NO179728B - Plateradiator - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en plateradiator med minst én radiatorplate, som er dannet av en forsidevegg og en baksidevegg som er sveiset til denne, med vannkanaler som løper ved siden av hverandre og er innformet i forsideveggen og i baksideveggen, hvilke kanaler er forbundet med hverandre og med radia-torplatenes tilslutningsstusser så vel som med forbindelsesstusser som er anordnet for eventuelt å forbinde flere radiatorplater med hverandre, ved hjelp av to langs med hverandre parallelle kanter i radiatorplaten som forløper på tvers av de nevnte vannkanalene og bare i samlekanaler som er innformet i baksideveggen.

Ved radiatorer av foran nevnte art har tilslutningsstussene for tilløp og avløp av varmebærermediet, som som regel er vann, og også forbindelsesstusser, som ved plateradiatorer, som omfatter flere radiatorplater, forbinder de enkelte radiatorplatene med hverandre, vært påsveiset for hånd, eller med sveiseroboter. Dette er en fremgangsmåte som øker fremstil-lingskostnadene betraktelig, og som i praksis knapt kan inn-føyes i den automatiserte fremstillingen av radiatorplatene, innenfor rammen av hvilken radiatorplatene er formet at stål-blekk og forbundet med hverandre ved hjelp av stuksveising.

Det er et mål med foreliggende oppfinnelse å utforme en plateradiator av den innledningsvis nevnte art, slik at an-bringelsen av de påsveisede tilslutningsstussene, så vel som de forbindelsesstusser som er anordnet ved radiatorer med flere plater, på enkel måte kan integreres i fremstillings-forløpet under hensyntagen til de spesielle egenskapene som foreligger ved plateradiatorer av den innledningsvis nevnte art, for å muliggjøre et mer økonomisk fremstillingsforløp.

Plateradiatoren ifølge oppfinnelsen av den innledningsvis nevnte art er kjennetegnet ved at tilslutningsstussene og de eventuelt anordnede forbindelsesstussene er påsveiset ved hjelp av elektrisk motstands-stuksveising i radiatorplatene som befinner seg på samlekanalene, og i samlekanalene som utelukkene er innformet i den aktuelle radiatorplates baksidevegg, hvilke kanaler har et i det vesentlige trapesformig tverrsnitt, og på tislutningsstedene for disse stussene er det innlagt støtteringer med med hverandre parallelle kretsring-formige støtteflater med forskjellige diametere, og herved ligger den støtteflate med mindre sone av den baksideveggen som danner den kortere parallellside i det trapesformige tverrsnittet av samlekanalene, den støtteflate som har større diameter ligger på det sted i forsideveggen som ligger like ovenfor denne sone, i forbindelsesplanet mellom forsidevegg og baksidevegg, og støtteringens mantelflate forløper tilnærmet ifølge de skråsider i samlekanalenes trapestverrsnitt som dannes av baksideveggen. Ved hjelp av denne utforming kan den foran anførte målsetning godt oppfylles. Ved den spesielle form for støtteringer som er innlagt på tilslutningsstussenes sveisesteder og de forbindelsesstusser som eventuelt er anordnet i samlekanalene og som holder tilbake en inntrykking av radiatorveggene under innvirkning av de høye trykkrefter som anvendes ved motstands-stuksveising, oppnås en meget god fordeling av trykkreftene på anleggstedet på radiatorplatens forsidevegg, slik at det der unngås dannelse av pressemerker, noe som har særlig betydning for en plateradiator av den type som her kommer på tale, da det på de steder som ligger overfor sveisestedene for tilslutningsstusser og forbindelsesstusser, ikke formes en utbuktning som tjener til dannelse av en samlekanal, men at det utelukkende foreliggender flate veggområder i forsideveggen som forløper i forbindelsesplanet mellom forside- og baksideveggen og fra disse veggområdene forløper det fremspringende vannkanal-utbuktninger. Til dette kan det nevnes at pressmerker ved en slik utforming av forsideveggen vil fremtre meget forstyrrende. Ved utformingen ifølge oppfinnelsen kan imidlertid fremkomst av slike pressmerker motvirkes på en enkel måte. Det skal videre bemerkes at de støtteringer som er anordnet på plateradiatoren ifølge oppfinnelsen har en enkel form og kan lett fremstilles.

