 minutter. Oppslemmingen ble tilsatt til 45 ml vann i løpet av 10 minutter og omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time for å løse det meste av faststoffene. 0,5 g "Celite" ble tilsatt, og blandingen ble filtrert gjennom 1,0 g av en pute av "Celite". Det organiske sjikt ble fraskilt fra det vannrike. Det vannrike sjikt ble omrørt to ganger med karbon (1,0 g hver gang) og filtrert. Den kombinerte karbonkake ble vasket med en løsning av 10,5 ml vann, 5 ml (2,5 ekvivalenter) 12N HC1 og 20,5 ml aceton. 320 ml aceton ble deretter til satt til det kombinerte filtrat og vaskevæsken i løpet av 35 minutter for å krystallisere produktet. Oppslemmingen ble holdt i 3 0 minutter ved omgivelsestemperatur og ble deretter avkjølt til 0°C i 1 time. Oppslemmingen ble filtrert, vasket med 80 ml aceton, og faststoffet ble tørket ved ca. 40°C. Utbyttet var 10,25 g (76,3% av støkiometrisk vekt) av cefepim-dihydrokloridmonohydrat.
Eksempel 2 6
Syn 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoeddiksvrehydro-kloridsalt
85,3 g (424 mmol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre i 570 ml diklormetan ble blandet under nitrogen i 15 minutter i en blander. Den resulterende fin-delte suspensjon ble tynnet med 100 ml diklormetan og overført under nitrogen til en 1 liter Buchi-reaktor ut-styrt med kappe. Reaktoren ble satt under trykk med nitrogen (ca. 0,35 kg/cm<2>), og blandingen ble omrørt ved 375 omdr./min. og avkjølt til -2°C. 15,4 g (424 mmol) hydrogenklorid ble innført i det øvre område av reaktoren i en mengde på 0,2 g pr. minutt. Det ble en temperatur-økning på 2°C. Blandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved 0°C, filtrert og vasket med 350 ml diklormetan under nitrogen. Faststoffet ble tørket i vakuum ved 45°C i 18 timer. Tittelforbindelsen var et off-white pulver (110,9 g, 111% ukorrigert utbytte).
Analyse for CgH8<N>3<0>3SCl:
Beregnet: C: 30,32, H: 3,39, N: 17,68, S: 13,49, Cl: 14,91 Funnet: C: 29,37, H: 3,17, N: 16,34, S: 12,70, Cl: 16,99
<1>H NMR (DMSO-d6) 6: 4,05 (s, 3H, CH3), 5,9 (s, 15 mol% rest-CH2Cl2), 7,1 (s, 1H, C-5 H). Signaler ble også iakttatt ved 4,18 (s, 3H, CH3) og 7,7 (s, 1H, C-5 H), noe som svarte til ca. 2% anti-isomer.
Eksempel 27
Syn 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoeddiksvrehydro-kloridsalt 25 g (124 mmol) Syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre i 12 5 ml acetonitril under nitrogen ble behandlet med 89,2 ml av en 1,39 M løsning av HCl i acetonitril (123,9 mmol) og ble holdt på fra 10-15°C. Bland ingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved fra 10-15°C, filtrert og vasket med 2 00 ml acetonitril under nitrogen. Faststoffet ble tørket i vakuum ved 45°C i 3 timer. Tittelforbindelsen, (29,5 g, 97,4% ukorrigert utbytte), var et off-white pulver.
<1>H NMR (CD3OD) 6: 2,05 (s, 13 vekt% rest-acetonitril), 4,1 (s, 3H, CH3) , 7,1 (s, 1H, C-5 H) . Signaler ble også iakttatt ved 4,2 (s, 3H, CH3) og 7,8 (s, 1H, C-5 H), noe som svarte til ca. 0,5% anti-isomer.
Eksempel 2 8
Syn 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksviminoacetylklorid-hvdroklorid
56,24 g (210 mmol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre-hydroklorid, som inneholdt ca. 11 vekt% gjenværende acetonitril, i 450 ml diklormetan ble omrørt under nitrogen i 3 0 minutter i en blander og deretter avkjølt til -35°C og overført under nitrogen i løpet av 5 minutter til en godt omrørt oppslemming av Vilsmeier-reagens, også ved -35°C. Oppslemmingen av Vilsmeier-reagens ble fremstilt ved tilsetning av 28,2 g (221 mmol) oksalylklorid porsjonsvis til en løsning av 16,89 g (231 mmol) dimetylformamid i 300 ml diklormetan ved 0°C, etterfulgt av avkjøling til -35°C. Under tilsetningen steg reaksjonstemperaturen til -28°C. Etter tilsetningen ble reaksjonsblandingen podet med produktet. Etter ytterligere 2,5 timer ved fra -28°C til -35°C ble blandingen filtrert, og filterkaken ble vasket med 2 00 ml diklormetan under nitrogen. Nitrogen ble ledet gjennom filterkaken i 3 0
