NO300846B1

NO300846B1 - Nye, 2-substituerte indan-2-karboksyalkylderivater anvendbare som inhibitorer av enkefalinase og ACE

Info

Publication number: NO300846B1
Application number: NO923745A
Authority: NO
Inventors: Alan M Warshawsky; Gary Alan Flynn
Original assignee: Merrell Dow Pharma
Priority date: 1991-09-27
Filing date: 1992-09-25
Publication date: 1997-08-04
Also published as: NO923745L; DE69214397T2; FI924310A0; HU214821B; HU9203075D0; NO923745D0; NZ244462A; AU2524692A; FI101302B1; EP0534396A3; JPH05230060A; CA2079143A1; DK0534396T3; FI924310A; ES2095380T3; IL103283A0; AU657793B2; IL103283A; FI101302B; EP0534396B1

Description

Enkefalinase eller nærmere bestemt, endopeptidase-24,11, er et pattedyr-ektoenzym som er involvert i den metabolske nedbrytning av visse sirkulerende, regulerende peptider. Dette enzym som er en Zn""<2->metallopeptidase, utøver sin effekt ved spaltning av de ekstracellulære peptider ved aminogruppen av hydrofobe rester og inaktiverer således peptidene som regulerende budbringere.

Enkefalinase er involvert i den metabolske nedbrytning av et utall sirkulerende, regulerende peptider innbefattende endorfiner, slik som J5-endorfin og enkefalinene, atrialt, natriuretisk peptid (ANP) og andre sirkulerende, regulerende peptider.

Endorfiner er naturlig forekommende polypeptider som binder til opiatreseptorer i forskjellige områder av hjernen og tilveiebringer derved en analgesisk effekt ved å heve smerteterskelen. Endorfiner forekommer i forskjellige former innbefattende a-endorfin, J5-endorfin, -y-endorfin så vel som enkefalinene. Enkefalinene, dvs. Met-enkefalin og Leu-enkefalin, er pentapeptider som forekommer i nerveendene i hjerne-vev, ryggmarg og den gastrointestinale traktus. Som de andre endorfiner tilveiebringer enkefalinene en analgesisk effekt ved binding til opiatreseptorene i hjernen. Ved inhibering av enkefalinase inhiberes den metabolske nedbrytning av de naturlig forekommende endorfiner og enkefaliner og tilveiebringer derved en kraftig endorfin- eller enkefalinformidlet, analgesisk effekt. Inhibering av enkefalinase vil derfor være anvendbar i en pasient som lider av akutt eller kronisk smerte. Inhibering av enkefalinase vil også være anvendbar når det gjelder å tilveiebringe en antidepressiv effekt og tilveiebringe en reduksjon i strengheten av avvenningssymp-tomer assosiert med avslutning av opiat- eller morfin-administrering.

ANP refererer til en familie av naturlig forekommende peptider som er involvert i den homeostatiske regulering av blodtrykk, så vel som natrium-_og vannivåer. ANP er blitt funnet å variere i lengde fra ca. 21 til ca. 126 aminosyrer hvor et felles strukturelt trekk" er én eller, flere disulfid-slyngede sekvenser på 17 aminosyrer med forskjellige amino-og karboksyterminale sekvenser bundet til cysteingruppen. ANP er blitt funnet å binde til spesifikke bindingsseter i forskjellige vev innbefattende nyre, binyre, aorta, og vaskulære glattmuskler med affiniteter varierende fra 50 pikomolar (pM) til ca. 500 nanomolar (nM) [Needleman, Hypertension 1_, 469

(1985)]. I tillegg er det antatt at ANP binder til spesifikke reseptorer i hjernen og muligens tjener som neuromodulator så vel som konvensjonelle, perifere hormoner.

De biologiske egenskaper av ANP innbefatter kraftige diuretiske/natriuretiske og vasodilaterende/hypotensive effekter, så vel som en inhiberende effekt på renin- og aldosteronsekresjon [deBold, Science 230, 767 (1985)]. Ved inhibering av enkefalinase inhiberes den metabolske nedbrytning av de naturlig forekommende ANP og tilveiebringer derved en kraftig ANP-formidlet, diuretisk, natriuretisk, hypotensiv, hypoaldosteronemisk effekt. Inhibering av enkefalinase vil derfor være anvendbar i en pasient som lider av sykdomstilstander karakterisert ved unormaliteter i væske, elektrolytt, blodtrykk, intraokulart trykk, renin eller aldosteronhomeo-stase, slik som hypertensjon, nyresykdommer, hyperaldosteronemi, hjertehypertrofi, glaukom og kongestiv hjertesvikt.

I tillegg er forbindelsene ifølge oppfinnelsen inhibitorer av angiotensinomdannende enzym (ACE). ACE er en pep-tidyldipeptidase som katalyserer omdannelsen av angiotensin I til angiotensin II. Angiotensin II er en vasokonstriktor som også stimulerer aldosteronsekresjon av den adrenale korteks. Inhibering av ACE vil derfor være anvendbar i en pasient som lider av sykdomstilstander slik som hypertensjon og kongestiv hjertesvikt [se William W. Douglas, "Polypeptides - Angiotensin, Plasma Kinins, and Others", kapittel 27, i Goodman and Gillman's the Pharmacological Basis of Therapeutics, 7. utg. , 1985, s. 652-3, MacMillan Publishing Co., New York, New York]. I tillegg er det blitt angitt at ACE-inhibitorer er anvendbare ved behandling av erkjennelsessykdommer [tysk patentsøknad nr. 3901-291-A, publisert 3. august 1989].

Foreliggende oppfinnelse angår nye forbindelser, hvilke forbindelser er kjennetegnet ved at de har generell formel

hvori

A er en binding, metylen, oksygen, svovel, NR4 eller NCOR5 hvori R4 er hydrogen og R5 er -CF3;

R3 er hydrogen eller -CH2OC(0)C(CH3)3;

Ri er hydrogen, Cx-C.» alkyl, eller -CH2OC(0)C(CH3)3;

m er et helt tall på 1 til 3; og

Q er en gruppe av formelen

hvori Z er 0, NH eller S; og m er et helt tall på 1 til 5.

Foreliggende oppfinnelse angår også et farmasøytisk preparat omfattende en effektiv, inhiberende mengde av en forbindelse av formel (I) i blanding, eller på annen måte i assosiasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere eller eksipienser.

Forbindelsene av formel I hvori A er en binding, metylen, oksygen, svovel eller NH, kan fremstilles ved anvendelse av prosedyrer og teknikker velkjente innen faget. Et generelt synteseskjema for fremstilling av disse forbindelser er angitt i reaksjonsskjema A hvori alle substituenter med mindre annet er angitt, er som tidligere definert.

A' = en binding, -CH2-, 0, S eller NH.

Forbindelsene av formel I hvori A er en binding, metylen, oksygen, svovel eller NH, kan fremstilles ved omsetning av den egnede ester/karboksylsyreforbindelse av struktur 2 med den egnede aminoforbindelse av struktur 1. Eksempelvis kan den egnede aminoforbindelse av struktur 1 omsettes med den egnede ester/karboksylsyreforbindelse av struktur 2 i nærvær av et koblingsreagens slik som EDC (1-(3-dimetylamino-propyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid), DCC (1,3-dicyklo-heksylkarbodiimid) eller dietylcyanofosfonat i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som metylenklorid, under dannelse av den egnede, tricykliske forbindelse av struktur 3.

Alternativt kan ester/karboksylsyreforbindelsen av struktur 2 omdannes til det tilsvarende ester/syreklorid etterfulgt av omsetning med den egnede aminoforbindelse av struktur 1, under dannelse av den egnede forbindelse av formel I.

Som angitt i tabell 1, kan R^.- og R3-gruppene på forbindelsene av formel 1 manipuleres under anvendelse av teknikker og prosedyrer velkjente innen faget, under dannelse av de tilsvarende forbindelser av struktur 4-9.

Eksempelvis kan både difenylmethylesterfunksjonali-teten og t-butylesterfunksjonaliteten av den egnede, tricykliske forbindelse av struktur 3 hvori Rx er t-butyl og R3 er difenylmetyl, fjernes under anvendelse av trifluoreddiksyre under dannelse av den egnede dikarboksylsyreforbindelse av struktur 4.

Eksempelvis bringes den egnede, tricykliske forbindelse av struktur 3 hvori Rx er t-butyl og R3 er difenylmetyl, i kontakt med et egnet, surt løsningsmiddel slik som trifluoreddiksyre. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 1 til 24 timer. Dikarboksyl-syref orbindelsen av struktur 4 gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder velkjente innen faget. Den kan renses ved silikagelkromatografi.

Begge karboksylsyrefunksjonalitetene av den egnede dikarboksylsyreforbindelse av struktur 4 kan omestres under anvendelse av teknikker og prosedyrer velkjente innen faget. Eksempelvis kan en dipivaloyloksymetylesterforbindelse av struktur 5 fremstilles ved behandling av dikarboksylsyrefor-bindelsen av struktur 4 med 2 molarekvivalenter av klormetylpivalat i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som dimetylformamid, sammen med en ikke-nukleofil base slik som cesiumkarbonat.

Difenylmetylesterfunksjonaliteten av den egnede, tricykliske forbindelse av struktur 3 hvori Rx er Cx-C* alkyl og R3 er difenylmetyl, kan fjernes selektivt under anvendelse av katalytisk hydrogenering som er velkjent innen faget, under dannelse av den egnede Cx-C* alkylester/karboksylsyre-forbindelse av struktur 6. Eksempelvis kan Ci-C4 alkyl-ester/karboksylsyreforbindelsen av struktur 6 fremstilles ved behandling av den egnede, trisykliske forbindelse av struktur 3, hvori Rx er Ci-CU alkyl, og R3 er difenylmetyl, med en katalytisk mengde palladium/karbon og et molart overskudd av ammoniumformiat. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, polart, organisk løsningsmiddel slik som etanol. Reaktantene bringes typisk i kontakt ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 3 minutter til 24 timer. d-CU alkyl-ester/karboksylsyreforbindelsen av struktur 6 kan gjenvinnes fra reaksjonssonen ved filtrering og fordampning av løsnings-midlet .

Karboksylsyrefunksjonaliteten av den egnede C3.-C4 alkylester/karboksylsyreforbindelse av struktur 6 kan omestres under dannelse av den egnede C3.-C4 alkylester/pival-oylmetyleterester av struktur 7. Eksempelvis kan en Ca.-C4 alkylester/pivaloyloksymetylesterforbindelse av struktur 7 fremstilles ved behandling av den egnede d-C* alkyl-ester/karboksylsyref orbindelse av struktur 6 med 1 molarekvivalent klormetylpivalat i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som dimetylformamid, sammen med en ikke-nukleofil base slik som cesiumkarbonat.

Ci-C4 alkylesterfunksjonaliteten av den egnede Ci-C4 alkylester/pivaloylmetyleterester av struktur 7 hvori Cx-C4 alkylesteren ikke er t-butyl, kan hydrolyseres under basiske betingelser slik som litiumhydroksid i metanol, som kjent innen faget, under dannelse av karboksylsyre/pivaloylmetyl-eteresteren av struktur 8.

Forbindelsene av formel I hvori Rx er pivaloyloksymetylester og R3 er hydrogen, kan fremstilles i en flertrinns-prosess.

Eksempelvis kan Ci-C4 alkylesterfunksjonaliteten av den egnede Cx-C4 alkylester/difenylmetylester av den egnede, trisykliske forbindelse av struktur 3 hvori Ci~C4 alkylesteren ikke er t-butyl, hydrolyseres under basiske betingelser slik som litiumhydroksid i metanol, som kjent innen faget, under dannelse av den intermediære karboksylsyre/difenylmetylester-

forbindelse.

Karboksylsyrefunksjonaliteten av den egnede, intermediære karboksylsyre/difenylmetylesterforbindelse kan deretter omestres under dannelse av den intermediære pivaloyloksymetylester/difenylmetylesterforbindelse. Eksempelvis kan en intermediær pivaloyloksymetyl/difenylmetylesterforbindelse fremstilles ved behandling av den egnede, intermediære karboksylsyre/difenylmetylesterforbindelse med 1 molarekvivalent klormetylpivalat i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som dimetylformamid, sammen med en ikke-nukleofil base slik som cesiumkarbonat.

Difenylmetylesterfunksjonaliteten av den egnede, intermediære pivaloyloksymetyl/difenylmetylesterforbindelse kan fjernes ved hydrogenering som kjent innen faget, under dannelse av pivaloyloksymetyl/karboksylsyreforbindelsen av struktur 9. Eksempelvis kan pivaloyloksymetyl/karboksylsyre-forbindelsen av struktur 9 fremstilles ved behandling av den egnede, intermediære pivaloyloksymetyl/difenylmetylester-forbindelse med en katalytisk mengde palladium/karbon og et molart overskudd av ammoniumformiat. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, polart, organisk løsningsmiddel slik som metanol. Reaktantene bringes typisk i kontakt ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 3 minutter til 24 timer. Pivaloyloksymetyl/karboksylsyreforbindelsen av struktur 9 kan gjenvinnes fra reaksjonssonen ved filtrering og fordampning av løsningsmidlet.

Forbindelsene av formel I hvori A er -NR4/ kan fremstilles ved teknikker og prosedyrer velkjente innen faget. En generell synteseprosedyre for fremstilling av disse forbindelser er angitt i reaksjonsskjerna B. I reaksjonsskjema B er alle substituenter, med mindre annet er angitt, som tidligere definert.

Reaksjonsskjema B tilveiebringer en generell synteseprosedyre for fremstilling av forbindelsene av formel I hvori A er -NR4. Aminofunksjonaliteten av den egnede aminoforbindelse av struktur 10 underkastes reduktiv alkylering med det egnede aldehyd av struktur 11 under anvendelse av natriumcyanoborhydrid som er vel kjent innen faget, under dannelse av den tilsvarende N-alkylaminoforbindelse av struktur 12.

Ro.- og R3-gruppene på forbindelsene av formel 1 hvori A er -NR4, kan manipuleres som beskrevet tidligere i reaksjonsskjema A og tabell 1.-

Forbindelsene av formel I hvori A er -NC0R5, kan fremstilles ved teknikker og prosedyrer som er velkjente innen faget. En generell synteseprosedyre for fremstilling av disse forbindelser er angitt i reaksjonsskjema C. I reaksjonsskjema C er alle substituenter, med mindre annet er angitt, som tidligere definert.

Reaksjonsskjema C tilveiebringer en generell synteseprosedyre for fremstilling av forbindelsene av formel I hvori A er -NCORs. Den egnede aminoforbindelse av struktur 10 acyl-eres under anvendelse av det egnede acylklorid av struktur 13 eller det egnede anhydrid av struktur 14, som velkjent innen faget, under dannelse av den tilsvarende N-acylaminoforbind-else av struktur 15.

Gruppene Rx og R3 kan manipuleres ved teknikker og prosedyrer velkjente innen faget og som beskrevet tidligere i reaksjonsskjema A og som vist i tabell 1.

Utgangsmaterialer for anvendelse i reaksjonsskjema A-C er lett tilgjengelige for fagmannen. Eksempelvis er visse trisykliske aminoforbindelser av struktur 1 hvori X er S, beskrevet i Europapatent 0 249 223 (16. desember 1987), og visse andre trisykliske aminoforbindelser av struktur 1 hvori A er metylen, kan fremstilles som beskrevet i Europapatent-søknaden til Flynn og Beight, søknad nr. 34533A EP (11. juni 1987).

Trisykliske aminoforbindelser av struktur 1 hvori A er 0, kan fremstilles som beskrevet i reaksjonsskjema D. I reaksjonsskjema D er alle substituenter, med mindre annet er angitt, som tidligere definert.

Reaksjonsskjema D tilveiebringer en generell synteseprosedyre for fremstilling av aminoforbindelser av struktur 1 hvori A er 0.

I trinn a omdannes det egnede ftalimidblokkerte (S)-fenylalaninderivat av struktur 16 til det tilsvarende syreklorid, omsettes deretter med den egnede L-serinmetylester av struktur 17 under dannelse av den tilsvarende l-okso-3-fenylpropyl-L-serinmetylester av struktur 18.

Eksempelvis kan det egnede, ftalimidblokkerte (S)-fenylalaninderivat av struktur 16 omsettes med oksalylklorid i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som metylenklorid. Det resulterende syreklorid kan deretter kobles med den egnede L-serinmetylester av struktur 17 under anvendelse av N-metylmorfolin i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som dimetylformamid, under dannelse av den egnede l-okso-3-fenyl-propyl-L-serinmetylester av struktur 18.

