NO179794B

NO179794B - Direkte spinnbare og formbare opplösninger samt fremgangsmåte for fremstilling derav

Info

Publication number: NO179794B
Application number: NO893498A
Authority: NO
Inventors: Pascal Barthelemy
Original assignee: Rhone Poulenc Fibres
Priority date: 1988-09-21
Filing date: 1989-08-31
Publication date: 1996-09-09
Also published as: FR2636635A1; CN1041372A; ATE90369T1; BR8904857A; DK171030B1; CA1317398C; IE61852B1; ES2055141T3; FI894449A0; FR2636635B1; NO179794C; CN1032217C; DE68906996T2; NO893498D0; US5095070A; FI894449A; DE68906996D1; DK464389A; NO893498L; IE893012L

Description

Foreliggende oppfinnelse angår polyamid-imidoppløsninger som direkte kan spinnes til fibre og former i en oppløsnings-middelblanding.

Oppfinnelsen angår likeledes en fremgangsmåte for oppnåelse av oppløsninger som oppviser en forbedret farving.

Det er allerede i henhold til FR-PS 2 079 785 kjent å fremstille oppløsninger på basis av polyamid-imider i N-metylpyrrolidon, men oppløsningene og polymerene som oppnås på denne måte oppviser en intens brun farve som begrenser mulighetene for senere farving av gjenstander som formgis ut fra disse oppløsninger.

Det er likeledes i henhold til EP-PS 0 194 058 kjent å fremstille polyamider og/eller polyamid-imider med liten farving takket være samtidig anvendelse av en katalysator av typen karbonat, hydrogenkarbonat, hydroksyd eller poly-karboksylsyresalt med et alkalimetall og et oppløsningsmiddel av typen N,N'-dimetyletylenurinstoff.

Det er nu funnet at det er mulig å oppnå oppløsninger av visse polyamid-imider, PAI, som er lite farvet, under mindre besværlige betingelser enn de det tas sikte på i EP-søknad 0 194 058, uten at dette nødvendiggjør anvendelse av en katalysator under polykondenseringsfasen.

Foreliggende oppfinnelse angår som nevnt innledningsvis direkte spinnbare og formbare, klare oppløsninger og disse oppløsninger karakteriseres ved at de, beregnet på den totale oppløsning, inneholder

a) 4 til 35 vekt-# av en polyamid-imid omfattende

- repeterende amid-imidenheter (A) med formelen:

- repeterende amidenheter (B) med formelen: - amidenheter (C) med formelen:

der:

R er en toverdig organisk rest;

R-L er en treverdig aromatisk rest;

R2 er en toverdig aromatisk rest;

M er et alkali- eller jordalkalimetall,

idet enhetene A representerer 82 til 94% av den totale mengde enheter; idet enhetene B " 1 til 3* " " " " " ;idet enhetene C " 5 til 15% " " " " " og har en polydispersitetsindeks I på 2,1 i ;b) 96-65 vekt-$ av en oppløsningsmiddelblanding omfattende: ;- 45 til 100 vekt-# dimetyletylenurea med en pH-verdi mindre enn 7; - 0 til 55 vekt-# av et polart vannfritt, aprotisk oppløsningsmiddel med høyt kokepunkt. ;De har videre en kolorering som kvantifiseres ved måling av absorbansen ved en bølgelengde på 500 nm av en oppløsning med 21$ polymer fortynnet 10 ganger på et Philips-spektrofotometer PU 8600 på mellom 0,010 og 0,060, fortrinnsvis 0,010 og 0,040. ;Oppfinnelsen angår også, som nevnt innledningsvis, en fremgangsmåte for fremstilling av de ovenfor beskrevne direkte spinnbare og formbare, klare oppløsninger på basis av polyamidimider, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at: polykondensering gjennomføres mellom minst ;(a) et diisocyanat med formelen OCN-R-NCO, ;der R er en toverdig organisk rest; ;(b) et aromatisk syreanhydrid; (c) et alkali- eller jordalkali-3,5-dikarboksybenzensulfonat; (d) en aromatisk disyre; i andeler slik at molforholdet ;det vesentlige er ;lik 1 og at syreanhydridet er til stede i en mengde av 82 til 94 mol-#, benzensulfonatet i en mengde av 1 til 3$, den aromatiske syre i en mengde av 5 til 15 mol-# i forhold til den totale mengde av syrereaktantene, i dimetyletylenurin-stoff med pH <7 som polykondenseringsoppløsningsmiddel, idet konsentrasjonen av polymer før fortynning ligger mellom 10 og 40$; og at ;fortynningen derefter gjennomføres ved en temperatur mellom 120 og 200"C i et aprotisk, polart oppløsningsmiddel med høyt kokepunkt slik at sluttkonsentrasjonen av polyamid-imid i oppløsningsblandingen ligger mellom 4 og 35$ og at vektforholdet reaksjonsoppløsningsmiddel:fortynningsoppløsnings-middel ligger mellom 45:55 og 100:0. ;Blant de diisocyanater som kan benyttes skal nevnes aromatiske diisocyanater, toluylendiisocyanater, fortrinnsvis symmetriske som 4,4'-difenylmetan- eller 4,4'-difenyleterdiisocyanat eller alifatiske diisocyanater som 1,6-heksa-metylen- eller biscykloheksyldiisocyanat. ;Det er også mulig å benytte flere av de ovenfor angitte diisocyanater, men man benytter fortrinnsvis 4,4'-difenylmetan eller 4,4'-difenyleterdiisocyanat. ;Som aromatisk syreanhydrid benyttes fortrinnsvis trimellit-syreanhydrid. ;Som alkali- eller jordalkali-3,5-dikarboksybenzensulfonat benyttes fortrinnsvis natrium- eller kaliumsulfonat. ;Blant de aromatiske disyrer benyttes generelt tereftal- og isoftalsyre blant hvilke tereftalsyre er foretrukket. ;De forskjellige syreforbindelser eller syreanhydrider er til stede i følgende molare andeler: aromatisk syreanhydrid i en mengde av 82 til 94$, ;beregnet på de totale reaktive syrer, fortrinnsvis 85 til ;94$; ;aromatisk disyre i en mengde av 5 til 15$; og dikarboksybenzensulfonat i andeler på 1 til 3%, beregnet ;på den totale mengde reaktive syrer. ;Polykondenseringsreaksjonen skjer ved forhøyet temperatur (generelt mellom 170 og 200°C) i DMEU med pH-verdi <7. ;Ved slutten av polykondenseringsreaksjonen ligger konsentrasjonen mellom 10 og 40$ og fortrinnsvis mellom 12 og 38$ og man gjennomfører en fortynning med et polart, aprotisk vannfritt oppløsningsmiddel for å bringe sluttkonsentrasjonen av polyamid-imid til mellom 4 og 35$, fortrinnsvis mellom 5 og 35$. ;Det er under oppfinnelsens betingelser viktig at DMEU har en pH-verdi <7, hvis ikke vil polykondenseringsreaksjonen ikke finne sted. ;Fortynningen gjennomføres ved en temperatur mellom 120 og 200°C, og fortrinnsvis mellom 145 og 190°C, men de to trinn må gjennomføres i sekvens for ellers kan oppløsningene ifølge oppfinnelsen ikke oppnås; enten felles polymeren ut og oppløser seg ikke igjen, eller så blir viskositeten utilstrekkelig. ;Blant fortynningsoppløsningsmidlene er N-metylpyrrolidon, NMP, dimetylacetamid, DMAC, dimetylformamid, DMF, tetrametyl-urinstoff, TMU, *y-butyrolakton, "Y-BL, hensiktsmessig, spesielt kan DMEU med fordel benyttes. Polykondenseringsreaksjonen gjennomføres bare i DMEU, fortynningsoppløsningsmidlet tjener kun til å gjennomføre den andre fase av oppløsningenes fremstilling. Imidlertid kan DMEU benyttes også som oppløs-ningsmiddel ved fortynningen, men er ikke foretrukket av økonomiske grunner idet det er et omstendelig oppløsnings-middel, og av praktiske grunner fordi oppløsningene som oppnås har høye viskositeter, noe som nødvendiggjør en komplementær fortynning.

Hvis man snur tilførselsrekkefølgen av oppløsningsmidler, bortsett fra når det gjelder DMEU, eller når man samtidig benytter de to oppløsningsmidler for polykondenseringsfasen, vil enten polykondenseringen ikke skje, eller så vil det gi et precipitat eller viskositeten vil være utilstrekkelig.

Således er det viktig at DMEU har en lett sur pH-verdi, i det motsatte tilfellet vil polykondenseringsreaksjonen ikke skje.

Anvendelsen av et fortynningsoppløsningsmiddel som de to som er nevnt ovenfor samtidig med anvendelse av DMEU for å oppnå PAI-oppløsninger med lite farving er helt og holdent uventet idet i henhold til EP-søknad 0 194 058, henger dette farveproblem sammen med nærværet av oppløsningsmidler av amidtypen.

Således er det, fremdeles under henvisning til EP-søknad

0 194 058, spesielt eksemplene, helt og holdent overraskende at man med DMEU som polykondenseringsoppløsningsmiddel og i fravær av enhver katalysator, kan oppnå polyamid-imider med tilstrekkelig høy viskositet.

Oppløsningene som således oppnås er klare, lite farvede og tillater en farving som kvantifiseres ved måling av absorbansen ved en bølgelengde på 500 nm i en oppløsning på 21$ polymer fortynnet 10 ganger på et Philips-spektrofotometer PU 8600 på mellom 0,010 og 0,60, fortrinnsvis mellom 0,010 og 0,040.

Viskositeten i oppløsningene som oppnås ifølge oppfinnelsen kan variere innen vide grenser. De måles i en oppløsning med 21$ polymer i en apparatur av typen Epprecht Rhéomat 15-beholder D+E.

Spesielt har oppløsningene som oppnås med DMEU benyttet både som fremstillingsoppløsningsmiddel og som fortynnings-oppløsningsmiddel meget høye viskositeter og det er nødvendig å tilsette oppløsningsmiddel for å kunne bringe dem til ønsket form.

Oppløsningene ifølge oppfinnelsen kan formes og spesielt fibreres ved i og for seg kjente trekkemetoder for tørr eller våt trekking. De kan oppnås diskontinuerlig eller kontinuer-lig ved hjelp av en hvilken som helst egnet metode.

De oppviser fordelen ved lave omkostninger fordi fortynnings-oppløsningsmidlet ikke er DMEU uten at det oppstår noen form for teknisk problem.

Videre har fremgangsmåten for å oppnå oppløsningene ifølge oppfinnelsen en tilpassbarhet som tillater å variere deres viskositet for en polymer med en og samme masse.

I eksemplene som følger bestemmes Mn- og Mw-verdiene utelukkende på gelkromatografi, GPC, i en NMP ved 80°C og 0,1 mol/liter litiumbromid, idet molvektene uttrykkes i forhold til en polystyrenskala.

Mw Polydispersitetsindeksen I tilsvarer forholdet Man merker seg at den er lav i henhold til eksemplene, noe som tilsvarer en innsnevring av molekylvektsfordelingen med overraskende konsekvenser for de fysikalske og termiske egenskaper for de oppnådde produkter, spesielt observerer man en lavere termisk nedbrytning av polymeren (målt ved 375°C på precipitert polymer), av den kinetiske forringelse, det vil si vekttapet, representert ved V i % pr. minutt, og ved en lavere foto-nedbrytning (som film) ved måling av prosentandelen energi ved brudd som går tapt før og efter eksponering til Xenotest.