minutter, hvoretter faststoffet ble tørket i vakuum ved romtemperatur i 12 timer. Tittelforbindelsen ble oppnådd som et off-white pulver (42,9 g, 72% utbytte).
<1>H NMR (CD3OD) 6: 4,06 (s, 3H, CH3), 7,12 (s, 1H, C-5 H). Signaler ble iakttatt ved 7,18, noe som svarte til ca. 5% av syrehydrokloridsaltet, og ved 7,80 (s, C-5 H), noe som svarte til ca. 0,5% av anti-isomeren. Etter derivatdan-nelse med dietylamin i acetonitril viste høytrykks-væske-kromatografianalyse tittelforbindelsen (syn-isomeren som dens dietylamidderivat) ved en oppholdstid på 9,6 minutter, syrehydrokloridsaltet ved en oppholdstid på 2,8 minutter og anti-isomeren (som dens dietylaminderivat) ved en oppholdstid på 16,4 minutter. Forholdet synisomer:syrehydrokloridsalt:antiisomer var 90:5:<1.
Eksempel 29
Syn 2- ( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- metoksyiminoacetvlklorid-hvdroklorid
84,7 g (421 mmol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoeddiksyre i 570 ml diklormetan ble omrørt under nitrogen i 2 0 minutter i en blander. Den resulterende fin-delte suspensjon ble tynnet med 100 ml diklormetan og overført under nitrogen til en 1 liter Buchi-reaktor med kappe. Reaktoren ble satt under trykk med nitrogen, (0,35 kg/cm<2>), og blandingen ble omrørt ved 375 omdr./min. og avkjølt til -2°C. 15,3 g (421 mmol) hydrogenklorid ble innført i det øvre område av reaktoren med 0,2 g pr. minutt. Det ble en temperaturøkning på 2°C. Blandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved 0°C, omrørt i 3 minutter i blanderen, deretter avkjølt til -35°C og over-ført under nitrogen i løpet av 5 minutter til en godt omrørt oppslemming av ViIsmeier-reagens, også ved -35°C. Oppslemmingen av Vilsmeier-reagens ble fremstilt ved tilsetning av 56,1 g (439 mmol) oksalylklorid porsjonsvis til en løsning av 33,8 g (462 mmol) dimetylformamid i 880 ml diklormetan ved 0°C, etterfulgt av avkjøling til -35°C.
Under tilsetningen steg reaksjonstemperaturen til -28°C. Etter tilsetningen ble reaksjonsblandingen podet med produktet. Etter ytterligere 2,5 timer ved fra -28°C til -35°C ble blandingen filtrert, og filterkaken vasket med 350 ml diklormetan under nitrogen. Nitrogen ble ledet gjennom filterkaken i 30 minutter, hvoretter faststoffet ble tørket i vakuum ved romtemperatur i 12 timer. Tittelforbindelsen ble oppnådd som et off-white pulver (95,2 g, 89% ukorrigert utbytte).
Analyse for CgH7N3<0>2SCl:
Beregnet: C: 28,14, H: 2,76, N: 16,41, S: 12,52, Cl: 27,68 Funnet: C: 28,11, H: 2,62, N: 16,20, S: 12,22, Cl: 26,74
^"H NMR (CD3OD) 5: 4,06 (s, 3H, CH3), 7,12 (s, 1H, C-5 H) . Signaler ble også iakttatt ved 7,18 (s, C-5 H), noe som svarte til ca. 4% syrehydrokloridsalt, og ved 7,80 (s, C-5 H), noe som svarte til ca. 2% av anti-isomeren. Etter deriyatdannelse med dietylamin i acetonitril viste høy-trykksvæskekromatografianalyse tittelforbindelsen (som dens dietylamidderivat) ved en oppholdstid på 9,6 minutter, utgangssyren ved en oppholdstid på 2,8 minutter og anti-isomeren (som dens dietylamidderivat) ved en oppholdstid på 16,4 minutter. Forholdet syn-isomer:utgangs-syre:ant i-i somer var 90:4:2.
Eksempel 3 0
Omdannelse av cefepim- dihydrokloridmonohydrat til cefepim-dihvdrokloriddihydrat
