NO180017B - Strekkmaskin med ettergivende drivledd - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder en maskin som kan brukes for å strekke eller stramme en duk, et stoff eller en folie i en retning som går på tvers av en fremføringsretning gjennom en behandlingssone såsom en prosessovn eller for å hindre duken, veven eller folien fra å krympe i tverretningen når den føres gjennom en slik sone. Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen en strekkmaskin som har særlige midler for å redusere eller elimi-nere langsgående forskyvninger eller strukturendringer, i det følgende kalt distorsjon, under strammeprosessen, og denne strekkmaskin for å føre en duk, en folie e.l. gjennom en behandlingssone omfatter en første og en andre styrebane i form av hver sin endeløse lukkede sløyfe og vendt mot hverandre slik at det dannes et mellomrom for fremføringen av duken, idet hver av styrebanene har sin respektive styreinnretning som strekker seg over den lukkede sløyfe og særlig er i form av endeløse styrespor, en første og en andre rekke dukkantholdere med kantholdemidler og midler for inngrep med styreinnretningen i den første eller den andre styrebane, idet den første rekke dukkantholdere er anordnet for styring i den første styrebane, mens den andre rekke er anordnet for styring i den andre styrebane, på en slik måte at hver dukkantholder kan gli i forhold til sin respektive styrebane ved hjelp av midlene for inngrep i samvirke med styrebanen, og en første og en andre drivmekanisme tilordnet sin respektive styrebane og innrettet for å drive den første og den andre rekke dukkantholdere fullstendig rundt i styrebanene ved en i alt vesentlig felles hastighet.

Strekkmaskiner er i og for seg kjent og består generelt av stiftplater eller klemmer som griper fatt i de motsatt lig-gende kanter av en duk e.l. for å strekke denne i en tverretning eller for å hindre krymping i samme retning.

Stiftplatene eller klemmene kan føre duken fremover gjennom en strekksone ved å føres i langsgående spor som etter hvert divergerer. Både foran og bak strekksonen kan imidlertid stiftplatene eller klemmene føres parallelt fremover. Alternativt kan de hele tiden føres parallelt fremover for å hindre krymping i en behandlings- eller prosessone.

Stiftplatene eller klemmene drives vanligvis fremover i hver sin endeløse bane som vender inn mot hverandre. I de kjente maskiner står banene i forbindelse med en drivkjede som på sin side kan danne en endeløs bane innenfor den som følges av stiftplatene eller klemmene.

Strekksonen ligger isåfall mellom de to endeløse baner som stiftplatene eller klemmene føres frem langs. Før strekkingen gripes kantene av den aktuelle duk som skal føres gjennom behandlingssonen fast, og etter strekking eller krympingshindring i den aktuelle sone frigis til slutt duken igjen fra stiftplatene eller klemmene.

Hvis duken strekker seg i lengderetningen under strammeprosessen har man imidlertid det problem at stiftplatene eller klemmene i mange kjente maskiner ikke tillater strekking av duken i det område hvor denne holdes fast. Dette er forsøkt løst ved å feste stiftplatene eller klemmene til drivkjeden ved hjelp av stifter i langstrakte hull, men dette begrenser naturligvis lengdestrekkingen av duken til lengden av hullene, og i tillegg tapes drivkraft når drivstiften ikke ligger an mot den ene ende av det avlange hull.

Andre fabrikanter har brukt fjærer i forbindelse med slike avlange drivhull for å opprettholde drivkraften, men slike anordninger begrenser den frie langsgående strekking av duken enda mer.

Fra patentlitteraturen ved NO 173664 er kjent en strekkmaskin med fjærmekanisme for å tillate forskyvning i lengderetningen under strekkfremføringen av en duk eller bane, og med medbringere som er elastisk forbundet med sin respektive vogn. Fjærmekanismenes fjærer er anordnet slik at medbringerne kan forskyves noe innbyrdes og mellom sitt anlegg i vognene, spesielt på de steder hvor dukens og medbringerens hastighet avviker fra hverandre under avsnitt ved fremføringen.

