NO180139B

NO180139B - Pakkesvitsjenett og databehandlingssystem

Info

Publication number: NO180139B
Application number: NO883574A
Authority: NO
Inventors: Martin Louis Florence Prycker; Michel Philemon Madelein Somer
Original assignee: Alcatel Nv
Priority date: 1986-12-19
Filing date: 1988-08-11
Publication date: 1996-11-11
Also published as: AU1042388A; CA1297564C; NO180139C; EP0274793A1; EP0274793B1; WO1988004869A1; AU610116B2; JP2517754B2; CN87108159A; NO883574L; EP0412966A1; ES2031881T3; BE905982A; ATE74244T1; JPH02501880A; DE3777792D1; NO883574D0; MX171403B; CA1317011C; US5020052A

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår telekommunikasjonsnett og da særlig pakkesvitsjenett for transmisjon av informasjonspakker gjennom flere sammenkoblede første og andre svi tsjemodul er som inngår i nettet, hvor hver svitsjemodul har flere mottagerporter for mottakelse av disse pakkene og flere transmisjonsporter for utsendelse av disse pakkene, samt utvei gingsutstyr for å velge én av dens transmisjonsporter og å overføre pakker som ankommer ved en av dens mottagerporter til den utvalgte transmisjonsport, idet nettet omfatter minst en av de nevnte første svi tsjemoduler hvis utvei gingsutstyr er i stand til å velge én av sine transmisjonsporter uten å benytte veivelgende informasjon som innbefattes i disse pakkene, samt minst en av de nvente andre svitsjemoduler hvis utvei gingsutstyr styres av vei val ginformasjoner som inngår i pakkene, for å velge en av sine transmisjonsporter.

Et slikt pakkesvitsjenett er tidligere kjent, f.eks. fra artikkelen "Design of a broadcast packing switching network" av J.S. Turner, trykt i "Proceedings of INFOCOM 86", april - 1986, sidene 667 til 675. Dette kjente nett omfatter en første del og en annen del som er koblet i kaskade og omfatter en første og henholdsvis en andre svitsjemodul. Hver av disse første svitsjemoduler er i stand til fritt å velge en av sine transmisjonsporter idet den søker å oppnå en jevn fordeling av trafikkbelastningen over den første nettdel.

En ulempe med dette systemet er at pakker som angår den samme kommunikasjon, generelt sett følger ulike veier gjennom den første del av nettet. Som en følge av dette vil rekke-følgen til pakkene, når de ankommer sitt bestemmelsessted, kunne være forskjellig fra den rekkefølge i hvilken de ble tilført nettet.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et pakkesvitsjenett av ovennevnte type, men som, selv om det har de ovennevnte fordeler med trafikkfordeling, ikke har den nevnte ulempe, dvs. hvor rekkefølgen i hvilken pakker som tilhører sammen kommunikasjon ankommer sitt bestemmelsessted er den samme rekkefølge i hvilken pakkene ble tilført nettet.

Dette oppnås ved at bare for den første pakke i en forbindelse, velger utvei gingsutstyret for den første svitsjemodul én av sine transmisjonsporter uten å benytte veivelgende informasjon som foreligger i pakken, mens det for de etterfølgende pakker som tilhører samme forbindelse, velger ut en av sine transmisjonsporter under bruk av veivalgin-formasjon som inngår i de nevnte etterfølgende pakker og som er relatert til veien som ble benyttet av den første pakke.

Et annet karakteristisk trekk ved foreliggende oppfinnelse er at nettet omfatter en første og en andre del som er kaskadekoblet og inneholder de første, hhvis de andre svi tsj emoduler.

På denne måten kan de første svi tsjemoduler fritt utvelge en vei gjennom den første nettdelen for den første pakken og dermed oppnå en jevnt fordelt trafikk i denne delen. Da den samme veien som for den første pakken benyttes for alle de øvrige pakker som tilhører samme forbindelse og følger etter den første, vil ikke bare trafikkfordeli ngen forbli upåvirket, men rekkefølgen til utsendelse av disse pakkene opprettholdes.

Et annet karakteristisk trekk ved foreliggende oppfinnelse er at utvelgelsen av transmisjonsporten uten anvendelse av

vei val ginformasjonen, skjer vilkårlig.

Foreliggende oppfinnelse angår også et databehandlingssystem omfattende mul ti pleksanordninger og hvor datastrømmene på inngangene multiplekses for å danne en multiplekset utgående datastrøm på i det minste én av utgangene fra systemet.

Et slikt databehandlingssystem er f.eks. nyttig i forbindelse med ovennevnte pakkes vi tsjesystem, og er allerede kjent fra den ovennevnte artikkelen. Hvis ingen foranstalt-ninger tas, vil trafikkbelastningen på denne utgangen kunne bli for høy og dermed på uheldig måte påvirke kvaliteten til den utgående datastrøm.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å frembringe et databehandlingssystem av den sist nevnte type, men hvor trafikkoverbelastning ved en utgang forhindres.

Denne hensikten oppnås ved at mul ti pleksanordningene omfatter prosessen'ngsutstyr for å tillate eller nekte en inngående datastrøm å inngå som en del av den utgående datastrøm, - i avhengighet av resultatet av en sammenligning av den totale trafikkbelastning som representerer den utgående datastrøm med en forutbestemt trafikkbelastning, idet den totale trafikkbelastningen fås fra trafikkbelastnings-parametre fra hver av inngangs-datastrømmene som danner en del av den utgående datastrøm.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse vises til nedenstående beskrivelse av en foretrukket ut-førelse, samt til de ledsagende tegninger, hvor: - fig. 1 viser et blokkskjema for et telekommunikasjonssystem som omfatter et pakkesvitsjenett BSN ifølge oppfinnelsen, - fig. 2 viser oppbyggingen av en svitsjemodul BSE som inngår i nettet BSN i fig. 1, - figurene 3a til 3c viser informasjonspakker som overføres gjennom telekommunikasjonssystemet, og fig. 4 viser et spesielt svitsjenett BSN som er benyttet for å illustrere et eksempel på oppfinnelsen.

Pakkesvitsjenettet BSN vist i fig. 1, er et flertrinns, bredbånds svitsjenett som utgjør en del av et digitalt telekommunikasjonssystem, og kan foreta svitsjing av informasjonspakker mellom brukerstasjoner I Ul/1 UN, 0U1/0UN som er koblet til den over bredbåndede abonnentmoduler IB1/IBN, 0B1/0BN og asynkrone tidsdelte (ATD) overføringer IL1/ILN, 0L1/0LN. Når det gjelder detaljene, er svi tsjenettet BSN forsynt med N inngangsstasjoner Is til IN, og til disse er de N anropende eller anropsskapende brukerstasjoner IU1 til IUN koblet over N overføringer ILI til ILN, og henholdsvis til N bredbåndede abonnentmoduler IB1 til IBN, og N utgangsstasjoner 01 til ON, som er koblet til N anropte stasjoner eller bestemme!sesstasjoner 0U1 til OUN over N bredbåndede abonnentmoduler 0B1 til OBN og henholdsvis N overføringer OLI henholdsvis til OLN. En bredbåndet abonnentmodul vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor. De N inngangsstasjoner II/IN til nettet BSN blir koblet til dets N utgangsstasjoner OI/ON over et antall kaskadekobl ede trinn med svitsjemoduler. Hvert trinn inneholder maksimum N/n bredbåndede svitsjemoduler BSE slik som den ene som er vist i fig. 2, og som vil bli beskrevet nedenfor, mens n er antall inngangsstasjoner og utgangsstasjoner for én BSE modul.