300 g (99,9% renhet ved høytrykks-væskekromatografi, KF 3,8%) cefepim-dihydrokloridmonohydrat ble løst i 1.200 ml avionisert vann. 132 ml 6N saltsyre (1,5 ekvivalent) ble tilsatt. Løsningen ble filtrert og vasket med 300 ml avionisert vann.
1.500 ml aceton ble tilsatt til den filtrerte løs-ning. 4.000 ml ytterligere aceton ble tilsatt dråpevis i løpet av 2 0 minutter. Løsningen ble holdt på blakkingspunktet inntil det var dannet tunge dihydratkrystaller
(nåler ved mikroskopisk analyse, eventuelt poding på blakkingspunkt). 8.000 ml ytterligere aceton ble tilsatt i løpet av et tidsrom på 25 minutter. Den tykke oppslemming ble omrørt ved 25°C i 1 time.
Krystallformen ble bekreftet til å være dihydrat (nåler) ved mikroskopisk analyse ved sammenligning av krystallene med en autentisk prøve. Oppslemmingen ble filtrert og vasket med 2 x 1.500 ml aceton. Filterkaken ble tørket ved 4 0°C i vakuum i 15 timer. Utbyttet av cefepim-dihydrokloriddihydrat var 305,10 g (98,6%), renhet ved høytrykks-væskekromatografi 99,0%, KF 6,5%.
Eksempel 31
Omdannelse av cefepim- dihydrokloriddihydrat til cefepim-dihydrokloridmonohydrat
15,0 g (99,2% renhet ved høytrykks-væskekromato-graf i, KF 6,4%) cefepim-dihydrokloriddihydrat ble løst i 75 ml avionisert vann. 0,9 ml 6N saltsyre (0,2 ekvivalent) le tilsatt. Løsningen ble filtrert gjennom et 0,45 [ im filter. 2 00 ml aceton ble tilsatt dråpevis til den filtrerte løsning i løpet av 2 0 minutter, hvorved det ble dannet en blakket løsning (eventuelt poding på dette punkt). Uten å holde løsningen på dette punkt ble det tilsatt 4 00 ml ytterligere aceton i løpet av 40 minutter dråpevis. Oppslemmingen ble avkjølt i et is-bad ved 0-5°C i 1 time.
Krystallformen ble bekreftet til å være monohydrat ved mikroskopisk analyse ved sammenligning av krystallene smed en autentisk prøve. Oppslemmingen ble filtrert og vasket med 2 x 60 ml aceton. Filterkaken ble tørket ved 40°C i vakuum i 15 timer. Utbyttet av cefepim-dihydrokloridmonohydrat var 13,28 g (91,8%), og krystallstruk-turen ble bekreftet til å være den samme som beskrevet i US-patentskrift 4.910.301.
Eksempel 32
Fremstilling av 7-[ 2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 2-( Z)- metoksy-iminoacetamidol- 3- \ ( 1- metyl- 1- pvrrolidinio) metyl! cef- 3- em-4- karboksylat- dihvdrokloridhydrater
Under en inert atmosfære ved romtemperatur ble 14,67 g (0,0345 mol) av 7-amino-3-[(1-metyl-l-pyrrolidinio)-metyl]cef-3-em-4-karboksylat-hydrojodid suspendert i 150 ml diklormetan. 4,7 ml trimetylklorsilan og 7,7 ml heksametyldisilazan ble tilsatt til oppslemmingen, og blandingen ble oppvarmet til 25-30°C i løpet av 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt til ca. -50°C, og 7,24 g (0,0283 mol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl) -2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid tilsatt i tre porsjoner i løpet av 35 minutter mens temperaturen gradvis steg til -30°C. 1,47 ml trietylamin og 1,78 g (0,0069 mol) syn 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid ble tilsatt og acyleringen fortsatt ved mellom -20 og -25°C i ca. 1 time. Etter at reaksjonen var fullført (angitt ved høytrykks-væskekromatografi), ble blandingen oppvarmet til -5°C, hvoretter 56 ml vann og 10 ml dimetylacetamid ble tilsatt. Reaksjonsoppslemmingen ble omrørt ved 25°C inntil faststoffene var oppløst. Fasene ble at-skilt, og den vandige fase ble polerfiltrert. Den vandige fase ble avfarget med 3 g aktivt kull, filtrert og filtratet delt i to like store porsjoner.
Fremgangsmåte A