I trinn b allyleres hydroksyfunksjonaliteten av den egnede l-okso-3-fenylpropyl-L-serinmetylester av struktur 18 med allylimidatet av struktur 19 under dannelse av den tilsvarende l-okso-3-fenylpropyl-L-serin-O-allylmetylester av struktur 20.

Eksempelvis bringes den egnede l-okso-3-fenylpropyl-L-serinmetylester av struktur 18 i kontakt med 2 molarekvivalenter av allylimidatet av struktur 19 og en molarekvivalent av en egnet syre slik som trifluormetansulfonsyre. Reaktantene bringes typisk i kontakt i en egnet, organisk løsningsmiddel-blanding slik som metylenklorid/cykloheksan. Reaktantene om-røres typisk sammen ved romtemperatur under en inert atmosfære i et tidsrom varierende fra 2 til 24 timer, l-okso-3-fenyl-propyl-L-serin-O-allylmetylesteren av struktur 20 gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder velkjente innen faget. Den kan renses ved silikagelkromatografi eller krys-tallisering.

I trinn c sykliseres den egnede l-okso-3-fenylpropyl-L-serin-O-allylmetylester av struktur 20 under dannelse av det tilsvarende (4S)-enamin av struktur 21.

Eksempelvis bringes den egnede l-okso-3-fenylpropyl-L-serin-O-allylmetylester av struktur 20 først i kontakt med et molart overskudd av en blanding av ozon/oksygen. Reaktantene bringes typisk i kontakt i en egnet, organisk løs-ningsmiddelblanding slik som metylenklorid/metanol. Reaktantene omrøres typisk sammen i et tidsrom varierende fra 5 minutter til 30 minutter eller inntil en blå farge vedvarer, og ved et temperaturområde på fra -78°C til -40°C. Reaksjonen stanses med et overskudd av metylsulfid, og den intermediære aldehydforbindelse gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder velkjente innen faget.

Den intermediære aldehydforbindelse bringes deretter i kontakt med trifluoreddiksyre i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som metylenklorid, under dannelse av det tilsvarende (4S)-enamin av struktur 21.

I trinn d sykliseres det egnede (4S)-enamin av struktur 21 under dannelse av den tilsvarende (4S)-trisykliske forbindelse av struktur 22 ved en syrekatalysert Friedel-Crafts-reaksjon. Eksempelvis kan det egnede (4S)-enamin av struktur 21 omdannes til den tilsvarende (4S)-tricykliske forbindelse av struktur 22 ved behandling med en blanding av trifluormetansulfonsyre og trifluoreddiksyreanhydrid i et

egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som metylenklorid.

I trinn d kan det være nødvendig å omestre karboksy-funksjonaliteten på grunn av betingelsene ved opparbeidelsen. Eksempelvis kan behandling av det urene produkt med brom-difenylmetan i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som dimetylformamid sammen med en ikke-nukleofil base slik som cesiumkarbonat, anvendes for å gi den tilsvarende (4S)-difenylmetylester.

I trinn e fjernes den ftalimidbeskyttende gruppe av den egnede (4S)-trisykliske forbindelse av struktur 22 under dannelse av den tilsvarende aminoforbindelse av struktur 23 hvori X er 0. Eksempelvis kan den ftalimidbeskyttende gruppe av den egnede (4S)-trisykliske forbindelse av struktur 22 fjernes under anvendelse av hydrazinmonohydrat i et egnet, protisk løsningsmiddel slik som metanol, under dannelse av den tilsvarende (4S)-trisykliske aminoforbindelse av struktur 23.

Trisykliske aminoforbindelser av struktur 1 hvori A er NH, kan fremstilles som beskrevet i reaksjonsskjema E. I reaksjonsskjema E er alle substituenter, med mindre annet er angitt, som tidligere definert.

Reaksjonsskjema E tilveiebringer en alternativ, generell synteseprosedyre for fremstilling av aminoforbindelser av struktur 1 hvori A er NH.

I trinn a omdannes det egnede, ftalimidblokkerte (S)-fenylalaninderivat av struktur 16 til det tilsvarende syreklorid, omsettes deretter med den egnede 3-trifluoracetyl-amino-3-allyl-L-2-aminopropionsyre-metylester av struktur 24 under dannelse av den tilsvarende l-okso-3-fenylpropyl-N-trifluoracetyl-N-allyl-L-aminosyre-metylester av struktur 25 som beskrevet tidligere i reaksjonsskjema D, trinn a.

I trinn b sykliseres den egnede l-okso-3-fenylpropyl-N-trifluoracetyl-N-allyl-L-aminosyre-metylester under dannelse av det tilsvarende enamin av struktur 26 som beskrevet tidligere i reaksjonsskjema D, trinn c.

I trinn c sykliseres det egnede (4S)-enamin av struktur 26 under dannelse av den tilsvarende (4S)-trisykliske forbindelse av struktur 27 som beskrevet tidligere i reaksjonsskjema D, trinn d.

I trinn d fjernes den ftalimidbeskyttende gruppe av den egnede (4S)-trisykliske forbindelse av struktur 27 under dannelse av den tilsvarende (4S)-aminoforbindelse av struktur 28 hvori X er NH som beskrevet i reaksjonsskjema D, trinn e.

Trisykliske aminoforbindelser av struktur 1 hvori A er metylen, kan fremstilles som beskrevet i reaksjonsskjema F. I reaksjonsskjema F er alle substituenter, med mindre annet er angitt, som tidligere definert.

Reaksjonsskjema F tilveiebringer en generell synteseprosedyre for fremstilling av de trisykliske aminoforbindelser av struktur 1 hvori A er metylen.

I trinn a kan det egnede, ftalimidblokkerte (S)-fenylalaninderivat av struktur 16 omdannes til det tilsvarende syreklorid, omsettes deretter med den egnede aminosyre-metylester av struktur 29 i en koblingsreaksjon. Eksempelvis kan det egnede, ftalimidblokkerte (S)-fenylalaninderivat av struktur 16 omsettes med oksalylklorid i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som metylenklorid. Det resulterende syreklorid kan deretter kobles med den egnede aminosyre-metylester av struktur 29 under anvendelse av N-metylmorfolin i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som dimetylformamid, under dannelse av det egnede l-okso-3-fenylpropylaminosyre-metylesterderivat av struktur 30.

I trinn b kan hydroksymetylenfunksjonaliteten av det egnede l-okso-3-fenylpropylaminosyre-metylesterderivat av struktur 30 oksideres til det egnede aldehyd av struktur 31 ved oksidasjonsteknikker velkjente innen faget. Eksempelvis kan hydroksymetylenfunksjonaliteten av det egnede l-okso-3-fenylpropylaminosyre-metylesterderivat av struktur 30 oksideres til det egnede aldehyd av struktur 31 ved hjelp av en Swern-oksidasjon under anvendelse av oksalylklorid og dimetylsulfoksid i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som metylenklorid.

I trinn c kan det egnede aldehyd av struktur 31 sykliseres til det egnede enamin av struktur 32 ved syre-katalyse. Eksempelvis kan det egnede aldehyd av struktur 31 sykliseres til det egnede enamin av struktur 32 ved behandling med trifluoreddiksyre i et egnet, aprotisk løsnings-middel slik som metylenklorid.

I trinn d kan det egnede enamin av struktur 32 omdannes til den tilsvarende, trisykliske forbindelse av struktur 33 ved en syrekatalysert Friedel-Crafts reaksjon. Eksempelvis kan det egnede enamin av struktur 32 omdannes til den tilsvarende trisykliske forbindelse av struktur 33 ved behandling med en blanding av trifluormetansulfonsyre og trifluoreddiksyreanhydrid i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som metylenklorid.

I trinn d kan det være nødvendig å omestre karboksy-funksjonaliteten på grunn av betingelsene for opparbeidelsen. Eksempelvis kan behandling av det urene produkt med brom-difenylmetan i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som dimetylformamid, sammen med en ikke-nukleofil base slik som cesiumkarbonat, anvendes for å gi den tilsvarende difenylmetylester .

I trinn e kan den ftalimidbeskyttende gruppe av den egnede, trisykliske forbindelse av struktur 33 fjernes under anvendelse av teknikker og prosedyrer velkjente innen faget. Eksempelvis kan den ftalimidbeskyttende gruppe av den egnede, trisykliske forbindelse av struktur 33 fjernes under anvendelse av hydrazinmonohydrat i et egnet, protisk løsningsmiddel slik som metanol, under dannelse av den tilsvarende aminoforbindelse av struktur 34.

Forbindelsene av formel I hvori A er en binding, kan fremstilles ved anvendelse av prosedyrer og teknikker velkjente innen faget. Et generelt synteseskjema for fremstilling av disse forbindelser er angitt i reaksjonsskjema G hvori alle substituenter, med mindre annet er angitt, er som tidligere definert.

Reaksjonsskjema G tilveiebringer en generell synteseprosedyre for fremstilling av forbindelser av formel I hvori A er en binding.

I trinn a kan N-(fenylmetylen)glysin-metylester av struktur 35 behandles med én ekvivalent av en ikke-nukleofil base slik som litiumdiisopropylamid, i et egnet, aprotisk løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran, etterfulgt av til-setning av et 4-halobuten av struktur 36 under dannelse av 2-(3-butenyl)-N-(fenylmetylen)glysin-metylester av struktur 37.

I trinn b kan N-(fenylmetylen)-funksjonaliteten av 2-(3-butenyl)-N-(fenylmetylen)glysin-metylester av struktur 37 hydrolyseres under sure betingelser, slik som med saltsyre i et egnet, aprotisk løsningsmiddel, slik som etyleter, under dannelse av 2-(3-butenyl)-glysin-metylester av struktur 38.

I trinn c kan den egnede amidforbindelse av struktur 38 fremstilles ved omsetning av den egnede ftalimidbeskyttede (S)-fenylalaninforbindelse av struktur 16 med 2-(3-butenyl)-glysin-metylester av struktur 39 under koblingsreaksjonsbe-tingelser, slik som med EEDQ, i et egnet aprotisk løsnings-middel, slik som metylenklorid.

I trinn d kan olefinfunksjonaliteten av den egnede amidforbindelse av struktur 39 omdannes til den egnede aldehydforbindelse av struktur 40 under betingelser for oksy-dativ spaltning, slik som behandling med ozon i en egnet løsningsmiddelblanding slik som metylenklorid og metanol.

Forbindelsene av formel I hvori A er en binding, kan fremstilles fra et egnet aldehyd av struktur 40 i en fremgangsmåte som vist tidligere i reaksjonsskjema F, trinn c-e, og reaksjonsskjema A.

De individuelle 3(S)- og 3(R)-estere av forbindelsene av formel I hvori A er en binding, kan fremstilles fra et egnet aldehyd av struktur 40 i en fremgangsmåte som vist tidligere i reaksjonsskjema F, trinn c, separering av 3(S)- og 3(R)-esterne av enaminforbindelsene dannet fra sykliserings-reaksjonen beskrevet i reaksjonsskjema F, trinn c, og fullfør-else av fremgangsmåten som vist i reaksjonsskjema F, trinn d-e, og reaksjonsskjema A.

Gruppene Rj. og R3 kan manipuleres ved teknikker og prosedyrer velkjente innen faget og som beskrevet tidligere i reaksjonsskjema A og tabell 1.

Utgangsmaterialer for anvendelse i de generelle syn-teseprosedyrer vist i reaksjonsskjema D og F, er lett tilgjengelige for fagmannen. Eksempelvis er Na<->(benzyloksy-karbonyl ) -fi- ( amino) -L-alanin beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 107(24), 7105 (1985), N-(fenylmetylen)glysin-metylester er beskrevet i J. Org. Chem. 4_1, 3491 (1976), og allyltrikloracetimidat er beskrevet i J. Chem. Soc. Perkin Trans. 1(11), 2247 (1985). 3,4-(dikarboetoksy)tiofen er beskrevet i Bull. Chem. Soc, Jpn. 41, 2532 (1968) og 3,4-(dikarboetoksy)pyrrol er beskrevet i Tetrahedron Lett. 3165 (1971).

De etterfølgende eksempler beskriver typiske syn-teser som beskrevet i reaksjonsskjema A-G. Som anvendt her, har følgende uttrykk de angitte betydninger: "g" angir gram; "mmol" angir millimol; "ml" angir milliliter; "k.p." angir kokepunkt; "sm.p." angir smeltepunkt; " °c" angir grader Celsius; "mm Hg" angir millimeter kvikksølv; "^1" angir mikro-liter; "jizg" angir mikrogram; og "/iM" angir mikromolar.

Eksempel 1 MDL 102. 353

[ 4S- r4g, 7oc( R*), 12fi] 1 - 7-\ ( 2- karboksymetyl- 2- oksoindan) - metylamino1- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- oktahydro- 6- oksopyrido-\ 2 , 1- alf 21benzazepin- 4- karboksylsyre

Reaksjonsskjema F, trinn a: ( S)- N- r2-( l, 3- dihydro- l, 3-diokso- 2H- isoindol- 2- yl)- l- okso- 3- fenylpropyl1- 6- hydroksy-( S)- norleucin- metylester

Bland 1,82 kg (12,3 mol) ftalsyreanhydrid, 1,84 kg (11,1 mol) (S)-fenylalanin og 2,26 1 vannfritt dimetylformamid. Omrør ved 115-120°C i 2 timer under en nitrogenatmosfære. Hell over i 32,6 1 hurtig omrørt vann og avkjøl over natten til 0°C. Filtrer, vask med 2x21 kaldt vann og lufttørk. Oppløs i en blanding av 8,05 1 9A etanol og 8,05 1 vann og oppvarm til tilbakeløpstemperaturen. Fallfiltrer, avkjøl til omgivende temperatur og kjøl over natten ved ca. 0°C. Filtrer det krystalliserte produkt, vask med 2x21 kaldt 50:50 9A etanol/vann og lufttørk under dannelse av 2,96 kg (90,3%) N-ftaloyl-(S)-fenylalanin; sm.p. 177-179°C.

Bland 50,2 g (0,17 mol) N-ftaloyl-(S)-fenylalanin, 660 ml metylenklorid og 0,5 ml dimetylformamid under en nitrogenatmosfære. Tilsett 17,7 ml (0,2 mol) oksalylklorid i løpet av 5 minutter under omrøring. Omrør ved omgivende temperatur i 3 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av N-ftaloyl-(S)-fenylalanin-syreklorid som et fast materiale (54,3 g, 101,9%).

Bland 33,5 g (0,1 mol) 6-hydroksy-(S)-norleucin-metylester-hydrokloridsalt og 201 ml dimetylformamid, avkjøl til ca. 0°C og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett dråpevis 51 ml (0,46 mol) N-metylmorfolin under avkjøling slik at kartemperaturen forblir ved 0-5°C. Omrør ved 0-5°C i ytterligere 10 minutter, tilsett deretter en løsning av 53,5 g (0,17 mol) N-ftaloyl-(S)-fenylalanin-syreklorid i 270 ml metylenklorid i løpet av 30 minutter under avkjøling slik at temperaturen forblir ved 0-5°C. Fjern kjølebadet og omrør ved romtemperatur i 18 timer.

Fordamp metylenkloridet i vakuum og fortynn det gjenværende residuum med 800 ml etylacetat. Ekstraher den resulterende blanding med 800 ml vann, separer det organiske lag og ekstraher med 270 ml IN saltsyre, etterfulgt av 3 x 500 ml vann. Tørk det organiske lag (MgS04), filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av urent produkt (76 g, 98%). Oppløs det urene produkt i 223,5 ml varmt toluen, avkjøl til romtemperatur og avkjøl deretter over natten ved ca. 0°C. Filtrer det krystalliserte produkt, vask med kaldt toluen og lufttørk under dannelse av 56,6 g (76%) av tittelforbindelsen; sm.p. 128-130°C.

Reaksjonsskjema F, trinn b; 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- diokso- 2H-isoindol- 2- yl)- l- okso- 3- fenylpropyl- 6- okso-( S)- norleucin-metylester

Bland 80 ml (0,92 mol) oksalylklorid og 2 1 metylenklorid og anbring under en nitrogenatmosfære. Avkjøl til under -50°C og tilsett en løsning av 65,4 ml (0,92 mol) dimetylsulfoksid i 425 ml metylenklorid. Omrør i 15 minutter og tilsett en løsning av 200 g (0,456 mol) (S)-N-[2-(l,3-dihydro-1,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-6-hydroksy-(S)-norleucin-metylester i 800 ml metylenklorid i løpet av 45 minutter idet kartemperaturen holdes under -50°C i 30 minutter. Tilsett 420 ml (3,01 mol) trietylamin i løpet av 30 minutter. Omrør mens blanding oppvarmes til 0°C i løpet av 1,25 timer. Overfør reaksjonsblandingen til en 12-liters kolbe. Omrør og avkjøl mens det tilsettes en løsning av 566 g okson (kaliumperoksymonosulfat) i 6,74 1 vann i en slik hastighet at kartemperaturen holdes under 15°C. Omrør i 5 minutter, separer det organiske lag og ekstraher det vandige lag med 1 liter metylenklorid. Kombiner de organiske faser, tørk (MgS04) og filtrer under dannelse av tittelforbindelsen som en løsning.