Som vist i fig. 1 kan nettet BSN funksjonsmessig være inndelt i to deler, et fordelingsnett DN og et veivelgende nett RN. Et antall trinn med svi tsjemodu1 er BSE utgjør fordelingsnettet DN, og de gjenværende trinn med svitsjemoduler BSE utgjør det veivelgende nettet RN. Som nærmere forklart nedenfor, er formålet med fordelingsnettet DN å oppnå en jevn fordeling av trafikkbelastningen til kommunikasjonene over hele BSN-nettet på statistisk basis, mens hensikten med det veivelgende nettet RN er å fastlegge veiene for pakkene som mottas fra DN til bestemmelsesstasjonene 0U1/0UN. Som nevnt ovenfor er både fordelingsnettet DN og det veivelgende nettet RN til nettet BSN bygget av identiske svi tsjemoduler

BSE.

Blokkdiagrammet for en svitsjemodul BSE er vist i fig. 2, og ligner den som er vist i belgisk patent BE 904100. Svitsjemodul BSE omfatter 8 (n) inngangsklemmer RI til R8, 8 (n) utgangsklemmer Tl til T8, en tidsdelt multipleks (TDM) buss TB og en styringsbuss SB for svitsjeportene. Hver inngangsklemme RI til R8 er koblet til en spesiell mottagerport RX1 hhv. RX8, og alle disse mottagerporter RX1 til RX8 er koblet til bussen TB, som videre er koblet til 8 senderporter Tl til hhv. T8. Hver mottagerport RX1 til RX8 er også to-veis koblet til en bestemt styringskrets SCI til hhv. SC8 for svitsjeportene. Alle disse styringskretser er koblet til bussen SB, som videre er koblet til alle senderportene TX1 til TX8. Hensikten med modulen BSE er å sende en innkommende pakke som ankommer ved en hvilken som helst av de 8 inngangsklemmer R1/R8 til en hvilken som helst av de 8 utgangsklemmer T1/T8 på asynkron måte over TDM-bussen TB. Hver mottagerport RX1/RX8 utfører fase- og pakkesynkronisering, samt ekstraksjon av klokke-signalet og korreksjon av pakkens overskrift, dersom det er nødvendig. Hver senderport TX1/TX8 inneholder først og fremst et buffer for å lagre pakker og er i stand til å foreta klokkes ignalgenerering.

Som nevnt ovenfor omfatter hvert trinn av svi tsjenettet BSN et antall svi tsjemoduler BSE. Disse trinn er innbyrdes forbundet ved at utgangsterminal ene T1/T8 til svitsjemodulene i ett trinn er forbundet med inngangsterminal ene R1/R8 til svi tsjemodulene i følgende trinn slik at det dannes et selvrutende nett som er vel kjent innenfor denne teknikken, f.eks. fra artikkelen "ITT 1240 Digital Exchange - Digital Switching Network" av J.M. Cotton m.fl., publisert i Electri-cal Communication - The Technical Journal of ITT, bind 56 - nr. 2/3 1981, sidene 148 til 160.

Som det vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor er pakkene som flyter gjennom nettet BSN av to. typer: datapakker og styringspakker. Begge disse pakketyper omfatter et veivelgende felt som inneholder adressene til senderportene TX1/TX8 i svitsjemodulene BSE som de må passere igjennom.

En datapakke inneholder data som kan overføres mellom en anropende brukerstasjon IU1/IUN og et bestemmelsessted med en brukerstasjon 0U1/0UN. Dets veivelgende felt inneholder alltid alle adresser til senderportene TX1/TX8, gjennom hvilke disse datapakker må ledes. Når en datapakke kommer inn i en mottagerport RX1/RX8 til en svitsjemodul BSE, blir den ført via bussen TB til transmisjonsporten TX1/TX8, hvis adresse tilsvarer den som er vist for denne spesielle svi tsjemodulen - BSE i det veivelgende felt for denne datapakken. For å kunne garantere at alle datapakker som tilhører samme kommunikasjon ankommer i rekkefølge, vil alle disse datapakker følge samme vei gjennom nettet BSN. Derfor inneholder de veivelgende felt til alle datapakker i samme kommunikasjon også samme adresser for senderportene TX1/TX8.

En styringspakke benyttes, f.eks. for å sette opp en vei gjennom svitsjenettet BSN fra en anropende brukerstasjon IU1/1 UN og en brukerstasjon 0U1/0UN på bestemmelsesstedet. Derfor inneholder denne pakken informasjoner om oppsettingen av anropet slik som identiteten til anropende brukerstasjon og bestemmelsesstedets brukerstasjon. For å tillate at fordelingsnettet DN foretar en jevn fordeling av trafikkbelastningen over BSN, mangler de første adressene til senderportene som inneholdes i det veivelgende felt til en styringspakke for oppsetting av et anrop, hvilken styringspakke er en spesiell type styringspakke, som forklart nedenfor. For hver av disse manglende adresser foretar svitsjeportens styringskrets SC1/SC8, som er koblet til den angjeldende mottagerport RX1/RX8, et vilkårlig utvalg av en senderport TX1/TX8 og erstatter i det veivelgende felt for den styringspakken for oppsetting av anrop, den manglende adresser med adressen for den utvalgte senderport.

Den delen av svi tsjenettet BSN hvor senderportene TX1/TX8 for svitsjemodulene BSE kan være vilkårlig valgt av svitsje-portenes styringskretser SC1/SC8 utgjør det fordelte nett DN, mens den del av BSN hvor senderportene TX1/TX8 blir indikert av adresser som inneholdes i det veivelgende felt til pakkene som flyter gjennom disse svitsjemoduler, utgjør det veivelgende nett RN. Mer spesielt opptrer fordelingsnettet DN, dog bare for de første pakkene i en kommunikasjon, dvs. for styringspakken for oppsetting av anrop, som et randomiserings-nett for å fordele trafikkbelastningen over svi tsjenettet BSN, mens det opptrer som et veivelgende nett, slik som RN, for alle de etterfølgende datapakker til den samme kommunikasjon, fordi veien som er etablert av styringspakken for oppsetting av anrop, må bevares under hele kommunikasjonen.

