NO20140934A1

NO20140934A1 - Bikake-monolittstruktur

Info

Publication number: NO20140934A1
Application number: NO20140934A
Authority: NO
Inventors: Karl Isak Skau
Original assignee: Yara Int Asa
Priority date: 2014-07-23
Filing date: 2014-07-23
Publication date: 2016-01-25
Also published as: CA2955123C; US10150076B2; EP3171961B1; KR101931667B1; US20170157548A1; DK3171961T3; CA2955123A1; EP3171961A1; CN106536050A; KR20170033426A; WO2016012490A1; CN106536050B

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen vedrører en bikake-monolittstruktur, spesielt for anvendelse som katalysator eller støtte for en katalysator i selektiv katalytisk reduksjon (SCR) av nitrogenoksider.

Oppfinnelsen vedrører ytterligere en stablet strukturert reaktor omfattende flere bikake-monolittstrukturer stablet langs deres felles strømning sr etning.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Bikake-monolittstrukturer («honeycomb monolith structures») omfatter et flertall av cellevegger som definerer et flertall av kanaler, eller langstrakte celler, separert fra hverandre ved nevnte cellevegger, der flertallet av cellevegger og kanaler strekker seg parallelt langs en felles retning fra en inngangsende til en utløpsende av strukturen i fluidstrømningsretningen. Kanalene er åpne i begge ender. Monolittstrukturer blir vanligvis gitt en komplementær form og plassert side ved side med deres kanaler innrettet langs strømningsretningen i en reaktor, der de fullstendig dekker tverrsnittet av reaktoren, med den konsekvensen at gassen som strømmer gjennom reaktoren tvinges til å passere fullstendig gjennom kanalene i monolittstrukturene.

Bikake-katalysatormonolitter blir utnyttet enten ved å produsere hele monolittstrukturen fra et katalytisk materiale, eller ved å belegge overflaten av en monolittstruktur med et katalytisk aktivt materiale der de interne monolittstrukturveggene inneholder et inert bærermateriale. Slike monolittreaktorer blir produsert i en rekke materialer, typisk ulike typer av metaller, keramiske materialer eller kompositter, der flere produksjonsfremgangsmåter er kjent på fagområdet. Vanlige eksempler på produksjonsruter er ekstrudering og støping.

Slike monolittreaktorer kan bli produsert med et stort spenn i utstrekning og veggtykkelse, avhengig av krav til overflateareal, konvertering, trykkfall, motstand mot tilstopping osv., i tillegg til overveielser som involverer monolittmaterialstyrke og produksjonsbegrensninger.

Blant fortrinnene ved monolittreaktorer er et lavt trykkfall, et relativt stort overflateareal, akseptable produksjonskostnader, og det faktumet at de kan bli benyttet i prosesser med gassblandinger inneholdende partikkelmateriale (støv, flygeaske, sot osv.) slik som avgasser fra forbrenningsovner.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en ny bikake-monolittstruktur som har et nytt bikake-monolittkanaldesign, spesielt for anvendelse i NOx-fjerning fra eksos-/avgasser der avgassen ofte inneholder partikkelmateriale med varierende partikkelstørrelse. Nitrogenoksider kan bli katalytisk reduserte til elementært nitrogen og vann ved anvendelsen av spesifikke typer keramiske eller metalliske katalysatorer (kalt selektiv katalytisk reduksjon, SCR). De keramiske katalysatorene kan bli ekstrudert til en monolittstruktur. For NOx-fjerningsreaksjonene er masseoverføringen til monolittoverflaten det hastighetsbestemmende trinnet.

Vanlige SCR-katalysatorer blir fremstilt fra ulike keramiske materialer benyttet som en bærer, slik som titanoksid, og de aktive katalytiske komponentene er vanligvis enten oksider av basemetaller, slik som vanadium og wolfram, zeolitter og ulike edelmetaller. Hver katalysatorkomponent har fordeler og ulemper. Titanoksidbaserte keramiske bikake-SCR-katalysatorer blir ofte benyttet til kraftgenerering, petrokjemisk og industriell prosesseringsindustri.