Eksemplene nedenfor illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Apparatur: Glassreaktor på 1,5 1 utstyrt med ankerrøreverk av rustfritt stål, tilsetningstrakt på 250 ml for tilsetning av fortynningsoppløsningsmiddel, nitrogentilførsel med boble-teller, rotasjonshastighet 85 omdr./minutt, termosonde og en tilbakeløpskjøler med utløp via bobletelleren. Kjølerutløpet er forbundet med en kolonne med 600 g sodakalk for oppfanging av karbonholdig gass som settes fri under polykondenseringsreaksjonen. En vekt anbragt nær installasjonen tillater å registrere vektøkningen for kolonnen (direkte registrering av frigjort C02).

Oppvarmingen av reaktoren gjennomføres ved hjelp av et silikonoljebad styrt av et reguleringssystem av programmert type for temperaturstigningen og eventuelt opprettholdelse av en isoterm ved gitt temperatur (i de fleste tilfeller 198°C). I alle prøver ble følgende temperaturprogram benyttet: - stigning fra 18 til 98°C i løpet av 30 minutter; - stigning fra 98 til 185°C i løpet av 70 minutter; - stigning fra 185 til 198°C i løpet av 20 minutter;

- isoterm ved 198°C i 5 til 30 minutter.

Reaktanter:

Reaktantmolforhold: Støkiometri mellom syrefunksjonene + karboksylanhydridfunksjonene og isocyanatfunksjonene.

Driftsmåte: Apparaturen spyles med en nitrogenstrøm i en time og man chargerer under en lett motstrøm av nitrogen ca. 3/4 del av den DMEU som er ment for polykondenseringsreaksjonen, bringer røreverket i bevegelse og innfører så suksessivt ANTM, AT, AISNa, MDI og resten av DMEU. Oppvarmingen av reaksjonsmassen skjer så umiddelbart ved å anvende temperatur st igningsprogrammet nevnt ovenfor.

Under denne drift merker man seg følgende observasjoner: oppløsningen av reaktanter er total ved 98°C;

frigjøring av COg begynner mot 110°C, når maksimum ved ca.

170°C og slutter ved 198°C; - lett eksotermi mot 170°C;

reaksjonen er total med en frigjøring av 0,672 mol COg.

Reaksjonen forfølges isotermt ved 198°C i 45 minutter. På dette tidspunkt er reaksjonsmassen hvis faststoffkonsentra-sjon på tørrbasis er 26,90 vekt-#, meget viskøs. Man fjerner oljebadet og tilsetter i løpet av 15 minutter fortynnings-DMEU og temperaturen i massen faller fra 198°C til 136°C og tørrstoffmassen fra 26,9 til 21 vekt-%.

Operasjonen stanses, omrøringen stoppes under et lett nitrogenovertrykk. Når temperaturen har sunket til 50°C, demonteres reaktoren og oppløsningen lagres i 1 liters glassbeholdere.

Karakterisering:

Viskositet: Epprecht Rhéomat 15-viskosimeter, beholder D+E absolutt viskositet ved 25°C: 6030 P

Eksempel 2

Man fremstiller et polyamid-imid ut fra de samme monomerer som benyttet i eksempel 1 og i henhold til en identisk prosedyre, men benytter som oppløsningsmiddel:

Ved omgivelsestemperatur er PAI oppløselig i oppløsnings-middelblandingen.

Molekylvekt for polyamidet:

Mn = 48 280; Mw = 93 020; Dispersitetsindeks I = 1,93

Egenskapene for oppløsningen er ført opp i tabell 1 nedenfor.

Eksempel 3

Man fremstiller et polyamid-imid av samme kjemiske art som i eksempel 1 og i henhold til en identisk prosedyre, men man benytter som oppløsningsmiddel:

Temperaturen i reaksjonsmassen senkes til 160 °C før fortynning. Det oppnådde PAI er oppløselig i blandingen av oppløsningsmidler.

Molvekt for PAI:

Mn= 41 660; Mw = 83 720; I = 2,01

Den oppnådde oppløsning er klar og stabil med tiden ved 20°C. Egenskaper er oppført i tabell 1 nedenfor.

Eksempel 4

Man fremstiller en polymer av samme kjemiske art og i henhold til den samme prosedyre som i eksempel 1 bortsett fra oppløsningsmiddelblandingen:

Temperaturen i reaksjonsmassen senkes til 170°C før tilsetning av TMU.

Polymeroppløsningen er klar ved 20°C.

Polymerens karakteristika:

Mn = 46 180; Mw = 92 229; I = 2,00

Oppløsningens karakteristika er antydet i tabell 1 nedenfor.

Eksempel 5

Man fremstiller en polymer identisk med den i eksempel 1 og i henhold til den samme prosedyre, men benytter som oppløs-ningsmiddelblanding de følgende:

Før tilsetning av DMF senkes temperaturen i reaksjons-blandingen til 20°C.

Oppløsningen er klar ved 20°C og polymeren oppviser de følgende karakteristika: Mn = 45 300; Mw = 87 370; I = 1,93

Egenskapene i oppløsningen er gitt i tabell 1 nedenfor.

Eksempel 5 (Sammenligning)

Man fremstiller en polyamid-imidoppløsning ut fra de samme monomerer som beskrevet i eksempel 1, men benytter som oppløsningsmiddel for polykondensering og fortynning 2-N-metylpyrrolidon, NMP.

Molvekt for polymeren.

Mii = 28 700; Mw = 81 700; I = 2,80

Eksempel 6

Apparaturen som benyttes er som beskrevet i eksempel 1.

Reaktanter:

Vektforhold reaktanter: Støkiometri mellom syre- + karboksylanhydridfunksjonene og isocyanatfunksjonene.

Driftsmåte: Apparaturen spyles med en nitrogenstrøm i en time og man chargerer under en lett motstrøm av nitrogen ca. 3/4 del av den DMEU som skal benyttes for polykondenseringsreaksjonen, starter røreverket og innfører suksessivt ANTM, AT, AISNa, DIDE og resten av DMEU. Oppvarmingen av reaksjonsmassen settes så igang ved å benytte temperaturprogrammet som beskrevet i eksempel 1.

Under driften merker man seg følgende:

oppløsningen av reaktantene er total ved 80-85°C; C02-utviklingen begynner ved 110°C, når maksimum ved 160

til 170°C og slutter ved 198°C;

lett eksotermi under stigningen til 198°C;

reaksjonen er total med en utvikling av 0,8 mol COg.

Reaksjonen forfølges isotermt ved 190°C i 20 minutter. På dette tidspunkt er reaksjonsmassen med en tørrstoffkonsentra-sjon på 26,61 vekt-#, meget viskøs. Man fjerner oljebadet og tilsetter i løpet av 17 minutter fortynnings-DMEU hvorved temperaturen synker fra 198 til 135°C og tørrstoffkonsentra-sjonen fra 26,61 til 20,68 vekt-#.

Driften avbrytes og røreverket stanses under et lett nitrogenovertrykk. Når temperaturen har sunket til 50° C, demonteres reaktoren og man lagrer oppløsningen i 1 liters beholdere.

Karakterisering:

Viskositet: Epprecht Rhéomat 15-viskosimeter, beholder D+E

absolutt viskositet ved 25°C: 3342 P

Molvekt:

Farvin<g>: Denne bestemmes på kollodion fortynnet 10

ganger ved måling av absorbansen ved 25°C ved X = 500 nm : 0,030 på et Philips PU 8600-spektrofotometer;

Eksempel 7

Man fremstiller en PAI med en kjemisk struktur identisk med den i eksempel 6, men man benytter som oppløsningsmiddel-blanding:

Oppløsningen er klar og stabil ved 20°C.

Molvekten for PAI:

Mn = 28 2530; Mw = 53 580; I = 1,903

Egenskapene for oppløsningen er antydet i tabell 2 nedenfor.

Eksempel 8

Man arbeider på samme måte som i eksempel 6 for å oppnå den samme PAI med de følgende oppløsningsmidler:

Før tilsetning av DMAC reduseres temperaturen i reaksjons-blandingen til 160°C.

Oppløsningen er klar ved 20°C.

Molvekt for polymeren:

Mn = 48 850; Mw = 100 960; I = 2,07

Oppløsningens karakteristika er angitt i tabell 2 nedenfor.

Eksempel 9

Man arbeider på samme måte som i eksempel 6, men benytter følgende oppiøsningsmiddelblanding:

Før tilsetning av TMU senkes temperaturen i massen til 170°C.

Oppløsningen er klar ved 20°C.

Molvekten for polymeren:

Mn = 62 240; Mw = 119 280; I = 1,92

Oppløsningens karakteristiska er gitt i tabell 2 nedenfor.

Eksempel 10

Man arbeider som i eksempel 6, men benytter følgende oppiøsningsmiddelblanding:

Før tilsetning av DMF senkes temperaturen i reaksjonsmassen til 150°C.

Molvekten for polymeren:

Mn = 42 720; Mw = 73 840; I = 1,73

Oppløsningens karakteristiska er gitt i tabell 2 nedenfor.

Eksempel 11

Apparatur: Man benytter en apparatur sammenlignbar med den som er beskrevet i eksempel 1, men med en kapasitet på 100 ml.

Reaktanter:

Forhold polykondenserings-:fortynningsoppløsningmiddel: 72:28.

Driftsmåte:

Under nitrogen chargeres ANTM, AT, AISNa, et stykke pimpsten, DMEU og HDI. Man senker reaktoren i et oljebad og omrører massen (temperaturen stiger til 198°C i løpet av 10 minutter og reaktantene oppløses ved ca. 100°C). Man bringer kjøleren på plass og legger på et nitrogenovertrykk. Man lar det hele reagere ved 198°C i 2 timer og 15 minutter og tilsetter fortynnings-DMEU, hvorefter man homogeniserer (lite viskøst) og lagrer det hele i beholdere på 60 ml.

Karakterisering:

Molvekt:

Eksempel 12

Man benytter apparaturen fra eksempel 11.

Reaktanter:

Driftsmåte:

Under nitrogen chargeres ANTM, AT, AISNa, DMEU og HDI. Man senker reaktoren i et oljebad og omrører massen (temperaturen stiger til 198°C i løpet av 10 minutter og reaktantene oppløses ved ca. 100°C). Man bringer kjøleren på plass og legger på et nitrogenovertrykk. Man lar det hele reagere ved 198°C i 8 timer og 215 minutter (ingen økning av viskositeten) og tilsetter fortynnings-DMEU, hvorefter man homogeniserer og lagrer det hele i beholdere på 60 ml.

Karakterisering:

Molvekt:

Eksempel 13 (sammenligning)

Man gjennomfører en prøve med DMEU av pH >7 og benytter de reaktanter som er angitt i eksempel 6 i de samme andeler.

Man observerer en begynnende precipitering efter 70 minutters reaksjon/temperatur (reaksjonsmassen ved 158°C).

Ved 175°C er precipitatet ikke forsvunnet. Man heller til oppløsnings-DMEU, men observerer ingen gjenoppløsning.

Et slikt oppløsningsmiddel er således ikke anvendelig for fremstilling av oppløsninger ifølge oppfinnelsen.

Claims

1. Direkte spinnbare og formbare, klare oppløsninger, karakterisert ved at de inneholder a) 4 til 35 vekt-# av en polyamid-imid omfattende - repeterende amid-imidenheter (A) med formelen: - repeterende amidenheter (B) med formelen: - amidenheter (C) med formelen: der: R er en toverdig organisk rest; Ri er en treverdig aromatisk rest; R2 er en toverdig aromatisk rest; M er et alkali- eller jordalkalimetall, idet enhetene A representerer 82 til 94% av den totale mengde enheter; idet enhetene B "1 til 3% " " " " " idet enhetene C "5 til 15% " " " " " og har en polydispersitetsindeks I på 2,1 i b) 96-65 vekt-# av en oppløsningsmiddelblanding omfattende: - 45 til 100 vekt-# dimetyletylenurea med en pH-verdi mindre enn 7; - 0 til 55 vekt-# av et polart vannfritt, aprotisk oppløsningsmiddel med høyt kokepunkt.