Hver av senderportene TX1/TX8 omfatter dessuten en teller for måling av den midlere trafikkbelastning, ALC og en teller MLC for måling av den maksimale trafikkbelastning (bare vist for TX1 i fig. 2). Disse tellere inneholder de midlere og de maksimale verdier for de akkumulerte trafikkbelastninger som utgjøres av alle de kommunikasjoner som flyter gjennom denne senderport TX1/TX8. Når en styringspakke for oppsetting av et anrop kommer inn ved en mottagerport RX1/RX8, og når en senderport TX1/TX8 velges ut av svitsjeportens styringskrets SC1/SC8 enten på en vilkårlig måte eller under hensyn til adressen som rommes i det veivelgende felt for denne pakken, foretar den samme svitsjeports styringskrets SC1/SC8 også en kontroll for å ta rede på hvorvidt den nye, kommende kommunikasjon er akseptabel for den utvalgte senderport TX1/TX8 eller ei. For dette formål blir den midlere verdi ABR og den maksimale verdi MBR for trafikkbelastningen eller bithastig-hetene til den fremtidige kommunikasjonen angitt i styringspakken for oppsett av anropet, og når denne pakken mottas, kontrollerer styringskretsen SC1/SC8 for svi tsjeporten hvorvidt den utvalgte senderport TX1/TX8 er i stand til å akseptere dette anropet under hensyntagen til de trafikk-belastningsverdier som allerede er lagret i de tilsvarende tellere ALC og MLC for denne senderport. Mer spesielt blir tellerne og ALC og MLC på forhånd nullstilt, og verdiene som inneholdes i dem blir inkrementert med verdiene ABR og hhv. MBR hver gang en styringspakke for oppsett av anrop aksepteres av den tilsvarende senderport TX1/TX8. Når en ny styringspakke for oppsett av anrop ankommer ved en mottagerport RX1/RX8 til en svitsjemodul BSE i fordelingsnettet DN, velger den tilsvarende styringskrets SC1/SC8 for styringsporter, en senderport TX1/TX8, og verdiene ABR og MBR som føres av denne styringspakken, adderes til innholdet i hhv. telleren ALC og MLC for denne utvalgte senderport TX1/TX8. Resultatene sammenlignes deretter med de maksimalt tillatelige verdier for trafikkbelastning for den utvalgte senderport TX1/TX8. Da f.eks. 560 megabit/sekund er den maksimalt tillatte trafikk på kommunikasjonslinjen, vil en verdi som f.eks. 560 x 0,8 utgjøre den maksimalt tillatte trafikk gjennom en senderport TX1/TX8, idet tallet 0,8 er en sikkerhetsfaktor. På grunn av denne kontrollen vil sannsynligheten for overflyt i buffere som rommes i den utvalgte senderport TX1/TX8 og risikoen for at kommunikasjonene som allerede flyter gjennom denne senderport TX1/TX8 får en uakseptabel kvalitet, derved redusert under forutsetning av at verdiene til trafikkbelastningene ABR og MBR som er gitt av styringspakken for oppsetting av et anrop, blir respektert under hele den kommende kommunikasjon. Hvis disse verdier ikke er akseptable for den utvalgte senderport TX1/TX8, i fordelingsnettet DN, vil en annen senderport bli valgt av styringskretsen SC1/SC8.

Da pakkene som blir sendt og mottatt av brukerstasjonene IU1/1 UN og 0U1/0UN på de respektive asynkrone tidsmulti pl ekse TTD transmisjonsforbindelser IL1/ILN og 0L1/0LN, må tilfredsstille de nødvendige standarder som CCITT normer, og pakkene som flyter gjennom svi tsjenettet BSN generelt sett inneholder tilleggsinformasjon slik som veivelgende felt, er det nød-vendig med grensesnittkretser mellom brukerstasjonene IU1/IUN, 0U1/0UN og svi tsjenettet BSN. Disse grensesnitt er de bredbåndede abonnentmoduler IB1 til IBN og 0B1 til OBN som er vist

i fig. 1.

For å forenkle de bredbåndede abonnentmoduler IB1/IBN, 0B1/0BN, har de datapakker som sendes gjennom BSN, og som ikke nødvendigvis må tilfredsstille bestemte standarder, et format som i størst mulig grad er lik standarden til pakkene som sendes på transmisjonsforbindelsene IL1/ILN eller 0L1/0LN. En typisk pakke som benyttes av en anropende brukerstasjon IU1/IUN er vist i fig. 3a. Pakken har en fast lengde på f.eks. 144 bit, av hvilke de 16 første bit blir benyttet som en overskrift som inneholder nummeret eller Data Link Connection Identifier DLCI, f.eks. LII, og de gjenværende 128 bit inneholder kommunikasjonsdata INF. Signalinformasjon som benyttes av den anropigangsettende brukerstasjon IU1/IUN, blir sendt til den tilkoblede abonnentmodul IB1/IBN over den tilsvarende transmisjonsforbindelse IL1/1 LN gjennom en forutbestemt logisk kanal for signalering som har f.eks. DLCI tallet 0, dvs. LII lik 0, mens datapakkene blir sendt på transmisjonsforbindelsen IL1/ILN med et DLCI tall forskjellig fra 0.

Pakkene som flyter gjennom svi tsjenettet BSN er vist i figurene 3b og 3c.

En datapakke er vist i fig. 3b og har en lengde på f.eks. 166 bit. Det første av disse bit identifiserer typen av pakken I, f.eks. 0 for en datapakke, og følges av det veivelgende felt RF, som har en lengde på 21 bit. Det veivelgende felt RF inneholder informasjon som er tilstrekkelig til å tillate at hver svitsjemodul BSE som denne datapakken passerer gjennom, kan bestemme til hvilken av dens senderporter TX1/TX8 den innkommende datapakke må føres. Fordi prinsippet med bestemme!sessteds-veivalg og et selvrutende svitsjenett benyttes, inneholder det veivelgende felt RF i det minste adressen til bestemmelsesstedets svitsjemodul 0B1/0BN. Denne adressen er også nødvendig for styringspakkene som er beskrevet nedenfor. Det tredje feltet til denne datapakken har en lengde på 144 bit og inneholder informasjon som tilsvarer den som forelå i datapakken som ble oversendt på transmisjons-forbi ndel sene IL1/1 LN og 0L1/0LN. Mer spesielt blir DLCI tallet LII som benyttes av den anropende brukerstasjon IU1/IUN, i det tredje felt for denne datapakken erstattet av DLCI-nummeret LIO som vil bli benyttet av bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U1/0UN. Ved å fjerne type I og det veivelgende felt RF i datapakken som er vist i fig. 3b, kan pakken som er vist i fig. 3a gjenskapes i bestemmelsesstedets abonnentmodul 0B1/0BN før det sendes til bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U1/0UN over sin transmisjonsforbindelse 0L1/0LN.

En styringspakke er vist i fig. 3c, og av hensyn til effektiviteten til driften av nettet BSN, har denne pakken samme lengde som den ovennevnte datapakke i fig. 3b, dvs.

166 bit. I likhet med den nevnte datapakken er den første biten i en styringspakke en identifikasjonsbit som angir typen av pakken I, f.eks. 1 for en styringspakke, og den etterfølges av det veivelgende felt RF, som har en lengde på 21 bit. Det tredje feltet til denne styringspakken inneholder styrings-parametre for å sette opp eller kansellere en kommunikasjon. Derfor forekommer ulike typer av styringspakker, og de vil bli beskrevet i detalj nedenfor. For å oppnå uniformitet i systemet har like parametre den samme posisjon i forskjellige styringspakker, og dersom de ikke har noen mening for den aktuelle styringspakken, er den tilsvarende posisjon beholdt tom. En identifikasjon T av styringspakken er gitt av de første tre bit i det tredje felt. De følgende 16 bit gir DLCI-tallet LII som benyttes av den startende transmisjonsforbindelse IL1/ILN, og etterfølges av 16 bit som gir DLCI-tallet LIO, som brukes av bestemmelsesstedets transmisjonsforbindelse 0L1/0LN. Deretter følger typen av betjeningsfelt SERV, som har en lengde på 32 bit og omfatter f.eks. den midlere ABR og den maksimale MBR trafikkbelastningsverdi for kommunikasjonen. De gjenværende bit i tredje felt benyttes delvis, f.eks. 21 bit, til å identifisere det veivelgende felt PTH for returveien, som forklart nedenfor.