Reaks jonsskjema F, trinn c: [ S- tR^ R") "|- N- r2-( l, 3- dihydro-1, 3- diokso- 2H- isoindol- 2- yl)- l- okso- 3- fenylpropyl1- 1, 2, 3, 4-tetrahydro- 2- pyridinkarboksylsyre- metylester

Overfør løsningen av 2-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-6-okso-(S)-norleucin-metylester i metylenklorid (volum ca. 4,5 1) til en 12-liters kolbe og anbring under en nitrogenatmosfære. Omrør og tilsett 440 ml (5,71 mol) trifluoreddiksyre i én porsjon. Omrør den resulterende blanding ved romtemperatur i én time og avkjøl deretter hurtig til ca. 0°C. Tilsett en løsning av 240 g (6,0 mol) natriumhydroksid i 3,4 1 vann i en langsom strøm til den kraftig omrørte blanding i en slik hastighet at kartemperaturen forblir ved ca. 0°C. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 1 liter metylenklorid. Kombiner de organiske faser og tørk (MgS04). Filtrer og fjern løsn-ningsmidlet i vakuum under dannelse av et residuum (262 g, 137%) .

Oppløs det ovenfor angitte residuum i 1 liter dietyleter og vask med 5 x 500 ml vann. Fordamp den organiske fase i vakuum under dannelse av et residuum på 229 g. Fortynn residuet med 200 ml metylenklorid og rens ved silikagelkromatografi (metylenklorid) under dannelse av et viskøst residuum på 225 g.

Fortynn det ovenfor angitte residuum med 250 ml dietyleter og la blandingen stå ved romtemperatur i 24 timer. Filtrer det faste materiale, vask med dietyleter og lufttørk under dannelse av 123,2 g; sm.p. 140-142,5°C. Omkrystalliser (metylenklorid (125 ml)/isopropanol (615 ml)) ved avkokning av løsningsmidlet inntil kartemperaturen når 75°C, og la den resulterende prøve stå ved romtemperatur i 24 timer. Filtrer, vask med kald isopropanol og lufttørk under dannelse av 101,5 g av tittelforbindelsen; sm.p. 144-146°C.

Fordamp filtratet fra de 101,5 g i vakuum under dannelse av 24 g. Omkrystalliser (isopropanol) under dannelse av ytterligere 3,5 g av tittelforbindelsen.

Fordamp filtratet fra de 123,2 g i vakuum under dannelse av 62 g olje. Rens ved silikagelkromatografi (25% etylacetat/75% heksan) og oppsamle 21-500 ml fraksjoner. Kombiner fraksjonene 9-20 og fordamp i vakuum under dannelse av 35 g av en viskøs olje. Omkrystalliser tre ganger (isopropanol/5 ml/g) under dannelse av ytterligere 11,9 g av tittelforbindelsen; sm.p. 142,5-144,5°C. Totalt utbytte av brukbart materiale: 116,9 g (61,3%).

Reaksjonsskjema F, trinn d: f4S- r4a, 7a( R*), 12bfi11- 7- f( 1, 3-dihydro- 1, 3- diokso- 2H- isoindol- 2- yl)]- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b-oktahydro- 6- oksopyrido\ 2 , l- a]\ 2 lbenzazepin- 4- karboksylsyre-di fenylmetylester

Bland 500 g (3,33 mol) trifluormetansulfonsyre og 74,8 ml (0,53 mol) trifluoreddiksyreanhydrid og anbring under en nitrogenatmosfære. Omrør og tilsett en løsning av 200 g (0,48 mol) (S)-(R<*>,R<*>)]-N-[2-(l,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-1,2,3,4-tetrahydro-2-pyridinkarboksylsyre-metylester i 1 liter metylenklorid under avkjøling i en slik hastighet at kartemperaturen holdes under 35°C. Omrør ved omgivende temperatur i 2 dager. Hell over i 5 1 kraftig omrørt isvann og omrør i 30 minutter. Ekstraher med 3x1 liter etylacetat, kombiner de organiske faser og vask med 3 x 500 ml vann. Fordamp i vakuum til et residuum. Oppløs residuet i 4 1 etylacetat og ekstraher med 1 liter

1/4 mettet kaliumhydrogenkarbonat, deretter 7x1 liter 1/3 mettet kaliumhydrogenkarbonat. Kombiner de vandige ekstrakter og fortynn med 2 1 etylacetat. Omrør den resulterende blanding og avkjøl til 5-10°C. Juster til pH 2 under anvendelse av ca. 750 ml konsentrert saltsyre.

Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 3x1 liter etylacetat. Kombiner etylacetatekstrak-tene, vask med 3x1 liter vann, deretter 0,8 1 mettet natriumklorid og tørk (MgS04). Filtrer og vask med 3 x 200 ml etylacetat. Fordamp i vakuum under dannelse av 188,3 g (101,5%) [4S-[4a, 7a(R~), 12bB]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido-[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre som et fargeløst skum.

Oppløs 113,9 g (0,28 mol) [4S-[4cc, 7a(R<*>), 12bfl]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre i 1,2 1 metylenklorid og tørk over 60 g vannfritt MgS04. Filtrer og vask med 3 x 200 ml metylenklorid. Fordamp i vakuum til et residuum. Oppløs residuet i 860 ml vannfritt dimetylformamid og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett 98,9 g (0,3 mol) cesiumkarbonat i én porsjon. Omrør i 45 minutter ved omgivende temperatur. Tilsett 164,8 g (0,67 mol) bromdifenyl-metan. Omrør den resulterende blanding ved omgivende temperatur i 18 timer. Stans reaksjonen med 2,464 1 etylacetat og 630 ml vann. Separer den organiske fase og vask med 7 x 625 ml vann, 625 ml 1/4 mettet kaliumhydrogenkarbonat, 625 ml vann og 625 ml mettet natriumklorid_ Tørk (MgS04), filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av 214,4 g av en olje. Ekstraher de kombinerte, vandige vaskeløsninger med 3 x 500 ml etylacetat, vask med 4 x 300 ml vann og tørk (MgS04). Filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av ytterligere 20,2 g av en ol je.

Oppløs 234,6 g av det urene produkt i 200 ml metylenklorid og filtrer gjennom en plugg av 213 g silikagel og eluer med 2 1 metylenklorid. Kok av løsningsmidlet og erstatt med 3 1 heksan, idet kartemperaturen når et maksimum på 65°C. Av-kjøl til omgivende temperatur, dekanter fra den utfelte olje og krystalliser (9A etanol) under dannelse av 96,6 g (60%) av tittelforbindelsen; sm.p. 153-155°C.

Reaksjonsskjema F, trinn e: r4S-[ 4a, 7a( R*), 12bfi]]- 7-( amino)-1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- oktahydro- 6- oksopyrido[ 2, l- a 1 f 21benzazepin-4- karboksylsyre- di fenylmetylester

Bland 170,9 g (0,3 mol) [4S-[4oc, 7a(R~), 12bfl]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 34,4 g (0,68 mol) hydrazinmonohydrat og 3,4 1 metanol under en nitrogenatmosfære. Oppvarm til tilbake-løpskokning i 5 timer. Avkjøl til omgivende temperatur og filtrer for å fjerne ftaloylhydrazid. Fordamp filtratet i vakuum til et residuum og oppslem i 600 ml kloroform. Fjern uløselig ftaloylhydrazid ved filtrering og vask med 4 x 210 ml kloroform. Vask filtratet med 4 x 429 ml vann, tørk (MgS04)

og filtrer. Fordamp filtratet til et fast residuum av tittelforbindelsen som veier 142 g (107,7%).

Reaksjonsskjema A; [ 4S- r4a, 7a( R*), 12bfi]]- 7-[( 2- karboksymetyl- 2- oksoindan) metylamino1- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- oktahydro-6- oksopyrido f 2, 1- a]\ 2 ] benzazepin- 4- karboksylsyre

Oppløs 15,2 ml (0,100 mol) dietylmalonat i 800 ml tetrahydrofuran. Avkjøl på et isbad og behandle med 3,0 g (0,10 mol) natriumhydrid (80%) i mineralolje). Omrør inntil en oppløsning oppnås og tilsett 26,4 g (0,100 mol) a,oc'-dibrom-o-xylen. Omrør i 30 minutter og tilsett deretter ytterligere 3,0 g (0,10 mol) natriumhydrid. Omrør ved romtemperatur i 20 timer, filtrer gjennom filterhjelpestoff og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 2,2-(dikarboetoksy)indan som en blek, gul olje (16,0 g, 61,5%) .

Oppløs 15,9 g (60,6 mmol) 2,2-(dikarboetoksy)indan i 140 ml dimetylsulfoksid. Tilsett 14 ml vann og 7,0 g (0,16 mol) litiumklorid. Oppvarm til tilbakeløpskokning i 4 timer, avkjøl og fordel mellom 150 ml vann og 2 x 150 ml metylenklorid. Vask den organiske fase med 150 ml vann, tørk (MgS04) og før gjennom en silikagelplugg under dannelse av 2-(karbo-etoksy)indan som en ravfarget olje (6,49 g, 56%).

Oppløs 6,49 g (34,1 mmol) 2-(karboetoksy)indan i 150 ml 95% etanol og 75 ml vann. Tilsett 9,5 g (0,17 mol) kaliumhydroksid og omrør ved romtemperatur i 1 time. Fordel mellom 150 ml vann og 2 x 150 ml etyleter. Surgjør den vandige fase med saltsyre til pH 1. Ekstraher med 2 x 150 ml metylenklorid, tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 2-karboksyindansyre som et brunt, fast materiale (3,82 g, 69%) .

Oppløs 3,82g (23,5 mmol) 2-karboksyindansyre i 60 ml metanol og behandle med 5,8 ml (47 mmol) dimetoksypropan og 0,8 ml svovelsyre. Omrør ved romtemperatur i 15 timer. Fordamp løsningsmidlet i vakuum, fortynn med 75 ml metylenklorid og vask med 35 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Ekstraher den vandige fase med 30 ml metylenklorid, vask de kombinerte, organiske bestanddeler med 30 ml saltvann og tørk (Na2S04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og før gjennom en plugg av silikagel" under dannelse av 2-(karbometoksy)indan som en gul olje (3,98 g, 95,9%).

Oppløs 0,88 ml (6,28 mmol) diisopropylamin i 7,5 ml tetrahydrofuran. Avkjøl på et isbad og tilsett dråpevis n-butyllitium (3,6 ml av en 1,6M løsning i heksan, 5,75 mmol). Omrør i 15 minutter, avkjøl deretter til -78°C. Tilsett en løsning av 888 mg (5,04 mmol) 2-(karbometoksy)indan i 5 ml tetrahydrofuran. Omrør i 45 minutter og tilsett deretter 1,0 ml (6,2 mmol) t-butylbromacetat. Omrør i 3 timer, tilsett 6 ml mettet ammoniumklorid og oppvarm til romtemperatur. Fordel mellom 75 ml etyleter og 10 ml vann. Tørk (Na2S04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi (7:1 heksan/etylacetat) under dannelse av 2-(karbo-metoksy) -2- (karbo-t-butyloksymetyl) indan som et blekt, gult, fast materiale (1,28 g, 73,1%).

Oppløs 1,28 g (4,41 mmol) 2-(karbometoksy)-2-(karbo-t-butyloksymetyl ) indan i 30 ml 95% etanol og 15 ml vann. Behandle med 1,4 g (25 mmol) kaliumhydroksid og omrør ved romtemperatur i 3 timer. Tilsett 40 ml vann og ekstraher med 2 x 30 ml etyleter og surgjør den vandige fase til pH 3 med fast vinsyre. Ekstraher med 2 x 100 ml etylacetat, tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 2-karboksy-2-(karbo-t-butyloksymetyl)indan som et blekt,

gult, fast materiale (1,08 g, 88,6%).

Oppløs 150 mg (0,34 mmol) [4S-[4a, 7cc(R~), 12bfl]]-7-(amino)-l,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido-[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 98 mg (0,50 mmol) EDC i 5 ml tetrahydrofuran. Behandle med 118 mg (0,426 mmol) 2-karboksy-2-(karbo-t-butyloksymetyl)-indan. Omrør ved romtemperatur i 15 timer og fordamp løsnings-midlet i vakuum. Fordel residuet mellom 35 ml etylacetat og 6 ml IN saltsyre. Vask den organiske fase med 6 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Tørk (Na2S04) og fordamp løsnings-midlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi (2:1 heksan/ etylacetat) under dannelse av [4S-[4a, 7oc(R~), 12bfl] ]-7-[ (2-karbo-t-butyloksymetyl)-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester som et hvitt, fast materiale (208 mg, 87,4%).

Oppløs 205 mg (0,293 mmol) [4S-[4ct, 7a(R<*>), 12bfl]]-7-[(2-(karbo-t-butyloksymetyl)-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 3 ml metylenklorid og avkjøl til 0°C. Behandle med 0,8 ml (1 mmol) trifluoreddiksyre og 0,2 ml (1,8 mmol) anisol. Omrør ved romtemperatur i 18 timer, fortynn med 50 ml etylacetat og vask med 2 x 15 ml saltvann. Tørk ((Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatograf i ("2:1 heksan/etylacetat til 1:1 heksan/etylacetat med 5% eddiksyre) under dannelse av tittelforbindelsen som et hvitt pulver (110 mg, 78,6%).

Eksempel 2

r4S- f4g, 7g( R"), 12bfi11- 7-[( 2-( pivaloyloksymetylkarboksy-mety1)- 2- oksoindan) metylamino1- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- oktahydro-6- oksopyrido[ 2, 1- al[ 21benzazepin- 4- karboksylsyre- pivaloyloksymetylester

Oppløs 67 mg (0,14 mmol) [4S-[4oc, 7a(R~), 12bfl]]-7- [(2-karboksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre i 1 ml metylenklorid og tørk over 60 mg vannfritt MgS04. Filtrer og vask med 3 x 20 ml metylenklorid. Fordamp i vakuum til et residuum. Oppløs residuet i 10 ml vannfritt dimetylformamid og anbring under nitrogenatmosfære. Tilsett 100 mg (0,3 mmol) cesiumkarbonat i én porsjon. Omrør i 45 minutter ved omgivende temperatur. Tilsett 42 mg (0,28 mmol) klormetylpivalat. Omrør den resulterende blanding ved omgivende temperatur i 18 timer. Stans reaksjonen med 3 ml etylacetat og 10 ml vann. Separer den organiske fase og vask med 7 x 10 ml vann, 10 ml 1/4 mettet kaliumhydrogenkarbonat, 10 ml vann og 10 ml mettet natriumklorid. Tørk (MgS04), filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 3

r4S- r4ot, 7a( R*), 12bB 11 - 7-\ ( 2-( 2-( karbometoksvmetyl) - 2-oksoindan) metylamino1- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- oktahydro- 6- oksopyrido[ 2, 1- al[ 21benzazepin- 4- karboksylsyre

Oppløs 1,62 g (10 mmol) 2-karboksyindansyre i 5 ml

) dimetylformamid og tilsett 7,5 g (50 mmol) t-butyldimetyl-silylklorid og 6,8 g (0,1 mol) imidazol. Omrør i 48 timer ved romtemperatur, hell over i etyleter og vann og separer den

organiske fase. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 2-(karbo-t-butyldimetylsilyloksy)-

' indan.

Oppløs 0,88 ml (6,28 mmol) diisopropylamin i 7,5 ml tetrahydrofuran og anbring under" en nitrogenatmosfære. Avkjøl i et isbad og tilsett dråpevis n-butyllitium (3,6 ml av en 1,6M løsning i hexan, 5,75 mmol). Omrør i 15 minutter, avkjøl deretter til -78°C. Tilsett en løsning av 1,39 g (5,04 mmol) 2-(karbo-t-butyldimetylsilyloksy)indan i 5 ml tetrahydrofuran. Omrør i 45 minutter og tilsett deretter 949 mg (6,2 mmol) metylbromacetat. Omrør i 3 timer, tilsett 6 ml mettet ammoniumklorid og oppvarm til romtemperatur. Fordel mellom 75 ml etyleter og 10 ml vann. Tørk (Na2S04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 2-(karbo-t-butyldimetylsilyloksy)-2-(karbometoksymetyl)indan.