2. Oppløsninger ifølge krav 1, karakterisert ved at de har en kolorering som kvantifiseres ved måling av absorbansen ved en bølgelengde på 500 nm av en oppløsning med 21$ polymer fortynnet 10 ganger, ved hjelp av et Philips PU 8600-spektrofotometer, på mellom 0,010 og 0,060.

3. Oppløsninger ifølge krav 1, karakterisert ved at oppløsningsmiddelblandingen omfatter 50 til 80$ dimetyletylenureastoff og 20 til 50$ av et aprotisk, polart oppløsningsmiddel med høyt kokepunkt.

4 . Oppløsninger ifølge krav 1, karakterisert ved at konsentrasjonen av polyamid-imid i blandingene er mellom 5 og 35$.

5. Oppløsninger ifølge krav 1, karakterisert ved at det polare oppløsningsmiddel er N-metylpyrrolidon, dimetylacetamid, dimetylformamid, tetrametylureastoff eller butyrolakton.

6. Oppløsninger ifølge krav 1, karakterisert ved at Ei enhetene A, B og C er en aromatisk eller alifatisk rest.

7. Oppløsninger ifølge krav 1 og 6, karakterisert ved at R er en rest med formelen:

8. Oppløsninger ifølge krav log6, karakterisert ved at R er en rest med formelen:

9. Oppløsninger ifølge krav 1, karakterisert ved at amid-imidenhetene (A) inneholder en rest Rj_ med formelen

10. Oppløsninger ifølge krav 1, karakterisert ved at amidenhetene (B) inneholder en rest R2 med formelen:

11. Oppløsninger ifølge krav 1, karakterisert ved at amidenhetene (B) inneholder en S03M-gruppe der M er et alkalimetall.

12. Fremgangsmåte for å oppnå direkte spinnbare og formbare, klare oppløsninger på basis av polyamid-imider, karakterisert ved at: polykondensering gjennomføres mellom minst (a) et diisocyanat med formelen OCN-R-NCO, der R er en toverdig organisk rest; (b) et aromatisk syreanhydrid; (c) et alkali- eller jordalkali-3,5-dikarboksybenzensulfonat; (d) en aromatisk disyre; i andeler slik at molforholdet det vesentlige er lik 1 og at syreanhydridet er til stede i en mengde av 82 til 94 mol-%, benzensulf onatet i en mengde av 1 til 3$, den aromatiske syre i en mengde av 5 til 15 mol-% i forhold til den totale mengde av syrereaktantene, i dimetyletylenurin-stoff med pH <7 som polykondenseringsoppløsningsmiddel, idet konsentrasjonen av polymer før fortynning ligger mellom 10 og 40$; og at fortynningen derefter gjennomføres ved en temperatur mellom 120 og 200°C i et aprotisk, polart oppløsningsmiddel med høyt kokepunkt slik at sluttkonsentrasjonen av polyamid-imid i oppløsningsblandingen ligger mellom 4 og 35% og at vektforholdet reaksjonsoppløsningsmiddel:fortynningsoppløsnings-middel ligger mellom 45:55 og 100:0.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at vektforholdet reaksjonsoppløsningsmiddel:fortyn-ningsoppløsningsmiddel ligger mellom 50:50 og 80:20.

14 . Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at konsentrasjonen av polymer før fortynning ligger mellom 12 og 38$.

15 . Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at konsentrasjonen av polymer efter fortynning ligger mellom 5 og 35$.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at fortynningen gjennomføres ved en temperatur mellom 145 og 190°C.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at man som diisocyanat benytter et aromatisk eller alifatisk diisocyanat.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 12 og 17, karakterisert ved at man som diisocyanat benytter 4,4'-difenylmetan- eller 4,4'-difenyleterdiisocyanat.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at man som aromatisk syreanhydrid benytter trimellit-syreanhydrid.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at man som aromatisk syre benytter tereftalsyre.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at man som benzensulfonatet benytter et natrium-eller kaliumsalt.