Den ene porsjon av det vannrike filtrat ble surgjort med 11,7 ml (0,14 mol) 12N saltsyre. Oppslemmingen ble podet med 0,5 g cefepim-dihydrokloriddihydrat, og oppslemmingen ble holdt oppvarmet ved 4 0°C i 1 time og deretter ved romtemperatur natten over. Blandingen ble tynnet ytterligere med aceton, 126 ml, og omrørt ved romtemperatur i 0,5 timer og deretter holdt avkjølt ved 0-5°C i 1 time. Produktet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med aceton og tørket i vakuum ved 45°C. Dihydrokloriddihydrat-formen av tittelforbindelsen (nållignende krystaller) ble oppnådd med en renhet på 96,3% (9,11 g, 87,6% av støkio-metrisk vekt). Vanninnholdet ved Karl Fischer-analyse var 6,3%, og FT-IR-analyse (Diffus refleksjon med KBr) viste absorbsjonstopper ved 3574 cm-1 og 3432 cm-<1>.
Fremgangsmåte B
Den andre porsjon av det vannrike filtrat ble surgjort med 15 ml (0,09 mol) 6N saltsyre, tynnet med 280 ml aceton i løpet av 20 minutter og deretter holdt avkjølt ved 0-5°C i 1 time. Oppslemmingen ble filtrert, vasket med aceton og tørket i vakuum ved 45°C. Dihydrokloridmono-hydratformen (granulatlignende krystaller) av tittelforbindelsen ble oppnådd med 95,5% renhet (8,38 g, 83,1% utbytte av støkiometrisk vekt). Vanninnhold ved Karl Fischer-analyse var 3,9%.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et antibiotikum, cefepim-dihydrokloridhydrat, som er stort sett fritt for anti-isomeren og A<2->isomeren,karakterisertved omsetning av 7-amino-3-[(1-metyl-l-pyrrolidinio)-metyl]cef-3-em-4-karboksylatsalt i et inert organisk løs-ningsmiddel med et silyleringsmiddel, og omsetning av et silylert derivat av 7-amino-3-[(1-metyl-l-pyrrolidinio)-metyl]cef-3-em-4-karboksylat med syn-isomeren av 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid, som er stort sett fritt for anti-isomeren, i et inert organisk løsningsmiddel.
2 . Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat det tilsettes mindre enn én molekvivalent av en base.
3 . Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat det tilsettes en tilstrekkelig mengde vann til reaksjonsblandingen til å danne en organisk-vandig tofaset løsning, og at det deretter tilsettes en tilstrekkelig mengde av en syre eller et løse-lig, ikke-toksisk salt derav til den fraskilte, vandige løsning.
4 . Fremgangsmåte i samsvar med krav 3,karakterisert vedat syren er saltsyre, til fremstilling av antibiotikumet.
5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3,karakterisert vedat syren er svovelsyre.
6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5,karakterisert vedat det resulterende sulfatsalt nøytraliseres med base etterfulgt av tilsetning av en tilstrekkelig mengde saltsyre til å danne antibiotikumet.
7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6,karakterisert vedat basen er en svakt basisk ionebytterharpiks.
8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat silyleringsmidlet er en blanding av trimetylklorsilan og heksametyldisilazan.
9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2,karakterisert vedat basen er N-metylmorfolin eller trietylamin.
10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8,karakterisert vedat mengden silyleringsmiddel er fra ca. 2,0 til ca. 2,5 molekvivalenter.
11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat det inerte organiske løsningsmiddel er acetonitril eller diklormetan.
NO923495A 1991-09-10 1992-09-09 Fremgangsmåte til fremstilling av et antibiotikum, cefepim-dihydrokloridhydrat som er stort sett fritt for anti-isomeren og <Delta>2-isomeren NO301930B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US75710491A 1991-09-10 1991-09-10

