NO179479B - Fremgangsmåte for fremstilling av et intravaginalt farmasöytisk preparat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et intravaginalt farmasøytisk preparat med forbedret absorberbarhet og lagringsstabilitet.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patent-' kravene.

Polypeptidhormoner slik som insulin og kalsitonin er vannløse-lige, de er forbindelser med relativ liten molekylvekt som lett nedbrytes av magesaftene og av tarmproteinaser slik som pepsin og trypsin. Når disse polypeptider tilføres oralt absorberes de derfor bare i liten grad og gir ingen effektiv farmakologisk virkning. For å oppnå en ønsket biologisk aktivitet dispenseres nå vanligvis polypeptidene i injiserbare doseformer. Den injiserbare tilførselsmåten er imidlertid lite passende og smertefull for pasienten, særlig når tilførsel må skje regelmessig og hyppig, og følgelig har man nå fokusert på alternative metoder for tilførsel av polypeptidhormonene.

Hirai et al, US patent nr 4.659.696 og Uda et al US patent nr 4.670.419 (Takeda Chemical Industries, Ltd.) beskriver farma-søytiske preparater for nasal, vaginal eller rektal tilførsel omfattende et hydrofilt terapeutisk middel som i liten grad absorberes i mage og tarm, sammen med cyklodekstrin. Blant de terapeutiske midler som er til stede i preparatene er polypeptider, f. eks insulin, LH-RH analoger, oksytocin og TRH. Cyklodekstrin er foretrukket alfa-cyklodekstrin. En rekke farmasøytiske tilsetningsmidler kan også være til stede i preparatene.

Morishita et al., US patent nr 4.609.640 (Toyo Jozo Company, Ltd.) beskriver et terapeutisk preparat for rektal eller vaginal tilførsel, som sies å ha utmerkede absorpsjons-egenskaper og som inneholder et vannløselig terapeutisk middel og et vannløselig chelaterende middel av en bestemt type. Det terapeutiske middel kan være et peptidhormon slik som insulin, somatostatin, kalsitonin osv. Vannløselige basispolymerer uten chelaterende aktivitet, slik som gelatin, kasein, albumin og globulin kan anvendes dersom de brukes sammen med et chelaterende middel med lav molekylvekt, dvs ett av en rekke poly-karboksylsyrer eller lignende. Andre vanlig anvendte bestanddeler for slike doseformer som f. eks et overflateaktivt middel kan også være til stede.

Teijin Limited's EP patent nr 0.193.372 omfatter et nasalt pulver omfattende et fysiologisk aktivt polypeptid, en kva-ternær ammoniumforbindelse og en lavere alkyleter av cellu-lose, som påstås å ha utmerket holdbarhet og kjemisk stabilitet. Foretrukne pulvere omfatter insulin eller kalsitonin, benzalkoniumklorid og hydroksypropylcellulose. Forskjellige vanlig anvendte tilsetningsmidler kan også være til stede,

f. eks smøremidler, vokser, bindemidler, fortynningsmidler, fargemidler, luktforbedrende midler, antioksydasjonsmidler, bulkfyllstoffer, isotoniske midler og overflateaktive midler.

Yamanouchi Pharmaceutical Co. Ltd.'s EP patent nr 0.183.527 beskriver et absorberbart nasalt kalsitoninmedikament omfattende kalsitonin og minst et middel som øker absorpsjonen valgt fra benzylsyre og salter derav, kapronsyre og salter derav, polyetylenglykol 400, pyridoksal og salter derav, malinsyre og salter derav og pyrofosforsyre og salter derav. Andre bestanddeler som er vanlig for nasale preparater kan tilsettes. Anvendelse av et av de spesifikke midler som øker absorpsjonen sies å forbedre absorpsjonsvirkningen over membranen i nesehulen. Patentpublikasjonen indikerer at tidligere forsøk på å forbedre den nasale absorberbarhet av et stort polypeptid slik som kalsitonin anvendte overflateaktive midler som absorpsjonsøkende midler. Tidligere arbeid anvendte både amfoteriske og kationiske overflateaktive midler, særlig det ikke-ioniske overflateaktive middel polyoksyetylenlauryl-eter. Dessverre sies det at det foretrukne overflateaktive middel av etertype fremmer absorpsjon av legemiddel sammen med ødeleggelse av nesemembranen.

Sandoz Ltd.'s UK patentsøknad nr 83.26436, publisert som GB 2.127.689A, vedrører farmasøytiske preparater for nasal tilførsel omfattende kalsitonin, benzalkoniumklorid og/eller et overflateaktivt middel som er passende for nasal anvendelse, i et flytende fortynningsmiddel eller bærer som er passende for påføring til neseslimhinnen. Når preparatene omfatter et overflateaktivt middel, er det foretrukket et ikke-ionisk middel, mest foretrukket en polyoksyalkylen-høyere-alkohol-eter. Forbedret biotilgjengelighet og god stabilitet sies å oppnås med disse kalsitonininhalerings-preparater.

Matsuzawa et al. US patent nr 3.917.825 (Takeda Chemical Industries, Ltd.) omfatter farmasøytiske preparater for rektal eller vaginal tilførsel av LH-RH eller dens analoger. Nona-eller dekapeptidet dispergeres homogent i en oljeaktig basis (f. eks olje, voks eller fettsyretriglyserid) foretrukket inneholdende et ikke-ionisk overflateaktivt middel slik som en polyoksyetylen høyere alkoholeter. Tilførsel av nonapeptider og dekapeptider på flere ulike måter, omfattende intravaginalt, er beskrevet i en rekke patenter og publikasjoner, f.eks Beddell et al., US patent nr 4.083.967, Immer et al, US patent nr 3 . 888. 838j_. Nestor et al, US patent nr 4.234.571, Schally et al, US patent nr 4.010.125, Schally et al, US patent

nr 4.018.726 og Salto et al, "Fertility and Sterility", Vol 28, No. 3, mars 1977, 240 - 245.