Oppløs 3,17 g (9,13 mmol 2-(karbo-t-butyldimetyl-silyloksy) -2- (karbometoksymetyl ) indan i 11 ml tetrahydrofuran og anbring under en argonatmosfære. Tilsett dråpevis tetra-n-butylammoniumfluorid (11 ml av en IM løsning i tetrahydrofuran, 11 mmol). Omrør i 1 time ved romtemperatur og fordel mellom etyleter og vann. Separer den organiske fase, vask med mettet, vandig natriumklorid, tørk (MgS04), filtrer og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 2-karboksy-2-(karbometoksymetyl)indan.

Oppløs 150 mg (0,34 mmol) [4S-[4<x, 7a(R~), 12bJ5]]-7-(amino)-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]-benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 98 mg (0,50 mmol) EDC i 5 ml tetrahydrofuran. Behandle med 100 mg (0,426 mmol) 2-karboksy-2-(karbometoksymetyl)indan. Omrør ved romtemperatur i 15 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Fordel residuet mellom 35 ml etylacetat og 6 ml IN saltsyre. Vask den organiske fase med 6 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av [4S-[4a, 7a(R<*>), 12b.fi ] ] -7- [ (2- (karbometoksymetyl) -2-oksoindan) metylamino ] - 1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-di fenylmetylester.

Suspender 3,28 g (5 mmol) [4S-[4oc, 7ct(R*), 12bfl]]-7-[(2-karbometoksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 10 ml vannfri metanol og tilsett 0,2-0,3 g 10% palladium/karbon. Tilsett 23 mmol vannfritt ammoniumformiat i en enkel porsjon under en argonatmosfære. Omrør ved romtemperatur i 3-40 minutter, fjern katalysatoren ved filtrering gjennom filterhjelpestoff og vask med 10 ml tørr metanol. Fordamp løsningsmidlet i vakuum, ekstraher i etylacetat og tørk (Na2S04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 4

r4S- r4a, 7a( R~), 12bfil 1 - 7-\( 2- karbometoksymetyl- 2- oksoindan) metylamino1- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- oktahydro- 6- oksopyrido-T 2, l- a 1 f 2lbenzazepin- 4- karboksylsyre- pivaloyloksymetylester

Oppløs 137 mg (0,28 mmol) [4S-[4cc, 7a(R~), 12bfl]]-7-[(2-karbometoksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre i 1 ml metylenklorid og tørk over 60 mg MgS04. Filtrer og vask med 3 x 20 ml metylenklorid. Fordamp i vakuum til et residuum. Oppløs residuet i 10 ml vannfritt dimetylformamid og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett 100 mg (0,3 mmol) cesiumkarbonat i én porsjon. Omrør i 45 minutter ved omgivende temperatur. Tilsett 42 mg (0,28 mmol) klormetylpivalat. Omrør den resulterende blanding ved omgivende temperatur i 18 timer. Stans reaksjonen med 3 ml etylacetat og 10 ml vann. Separer den organiske fase og vask med 7 x 10 ml vann, 10 ml 1/4 mettet kaliumhydrogenkarbonat, 10 ml vann og 10 ml mettet natriumklorid. Tørk (MgS04), filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 5

r4S- f4a, 7a( R* K 12bfi11- 7-\( 2- karboksymetyl- 2- oksoindan)-metylamino1- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- oktahydro- 6- oksopyrido-[ 2, 1- alf 2lbenzazepin- 4- karboksylsyre- pivaloyloksymetylester

Oppløs 72 mg (0,12 mmol) [4S-[4oc, 7a(R~), 12bfl]]-7-[(2-karbometoksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-pivaloyloksymetylester i 3 ml metanol og 0,50 ml (0,50 mmol) IN vandig litiumhydroksid. Omrør i 30 minutter under en argonatmosfære ved omgivende temperatur. Reduser volumet til 1,5 ml i vakuum og tilsett deretter dråpevis til en hurtig omrørt løsning av 2 ml 2N saltsyre. Oppsamle det resulterende bunnfall, vask med vann og tørk i en vakuum-eksikkator i 1 time. Tørk ved 35°C over natten under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 6

r4S- r4g, 7g( Rw), 12bfi11- 7-[( 2- pivaloyloksymetylkarboksy-metyl- 2- oksoindan) metylamino1- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b-oktahydro- 6- oksopyridof 2, 1- alT21benzazepin- 4- karboksylsyre

Oppløs 79 mg (0,12 mmol) [4S-[4oc, 7a(R"), 12bB]]-7-[(2-(karbometoksymetyl)-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,1-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 3 ml metanol og 0,50 ml (0,50 mmol) vandig IN litiumhydroksid. Omrør i 30 minutter under en argonatmosfære ved omgivende temperatur. Reduser volumet til 1,5 ml i vakuum og tilsett deretter dråpevis til en hurtig omrørt løsning av 2 ml 2N saltsyre. Oppsamle det resulterende bunnfall, vask med vann og tørk i en vakuum-eksikkator i 1 time. Tørk ved 35°C over natten under dannelse av [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bfl]]-7-[(2-(karboksymetyl)-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido-[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester.

Oppløs 180 mg (0,28 mmol) [4S-[4a, 7a(R~), 12bJ5]]-7-[(2-karboksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-di f enylmetylester i 1 ml metylenklorid og tørk over 60 mg vannfritt MgS04. Filtrer og vask med 3 x 20 ml metylenklorid. Fordamp i vakuum til et residuum. Oppløs residuet i 10 ml vannfritt dimetylformamid og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett 100 mg (0,3 mmol) cesiumkarbonat i én porsjon. Omrør i 45 minutter ved omgivende temperatur. Tilsett 42 mg (0,28 mmol) klormetylpivalat. Omrør den resulterende blanding ved omgivende temperatur i_18 timer. Stans reaksjonen med 3 ml etylacetat og 10 ml vann. Separer den organiske fase og vask med 7 x 10 ml vann, 10 ml 174 mettet kaliumhydrogenkarbonat, 10 ml vann og 10 ml mettet natriumklorid. Tørk (MgS04), filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av [4S-[4 a, 7a(R~), 12bI5] ]-7-[ (2-pivaloyloksymetylkarboksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester.

Suspender 3,78 g (5 mmol) [4S-[4a, 7a(R~), 12bii]]-7-[(2-pivaloyloksymetylkarboksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 10 ml vannfri metanol og tilsett 0,2-0,3 g 10% palladium/karbon. Tilsett 23 mmol vannfritt ammoniumformiat i en enkelt porsjon under en argonatmosfære. Omrør ved romtemperatur i 3-40 minutter, fjern katalysatoren ved filtrering gjennom filterhjelpestoff og vask med 10 ml tørr metanol. Fordamp løsningsmidlet i vakuum, ekstraher i etylacetat og tørk (Na2S04). Fordamp løsnings-midlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 7

f4S- r4a, 7a( R~), 12bfi11- 7-\( 1- karboksymetyl- l- oksocvklo-pentan) metylamino1- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- oktahydro- 6- oksopyrido-[ 2, l- a 1 f 2lbenzazepin- 4- karboksylsyre

Oppløs 1,4 ml (10 mmol) diisopropylamin i 20 ml tetrahydrofuran og avkjøl på et isbad. Tilsett dråpevis n-butyllitium (5,4 ml av en 1,6M løsning i heksan, 8,6 mmol). Omrør i 15 minutter, avkjøl til -78°C og tilsett en løsning av 966 mg (7,54 mmol) cyklopentankarboksylat i 10 ml tetrahydrofuran. Omrør i 45 minutter og behandle deretter med 1,2 ml (10 mmol) l,3-dimetyl-3,4,5,6-tetrahydro-2(lH)-pyrimidinon. Omrør i 5 minutter og tilsett deretter 1,46 ml (9,04 mmol) t-butylbromacetat. Omrør i 5 timer ved -78°C, fjern kjøle-badet og tilsett 5 ml mettet, vandig ammoniumklorid etter 10 minutter. Fordel mellom 50 ml vann og 100 ml etylacetat. Tørk (Na2S04) og før gjennom en plugg av silikagel (4:1 heksan/ etylacetat) under dannelse av L-(karbometoksy)-l-(karbo-5-butyloksymetyl)cyklopentan.

Oppløs 1,84 g (7,59 mmol) l-(karbometoksy)-!-(karbo-t-butyloksymetyl)cyklopentan i 50 ml 95% etanol og 25 ml vann. Behandle med 2,6 g (46 mmol) kaliumhydroksid. Omrør ved romtemperatur i 48 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Fordel mellom 50 ml vann og 150 ml etyleter. Surgjør den vandige fase med fast vinsyre og ekstraher med 125 ml metylenklorid. Vask den organiske fase med 50 ml salvann, tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 1-(karboksy)-1-(karbo-t-butyloksymetyl)cyklopentan som en blek, gul olje (1,23 g, 71%).

Oppløs 220 mg (0,50 mmol) [4S-[4a, 7a(R~), 12bfl]]-7-(amino)-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2 ] - benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 144 mg (0,75 mmol) EDC og 130 mg (0,57 mmol) 1-(karboksy)-1-(karbo-t-butyloksymetyl )cyklopentan i 5 ml tetrahydrofuran. Omrør ved romtemperatur i 18 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Fordel residuet mellom 3 ml vann, 30 ml etylacetat og 20 ml

5% svovelsyre. Separer den organiske fase og vask med 15 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Tilbakeekstraher den sure fase med 20 ml etylacetat, kombiner de organiske faser og tørk (Na2S04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi (2:1 heksan/etylacetat til 3:2 heksan/etylacetat) under dannelse av [4S-[4a, 7a(R~), 12bB]]-7-[(l-karbo-t-butyloksymetyl-l-oksocyklopentan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester som et hvitt skum (170 mg, 52%) .

Oppløs 170 mg (0,261 mmol) [4S-[4a, 7ot(R~), 12bfi]]-7-[(l-karbo-t-butyloksymetyl-l-oksocyklopentan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 3 ml metylenklorid og behandle med 0,28 ml (2,6 mmol) anisol. Avkjøl på et is-metanolbad og tilsett 0,8 ml (1 mmol) trifluoreddiksyre og omrør i 18 timer. Fordel mellom 75 ml etylacetat og 2 x 20 ml saltvann. Separer den organiske fase og vask med 15 ml saltvann. Tørk (Na2S04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi (2:1 heksan/etylacetat) under dannelse av tittelforbindelsen som et hvitt pulver.

Eksempel 8

r4S- r4oc, 7 a( R*), 12bfil 1- 7- r ( 5- karboksvmetvl- 5- oksocyklo-pentimidazol) metylamino1- 3, 4, 6, 7, 8, 12b- heksahydro- 6- okso-1H- r 1, 41- oksazinoT 3, 4- a1\ 21benzazepin- 4- karboksylsyre

Reaksjonsskjema D, trinn a: N- T2-( 1, 3- dihydro- l, 3- diokso-2H- isoindol- 2- yl)- l- okso- 3- fenylpropyl1- L- serin- metyylester

Oppslem 90 g (0,3 mol) N-ftaloyl-(S)-fenylalanin i 450 ml metylenklorid og tilsett dråpevis 54 ml (0,62 mol) oksalylklorid. Anbring under en tørr atmosfære (CaS04-rør) og behandle med 10 ul dimetylformamid. Omrør i 5 timer, filtrer og konsentrer i vakuum under dannelse av N-ftaloyl-(S)-fenylalanin-syreklorid som et off-hvitt, amorft, fast materiale .

Oppløs 56 g (0,36 mol) serinmetylester-hydroklorid i 300 ml tetrahydrofuran, avkjøl deretter til 0°C og tilsett 88 ml (0,8 mol) 4-metylmorfolin. Tilsett dråpevis en løsning av N-ftaloyl-(S)-fenylalanin-syreklorid i 200 ml tetrahydrofuran. Tillat blandingen å oppvarmes til romtemperatur og omrør i 3 timer. Filtrer og konsentrer filtratet i vakuum. Oppløs residuet i etylacetat og separer den organiske fase. Vask med vann og deretter mettet natriumklorid og tørk (MgS04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av en olje. Rens ved silikagelkromatografi (gradient: 50% etylacetat/heksan til etylacetat) under dannelse av tittelforbindelsen (80,8 g, 67%), sm.p. 129-132°C.

Reaks jonsskjema D, trinn b: N- 1" 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- diokso-2H- isoindol- 2- yl) - l- okso- 3- f enylpropyl 1 -Q-2-propenyl-li-ser in-me ty les ter

Oppløs 25 g (63 mmol) N-[2-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-L-serin-metylester i metylenklorid/cykloheksan (1:1, 600 ml). Tilsett 26 g (128 mmol) allyltrikloracetimidat og. 5 ml (56,6 mmol) trifluormetansulfonsyre . Omrør ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære i 5 timer og fortynn med metylenklorid. Vask med mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat, vann, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatograf i (gradient: 20% etylacetat/heksan til 35% etylacetat/heksan) under dannelse av tittelforbindelsen; sm.p. 95-97°C.

Reaksjonsskjema D, trinn c: fS-( R*, R*) 1- N- f2-( 1, 3- dihydro-1, 3- diokso- 2H- isoindol- 2- yl)- l- okso- 3- fenylpropyl1- 3, 4-dihydro- 2H- l, 4- oksazin- 3- karboksylsyre- metylester

Oppløs 13 g (29,8 mmol) N-[2-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-0-2-propenyl-L-serinmetylester i metylenklorid/metanol (10:1, 220 ml). Avkjøl til -78°C og spyl med en blanding av ozon/oksygen i ca. 10 minutter inntil en blå farge vedvarer. Spyl med nitrogen i 10 minutter ved -78°C for å fjerne overskudd av ozon. Behandle med 60 ml (0,82 mol) metylsulfid og tillat blandingen å oppvarmes til romtemperatur. Omrør ved romtemperatur i 2,5 time, fordamp løsningsmidlet i vakuum og oppløs residuet i 200 ml etylacetat. Vask med vann, mettet natriumklorid, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av mellomproduktet N-[2-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-1-okso-3-fenylpropyl]-0-2-oksoetyl-L-serin-metylester som et skum (13,6 g).

Oppløs 13,6 g N-[2-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-iso-indol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-0-2-oksoetyl-L-serinmetylester i metylenklorid/trifluoreddiksyre (10:1/330 ml). Omrør ved romtemperatur i 2,5 time og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi (35% etylacetat/ heksan) og omkrystalliser (etylacetat/heksan) under dannelse av tittelforbindelsen (8,52 g, 68%); sm.p. 70-72°C. Reaks jonsskjema D, trinn d: r4S- r4cc, 7a( R~), 12bfi 11 - 7-\( 1, 3-dihydro- 1, 3- diokso- 2H- isoindol- 2- vl) ]- 3, 4, 6, 7, 8, 12b- heksahydro- 6- okso- lH-\ 1, 41- oksazino\ 3, 4- a1\ 2 lbenzazepin- 4- karboksylsyre- di f enylmetylester

Oppløs 2, 5 g (5,9 mmol) [S-(R~, R<*>)]-N-[2-(1,3-dihydro-1,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-3,4-dihydro-2H-l,4-oksazin-3-karboksylsyre-metylester i 5 ml metylenklorid og tilsett dråpevis til en på forhånd fremstilt løsning av 4,0 ml (45 mmol) trifluormetansulfonsyre og 1,0 ml (7,1 mmol) trifluoreddiksyreanhydrid. Anbring under en nitrogenatmosfære og omrør ved romtemperatur i 123 timer. Hell over i en skilletrakt inneholdende 200 g is og 200 ml etylacetat. Separer den organiske fase, vask med 3 x 200 ml vann og 100 ml mettet, vandig natriumklorid. Ekstraher den organiske fase med 4 x 40 ml 10 vekt% kaliumhydrogenkarbonat og 40 ml vann. Legg 100 ml etylacetat over de kombinerte, basiske, vandige faser og avkjøl på et isbad. Tilsett dråpevis 6N saltsyre for å justere pH til 1 mens temperaturen opprettholdes ved 5-10°C. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 3 x 200 ml etylacetat, vask med mettet natriumklorid og tørk (MgS04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og tørk residuet under høyvakuum ved 56°C i 24 timer under dannelse av mellomproduktet [4S-[4a, 7<x(R~), 12bJ5]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-oksazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre (1,75 g, 73%).

Oppløs 500 mg (1,23 mmol) [4S-[4cc, 7oc(R~), 12bfi]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-oksazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre i 12 ml metylenklorid og behandle med 360 mg (1,86 mmol) difenyldiazometan. Omrør i 5,5 time og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi

(gradient: 20% etylacetat/heksan til 35% etylacetat/heksan)

under dannelse av tittelforbindelsen (563 mg, 80%), sm.p. 178-181°C (isopropanol).