DE 3432177 (tilsvarende US 4 918 796) viser og beskriver en strekkinnretning for kontinuerlig behandling av tekstilvev og med et par bevegelige ledeelementer som løper parallelt og har flere gripere. En mekanisme for å lukke griperne er anordnet på innløpssiden av strekkeinnretningen, og en tilsvarende mekanisme sørger for å åpne dem på utløpssiden av transportbanene. Begge mekanismer har en bevegelig aktuator som drives synkront med båndfremføringen og med samme retning og hastighet som griperne selv. Innretningen er særlig egnet for relativt store fremdrifts-hastigheter. Griperne er festet til en griperkjede, men de er ikke koplet til innskutte drivelementer som sekundært er koplet til drivkjedene. Griperne ifølge dette patentskrift tilsvarer på det nærmeste de dukkantholdere som er nevnt innledningsvis.

US 4 862 564 beskriver strekking av et termoplastisk dukmateriale som føres inn på langs i en maskin og blir strukket på tvers over et strekkløp som graver seg eksponensielt utover i et strekkområde. Duken gripes i kantene av holdere som er ført langs skinner og drives frem av endeløse kjeder.

US 4 537 103 viser en toakset strekkmaskin for termo-plastiske filmer eller duker. Maskinen har to transportskinner som strekker seg på begge sider av duken. Holderne for denne er styrt i skinnene og koplet til hverandre ved hjelp av fleksible koplingselementer og har en bevegelig rullemekanisme. Holderne styres til å ha en konstant liten avstand i en forvarmingssone, en større og gradvis økende innbyrdes avstand i en strekksone i maskinen, og føre frem parallelt eller noe konvergerende i en stabiliseringssone i maskinen. Hver holder har en forlengelsesarm som er orientert i rett vinkel til fremføringsretningen, og denne arm har en innlagt glider og en avkjenningsrulle for å bevege et forbindelseselement til siden, i forhold til det tilstøtende holderelement. Den ene ende av elementet er festet til glideren, og denne styres langs en skinne som strekker seg på siden av transportskinnen ved en innstillbar avstand. Denne avstand bestemmer den avstand som de tilstøtende holdere skal ha under fremføringen av duken. Følgelig er det slik at holderne ikke direkte kan bevege seg uavhengig av hverandre rundt transport-skinnenes bane, men hver holder er koplet til den neste i rekken, og avstanden vil bare være bestemt av avstanden mellom transport-og styreskinnen ved et vilkårlig punkt i banen. Man har ingen endeløs drivkjede og det er altså heller ingen tilkoplede drivledd som strekker seg ut fra drivkj eden og frem til holderne uten å være festet til disse.

Endelig viser US 3 932 919 en toakset strekkmaskin som later til å være en tidligere versjon av den maskin som er vist i US 4 637 103 og har en returlinje for hver rekke holdere, omfattende et opptaksområde og en skrue for å føre holdere inn til opptaksskinnen. Skruen har gradvis redusert gjengestigning og kan presses sammen i aksial retning for å endre den effektive kapasitet i opptaksområdet. Holderne kan hver ha en styrebolt som er i inngrep med skruen og med en annen skrue med tilsvarende øket gjengestigning i en biaksial strekksone. Over en del av fremføringsområdet drives holderne av en transportkjede med såkalte vognklosser ved faste intervaller. Klossene er ført til inngrep med styreboltene.

Den foreliggende oppfinnelse tilbyr en løsning som ikke er beheftet med de mangler den kjente teknikk har, ved å bruke en innretning hvor stiftplatene eller klemmene kan drives fremover av en kjede som tillater betydelig lengdestrekking uten dermed å gi årsak til tap av drivkraft. I tillegg tillates at duken kan føres tilbake i motsatt retning uten funksjonssvekking, og dette kan særlig finne sted ved at maskinens første og den andre drivmekanisme omfatter flere ettergivende, fjærliknende midler som strekker seg utover mot dukkantholderne i den første og den andre holderrekke for å drive dem fullstendig rundt i styrebanen, og at de fjærliknende midler videre er innrettet for inngrep med dukkantholderne, men uten å være fast forbundet med dukkantholderne selv, slik at dukkantholderne kan forskyves fullstendig rundt sin styrebane når den første og den andre drivmekanisme betjenes, for å tillate at avstanden mellom de enkelte dukkantholdere i hver av rekkene kan varieres.