Okada et al, J. Pharm. Sei., Vol. 72, No. 1, januar 1983,

7 5 - 78, beskriver vaginal absorpsjon av en potent LH-RH analog (leuprolide), av LH-RH i seg selv og av insulin. Absorpsjonsøkning tilveiebringes ved anvendelse av organiske syrer. Den forsterkende potens synes å korrolere med den chelaterende evnen til de organiske syrer. Se også Okada, J. Takeda Res. Lab. 42 (1/2), 150 (1983).

Touitou et al, J. Pharm. Pharmac., 1978, 30, 663, har utviklet en hydrofil bærer for rektal eller vaginal tilførsel av insulin, heparin, fenolrød og gentamicin omfattende det ikke-ioniske overflateaktive middel Cetomacrogol 1000 (polyetylenglykol 1000 monocetyleter) i kombinasjon med polyetylenglykoler. Jerusalem Universitet's IL 54041 som er rettet på farmasøytiske preparater inneholdende et ikke-ionisk overflateaktivt middel for enteral eller vaginal tilførsel av peptidhormon eller heparin synes å være relatert til det samme arbeid.

Morimoto et al., J. Pharm. Pharmacol. 1985, 37, 759 - 760 om-handler effekten av de ikke-ioniske overflateaktive midlene polyoksyetylensorbitanmonooleat og polyoksyetan 9 lauryleter, på økningen av polyakrylsyregelbasis i den rektale absorpsjon av en semisyntetisk analog av ålekalsitonin. Polyakrylsyregel-basisen er tidligere funnet å forbedre absorpsjonen av insulin ved rektal, vaginal og nasal tilførsel og absorpsjonen av kalsitonin ved rektal og nasal tilførsel. Tidligere rapporter indikerer også at absorpsjonen av dårlig absorberbare legemidler kan økes ved samtidig tilførsel av en amin, karboksylsyre og overflateaktive midler sammen med legemidlet.

Teijin's JP 56.122.309 også JP patent Bulletin (B2) SH062-3 6498, beskriver kalsitoninpreparater for rektal tilførsel hvori kalsitonin og et overflateaktivt middel (cholinsyre, saponin, fosforlipid, polyoksyetylenalkyleter, glycerinfett-syreester, sorbitanfettsyreester eller lignende) dispergeres homogent i en stikkpillebasis.

Muranishi, S, "Absorption Barriers and Absorption Promoters in the Intestine", i Topics in Pharmaceutical Sciences 1987, beskriver absorpsjonen av legemidler gjennom tarmen ved anvendelse av en rekke sammensetninger som understøtter absorpsjonen av legemidlet gjennom cellene som kler slimhinne-overflaten. Et blandet micellsystem er angitt, som omfatter anvendelse av en umettet alifatisk karboksylsyre med et ikke-ionisk overflateaktivt middel.

De alternative metoder som er undersøkt så langt har generelt likevel en rekke ufordelaktigheter. Således krever disse metoder høyere doser enn dem som er nødvendig ved injiserbar administrering og resulterer i store variasjoner i legemiddel-nivåer ved adsorpsjon. Det vil dessuten være ønskelig å til-veiebringe doseformer av polypeptider som er lagringsstabile, som ikke irriterer og raskt absorberes av målslimhinnen, og som er stabile på tilførselsstedet. Mens en rekke forsøk er utført for å finne alternativer til parenteral tilførsel av biologisk aktive polypeptider slik som insulin og kalsitonin, har man stort sett ikke rettet oppmerksomheten mot det nært beslektede problem at biologisk aktive peptider.er tilbøyelig til å miste deres biologiske aktivitet under lagring. Nødven-digheten av å fremstille stabile farmasøytiske doseformer inneholdende biologisk aktive polypeptider er et viktig problem ved fremstillingen av disse legemidler. Dessuten, i søken etter alternativer til tilførsel ved injeksjon, lærer ikke den kjente teknikk, sett under ett, hvordan man skal unngå enzymatisk nedbrytning av polypeptidene både på deres tilførselssteder og under absorpsjonsprosessen.

Man har nå utviklet en passende ikke-injiserbar farmasøytisk doseform inneholdende et biologisk aktivt polypeptid hvor man unngår smerten ved en injeksjon og hvor nedbrytningen av polypeptidet er minimalisert.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en fremgangsmåte for fremstilling av et intravaginalt farmasøytisk preparat med forbedret absorberbarhet og lagringsstabilitet, som er kjennetegnet ved at kalsitonin blandes med 0,01 - 5 vekt/volum% av et absorpsjonsfremmende middel omfattende en kombinasjon av et ikke-ionisk overflateaktivt middel og en alifatisk karboksylsyre med middels kjedelengde eller saltet derav, og en ikke-toksisk farmasøytisk tålbar bærer eller et fortynningsmiddel derfor, og pH i blandingen justeres til mellom 3 og 7 med syrer eller baser som er ikke-giftige og ikke-irriterende for mennesker hvorpå blandingen formuleres til en form som er egnet for intravaginal administrering, idet det til den nevnte blanding eventuelt tilsettes et animalsk og/eller vegetabilsk protein.