Bikake-monolittstrukturer er tilgjengelige der det transverse tverrsnittet av kanalene har ulike former. Et slikt transvers tverrsnitt blir også kalt en celle. De mest vanlige kommersielt tilgjengelige monolittstrukturene er bikakestrukturer med kanaler som har kvadratisk transvers tverrsnitt, slik som f.eks. vist i WO 2012/135387 (Cormetech, Inc., 2012). Katalytiske konvertere med kanaler som har rektangulær transvers tverrsnitt er også kjent. En slik rektangulær form er feks. tilkjennegitt i US patentsøknad 5,866,080 A (Day, 1999) som tilkjennegir et rektangulært transvers tverrsnitt med et bredde/høyde-forhold på minst 1,2, fortrinnsvis i området på 1,5 til 2,5, og i US 6,258,436 Bl (Siemens AG, 2001), som tilkjennegir et rektangulært transvers tverrsnitt med et bredde:høyde forhold på 2:1.

Strukturer med heksagonale celler er også kjent. Kinesisk bruksmodell CN201815314 vedrører en bikake-katalysator, som er tilveiebrakt med en jevn, heksagonal, intern porepassasjestruktur og som benyttes til SCR-avnitreringsteknologi. Den jevne, heksagonale, interne porepassasjen kombinerer fortrinnene ved en kvadratisk, intern porepassasje og en sirkulær, intern porepassasje. Flertallet av interne avgass-porepassasjer fordelt i bikakeformede utforminger er anbrakt i et kvadratisk eller heksagonalt katalysatorskjellett, og det transverse tverrsnittet av hver intern porepassasje er jevnt heksagonal, med et forhold bredde:høyde på omtrent 1:1.

En ulempe med kanalene i monolittstrukturer fra den kjente teknikken er den høye tettheten av hjørner (hjørner per cm<2>) og/eller det faktumet at en hoveddel av hjørnene er rette hjørner, dvs., hjørner der to tilliggende celler møtes i en vinkel på 90 grader. Ett eksempel er den utbredte, kvadratiske kanal/celle-geometrien.

En av utfordringene med den kjente teknikken er at hjørnene, spesielt hjørner på 90 grader eller mindre, har uønskede egenskaper, slik som lav kjemisk konvertering, et høyere trykkfall og de er utsatt for tilstopping og svikt med spesifikke materialer i gasstrømmen, med påfølgende og tilhørende erosjonsproblemer.

Det eksisterer også publiserte patentdokumenter som gjelder utjevning av vegger og hjørner i monolittstrukturer for å oppnå en struktur med en økt strukturell styrke, slik som feks. beskrevet i US patentsøknad 2010/0062213 Al (Denso Corporation, 2010) som tilkjennegir en heksagonal bikakestruktur med litt buede vegger og utjevnede vinkler mellom to tilliggende vegger, og i US patent 5714228 (General Motors Corporation 1999) som tilkjennegir en heksagonal form med avrundede hjørner.

Fra PCT/EP2014/051382 er det kjent nye monolitt-design for anvendelse i masseoverføringsbegrensede prosesser som har langstrakte, polygonale kanaler. Fortrinnsvis er det transverse tverrsnittet til kanalene heksagonalt, pentagonalt eller oktagonalt. Hjørnene på innsiden av kanalene kan være avrundet og alle eller den største delen av kanalene bør ha samme strømningsresistens.

Oppsummering av oppfinnelsen

Ett av de foretrukne monolittdesignene som er tilkjennegitt i PCT/EP2014/051382 er monolitter der hoveddelen av kanalene er langstrakte heksagoner og/eller pentagoner, fortrinnsvis med avrundede hjørner. Når disse blir anordnet i en tetteste pakking i en katalysatorblokk med kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt vil noen av cellene rundt monolittkantene ha halvparten av det transverse tverrsnittarealet til hoveddelen av cellene. I disse cellene vil gasstrømningen være lav, og gjøre at de bidrar mindre til den kjemiske konverteringen.

Disse kantregionene er også muligens mer utsatt for tilstopping med partikler som er fanget i gassen som skal renses. Det har også blitt observert at tilstopping sprer seg fra de første tilstoppende cellene.

Dermed er hovedformålet med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en bikake-monolittstruktur med overlegen motstand mot støvtilstopping og slitasje, i tillegg til å ha gode kjemiske konverteringsrater også på kantregionene.

Disse og andre mål med oppfinnelsen blir oppnådd med bikakestrukturen (også referert til som monolittstruktur eller bikake-monolittstruktur) som beskrevet nedenfor.

