NO300701B1 - Port - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en port, særlig for industriell bruk, som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Bakgrunn

Fra norsk patentskrift 172.660 er det kjent en slik port. Den virker tilfredsstillende med hensyn på løfting og senking opp til en viss hastighet og størrelse. Utviklingen har imidertid ført til ønske om hurtig åpning og lukking også for store porter, dvs. porter med bredde i størrelsesorden 5 meter.

Fra dansk patentskrift 127.859 er det kjent å forsyne en teleskopisk port som har stive paneler, med motvekter som utbalanserer en del av portvekten. Ved den kjente porten skjer dette ved at en manuelt betjent port ved overkanten er forsynt med oppspolingstromler for løfteliner ført ned til de enkelte plateseksjonene i portbladet. På samme aksel som oppspolingstromlene dessuten finnes en ekstra linetrommel forbundet med en vektbelastning, slik at oppspolingstromlene får egenskap av løftetromler.

Denne adskilte anordningen av krafttilførsel og kraftutøvelse krever forholdsvis mye plass og en overføringsaksel som er forholdsvis kraftig dimensjonert.

Problemet med høy hastighet gjelder ikke bare ved heving av portbladet, men også ved senkning. Med portblad som i utgangspunktet er forsøkt laget så materialbesparende og lette som mulig, blant annet for å senke bevegelig masse, kan det ved høye senkehastigheter være vanskelig å oppnå tilstrekkelig senkekraft i forhold til friksjon og treghet.

Formål

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape en port mad basis i teknologien fra norsk patentskrift 172.660, som er lett og som likevel kan tåle høye vindlaster og likevel kan åpnes og lukkes hurtigere enn kjente porter.

Det ønskes en port som er utformet slik at den kan åpnes manuelt ved strømbrudd eller enkelte andre former for svikt i den normale hevingen (nødåpning). Videre ønskes en port med jevnere duk, uten folder. Det er også ønskelig å komme fram til en port som kan tvangsstyres også ved åpning.

Mer spesielt er det formål å skape en port hvor det foreligger et visst løft oppover på de enkelte portseksjonene slik at kraftoverføringen fra løfteanordningen, som skal til for å løfte porten, kan gjøres mindre enn ved kjente porter.

Et spesielt formål er å komme fram til en port i samsvar med innledningen til patentkrav 1, som reduserer senketiden, slik at porten kan lukkes, det vil si senkes, like hurtig og eventuelt hurtigere enn den åpnes, det vil si løftes.

Et videre formål er å kunne benytte porten i forskjellige vinkler ned mot horisontalen, slik at den kan brukes også i skråvegger og i takflater.

Oppfinnelsen

Oppfinnelsen er i sin grunnleggende form beskrevet i patentkrav 1, idet den karakteriserende delen angir de nye trekkene.

Forsøk og praktiske prøver har vist at selv de største portene som er aktuelle kan bygges for lukke/åpnehastigheter på 0,6 m/sek. Det spesielle arrangement som oppfinnelsen forutsetter, gir særlig gunstig kraftoverføring og enkel innbygging av løfteanordningen.

Utbalanseringen gjør at porten ikke trenger kompliserte og kostbare rassikringsarrangement. Ved kjente porter kan dette være sentifugalbremser som sperrer dersom hastigheten overstiger et forhåndsinnstilt omdreiningstall ved nedkjøring, eller fjørbelastete klemanordninger som låser portens nedre tverrstag eller bunnbjelke ved båndbrudd.

I patentkrav 2-10 er det angitt ytterligere gunstige trekk, som betyr forbedringer i forhold til basisoppifnnelsen. Detaljer om disse trekkene og virkningen av dem vil gå fram av den etterfølgende eksempelbeskrivelsen.

Ved at en har mulighet for nedtrekk av porter i stengt stilling, oppnås en slett og spent duk som ikke blafrer og har folder. Av sikkerhetsgrunner må industrielle porter ha en rever seringsfunksj on, dersom det kommer en gjenstand i portåpningen. Med den foreliggende oppfinnelsen økes sikkerheten i denne funksjonen ved at porten er utbalansert og derfor kan reverseres hurtigere enn kjente porter.