De fire grunnleggende typer for styringspakker er beskrevet nedenfor. Av hensyn til å forenkle trykningen, vil deres format bli representert på følgende måte:

(I,RF,T,LII,LIO,SERV,PTH)

hvor et tomt felt erstattes av en bokstav med en for lav rangering i alfabetet, en såkalt underscore character.

SETUP (1,RF , 1,LI I, ,SERV,PTH).

Styringspakken SETUP inneholder nok informasjon til å forberede en vei gjennom alle svi tsjemodulene BSE til et bredbåndet svitsjenett BSN. En SETUP styringspakke blir introdusert i nettet BSN av den utsendende abonnentmodul IB1/IBN for å etablere en enveis kommunikasjonsvei mellom den utsendende brukerstasjon IU1/IUN og bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U1/0UN. Dersom en toveis forbindelsesvei skal settes opp mellom disse to brukerstasjoner IU1/IUN og 0U1/0UN, må bestemmelsesstedets abonnentmodul 0B1/0BN introdusere en annen SETUP styringspakke i nettet BSN i retning mot den startende abonnentmodul IB1/IBN. Denne andre SETUP styringspakke har parametre som benyttes i den første SETUP styringspakken. Imidlertid blir den startende deltaker nå bestemmelsesstedet og omvendt. Dette er også tilfelle for de andre styringspakkene som blir beskrevet nedenfor. Parametrene til en SETUP styringspakke er som følger: - den første bit I settes til 1, noe som indikerer at dette er en styringspakke; - det veivelgende felt RF inneholder adressene til senderportene TX1/TX8 til svi tsjemodulene BSE, gjennom hvilke disse styringspakker og de etterfølgende datapakker som tilhører samme kommunikasjon, må føres. Som nevnt ovenfor mangler de første adressene i dette veivelgende felt RF for å tillate fordeling av trafikkbelastningen over BSN ved fordelingsnettet DN. Disse manglende adresser blir gradvis erstattet av adressene til senderportene TX1/TX8, gjennom hvilke styringspakken blir ført, av og i DN; - identifikasjonsfel tet T, f.eks. lik 1, noe som indikerer at dette er en SETUP styringspakke; - det innkommende DLCI-felt LII inneholder DLCI-nummeret som benyttes for å overføre datapakker på transmisjonsforbindelsen IL1/ILN mellom den startende brukerstasjon IU1/IUN og den tilkoblede abonnentmodul IB1/IBN. Denne verdien benyttes ikke av svi tsjenettet BSN, men bare av bestemmelsesstedets abonnentmodul 0B1/0BN for å skape returpakker; - det utgående DLCI-felt LIO er tomt fordi DLCI nummeret som vil bli benyttet for å overføre datapakker på transmisjons-

veien 0L1/0LN mellom bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U1/0UN og den tilkoblede abonnentmodul OB1/OBN ennå ikke er

kjent;

- typen av betjeningsfelt SERV inneholder den midlere bithastighet ABR og den maksimale bithastighet MBR som for-langes av kommunikasjonen og er nødvendig for å kontrollere om senderportene TX1/TX8, gjennom hvilke denne styringspakken sendes, kan akseptere trafikkbelastningen som

innebæres av den følgende kommunikasjon; og

- returveien PTH er tom når SETUP styringspakken forlater abonnentmodulen IB1/IBN til den startende brukerstasjon - I Ul/1 UN, men vil gradvis bly fylt opp når denne styringspakken skrider fram gjennom svitsjemodulene BSE i svitsjenettet BSN. Når denne styringspakken ankommer til bestemmelsesstedet, inneholder dens PTH felt adressene til mottagerportene RX1/RX8 til svitsjemodulene BSE, gjennom hvilke denne styringspakken ble sendt. Parameteren PTH er nødvendig når SETUP styringspakken blir blokkert ett eller annet sted i svi tsjenettet BSN. I dette tilfelle må alle svitsjemoduler BSE, som allerede er forberedt på nettopp denne kommunikasjonen, bli informert om at veien som allerede er satt opp, må kobles ned. Mer detaljert må verdiene som inneholdes i tellerne ALC og MLC for sine senderporter TX1/TX8 bli redusert med sine tilsvarende verdier ABR og MBR som rommes i SERV feltet til SETUP styringspakken. For dette formål må en vei blokkerende (BLOCKED) styringspakke som blir beskrevet nedenfor og dannes av den blokkerende svitsjemodul BSE, kjenne til reversen'ngsvei en gjennom BSN helt opp til den igangsettende eller startende abonnentmodul IB1/IBN.

CONFIRM (1,RF,2,LII,LIO, ,PTH)

Denne styringspakken bekrefter ankomst av SETUP styringspakke i abonnentmodul 0B1/0BN som er koblet til bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U1/0UN over bestemmelsesstedets transmisjonsforbindelse 0L1/0LN. Denne CONFIRM styringspakke blir ikke benyttet av svitsjemodulene BSE, men bare av den startende abonnentmodul IB1/IBN til SETUP styringspakken. Parametrene til en CONFIRM styringspakke

er som følger:

- biten I stilles til 1, noe som indikerer at det er en styringspakke; - det veivelgende felt RF er en kopi av returveien (PTH), hvis adresse ble innsamlet av den forutgående SETUP styringspakke. I prinsippet behøver ikke veien gjennom BSN som følges av CONFIRM styringspakken og indikeres av dens veivelgende felt RF, ikke være den samme som veien som følges av SETUP styringspakken. Imidlertid blir et minimum av informasjon angående adressen til startabonnentmodulen IB1/IBN, som denne styringspakken må sendes til, dvs. i det minste adressene til veien mellom 0B1/0BN og IB1/IBN, trukket ut fra returveiens felt PTH til SETUP styringspakken; - identifikasjonsfel tet T settes til 2, noe som indikerer en CONFIRM styringspakke; - feltet LII inneholder DLCI nummeret som benyttes av den anropende brukerstasjon IU1/IUN; - feltet LIO inneholder DLCI nummeret som benyttes av bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U1/OUN; - type av betjeningsfelt SERV er tom fordi senderportene TX1/TX8 til svitsjemodulene BSE som benyttes av denne kommunikasjonen, allerede er blitt forberedt av SETUP

styringspakken; og

- returveifel tet PTH inneholder nå det fullstendiggjorte veivelgende felt RF til den forutgående SETUP styringspakke slik at denne informasjonen kan benyttes for å fylle det veivelgende felt RF til de etterfølgende datapakker som tilhører denne kommunikasjon.