Reaksjonsskjema D, trinn e; r4S- r4g, 7g( R"), 12bfi] l- 7-( amino) - 3, 4, 6, 7, 8, 12b- heksahydro- 6- okso- lH- f 1, 41- oksazino-[ 3, 4- a]\ 2 1benzazepin- 4- karboksylsyre- difenylmetylester

Oppløs 296 mg (0,517 mmol) [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bfi]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-oksazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 5 ml metanol og behandle med hydrazinmonohydrat (1,1 ml av en IM løsning i metanol,

1,1 mmol). Omrør ved romtemperatur i 44 timer, fordamp løs-ningsmidlet i vakuum og oppslem residuet i 10 ml metylenklorid. Filtrer og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen (218 mg, 95%).

Reaksjonsskjema A; r4S~ r4a, 7a( R~), 12bfi] 1- 7- f( 5- karboksymetyl- 5- okso- cyklopentimidazol) metylamino1- 3, 4, 6, 7, 8, 12b-heksahydro- 6- okso- lH-[ 1, 4]- oksazino[ 3, 4- a1[ 21benzazepin- 4-karboksy1syre

Oppløs 31,2 g (0,2 mol) 4,5-imidazoldikarboksylsyre

i 500 ml etanol og behandle med 0,5 ml konsentrert svovelsyre. Oppvarm til 60°C i 16 timer, avkjøl og reduser løsningsmidlet med 50% i vakuum. Fortynn med 500 ml etyleter, vask med mettet natriumhydrogenkarbonat og deretter saltvann. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 4,5-(dikarboetoksy)imidazol.

Oppløs 1,06 g (5 mmol) 4,5-(dikarboetoksy)imidazol og 1,5 ml (7,5 mmol) trietylamin i 25 ml 50/50 dioksan/vann. Tilsett 1,36 g (5,5 mmol) [2-(tert.-butyloksykarbonyloksy-imino)-2-fenylacetonitril] og omrør ved romtemperatur i 2 timer. Tilsett 7,5 ml vann og 10 ml etylacetat, separer den vandige fase og vask med 10 ml etylacetat. Kombiner de organiske faser, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens residuet ved silikagelkromatografi under dannelse av N-(karbo-t-butyloksy)-4,5-(dikarboetoksy)imidazol.

Oppløs 3,12 g (10 mmol) N-(karbo-t-butyloksy)-4,5-(dikarboetoksy)imidazol i 30 mL. vannfritt tetrahydrofuran og avkjøl til -20°C. Behandle med litiumborhydrid (7 ml av en 2N løsning) og omrør under en nitrogenatmosfære i flere dager. Tilsett vann forsiktig og fordel mellom etylacetat og 5% saltsyre. Separer den organiske fase, vask med saltvann og tørk (MgS04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av N-(karbo-t-butyloksy)-4,5-(dihydroksymetyl)imidazol.

Oppløs 1,78 g (0,01 mol) N-bromsuccinimid i 60 ml tetrahydrofuran og tilsett en løsning av 2,62 g (0,01 mol) trifenylfosfin i tetrahydrofuran. Tilsett en løsning av 1,14 g (5 mmol) N-(karbo-t-butyloksy)-4,5-(dihydroksymetyl)-imidazol i 25 ml tetrahydrofuran og omrør inntil mesteparten av det faste materiale oppløses. Fordamp løsningsmidlet i vakuum og fordel residuet mellom vann og etyleter. Separer den organiske fase og vask med vann. Tørk (Na2S04) og fordamp løs-ningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av N-(karbo-t-butyloksy)-4,5-(dibrommetyl)imidazol.

Oppløs 15,2 ml (0,100 mol) dietylmalonat i 800 ml tetrahydrofuran. Avkjøl på et isbad og behandle med 3,0 g (0,10 mol) natriumhydrid (80% i mineralolje). Omrør inntil en oppløsning oppnås og tilsett 35,4 g (0,100 mol) N-(karbo-t-butyloksy) -4,5-(dibrommetyl)imidazol. Omrør i 30 minutter og tilsett deretter ytterligere 3,0 g (0,10 mol) natriumhydrid. Omrør ved romtemperatur i 20 timer, filtrer gjennom filterhjelpestoff og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 5,5-(dikarboetoksy)-1-(karbo-t-butyloksy)-cyklopentimidazol.

Oppløs 21,3 g (60,6 mmol) 5,5-(dikarboetoksy)-1-(karbo-t-butyloksy)-cyklopentimidazol i 140 ml dimethyl-sulfoksid. Tilsett 14 ml vann og 7,0 g (0,16 mol) litiumklorid. Oppvarm til tilbakeløpskokning i 4 timer, avkjøl og fordel mellom 150 ml vann og 2 x 150 ml metylenklorid. Vask den organiske fase med 150 ml vann, tørk (MgS04) og før gjennom en silikagelplugg under dannelse av 5-(karboetoksy)-1-(karbo-t-butyloksy)-cyklopentimidazol.

Oppløs 9,5 g (34,1 mmol) 5-(karboetoksy)-l-(karbo-t-butyloksy) -cyklopoentimidazol i 150 ml 95% etanol og 75 ml vann. Tilsett 9,5 g (0,17 mol) kaliumhydroksid og omrør ved romtemperatur i 1 time. Fordel mellom 150 ml vann og 2 x 150 ml etyleter. Surgjør den vandige fase med saltsyre til pH 1. Ekstraher med 2 x 150 ml metylenklorid, tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 5-(kar-boksy)-1-(karbo-t-butyloksy)-cyklopentimidazol.

Oppløs 5,9 g (23,5 mmol) 5-(karboksy)-1-(karbo-t-butyloksy) -cyklopentimidazol i 60 ml metanol og behandle med 5,8 ml (47 mmol) dimetoksypropan og 0,8 ml svovelsyre. Omrør ved romtemperatur i 1 dag. Fordamp løsningsmidlet i vakuum, fortynn med 75 ml metylenklorid og vask med 35 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Ekstraher den vandige fase med 30 ml metylenklorid, vask de kombinerte, organiske bestanddeler med 30 ml saltvann og tørk (Na2S04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og før gjennom en plugg av silikagel under dannelse av 5-(karbometoksy)-1-(karbo-t-butyloksy)-cyklopentimidazol.

Oppløs 3,5 ml (25 mmol) diisopropylamin i 30 ml tetrahydrofuran. Tilsett n-butyllitium (14 ml av en 1,6M løs-ning i heksan, 22,4 mmol). Omrør i 15 minutter og avkjøl til

-78°C. Tilsett dråpevis 5,32 g (20 mmol) 5-(karbometoksy)-1-(karbo-t-butyloksy)-cyklopentimidazol og omrør i 30 minutter. Tilsett 4,0 ml (25 mmol) t-butylbromacetat og oppvarm gradvis til romtemperatur over natten. Tilsett løsningen 10 ml ammoniumkloridløsning og fordel mellom 25 ml vann og 50 ml etyleter. Separer den organiske fase, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 5-(karbometoksy)-1-(karbo-t-butyloksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl )-cyklopentimidazol. Oppløs 3,48 g (9,17 mmol) 5-(karbometoksy)-l-(karbo-t-butyloksy) -5-(karbo-t-butyloksymetyl)-cyklopentimidazol i 60 ml 95% etanol og 30 ml vann. Behandle med 2,94 g (52 mmol) kaliumhydroksid. Omrør ved romtemperatur i 3 timer. Tilsett 75 ml vann og ekstraher med 2 x 50 ml etyleter. Ekstraher de kombinerte, eteriske faser med 75 ml vann og surgjør de kombinerte, vandige faser med vandig IM vinsyre (pH 2-3). Ekstraher med 2 x 125 ml etylacetat, tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Ta residuet opp i metylenklorid og filtrer under dannelse av 5-(karboksy)-l-(karbo-t-butyloksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl)-cyklopentimidazol. Oppløs 200 mg (0,454 mmol) [4S-[4cc, 7a(R~), 12b/5]]-7-(amino)-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-oksazino-[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 130 mg (0,68 mmol) EDC i 5 ml tetrahydrofuran. Behandle med 166 mg (0,454 mmol) 5-(karboksy)-1-(karbo-t-butyloksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl ) -cyklopentimidazol . Omrør ved romtemperatur i 20 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Oppløs residuet i 50 ml etylacetat og vask med 15 ml 5% svovelsyre og deretter 15 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av [4S-[4a, 7o(R<*>), 12bJ5] ]-7-[( 5-(karbo-t-butyloksymetyl )-5-okso-l-(karbo-t-butyloksy)-cyklopentimida-zol )metylamino]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-oksazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester .

Oppløs 129 mg (0,163 mmol) [4S-[4a, 7a(R~), 12bfl]]-7-[(5-(karbo-t-butyloksymetyl)-5-okso-l-(karbo-t-butyloksy)-cyklopentimidazol)metylamino]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-1H-[1,4]-oksazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-di f enylmetylester i 3 ml metylenklorid og behandle med 0,19 ml (1,7 mmol) anisol. Avkjøl i et is-metanolbad og tilsett 0,8 ml (10 mmol) trifluoreddiksyre og omrør i 2,5 time ved 0°C. Fordel mellom 25 ml etylacetat og 15 ml saltvann. Separer den organiske fase og vask med 15 ml saltvann. Tørk (Na2S04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatograf i under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 9

Fremstilling av f4S-[ 4a, 7a( R*), 12bfi11- 7-[( 5- karboksymetyl-5- okso- 4, 5, 6- trihydro- cyklopenta[ c1 furan) metylamino]-3, 4, 6, 7, 8, 12b- heksahydro- 6- okso- lH-[ 1, 41- tiazino- f 3, 4- a1 f 21-benzazepin- 4- karboksylsyre

Oppløs 2,12 g (10 mmol) 3,4-(dikarboetoksy)furan i 30 ml vannfritt tetrahydrofuran og avkjøl til -20°C. Behandle med litiumborhydrid (7 ml av en 2N løsning) og omrør under en nitrogenatmosfære i flere dager. Tilsett vann forsiktig og fordel mellom etylacetat og 5% saltsyre. Separer den organiske fase, vask med saltvann og tørk (MgS04). Fordamp løsnings-midlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 3,4-(dihydroksymetyl)furan.

Oppløs 11,9 g (0,093 mol) 3,4-(dihydroksometyl)furan i 12,4 g 2,4,6-kollidin og tilsett en løsning av 7,9 g (91 mmol) litiumbromid i 80 ml dimetylformamid. Avkjøl til -50°C og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett 11,8 g metan-sulfonylklorid i en slik hastighet at temperaturen holdes under 0°C. Omrør ved 0°C i 2 timer og hell over i isvann. Ekstraher med etyleter, tørk (MgS04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 3,4-(dibrommety1)furan.

Oppløs 15,2 ml (0,100 mol) dietylmalonat i 800 ml tetrahydrofuran. Avkjøl i et isbad og behandle med 3,0 g (0,10 mol) natriumhydrid (80% i mineralolje). Omrør inntil en oppløsning oppnås og tilsett 23,8 g (0,100 mol) 3,4-(dibrom-metyl)furan. Omrør i ytterligere 30 minutter og tilsett ytterligere 3,0 g (0,10 mol) natriumhydrid. Omrør ved romtemperatur i 20 timer, filtrer gjennom filterhjelpestoff og fordamp løs-ningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 5,5-(dikarboetoksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta-[c]furan.

Oppløs 15,3 g (60,6 mmol) 5,5-(dikarboetoksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan i 140 ml dimetylsulfoksid. Tilsett 14 ml vann og 7,0 g (0,16 mol) litiumklorid. Oppvarm til tilbakeløpskokning i 4 timer, avkjøl og fordel mellom 150 ml vann og 2 x 150 ml metylenklorid. Vask den organiske fase med 150 ml vann, tørk (MgS04) og før gjennom

en silikagelplugg under dannelse av 5-(karboetoksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan.

Oppløs 6,2 g (34,1 mmol) 5-(karboetoksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan i 150 ml 95% etanol og 75 ml vann. Tilsett 9,5 g (0,17 mol) kaliumhydroksid og omrør ved

romtemperatur i 1 time. Fordel mellom 150 ml vann og 2 x 150 ' ml etyleter. Surgjør den vandige fase med saltsyre til pH 1.

Ekstraher med 2 x 150 ml metylenklorid, tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum "under dannelse av 5-(kar-

boksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan.

Oppløs 3,6 g (23,5 mmol) 5-(karboksy)-2,4,5,6-tetra-hydrocyklopenta[c]furan i 60 ml metanol og behandle med 5,8 ml (47 mmol) dimetoksypropan og 0,8 ml svovelsyre. Omrør ved romtemperatur i 1 dag. Fordamp løsningsmidlet i vakuum, fortynn med 75 ml metylenklorid og vask med 35 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Ekstraher den vandige fase med 30 ml metylenklorid, vask de kombinerte, organiske bestanddeler med 30 ml saltvann og tørk (Na2S04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og før gjennom en plugg av silikagel under dannelse av 5-(karbometoksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan.

Oppløs 3,5 ml (25 mmol) diisopropylamin i 30 ml tetrahydrofuran. Tilsett n-butyllitium (14 ml av en 1,6M løs-ning i heksan, 22,4 mmol). Omrør i 15 minutter og avkjøl til -78°C. Tilsett dråpevis 3,32 g (20 mmol) 5-(karbometoksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan og omrør i 30 minutter. Tilsett 4,0 ml (25 mmol) t-butylbromacetat og oppvarm gradvis til romtemperatur over natten. Tilsett løsningen 10 ml ammoniumkloridløsning og fordel mellom 25 ml vann og 50 ml etyleter. Separer den organiske fase, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 5-(karbometoksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan.

Oppløs 2,6 g (9,17 mmol) 5-(karbometoksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl) -2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan i 60 ml 95% etanol og 30 ml vann. Behandle med 2,94 g (52 mmol) kaliumhydroksid. Omrør ved romtemperatur i 3 timer. Tilsett 75 ml vann og ekstraher med 2 x 50 ml etyleter. Ekstraher de kombinerte, eteriske faser med 75 ml vann og surgjør de kombinerte, vandige faser ned vandig IM vinsyre (pH 2-3). Ekstraher med 2 x 125 ml etylacetat, tørk (Na2S04) og fordamp løs-ningsmidlet i vakuum. Ta residuet opp i metylenklorid og filtrer under dannelse av 5-(karboksy)-5-(karbo-t-butyloksy-metyl )-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan.

Oppløs 208 mg (0,454 mmol) [4S-[4oc, 7oc(R~), 12bfl]]-7-(amino)-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-tiazino-[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 130 mg (0,68 mmol) EDC i 5 ml tetrahydrofuran. Behandle med 121 mg (0,454 mmol) 5-(karboksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan. Omrør ved romtemperatur i 20 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Oppløs residuet i 50 ml etylacetat og vask med 15 ml 5% svovelsyre og deretter 15 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av [4S-[4oc, 7ct(R~), 12bA] ]-7-[ (5-karbo-t-butyloksymetyl-5-okso-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]furan)-metylamino]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-tiazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester.

Oppløs 115 mg (0,163 mmol) [4S-[4a, 7oc(R~), 12bfi]]-7-[(5-karbo-t-butyloksymetyl-5-okso-2,4,5,6-tetrahydrocyklo-penta [c]furan)metylamino]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-1H-[1,4]-tiazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 3 ml metylenklorid og behandle med 0,19 ml (1,7 mmol) anisol. Avkjøl i et is-metanolbad og tilsett 0,8 ml (10 mmol) trifluoreddiksyre og omrør i 2,5 time ved 0°C. Fordel mellom 25 ml etylacetat og 15 ml saltvann. Separer den organiske fase og vask med 15 ml saltvann. Tørk (Na2S04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 10

Fremstilling av r4S-[ 4a, 7oc( R*), 12bfi]]- 7- f( 5- karboksymetyl-5- okso- 4, 5, 6- trihydrocyklopenta f c] tiofen) metylamino]-3, 4, 6, 7, 8, 12b- heksahydro- 6- okso- lH-[ 1, 4]- tiazino[ 3, 4- a1[ 2]-benzazepin- 4- karboksylsyre

Oppløs 2,28 g (10 mmol) 3,4-(dikarboetoksy)tiofen i 30 ml vannfritt tetrahydrofuran og avkjøl til -20°C. Behandle med litiumborhydrid (7 ml av en 2N løsning) og omrør under en nitrogenatmosfære i flere dager. Tilsett vann forsiktig og fordel mellom etylacetat og 5% saltsyre. Separer den organiske fase, vask med saltvann og tørk (MgS04). Fordamp løsnings-midlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 3,4-(dihydroksymetyl)tiofen.