Eksempel

I beskrivelsen nedenfor er det henvist til medfølgende tegninger, hvor

fig. 1 viser et skjematisk frontriss av et eksempel på en utførelseform, med to motvekter, fig. 2 viser et tilsvarende planriss ovenfra av porten i fig. 1, mens

fig. 3 viser et sideriss i forstørret målestokk av linetrommelen.

Figurene viser en dukport med et portblad 11 som kan være utformet som angitt i norsk patentskrift 172.660, med inngrep med et føringsprofil 12 på hver side av portåpningen.

Portbladet 11 omfatter i eksemplet fire horisontal bjelker eller tverrstag 13, 14, 15, 16, sett nedenfra og oppover. Tverrstagene 13-16 er ved hver ende forsynt med løpehjul (ikke vist) som griper inn i motsvarende spor i føringsprofilet 12. Utvendig på tverrstagene 13-16 er det festet på hensiktsmessig måte en duk 17, som enten kan være gjennomgående eller skjøtt for hvert tverrstag. Tilsvarende er portbladet 11 innvendig dekket med en duk 18, slik at det mellom de to dukene 17, 18 dannes et lufterom som kan øke portens varmeisolerende virkning.

Tverrstagene 13-16 kan være utformet på vilkårlig hensiktsmessig måte, som gitterdragere, bjelker eller annet, f. eks. av lettmetall, stål eller kompositter. Dette gir mulighet for bygging av et særlig lett portblad.

For løfting av de enkelte tverrstagene 13-16 er det anordnet par med separate løfteliner eller løftebånd 19-22 for hvert tverrstag 13-16.

Hver løfteline 19 fra det nedre tverrstaget er ført over et vendehjul 23 ved overkanten av portåpningen og derfra inn på en linetrommel 24 plassert sentralt ved portåpningens overkant og med drivforbindelse til en elektrisk motor 25 (fig. 2) over et vinkelgir 26. Løftelina 20 for den nest nederste av de fire portseksjonene er ført fra et vendehjul 27 ved det nest nederste tverrstaget 14 og opp til en forankring i det overliggende tverrstaget 15. På denne måten oppnås en utveksling som sikrer at begge tverrstagene 13 og 14 løftes opp til overkanten av portåpningen, ved lik inntrekking av løftelinene 19 og 20. Tilsvarende er løftelinene 21 og 22 for de to øverste tverrstagene 15 og 16 ført over et stigende antall vendehjul for å senke løftestrekningen.

Løftelinene eller løftebåndene kan også være tilknyttet hver andre eller et bestemt antall tverrstag eller tverrbjelker, avhengig av portens høyde og det totale antall seksjoner.

Som det går fram av fig. 2 og 3, er linetrommelen 24 delt i flere deler med mellomliggende skilleflenser 28, men med felles kjernediameter. Sentralt på linetrommelen 24 er det avsatt plass til løfteliner eller løftebånd 29 og 30 fra to vekter 31 og 32, for eksempel av metall, plassert på hver sin side av porten, utenfor føringsprofilene 12. Portinnbyggingen forutsetter at det foreligger åpning for bevegelse av hver vekt 31 og 32 ved siden av føringsprofilene.

Hver løfteline 29 og 30 er ført over et vendehjul 33 hhv. 34 ved overkanten av hvert føringsprofil 12 og inn på et kammer 35 på linetrommelen 24. Ved å plassere kammeret 35 sentralt oppnår en balanse i momentene fra de to løftelinene i forhold til opplagringen av løftetrommelen 24.