Det ovennevnte preparat kan anvendes i behandling av forskjellige sykdomstilstander.

Ved preparatet som fremstilles ifølge oppfinnelsen har man oppnådd økt absorberbarhet av et intravaginalt tilført biologisk aktivt polypeptid sammen med økt lagringsstabilitet. Det farmasøytiske preparat for intravaginal administrering gir liten eller ingen irritasjon av slimhinnemembranen. Fig. 1 er et plot som viser de absorpsjonsøkende virkninger av økende konsentrasjoner av natriumlaurylsulfat (SDS) på porcinekalsitonin tilført intravaginalt til unge ooforektomiserte hunnrotter; Fig. 2 er en dose-respons kurve av porcinekalsitonin absorpsjon fra den vaginale slimhinne hos unge ooforektomiserte hunnrotter; Fig. 3 er en kurve som viser at serumkalsitonin økte proporsjonalt med økningen av dosen av kalsitonin tilført intravaginalt, og at serumkalsium avtok tilsvarende med økning av kalsitonindose, etter tilføring av human kalsitonin til unge ooforektomiserte hunnrotter; Fig. 4 er et stolpediagram som illustrerer at tilførsel av porcinekalsitonin (P-CT) til voksne ooforektomiserte rotter sammen med 1 % natriumlaurylsulfat (SDS) viste et lignende forhold mellom nedsatt serumkalsium og kontroll som forholdet oppnådd for gruppen med intramuskulær injeksjon; Fig. 5 er et stolpediagram som viser virkningen av humant serumalbumin (HSA) på stabiliteten av porcinekalsitonin (P-CT) ved valgte pH-nivåer etter intramuskulær tilførsel til unge hannrotter; Fig. 6 er en kurve som viser serumkalsiumprofilen etter tilførsel av en stikkpille og en film omfattende porcinekalsitonin (P-CT), natriumlaurylsulfat (SDS), bovint serumalbumin (BSA) og en ikke-giftig farma-søytisk tålbar bærer eller fortynningsmiddel; Fig. 7 er en kurve som viser at serumkalsium avtok tilsvarende med økningen av serum-human-kalsitonin (H-CT) etter vaginal flytende tilførsel av H-CT, nonidet P-40 og natriumkaprat og bovint serumalbumin til unge ooforektomiserte hunnrotter; Fig. 8 er en kurve som viser at serumkalsiumet avtok tilsvarende med økningen av serum-laksekalsitonin (S-CT) etter vaginal stikkpilletilførsel av S-CT, Nonidet P-40 og natriumkaprat og BSA til unge ooforektomiserte hunnrotter.

Som eksempel på biologisk aktive polypeptider med relativt lav molekylvekt kan det nevnes insulin, angiotensin, vasopressin, desmopressin, LH-RH (lutenisende hormon-frigivende hormon), somatostatin, kalsitonin, glukagon, somatomedin, oksytocin, gastrin, sekretin, h-ANP (human artriell natriuretisk polypeptid) , ACTH (adrenokortikotropt hormon), MSH (melanocytt-stimulerende hormon), beta-endorfin, muramyldipeptid, enke-falin, neurotensin, bombesin, VIP, CCK-8, PTH (parathyroidea hormon), CGRP (kalsitoningen-relatert peptid), endotelin, TRH og lignende..._De_ forskjellige polypeptider omfatter ikke bare naturlig forekommende polypeptider, men også farmakologiske aktive derivater og analoger derav. Det kalsitonin som anvendes ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter ikke bare naturlig forekommende produkter slik som laksekalsitonin, humant kalsitonin, porcinekalsitonin, ålekalsitonin og kalsitonin fra fjærkre, men også analoger slik som [Asu<1,7>]-ålekalsitonin eller elcationin, et produkt fra Toyo Jozo Company, Ltd.

Mengden av biologisk aktivt peptid som kan anvendes vil variere avhengig av det peptid som anvendes, men vil være en mengde som er tilstrekkelig til å frembringe en ønsket farmakologisk virkning. Kalsitonin vil f.eks være til stede i en mengde som er tilstrekkelig til å behandle en tilstand slik som Pagefs sykdom eller hyperkalsemi eller osteoporose. Et typisk preparat kan f. eks inneholde fra 0,01 til 0,04 I.U./mg med hensyn til porcinekalsitonin.

De absorpsjonsfremmende midler for anvendelse ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er som nevnt en kombinasjon av et ikke-ionisk overflateaktivt middel og en alifatisk karboksylsyre med middels kjedelengde eller saltet derav.

De ikke-ioniske overflateaktive midler som særlig anvendes er eksemplifisert ved sorbitanfettsyreestere, polyoksysorbitan-f ettsyreestere og polyoksyalkylen-høyere-alkoho.l-etere. Som et ikke-ionisk overflateaktive middel kan det f.eks. nevnes polyoksyetylen (23) lauryleter (med handelsnavnet Emu1gen.)

Det ikke-ioniske overflateaktive middel er foretrukket en polyoksyetylenalkylfenyleter. Polyoksyetylenkomponenten kan angis som (OCH2CH2)n hvori n er fra 5 til 30. Alkylkomponent-ene er foretrukket C8 - C9 rettkjedet alkyl, dvs polyoksy-etylenoktylfenyleter eller polyoksyetylennonylfenyleter. De mer foretrukne polyoksyetylenalkylfenyleterne er polyoksyetylen (9) eller (10) eller (30) oktylfenyleter, polyoksyetylen (10) eller (15) eller (20) nonylfenyleter. En særlig foretrukket polyoksyetylenalkylfenyleter er Nonidet P-40, som er handelsnavnet for polyoksyetylen (9) oktylfenyleter fra Sigma Chemical Company.