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO923495D0 NO923495D0 (no) 1992-09-09
NO923495L NO923495L (no) 1993-03-11
NO301930B1 true NO301930B1 (no) 1997-12-29

Family

ID=25046366

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO923495A NO301930B1 (no) 1991-09-10 1992-09-09 Fremgangsmåte til fremstilling av et antibiotikum, cefepim-dihydrokloridhydrat som er stort sett fritt for anti-isomeren og <Delta>2-isomeren

Country Status (29)

Country Link
EP (1) EP0531981B1 (no)
JP (1) JP3434840B2 (no)
KR (1) KR0178280B1 (no)
CN (2) CN1036587C (no)
AT (1) ATE209209T1 (no)
AU (1) AU655838B2 (no)
BG (1) BG61189B1 (no)
CA (1) CA2077836A1 (no)
CZ (2) CZ282315B6 (no)
DE (1) DE69232216T2 (no)
DK (1) DK0531981T3 (no)
EG (1) EG20184A (no)
ES (1) ES2165351T3 (no)
FI (2) FI109127B (no)
HU (1) HU212782B (no)
IL (1) IL103109A (no)
MX (1) MX9205147A (no)
NO (1) NO301930B1 (no)
NZ (1) NZ244295A (no)
OA (1) OA09764A (no)
PH (1) PH31206A (no)
PL (1) PL174820B1 (no)
PT (1) PT531981E (no)
RO (1) RO109651B1 (no)
RU (1) RU2042681C1 (no)
SK (2) SK280933B6 (no)
UY (1) UY23475A1 (no)
YU (1) YU81692A (no)
ZA (1) ZA926866B (no)

Families Citing this family (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
MY108872A (en) * 1991-09-10 1996-11-30 Bristol Myers Squibb Co Preparation of a cephalosporin antibiotic using the syn-isomer of a thiazolyl intermediate.
CA2101571A1 (en) * 1992-09-08 1994-03-09 Elizabeth A. Garofalo Crystalline dihydrate of a cephalosporin dihydrate salt and injectable compositions thereof
KR19980019860A (ko) * 1996-09-04 1998-06-25 김윤배 세팔로스포린 중간체의 신규한 제조방법
PL1618114T3 (pl) * 2003-04-16 2010-12-31 Sandoz Ag Sposoby otrzymywania cefepimy
US7847093B2 (en) 2003-04-16 2010-12-07 Sandoz Ag Processes for the preparations of cefepime
GB0416379D0 (en) * 2004-07-22 2004-08-25 Sandoz Ag Organic compounds
ITMI20051684A1 (it) * 2005-09-13 2007-03-14 Harvest Lodge Ltd Procedimento per la produzione del dicloridrato di amminoacidi
RU2469040C1 (ru) * 2011-12-07 2012-12-10 Общество с ограниченной ответственностью "КОМПАНИЯ "ДЕКО" Способ получения 7-[2-(2-аминотиазол-4-ил)-2(z)-метоксииминоацетамидо]-3-[(1-метил-1-пирролидино)метил]-цеф-3-ем-4-карбоксилата дигидрохлорида моногидрата (цефепима дигидрохлорида моногидрата)