I sin videste form kan strekkmaskinen enten strekke en duk e.l. på tvers av fremføringsretningen eller hindre den i å krympe i tverretningen, under fremføringen gjennom en behandlingssone.

Strekkmaskinen omfatter i hver sin endeløse bane som følger hverandre parallelt eller divergerende og slik at duken kan strekkes mellom dem, et første og et andre styrespor som kan gå parallelt et stykke, deretter divergere og .så gå parallelt i en noe større avstand, hvoretter de konvergerer og igjen går parallelt, eller styrespor som er parallelle over hele lengden kan også være aktuelt. Langs styresporene føres en innretning for å holde kanten av duken festet, særlig i form av en stiftplate eller klemme, og en rekke slike kan være anordnet i strekkmaskinen. Det vises forøvrig til vår søknad NO 932542. Klemmer slik som beskrevet i søknaden nevnt ovenfor kan generelt kalles "dukkantholdere" og omfatte kantholdemidler, midler for inngrep med en styreinnretning i hvert av styresporene, og midler for å kunne føres rundt langs disse. Et første sett dukkantholdere følger således det første spor, mens et andre sett følger det andre spor. Hver dukholder kan forskyves i forhold til sitt spor, og midlene for inngrep med styreinnretningen i begge spor har en tapp e.l. for å følge sporet slavisk.

Strekkmaskinen omfatter videre første og andre drivmidler tilhørende sitt respektive styrespor og innrettet for å drive hvert sett holdere langsetter med samme hastighet.

Drivmidlene har hvert flere langstrakte og ettergivende, fjærliknende elementer som strekker seg utover en avstand frem til et endepunkt for å drive hver enkelt holder i hvert sett langsetter i sporet. Disse midler som kan kalles fjærer virker sammen med midlene for fremdrift av holderne, men er ikke fast forbundet med disse. Ved å strekke seg fra de første og de andre drivmidler fører fjærene en og en kantholder langsetter sitt respektive spor når de første og andre drivmidler betjenes.

En særlig utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives i nærmere detalj, med henvisning til de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 skjematisk viser en strekkmaskin som kan omfatte oppfinnelsens ettergivende drivledd, fig. 2 viser i større målestokk og nærmere detalj en del av en slik strekkmaskin med sitt drivledd, fig. 3A viser et grunnriss av en stiftplate som kan benyttes som kantholder i en strekkmaskin, fig. 3B viser samme fra siden, fig. 4 viser fra siden en klemme som kan brukes som kantholder i en strekkmaskin, fig. 5 viser skjematisk en kjedefører som kan omfattes i oppfinnelsens strekkmaskin, fig. 6 viser i forstørret målestokk og ytterligere detalj den del av strekkmaskinen som har kjedeføreren vist på fig. 5, og fig. 7 viser i delvis snitt samme strekkmaskins styrespor og kjedefører i et plan som er indikert med 7 - 7 på fig. 6.

Fig. 1 angir altså et generelt grunnriss av en strekkmaskin som kan omfatte et ettergivende drivledd. Maskinen er gitt henvisningstallet 10 og omfatter en første strekkmekanisme 12 og en andre strekkmekanisme 14. En duk 20 føres frem gjennom strekkmaskinen 10 i det mellomrom som dannes mellom strekkmekanismene 12 og 14 og i den retning som er indikert med pilene, dvs. fra venstre til høyre på fig. 1. Når transporten fremover foregår på denne måte kan duken 20 strekkes på tvers, dvs. i en retning normalt på fremføringsretningen gjennom strekkmaskinen 10.

Strekkmekanismene 12 og 14 omfatter hver et «indeløst styrespor (ikke vist på fig. 1) som en rekke dukkantholdere kan føres frem langs. Holderne fører den duk 20 som skal strekkes i mellomrommet mellom den første og den andre strekkmekanisme 12, 14 ved å gripe fatt i dukens kanter. Holderne føres frem i styresporene ved hjelp av endeløse drivkjeder som omfatter denne oppfinnelses ettergivende drivledd som rager ut fra kjedene og løper i inngrep med holderne. Drivkjedene kan danne en endeløs sløyfe innenfor det endeløse styrespor på hver av sidene.

I den strekkmaskin 10 som er vist på fig. 1 omfatter begge strekkmekanismer 12, 14 tre seksjoner, nemlig en ledesek-sjon 22 som er skråstilt slik at duken blir strukket utover i tverretningen eller holdes under en spenning som gjør at den strammes i tilstrekkelig grad mellom strekkmekanismene, en midtseksjon 24 som strekker seg parallelt med fremføringsretnin-gen og hindrer at duken 20 krymper under den varmebehandling eller andre behandling som finner sted i løpet av dens bevegelse langs midtseksjonen, og en endeseksjon 26 som skrår innover slik at strekket i duken 20 reduseres og den lett kan tass ut fra - strekkmaskinen 10 i seksjonens ende. Fig. 2 viser et detaljskjema i større målestokk av en del av strekkmaskinen 10 ifølge oppfinnelsen, og det fremgår hvordan dennes ettergivende drivledd 52 er anordnet. Den del som det er vist utsnitt av er en del av den første strekkmekanisme 12, og en del av en styreskinne 30, et styrespor 34 og en drivkj ede 50 er vist, idet kjeden på sin side er vist med flere kjedeledd 70. Drivleddene 52 er langstrakte og strekker seg ut fra hvert av kjedeleddene 70 i retning mot knaster 72 ssom rager oppover fra kantholderne 32. Disse er på fig. 2 vist som tilnærmet plane plater, og knastene 72 er plassert øverst. Nederst på hver holder 32 er det anordnet to kamfølgere 74 som rager nedover inn i styrespor et 34 som på denne måte styrer kantholderne langs styreskinnen 30. Fig. 2 viser videre at alle holderne 32 drives frem ved hjelp av drivkjeden 50 og det ettergivende drivledd 52. Drivkjeden 50 føres fra venstre mot høyre på fig. 2 slik det er indikert med piler. Drivleddene fører på sin side duken 20 fra venstre mot høyre ved kontakten med kantholderne 32. Uten den ettergivende drivleddmekanisme ville friksjonstrekk langs styresporet 34 ha forårsaket langsgående distorsjon nær kantene av duken 20 som skal gjennomgå strekking. Drivleddene 52 er utformet som blad-fjærer og gir tilstrekkelig kraft til hver holder 32 til å

overvinne friksjonen i styresporet 34. Det er klart at hvis'behovet skulle oppstå kan drivkjeden og duken 20 føres frem i vilkårlig retning. I reversretningen vil drivleddene 52 gripe inn mot knastene 72 på oversiden av den neste holder 32 i rekken.

Hvis og når duken 20 strekkes i lengderetningen under tverrstrekkingen tillates større avstand mellom holderne 32 i denne konstruksjon, hvilket eliminerer langsgående ujevn strekking eller distorsjon slik det har vært vanlig i kjente strekkmaskiner. De ettergivende drivledd 52 tillater større avstand mellom de enkelte dukkantholdere 32 og kraften som drivleddene 52 virker med kan velges ved å variere fjærkonstanten.

Der hvor det foreligger en betydelig langsgående strekking av duken 20 tillater oppfinnelsen at en holder 32 kan føres forbi et drivledd 52 og tas opp av det neste ledd i rekken, dette fremgår av fig. 2 for holderen 75 hvor et drivledd 52 er i ferd med å gli over knasten 72 på grunn av avstanden mellom kant-holderen 76 og holderen 32 til høyre for den. Hvis dette skulle skje vil imidlertid holderen 76 fortsatt bli drevet frem, men i så fall av det neste drivledd 52 i rekken.

For at avstanden mellom holderne 32 skal kunne endre seg i samsvar med ønsket forlengelse av duken 20 må man ha en kraft som overskrider den som skyldes den statiske friksjon i styresporet 34 opp mot styreskinnen 30. I fravær av drivledd og når en passende kraft foreligger vil avstanden mellom holderne 32 få tendens til å øke plutselig og i rykk inntil holderen vil holdes tilbake ved strekket av duken 20, og dette fører til at duken kommer til å føres frem i sprang og uregelmessig. Drivleddet 52 ifølge oppfinnelsen tillater glatt og jevn fremføring over hele konstruksjonsområdet, samtidig med at man får muligheten av å arbeide i begge retninger. Dessuten vil man lettere komme forbi fastkilinger og liknende. Oppfinnelsen gir også en enklere konstruksjon som tillater at både fremstillings- og vedlikeholds-kostnadene kan holdes nede.

Drivleddkraften kan også varieres eller innstilles under fremføringen av en duk som skal strekkes ved å bevege drivkj eden 50 i forhold til styresporet 34 og skinnen 30. Ved nærmere bestemt å variere avstanden som drivkjeden 50 skilles fra styreskinnen 30 med kan den kraftpåvirkning som overføres fra drivleddene 52 og til knastene 72 på holderne 32 varieres. Jo mindre avstanden er desto større vil kraftpåvirkningen i form av et moment være.

En måte denne separasjon kan varieres på er vist på fig. 5 som skjematisk illustrerer en del av en styreskinne 30 med et styrespor 34 som endeløst følger strekkbanen i en strekkmaskin. En rekke kantholdere 32, hver med sin knast 72 er anordnet langs styreskinnen.

For enkelhets skyld er kjedeleddene 70 og drivleddene 52 ikke vist på figuren, men drivkjeden 50 er vist lagt rundt og strukket mellom hhv. et drivhjul 102 og et løpehjul 104, idet drivhjulet drives rundt for å bevege drivkjeden 50. En del av drivkjeden 50 strekker seg i alt vesentlig parallelt med sporet 34 i skinnen 30.

I den del av drivkjeden 50 som ligger nærmest skinnen 30 er det anordnet en kjedefører 106 som i midten har et langsgående spor 108 som drivkjeden 50 må følge, idet sporet går parallelt med skinnen 30 og dennes styrespor 34. Kjedeføreren 106 kan beveges i forhold til skinnen 30 slik at avstanden mellom dem kan endres. Selve drivkjeden 50 som tvinges til å følge* sporet 108 i kjedeføreren 106 blir på denne måte ført mot eller fra sporet 34 etter ønske for å endre den effektive lengde av drivleddene 52, idet denne lengde regnes langs et ledd 52 fra drivkjeden 50 og til et punkt hvor kontakt oppnås med knastem 72 på en holder 32. Et forskyvbart strammehjul 110 kan brukes for å oppta slakk i drivkjeden 50 når først kjedeføreren 106 er brakt til riktig posisjon og sikret på hensiktsmessig måte.

Som vist med pilene på fig. 5 har kjedeføreren 106 som er i ett stykke to ender 112, og hver av disse kan låses i fast stilling. Som en følge av dette kan endene separat skyves mot eller trekkes vekk fra skinnen 30 slik at kjedeføreren 106 kan anordnes enten noe hellende i forhold til sporet 34 eller parallelt med dette og ved både liten og stor avstand fra dette. På denne måte kan drivleddet 52 påvirke holderne 32 med større eller mindre kraft over banens lengde eller opprettholde en bestemt større eller mindre kraft over hele dukens føring gjennom strekkmaskinen 10.

Fig. 6 viser i nærmere detalj et utsnitt av en kjede-fører 106 og styreskinnen 30 med sitt spor 34. Avstanden A mellom kjedeføreren 106 og skinnen 30 er den som kan endres ved å bevege den førstnevnte. Som før føres holderne 32 frem langs sporet 34 under styring ved hjelp av kamfølgene 74 på undersiden. Disse er ført inn i og holdes på plass inne i sporet 34 som altså følger skinnen 30 hele veien rundt.