Oppfinnelsen vedrører således en bikake-monolittstruktur, spesielt for anvendelse som katalysator eller støtte for en katalysator i selektiv katalytisk reduksjon (SCR) av nitrogenoksider, omfattende: et flertall av cellevegger som definerer et flertall av polygone kanaler, der flertallet av cellevegger og kanaler strekker seg parallelt langs en felles retning fra en inngangsende til en utløpsende av strukturen i fluidstrømningsretningen og der kanalene er åpne i begge ender. Det transverse tverrsnittet til en polygon kanal har formen av langstrakte, konvekse polygoner i en tetteste pakking. Mer enn 50 % av de interne vinklene mellom to tilliggende vegger i det konvekse polygonet er større enn 90 grader og der celleaspektforholdet LL/LSer større enn 1,5. Monolittstrukturen har et flertall av celler med et langstrakt polygonalt tverrsnitt orientert i en perpendikulær retning på hovedmengden av celler med polygonalt tverrsnitt i en kantregion inntil de to kantene av monolitten som er parallelle med den lengste tverrsnittretningen Ll til hoveddelen av cellene/kanalene.

I en foretrukket utførelsesform er hoveddelen av de langstrakte polygonene i tetteste pakking heksagoner og/eller pentagoner.

Flertallet av langstrakte polygoner i kantregionen av monolitten, som er orientert i en perpendikulær retning på lengden LL, av hoveddelen av polygonene, alternerer med et antall langstrakte polygoner orientert i parallell retning med lengden LL for hoveddelen av polygonene.

De langstrakte, perpendikulære polygonene har en rektangulær eller ortogonal form og det er foretrukket at minst noen av de langstrakte polygonene som er orientert parallelt med lengden LL for hoveddelen av polygonene også har en rektangulær eller oktagonal form.

I en foretrukket utførelsesform er de langstrakte, konvekse polygonene i den tetteste pakkingen heksagoner og/eller pentagoner med avrundede, indre hjørner.

Bikakestrukturen er ytterligere definert ved kravene.

Kort beskrivelse av figurene

Bikake-monolittstrukturen ifølge oppfinnelsen vil ytterligere bli beskrevet med referanse til de tilhørende tegningene, figurene 1-3, der: Figur 1 viser en bikake-monolitt der hoveddelen av tverrsnittet har langstrakt, heksagonal kanalgeometri og med halve celler langs to av monolittkantene som tilkjennegitt i PCT/EP2014/051382. Figur 2A viser et tverrsnitt av en bikake-monolitt med forskjøvne celler perpendikulært på hverandre langs monolittkantene ifølge oppfinnelsen.

Figur 2B viser en bikake-monolittblokk ifølge oppfinnelsen.

Figur 3A viser en kanalgeometri som et langstrakt heksagon.

Figur 3B viser en pentagonal kanalgeometri.

Figur 3C viser en kanalgeometri som et langstrakt heksagon med avrundede hjørner.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Bikake-monolittstrukturen ifølge foreliggende oppfinnelse har en tranvers tverrsnittform som er formen på et konveks polygon, der mer enn 50 % av de indre vinklene mellom to tilliggende vegger er over 90 grader og der celleaspektforholdet LL/LSer større enn 1,5. Denne definisjonen inkluderer pentagonale, heksagonale, heptagonale, oktagonale, nonagonale, dekagonale og polygonale strukturer med et høyere antall vinkler.

Innenfor konteksten av foreliggende oppfinnelse er en bikake-monolittstruktur definert som en struktur som omfatter et flertall av kanaler, eller celler, eller passasjer, separert ved tynne vegger, som strekker seg parallelt langs en felles retning fra en inngangsende til en utløpsende av strukturen i retningen av et fluid, slik som en væske eller en gass, som strømmer gjennom nevnte flertall av kanaler, eller celler, eller passasjer (langsgående akse-/fluidstrømningsretning).

Innenfor konteksten av foreliggende oppfinnelse er et konveks polygon definert som et polygon der alle interne vinkler mellom to tilliggende vegger ligger i området fra 90 ° til 180 °, dette i motsetning til et konkavt polygon der én eller flere av de interne vinklene mellom to tilliggende vegger er under 90 °.