CLEAR (1,RF,3;LI I,L10,SERV, )

Denne kommunikasjonsavsluttende styringspakke kan enten sendes av den anropende abonnentstasjon IU1/IUN eller av bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U1/0UN og informerer abonnentmodulen 0B1/0BN, IB1/IBN som er koblet til den andre parten, om avklaring eller avslutning av kommunikasjonen. Under oversendelsen av denne styringspakken CLEAR gjennom svitsjenettet BSN, informerer denne styringspakken alle trafikkbelastningstel1 ere ALC og MLC til senderportene TX1/TX8 som styringspakken passerer gjennom, at deres innhold kan reduseres med de tilsvarende verdier for den midlere ABR og for den maksimale MBR trafikkbelastning som inneholdes i dens SERV felt. Derfor må denne CLEAR styringspakke følge samme vei eller de samme veier ved en toveis kommunikasjon, som SETUP styringspakken eller pakkene og alle datapakkene som tilhører den samme kommunikasjon.

Parametrene til styringspakken CLEAR er som følger:

- bit I settes til 1; - det veivelgende felt RF inneholder det kompletterte veivelgende felt RF for den tidligere SETUP styringspakke sendt av den avbrytende abonnentmodul, f.eks. IB1/IBN dersom kommunikasjonen blir frigjort av den anropende brukerstasjon IU1/IUN; - identifikasjonsfeltet T settes til 3 for en styringspakke CLEAR; - feltet LII inneholder DLCI nummeret som ble benyttet av den anropende brukerstasjon IU1/IUN på dens transmisjonsforbindelse IL1/ILN; - feltet LIO inneholder DLCI nummeret som benyttes av bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U1/0UN på dens transmisjonsforbindelse 0L1/0LN for å tillate den tilkoblede abonnentmodul 0B1/0BN å informere denne brukerstasjon 0U1/0UN at kommunikasjonen er nedkoblet av den anropende brukerstasjon IU1/IUN; - typen av betjeningsfelt SERV som inneholdes i ABR og MBR for å minske de respektive tellere ALC og MLC for senderportene TX1/TX8 som benyttes av denne kommunikasjonen; og

- returveifel tet PTH er tomt.

BLOKKERT (1,RF,4,LII, ,SERV, )

Styringspakken BLOKKERT benyttes for å klargjøre en vei som bare delvis er forberedt gjennom BSN når en svitsjemodul BSE blokkerer denne veien fordi f.eks. den utvalgte senderport TX1/TX8 ikke kan akseptere den ekstra midlere bithastighet ABR-verdien og/eller den maksimale bit hastighet-verdien MBR som rommes i denne typen betjeningsfelt SERV til SETUP styringspakken og nødvendig for denne kommunikasjonen. En styringspakke BLOKKERT blir dermed konstruert av den blokkerende svitsjemodul BSE som bruker all informasjon som rommes i den innkommende SETUP styringspakke. Parametrene til en styringspakke BLOKKERT er som følger: - bit I settes til 1; - det veivelgende felt RF inneholder det delvis utfylte returveifel tet PTH til SETUP styringspakken slik dette var i det øyeblikk da styringspakken ble blokkert; - identifi kasjonsfel tet T settes til 4 for en blokkert styringspakke; - feltet LII inneholder DLCI nummeret som benyttes av den anropende brukerstasjon IU1/IUN på sin transmisjonslinje IL1/ILN; - feltet LIO er tomt fordi det tilsvarende DLCI nummer ennå ikke er kjent; - typen av betjeningsfelt kopieres fra SERV feltet til den innkommende SETUP styringspakke, og benyttes av svitsjemodulene BSE, gjennom hvilke denne BLOKKERT styringspakke passerer for å minske innholdene i tellerne ALC og MLC i de tilsvarende senderporter TX1/TX8 som for styringspakken

CLEAR; og

- returveifel tet PTH er tomt eller kan inneholde en kopi av det veivelgende felt RF til SETUP styringspakken.

I en foretrukken utførelse blir både nettet DN og nettet RN foldet og kombinert til et toveis nett BSN med de N inngangsterminal er II/IN og de N utgangsterminal er 01/ON gruppert i N inngangs/utgangs-terminal er på den ene siden av dette svitsjenettet BSN, og et speilplan på den andre siden. Derved vil den delen av BSN som befinner seg mellom de anropende brukerstasjoner IU1/IUN og det speilende planet, utgjøre fordelingsnettet DN, mens den delen av BSN som befinner seg mellom det speilende planet og bestemmelsesstedets brukerstasjoner 0U1/0UN, utgjør det veivelgende nett RN. Prinsippet med et foldet svitsjenett er allerede kjent innen denne teknikken, f.eks. fra den ovennevnte artikkelen "ITT 1240 Digital Exchange - Digital Switching Network", av J.M. Cotton m.fl., og benyttes her for bredbåndede svitsjeteknikker. Ved en virtuell forskyvning av speilplanet med hensyn på de N inngangs/utgangs-terminal er må antall svitsjetrinn som kommunikasjonen skal passere gjennom, modifiseres. Dette har den fordel at det f.eks. for nærtrafikk kan velges et speilplan som er nærmere til inngangs/utgangs-terminalene slik at antall svitsjemoduler BSE som benyttes, så vel som trafikkbelastningen over nettet BSN blir redusert.

Beskrivelsen ovenfor av driften av et bredbåndet svitsjenett BSN vil nå bli illustrert av et eksempel under henvisning til fig. 4.

I dette eksempelet har en bruker med katalognummer 134, dvs. tilsvarende til anropende brukerstasjon IU134, ønske å sette opp en toveis video-kommunikasjonsforbindelse med brukeren som har et katalognummer 823, dvs. tilsvarende bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U823. Som nevnt ovenfor blir den anropende brukerstasjon IU134 koblet til den bredbåndede abonnentmodul IB134 over transmisjonsforbindelsen IL134, mens bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U823 blir koblet til abonnentmodulen 0B823 over forbindelseslinjen 0L823. IU134 og 0L823 er ikke vist i fig. 4.

Det bredbåndede svitsjenett BSN har fem trinn med bredbåndede svi tsjemoduler BSE. Dette betyr at de ovennevnte kommunikasjoner vil bli ført gjennom fem distinkte svitsjemoduler BSE. Hvert svitsjetrinn omfatter fire grupper svitsjemoduler BSE. Disse gruppene er nummerert Gil til G14, G21 til G24, G31 til G34, G41 til G44 og G51 til G54 for henholdsvis det første, andre, tredje, fjerde og femte trinnet. Bare gruppene som benyttes i de ovennevnte kommunikasjoner er vist i fig. 4. Hver av disse grupper inneholder fire svitsjemoduler BSE. Mer spesielt utgjør svitsjemodulene Elll til E114, E211 til E214, E311 til E314, E341 til E344, E441 til E444 og E541 til E544 en del av gruppene Gil, G21, G31, G34, G44 og henholdsvis G54. Referansetal1 ene 1 til 8 i svitsjemodulene Elll til E544 vist i fig. 4 indikerer likeledes en mottagerport RX1/RX8 eller en senderport TX1/TX8 for de aktuelle moduler.