Fra underkanten 43 av hver vekt 31, 32 er det ført ei trekkline 36, 37 ned til et par vendehjul 38, 39 ved underkanten av hvert føringsprofil 12 og fra disse inn på fester 40, 41 ved underkanten av det nedre tverrstaget 13. På denne måten kan det ved senkning av portbladet 11 overføres ei trekkraft til portbladet og understøtte senkningen av dette når denne skal skje på styrt måte. Trekklinene 36, 37 er fjørende innspent ved underkanten 43 av vektene 31, 32.

Vektene kan til sammen utgjøre ca. 50% av portens bevegelige vekt. Teoretisk betyr dette at motvektene gir et moment som er ca. 50% av portens totale moment. Portbladet vil da være i balanse i sin midtstilling. Dette gir et fordelaktig utgangspunkt for å øke hastigheten på bevegelsen av portbladet. Oppfinnelsen gjør det mulig å komme opp i en lukke- og åpne-hastighet på ca. 0,6 m/sek selv ved de største porter som er aktuelle nå. Utbalanseringen gjør at porten ikke trenger kompliserte og kostbare rassikringsarrangement. Ved kjente porter kan dette være sentifugalbremser som sperrer dersom hastigheten overstiger et forhåndsinnstilt omdreiningstall ved nedkjøring, eller fjørbelastete klemanordninger som låser portens nedre tverrstag eller bunnbjelke ved båndbrudd.

Hastigheten på porten ved lukking vil kunne begrenses derson det oppstår luftundertrykk mellom dukene.

Innføringen av nedtrekk som vist i eksemplet utgjør en gunstig videreutvikling av porten. Den gjør det mulig å senke portmassen så langt som mulig, slik at massen som må beveges ved åpning og lukking blir lave og hastigheten kan gjøres høy. Dette kan skje uten risiko for at en lett port ikke skal ha tilstrekkelig lukkekraft.

Oppfinnelsen betyr, en vesentlig utvidelse av området for såkalte "hurtigporter". Det betyr igjen at det nå kan lages store hurtigporter som tåler vindtast.

Bruken av nedtrekk vil være særlig fordelaktig når porten i samsvar med oppfinnelsen skal åpnes eller lukkes under sterkt vindpress. I slike tilfeller vil vindpresset kunne være så sterkt at det skaper bremsing mot føringsprofilene 12.1 slike tilfeller er det behov for tvangsstyrt åpning.

Linetrommelen 24 kan være plassert i en bærebjelke eller motorbjelke 43 som er fabrikktilvirket med de nødvendige løpehjul og holdebraketter for motoren 25 og som er tilpasset for fastgjøring ved overkanten av føringsprofilene 12. Motorbjelken 43 kan være bygd opp som en fagverkskonstruksjon. Den gjør det mulig å redusere monteringstiden for en port vesentlig. Når motorbjeiken 42 er bygd opp som en del av bygningskonstruksjonen, vil en på enkel måte kunne montere løfteaggregat og motvekter med skrueforbinelser.

Selv om det i eksemplet som er beskrevet ovenfor er brukt liner, for eksempel av stålvire, kan disse erstattes med hensiktsmessige bånd, for eksempel av polyester eller polyamid.

Med lik diameter på alle deler av linetrommelen 24 vil linekreftene kunne være i balanse når porten står i midtstilling, det vil si at alle trommeldelene er halvfulle og linene har samme angrepsarm. Dette betyr at en utbalansert port vil åpnes eller lukkes til midtstilling når den slippes fra en ytterstilling uten motordrift. Dette gir et godt utgangspunkt for å sette på motorkraft for å foreta kraftdrevet lukking eller åpning.

Ved å utforme løftelinene 19-22 fra tverrstagene og løftelinene 29, 30 fra motvektene 31, 32 med ulik diameter, er det mulig å endre balansepunktet for portbladet. Ved å gjøre løftelinene eller båndene 29, 30 fra motvektene 31, 32 kraftigere enn båndene fra portseksjonene, oppnår en at porten åpnes eller lukkes automatisk dersom motorbremsen løses ut. Det kan for eksempel skje ved strømbrudd. Det samme kan oppnås ved å ha forskjellig diameter på trommelkjernene for løftebånd og for motvektsbånd. Dette kan også oppnås ved å øke størrelsen på motvektene slik at de gir et moment som er vesentlig større enn 50% av portens moment, som nevnt foran.