Det kan nevnes at det ved annerledes utformede plateradiatorer, for hvilke det for dannelse av samlekanaler som forbinder vannkanalene med hverandre, er anordnet utbuktninger som ligger overfor hverandre såvel i baksideveggen som også i forsideveggen, og som for det meste er formet symmetrisk med radiatorveggene, idet det er kjent påsveising av tilslutningsstusser og forbindelsesstusser med motstands-stuksveising, hvorved det også i samlekanalene på sveisestedene innlegges støtteringer eller lignende støttelegemer. Disse kjente støtteringer, henholdsvis støttelegemer, har en forholdsvis komplisert form, og støtteflåtene på den side som ligger overfor sveisestedet er som regel utformet like stor eller til og med mindre enn på sveisestedets side. Det kan derfor lett oppstå pressmerker på det sted på forsideveggen som ligger overfor sveisestedet, hvorved imidlertid slike pressmerker ved den utbuktning som er anordnet i forsideveggen på dette sted for dannelse av en samlekanal, synes mindre enn ved en i det vesentlige jevn flate, fra hvilken utelukkende vesentlig mindre vannkanaler rager opp, slik det er tilfelle med en plateradiator av innledningsvis nevnte type. Dessuten er det åpenbart ved de kjente radiatorer tatt mindre hensyn til å unngå slike pressmerker, mens det ved plateradiatorer av innledningsvis nevnte type er lagt særlig vekt på en i minste detalj ren, ytre fremtoning nettopp i kantområdene, hvor nettopp tilslutningsstussene og forbindelsesstussene skal plasseres og det derfor er anvendt en kostbar påsveising av disse stussene. Den spesielle teknikk ved utformingen ifølge oppfinnelsen muliggjør nå en vesentlig senkning av de utgifter som er forbundet med påsveising av tilslutnings- og forbindelsesstussene, uten å påvirke eller utsette det fordelaktige og feilfrie utseende for fare.

En utførelsesform som er gunstig når det gjelder støtte-ringenes stabilitet og kraftoverføringen ved trykksveise-fremgangsmåten er kjennetegnet ved at støtteringene er utformet massivt stumpkjegle-aktig, hvorved kjeglens mantelflate forløper ifølge skråsidene til trapestverrsnittet av samlekanalene.

En fordelaktig utførelsesform når det gjelder fordelingen av de trykkrefter som anvendes ved sveisefremgangsmåten i området for det sted i radiatorplatens forsidevegg som ligger overfor sveisestedet, og som er særlig gunstig når det gjelder å unngå dannelse av pressmerker, er kjennetegnet ved at den ytre diameter av de støtteringers støtteflate som har større diameter, er ca. halvannen gang større enn den ytre diameter av den støtteflate som har mindre diameter.

Det er videre gunstig ved den radiator som er utformet ifølge oppfinnelsen, at det sørges for at den aksialt forløp-ende passasje gjennom støtteringene minst i en del av dens lengde utvider seg kjegleaktig mot støtteflaten med større diameter. En slik utforming er fremfor alt en fordel for å skaffe forholdsvis lave gjennomstrømningsmotstander i området ved tilslutnings- henholdsvis forbindelsesstussenes tilslut-ningssteder på den angjeldende vegg i radiatorplaten, hvorved det kan nevnes at denne fordel kan oppnås på bygningsmessig henholdsvis fremstillingsmessig meget enkel måte også for støtteringer med liten byggehøyde. Det er derved videre gunstig for passering av støtteringene ved dannelse av sveiseforbindelsen og for forløpet av denne forbindelsesprosessen, at støtteringenes aksialt forløpende passasje har et sylindrisk avsnitt som slutter seg til den støtteflate som har mindre diameter og hvor det etter dette følger et avsnitt som utvider seg kjegleaktig i retning av den støtteflate som har større diameter.

Oppfinnelsen skal nå forklares ytterligere ved hjelp av eksempler, som er vist skjematisk på tegningene.

På tegningene viser:

fig. 1 et eksempel på en plateradiator ifølge oppfinnelsen sett fra forsiden,

fig. 2 baksiden av den samme,

fig. 3 en snittfremstilling av et tilslutningssted for denne radiator i forstørret målestokk,

fig. 4 en snittfremstilling lik den i fig. 3 av et forbindelsessted for de to radiatorplatene i en plateradiator ifølge oppfinnelsen, som består av to slike plater, og

fig. 5 en snittfremstilling som også er lik fig. 3 av et tilslutningssted ved en ytterligere utførelsesform av en plateradiator utformet ifølge oppfinnelsen.

Den utførelsesform av en plateradiator som er vist i fig. 1-3 består av en eneste radiatorplate 1, som er dannet av en forsidevegg 2 og en baksidevegg 3 som er sveiset sammen. Ved hjelp av utbuktninger 4 som ligger like overfor hverandre og som er innformet i forsideveggen 2 og baksideveggen 3, er det dannet en rekke kanaler 5 som forløper ved siden av hverandre og som i drift gjennomstrømmes av et varmemedium, som regel vann. Kanalene 5 er forbundet med hverandre og med tilslutningsstussene 8, 9, som er anordnet for tilførsel av utløp av varmemedium til radiatorplaten ved hjelp av to samlekanaler 6, 7. Samlekanalene 6, 7 er dannet ved utbuktninger 10, som utelukkende er utformet i baksideveggen 3. Disse utbuktninger 10 henholdsvis samlekanaler 6, 7 som er dannet av disse utbuktningene, forløper langsmed kanter 11, 12 som er parallelle med hverandre i radiatorplaten på tvers av kanalene 5. På forsideveggens 2 side er samlekanalene begrenset av forsideveggens 2 innerflate, som, bortsett fra utbuktningene 4 som danner kanalene 5, forløper ifølge planet 13, i hvilket plan forsideveggen 2 og baksideveggen 3 er sammenføyet.

Den synlige siden i radiatorplaten 1 som altså er dannet av forsideveggen 2, er utformet som en plan flate, fra hvilken utbuktningene 4, som danner kanalene 5, rager frem henholdsvis står frem på den ytterflate 14 som danner den synlige siden.

Tilslutningsstussene 8, 9 er påsveiset på de stedene 15 i radiatorplaten 1 som ligger på samlekanalene 6, 7, ved hjelp av elektrisk motstands-stuksveising. Samlekanalene 6, 7 har et i det vesentlige trapesformig tverrsnitt og det er i disse samlekanalene ved tilslutningsstedene 15 innlagt stumpkjegle-aktig utformede, massive støtteringer 16, som holder tilbake en inntrykning av de soner som ligger i forsideveggen 2 og baksideveggen 3, og som begrenser samlekanalene 6, 7 i området for tilslutningsstedene 15 under de trykkrefter som anvendes ved sveiseprosessen. Støtteringene 16 sikrer derved også de veggdeler som ligger imot sveisestedene mot deformasjon, og medvirker dermed til dannelsen av eksakte og sikre sveisefor-bindelser. Støtteringene har sirkelringformige støtteflater 17, 18 som er parallelle med hverandre, hvorved støtteflaten 17 med mindre diameter, hvilken sonen 20 i baksideveggen, som danner den kortere parallellside 19 i det trapesformige tverrsnittet av samlekanalen 6, 7, ligger an mot, og støtteflaten 18 med større diameter kommer til å ligge mot det sted 21 i forsideveggen 2 som ligger i forbindelsesplanet 13 for forsideveggen 2 og baksideveggen 3, som ligger like ovenfor denne sone 20. Støtteringenes 16 kjeglemantelflate 22 følger i sitt forløp de skrå sidene 2 3 i samlekanalenes 6, 7 trapestverrsnitt, som dannes av baksideveggen 3. Det oppnås således på enkel og effektiv måte en fordeling av de trykkrefter som virker på tilslutningsstedene 15 under sveiseprosessen, og på de steder 21 i forsideveggen som ligger like overfor tilslutningsstedene 15, hvorved det ved utformingen av støtteringene kan oppnås en jevn fordeling over støtteflaten 18 med større diameter og også en minskning av flatetrykket. Derved kan fremkomst av pressmerker som er synlige fra forsideveggens ytterside i størst mulig grad motvirkes. Det er fordelaktig for oppnåelse av denne virkning at den ytre diameter hos støtteflaten 18 med større diameter er ca. halvannen gang større enn den ytre diameteren 25 hos støtteflaten 17 med mindre diameter.

Støtteringene 16 har en aksialt forløpende passasje 21 gjennom hvilken gjennomstrømningen av medium foregår fra angjeldende tilslutningsstusser 8, 9 inn i radiatoren henholdsvis fra radiatoren til en tilslutningsstuss. Det er derved gunstig for plassering av støtteringene på tilslutningsstedene 15 og for utforming av forbindelsen med tilslutningsstussene, at passasjen 26 har et sylindrisk avsnitt 27 som slutter seg til støtteflaten 17 med mindre diameter, og det er en fordel for passasjens 26 strømningsforbindelse med samlingskanalen, i hvilken den angjeldende støttering er anordnet, at passasjen 16 utvides kjegleaktig, dvs. oppviser et kjegleaktig, utvidet avsnitt 28 i retning mot støtteflaten 18 med større diameter. Det oppnås ved denne utvidelse allerede i støtteringene 16 en utvidelse av strømningsveien, og gjennomstrømningsmotstanden i passasje 2 6 til samlekanalene kan således på meget enkel måte holdes forholdsvis liten, slik at det er tilstrekkelig med en forholdsvis liten avstand mellom støtteflåtene 18 og det sted 21 i forsideveggen som ligger like overfor denne for gjennomstrømning av varmemediet. Det behøver således ikke anordnes noen spesielle åpninger som fører radialt utover fra passasjen 26. Avstanden mellom støtteflåtene 18 og de stedene 21 i forsideveggen som ligger like overfor disse flater, kan velges slik at de soner i forsideveggen 2 og baksideveggen 3 som begrenser samlekanalene ved stuksveise-prosessen bare formes elastisk til anlegg mot støtteringenes 16 støtteflater 17, 18, og etter avslutning av sveiseprosessen igjen tilbakeføres til den stilling der det dannes en avstand mellom støtteflåtene 18 og stillinger 21 i forsideveggen 2 som ligger like overfor disse flater.

Fig. 4 viser en utførelsesform av en plateradiator som dannes av to radiatorplater. Radiatorplatene 1 er derved anordnet med sine baksidevegger vendt mot hverandre og forbundet med hverandre med forbindelsesstusser 29. De to radiatorplatene er analogt med den utførelsesform som fremgår av fig. 1-3, utstyrt med kanaler 5 og samlekanaler 6, 7, hvorved samlekanelene 6, 7 er dannet av utbuktninger 10 i baksideveg-gene 3, og forsideveggene 2, med unntagelse av utbuktningene 4 som danner kanalene 5, i området hvor samlekanalene 6, 7 for-løper i forbindelsesplanet 13, i hvilket forsideveggen 2 i den angjeldende radiatorplate 1 er sammenføyet med baksideveggen 3. Forbindelsesstussene 29, som danner en strømningsfor-bindelse mellom de to radiatorplatene 1, er sammensveiset med plateradiatorene 1 på tilslutningsstedet 15, som ligger på de utbuktninger 10 i baksideveggen 3 som danner samlekanalene 6, 7. Denne sveiseforbindelse er utført som motstands-stuksveising. På tilslutningsstedene 15 er det i samlekanalene 6, 7 innlagt stumpkjegleaktig utformede støtteringer 16, som er utformet analogt med utførelsesformene i fig. 1-3. Radiatorplatene 1 kan for dannelse av tilførsels- og avløpstilslut-ninger for varmemediet være utstyrt med tilslutningsstusser 8, 9. Om ønsket kan imidlertid forbindelsesstussene 29 for dannelse av tilførsels- og avløpstilslutninger også utformes ved å anordne tilslutningsstusser 30 på forbindelsesstussene 29. Slike tilslutningsstusser kan, som vist på fig. 4, anordnes pekende nedover, eller også pekende i andre retninger, spesielt horisontalt. Tilsvarende gjelder også for tilslutningsstusser, som, som tilslutningsstussene 8, 9 ved utførelses-formen i fig. 1-3, er anbragt direkte på radiatorplaten henholdsvis radiatorplatene.

Ved den utførelsesform av en plateradiator ifølge oppfinnelsen som er vist i fig. 5, er de støtteringer 31 som er innlagt i samlekanalene i radiatorplaten 1, av hvilke bare samlekanalen 6 er vist, dannet sponfritt av platemateriale. Analogt med de foran nevnte utførelsesformer er også ved den utførelsesform som er vist i fig. 5, støtteringenes 31 støtte-flate 17 med mindre diameter anordnet på den kortere parallellside 19 i den sone 20 i baksideveggen 3 som danner det trapesformige tverrsnittet i den angjeldende samlekanal, og støtteringenes 31 støtteflater 18 med større diameter ligger på det sted i forsideveggen 2 som ligger like overfor denne sone 20, hvilket sted ligger i forbindelsesplanet 13 mellom forsidevegg 2 og baksidevegg 3. Støtteringenes 31 mantelflater 32 forløper tilnærmet ifølge de skråsider 23 i samlekanalenes trapestverrsnitt som dannes av baksideveggen 3. Ved hjelp av en liten, omkretsløpende fordypning 3 3 forhøyes støtteringenes 31 stabilitet, spesielt på støtteflåtene 18. Denne plateradia-tors tilslutningsstusser, av hvilke tilslutningsstusser 8 er vist i fig. 5, er ved hjelp av elektrisk motstands-stuksveising påsveiset på de steder 15 i radiatorplatens 1 baksidevegg 3, som ligger på samlekanalene. De åpninger 34 som er anordnet på disse steder 15, danner forbindelsen mellom tilslutningsstussene 8 og det indre av radiatoren. Åpningenes 34 kant 35 er bøyet innover, og støtteringene 31 med deres passasje 36 er påsatt på denne kant. Støtteringene, som før fremstilling av sveiseforbindelsene innsettes mellom forside- og baksideveggen og derved også påsettes på kanten 3 5 til de angjeldende åpningene 34, er således sikret mot sideveis forskyvning i forhold til det sted på hvilket sveiseforbindelsen fremstilles med de angjeldende tilslutningsstussene. Passasjen 26 utvider seg mot støtteflaten 18. Om ønsket kan kanten 35 ombøyes utover også i passasjen 36, som antydet med 37, slik at støtteringene sikres mot utilsiktet løsgjøring ved mulig forekommende transport eller andre manipulasjoner av bakside-veggene som allerede er påsatt støtteringer.

En slik sikring av støtteringene mot sideveis forskyvning og, om ønsket, også mot utilsiktet løsgjøring fra baksideveg-gene i de radiatorer som skal fremstilles, kan naturligvis også anordnes for de andre ovenfor nevnte utførelsesformene av plateradiatorer ifølge oppfinnelsen.

Når det gjelder støtteringer i en utførelsesform som er analog med fig. 5, kan det etter behov anordnes forbindelsesstusser 29 for sammenføyning av flere radiatorplater 1, slik det er vist i fig. 4.

Tilslutningsstussene, som også ofte kalles tilslutnings-muffer, kan også være deler av såkalt tilslutnings-garniture, som omfatter tilslutningsstykker, forbindelsesrør og for det meste også ventiler, og danner forbindelser mellom standardi-sert plasserte ledningstilslutningssteder og de tilslutnings-steder som er anordnet på radiatorplaten.

Radiatoren ifølge oppfinnelsen kan om ønsket dannes av flere enn to radiatorplater, som analogt med utførelsesformen i fig. 4 er forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelses-stykker, som danner en strømningsforbindelse mellom de samlekanaler som er anordnet i de enkelte radiatorplatene.

Claims (5)

1. Plateradiator med minst én radiatorplate, som er dannet av en forsidevegg og en baksidevegg som er sveiset sammen med denne, med vannkanaler som er innformet i forsideveggen og baksideveggen og som forløper ved siden av hverandre, hvilke kanaler er forbundet med hverandre ved hjelp av to kanter i radiatorplaten som er parallelle med hverandre og forløper på tvers av de nevnte vannkanaler og bare er forbundet med hverandre i samlekanaler som er formet i baksideveggen, og med tilslutningsstussene i radiatorplaten så vel som eventuelt anordnede forbindelsesstusser for forbindelse av flere radiatorplater med hverandre, hvorved samlekanalene er sammensveiset med radiatorplatens tilslutningsstusser så vel som med de eventuelt anordnede forbindelsesstussene, karakterisert ved at tilslutningsstussene (8, 9) og de eventuelt anordnede forbindelsesstussene (29) er påsveiset ved hjelp av elektrisk motstands-stuksveising på tilslutningsstedene i radiatorplaten som befinner seg på samlekanalene (6, 7), og i samlekanalene (6, 7) som utelukkende er innformet i den aktuelle radiatorplates (1) baksidevegg (3), hvilke kanaler har et i det vesentlige trapesformig tverrsnitt og på tilslutningsstedene for disse stussene (8, 9, 29) er innlagt støtteringer (16, 31) med til hverandre parallelle, sirkelringformige støtteflater (17, 18) med forskjellige diametere, og derved ligger den støtteflate (17) med mindre diameter i den sone (20) av baksideveggen (3) som danner den kortere parallellside (19) i det trapesformige tverrsnittet av samlekanalene (6, 7), og den støtteflate (18) som har større diameter ligger på det sted i forsideveggen (2) som ligger like overfor denne sone (20) i forbindelsesplanet mellom forsidevegg (2) og baksidevegg (3), og støtteringenes (16, 31) mantelflater (22, 32) forløper tilnærmet ifølge de skråsider (23) i samlekanalenes (6, 7) trapestverrsnitt som dannes av baksideveggen (3) .

2. Plateradiator ifølge krav 1, karakterisert ved at støtteringene (16) er utformet massivt stumpkjegle-aktig, hvorved den kjegleformige mantelflaten (22) forløper ifølge de skrå sidene i samlekanalenes (6, 7) trapestverrsnitt.

3. Plateradiator ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ytre diameter til støtteringenes (16, 31) støtteflate (18) med større diameter er halvannen gang større enn den ytre diameter til den støtte-flate (17) som har mindre diameter.

4. Plateradiator ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den aksialt forløpende passasje (26) gjennom støtteringene (16, 31) i det minste i en del av sin lengde utvider seg i retning av den støtteflate (18) som har større diameter.

5. Plateradiator ifølge krav 4, karakterisert ved at den aksialt forløpende passasje (26) gjennom støtteringene (16) har et sylindrisk avsnitt (27) som anslutter seg til den støtteflate (17) som har mindre diameter og etter dette avsnitt har et avsnitt (28) som utvider seg kjegleaktig i retning av den støtteflate (18) som har større diameter.