Fordelingsnettet DN utgjøres av det første og det andre svitsjetrinn, dvs. av gruppene Gil til G14, og G21 til G24, mens det veivelgende nett RN utgjøres av de tredje, fjerde og femte svitsjetrinn, dvs. av gruppene G31 til G34, G41 til G44 og G51 til G54, idet det tredje trinnet utgjør det speilende plan for svitsjenett BSN.

For å sette opp en videokommunikasjon med bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U823 sender den anropende brukerstasjon IU134 en anmodning om oppsetting av anrop til sin abonnentmodul IB134 over sin transmisjonsforbindelse IL134 i signaleringen DLCI, dvs. med DLCI-nummeret 0. Anmodningen om oppsetting av dette anrop omfatter: - katalognummeret 823 til bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U823; - nummeret til DLCI, på hvilket data vil overføres på den anropende transmisjonsforbindelse IL124, f.eks. LII = 07; og - tjenestetypen SERV for dette anropet, dvs. den midlere bithastighet, f.eks. ABR = 1500 kilobit/sek. og den maksimale bithastighet, f.eks. MBR = 5000 kb/s.

Den bredbåndede abonnentmodul IB134 genererer deretter en styringspakke SETUP med formatet:

og sender ut denne styringspakken gjennom BSN over terminalen 1134. Da BSN utgjøres av fem svitsjetrinn, blir denne styringspakken ført gjennom fem svitsjemoduler BSE og derfor er fem posisjoner reservert for adressering av transmisjonsportene TX1/TX8 i det veivelgende felt RF og i returvei-feltet PTH. Imidlertid er bestemmelsesstedets adresse tilstrekkelig definert av de tre adressene 8, 2 og 3, hvor de to første adresser til RF forblir tomme eller ikke har noen betydning, som indikert ovenfor av X, så skal de fylles inn av adressene i senderportene TX1/TX8 utvalgt av svitsjemodulene til fordelingsnettet DN.

På grunn av den selvrutende oppbygning av svi tsjenettet BSN, ankommer SETUP styringspakken først mottagerporten, f.eks. 4, til svitsjemodulen E113 til gruppen Gli i første trinn. Da den første adressen i det veivelgende felt RF til denne SETUP styringspakke, som tilsvarer den første transmisjonsport 1/8 som skal benyttes, er tom, velger E113 vilkårlig en transmisjonsport, f.eks. 8, og kontrollerer hvorvidt det innkommende anrop er akseptabelt eller ei for den transmisjonsporten. Derfor blir verdiene ABR og MBR til trafikkbelastningen som inngår i SERV, føyet til de midlere og maksimale verdier for trafikkbelastningen som rommes i de tilsvarende ALC og MLC tellere for transmisjonsporten 8, og resultatene sammenlignes med de maksimalt tillatelige verdier for trafikkbelastningen til denne transmisjonsporten. Dersom trafikkbelastningen som kreves av den kommende kommunikasjonen aksepteres, blir returveifel tet PTH satt til 4XXXX, noe som indikerer at mottagerport 4 blir benyttet, mens innholdene i det veivelgende felt RF roteres, og adressene til den utvalgte transmisjonsport 8 innsettes deri. Dette veivelgende felt RF blir da X8238. Den oppdaterte SETUP styringspakke sendes deretter fra transmisjonsport 8 for E113 til mottagerport 3 for E214.

Når denne SETUP styringspakke ankommer til mottagerport 3 for E214, blir samme forhold som ovenfor gjentatt. Da den første adressen i det veivelgende felt RF fortsatt er tom (X), vil en transmisjonsport, f.eks. 7, velges av E214, og de tilsvarende trafikkbelastningstel1 ere ALC og MLC blir kontrollert. Idet det forutsettes at resultatet at denne kontroll er negativ, blir en annen transmisjonsport, f.eks. 5, valgt av E214. Dersom den sistnevnte porten 5 er i stand til å betjene trafikkbelastningen, blir SETUP styringspakken sendt ut til det tredje svitsjetrinn etter å ha fylt og rotert returvei-feltet PTH som nå er 34XXX, og det veivelgende felt RF som nå er 82385.

Ved ankomst til mottagerport 1 til svitsjemodul E314 til det tredje trinnet, indikerer den første adressen i det veivelgende felt at senderporten 8 må velges. Trafikkbelast-ningstellerne til denne transmisjonsporten 8 blir derfor kontrollert for å få rede på hvorvidt den nødvendige belast-ning kan aksepteres, og idet det forutsettes et bekreftende svar, vil SETUP styringspakken sendes ut til mottagerport 5 for E444 i det fjerde svitsjetrinn. Det veivelgende felt RF blir deretter 23858, og returveifel tet PTH blir 134XX.

Som for E314 må transmisjonsporten 2 til E444 velges. Dersom denne transmisjonsporten 2 aksepterer belastningene ABR og MBR, blir SETUP styringspakken sendt videre til mottagerport 8 til E542 i det femte trinn. Deretter blir RF lik 38582,

og PTH blir lik 5134X.

I E542 må transmisjonsport 3 velges, og fra den porten av, forutsatt at belastningen aksepteres, blir SETUP styringspakken sendt til bestemmelsesstedets bredbåndede abonnentmodul 0B823 over terminalen 0823. Det veivelgende felt RF og returveifel tet PTH blir deretter 85823 hhv. 85134.

Bestemmelsesstedets bredbåndede abonnentmodul 0B823 velger deretter en ledig DLCI, f.eks. LIO = 26, på bestemmelsesstedets transmisjonsforbindelse 0L823, som er koblet til bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U823. Videre danner 0B823 internt en logisk rekkefølge av informasjoner med følgende format: ((823,26),(134,07),X,åpent),

og her indikerer parametrene henholdsvis

(ki1deadresse, kilde DLCI-nummer ), (bestemme!ses-stedsadresse, bestemme1sessteds-DLCI-nummer),

(datavei, status),

hvor ordene "kilde" og "bestemmelsessted" er angitt med hensyn på denne abonnentmodul 0B823.

0B823 sender deretter en styringspakke CONFIRM til BSN med følgende informasjon: ( 1,XX134,2,07,26, ,85823 ).

Denne styringspakken CONFIRM vil søke sin vei gjennom BSN og vil mest sannsynlig følge en annen rute enn den som ble benyttet av den forutgående styringspakke SETUP. En slik styringspakke CONFIRM kan alltid søke seg fram gjennom BSN til sitt bestemmelsessted med den adresse som er indikert av det veivelgende felt RF, fordi det ikke er noe spørsmål om belastninger, dvs. at betjeningsfelttypen SERV er tom. Når styringspakken CONFIRM ankommer ved den anropende abonnentmodul IB134 over inngangsklemmen 1134, bekrefter den en enveis forbindelse etablert mellom den anropende brukerstasjon I Ul 34 og bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U823. Da denne styringspakken CONFIRM også inneholder den utvalgte vei 85823 (PTH) fulgt av styringspakken SETUP, vil den anropende abonnentmodul IB134 være i stand til å sette opp den logiske rekkefølge av i nformasjoner:

((134,07),(823,26),85823,åpent)

som forklart ovenfor.

Bestemmelsesstedets abonnentmodul 0B823 sender også til bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U823 over signaleringen DLCI til 0L823 en pakke som informerer denne brukeren om en forespørsel om video-kommunikasjon på DLCI nummer 26, med betjeningstype-parametre ABR = 1500 kb/s og MBR = 5000 kb/s.