Den alifatiske karboksylsyre med middels kjedelengde er foretrukket mettet og kan angis som R-COOH hvor R foretrukket er et C5 - C15 rettkjedet mettet alkyl. De foretrukne salter av de ovennevnte alifatiske karboksylsyrer med middels kjedelengde som kan anvendes er natriumkaproat, natriumkaprylat, natriumkaprat, natriumlaurat, natriummyristat og natriumpalmitat. Det mest foretrukne saltet er natriumkaprat; dvs. natriumsaltet av kapronsyre.

Mengden absorpsjonsfremmende middel i det intravaginale farmasøytiske preparat som fremstilles i henhold til oppfinnelsen vil variere avhengig av det særlig valgte middel.

Den vanlige konsentrasjon av det absorpsjonsfremmende middel som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er som nevnt fra 0,01 til 5 % (vekt/volum%) og foretrukket mellom 0,05 og 2 % (vekt/volum%).

Animalske og vegetabilske proteiner som kan anvendes i ut-førelsen av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er foretrukket valgt blant proteiner som tidligere er blitt anvendt i matvarer eller medisinske preparater. Foretrukne eksempler på animalsk protein er albumin, f. eks bovint serumalbumin (BSA) eller humant serumalbumin (HSA), kasein, gelatin og lignende. Albumin er særlig foretrukket. Eksempler på vegetabilske proteiner som kan anvendes er gluten, zein, soyabønneprotein og lignende. Både animalsk og vegetabilsk protein kan anvendes, eller en kombinasjon av et passende forhold av animalsk protein og vegetabilsk protein.

Anvendelse av animalsk og/eller vegetabilsk protein er valgfritt i utførelsen av den foreliggende oppfinnelse. Proteinet er bare nødvendig når det biologisk aktive polypeptid eller derivat derav er ustabilt. Stabiliteten av de forskjellige polypeptider er vel kjent for en fagkyndig på området. Elcatonin er f.eks ålekalsitonin som er blitt modifisert for å forbedre stabiliteten. Således er et protein ikke nødvendig i et preparat inneholdende elcatonin. Naturlig ålekalsitonin er på den annen side ikke så stabilt som elcatonin og et animalsk- eller vegetabilsk protein må være til stede i preparatet for å opprettholde stabiliteten av polypeptidet. De fleste polypeptider og polypeptidderivater er ustabile. Det henvises til standard lærebøker og spesifika-sjoner fra fabrikanten for beskrivelse av stabiliteten av et spesielt polypeptid.

Mengden av det animalske og/eller vegetabilske protein som kan anvendes i preparatet som fremstilles i henhold til oppfinnelsen er en mengde som er tilstrekkelig til å bibeholde stabiliteten av polypeptidet. Mengden av det animalske og/eller vegetabilske protein vil generelt strekke seg fra 0,01 til 25 % (vekt/volum%) avhengig av polypeptidet som skal stabiliseres.

Tilførsel av preparatet som fremstilles i henhold til oppfinnelsen kan gjennomføres ved hvilken som helst av de aksepterte måter for vaginal tilførsel. Det intravaginale farmasøytiske preparat som fremstilles i henhold til oppfinnelsen er typisk i form av en væske, gel (foretrukket meget viskøs), krem, stikkpille, film, tablett, myk kapsel eller en anordning av tampongtype som utgjøres av et biologisk aktivt peptid, absorpsjonsfremmende middel og eventuelt et animalsk og/eller vegetabilsk protein. Det intravaginale farmasøytiske preparat kan fremstilles ved å oppløse polypeptidet, det absorpsjonsfremmende middel og proteinet i enten renset vann, fysiologisk saltløsning eller en bufret løsning som en bærer eller et fortynningsmiddel derfor, hvorpå blandingen formes til en doseform.

Da pH har det intravaginale farmasøytiske preparat ønskelig er så nær som mulig pH i det indre av vagina, justeres pH i preparatet til en pH mellom 3 og 7, og foretrukket mellom 4 og 6 etterat det biologisk aktive polypeptid, det absorpsjonsfremmende middel og eventuelt animalske og/eller vegetabilske proteiner er oppløst i renset vann eller fysiologisk salt-løsning eller en bufret løsning. Kjemikalier som anvendes for å justere pH er kjente syrer eller baser som er ikke-giftige og ikke-irriterende for mennesker, idet foretrukne eksempler er organiske syrer slik som eddiksyre og sitronsyre, og svake baser slik som natriumbikarbonat og natriumacetat.

For å forbedre egenskapene og utseendet til det farmasøytiske preparat som fremstilles i henhold til oppfinnelsen, kan et eller flere hjelpestoffer, fargestoffer, isotoniske midler og antioksydasjonmidler tilsettes til det intravaginale farma-søytiske preparat, f. eks hjelpestoffer slik som stivelse, dekstrin, mannitol, sorbitol, cyklodekstrin og tragant, fargestoffer slik som beta-karoten, rød farge nr 2 og blå farge nr 1, isotoniske midler slik som natriumklorid og glukose og antioksydasjonsmidler slik som askorbinsyre og isoaskorbinsyre og deres salter eller estere. Aktuelle frem-stillingsmetoder for slike doseformer er kjent og vil være.

åpenbare for fagkyndige på området. Se f. eks Remington's Pharmaceutical Sciences, 17. utgave, 1985, utgiver Alfonso R. Gennaro, Mack Publishing Company, Easton, Pennsylvania 18042.

Hjelpestoffets (hjelpestoffenes) natur vil foretrukket under-støtte fremstillingen av den valgte doseform. Som vist senere, gir visse doseformer en forlenget frigivelse av det biologisk aktive polypeptid. Disse doseformer med forlenget frigivelse er særlig anvendbare og gir okt fleksibilitet ved tilførsel av polypeptidet.

Når preparatene fremstilles i stikkpilleform, vil typiske stikkpillebasiser omfatte triglyserider (f. eks Witepsol, et produkt fra Dynamit Nobel), polyetylenglykoler, glycerogela-tiner, polyvinylalkohol (BVA) og lignende. Stikkpillebasiser valgt fra triglyserider og lignende vil gi en stikkpille med "rask frigivelse", mens stikkpiller dannet fra glycerogelatin og lignende vil gi stikkpiller med forlenget frigivelse.

Et vandig preparat inneholdende det biologisk aktive peptid kan blandes med en stikkpillebasis ved anvendelse av en mekanisk blandeinnretning slik som en Voltex-blander ved en passende temperatur for å gi en fluid stikkpillebasis hvorpå blandingen kan avkjøles i en stikkpilleform.

Når preparatene fremstilles i films form kan typiske film-basiser omfatte: - hydrofile polymerer slik som polyvinylalkohol, chitosan, polyhydroksyetylmetakrylat, glukomannan, pullulan og

lignende; og/eller

- hydrofobe polymerer slik som metylcellulose, polyakrylatester, f. eks Eudragit, (handelsnavn fra Rohm, Pharma GmbH), silikon og lignende.

For fremstilling av en film, kan et vandige preparat av det

biologisk aktive polypeptid blandes med en filmbasis slik som hydroksypropylmetylcellulose, chitosan, pullulan, glukomannan, polyakrylatester og kan deretter støpes og avdampes (tørkes).

Når preparatene fremstilles i gelform, kan typiske gelbasiser omfatte: - anioniske polymerer slik som polyakrylsyrenatriumsalt, karboksymetylcellulose-natriumsalt og lignende; og - ikke-ioniske polymerer slik som polyvinylalkohol, polyoksyetylen-polyetylenglykol-blokk-kopolymer, hydroksypropylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, hydroksyetylcellulose osv. Gelpreparater vil alltid gi aktivitet på grunnlag av rask frigivelse.

For fremstilling av et meget viskøst gelpreparat, kan en kjent viskositetsøkende forbindelse tilsettes om nødvendig. Noen eksempler på passende viskositetsøkende forbindelser omfatter celluloselavere-alkohol-eter, polyvinylalkohol, polyvinylpyrrolidon (PVP), polyoksyetylenoksypropylenglykol-blokk-kopolymer (Pluronic) og lignende.

Når man fremstiller en doseform i kremtype, kan både vann-i-olje type krem og olje-i-vann type krem fremstilles. Igjen vil krempreparater gi aktivitet på grunnlag av rask frigivelse.

Når preparatene fremstilles i tablettform, bør man først merke seg at både disintegrerende og ikke-disintegrerende tabletter kan fremstilles. For disintegrerende tabletter, foretrekkes et sterkt disintegrerende middel slik som PVP-XL, Ac-di-sol (handelsnavn fra FMC Corporation) explotab, HPC-L og lignende. For ikke-disintegrerende tabletter, behøves en basis som i vagina er i stand til å danne en hydrogelmatriks. Slike basiser omfatter glukomannan, alginsyre og dets kalsiumsalt, pektin, hydroksypropylmetylcellulose og lignende. De disintegrerende tabletter gir rask frigivelse, mens de ikke-disintegrerende tabletter vanligvis gir forlenget frigivelse av aktiv bestanddel.

For fremstilling av en tablett, kan det vandige preparat inneholdende det biologisk aktive peptid blandes godt med et passende hjelpestoff slik som et fyllstoff, bindemiddel og/eller et disintegrerende middel og deretter tørkes, og ytterligere hjelpestoffer slik som et smøremiddel kan om nødvendig tilsettes. Den endelige blanding kan presses til en tablett ved hjelp av en tablettfremstillingsmaskin. I tillegg, kan skummemidler slik som natriumbikarbonat som et karbonat-middel og sitronsyre eller vinsyre som et surgjørende middel anvendes alene eller i kombinasjon for de disintegrerende

tabletter, om nødvendig.

For fremstilling av en myk kapsel, kan en oljeaktig eller polyetylenglykolformulering inneholdende det biologiske aktive peptid innlemmes i en myk kapselgel.

For fremstilling av en anordning av tampongtype, kan en rekke metoder anvendes. En tampongformet kjerne av silikonharpiks kan f. eks dekkes med en polymerfilm slik som chitosan og en polyakrylat-metakrylat kopolymer inneholdende et biologisk aktivt peptid.

Ytterligere informasjon vedrørende fremstilling av de forskjellige intravaginale doseformer kan man finne i Remingston's Pharmaceutical Science, supra. Når det farmasøy-tiske preparat tilføres intravaginalt, absorberes det biologisk aktive polypeptid raskt og effektivt gjennom vaginalslimhinnen og utviser sin karakteristiske biologiske aktivitet. Videre er det biologisk aktive polypeptid stabilt i dette preparat og uforandret etter en lang lagringsperiode.

Når det er passende, lagres preparatene som fremstilles i henhold til oppfinnelsen på et kjølig sted for å sikre deres stabilitet. Dessuten gir det intravaginale preparat ingen irritasjon av vaginalslimhinnen. Man har videre overraskende funnet at bl. annet ikke-ioniske overflateaktive midler virker som inhibitorer på vaginal proteinase når de innlemmes i preparatene. Følgelig vil det biologisk aktive polypeptid være stabilt på tilførselsstedet.

Referanseeksempel 1

Absorpsjonsøkende virkning av natriumlaurylsulfat på kalsitonin.

Ooforektomi ble gjennomført på 5 - 6 uker gamle hunnrotter av typen Wister som, etter omtrent en måned, ble anvendt i dette forsøk som en dyremodell for postmenopause-kvinner.

Til 20 I.U. porcinekalsitonin, ble 3 mg bovint .serumalbumin (BSA) tilsatt. Natriumlaurylsulfat (heretter kalt "SDS") ble deretter tilsatt til den ovennevnte fremstilte blanding til å gi konsentrasjoner på henholdsvis 0,05, 0,1, 0,5 og 1 vekt/- volum%. Hver av blandingene med forskjellige SDS-konsentrasjoner ble deretter fortynnet med 0,1 M eddiksyre/natrium-acetatbufferløsning (pH 5,0) til å gi 1 ml kalsitoninløs-ninger. Rotter ble bedøvet med eter og en påkrevd mengde blod ble tatt fra den høyre eksterne halsvene før tilførselen av kalsitonin. Etterat en liten bomullsball var innført i rottens vagina, ble kalsitoninløsninger på 50 (xl med forskjellige SDS-konsentrasjoner tilført. Blod ble igjen tatt ut to timer etter tilførsel av kalsitonin.

Etter separering av blodserum, ble serumkalsiumkonsentrasjonen bestemt med et Calcium C testkit, (handelsnavn fra Wako

Chemical i Japan). Resultatene er avbildet i fig. 1. Forholdet mellom redusert serumkalsiumkonsentrasjon og kontroll, som var behandlet med preparatet uten SDS, økte tilsvarende med økende konsentrasjon av SDS i preparatet.

Referanseeksempel 2

Doserespons av kalsitoninabsorpsjon fra vaginalslimhinne. Ooforektomiserte menopause modellrotter ble anvendt i dette forsøk, som i eksempel 1.

Bovint serumalbumin ble tilsatt til 1 ml av hver av konsen-trasjonene 2, 10, 20, 40 og 80 I.U./ml porcinekalsitonin oppløst i eddiksyrebufferløsning (pH 5,0) til å gi 3 mg/ml. Deretter ble SDS tilsatt til hver løsning til å gi 1 vekt/- volum%. Som i referanseeksempel 1 ble disse preparater inneholdende forskjellige kalsitoninkonsentrasjoner tilført intravaginalt til rottene, og serumkalsiumkonsentrasjonen ble bestemt. Forholdet mellom redusert serumkalsium og kontroll viste en økning som var proporsjonal med økningen av kalsito-ninkonsentras jon i tilført preparat. Det største forhold mellom redusert serumkalsium og kontroll notert i dette forsøk var 30 %. I dette forsøk fant man at serumkalsiumkonsentrasjonen kunne kontrolleres ved justering av tilført kalsitonindose, se fig. 2.

Referanseeksempel 3

Bevis på absorpsjon av kalsitonin gjennom vaginalslimhinne. Dette forsøk ble gjennomført for å bekrefte at kalsitonin virkelig ble absorbert gjennom vaginalslimhinnen ved anvendelse av en intravaginal doseform.

Som i referanseeeksempel 1 og 2 ble ooforektomiserte rotter anvendt i dette forsøk. 1.000 (lg humant kalsitonin (HCT) ble oppløst i 1 ml 0,1 M acetatbuffer (pH 5) inneholdende 0,1 vekt/volum% bovint serumalbumin og 1 vekt/volum% SDS. 10, 25, 50, 100 og 200 jig HCT (proteinvekt) i løsning pr kg kroppsvekt av rottene ble tatt ut av HCT-løsningen nevnt over, og hver andel av HCT-løsningen ble fortynnet opp til 50 jxl med 0,1 M acetatbuffer (pH 5) inneholdende 0,3 % (vekt/volum%) bovint serumalbumin og 1 vekt/volum% SDS. Hver 50 fil HCT-løsning med forskjellig mengde HCT ble innført i vagina med en liten bomullsball. To timer etter tilførsel av legemiddel, ble blod tatt ut fra den høyre eksterne halsvene hos den bedøvde rotte, og serumkalsium ble bestemt med et Calcium C testkit. Serumkalsitonin ble også bestemt ved hjelp av en radioimmunoassay-metode (RIA-metode), ved anvendelse av humant kalsitoninanti-stoff. Resultatene viste at serumkalsitonin økte proporsjonalt med økningen i dosen av tilført kalsitonin til vagina, og at serumkalsium avtok tilsvarende med økning i kalsitonindose. Dette resultat innebar at absorpsjonen av humant kalsitonin og dets biologiske aktivitet utviste doseavhengig respons ved tilførsel av intravaginale preparat, se fig. 3.

Referanseeksempel 4

Effektivitet i eldre ooforektomiserte rotter

Fordi mange pasienter som får kalsitoninbehandling er post-menopausekvinner, ble det utført et forsøk for å undersøke effektiviteten av det intravaginale preparat i eldre, ooforektomiserte rotter.

Ovariene hos 3 0 uker gamle hunnrotter av typen Wister ble fjernet omtrent en måned før dyrene ble anvendt i forsøket. Før dette forsøk, ble et separat forsøk gjennomført for å undersøke mottakeligheten hos eldre, ooforektomiserte rotter for porcinekalsitonin. Forskjellige konsentrasjoner av kalsitonin ble injisert i rottene i den femorale bicepsmuskel, og avtakende serumkalsium ble bestemt. Mottakeligheten hos eldre rotter for kalsitonin var svært liten, og det største forhold mellom redusert serumkalsium og kontroll var omtrent 10 %. Dette resultat er svært forskjellig fra resultatet i forsøket med anvendelse av unge rotter.

Idet man følger prosedyren i referanseeksempel 1 og 2, ble en dose på 4 I.U. kalsitonin pr rotte fremstilt og tilført intravaginalt ved innføring av en liten bomullsball i vagina. Ifølge prosedyren i referanseeksempel 1 og 2, ble blod tatt ut og kalsiumkonsentrasjonen i blod ble bestemt. Som et resultat av tilsetningen av 1 % SDS til det intravaginale preparat, viste den intravaginale gruppe et lignende forhold mellom redusert serumkalsium og kontroll som gruppen med intramuskulær injeksjon. Se fig. 4.

Referanseeksempel 5

Virkning av natriumlaurylsulfat på stabiliteten av kalsitonin. Et porcinekalsitonin (P-CT) farmasøytisk preparat ble fremstilt ved hjelp av metoden som er beskrevet i referanseeksempel 1 og 2, og stabiliteten av porcinekalsitonin i det oppnådde preparat ble undersøkt. Således ble 1 ml av en 3 mg/ml bovint serumalbumin (BSA)-løsning tilsatt til 40 I.U. porcinekalsitonin, og blandingen ble delt i to like porsjoner. SDS ble tilsatt til en av porsjonene til en endelig konsentrasjon på 0,1 vekt/volum%, og intet SDS ble tilsatt til den andre porsjon. pH i begge preparatene ble deretter justert til pH 5 med en løsning av eddiksyre/natriumacetatbuffer (0,1 M). Disse to preparater ble deretter lagret ved 37°C i åtte døgn. Den biologiske aktivitet av kalsitonin i preparatene lagret i åtte døgn ble deretter undersøkt ved anvendelse av fem uker gamle hannrotter av typen Wister. En dose på 0,12 I.U./kg kalsitonin av disse to preparater ble tilført til rottene ved injeksjon i den femorale muskel. En time etter tilførsel av legemiddel, ble blod tatt ut fra høyre eksterne halsvene og kalsiuminnholdet i blodet ble bestemt. Etter 8-døgns lagring, falt den biologiske aktivitet til av preparatet som ikke inneholdt SDS til omtrent halvparten av aktiviteten til det nylagede preparat, mens preparatet inneholdende SDS ikke tapte biologisk aktivitet etter lagring i åtte døgn. Se den etter-følgende tabell 1.

Eksempel 1

Stabiliserende virkning av animalsk protein på kalsitonin. Ved anvendelse av avtakende blodkalsiumforhold som en indika-sjon, ble virkningen av pH og humant serumalbumin (HSA) på stabiliteten av kalsitonin undersøkt ved anvendelse av fem uker gamle hannrotter av typen Wister.

Renset porcinekalsitonin (P-CT) ble oppløst i 0,1 M eddiksyre-bufferløsninger med pH 3,0 og pH 5,0 og 0,1 M fosforsyre-bufferløsning med pH 6,8, slik at hver av løsningene inneholdt 0,03 I.U./ml porcinekalsitonin. Hver kalsitoninløsning (pH 3,0, 5,0, 6,8) ble delt i to deler. I hvert tilfelle, ble 3 mg/ml HSA tilsatt til en del av kalsitoninløsningen, mens det ikke ble gjennomført noen behandling på den andre del. De oppnådde preparater ble lagret ved 4°C i en uke. Disse kalsitoninpreparater ble deretter hver injisert inn i den femorale bicepsmuskel hos rottene i en dose på 0,06 I.U. pr kg kroppsvekt. En passende mengde blod ble tatt ut fra høyre eksterne halsvene, og konsentrasjonen av kalsitonin i blod ble bestemt med et Calcium C-testkit. Som vist i fig. 5, var kalsitonin i bufferløsningene uten HSA stabil ved pH 3,0 og 5,0, men ustabil ved pH 6,8. Når HSA ble tilsatt var kalsitonin i løsningen med pH 6,8 like stabil som kalsitonin i en løsning med pH 3,0 eller 5,0.

Referanseeksempel 6

Inhiberende virkning av natriumlaurylsulfat på proteaseaktivitet.

Den inhiberende virkning av natriumlaurylsulfat (SDS) på proteaseaktivitet ble undersøkt i et in vitro studium ved anvendelse av trypsin, en typisk serinprotease som har en optimal pH nær nøytral pH, og N-alfa-benzoyl-L-argininetyl-ester (BAEE), et syntetisk substrat. Det farmasøytiske preparat med kalsitonin ble fremstilt som angitt i referanse-eksemplene 1 og 2. Preparatet ble innført i vagina med en liten bomullsball. 2 timer etter innføringen, ble den innførte bomullsball fjernet fra vagina. Vagina ble deretter vasket med en fast mengde fosfatbufret saltløsning, vaskeløsningen ble kombinert med bomullsballen og proteaseaktiviteten ble bestemt med BAEE som substrat. Resultatet viste at proteaseaktiviten sank omtrent 30 % i gruppen hvor 1 % SDS var tilsatt sammenlignet med kontrollgruppen uten SDS behandling. Dette resultat indikerte at SDS innlemmet i et farmasøytisk preparat inhiberte kalsitoninnedbrytning ved intravaginal protease når preparatet ble tilført intravaginalt. Se den etterfølgende tabell 2.