Innenfor konteksten av foreliggende oppfinnelse er celleaspektforholdet LL/LSdefinert som forholdet av den lengste interne diameteren (LL) over den minste interne diameteren (Ls) i en celle, der begge diametere er målt perpendikulært på den felles retningen fra en inngangsende til en utløpsende av strukturen i strømningsretningen for et fluid, der begge diametere er målt som lengden av en rett linje gjennom tyngdepunktet til cellen med et start- og endepunkt ved en vegg som avgrenser cellen, og der begge diametere er ortogonale på hverandre.

Innenfor konteksten av foreliggende oppfinnelse er utstrekningen av polygonet i den lange retningen PL definert som kanalåpningslengde LL pluss veggtykkelse C parallelt med den lange retningen av celletverrsnittet. Utstrekningen i den korte retningen Ps er definert som kanalåpningsbredden Ls pluss veggtykkelse C.

Det er foretrukket at alle kanalene i bikake-monolittstrukturen bør ha omtrent den samme transverse tverrsnittformen og dimensjoner. Selv om det også er foretrukket at alle veggene har den samme tykkelsen er det ikke nødvendig for oppfinnelsen, og det er på det rene at det kan være strukturelle fortrinn når noen av veggene i monolitten er tykkere (økt mekanisk styrke).

Oppfinnelsen vil ytterligere bli beskrevet med referanse til tegningene.

På figur 1 er det vist en inngangsende (eller utløpsende) for en bikake-monolittstruktur ifølge den kjente teknikken som beskrevet i PCT/EP2014/051382. Disse strukturene er produsert i blokker med i hovedsak et kvadratisk tverrsnitt (eller et rektangulært) der hoveddelen av kanalene har en langstrakt heksagonal tverrsnittseksjon som kan ha avrundede innsidehjørner. Ved to av de ytre kantene til monolitten er langstrakte, pentagonale celler anbrakt med den rette enden mot kanten på monolittstrukturen. Polygonene er vist i tetteste pakking. Ved å benytte et oppsett med tetteste pakking blir det åpne frontalarealet (OFA) maksimert.

Ved å velge en langstrakt form for kanaltverrsnittet er det mulig å minske trykkfallet signifikant, mens man fremdeles opprettholder eller til og med forbedrer den kjemiske konverteringsraten. Imidlertid har et slikt oppsett ulempen med at det vil være smale halvceller langs to av kantene, som vist på figur 1.1 disse cellene vil gasstrømmen være lav, noe som gjør at de bidrar mindre til den kjemiske konverteringen.

Disse kantregionene er også mer utsatt for tilstopping av partikler som er fanget i gassen som skal renses. Det har også blitt observert at tilstopping sprer seg fra de cellene som først tilstoppes.

For å kunne opprettholde det foretrukne designet til katalysatorstrukturen som vist på figur 1 og samtidig oppnå en forbedret konvertering og lavere tilstopping av materiale også ved kantene så er en forbedret cellestruktur foreslått.

Figur 2A og B viser en monolittstruktur ifølge oppfinnelsen. Hoveddelen av kanalene har en langstrakt, heksagonal celletverrsnittseksjon som vist på figur 3 A med pentagonale kanaler som vist på figur 3B mot to motstående kanter av strukturen. Cellene er vist i en tetteste pakking. De grunnleggende cellene har Ls=3,2 mm og celleaspektratio WLs = 3,5. De indre hjørnene i cellene kan være avrundet som vist på figur 3C.

Ved siden av de to ytre kantene av strukturen som er parallelle med den lengste retningen av cellene har monolittstrukturen alternerende, langstrakte, konvekse polygoner i retning perpendikulært på de heksagonale/pentagonale cellene i tetteste pakking og parallelle med dem. Alle med avrundede hjørner. På figuren er det vist tre langstrakte polygoner i perpendikulær retning som alternerer med tre polygoner i parallell med hoveddelen av celler langs den ytre kanten av monolitten.

Celler som er orientert perpendikulært på hoveddelen av langstrakte heksagoner har en utstrekning (kanalbredde pluss veggtykkelse) i deres lengste dimensjon på

(n+1/2) ganger utstrekningen i den korte retningen av cellene, og en korteste dimensjon lik den korte dimensjonen av de langstrakte heksagonene Ls. Parameteren n er 2, 3, 4 eller 5, mest foretrukket 3 eller 4.