Oppløs 13,4 g (0,093 mol) 3,4-(dihydroksymetyl)tiofen i 12,4 g 2,4,6-kollidin og tilsett en løsning av 7,9 g (91 mmol) litiumbromid i 80 ml dimetylformamid. Avkjøl til -50°C og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett 11,8 g metan-sulfonylklorid i en hastighet som holder temperaturen under 0°C. Omrør ved 0°C i 2 timer og hell over i isvann. Ekstraher med etyleter, tørk (MgS04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 3,4-(dibrommetyl)tiofen.

Oppløs 15,2 ml (0,100 mol) dietylmalonat i 800 ml tetrahydrofuran. Avkjøl på et isbad og behandle med 3,0 g (0,10 mol) natriumhydrid (80% i mineralolje). Omrør inntil en oppløsning oppnås og tilsett 25,4 g (0,100 mol) 3,4-(dibrom-metyl )tiofen. Omrør i 30 minutter og tilsett deretter ytterligere 3,0 g (0,10 mol) natriumhydrid. Omrør ved romtemperatur i 20 timer, filtrer gjennom filterhjelpestoff og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 5,5-(dikarboetoksy)-tetrahydrocyklopenta[c]tiofen.

Oppløs 16,2 g (60,6 mmol) 5,5-(dikarboetoksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]tiofen i 140 ml dimetylsulfoksid. Tilsett 14 ml vann og 7,0 g (0,16 mol) litiumklorid. Oppvarm til tilbakeløpskokning i 4 timer, avkjøl og fordel mellom 150 ml vann og 2 x 150 ml metylenklorid. Vask den organiske fase med 150 ml vann, tørk (MgS04) og før gjennom en silikagelplugg under dannelse av 5-(karboetoksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]tiofen.

Oppløs 6,68 g (34,1 mmol) 5-(karboetoksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]tiofen i 150 ml 95% etanol og 75 ml vann. Tilsett 9,5 g (0,17 mol) kaliumhydroksid og omrør ved romtemperatur i 1 time. Fordel mellom 150 ml vann og 2 x 150 ml etyleter. Surgjør den vandige fase med saltsyre til pH 1. Ekstraher med 2 x 150 ml metylenklorid, tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 5-(kar-boksy ) -2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]tiofen.

Oppløs 3,95 g (23,5 mmol) 5-(karboksy)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]tiofen 1 60 ml metanol og behandle med 5,8 ml (47 mmol) dimetoksypropan og 0,8 ml svovelsyre. Omrør ved romtemperatur i 6 dager. Fordamp løsningsmidlet i vakuum, fortynn med 75 ml metylenklorid og vask med 35 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Ekstraher den vandige fase med 30 ml metylenklorid, vask de kombinerte, organiske bestanddeler med 30 ml saltvann og tørk (Na2S04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og før gjennom en plugg av silikagel under dannelse av 5-(karbometoksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]tiofen.

Oppløs 3,5 ml (25 mmol) diisopropylamin i 30 ml tetrahydrofuran. Tilsett n-butyllitium (14 ml av en 1,6M løsning i heksan, 22,4 mmol). Omrør i 15 minutter og avkjøl til -78°C. Tilsett dråpevis 3,64 g (20 mmol) 5-(karbometoksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]tiofen og omrør i 30 minutter. Tilsett 4,0 ml (25 mmol) t-butylbromacetat og oppvarm gradvis til romtemperatur over natten. Tilsett løsningen 10 ml ammoniumkloridløsning og fordel mellom 25 ml vann og 50 ml etyleter. Separer den organiske fase, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 5-(karbometoksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]tiofen.

Oppløs 2,7 g (9,17 mmol) 5-(karbometoksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl) -2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]tiofen i 60 ml 95% etanol og 30 ml vann. Behandle med 2,94 g (52 mmol) kaliumhydroksid. Omrør ved romtemperatur i 3 timer. Tilsett 75 ml vann og ekstraher med 2 x 50 ml etyleter. Ekstraher de kombinerte, eteriske faser med 75 ml vann og surgjør de kombinerte, vandige faser med vandig IM vinsyre (pH 2-3). Ekstraher med 2 x 125 ml etylacetat, tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Ta residuet opp i metylenklorid og filtrer under dannelse av 5-(karboksy)-5-(karbo-t-butyloksy-metyl )-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]tiofen.

Oppløs 208 mg (0,454 mmol) [4S-[4cc, 7a(R~), 12bB]]-7-(amino)-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-thiazino-[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 130 mg (0,68 mmol) EDC i 5 ml tetrahydrofuran. Behandle med 128 mg (0,454 mmol) 5-(karboksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl)-2,4,5,6-tetrahydrocyklopenta[c]±iofen. Omrør ved romtemperatur i 20 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Oppløs residuet i 50 ml etylacetat og vask med 15 ml 5% svovelsyre og deretter 15 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av [4S-[4a/ 7cc(R~), 12bJ3] ]-7-[ (5-(karbo-t-butyloksymetyl)-5-okso-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta [c]thiofen)metylamino]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-1H-[1,4]-tiazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-di fenylmetylester.

Oppløs 118 mg (0,163 mmol) [4S-[4cc, 7a(R~), 12bfl]]-7-[(5-karbo-t-butyloksymetyl)-5-okso-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta [c]tiofen)metylamino]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-tiazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-di f enylmetylester i 3 ml metylenklorid og behandle med 0,19 ml (1,7 mmol) anisol. Avkjøl på et is-metanolbad og tilsett 0,8 ml (10 mmol) trifluoreddiksyre og omrør i 2,5 time ved 0°C. Fordel mellom 25 ml etylacetat og 15 ml saltvann. Separer den organiske fase og vask med 15 ml saltvann. Tørk (Na2S04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatograf i under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 11

Fremstilling av [ 4S- r4a, 7ct( R*), 12bfi1]- 7-\( 5- karboksymetyl-5- okso- 2, 4, 5, 6- tetrahydro- cyklopenta[ c] pyrrol) metylamino1-3, 4, 6, 7, 8, 12b- heksahydro- 6- okso- lH-[ 1, 4]- azazino[ 3, 4- a U 2]-benzazepin- 4- karboksylsyre

Reaksjonsskjema E, trinn a: N- f2-( 1, 3- dihydro- l, 3- diokso- 2H-isoindol- 2- yl)- l- okso- 3- fenylpropyl1-( S)- 3-[( trifluoracetyl-2- propenyl) aminol- 2- amino- propionsyre- metylester

Oppløs 47,6 g (0,2 mol) Na<->(karbobenzyloksy)- R-(amino)-L-alanin i 500 ml metanol og behandle med 0,5 ml konsentrert svovelsyre. Oppvarm til 60°C i 16 timer, avkjøl og reduser løsningsmidlet med 50% i vakuum. Fortynn med 500 ml etyleter, vask med mettet natriumhydrogenkarbonat og deretter saltvann. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av Na-(karbobenzyloksy)- R-(amino)-L-alanin-metylester.

Oppløs 15,9 g (63 mmol) Na<->(karbobenzyloksy)-J3-(amino)-L-alanin-metylester i metylenklorid/cykloheksan (1:1, 600 ml). Tilsett 26 g (128 mmol) allyltrikloracetimidat og 5 ml (56,6 mmol) trifluormetansulfonsyre. Omrør ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære i 5 timer og fortynn med metylenklorid. Vask med mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat, vann, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av ^-(karbo-benzyloksy) -15- (allylamino) -L-alanin-metylester.

Oppløs 663 mg (2,27 mmol) Na<->(karbobenzyloksy)-15-allylamino)-L-alanin-metylester i 15 ml vannfritt tetrahydrofuran. Behandle med 183 ul (2,27 mmol) pyridin etterfulgt av 321 ul (2,27 mmol) trifluoreddiksyreanhydrid og omrør ved romtemperatur over natten. Fordel mellom etyleter og vann. Separer den organiske fase, tørk (MgS04) og fordamp løsnings-midlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av Na-(karbobenzyloksy) -15-(trif luoracetyl-allylamino)-L-alanin-metylester.

Anbring 215 mg (0,86 mmol) bortribromid i en kolbe og avkjøl til 0°C. Tilsett forsiktig 5 ml trifluoreddiksyre under omrøring. Fordamp løsningsmidlet under dannelse av bor-tris(trifluoracetat).

Oppløs 0,3 g (0,86 mmol) bor-tris(trifluoracetat) i 10 ml trifluoreddiksyre og tilsett 105 mg (0,27 mmol) Na-(karbobenzyloksy) -J5- (trif luoracetyl-allylamino) -L-alanin-metylester. Omrør under en argonatmosfære i 1 time og fordamp deretter løsningsmidlet i vakuum ved romtemperatur. Tilsett metanol og fordamp gjentatte ganger. Rens ved silikagelkromatograf i under dannelse av 15-(trifluoracetyl-allylamino)-L-alanin-metylester-hydroklorid.

Oppløs 104,8 g (0,36 mol) 15-(trifluoracetyl-allyl-amino)-L-alanin-metylester-hydroklorid i 300 ml tetrahydrofuran, avkjøl deretter til 0°C og tilsett 88 ml (0,8 mol) 4-metylmorfolin. Tilsett dråpevis en løsning av 108,7 g (0,36 mol) N-ftaloyl-(S)-fenylalanin-syreklorid i 200 ml tetrahydrofuran. Tillat blandingen å oppvarmes til romtemperatur og omrør i 3 timer. Filtrer og-konsentrer filtratet i vakuum. Oppløs residuet i etylacetat og separer den organiske fase. Vask med vann og deretter mettet" natriumklorid og tørk

(MgS04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av en olje. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Reaksjonsskjema E, trinn b: [ S-( R~, R*) 1- N- f2-( 1, 3- dihydro-1. 3- diokso- 2H- isoindol- 2- yl)- l- okso- 3- fenylpropyl1-3,4-dihydro- 2H- 4- trifluoracetyl- l, 4- azazin- 3- karboksylsyre-metylester

Oppløs 15,8 g (29,8 mmol) N-[2-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-(S)-3-[(trifluoracetyl-2-propenyl)amino]-2-amino-propionsyre-metylester i metylenklorid/metanol (10:1, 220 ml). Avkjøl til -78°C og spyl med en blanding av ozon/oksygen i ca. 10 minutter inntil en blå farge vedvarer. Spyl med nitrogen i 10 minutter ved -78°C for å fjerne overskudd av ozon. Behandle med 60 ml (0,82 mol) metylsulfid og tillat blandingen å oppvarmes til romtemperatur. Omrør ved romtemperatur i 2,5 time, fordamp løsningsmidlet i vakuum og oppløs residuet i 200 ml etylacetat. Vask med vann, mettet natriumklorid, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av mellomproduktet N-[2-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-1-okso-3-fenylpropyl]-N-2-oksoetyl-metylester.

Oppløs 15,9 g (29,8 mmol) N-[2-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-(S)-3-[(trifluoracetyl-2-oksoetyl)amino]-2-amino-propionsyre-metylester i metylenklorid/trifluoreddiksyre (10:1/330 ml). Omrør ved romtemperatur i 2,5 time og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Reaks jonsskjema E, trinn c: f4S- r4oc, 7a( R*), 12bfi] 1 - 7-\( 1, 3-dihvdro- 1, 3- diokso- 2H- isoindol- 2- yl)]- 3, 4, 5, 7, 8, 12b- heksahydro- 6- okso- lH- 4- trifluoracetyl- f 1, 4]- azazino-[ 3, 4- a 1 f 2] benzazepin- 4- karboksylsyre- dif enylmetylester

Oppløs 3,04 g (5,9 mmal) [S-(R<*>, R<*>)]-N-[2-(1,3-dihydro-1,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-3.4- dihydro-2H-4-trifluoracetyl-i,4-azazin-3-karboksylsyre-metylester i 5 ml metylenklorid og tilsett dråpevis til en på forhånd fremstilt løsning av 4,0 ml (45 mmol) trifluormetansulfonsyre og 1,0 ml (7,1 mmol) trifluoreddiksyreanhydrid. Anbring under en nitrogenatmosfære og omrør ved romtemperatur i 123 timer. Hell over i en skilletrakt inneholdende 200 g is og 200 ml etylacetat. Separer den organiske fase, vask med 3 x 200 ml vann og 100 ml mettet, vandig natriumklorid. Ekstraher den organiske fase med 4 x 40 ml 10 vekt% kaliumhydrogenkarbonat og 40 ml vann. Legg 100 ml etylacetat over de kombinerte, basiske, vandige faser og avkjøl på et isbad. Tilsett dråpevis 6N saltsyre for å justere pH til 1 mens temperaturen opprettholdes ved 5-10°C. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 3 x 200 ml etylacetat, vask med mettet natriumklorid og tørk (MgS04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og tørk residuet under høyvakuum ved 56°C i 24 timer under dannelse av mellomproduktet [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bJ3]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-4-trifluoracetyl-[1,4]-oksazino-[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre.

Oppløs 616 mg (1,23 mmol) [4S-[4a, 7a(R~), 12bB]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-4-trifluoracetyl-[1,4]-azazino-[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre i 12 ml metylenklorid og behandle med 360 mg (1,86 mmol) difenyldiazometan. Omrør i 5,5 time og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatograf i under dannelse av tittelforbindelsen.

Reaksjonsskjema E, trinn e: r4S-[ 4g, 7a( R"), 12bfi]]- 7-( amino)- 3, 4, 6, 7, 8, 12b- heksahydro- 6- okso- lH- f 1, 4]- azazino-f 3, 4- a][ 21benzazepin- 4- karboksylsyre- difenylmetylester Oppløs 345 mg (0,517 mmol) [4S-[4a, 7a(R~), 12bfi]]-7-[ (1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-4-trifluoracetyl-[1,4]-azazino-[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 5 ml ' metanol og behandle med hydrazinmonohydrat (1,1 ml av en IM løsning i metanol, 1,1 mmol). Omrør ved romtemperatur i 44 timer, fordamp løsningsmidlet i vakuum og oppslem residuet i 10 ml metylenklorid. Filtrer og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen.

Reaksjonsskjema A: f4S~ r4g, 7g( R~), 12bfi11- 7-\( 5- karboksymetyl- 5- okso- 2, 4, 5/ 6- tetrahydro- cyklopenta f c1pyrrol) metylamino] - 3 , 4, 6/ 7, 8, 12b- heksahydro- 6- okso- lH-\ 1, 41- azazino-r 3/ 4- alf 2lbenzazepin- 4- karboksylsyre

Oppløs 1/06 g (5 mmol) 3,4-(dikarboetoksy)pyrrol i 25 ml 50/50 dioksan/vann og bufre til pH 10 med IN natriumhydroksid. Tilsett dråpevis en eterløsning av 1,2 g (5,5 mmol) di-t-butyldikarbonat ved 10°C. Tillat blandingen å oppvarmes til romtemperatur og bufre leilighetsvis for å bibeholde pH 10. Surgjør med en natriumsitrat/sitronsyrebuffer til pH 5, ekstraher tre ganger med etyleter, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens residuet ved silikagelkromatograf i under dannelse av N-(karbo-t-butyloksy)-3,4-(dikarbo-etoksy) pyrrol .

Oppløs 3,11 g (10 mmol) N-(karbo-t-butyloksy)-3,4-(dikarboetoksy)pyrrol i 30 ml vannfritt tetrahydrofuran og avkjøl til -20<C>,C. Behandle med litiumborhydrid (7 ml av en 2N løsning) og omrør under en nitrogenatmosfære i flere dager. Tilsett vann forsiktig og fordel mellom etylacetat og 5% saltsyre. Separer den organiske fase, vask med saltvann og tørk (MgS04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av N-(karbo-t-butyl-oksy )-3,4-(dihydroksymetyl)pyrrol.

Oppløs 1,78 g (0,01 mol) N-bromsuccinimid i 60 ml tetrahydrofuran og tilsett en løsning av 2,62 g (0,01 mol) trifenylfosfin i tetrahydrofuran. Tilsett en løsning av 1,14 g (5 mmol) N-(karbo-t-butyloksy)-3,4-(dihydroksymetyl)pyrrol i 25 ml tetrahydrofuran bg omrør inntil mesteparten av det faste materiale oppløses. Fordamp løsningsmidlet i vakuum og fordel residuet mellom vann og etyleter. Separer den organiske fase og vask med vann. Tørk (MgS04) og fordamp løs-ningsmidlet i vakuum. Rens ved_silikagelkromatografi under dannelse av N-(karbo-t-butyloksy)-3,4-(dibrommetyl)pyrrol. Oppløs 15,2 ml (0,100 mol) dietylmalonat i 800 ml tetrahydrofuran. Avkjøl på et isbad og behandle med 3,0 g (0,10 mol) natriumhydrid (80% i mineralolje). Omrør inntil en oppløsning oppnås og tilsett 35,3 g (0,100 mol) N-(t-butyl-oksy)-3,4-(dibrommetyl)pyrrol. Omrør i 30 minutter og tilsett deretter ytterligere 3,0 g (0,10 mol) natriumhydrid. Omrør ved romtemperatur i 20 timer, filtrer gjennom filterhjelpestoff og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 5,5-(dikarboetoksy)-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol.

