NO301133B1 - Vegg av bjelker e.l. med pakning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en vegg av bjelker, planker, bord eller liknende, med en pakning i spalta mellom to nabobj eiker eller liknende som er angitt i innledningen til patentkrav 1.1 tysk offentliggjøringsskrift 2.309.878 er det beskrevet hvordan spalta mellom to nabbbjelker i et laftehus kan forsynes med profillister, som er forsynt med mothaker og som kan føres inn i prefabrikerte noter, som befinner seg på to bjelkesider som ligger mot hverandre. Profillistene har en forholdsvis stor tykkelse og krever derfor høyt materialforbruk. Det må dessuten anordnes spesielle noter i bjelkene for disse tetningslistene. I tysk patentskrift 3.412.738 blir det beskrevet en annen tetningsanordning, som består av foliestrimler med lav tykkelse som er lik over hele bredden og som plasseres i notene. Langskantene til disse foliestrimlene er spissvinklet omfalset, slik at omfalsingene henger seg fast mothakeformet mot notveggen. Forbruket av tetningsmaterial er vesentlig lavere ved denne utformingen. Men også denne tetningsanordningen krever spesielle noter eller spor for opptak av pakningene. Ved vegger som består av planker eller særlig bord, er det vanskelig å plassere slike noter. Av denne grunnen blir det ved vegger, som f.eks. dannes av bord, ofte bare brukt en not-fjør-konstruksjon og gitt avkall på spesielle tetningstiltak. Når treet i plankene eller bordene etter hvert tørker og krymper, oppstår det i sammenføyningsfugene spalter og veggen er ikke lenger vindtett.

I tysk offentliggjøringsskrift 4.133.055 er det beskrevet tetningen av ei fuge mellom to betongplater, som består av et profil av sveisbart plast. Profilet er i midten foldet i V-form, og blir med kantstrimler forbundet med begge betongplatene. På denne måten oppnås en fugetetning, som gir etter ved forandringen av fugebredden og som dermed sikrer tetthet. En slik fugetetting er imidlertid meget komplisert. Dette gjelder på en side for materialforbruket, da folietykkelsen må ligge i det minste i millimeterområdet. Særlig oppstår det imidlertid en betydelig innsats for å forbinde kantene på pakningen med de to betongplatene. Overføringen av en slik fugetetning på en vegg som består av trebjelker eller liknende, vil skape et ekstremt ugunstig forhold mellom innsatsen for å skape selve veggen og innsatsen for å få til fugetetningen.

En lignende byggemåte er beskrevet i tysk offentliggjøringsskrift 2.006.082, hvor fuga mellom to byggeelement blir dannet av en innlagt V-formet pakning, som er klebet til begge byggeelementene og som har en forholdsvis stor tykkelse. Oppfinnelsens hovedformål er å skape en pakning, som med lav innsats kan tette spalta mellom nabobjeiker i en vegg, idet pakningen må være i stand til å følge de uungåelige relativbevegelsene mellom nabobj eiker eller liknende over flere år og sørge for at spalta forblir tilstrekkelig vindtett.

Ved en første løsning av denne oppgaven går en ut fra en vegg i samsvar med innledningen til patentkrav 1. Det blir da foreslått at foliestrimmelen blir anordnet i spalta mellom utsparingene og framspringene.

En andre løsning av oppgaven i samsvar med oppfinnelsen, som er basert på samme oppfinneriske vurdering, går ut fra en vegg i samsvar med innledningen til patentkrav 2. Her blir det da foreslått å anordne eller skyve inn en V-formet foliestrimmel i spalta mellom to nabobj eiker eller liknende.

I motsetning til pakningen som er beskrevet i tysk patentskrift 3.412.738, er det et vesentlig element ved oppfinnelsen, at den tettende foliestrimmelen ikke blir plassert i spesielle noter i tilstøtende byggeelement, men at det blir brukt ei spalte som likevel foreligger og som er konstruktivt betinget, for å plassere foliestrimmelen. Når det f.eks. kan forbindes to bjelker eller to planker med hverandre, så er det generelt vanlig, eksempelvis å bruke en not-fjør-forbindelse, dvs. å anordne en utsparing på den ene bjelken og et framspring på den andre. For å kunne sammenføye også lengre bjelker med framspring som strekker seg over hele bjelkelengden, er det helt nødvendig, at de aktuelle framspringene er dimensjonert litt mindre enn den utsparingen den skal samvirke med. Forskjellen i bredde utgjør herunder omtrent 0, 5 til 2,0 mm. Denne forskjellen utnytter oppfinnelsen, for å kunne plassere pakningen, dvs. foliestrimmelen, i denne spalta. Foliestrimmelen, som består av et egnet elastisk materiale, har herunder en tykkelse på omtrent 0, 1 til 0,2 millimeter. Det foreligger der med ingen problemer å plassere denne strimmelen, som fortrinnsvis består av plast, i den foreliggende spalta som er uunngåelig av konstruktive grunner. Plaststrimmelen som blir brukt i samsvar med oppfinnelsen består eksempelvis av PVC, dvs. av polyvinylklorid. Det kan imidlertid også brukes andre plastmaterialer, f.eks. PE (polyetylen), PA (polyamid) eller PP (polypropylen). Det gjelder å bruke et plastmateriale, som har tilstrekkelig elastisitet, slik at det under virkningen av de innebygde elastiske kreftene trykker mot de opptilliggende flatene, altså treflatene. Særlig gjelder dette for strimlenes kanter, som er tillagt en foretrukket tetningsfunksjon. Det er herunder påvist, at elastisiteten forblir opprettholdt over flere år, slik at tetningsvirkningen ikke går tapt.

En plaststrimmel som er lagt inn i en not- og fjørforbindelse trykker herunder i tverrsnitt mot flere steder av de opptilliggende tredelene, slik at det i flere tilfeller dannes en slags labyrinttetning, som også sikrer vindtetthet ved ugunstige ytre forhold, såsom høyt vindtrykk. Pakningen i samsvar med oppfinnelsen hindrer ikke en bevegelse av tredelene som en følge av tørkingen hhv. krympingen. Ved egnet dimensjonering av foliestrimmelen i utsparingene, sikres det, at vindtettheten også blir opprettholdt, når det oppnås en maksimalverdi av krymping. Så lenge framspringene og utsparingene fremdeles griper inn i hverandre, vil også pakningen være virksom.

En særlig fordel ved oppfinnelsen ligger i at den innlagte foliestrimmelen, som bevirker tetningen, ikke hindrer monteringen og det er heller ikke nødvendig å gjøre monteringsspalta større. Foliestrimmelen har en meget glatt overflate, mot hvilket treet kan gli ved monteringen, slik at den ubetydelige reduksjonen av toleransen ved den innlagte foliestrimmelen ikke hindrer monteringen. Det er sogar mulig, pga. av foliestrimmelen å kunne greie seg med de minste forskjeller mellom framspringene og utsparingene.

Det er klart, at oppfinnelsen ikke bare skaper vindtetthet, men også en forbedring av tettheten mot vannsprut.

Oppfinnelsen er imidlertid ikke anvendelig bare når to bjelker som skal sammenføyes har en not-fjør-forbindelse. Oppfinnelsen kan også brukes mellom flater som legges stump mot hverandre. I dette tilfellet utnytter oppfinnelsen en V-formet foldet foliestrimmel, som tetter spalta. Også når spalta blir større, følger en slik pakning forandringene i spalta og sikrer det ønskete resultatet. En særlig fordel ved dette er at en slik pakning også kan plasseres etterpå mellom trebjelker, hvor det i løpet av en tid har oppstått ei spalte, hhv. den ellers foreliggende pakningen er utilstrekkelig eller svikter etter en tid. I dette tilfellet blir pakningen skjøvet inn utenfra.

I regelen bruker oppfinnelsen foliestrimler, som allerede har en formgivning som er tilpasset utsparingene og framspringene. Det er imidlertid også mulig å bruke plane foliestrimler, som da blir trykt inn i utsparingene av framspringene ved monteringen. Også en slik forhåndsregel gjør det mulig å oppnå brukbare resultater.

Tetningsvirkningen som oppnås i samsvar med oppfinnelsen, kan forbedres, ved at foliestrimlene ved kanten oppviser i det minste en mothakeformet ombøyning. På denne måten kan det oppnås, at kanten på foliestrimmelen blir slik inntrykt i treverket i bjelken eller liknende, at det oppnås god tetning også ved en ujevnhet eller runet i veggflatene. Slike mothaker har imidlertid dessuten den i og for seg kjente funksjonen, at en vedhefting med det tilstøtende materialet, slik at det også ved en krympebevegelse ikke skjer en forandring av foliestrimmelens stilling i forhold til den opptilliggende bjelken.

Særlig gunstige forhold blir oppnådd, når foliestrimmelens kant blir spissvinklet beskåret. Ved normal tilskjæring av en foliestrimmel vil det ved sterk forstørrelse i kantområdet dannes en tilnærmet vinkelrett kontur og foliestrimmelens kant blir forholdsvis stump. Dersom kanten blir beskåret spissvinklet, noe som lett kan oppnås med en egnet knivføring, oppstår imidlertid en knivkant. Denne kanten kan tilpasse seg små ujevnheter i treflata. Ved egnet anordning er den også i stilling til å rage litt inn i treverket, slik at tetningsvirkningen blir vesentlig forbedret. Generelt er det tilstrekkelig når en foliestrimmel blir lagt inn i en utsparing, altså en enkelt not og blir trykket inn av et framspring, eksempelvis av ei fjør. Ved planke- eller bjelkekonstruksjoner med flere innbyrdes parallelt anordnete framspring og utsparinger, er det imidlertid fordelaktig å la foliestrimmelen strekke seg over flere framspring hhv. utsparinger. Den nevnte labyrintvirkningen blir dermed vesentlig økt.

Gunstig er det dersom foliestrimmelen ved kanten har en tilnærmet vinkelrett kantombøyning, som er svakt bredere enn bredden på en utsparing. Dermed klemmer den ved monteringen denne kantombøyningen fast i bunnen av utsparingen og foliestrimmelen blir godt forankret i denne.

Generelt forutsetter oppfinnelsen, at foliestrimmelen gjennom sin utforming, særlig gjennom de mothakeformete ombøyninger eller liknende midler blir forbundet med trebjelkene eller liknende. Dette utelukker imidlertid at det i samsvar med oppfinnelsen foreslås videre, at det også kan anordnes smale klebestrimler på foliefilmene, og særlig i nærheten av foliestrimmelens kant. Slike klebestrimler sikrer i tillegg ønsket stilling på foliestrimmelen.

Klebestrimmelen kan særlig være anordnet i hjørnet på en ombøyd kantstrimmel, slik at kanten av foliestrimmelen etter monteringen danner en vulst.

Den V-formete foliestrimmelen, som fortrinnsvis kan trykkes inn i ei spalte mellom to stump-sammensatte bjelker, planker eller bord, er i samsvar med et ytterligere trekk ved oppfinnelsen utformet slik, at de to benene har forskjellig bredde. Ombøyde kantstrimler, som virker som mothaker eller også med klebestrimler, blir dermed innbyrdes forskjøvet i montert stilling, slik at foliestrimmelen også kan plasseres i forholdsvis smale noter eller spalter.

Foliestrimmelen som foreslås i samsvar med oppfinnelsen kan i tillegg til sin tetningsfunksjon også fylle andre oppgaver. Eksempelvis foreslås i samsvar med oppfinnelsen at foliestrimmelen også dekker den synlige delen av ei skyggefuge. Ved egnet fargemessig utforming kan det på denne måten oppnås ekstra effekter. Et sikkert feste for en slik foliestrimmel blir da oppnådd, når kanten av foliestrimmelen, som dekker den synlige flata til ei skyggefuge, er skjøvet inn i ei smal festenot. Festenota holder herunder ikke bare foliestrimmelen fast ved kanten. Det oppnås også en ekstra tetning i området ved kanten av denne foliestrimmelen.

Disse og ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå fram av den etterfølgende beskrivelsen av forskjellige utførelseseksempler, som er vist skjematisk i tegningen, hvor: fig. 1 viser et snitt gjennom en not-fjør-forbindelse mellom to planker eller bord med en pakning i samsvar med oppfinnelsen vist i større målestokk,

fig. la viser et tverrsnitt gjennom en foliestrimmel, i en utførelsesform som er brukt i fig. 1,

fig. 2 og 2a, 3 og 3a, 4 og 4a, viser modifiserte utførelsesformer av oppfinnelsen, fig. 5-8 viser utførelsesformer i samsvar med oppfinnelsen av en pakning med stump sammenføyde planker eller liknende,

fig. 9 viser et ytterligere utførelseseksempel i montert tilstand,

fig. 10 viser et utførelseseksempel som likner eksempelet i fig. 9,

fig. 11 viser et utførelseseksempel av en spaltetetning,

fig. Ila viser foliestrimmelen for utførelseseksempelet i fig. 11 før monteringen, fig. 12 og 12a viser modifiserte utførelseseksempler av oppfinnelsen for tetning av ei spalte,

fig. 13 viser en foliestrimmel for en spaltetetning,

fig. 13a viser en gjengivelse av foliestrimmelen i fig. 1 etter monteringen,

fig. 14 viser et modifisert utførelseseksempel av en foliestrimmel,

fig. 15 og 16 viser ytterligere brukseksempler på oppfinnelsen,

fig. 17 viser eksempler på forskjellige utformete foliestrimler, som kan brukes for oppfinnelsen,

fig. 18 viser en gjengivelse i større målestokk av en detalj ved oppfinnelsen,

fig. 19 viser en sterkt forstørret gjengivelse av en foliestrimmel ved tilvirkningen, mens

fig. 19a viser foliestrimmelen i fig. 19 i foldet tilstand.

Foliestrimlene som brukes i samsvar med oppfinnelsen, består fortrinnsvis av plast med en tykkelse i størrelsen fra omtrent 0,1 til 0,2 millimeter. For oppfinnelsen er også andre materialer brukbare, eksempelvis egnete metallfolier, forutsatt at materialet er tilstrekkelig korrosjonsbestandig og har de ønskete elastiske egenskaper.

Pakningen i samsvar med oppfinnelsen er fortrinnsvis beregnet for vegger som er oppbygd av bjelker, planker eller bord. Det kan imidlertid også brukes for andre byggeelementer, eksempelvis plateformete byggeelement, f.eks. sponplater eller liknende materialer. I regelen dreier det seg om tetningen av vegger. I spesialtilfeller kan det også oppstå tetningsproblemer ved golv eller himlinger.

I fig. 1 er det vist en del av en vegg som består av planker 17 og 18. Planken 18 har et framspring 4 og planken 17 en tilsvarende utsparing 3. I spalta 2 som dannes mellom framspringet 4 og utsparingen 3 er det innsatt en foliestrimmel 1 som vist i fig. la, og som har en hovedsakelig vinkelrett ombøyning 7 og en mothakeformet ombøyning 5, som begge er forbundet med en sentral del 19. Bredden på kantombøyningen 7 er noe større enn bredden på utsparingen 3 hhv. nota, slik at den holdes fastklemt i nota. Den mothakeformete ombøyningen 5 blir fastklemt på den motstående flata av framspringet 4. Ved krymping av treverket, slik at bjelkene eller plankene 17 og 18 beveger seg litt fra hverandre, opprettholdes tetningsfunksjonen. Den innklemte kantombøygningen 7 hindrer ikke, at foliestrimmelen beveger seg med planken 18. Kanten på foliestrimmelen 1, altså kanten på ombøyningen 7, vil alltid ligge an mot den ene flata av utsparingen i planken 17. Så lenge framspringet 4 rager inn i utsparingen 3.

Ved utførelseseksemplet i fig. 2 og 2a virker den øvre del av foliestrimmelen 1 på samme måte som ved utførelseseksempelet i fig. 1 og la. Den nedre delen 31 på foliestrimmelen 1 i utførelseseksemplet i fig. 2 og 2a dekker den synlige flata 10 ved det nedre bordet 21. Her finnes det også ei festenot 16, som foliestrimmelen kan gripe inn i med den mothakeformete ombøyningen 5.

Ved utførelseseksemplet i fig. 3 har foliestrimmelen 1 på begge kanter hver sin kantombøygning 7, hvis funksjon er beskrevet i forbindelse med fig. 1. Foliestrimmelen 1 ved utførelseseksempelet i fig. 4 hhv. 4a, har i sitt sentrale område en tilnærmet S-formet utforming og i endeområdet har på hver side en kantombøyning 7.

I utførelseseksemplet i samsvar med fig. 5, er det mellom bjelkene 13 og 14 anordnet en foliestrimmel 11, som har V-form og hvor det på kanten av beina 15 finnes mothakeformete ombøyninger 5. Her viser fig. 5 monteringsøyeblikket, idet kantene på ombøyningen 5 blir trykt noe inn i treverket, slik at den ønskete stillingen beholdes. De to beina 15 til foliestrimmelen 11 er forskjellig lange. Når de to bjelkene 13 og 14 presses mot hverandre slik de er vist i fig. 6, presses kantene på de mothakeformete ombøyningene 5 inn i treverket og det dannes en tett avslutning av spalta 12. Det skal bemerkes, at bredden på spalta 12 i gjengivelsen i fig. 6 er vist sterkt forstørret, for å tydeliggjøre stillingen på foliestrimmelen. I praksis er spaltebredden bare noen tidels millimeter og tilsvarer omtrent den dobbelte tykkelsen på materialet i foliestrimmelen 11. Utførelseseksemplet i samsvar med fig. 7 skiller seg fra eksemplet i fig. 5 ved at kantombøyningen 7 er vinkelrett og at det i hjørnet 9 til denne kantombøyningen er anordnet en smal klebestrimmel 8. En slik klebestrimmel letter monteringen og bidrar også til at kantombøyningen 7 ved en økning av spalta fortsatt henger fast til den aktuelle bjelken.

Fig. 8 viser stillingen til denne foliestrimmelen 11 etter monteringen.

Fig. 9 viser et utførelseseksempel, hvor foliestrimmelen 1 har en vinkelrett kantombøyning 7 samt en klebestrimmel 8, som er anordnet under ombøyningen 20. Fig. 10 viser en variant til dette, hvor randstrimmelen 22 strekker seg stumpvinklet ut fra hoveddelen.

Utførelsesformen av oppfinnelsen som er vist i fig. 11 viser et tilfelle hvor ei spalte 12 skal tettes etter reisingen av byggverket. I dette tilfellet blir foliestrimmelen 11, (se fig. Ila) skjøvet inn i spalta 2 ved hjelp av et knivformet tynt verktøy. Dette er mulig, fordi foliestrimmelen 11 har V-form og det ved forkanten 25. Eventuelt kan V-konturen 26 ved den bakre kanten også brukes på samme måten. Med det bøyelige verktøyet 24 kan foliestrimmelen eventuelt også føres inn i ei krum spalte 22. V-formen på foliestrimmelen 11 har videre den fordelen, at foliestrimmelen ligger tett an mot begge de sammenstøtende bjelkene 13 og 14.

Fig. 12 og 12a viser innføringen av en foliestrimmel 11, som er V-formet utformet og har to forksjellig lange bein.

Utførelseseksemplet i samsvar med fig. 13 viser en foliestrimmel 11 med bein 15. Beina 15 har altså forskjellig lengde. I hjørnet 9 er det på hver side anordnet en smal klebestrimmel 8. Etter monteringen oppstår stillingen som er vist i fig. 13a.

Fig. 14 viser en foliestrimmel, som i sitt sentrale område er forsterket med en ytterligere folie 23. Folien kan f.eks. være et meget tynt metallband, for å forbedre elastisiteten.

Ved utførelseseksemplet i fig. 15 er det vist en foliestrimmel 1, som med sin ene kant 27 blir holdt i ei not, eksempelvis ved hjelp av en mothakeformet ombøyning 5, idet foliestrimmelen 1 forøvrig er leppeformet. Ved hjelp av en dobbelt avbøyning på den andre kanten 28, oppnås et tett anlegg mot den andre bjelken. Varianten i samsvar med fig. 16 viser en enkel leppeformet utførelse. Utførelseseksemplene i fig. 15 og 16 kan særlig brukes, når en må regne med at de tredelene som skal tettes mot hverandre beveger seg innbyrdes, slik det eksempelvis er tilfelle ved dør eller vinduskarmer. Ved illustrasjonen i fig. 17 er det vist forskellige former for foliestrimler, som har mothakeformete ombøyninger. I alle tilfeller er det gått ut fra et foliemateriale, som har bare liten tykkelse.

Illustrasjonen i fig. 18, viser hvordan kanten 6 ved tilvirkningen av foliestrimmelen 1 hhv. 11 blir skåret til med spiss vinkel. Dette kan oppnås, idet kniven 29 blir holdt i en vinkel på f.eks. 45". Det er klart at folien i fig. 18 er vist sterkt forstørret. Dette gjelder også for illustrasjonen i fig. 19 hhv. 19a. Ved hjelp av et knekkorgan 30 kan en folie 1 eller 11 knekkes inn, slik at det blir mulig å danne en kantombøyning. Den eggformete kanten 31 peker herunder utover.

Oppfinnelsen blir vanligvis brukt, når det skal tettes rettlinjete fuger mellom to byggeelement, f.eks. mellom bjelker, planker eller bord eller liknende. Tilsvarende er foliestrimlene rettlinjet. Oppfinnelsen kan imidlertid også brukes, når fugene som skal tettes har en krumning, slik tilfellet er f.eks. ved overgangen mellom nabobjelker i hjørnet til et trehus. Herunder kan såvel firkant-overganger som også runde overganger gjøres tette. Foliestrimlene kan tilpasses den aktuelle formen hhv. de kan formes slik ved oppvarming, dyptrekking, at det skjer en tilstrekklig tilpasning til den aktuelle spalteformen.

Oppfinnelsen kan også brukes ved taktekkinger, f.eks. når det ønskes en tetning der hvor andre byggedeler ligger an mot takåser eller sperrer.

Anordningen i samsvar med oppfinnelsen gir i regelen en fremragende tetthet mot vind og vannsprut. Når det også ønskes en varmebeskyttelse eller en lydbeskyttelse, kan foliestrimlene eksempelvis kombineres med egnete materialer, såsom skumgummi eller liknende for på denne måten å forbedre isolasjonsvirkningen.

Claims (11)

1. Vegg av bjelker, planker eller bord eller liknende, med en pakning i ei spalte mellom to bjelker eller liknende som griper inn i hverandre med samsvarende framspring og utsparinger, idet pakningen består av en tynn, foldet foliestrimmel av ensartet tykkelse av elastisk materiale, som ligger an mot begge bjelkene eller liknende, hovedsakelig på grunn av strimmelens egen elastisitet, karakterisert vedat foliestrimmelen (1) er anordnet i spalta (2) mellom utsparingene (3) og framspringene (4).

2. Vegg i samsvar med patentkrav 1„ karakterisert vedat en V-formet foliestrimmel (11) er anordnet eller innskjøvet i spalta (12) mellom to nabobjelker (13, 14) eller liknende.

3. Vegg i samsvar med et av patentkravene 1-2, karakterisert vedfoliestrimmelen (11,12) oppviser i det minste en mothakeformet ombøyning (5) ved kanten.

4. Vegg i samsvar med et av patentkravene 1-3, karakterisert vedat foliestrimmelens (1,11) kant (6) er skåret i spiss vinkel.

5. Vegg i samsvar med et av patentkravene 1-4, karakterisert vedat foliestrimmelen (1) strekker seg over flere innbyrdes parallelt anordnete framspring (3) hhv. utsparinger (4).

6. Vegg i samsvar med et av patentkravene 1-5, karakterisert veden tilnærmet vinkelrett kantombøyning (7) på foliestrimmelen (1) som er litt bredere enn bredden på utsparingen (3).

7. Vegg i samsvar med et av patentkravene 1-6, karakterisert vedat en smal klebestrimmel (8) på foliestrimmelen (11), nær kanten av foliestrimmelen.

8. Vegg i samsvar med patentkrav 6, karakterisert vedat klebestrimmelen er anordnet i hjørnet (9) av en ombøyd kantstrimmel.

9. Vegg i samsvar med et av patentkravene 1-8, karakterisert vedforskjellig brede bein på den V-formete, foldete foliestrimmelen (11).

10. Vegg i samsvar med et av patentkravene 1-9, karakterisert vedat foliestrimmelen (1) også dekker den synlige åpningen (10) til ei skyggefuge.

11. Vegg i samsar med patentkrave 10, karakterisert vedat kanten på foliestrimmelen, som dekker den synlige åpningen (10) til ei skyggefuge er innskjøvet i et smalt festespor (16).