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CA1213882A (en) * 1982-03-04 1986-11-12 Jun Okumura Cephalosporins
DE3419015A1 (de) * 1984-05-22 1985-11-28 Bayer Ag, 5090 Leverkusen Verfahren zur herstellung von cephalosporinen
GB2165245B (en) * 1984-10-01 1988-05-25 Glaxo Group Ltd Chemical compounds
US4910301A (en) * 1985-08-05 1990-03-20 Bristol-Myers Company Cefepime cephalosporin salts
US4714760A (en) * 1985-08-20 1987-12-22 Bristol-Myers Company Cephalosporin intermediates
MY108872A (en) * 1991-09-10 1996-11-30 Bristol Myers Squibb Co Preparation of a cephalosporin antibiotic using the syn-isomer of a thiazolyl intermediate.

Also Published As

Publication number Publication date
JPH05194532A (ja) 1993-08-03
FI924031A0 (fi) 1992-09-09
EP0531981B1 (en) 2001-11-21
CZ71996A3 (en) 1997-06-11
ES2165351T3 (es) 2002-03-16
CZ282315B6 (cs) 1997-06-11
RO109651B1 (ro) 1995-04-28
SK280934B6 (sk) 2000-09-12
SK278092A3 (en) 2000-09-12
FI924031A (fi) 1993-03-11
CZ278092A3 (en) 1993-03-17
BG61189B1 (bg) 1997-02-28
DE69232216D1 (de) 2002-01-03
JP3434840B2 (ja) 2003-08-11
HU212782B (en) 1996-11-28
NO923495L (no) 1993-03-11
ATE209209T1 (de) 2001-12-15
NZ244295A (en) 1995-08-28
AU655838B2 (en) 1995-01-12
CN1059438C (zh) 2000-12-13
IL103109A0 (en) 1993-02-21
FI119811B (fi) 2009-03-31
EP0531981A1 (en) 1993-03-17
IL103109A (en) 1997-07-13
HUT62901A (en) 1993-06-28
AU2284492A (en) 1993-03-11
CN1070398A (zh) 1993-03-31
PL295873A1 (en) 1993-05-04
KR930006032A (ko) 1993-04-20
PT531981E (pt) 2002-05-31
YU81692A (sh) 1995-03-27
OA09764A (fr) 1993-11-30
CA2077836A1 (en) 1993-03-11
DE69232216T2 (de) 2002-06-27
UY23475A1 (es) 1992-10-08
CZ282160B6 (cs) 1997-05-14
PH31206A (en) 1998-05-05
MX9205147A (es) 1993-03-01
PL174820B1 (pl) 1998-09-30
RU2042681C1 (ru) 1995-08-27
ZA926866B (en) 1993-03-09
SK280933B6 (sk) 2000-09-12
FI20011921A (fi) 2001-10-01
CN1036587C (zh) 1997-12-03
CN1158333A (zh) 1997-09-03
HU9202884D0 (en) 1992-11-30
SK33698A3 (en) 2000-09-12
EG20184A (en) 1997-09-30
DK0531981T3 (da) 2002-05-21
FI109127B (fi) 2002-05-31
KR0178280B1 (ko) 1999-03-20
BG96859A (bg) 1993-12-24
NO923495D0 (no) 1992-09-09

Similar Documents

Publication Publication Date Title
AU731413B2 (en) Crystalline amine salt of cefdinir
NO301930B1 (no) Fremgangsmåte til fremstilling av et antibiotikum, cefepim-dihydrokloridhydrat som er stort sett fritt for anti-isomeren og &lt;Delta&gt;2-isomeren
NO301766B1 (no) Fremgangsmåte til fremstilling av et cefalosporinantibiotikum under anvendelse av syn-isomeren av et tiazolmellomprodukt
WO1999051607A2 (en) Process for purification of a cephalosporin derivative
US5594130A (en) Preparation of a cephalosporin antibiotic using the syn-isomer of a thiazolyl intermediate
EP1173444B1 (en) Crystalline beta-lactam intermediate
US5594129A (en) Process for the preparation of a cephalosporin antibiotic
US5698703A (en) Syn-isomer of thiazolyl intermediate and process for the preparation thereof

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees