NO141795B - Innretning til egalisering av en skjellstroem av trykksaker - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en innretning til egalisering av en skjellstrøm av trykksaker, omfattende en endeløs medbringerkjede som drives av en drivanordning, og hvis ledd er forbundet med hverandre og hvert oppviser en medbringer.

Selv når en skjellstrøm fremkommer direkte i en rotasjonstrykkemaskin, er skjellavstanden til stadighet gjenstand for av-vikelser. I mange tilfeller forutsetter imidlertid den direkte viderebehandling av en skjellstrøm en jevn skjellavstand, samtidig som det også kan være nødvendig å tilføre trykksakene faseriktig til en bearbeidinsinnretning.

For å oppfylle disse krav er innretningen ifølge oppfinnelsen karakterisert ved kjedeledd som er slik forbundet med hverandre at den innbyrdes avstand mellom leddene kan endres, to etter hverandre avstente og hver for seg styrbare drivanordninger for medbringerkjeden, idet den transportvirksomme strekning av medbringerkjeden, hvor medbringerne er ført, befinner seg mellom drivanordningene,

og en synkronis"eringsinnretning til styring av den første drivanordning, som befinner seg ved begynnelsen av den transportvirksomme strekning.

På grunn av driften av den endeløse medbringerkjede, hvis

ledd kan endres innbyrdes ved hjelp av to drivanordninger, så er medbringerkjeden ved begynnelsen av den transportvirksomme strekning, dvs. i tilknytningen til den første drivanordning, drevet i skyvedrift, idet kjedeleddene der er sammenstuet og medbringerne oppviser en innbyrdes avstand som svarer til den midlere skjell-strømavstand, slik at der for hver trykksak i skjellstrømmen er tilordnet en medbringer. Den synkrone og faseriktige overgivelse av trykksakene fra den tilførte skjellstrøm til medbringerne blir sikret gjennom synkroniseringsinnretningen for den første drivanordning*

Den annen drivanordning, som er anordnet ved enden av den transportvirksomme strekning av medbringerkjeden, er avstemt i forhold til den første drivanordning og bevirker en trekkdrift, samtidig som den sammenstuede rekke av medbringerkjedeledd på et eller annet sted i det midlere område av den transportvirksomme strekning går over i et strukket tog, hvorved den nye medbringer-avstand overføres på skjellformasjonen, som i forhold til den opprinnelige er noe øket. Skjellformasjonen blir altså strukket, og den nye skjellavstand svarer til den største avstand mellom to nabo-medbringere, dvs. slepeavstanden.

Fra NO-PS 138.962 er der kjent en transportør for trykksaker som består a*v forskjellige kjedeledd, som i motsetning til den foreliggende egaliseringsinnretning ikke er slik forbundet med hverandre at den innbyrdes avstand mellom leddene kan endres. Forøvrig oppviser ikke transportøren ifølge No-PS 138.692 to drivanordninger, enn si en synkroniseringsinnretning.

Utførelseseksempler på oppfinnelsesgjenstanden vil i det følgende bli beskrevet nærmere, dels under henvisning til tegningen og dels uten illustrasjoner.

Fig. 1 er et sideriss av en første utførelsesform.

Fig. 2, 3 og 4 viser i større målestokk avsnitt som følger etter hverandre fra venstre mot høyre, av den transportvirksomme strekning av innretningen på fig. 1. Fig. 5, 6 og 7 er snitt gjennom en medbringer, idet fig. 5 er et snitt etter linjen V-V på fig. 7, fig. 6 er en variant av fig. 5 og fig. 7 et snitt etter linjen VII-VII på fig. 5. Fig. 8 og 9 viser et antall medbringere og arten av deres forbindelse i forskjellige stillinger i forhold til hverandre, idet medbringerne her er utført med styrbare klemmer.

Fig. 10 er et snitt etter linjen X-X på fig. 9.

Fig. 11 er et strekningsavsnitt som, dog i avvikende ut-førelsesform, funksjonelt svarer til det avsnitt som er vist på fig. 2.

Ved utførelsesformen på fig. 1 er omløpsbanen 11 dannet av en flat-oval hulskinne 12, som de på fig. 1 bare antydede medbringere 13 har forskyvbar føring i, slik det vil bli beskrevet nærmere senere. Skjellformasjonen - som ikke er vist på fig. 1 - føres av et transportbånd 14 inn på den øvre flate gren 15 av om-løpsbanen 11, idet - slik det vil bli vist senere - denne flate gren 15 omfatter den transportvirksomme strekning av omløpsbanen, eventuelt kan likestilles med denne. På den annen side er det klart at omløpsbanen 11 i området for sin bueformede strekning 16 nærmer seg transportbanen - representert ved transportbåndet 14 - slik at medbringerne som nevnt føres inn mot skjellstrømmen. Det skal gjentas at anordningen er slik at medbringerne herunder griper en og en bakkant på en trykksak.

Ved begynnelsen respektive ved slutten av den transportvirksomme strekning 15 av omløpsbanen 11 er der for medbringerne 13 anordnet en drivanordning henholdsvis 17 og 18, altså en drivanordning som står i direkte inngrep med medbringerne. Hver av drivanordningene oppviser en transportskrue 19 resp. 20 med en stigning av skruegjengen - i begge tilfeller betegnet med 21 - som avtar i retning for pilen P. Denne pil angir den vanlige transportretning som gjelder for samtlige transportvirksomme deler av innretningen på fig. 1. Skruen 19 drives av en elektromotor med regulerbart turtall. Særlig egnet er likestrømsmotorer som i løpet av millisekunder kan akselereres resp. nedbremses. Motoren 22 styres av en elektronisk fasesynkroniseringsinnretning 23 som får sine inngangssignaler fra en teller 24, en taktskive 25 og en nærhetsbryter 26. Telleren 24 blir på kjent måte påvirket av den fremre kant av trykksaken. Taktskiven 25 er anbraqt på vendevalsen 27 hos transportbåndet 14, og dens omdreiningshastighet er altså proporsjonal med hastigheten på transportbåndet 14. Taktskiven 25 skal forstås som symbol for en taktgenerator. Denne symbolske fremstilling er valgt av hensyn til tegningens oversiktlighet. Nærhetsbryteren 26 har en kam 28 som dreier seg sammen med skruen 19, og en signalgiver 29 som - slik det uten videre fremgår av anordningen - i en bestemt dreiestilling av skruen 19 avgir signaler til innretningen 23.

Skruen 20 drives av en aksel 30 hvrsr dreining - slik det vil bli vist senere - egentlig representerer et kvalifisert behov for de trykksaker som fremkommer bak den transportinnretning som'her diskuteres, som følge av manipulasjonen av skjellstrømmen. I denne forbindelse kan det f.eks. dreie seg om faseriktig levering til en innstikningsmaskin. I dette tilfelle vil akselen 30 være forbundet med innstikningsmaskinens drivorgan. Det skal imidlertid understrekes at dette eksempel bare er nevnt for anskuelighetens skyld. Men av samme grunn skal eksempelet - uten noen innskrenkning legges til grunn for den videre beskrivelse. Videreføringen av skjellstrømmen skjer ved hjelp av et transportbånd 31 som samvirker med en pressvalse 32 og drives med en hastighet som er proporsjonal med omdreiningstallet for akselen 30.

Til bedre forståelse skal der først henvises til fig. 5 osv. Av disse fremgår det at medbringerne 13 har en kasseformet kjøre-ramme 33 som ved hjelp av på sine begge sider parvis anordnede hjul 34 føres i den tidligere med 12 betegnede kanal av omløpsbanen 11. Kanalen 12 dannes av skinner 35 med U-formet tverrsnitt, som er anordnet på avstand fra hverandre med åpningen vendende mot hverandre og ved hjelp av bøyler 36 (se også fig. 1) er forbundet med hverandre. På undersiden av kjørerammen 33 er der anordnet ytterligere hjul 37 som bevirker sideveis føring av kjørerammen.

På oversiden bærer kjørerammen 33 en takformet, til begge sider utragende bæreplate 38 som bærer avbøyde medbringersteg 39. I utførelsesformen på fig. 6 bærer bæreplaten 38 medbringerhaker 40.

I den fremre resp. den bakre endevegg 41 av kjørerammen

33 er der uttatt åpninger 42, gjennom hver av hvilke der rager et forbindelsesledd 43. Ved enden bærer forbindelsesleddet 43

en hake 44 som griper rundt en anslagslist 45. På denne måte står - slik det fremgår særlig godt av fig. 8 og 9 - kjørerammene for nabo-medbringere i slepeforbindelse med hverandre, samtidig som hver kjøreramme på den ene side kan tas med av den foranliggende kjøreramme, men på den annen side også kan hale innpå denne. Faktisk viser fig. 9 kjørerammene i slepestillingen og fig. 8 kjørerammer som er kjørt inntil hverandre.

Av fig. 2 og 4 såvel som av fig. 9 fremgår det nå at hjulene 37 også tjener til å gripe inn i gjengen 21 på skruen 19 resp. 20 og å overføre til kjørerammen den forskyvning som skaffes av skruen. Som det fremgår av fig. 2 og 4 er et inngrep mellom hjulene 37 og skruegjengen 21 bare mulig i et bestemt dreieområde av skruen 19 resp. 20. På den annen side er stigningen ved begynnelsen av skruen 19 resp. 20 og den innbyrdes avstand mellom medbringerne 13

i slepestilling slik valgt at skruen ved hver omdreining kan overta den neste medbringer som slepes inn. Men da stigningen av skruegjengen 21 som nevnt avtar, vil den etterfølgende medbringer nærme seg den foranliggende medbringer i virkningsområdet for skruen omtrent så meget at de støter mot hverandre via en på forbindelsesleddet anordnet buffer 55 (se spesielt fig. 9). Under denne synsvinkel kan man si at skruene 19 og 20 ikke bare driver med-bringerne, men samtidig stuer dem. Sagt på en annen måte utgjør

de avsnitt av omløpsbanen som følger etter skruene 19 resp. 20, stuingssoner.

Omvendt er de avsnitt av omløpsbanen som ligger foran henholdsvis skruene 19 og 20, å betrakte som strekkesoner. Dette kan best forstås når man har fig. 2, 3 og 4 for øyet. Dersom en av skruene, f.eks. skruen 20, ifølge fig. 4 griper fatt i en medbringer og skyver denne fremover, så blir et antall etterfølgende medbringer? slept med, slik at - som fig. 3 viser - den av skruen 19 frembragte stuing eller opphopning reduseres i transportretningen. Skruen 19 på sin side sleper medbringerne ut av det av skruen 20 oppstuede forråd. Det skal forstås at innretningen drives slik at det oppstuede forråd bak skruen 19 resp. skruen 20 stadig er oppfylt og derved praktisk talt uuttømmelig, selv om antallet av oppstuede medbringere kan variere.

For funksjonen av den beskrevne innretning er det vesentlig at der for hvert eksemplar i skjellstrømmen tildeles en medbringer, slik at medbringersteget ligger på avstand bak den bakre kant av den tilhørende trykksak ved sammenføring av skjellstrømmen og medbringertoget. Under denne synsvinkel vil det ved hjelp av fig. 2 og tildels også fig. 3 forstås at "stuingsavstanden", dvs. den korteste avstand mellom medbringerne svarer omtrent til den midlere skjellavstand, dvs. avstanden mellom hvert eksemplar i skjell-strømmen. I det ideelle tilfelle går de forskrifter som har forbindelse med dette, og som det ennå gjenstår å beskrive,

ut på at medbringerstegene ligger på en avstand fra de tilhørende bakkanter som tilnærmet tilsvarer halve skjellavstanden. Disse betingelser skal opprettholdes i den oppstuingssone som følger etter skruen 19. Tilsvarende gir skruen 19 medbringertoget en fremmatningshastighet som svarer til hastigheten av skjellstrømmen.

Svarende til den større begynnelsesstigning av skruegjengen 21 hos skruen 20 har de medbringere somr-gripes av denne, og de ytterligere medbringere som slepes av denne, en høyere hastighet enn forskyvningshastigheten i oppstuvningssonen etter skruen 19. Dvs. at de medbringere som slepes ut av denne oppstuvningssone, akselereres. I forbindelse med dette vil deres medbringersteg først, innhente bakkanten på det tilhørende eksemplar og deretter akselerere dette eksemplar til slepehastigheten, samtidig som avstanden fra det akselererte eksemplar til det etterfølgende økes. Skjell-formas jonen blir altså strukket, og den nye skjellavstand svarer til den største avstand mellom to nabo-medbringere, dvs. slepeavstanden. Men knapt nok har dette funnet sted, så blir de aktivi-serte medbringere bremset svarende til reduksjonen av stigningen av skruegjengen 21 hos skruen 20, samtidig som deres medbringersteg fjerner seg fra bakkanten av det tilhørende eksemplar. Dette blir imidlertid omtrent på dette tidspunkt grepet og ført videre av transportbåndet 31 og pressvalsen 32, uten at det vil kunne forandre sin stilling i skjellstrømmen. Ved tilsvarende valg av hastigheten på transportbåndet 31 resp. pressvalsen 32, kan dette uten videre oppnås. I den skjellstrøm som er kommet inn på transportbåndet 31, er altså skjellavstanden i forhold til den opprinnelige noe øket, samtidig som imidlertid uregelmessigheter i den opprinnelige skjellstrøm er blitt utjevnet. Dessuten fremgår det av fig. 4 at skruen 20 bestemmer ikke bare den gjensidige avstand mellom eksemplarene, men også stillingen av eksemplarene i skjellstrømmen.

Med dette menes det at det ved hjelp av dreiedriften for skruen 20 kan bestemmes med hvilken frekvens og i hvilken fase eksemplarene skal avgis. Dersom skruen 20 - som antydet - via akselen 30 (eller på annen måte) er koblet sammen med f.eks. en innstikningsmaskin eller en annen bearbeidingsinnretning, så blir eksemplarene tilført denne innretning med en frekvens og fase som er bestemt av innretningens drift.

Med motsatt fortegn gjelder det samme ved overtagelse av skjellformasjonen av medbringerne. Her må skruen 19 drives slik avstemt etter frekvensen og fasen for den ankommende skjellstrøm at bakkantene hos eksemplarene ligger foran medbringersteget hos den tilhørende medbringer når eksemplarene forlater det trinn som danner enden av det i forhold til strekningen 15 av omløpsbanen forhøyede transportbånd 14. Den frekvens- og faseriktige syn-kronisering skjer nå ved hjelp av telleren 24, taktgeneratoren 25 og naerhetsbryteren 26 som følger:

Omdreiningshastigheten av skruen 19 bestemmes i prinsipp

av taktgeneratoren 25. Telleren 24 fastslår fasen av eksemplarene. På grunnlag av tellersignalet og taktgeneratorens signal får altså synkroniseringsånnretningen 23 informasjon om hvor bakkanten på det angjeldende eksemplar (avstanden mellom forkanten og bakkanten er kjent) på ethvert gitt tidspunkt befinner seg, og med hvilken hastighet den beveger seg forover i retning mot skruen. Ved hjelp av naerhetsbryteren 26, hvis signal er signifikant for dreiestillingen

av skruen, blir hastigheten av drivmotoren 22 slik påvirket ved akselerasjon eller bremsing at medbringerne føres inn på skjell-strømmen ikke bare med den riktige frekvens, men også med den riktige fase. Forekommer der f.eks. en negativ fasefeil, så blir drivmotoren 22 kortvarig akselerert og løper så videre med den grunn-hastighet som bestemmes av taktgeneratoren. Ved en kortvarig retardasjon kan omvendt "foranliggende" medbringere bringes tilbake •i den riktige fase. De detaljerte foranstaltninger som er nødvendig» for dette, er selvfølgelige for en fagmann, og han har flere veier å gå for å sikre den riktige drift av innretningen. Selvsagt vil fagmannen i denne forbindelse forstå at driften ved begynnelsen og slutten av den transportvirksomme strekning av omløpsbanen sett under ett er avstemt etter hinannen, samtidig som imidlertid kortvarige endringer er mulige, eventuelt nødvendige.

Med hensyn på det som er sagt, skal der her beskrives enda

en variant av driften for skruen 19, samtidig som en tegningsmessig fremstilling av det som sies, uten tvil kan sløyfes. Man kan forestille seg at skruen istedenfor å ha en egen driftskilde er tilkoblet en maskin, f.eks. en rotasjonstrykkemaskin, som ligger foran den beskrevne innretning. Man kan f.eks. anta at skruen får sin drift fra avleggérstjernen hos' rotasjonsmaskinen. For å kunne utføre fasekorreksjon ville man foran skruen koble en differensial- eller en planettransmisjon hvis planetbærer normalt vil være stillestående. Ved hjelp av en elektromotor (fortrinns-vis av den innledningsvis angitte art), eventuelt en skrittmotor, vil imidlertid planetbæreren også kunne drives i den ene eller den annen retning for å meddele utgangen fra denne transmisjon en ytterligere drift som virker positivt eller negativt. For av-stemning av fasen til eksemplarene i skjellstrømmen resp. skruen, kan der også i dette tilfelle benyttes en teller og en nærhetsbryter eller andre posis jonsgivere-; Tak-tgene-ra-torea-vil- takket værenden direkte drift av skruen kunne sløyfes. Det skal forstås at en slik variant også er tenkelig på utgangsslden, dvs. i forbindelse med skruen 20. Det skal videre forstås at også denne skrue kan drives tilnærmet slik dette er vist på fig. 1 i forbindelse med skruen 19.

Medbringerne ifølge fig. 8, 9 og 10 skiller seg fra de allerede beskrevne utførelsesformer ved at de oppviser en styrt klemmegaffel 46 som ved 47 er svingbart opplagret på bæreplaten

*• 38 og under virkningen av en fjær 48 ligger an mot bæreplaten med endene av gaffeltinnene. Klemmegaffelen 46 har en betjeningsarm 49 som samvirker med en kulisse 50 for å bringe klemmegaffelen i dens åpne stilling. Slike kulisser 50 vil måtte anordnes i opp-tagningsområdet og avgivningsområdet. Som det fremgår av fig. 10

kan der på begge sider av klemmegaffelen 46 være anordnet betjenings-armer 49, slik at klemmegaffelen kan betjenes av en kulisse 50 fra den ene eller den annen side. Dersom det antas at medbringerne beveger seg mot høyre på fig. 8, vil denne figur vise medbringerne etter at disse har forlatt skruen 20. For å gjøre innføringen av bakkanten hos trykksakeksemplaret inn under klemmegaffelen 46

resp. i medbringerhaken 40 (fig. 6) lettere, vil man kunne utforme omløpsbanen i området for skruen 19 konveks i retning for skjell-strømmen, slik fig. 11 viser. Uten ytterligere forklaring viser denne figur at eksemplarene ved en slik anordning vil bli igjen eller gli tilbake etter at deres bakre kanter har nådd enden av transportbåndet 14, og på denne måte i alle tilfeller opptas av den åpnede "gripekjeft" på den tilhørende medbringer. Klemme-

gaf lene 46 blir da selvsagt holdt åpne av kulissen 50. Umiddelbart etter opptak av den bakre kant av eksemplaret blir imidlertid klemmegaflene frigitt og eksemplarene blir transportert i klemme-grep til avleveringsstedet.

Selv om det foran ble antydet at fagmannen kan utforme synkroniseringsinnretningen 23 på forskjellige måter under anvendelse av sin viten og kunnskap, skal det likevel gjøres oppmerksom på

at han i den forbindelse med fordel kan anvende et skiftregister som styres ved hjelp av taktskiven og telleren. Man forfølger på denne måte trykksaken og styrer medbringeren slik at den faseriktig griper inn bak bakkanten på det tilhørende eksemplar. Hensikten med denne eller lignende forholdsregler gir seg uten videre av fig. 2. På denne figur berører nettopp et eksemplar El betjeningstungen hos telleren 24, samtidig som imidlertid den

til dette eksemplar hørende medbringer ennå ligger langt fra dette (utenfor tegningsarket). Det må nå sørges for at der når dette eksemplar El når stillingen av det eksemplar som er betegnet med E2, og som ligger lenger fremme i skjellstrømmen, står klar en medbringer slik det er tilfelle for eksemplar E2.

Dessuten fremgår det at det,, f.eks. ved forskyvning av

skruen 19 på fig. 11 i transportretningen, er mulig å holde deri

momentane hastighet av klemgaffelen på tidspunktet for overtagelsen av trykksaken noe høyere enn hastigheten av trykksakene som fremkommer som en skjellstrøm på transportbanen 14. Derved er der oppnådd en enda større sikkerhet for at bakkanten på de overtatte trykksaker løper helt inn i bunnen av gripekjeften på klemme-gaf felen 46, hvorved stillingen av de enkelte trykksaker i relasjon til det foranløpende og etterfølgende eksemplar ikke er avhengig av noen tilfeldighet.

I prinsipp kan man sløyfe drivinnretningen 17 og bevirke driften av medbringerne bare ved hjelp av drivinnretningen 18. I dette tilfelle vil den føring som følger etter drivinnretningen 18, og også den bueformede strekning 16 stadig måtte være besatt med medbringere som ligger an mot hverandre. Disse ville da bli skjøvet av drivinnretningen 18 og tilsvarende løpe inn i transport-strekningen 15 ved skyvedrift.

Claims (8)

1. Innretning til egalisering av en skjellstrøm av trykksaker, omfattende en endeløs medbringerkjede som drives av en drivanordning, og hvis ledd er forbundet med hverandre og hvert oppviser en medbringer (13), karakterisert ved kjedeledd som er slik forbundet med hverandre at den innbyrdes avstand mellom leddene kan endres, to etter hverandre avstemte og ' hver for seg styrbare drivanordninger (17, 18) for medbringerkjeden, idet den transportvirksomme strekning (15) av medbringerkjeden, hvor medbringerne er ført, befinner seg mellom drivanordningene, og en synkroniseringsinnretning (23) til styring av den første drivanordning (17), som befinner seg ved begynnelsen av den transportvirksomme strekning (15).

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst én av drivanordningene (17 eller 18) som i og for seg kjent har en transportskrue (19 eller 20) og medbringerne (13_) oppviser følgeledd som griper inn i skruegjengene (21) .

3. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at minst Sn av transportskruene (19 eller 20) som i og for seg kjent har en gjengestigning som avtar i transportretningen.

4. Innretning .som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at hver medbringer (13) som i og for seg kjent har to følgetrinser (37) som ligger an mot den ene resp. den andre flanke av skruegjengene (21).

5. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at en inngang til synkroniseringsinnretningen (23) er forbundet med en taktgenerator (Tachogenerator) (25) som drives av en tilførselstransportør (14) for skjellstrømmen.

6. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at inngangene til synkroniseringsinnretningen (23) er forbundet med en signalgiver (24) som betjenes av trykksakene, og en posisjonsgiver (28, 29) som er sammenkoblet med det drivende element (19) hos drivinnretningen (17).

7. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at medbringerne på kjedeleddene er forbundet med hverandre for innbyrdes avstandsendring ved stangformede forbindelsesledd (43) som med sine hakeformede ender (44) griper løst om fremre resp. bakre endevegger (41) på kjøre-rammen (33) hos nabomedbringere (13).

8. Innretning som angitt i krav 7, karakterisert ved at der på de stangformede forbindelsesleddene (43) er anordnet buffere (55) mellom medbringerne.