Blokker av n slike celler alternerer med blokker av n+1 celler anbrakt med deres lengste dimensjon parallelt med orienteringen til hoveddelen av cellene. Lengden på disse cellene er lik med utstrekningen i den lange retningen av hoveddelen av cellene. I hver blokk har de n cellene nærmest utsideveggene en så å si oktagonal eller avrundet rektangulær form. Den fjerde cellen kan bli ansett å bestå av sammenføyning av halvparten av de langstrakte heksagonene det er flest av med halvparten av en celle som den tilliggende kantcellen. Den er et sekssidet polygon med to vinkler på 90 °.

På figuren er formen på cellene som er orientert perpendikulært på hoveddelen av strømningskanalene vist å være så å si oktagonal eller rektangulær med avrundede hjørner. Imidlertid kan langstrakte polygoner med enda flere hjørner bli benyttet.

I monolitten slik den er tilkjennegitt på figuren har alle cellene en jevn cellestørrelse. Alle cellene i designet har hydraulisk diameter innenfor 4 % av den grunnleggende, heksagonale cellen, og bør slik ha potensialet til å oppnå liknende gas strømnings rater.

Begrensningene på den lengste diameteren (LL), som er så å si lik lengden på cellen, som er valgt for en gitt veggtykkelse, vil generelt være definert ved den nødvendige materialstyrken og de strukturelle egenskapene for monolittstrukturen, dvs., avhengig av materialet som er valgt for monolittstrukturveggene. Begrensningene på den minste diameteren (Ls), som er så å si lik høyden på cellen, vil generelt være koblet til størrelsen på ethvert partikkelmateriale i gasstrømmen.

Ifølge én utførelsesform ligger veggtykkelsen C mellom 0,1 og 1,5 mm, fortrinnsvis mellom 0,2 og 1,0, inkludert grenseverdiene.

Ifølge én utførelsesform ligger lengden Ls for hoveddelen av polygonene i den korte, transversretningen mellom 1 og 10 mm, fortrinnsvis mellom 2 og 6 mm, inkludert grenseverdiene.

Ifølge én utførelsesform ligger lengden LL for hoveddelen av polygoner i den lange transversretningen mellom 2 og 60 mm, mest foretrukket mellom 5 og 40 mm, inkludert grenseverdiene.

Ifølge én utførelsesform kan de langstrakte polygonene også ha ett eller flere avrundede, indre hjørner. Når et indre hjørne i tverrsnittet av polygonet er avrundet er kurveradiusen (LR) for det avrundede hjørnet halvparten eller mindre enn den minste diameteren (Ls), dvs., LR< Ls, slik det har blitt vist på figur 3c for to kurveradier, i venstre vindu der LRer omtrent halvparten av Ls, og i høyre vindu der LRer mye mindre enn Ls. Fortrinnsvis er alle indre hjørner avrundet.

Bikake-strukturen ifølge oppfinnelsen kan bli produsert ved å benytte ethvert passende middel som er kjent for fagfolk. Spesielt omfatter en fremgangsmåte for

fremstilling av bikake-strukturen ifølge oppfinnelsen minst et ekstrusjonsstøpetrinn, et kuttetrinn, et tørketrinn og et brennetrinn. Spesielt benytter ekstrusjonstøpetrinnet en ekstrusjonsstøpedyse som har et flertall av slissefurer som er anbrakt i forhold til formen til oppsettet av celleveggene i den polygonale bikakestrukturen ifølge

oppfinnelsen.

I et ekstrusjonsstøpetrinn blir først et keramisk råmaterialepulver klargjort som har den ønskede sammensetningen. Deretter blir vann, keramisk bindingsmiddel og andre tilsetningsstoffer med forhåndsbestemt mengde tilsatt til det keramiske materialet og deretter blandet sammen for å lage den keramiske massen. Denne keramiske massen blir ekstrudert ved å benytte støpedysen for å produsere den polygonale bikakecellestrukturen ifølge oppfinnelsen.

I kuttetrinnet blir det formgitte legemet som har en bikakestruktur kuttet i et flertall av deler med en forhåndsbestemt lengde.

I brennetrinnet blir de tørkede bikakestrukturdelene brent ved en forhåndsbestemt temperatur, feks. 1400 °C for et keramisk materiale. Etter gjennomført brennetrinn blir den polygonale bikakestrukturen ifølge oppfinnelsen produsert, som vist på figur 2.