Dersom brukeren 823 nå ønsker å sette opp en toveis forbindelse, må abonnentmodul 0B823 konstruere en styringspakke SETUP som vil bli sendt ut gjennom nettet BSN i retning av IB134. For å danne denne veien gjennom BSN i motsatt retning av den foran foreskrevne', må samme prosedyre som beskrevet ovenfor med styringspakker SETUP og CONFIRM gjennom-føres. Man antar at veien som følges av denne styringspakken SETUP blir fullt og helt akseptert, og at det veivelgende felt RF og returveifel tet PTH er lik hhv. 58134 og 58823.

Når denne styringspakke SETUP ankommer til den anropende abonnentmodul IB134, blir status for den logisk rekkefølge som er nevnt ovenfor satt til "aktiv". En styringspakke CONFIRM returneres deretter til anropende abonnentmodul 0B823, og en anropsoppkoblingspakke sendes til den anropende brukerstasjon IU134 på signaleringsveien DLCI til IL134. Når denne styringspakke CONFIRM mottas ved 0B823, blir den logiske rekkefølge av informasjonene som skapes deri følgende: ((823,26),(134,07),58134,aktiv),

noe som indikerer at adressene til det veivelgende felt RF for den ene returveien er 5, 8, 1, 3 og 4.

Dersom en styringspakke SETUP blir blokkert i svitsjenettet BSN, blir en styringspakke BLOKKERT returnert til abonnentmodulen som har sendt denne styringspakken SETUP. Dette kan f.eks. være tilfelle for styringspakken SETUP sendt av IB134 som blir blokkert ved E314 fordi transmisjonsporten 8 i denne ikke kan akseptere de ekstra belastninger ABR og/eller MBR uten å introdusere en stor risiko for de kommunikasjoner som allerede er satt opp og flyter gjennom den, slik at disse får en uakseptabel kvalitet. Styringspakken BLOKKERT generert av E314 har da følgende format:

( 1,34XXX,4,07,__, 1500-5000, )

som tillater at denne styringspakken BLOKKERT returnerer til

den anropende abonnentmodul 18134 ved å bruke den samme veien gjennom BSN som den som ble fulgt av styringspakken SETUP, men i motsatt retning. Når denne styringspakken BLOKKERT ankommer ved mottagerport 5 til E214, blir innholdene i tellerne ALC og MLC til den tilsvarende senderport 5 minsket med hhv. 1500

og 5000. Det veivelgende felt RF til denne styringspakken BLOKKERT roteres deretter til verdien 4XXX3, og denne pakken sendes til transmisjonsport 3 til E214, hvorfra den vil bli styrt til mottagerport 8 til E113. Her vil på ny innholdet til tellerne ALC og MLC til den tilsvarende senderport 8 reduseres med 1500 hhv. 5000. Det veivelgende felt RF roteres til verdien XXX34, og styringspakken BLOKKERT sendes til IB134 over transmisjonsport 4 til E113 og terminal 1134 til BSN. Når denne styringspakken BLOKKERT ankommer abonnentmodul IB134, kan den sistnevnte beslutte å forsøke på nytt å sende en styringspakke SETUP, fordi en annen vei gjennom fordelingsnettet DN da sannsynligvis vil bli valgt, eller å nedkoble den ønskede video-kommunikasjon, og i så fall informere den anropende brukerstasjon IU134 om at anropet er kansellert.

Dersom veien gjennom BSN kan etableres i to retninger som nevnt ovenfor, kan datapakker med video-informasjon sendes mellom brukerstasjonene I Ul 34 og 0U823.

Brukerdatapakker sendt av brukerstasjon IU134 og som ankommer abonnentmodul IB134 med LII = 0,7 har formatet (07,INF). I IB134 omformes disse til datapakker som kan sendes til bestemmelsesstedets abonnentmodul 0B823 gjennom BSN. Disse datapakker har formatet: (0,85823,26,INF).

I bestemmelsesstedets abonnentmodul 0B823 blir de konvertert tilbake til sitt opprinnelige format for brukerdatapakker, f.eks. (07,INF).

På en lignende måte er brukerdatapakker som sendes av bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U823 og ankommer til 0B823 med LIO = 26, av formatet (26,INF). I 0B823 blir de omformet til datapakker som kan sendes til abonnentmodul IB134 gjennom BSN. Disse datapakker har formatet

(0,58134,07,INF).

I abonnentmodul IB134 blir de på ny konvertert tilbake til sitt opprinnelige format for brukerdatapakker, f.eks. -

(26,INF).

Alle disse omforminger er mulig på grunn av ovennevnte logiske rekkefølge av informasjoner lagret i de bredbåndede abonnentmoduler IB134 og 0B823.

Når f.eks. brukeren 134 ønsker å nedkoble video-kommunikasjonen, sender han en anrop frigjøringspakke på signa-leringsvei DLCI i sin forbindelseslinje IL134 til abonnentmodul I Bl 34. IB134 genererer deretter en styringspakke CLEAR og sender den gjennom BSN til bestemmelsesstedets brukerstasjon 0U823. Denne styringspakken CLEAR har følgende format: (1,85823,3,07,26,1500-5000, ).

Når denne styringspakken CLEAR skrider fram gjennom nettet BSN, blir alle verdiene som inneholdes i tellerne ALC og MLC til de angjeldende transmisjonsporter 1/8 redusert med verdiene 1500 hhv. 5000. Det skal bemerkes at det veivelgende felt RF indikerer hele veien, og at det derfor ikke tillates noen randomisering i fordelingsnettet DN. Når denne styringspakken CLEAR ankommer til bestemmelsesstedets abonnentmodul 0B823, blir bruker stasjonen 0U823 informert om frigjøringen av kommunikasjonen av pakken som sendes til den over signaleringsveien DLCI på dens transmisjonsforbindelse 0L823. Den logiske rekkefølge av informasjoner dannet av og i 0B823 kanselleres, og en returstyringspakke CLEAR dannes av bestemmelsesstedets abonnentmodul 0B823. Denne styringspakken CLEAR har formatet: (1,58134,3,26,07,1500-5000, ).

Som for den forutgående styringspakke CLEAR, vil denne styringspakken redusere innholdet i tellerne ALC og MLC til de aktuelle transmisjonsporter 1/8 og ved sin ankomst til abonnentmodul IB134 blir den logiske rekkefølge av informasjon som ble dannet deri, kansellert.