Oppløs 21,3 g (60,6 mmol) 5,5-(dikarboetoksy)-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol i 140 ml dimetylsulfoksid. Tilsett 14 ml vann og 7,0 g (0,16 mol) litiumklorid. Oppvarm til tilbakeløpskokning i 4 timer, avkjøl og fordel mellom 150 ml vann og 2 x 150 ml metylenklorid. Vask den organiske fase med 150 ml vann, tørk (MgS04) og før gjennom en silikagelplugg under dannelse av 5-(karbo-etoksy)-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta-[c]pyrrol.

Oppløs 9,5 g (34,1 mmol) 5-(karboetoksy)-2-(karbo-t-butyloksy) -2, 4, 5, 6-tetrahydro-cyklopenta [c]pyrrol i 150 ml 95% etanol og 75 ml vann. Tilsett 9,5 g (0,17 mol) kaliumhydroksid og omrør ved romtemperatur i 1 time. Fordel mellom 150 ml vann og 2 x 150 ml etyleter. Surgjør den vandige fase med saltsyre til pH 1. Ekstraher med 2 x 150 ml metylenklorid, tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 5-(karboksy)-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta [c]pyrrol.

Oppløs 5,9 g (23,5 mmol) 5-(karboksy)-2-(karbo-t-butyloksy) -2, 4,5,6 -tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol i 60 ml metanol og behandle med 5,8 ml (47 mmol) dimetoksypropan og 0,8 ml svovelsyre. Omrør ved romtemperatur i 1 dag. Fordamp løsningsmidlet i vakuum, fortynn med 75 ml metylenklorid og vask med 35 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Ekstraher den

vandige fase med 30 ml metylenklorid, vask de kombinerte, organiske bestanddeler med 30 ml saltvann og tørk (Na2S04).

Fordamp løsningsmidlet i vakuum og før gjennom en plugg av silikagel under dannelse av 5-(karbometoksy)-2-(karbo-t-

butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol.

Oppløs 3,5 ml (25 mmol) diisopropylamin i 30 ml tetrahydrofuran. Tilsett n-butyllitium (14 ml av en 1,6M løs-ning i heksan, 22,4 mmol). Omrør i 15 minutter og avkjøl til -78°C. Tilsett dråpevis 5,3 g (20 mmol) 5-(karbometoksy)-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[cjpyrrol og omrør i 30 minutter. Tilsett 4,0 ml (25 mmol) t-butylbromacetat og oppvarm gradvis til romtemperatur over natten. Tilsett løsningen 10 ml ammoniumkloridløsning og fordel mellom 25 ml vann og 50 ml etyleter. Separer den organiske fase, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av 5-(karbometoksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl)-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopentafcJpyrrol.

Oppløs 2,92 g (9,17 mmol) 5-(karbometoksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl )-2-karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta [c]pyrrol i 60 ml 95% etanol og 30 ml vann. Behandle med 2,94 g (52 mmol) kaliumhydroksid. Omrør ved romtemperatur i 3 timer. Tilsett 75 ml vann og ekstraher med 2 x 50 ml etyleter. Ekstraher de kombinerte, eteriske faser med 75 ml vann og surgjør de kombinerte, vandige faser med vandig IM vinsyre (pH 2-3). Ekstraher med 2 x 125 ml etylacetat, tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Ta opp residuet i metylenklorid og filtrer under dannelse av 5-(karboksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl)-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol.

Oppløs 200 mg (0,454 mmol) [4S-[4oc, 7a(R~), 12bfl]]-7-(amino)-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-azazino-[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 130 mg (0,68 mmol) EDC i 5 ml tetrahydrofuran. Behandle med 166 mg (0,454 mmol) 5-(karboksy)-5-(karbo-t-butyloksymetyl)-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol. Omrør ved romtemperatur i 20 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Oppløs residuet i 50 ml etylacetat og vask med 15 ml 5% svovelsyre og deretter 15 ml- mettet natriumhydrogenkarbonat. Tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatograf i under dannelse av [4S-[4cc, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(5-(karbo-t-butyloksymetyl)-5-okso-2-(karbo-t-butyloksy )- 2, 4, 5, 6-tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol)metylamino]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-azazino[3,4-a][2]-benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester.

Oppløs 128 mg (0,163 mmol) [4S-[4a, 7a(R~), 12bfl]]-7-[(5-(karbo-t-butyloksymetyl)-5-okso-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol)metylamino]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[l,4]-azazino[3,4-a][2]-benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 3 ml metylenklorid og behandle med 0,19 ml (1,7 mmol) anisol. Avkjøl på et is-metanolbad og tilsett 0,8 ml (10 mmol) trifluoreddiksyre og omrør i 2,5 time ved 0<0>C. Fordel mellom 25 ml etylacetat og 15 ml saltvann. Separer den organiske fase og vask med 15 ml saltvann. Tørk (Na2S04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 12

Fremstilling av r4S-[ 4g, 7g( R~), 12bfi]]- 7-[( 5- karboksymetyl-5- okso- 2, 4, 5, 6- tetrahydro- cyklopenta\ c] pyrrol) metylamino1-3, 4, 6, 7, 8, 12b- heksahydro- 6- okso- lH-[ 1, 4]- N4- trifluoracetyl-azazino r 3, 4- a1 f 21benzazepin- 4- karboksylsyre

Oppløs 1,79 g (2,27 mmol) [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bfi]]-7-[(5-(karbo-t-butyloksymetyl)-5-okso-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol)metylamino]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-azazino[3,4-a][2]-benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 15 ml vannfritt tetrahydrofuran. Behandle med 183 /il (2,27 mmol) pyridin etterfulgt av 321 ul (2,27 mmol) trifluoreddiksyreanhydrid og omrør ved romtemperatur over natten. Fordel mellom etyleter og vann. Separer den organiske fase, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi under dannelse av [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bfi]]-7-[(5-(karbo-t-butyloksy-metyl )-5-okso-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta [ c ] pyrrol) metylamino 3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-N<4->trifluoracetyl-azazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester r

Oppløs 141 mg (0,163 mmol) [4S-[4ct, 7a(R"), 12b/5]]-7-[(5-(karbo-t-butyloksymetyl)-5-okso-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol)metylamino]-3,4,6,7,8,12b-heksahydro-6-okso-lH-[1,4]-N<4->trifluoracetyl-azazino[3,4-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 3 ml metylenklorid og behandle med 0,19 ml (1,7 mmol) anisol. Avkjøl i et is-metanolbad og tilsett 0,8 ml (10 mmol) trifluoreddiksyre og omrør i 2,5 time ved 0°C. Fordel mellom 25 ml etylacetat og 15 ml saltvann. Separer den organiske fase og vask med 15 ml saltvann. Tørk (Na2S04), fordamp løs-ningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 13

[ 6g( R~), llbfil- 6- r( S)-( 5- karboksymetyl- 5- okso- 2, 4, 5, 6-tetrahydro- cyklopenta\ c ] pyrrol) metylamino]- 1, 2, 3, 5, 6, 7, 11b-heptahydro- 5- okso- pyrrolo r 2, 1- a 1\ 2 ] benzazepin- 3( S)- karboksylsyre- metylester

Reaksjonsskjema G, trinn a: N-( fenylmetylen)- 2-( 3- butenyl)-glysin- metylester

Oppløs 15,4 ml (110 mmol) diisopropylamin i 250 ml tetrahydrofuran, anbring under en nitrogenatmosfære og avkjøl til -78°C. Tilsett n-butyllitium (39 ml av en 2,7M løsning i heksan, 105 mmol). Omrør i 30 minutter og tilsett dråpevis en løsning av 17,7 g (100 mmol) N-(fenylmetylen)glysin-metylester i 25 ml tetrahydrofuran. Omrør i 15 minutter og tilsett 13,5 g (100 mmol) 4-brombuten og tillat blandingen å langsomt oppvarmes til romtemperatur. Tilsett 20 ml (100 mmol) heksa-metylfosforamid og omrør under en nitrogenatmosfære i 3 timer. Hell over i vann, ekstraher i etyleter og vask med saltvann flere ganger. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen som en ravfarget olje (25 g).

Reaksjonsskjema G, trinn b: 2-( 3- butenyl) glysin- metylester Oppløs 25 g N-(fenylmetylen)-2-(3-butenylJglysin-metylester i 400 ml etyleter og omrør med 150 ml IN saltsyre og 150 ml vann. Anbring under en argonatmosfære og omrør i 2 timer. Separer den vandige fase og juster til pH 9, ekstraher i kloroform, tørk og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen som en lys olje (4,5 g).

Reaksjonsskjema G, trinn c: ( S)- N-[ 2-( 1, 3- dilhydro- l, 3- diokso-2H- isoindol- 2- yl)- l- okso- 3- fenylpropyl1- 2-( 3- butenyl)- glysin-metylestere

Oppløs 6,0 g (20 mmol) N-ftaloyl-(S)-fenylalanin (2) og 6,0 g (24 mmol) EEDQ i 30 ml metylenklorid. Tilsett 3,0 g (21 mmol) 2-(3-butenyl)glysin-metylester og omrør i 18 timer. Hell over i metylenklorid, vask med 2 x 100 ml 10% saltsyre og deretter med mettet natriumhydrogenkarbonat. Tørk og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 8,3 g gul olje. Rens ved silikagelkromatografi (25% etylacetat/heksan) under dannelse av en diastereomerisk blanding av tittelforbindelsene som skum (5,2 g).

Reaksjonsskjema G, trinn d: ( S)- N- f2-( 1, 3- dihydro- l, 3- diokso-2H- isoindol- 2- yl) 1-( S)- fenylalanyl1- 2-( 3- oksopropyl) glysin-metylestere

Oppløs 4,2 g (10 mmol) av den diastereomeriske blanding av (S)-N-[2-(l,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)-l-okso-3-fenylpropyl]-2-(3-butenyl)-glysin-metylestere i 100 ml metylenklorid og 10 ml absolutt metanol. Avkjøl til -78°C og behandle med ozon inntil en blå farge vedvarer. Avgass med oksygen og tilsett 10 ml metylsulfid og 0,5 ml pyridin. Tillat blandingen langsomt å oppvarmes til romtemperatur og om-rør i 18 timer. Vask med 10% saltsyre og deretter saltvann. Tørk og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av en diastereomerisk blanding av tittelforbindelsene som en olje (4,5 g).

Reaks jonsskjema F, trinn c: ( S)_- N- f 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- diokso-2H- isoindol- 2- yl) 1- l- okso- 3- fenylpropyl- 1, 2, 3- trihydro- 2( S)-pyrrolkarboksylsyre- metylester ag ( S)- N- f2-( 1, 3- dihydro-1, 3- diokso- 2H- isoindol- 2- yl)]- 1- okso- 3- fenylpropyl- 1, 2, 3-trihydro- 2( R)- pyrrolkarboksylsyre- metylester

Oppløs 4,5 g av den diastereomeriske blanding av (S)-N-[2-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)]-(S)-fenylalanyl]-2-(3-oksopropyl)glysin-metylestere i 150 ml 1,1,1—trikloretan og behandle med 0,5 ml trifluoreddiksyre. Oppvarm til tilbakeløpskokning i 18 timer, fordamp løsnings-midlet og rens ved silikagelkromatografi (80% etylacetat/ heksan) under dannelse av 700 mg av 2(S)-tittelforbindelsen og 600 mg 2(R)-tittelforbindelsen.

Reaksjonsskjema F, trinn d; r6a( R~), llbfll- 6-[( S)-( 1, 3-dihydro- 1, 3- diokso- 2H- isoindol- 2- yl) 1- 1, 2, 3, 5, 6, 7, 11b-heptahydro- 5- okso- pyrrolo f 2, l- a 1 f 21benzazepin- 3 ( S)- karboksylsyre- metylester

Oppløs 338 mg (0,836 mmol) (S)-N-[2-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)]-l-okso-3-fenylpropyl-1,2,3-trihydro-2(S)-pyrrolkarboksylsyre-metylester i 10 ml vannfritt metylenklorid og tilsett til 5 ml trifluormetansulfonsyre. Omrør i

3,5 time, avkjøl på et isbad og tilsett forsiktig 25 ml vann. Ekstraher med 75 ml etylacetat og vask med 25 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Tørk (Na2S04) og fordamp løsnings-midlet i vakuum. Rens ved silikagelkromatografi (1:1 etylacetat/heksan til 2:1 etylacetat/heksan) under dannelse av tittelforbindelsen som et hvitt skum (314 mg, 93%).

Reaks jonsskjema F, trinn e: re<g>fR<*>), llbfil 1- 6- f ( S)- amino"]-1, 2, 3, 5, 6, 7, llb- heptahydro- 5- okso- pyrrolo[ 2 , l- a U 21benzazepin- 3 ( S)- karboksylsyre- metylester

Oppløs 244 mg (0,603 mmol) [6ot(R~), llbJ5]-6-[ (S)-(1,3-dihydro-l,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)]-1,2,3,5,6,7,11b-heptahydro-5-okso-pyrrolo[2,1-a][2]benzazepin-3(S)-karboksylsyre-metylester i 3 ml metanol og behandle med hydrazinmonohydrat (0,70 ml av en IM løsning i metanol) og omrør ved romtemperatur i 24 timer. Tilsett ytterligere hydrazinmonohydrat (0,3 ml av en IM løsning i metanol) og omrør i 48 timer. Filtrer gjennom filterhjelpestoff, fordamp løsnings-midlet i vakuum og tilsett metylenklorid. Filtrer langsomt gjennom en blanding av filterhjelpestoff og MgS04 og fordamp deretter løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen som en gul olje (181 mg).

Reaksjonsskjema A: \ 6a ( R ~), llbfi]- 6-\( S)-( 5- karboksymetyl-5- okso- 2, 4, 5, 6- tetrahydro- cyklopenta[ c1pyrrol) metylamino1-1, 2, 3, 5, 6, 7, llb- heptahydro- 5- okso- pyrrolo\ 2, l- a 1\ 21benzazepin- 3 ( S)- karboksylsyre- metylester

Oppløs 308 mg (0,845 mmol) 5-(karboksy)-2-(karbo-t-butyloksy ) -5-(karbo-t-butyloksymetyl)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta [c]pyrrol i 6 ml metylenklorid, avkjøl på et is-metanolbad og behandle med 0,94 ml (11 mmol) oksalylklorid. Omrør i 1,5 time, fordamp løsningsmidlet i vakuum ved 0-5°C. Fortynn residuet med 3 ml metylenklorid og tilsett en løs-ning av 155 mg (0,565 mmol) [6ec(R~), llbfi]-6-[ (S) -amino]-1,2,3,5,6,7,llb-heptahydro-5-okso-pyrrolo[2,l-a][ 2]benzazepin-3 (S)-karboksylsyre-metylester i 6 ml metylenklorid. Tilsett 68 /il (0,85 mmol) pyridin og omrør i 2 timer. Fortynn med 60 ml etylacetat og vask med 30 ml IN saltsyre og 2 x 30 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Tørk (MgS04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av [6ct(R~), llbfi]-6-[ (S)-(5-(karbo-t-butyl-oksymetyl )-5-okso-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta [c]pyrrol)metylamino]-l,2,3,5,6,7,llb-heptahydro-5-okso-pyrrolo[2,l-a][2]benzazepin-3(S)-karboksylsyre-metylester .