Alternativt kan strukturen også bli laget ved additiv lag-fremstilling, slik som tilkjennegitt i WO 2012/32325 (Johnson Matthey PLC, 2012).

Ifølge én utførelsesform kan flere monolittstrukturer bli stablet langs deres felles strømningsretning for å danne en strukturert reaktor.

Claims

1. Bikake-monolittstruktur, spesielt for anvendelse som katalysator eller støtte for katalysator i selektiv katalytisk reduksjon (SCR) av nitrogenoksider, omfattende: et flertall av cellevegger som definerer et flertall av polygone kanaler, der flertallet av cellevegger og kanaler strekker seg parallelt langs en felles retning fra en inngangsende til en utløpsende av strukturen i fluidstrømningsretningen og der kanalene er åpne i begge ender, og der det transverse tverrsnittet til en polygon kanal har formen av langstrakte, konvekse polygoner i en tetteste pakking, der mer enn 50 % av de interne vinklene mellom to tilliggende vegger i det konvekse polygonet er større enn 90 grader og der celleaspektforholdet LL/LSer større enn 1,5;karakterisert vedat monolittstrukturen har et flertall av celler med et langstrakt polygonalt tverrsnitt orientert i en perpendikulær retning på hovedmengden av celler med polygonalt tverrsnitt i en kantregion inntil de to kantene av monolitten som er parallelle med den lengste tverrsnittretningen (LL) til hoveddelen av cellene/kanalene.

2. Bikake-monolittstruktur ifølge krav 1, der hoveddelen av langstrakte polygoner i tetteste pakking er heksagoner og/eller pentagoner.

3. Bikake-monolittstruktur ifølge krav 1, der flertallet av langstrakte polygoner i kantregionen av monolitten som er orientert i en perpendikulær retning for lengden LL av hoveddelen av polygonene alternerer med et antall langstrakte polygoner som er orientert i en parallell retning med lengden LL til hoveddelen av polygoner.

4. Bikake-monolittstruktur ifølge krav 1 eller 3, der de langstrakte perpendikulære polygonene har et forhold mellom utstrekning (kanalåpningslengde pluss veggtykkelse) i deres lange retning og utstrekningen på hoveddelen av langstrakte polygoner i den korte retningen lik med n+1/2, der n er et heltall i området 2-5.

5. Bikake-monolittstruktur ifølge krav 4, der de langstrakte perpendikulære polygonene har en utstrekning i den lange retningen lik med 3,5 eller 4,5 ganger utstrekningen til hoveddelen av langstrakte polygoner i den korte retningen.

6. Bikake-monolittstruktur ifølge krav 1, der de langstrakte perpendikulære polygonene har en rektangulær eller oktagonal form.

7. Bikake-monolittstruktur ifølge krav 3, der minst noen av de langstrakte polygonene som er orientert parallelt med lengden LL til hoveddelen av polygonene har en rektangulær eller oktagonal form.

8. Bikake-monolittstruktur ifølge ethvert av de foregående krav, der veggtykkelsen (C) ligger mellom 0,1 og 0,5 mm, mest foretrukket mellom 0,2 og 1,1 mm, inkludert grenseverdiene.

9. Bikake-monolittstruktur ifølge ethvert av de foregående krav, der lengden (Ls) på hoveddelen av polygoner i den korte transverse retningen ligger mellom 1 og 10 mm, fortrinnsvis mellom 2 og 6 mm, inkludert grenseverdiene.

10. Bikake-monolittstruktur ifølge ethvert av de foregående krav, der lengden (LL) på hoveddelen av polygoner i den lange transverse retningen ligger mellom 2 og 60 mm, mest foretrukket mellom 5 og 40 mm, inkludert grenseverdiene.

11. Bikake-monolittstruktur ifølge ethvert av de foregående krav, der innsidehj ørnene i polygonene er avrundede.

12. Bikake-monolittstruktur ifølge ethvert av de foregående krav, fremstilt ved ekstrusjon av et keramisk materiale, spesielt en keramisk masse.

13. Stablet strukturert reaktorkarakterisert vedat den omfatter flere bikake-monolittstrukturer ifølge ethvert av de foregående krav stablet langs deres felles strømningsretning.