Knastene 72 som rager oppover fra hver holder 32 har som før kontakt med drivleddene 52 fra drivkjeden 50. Jo nærmere kjedeføreren 106 løper i forhold til skinnen 30, dvs. jo mindre avstanden A er, desto mindre er den effektive lengde fra drivkjeden 50 og til kontaktpunktet med knasten 72 for drivleddet 52, og desto større er den momentvirkning som oppnås fra leddet 52.

Leddene 52 kan være festet til en leddplate 114 i hvert ledd av drivkjeden 50, for forbindelse med hver av sine ruller 116 til det neste ledd i kjeden.

Fig. 7 viser et snitt angitt med 7-7 på fig. 6 og illustrerer kjedeføreren 106 i nærmere detalj. Den kan omfatte en basis 118 og to styreskinner 120. Rullene 116 i drivkjeden 50 holdes opprett av styreskinnene 120 og kan ikke svinges ut fra en slik stilling av dreiemomentet fra drivleddet 52. Videre kan rullene 116 rulle mellom skinnene 120 ved lav friksjon. Ved å bevege kjedeføreren 106 i forhold til styreskinnen 30 med sitt styrespor 34 kan den effektive lengde av drivleddet 52 endres, idet dette måles fra leddplaten 114 og til kontaktpunktet med knasten 72 på holderen 32. Jo kortere denne effektive lengde er, desto større er den kraftpåvirkning som overføres fra drivleddet 52, og omvendt.

Kjedeføreren 106 tillater at man kan endre avstanden som skiller drivkjedet 50 fra sporet 30 i avhengighet av endrede forhold i den duk som prosesseres. Ved f.eks. å redusere avstanden kan man få øket drivkraft for å korrigere buedannelser eller skjevhetstendenser i duken uten at man må inngå noe kompro-miss med opptaksevnen for strekkmaskinen 10 med hensyn til å ta opp dukstrekking.

Forskjellige midler kan brukes for å bevege kjedeføre-ren 106, såsom en løpeskrue, eksenterskive eller en saksmekan-isme. Generelt kan holderne 32, skinnen 30, drivkjeden 50 med sitt drivhjul 102 og løpehjul 104, og strammehjulet 110 være festet til en felles montasjeplate. Kjedeføreren 106 kan i så fall beveges i forhold til denne monteringsplate for å variere avstanden mellom kjeden 50 og skinnen 30.

Kantholdeinnretninger tilhørende den kjente teknikk og slik det fremgår av fig 3A, 3B og 4 kan brukes sammen med oppfinnelsens dukkantholdere 32. De to første av disse figurer viser en stiftplate av den type som ofte er brukt i strekkmaskiner, og en slik stiftplate 80 vil kunne utgjøre en del av oppfinnelsens kantholder 32. Fig. 3A viser et slik stiftplate 80 ovenfra. Langs en endekant er montert en rekke stifter 82 som kan rage ut normalt slik som vist på figuren eller være skrådd noe bakover, dvs. i den retning som duken skal strekkes i. Stiftene kan danne en eller flere rekker. Fig. 3B viser stiftplaten fra sidesn i den utførelse hvor stiftene 82 rager normalt ut fra platens 80 over-flate.

Fig. 4 viser en klemme 90 fra siden, for bruk sammen med en kantholder 32 i stedet for en stiftplate 80. Klemmen har en støtteplate 92 og en arm 94 som rager opp på oversiden av støtteplaten. En pressarm 96 er svingbart montert til armen 94 om en aksel 98. Duken 20 holdes på plass mellom støtteplaten 92 og et klemelement 100, og strekket mot venstre på figuren hjelper til å holde klemmen lukket. En mekanisme som imidlertid ikke inngår i denne oppfinnelse kan være anordnet for å virke sammen med klemmen 90 for å holde og frigi duken 20 før hhv. etter strekkeoperasj onen.