Oppløs 101 mg (0,163 mmol) [6g(R~), llbfl]-6-[(S)-(5-(karbo-t-butyloksymetyl)-5-okso-2-(karbo-t-butyloksy)-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]pyrrol)metylamino]-1,2,3,5,6,7,llb-heptahydro-5-okso-pyrrolo[2,l-a][2]benzazepin-3 (S) -karboksylsyre-metylester i 3 ml metylenklorid og behandle med 0,19 ml (1,7 mmol) anisol. Avkjøl på et is-metanolbad og tilsett 0,8 ml (10 mmol) trifluoreddiksyre og omrør i 2,5 time ved 0°C. Forde-1 mellom 25 ml etylacetat og 15 ml saltvann. Separer den organiske fase og vask med 15 ml saltvann. Tørk (Na2S04), fordamp" løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 14

Fremstilling av r6ct( R~), llbfi1- 6-\( S)-( 5- karboksymetyl- 5-okso- 2 , 4, 5/ 6- tetrahydro- cyklopenta I" c 1 pyrrol) metylamino 1 - 1, 2, 3, 5, 6, 7, llb- heptahydro- 5- okso- pyrrolo\ 2 , l- a][ 21benzazepin- 3 ( S) - karboksylsyre

Oppløs 46 mg (0,098 mmol) [6a(R~), llbfi]-6-[(S)-(5-karboksymetyl-5-okso-2,4,5,6-tetrahydro-cyklopenta[c]-pyrrol)metylamino]-1,2,3,5,6,7,1lb-heptahydro-5-okso-pyrrolo[2,l-a][2]benzazepin-3(S)-karboksylsyre-metylester i 1,5 ml metanol ved 0°C og tilsett 0,6 ml (0,6 mmol) IN litiumhydroksid ved 0°C. Tilsett tetrahydrofuran for å oppnå oppløsning (4 ml) og omrør i 17 timer ved romtemperatur, av-kjøl på et isbad og tilsett 1 ml saltsyre. Fordel mellom 30 ml metylenklorid og 15 ml vann og separer den organiske fase. Tørk (Na2S04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silikagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Som anvendt her, angir uttrykket "pasient" varm-blodige dyr eller pattedyr, innbefattende mus, rotter og mennesker. En pasient har behov for behandling for å inhibere enkefalinase når pasienten lider av akutt eller kronisk smerte og har behov for en endorfin- eller enkefalinformidlet, analgesisk effekt. I tillegg har en pasient behov for behandling for å inhibere enkefalinase når pasienten lider av en sykdomstilstand karakterisert ved unormaliteter i væske, elektrolytt, blodtrykk, intraokulart trykk, renin eller aldo-steronhomeostase, slik som hypertensjon, nyresykdommer, hyperaldosteronemi, hjertehypertrofi, glaukom og kongestiv hjertesvikt. I disse tilfeller har pasienten behov for en ANP-formidlet, diuretisk, natriuretisk, hypotensiv, hypoaldosteronemisk effekt. Inhibering av enkefalinase vil tilveiebringe en endorfin- eller enkefalinformidlet, analgesisk effekt ved inhibering av den metabolske nedbrytning av endorfiner og enkefaliner. Inhibering av enkefalinase vil tilveiebringe en ANP-formidlet, diuretisk, natriuretisk, hypotensiv, hypoaldosteronemisk effekt ved inhibering av den metabolske nedbrytning av ANP.

I tillegg har en pasient behov for behandling for å inhibere enkefalinase når pasienten har behov for en antidepressiv effekt eller en reduksjon i strengheten av avvenn-ingssymptomer assosiert med avslutning av opiat- eller morfin-administrering.

Identifiseringen av de pasienter som har behov for behandling for å inhibere enkefalinase, hører til fagmannens kunnskap. En lege kan lett identifisere, ved anvendelse av kliniske tester, fysikalsk eksaminasjon og medisinsk/familie-historie, de pasienter som har behov for en endorfin- eller enkefalinformidlet, analgesisk effekt, eller hvem som har behov for en ANP-formidlet, diuretisk, natriuretisk, hypotensiv eller hypoaldosteronemisk effekt.

En effektiv enkefalinaseinhiberende mengde av en forbindelse av formel (I) er en mengde som er effektiv til å inhibere enkefalinase og således til å inhibere den metabolske nedbrytning av de naturlig forekommende, sirkulerende, regulerende peptider slik som endorfiner, innbefattende enkefaliner og ANP. Vellykket behandling skal også forstås å innbefatte profylakse ved behandling av en pasient i slike tilfeller som f.eks. i en pre-operativ prosedyre hvor en pasient vil lide av kutt eller kronisk smerte i den nære frem-tid.

En effektiv enkefalinaseinhiberende mengde av en forbindelse av formel (I) er en mengde som er effektiv til å inhibere enkefalinase i en pasient med behov for dette, som eksempelvis resulterer i en endorfin- eller enkefalinformidlet, analgesisk effekt eller i ANP-formidlet, diuretisk, natriuretisk, hypotensiv eller hypoaldosteronemisk effekt.

En effektiv enkefalinaseinhiberende dose kan lett bestemmes ved anvendelse av konvensjonelle teknikker og ved observasjon av resultater erholdt under analoge omstendig-heter. Ved bestemmelse av den effektive dose tas et utall faktorer i betraktning, innbefattende: arten av pasient; dens størrelse, alder og generelle helse; den spesifikke sykdom som er involvert; graden av eller innbefattelsen eller strengheten av sykdommen; responsen hos den individuelle pasient; den bestemte forbindelse som administreres; adminis-treringsmåte; biotilgjengelighetskarakteristikaene for det administrerte preparat; det valgte doseregime og anvendelse av ledsagende medikamentering.

En effektiv enkefalinaseinhiberende mengde av en forbindelse av formel (I) vil generelt variere fra ca. 0,01 milligram pr. kilo kroppsvekt pr. dag (mg/kg/dag) til ca.

20 mg/kg/dag. En daglig dose på fra ca. 0,1 mg/kg til ca.

10 mg/kg er foretrukket.

En pasient har behov for behandling for å inhibere ACE når pasienten lider av hypertensjon, kronisk kongestiv hjertesvikt, hyperaldosteronemi eller erkjennelsessykdommer. Inhibering av ACE reduserer nivåene av angiotensin II og inhiberer således vasopressoreffekten og den hypertensive og hyperaldosteronemiske effekt forårsaket derved. En effektiv ACE-inhiberende mengde av en forbindelse av formel (I) er den mengde som effektivt inhiberer ACE i en pasient med behov for dette, som resulterer i f.eks. en hypotensiv effekt. En effektiv ACE-inhiberende mengde og en effektiv ACE-inhiberende dose er den samme som den som er beskrevet ovenfor for en effektiv enkefalinaseinhiberende mengde og dose.

Ved utførelse av behandlingen av en pasient kan forbindelsene av formel (I) administreres i en hvilken form og på en hvilken som helst måte som gjør forbindelsen biotil-gjengelig i effektive mengder, innbefattende orale og parenterale ruter. Eksempelvis kan forbindelsen administreres oralt, subkutant, intramuskulært, intravenøst, transdermalt, intranasalt, rektalt og lignende. Oral adminstrering fore-trekkes generelt. Fagmannen når det gjelder fremstilling av formuleringer, kan lett velge den riktige form og måte for administrering avhengig av den sykdomstilstand som skal behandles, stadiet av sykdommen og andre relevante omstendig-heter.

Forbindelsene av formel (I) kan administreres i form av farmasøytiske preparater eller medikamenter som fremstilles ved kombinasjon av forbindelsene av formel (I) med farmasøytisk akseptable bærere eller eksipienser hvis mengde og art bestemmes av den valgte administreringsrute og standard farmasøytisk praksis.

I særdeleshet tilveiebringer foreliggende oppfinnelse farmasøytiske preparater omfattende en effektiv mengde av en forbindelse av formel (I) i blanding eller på annen måte i assosiasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere eller eksipienser.

De farmasøytiske preparater eller medikamenter fremstilles på kjent måte innen det farmasøytiske fag. Bæreren eller eksipiensen kan være et fast, halvfast eller væskeformig materiale som kan tjene som en bærer eller et medium for den aktive bestanddel. Egnede bærere eller eksipienser er velkjente innen faget. Det farmasøytiske preparat kan være tilpasset for oral eller parenteral bruk og kan administreres til pasienten i form av tabletter, kapsler, stikkpiller, løsninger, suspensjoner eller lignende.

De farmasøytiske preparater kan administreres oralt, f.eks. med et inert fortynningsmiddel eller med en spiselig bærer. De kan være innelukket i gelatinkapsler eller presset til tabletter. For oral terapeutisk administrering kan forbindelsene av formel (I) inkorporeres med eksipienser og anvendes i form av tabletter, pastiller, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, kjeks, tyggegummi og lignende. Disse preparater skal inneholde minst 4% av forbindelsen av formel (I), den aktive bestanddel, men kan varieres avhengig av den bestemte form, og kan hensiktsmessig være mellom 4% til 70% av vekten av enheten. Mengden av aktiv bestanddel tilstedeværende i preparater, er slik at en enhetsdoseringsform egnet for administrering, vil bli erholdt.

Tablettene, pillene, kapslene, pastillene og lignende, kan også inneholde én eller flere av følgende adjuvanser: bindemidler slik som mikrokrystallinsk cellulose, gummitragant eller gelatin; eksipienser slik som stivelse eller laktose, oppbrytende midler slik som alginsyre, "Primogel", maisstivelse og lignende; smøremidler slik som magnesiumstearat eller "Sterotex"; glidemidler slik som kolloidalt silisiumdioksid; og søtningsmidler slik som sukrose eller sakkarin, kan tilsettes, eller smaksgivende midler slik som peppermynte eller metylsalisylat eller appelsinsmak. Når doseringsenhetsformen er en kapsel, kan den i tillegg til materialer av den ovenfor angitte type inneholde en væskeformig bærer slik som polyetylenglykol eller en fettolje. Andre doseringsenhetsformer kan inneholde andre forskjellige materialer som modifiserer den fysikalske form av doserings-enheten, f.eks. som belegg. Således kan tabletter eller piller belegges med sukker, skjellakk eller andre enteriske belegningsmidler. En sirup kan i tillegg til den aktive bestanddel inneholde sukrose som søtningsmiddel og visse kon-serveringsmidler, fargestoffer og smaksgivende midler. Materialer anvendt ved fremstilling av disse forskjellige preparater, skal være farmasøytisk rene og ikke-toksiske i de anvendte mengder.

For parenteral administrering kan forbindelsene av formel (I) inkorporeres i en løsning eller suspensjon. Disse preparater skal inneholde minst 0,1% av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, men kan varieres til å være mellom 0,1 og 50 vekt% derav. Mengden av aktiv bestanddel tilstedeværende i slike preparater, er slik at en egnet dose vil bli erholdt.

Løsningene eller suspensjonene kan også inneholde én eller flere av følgende adjuvanser: sterile fortynningsmidler slik som vann for injeksjon, saltvannsløsning, blåste oljer, polyetylenglykoler, glyserol, propylenglykol eller andre syntetiske løsningsmidler; antibakterielle midler slik som benzylalkohol eller metylparaben; antioksidanter slik som askorbinsyre eller natriumbisulfitt; chelaterende midler slik som etylendiamintetraeddiksyre; buffere slik som acetater, sitrater eller fosfater, og midler for justering av tonisi-teten slik som natriumklorid eller dekstrose. Det parenterale preparat kan være innelukket i ampuller, enganssprøyter eller multiple doseampuller fremstilt av glass eller plast.

Som med enhver gruppe av strukturelt beslektede forbindelser som utviser en bestemt generisk anvendelighet, er visse grupper og konfigurasjoner foretrukne for forbindelser av formel (I) i deres sluttelige anvendelse.

Forbindelsene av formel (I) hvori Bx er hydrogen eller alkoksy, er foretrukne. Forbindelsene av formel (I) hvori B2 er hydrogen eller alkoksy, er foretrukne. Forbindelser av formel (I) hvori Rx og R3 er hydrogen og n er 0, er foretrukne.

Det skal selvsagt forstås at forbindelsene av formel (I) kan eksistere i et utall isomeriske konfigurasjoner innbefattende strukturelle så vel som stereoisomerer. Det skal enn videre forstås at foreliggende oppfinnelse omfatter disse forbindelser av formel (I) i hver av deres forskjellige strukturelle og stereoisomeriske konfigurasjoner som individuelle isomerer og som blandinger av isomerer.

De etterfølgende spesifikke forbindelser av formel (I) er særlig foretrukket ved deres sluttelige anvendelse vedrørende forbindelsene ifølge oppfinnelsen: [4S-[4a, 7oc(R~), 12bfi] ]-7-[ (2-karboksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido^,l-a] [2]benzazepin-4-karboksylsyre;

[4S-[4a, 7cc(R~), 12bfi]]-7-[(2-pivaloyloksymetyl-karboksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre;

[4S-[4a, 7a(R~), 12bR]]-7-[(2-karboksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-kaxboksylsyre-pivaloyloksymetylester;

[4S-[4ct, 7a(R~), 12bJ3] ]-7-[ (2-pivaloyloksymetyl-karboksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazapin-4-karboksylsyre-pivaloyloksymetylester.

De etterfølgende studier illustrerer anvendelig-heten av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som enkefalinase-inhibitorer og som ACE-inhibitorer.

Enkefalinase renses partielt fra rottenyre. Enzymet ekstraheres fra mikrovillifraksjonen ved anvendelse av "Triton X-100" i henhold til metoden ifølge Malfroy og Schwartz [J. Biol. Chem. 259, 14365-14370 (1984)] eller ved anvendelse av en proteolytisk behandling i henhold til metoden ifølge Almenoff og Orlowski [Biochem. 2^2, 590-599

(1983)]. Enzymet renses ytterligere ved anionbytterkromato-grafi ("Mono Q"-kolonne, Pharmacia) under anvendelse av et Pharmacia FPLC-system. Enzymaktiviteten kan måles ved de fluorometriske metoder ifølge Florentin et al. [Anal. Biochem. 141, 62-69 (1984)] eller ifølge Almenoff og Orlowski [J. Neurochemistry 42^, 151-157 (1984)]. Enzymet bestemmes i 50 mM HEPES-buffer (pH 7,4) i et 3,0 ml reaksjonsvolum inneholdende 12 £/M av substratet dansyl-D-AlaGly(p-nitro)PheGly (Km=40 iM) ved 25°C. Substratet (og inhibitor) tilsettes fra en konsentrert lagerløsning i DMSO (opp til 0,1 ml DMSO sluttvolum). Enzymet i et lite volum (ca. 0,1 uq av FPLC-renset protein) tilsettes for å starte reaksjonen, og hastig-heten av fluorescensøkning nedtegnes kontinuerlig under anvendelse av et fluorometer (eksitering ved 339 nm, emisjon ved 562 nm).

Den enzymatiske aktivitet av ACE overvåkes under anvendelse av det spektrofotometriske substrat beskrevet av Holmquist et al. [Anal. Biochem. 95, 540-548 (1979)] og buffersystemet beskrevet av Ryan [Methods of Enzymatic Analysis, 3. utg., H. U. Bergmeyer, red.; vol. V, Verlag Chemie, Weinheim, 1983, s. 20-34].

Resultatene av analysen av enzymatisk aktivitet som angitt i tabell 1, indikerer at forbindelsene ifølge oppfinnelsen er inhibitorer av enkefalinase så vel som inhibitorer av ACE. 102.353 = [4S-[4a, 7a(R~), 12bJJ] ]-7-[ (2-karboksymetyl-2-oksoindan)metylamino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,1-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre

100.137 = [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bJ3] ]-7-[ (1-karboksymetyl-l-oksocyklopentan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre

Claims

1. Forbindelser, karakterisert ved at de har generell formel hvori A er en binding, metylen, oksygen, svovel, NR4 eller NCOR5 hvori R4 er hydrogen og R5 er -CF3; R3 er hydrogen eller -CH2OC(0)C(CH3)3; Ri er hydrogen, Co.-C4 alkyl, eller -CH2OC(0)C(CH3)3; m er et helt tall på 1 til 3; og Q er en gruppe av formelen hvori Z er 0, NH eller S; og m er et helt tall på 1 til 5.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bJ3] ]-7-[ (2-karboksymetyl-2-oksoindan) - metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido-[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre.;

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er [4S-[4a, 7cc(R~), 12bfi] ]-7-[ (2-karboksymetyl-2-oksoindan) - metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido-[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-pivaloyloksymetylester.;

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er [4S-[4oc, 7<x(R~), 12bB] ]-7-[ (2-pivaloyloksymetylkarboksy-metyl-2-oksoindan) metylamino ]-l,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre-pivaloyloksymetylester.;

5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er [4S-[4ot, 7a(R<*>), 12bJ5] ]-7-[ (2-pivaloyloksymetylkarboksy-metyl-2-oksoindan)metylamino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre.

6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er [4S-[4a, 7a(R~), 12bfi]]-7-[(1-karboksymetyl-l-oksocyklo-pentan)metylamino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-oktahydro-6-oksopyrido-[2,l-a][2]benzazepin-4-karboksylsyre.

7. Farmasøytisk preparat ,- karakterisert ved at det omfatter en effektiv immunoundertrykkende mengde av en forbindelse ifølge krav 1 i blanding eller på annen måte i assosiasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere eller eksipienser.