Ved en alternativ utførelsesform er løftelinene 19 ført over vendehjul på det nedre tverrstaget og opp til en forankring i det andre tverrstaget, på tilsvarende måte som vist i norsk patentskrift 172.660.

Claims (9)

1. Port, særlig for industrielt bruk, hvor (A) et portblad (11) er opphengt ved portens øvre kant og blir løftet ved hjelp av lineformete eller båndformete løfteorgan (19-22) som er ført opp til en løfteanordning (24-26) med en motordrevet vinsj, idet (B) portbladet (11) består av ett eller flere dukstykker (17) i ett eller flere lag, som er festet til ei rekke tverrstag (13-16) anbragt i innbyrdes avstand i portens høyderetning, og hvor (C) tverrstagene (13-16) ved hver ende er styrt i et vertikalt føringsprofil (12) ved portsiden, (D) løfteorganene (19-22) er forbundet med de respektive tverrstagene (13-16) ved føring over et antall vendehjul (27) plassert på de respektive tverrstagene (13-16), slik at løfteorganene (19-22) far lik total bevegelseslengde for de ulike tverrstagene (13-16), samt hvor (E) det for utbalanseringen av en del av portbladets (11) vekt er anordnet en motvekt (31, 32) på en eller begge sider av porten, karakterisert ved at (F) det fra motvekten eller hver av motvektene (31-32) er anordnet ei løfteline eller et løftebånd (29, 30) som er ført opp over et vendehjul (33, 34) ved overkanten av hver side av porten, fram til løfteanordningen (24-26), og (G) at løftelina hhv. løftelinene (29, 30) fra motvekten eller fra hver motvekt (31, 32) er ført inn på løfteanordningens vinsjtrommel (24).

2. Port i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at løfteanordningens vinsjtrommel (24) har et sentralt plassert linekammer (35) som opptar løftelina eller løftelinene (29, 30) fra motvekten eller motvektene (31, 32).

3. Port i samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved at løfteorganene (19-22) er fordelt i delkammer som er plassert symmetrisk om det sentrale linekammeret (35).

4. Port i samsvar med et av patentkravene 1-3, karakterisert ved at motvekten eller de sammenlagte motvektene (31, 32) er innrettet for å gi et moment som tilsvarer minst ca. 50% av portens moment.

5. Port i samsvar med et av patentkravene 1-4, karakterisert ved at det fra hver motvekt (31,32) eller fra linetrommelen er ført ei trekkline (36, 37) ned til portens underkant og over vendehjul (38, 39) ved den nedre enden av føringsprofilene (12) fram til et feste (40, 41) under det nedre tverrstaget (13).

6. Port i samsvar med patentkrav 5, karakterisert ved at løftelorganene (19-22) fra tverrstagene (13-16) og løftelinene (29, 30) fra motvektene (31,32) har forskjellig tykkelse, for å oppnå mulighet for automatisk lukking eller åpning ved strømbrudd som betyr utfall av bremsen i drivanordningen.

7. Port i samsvar med et av patentkravene 1-6, karakterisert ved at føringsprofilene (12) er forlenget opp over overkanten av portåpningen, for å kunne bære en motorbjelke (42) i fagverkskonstruksjon, som bærer vinsjtrommelen (24) med drivmotor (25, 26), idet vendehjul (33, 34) for løftelinene (29, 30) fra motvektene (31, 32) er plassert ved motorbjelkens (42) overkant.

8. Port i samsvar med et av patentkravene 1-7, karakterisert ved at trommelkjernen for opptak av løftelinene (29, 30) fra motvektene (31, 32) har større diameter enn trommelkjernen for de øvrige løfteorganene (19-22).

9. Port i samsvar med patentkrav 5, karakterisert ved at trekklinene (36,37) er festet fjørende til motvektene (31,32).