Claims

1. Pakkesvitsjenett (BSN) for transmisjon av informasjonspakker gjennom flere sammenkoblede første og andre svitsjemoduler (BSE) som inngår i nettet, hvor hver svitsjemodul har flere mottagerporter (RX1/RX8) for mottakelse av disse pakkene og flere transmisjonsporter (TX1/TX8) for utsendelse av disse pakkene, samt utvei gingsutstyr for å velge én av dens transmisjonsporter og å overføre pakker som ankommer ved en av dens mottagerporter til den utvalgte transmisjonsport, idet nettet omfatter minst en av de nevnte første svitsjemoduler (DN) hvis utvei gingsutstyr er i stand til å velge én av sine transmisjonsporter uten å benytte veivelgende informasjon (RF) som innbefattes i disse pakkene, samt minst en av de nevnte andre svitsjemoduler (RN) hvis utvei gingsutstyr styres av vei val ginformasjoner som inngår i pakkene, for å velge en av sine transmisjonsporter, karakterisert ved at bare for den første pakke (SETUP) i en forbindelse, velger utvei gingsutstyret for den første svitsjemodul én av sine transmisjonsporter (TX1/TX8) uten å benytte veivelgende informasjon (RF) som foreligger i pakken, mens det for de etterfølgende pakker som tilhører samme forbindelse, velger ut en av sine transmisjonsporter under bruk av vei val ginformasjon som inngår i de nevnte etterfølgende pakker og som er relatert til veien som ble benyttet av den første pakke.

2. Pakkesvitsjenett ifølge krav 1, karakterisert ved at nettet omfatter en første (DN) og en andre del (RN) som er kaskadekoblet og inneholder de første, hhvis de andre svitsjemoduler.

3. Pakkesvitsjenett ifølge krav 1, karakterisert ved at utvelgelsen av transmisjonsporten (TX1/TX8) uten anvendelse av veivaVginformasjonen (RF), skjer vilkårlig.

4. Pakkesvitsjenett ifølge krav 1, karakterisert ved at når den første pakken (SETUP) når sitt bestemmelsessted (0B1/0BN), returneres en vei bekreftende pakke (CONFIRM), som inneholder adressene til transmisjonsportene (TX1/TX8) som benyttes av den første pakken, gjennom nettet (BSN) til kommunikasjonskilden (IB1/IBN) for å forsyne den sistnevnte med vei val ginformasjoner (RF) for de etterfølgende pakker.

5. Pakkesvitsjenett ifølge krav 2, karakterisert ved at svitsjemodulene (BSE) som benyttes i den første (DN) og den andre del (RN) av nettet (BSN) fortrinnsvis er i denti ske.

6. Databehandlingssystem omfattende mul ti pleksanordninger og hvor datastrømmene på inngangene multiplekses for å danne en multiplekset utgående datastrøm på i det minste én av utgangene fra systemet, karakterisert ved at mul ti pl eksanordni ngene omfatter prosessen* ngsutstyr for å tillate eller nekte en inngående datastrøm å inngå som en del av den utgående datastrøm, - i avhengighet av resultatet av en sammenligning av den totale trafikkbelastning som representerer den utgående datastrøm med en forutbestemt trafikkbelastning, idet den totale trafikkbelastningen fås fra trafikkbelastnings-parametre (ABR, MBR) fra hver av inngangs-datastrømmene som danner en del av den utgående datastrøm.

7. Databehandlingssystem ifølge krav 6, karakterisert ved at trafikkbelastnings-parameteren til hver av datastrømmene på inngangene er en indikasjon på den midlere trafikkbelastning, mens den totale trafikkbelastning er lik summen av de midlere trafikkbelastninger.

8. Databehandlingssystem ifølge krav 6, karakterisert ved at trafikkbelastnings-parameteren til hver av datastrømmene på inngangene er en indikasjon på den maksimale trafikkbelastning, mens den totale trafikkbelastning er lik summen av de maksimale trafikkbelastninger.

9. Databehandlingssystem ifølge krav 6, karakterisert ved at det omfatter et pakkesvitsjenett (BSN) som er i stand til å sende ut informasjonspakker som inneholder veivelgende informasjon (RF), gjennom svitsjemoduler (BSE) som inngår i nettet, hvilke svitsjemoduler er innbyrdes forbundet, og hver har flere mottagerporter (RX1/RX8) for mottakelse av informasjonspakker, flere transmisjonsporter (TX1/TX8) for utsendelse av disse pakker, samt utvei gingsutstyr for å velge én av transmisjonsportene og å overføre pakker som ankommer til én av deres mottagerporter til den valgte transmisjonsport, idet svitsjemodulene (BSE) er i stand til å prøve å sende videre en vei oppkopl ende pakke (SETUP) som har til formål å kople opp en vei gjennom nettet (BSN), hvilken vei oppkopl ende pakke inneholder en første informasjon (ABR, MBR) som omfatter trafikkbelastnings-parametrene som indikerer trafikkbelastningen som utgjøres av informasjonspak-kene som skal overføres langs disse veiene etter overføringen av de vei oppkopl ende pakker; og ved at hver av svitsjemodulene omfatter 1agringsutstyr (ALC-MLC) for lagring av en andre informasjon som indikerer den totale trafikkbelastningen som utgjøres av kommunikasjonspakker som tilhører de forbindelser som betjenes av svitsjemodul en og er i stand til å bestemme hvorvidt den vei oppkopl ende pakken skal videresendes eller ei, i avhengighet av resultatet av sammenlikningen.

10. Databehandlingssystem ifølge krav 9, karakterisert ved at svitsjemodulene (BSE) ved fullføringen av transmisjonen av kommunikasjonspakkene langs den valgte vei, er i stand til å overføre, langs denne veien, en vei-klar-gjørende pakke (CLEAR) som inneholder den første informasjon (ABR, MBR) og ved at hver av svitsjemodulene er i stand til å modifisere den andre informasjonen lagret i 1agringsutstyret (ALC, MLC) som funksjon av den første informasjon mottatt i en vei-klargjørende pakke.

11. Databehandlingsutstyr ifølge krav 9, karakterisert ved at dersom en svitsjemodul (BSE), bestemmer å ikke overføre den vei oppkobl ende pakken (SETUP) til en etterfølgende svitsjemodul, så sender den, langs den del av veien som allerede er blitt oppkoblet av den vei oppkobl ende pakken, en blokkerende pakke (BLOKKERT) som inneholder den første informasjonen (ABR, MBR) og indikerer for de foregående svitsjemoduler at veien er blokkert, slik at hver av de foregående svitsjemoduler blir satt i stand til å modifisere den andre informasjon som er lagret i deres 1agringsutstyr (ALC, MLC) som en funksjon av den første informasjon som foreligger i den blokkerende pakken.

12. Databehandlingssystem ifølge krav 9, karakterisert ved at den vei oppkobl ende pakken (SETUP) inneholder veivelgende informasjoner (RF) som blir gradvis fullstendiggjort av kopl i ngsmodul ene (BSE) rvår de beslutter videretransmisjon av den vei oppkobl ende pakken.

13. Databehandlingssystem ifølge krav 9, karakterisert ved at pakkesvitsjenettet er er realisert ifølge et av kravene 1-5 hvor den første pakke er den nevnte vei oppkobl ende pakke (SETUP).

14. Databehandlingssystem ifølge krav 9, karakterisert ved at i det minste en av svitsjemodulene (BSE) i pakkesvitsjenettet omfatter utvei gelses-anordninger som i det minste er i stand til å velge en av transmisjonsportene (TX1/TX8) uten å benytte den veivelgende informasjon (RF) som inngår i den vei oppkobl ende pakke, og som, dersom svi tsjemodul en bestemmer å ikke overføre den vei oppkobl ende pakke gjennom den valgte transmisjonsport, er i stand til å velge en annen tilfeldig transmisjonsport.