Claims (8)

1. Strekkmaskin (10) for å føre en duk (20), en folie e.l. gjennom en behandlingssone, omfattende: en første og en andre styrebane (30) i form av hver sin endeløse lukkede sløyfe og vendt mot hverandre slik at det dannes et mellomrom for fremføringen av duken (20), idet hver av styrebanene har sin respektive styreinnretning (34) som strekker seg over den lukkede sløyfe og særlig er i form av endeløse styrespor, en første og en andre rekke dukkantholdere (32) med kantholdemidler (80, 90) og midler (74) for inngrep med styreinnretningen (34) i den første eller den andre styrebane, idet den første rekke dukkantholdere (32) er anordnet for styring i den første styrebane, mens den andre rekke er anordnet for styring i den andre styrebane, på en slik måte at hver dukkantholder (32) kan gli i forhold til sin respektive styrebane (30) ved hjelp av midlene (74) for inngrep i samvirke med styrebanen, og en første og en andre drivmekanisme (50) tilordnet sin respektive styrebane (30) og innrettet for å drive den første og den andre rekke dukkantholdere (32) fullstendig rundt i styrebanene ved en i alt vesentlig felles hastighet, KARAKTERISERT VED at den første og den andre drivmekanisme (50) omfatter flere ettergivende, fjærliknende midler (52) som strekker seg utover mot dukkantholderne (32) i den første og den andre holderrekke for å drive dem fullstendig rundt i styrebanen (30), og at de fjærliknende midler (52) videre er innrettet for inngrep med dukkantholderne, men uten å være fast forbundet med dukkantholderne selv, slik at dukkantholderne kan forskyves fullstendig rundt sin styrebane når den første og den andre drivmekanisme (50) betjenes, for å tillate at avstanden mellom de enkelte dukkantholdere i hver av rekkene kan varieres.

2. Maskin ifølge krav 1 og hvor hver av dukkantholderne (32) er utformet som en hovedsakelig plan plate med en bunnflate og en topplate, KARAKTERISERT VED at midlene (74) for inngrep med styresporet (34) i den første og andre styrebane (30) er anordnet ved/på bunnflaten.

3. Maskin ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at midlene for inngrep med styresporet i styrebanene er i form av en første hhv. en andre kamfølger (74).

4. Maskin ifølge krav 2-3, KARAKTERISERT VED at dukkantholderne (32) omfatter sperremidler, fortrinnsvis i form av en knast (72) som rager ut tilnærmet normalt på platens hovedplan.

5. Maskin ifølge krav 1 - 4, KARAKTERISERT VED at de første og andre drivmidler er i form av en første hhv. andre drivkjede (50) som begge danner en endeløs sløyfe innenfor den første styrebane og omfatter flere kjedeledd (70), og at bestemte kjedeledd i hver av drivkj edene har et av de ettergivende, fjær- ende midler (52) for å drive dukkantholderne rundt hele banen.

6. Maskin ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at de ettergivende, fjærliknende midler er i form av drivledd (52) som er langstrakte og har en forhåndsbestemt lengde fra et berørings-punkt med sitt respektive kjedeledd og til enden, for fremdrift av dukkantholderne (32) ved et bestemt sted i forhold til den forhåndsbestemte lengde.

7. Maskin ifølge krav 1-6, KARAKTERISERT VED at styrebanene er skilt fra drivmekanismen (50) med en forhåndsbestemt og innstillbar avstand, og at de videre omfatter midler (106) for innstilling av denne avstand mens maskinen arbeider, slik at de ettergivende, fjærliknende midler (52) kan arbeide i inngrep med inngrepsmidlene (74) for fremdrift av holderne ved mer enn ett av punktene langs lengden, hvorved det moment som overføres av de fjærliknende midler kan varieres.

8. Maskin ifølge krav 5 og 7 og hvor midlene (106) for innstilling omfatter en første og en andre kjedefører anordnet inntil deler av styrebanene, KARAKTERISERT VED at hver kjedefører omfatter et par styreskinner (120) som mellom seg fastlegger et spor (108) for styring av sin respektive drivkjede (50), og at kjedeførerne kan beveges i forhold til styrebanene og festes ved vilkårlig posisjon i forhold til disse mens maskinen arbeider, slik at den kraftpåvirkning som overføres av de fjærliknende midler mot dukkantholderne kan varieres.