Referanseeksempel 7

Insulinabsorpsjonsøkende virkning

De ooforektomisert rotter beskrevet i eksempel 1 ble- anvendt i dette forsøk. Det insulinholdige farmasøytiske preparat ble tilført intravaginalt til rottene, og forandringen i plasma-glukose ble undersøkt. Bovint serumalbumin og SDS ble tilsatt til en løsning av 100 U./ml insulin i en 0,1 M løsning av eddiksyre/natriumacetatbuffer til en sluttkonsentrasjon på henholdsvis 3 mg/ml og 1 vekt/volum%. pH ble justert til 5,0 med en 0,1 M løsning av eddiksyre/natriumacetatbuffer. 5 U insulinpreparatet ble innført i rottens vagina med en liten bomullsball. Glukosekonsentrasjon i serum to timer etter til-ført legemiddel ble sammenlignet med konsentrasjonen før lege-middeltilførsel. Det ble notert at blodsukkernivået sank omtrent 30 % to timer etter tilførsel av legemiddel sammenlignet med blodsukkernivået før tilførsel av legemiddel. Dette er oppsummert i den etterfølgende tabell 3.

Referanseeksempel 8

Serumkalsiumprofil etter intravaginal tilførsel av stikkpiller og film omfattende P-CT, SDS og BSA

Farmasøytiske preparater som ble anvendt i dette forsøk er gitt i tabell 4.

HPMC representerer hydroksypropylcellulose. Hvert preparat angitt i tabell 4 ble innført i vagina hos ooforektomiserte rotter. Blodprøver ble tatt 2, 4, 8, 12 og 15 timer etter vaginal tilførsel og konsentrasjonen av kalsium i serum ble bestemt med et Calsium C-testkit. Forholdet mellom redusert serumkalsiumkonsentrasjon og kontroll ble plottet mot tid. Resultatene er illustert i fig. 6.

I dette forsøk ble det funnet at preparatene i tabell 4 kunne nedsette serumkalsiumkonsentrasjonen på samme måte som det vandige flytende preparat i referanseeksempel 2.

Eksempel 2

Bevis på absorpsjon av humant kalsitonin gjennom vaginalslimhinnen

Dette forsøk ble gjennomført for å bekrefte at H-CT faktisk ble absorbert gjennom vaginalslimhinnen hos rotter i nærvær av natriumkaprat og Nonidet P-40.

Ooforektomiserte rotter ble anvendt i dette forsøk på lignende måte som i referanseeksempel 3. 1 mg H-CT ble oppløst i 400 ul 0,1 M acetatbuffer (pH 5) inneholdende 0,3 vekt/volum% bovint serumalbumin (BSA) og 1 % natriumkaprat og 2 % Nonidet P-40. 100 fil H-CT-løsning (250 (lg H-CT) ble innført i vagina hos rotten med en liten bomullsball. Blodprøve tatt fra høyre eksterne halsvene i de bedøvede rotter 1, 2 og 4 timer etter tilførsel. Serumkalsium ble bestemt med et Calcium C-testkit. Serum H-CT ble også bestemt ved RIA-metoden ved anvendelse av humant kalsitonin antistoff. Resultatene er vist i fig. 7.

Resultatene indikerer at serumkalsitoninet økte proporsjonalt med økningen i kalsitonindosen administrert i vagina, og serumkalsium sank tilsvarende med en økning i kalsitonindose. Dette resultat indikerer at absorpsjonen av H-CT og dets biologiske aktivitet utviser en doseavhengig respons når preparatet som fremstilles i henhold til oppfinnelsen inneholdende det absorpsjonsfremmende midlet omfattende natriumkaprat og Nonidet P-40 ble tilført intravaginalt.

Eksempel 3

Serumkalsium og laksekalsitonin (S-CT)-konsentrasjonsprofilen etter intravaginal tilførsel av stikkpille inneholdende S-CT Modelldyrene og forsøksprosdyrene er lik dem som er beskrevet i eksempel 2. Stikkpillene anvendt i dette eksempel ble fremstilt som følger. 1 mg S-CT ble oppløst i 100 fil 0,1 M acetat-bufferløsning (pH 5) inneholdende 1,5 mg BSA (bovint serumalbumin), 10 mg Nonidet P-40, og 5 mg natriumkaprat. 383 mg stikkpillebasis bestående av PEG 4.000 (33 %), PEG 6.000

(47 %) og destillert vann (20 %) ble oppvarmet til 45 - 50°C,

og. deretter blandet godt med S-CT-løsningen ved anvendelse av en Vortex-blander i et minutt, overført til en stikkpilleform av messing og avkjølt ved omtrent 20°C i to timer. 125 mg S-CT stikkpille inneholdt 250 fig S-CT. 250 fig av en S-CT stikkpille ble innført i rottens vagina. 1, 2 og 4 timer etter tilførsel ble det tatt blodprøver, og konsentrasjonen av serumkalsium og serumkalsitonin ble bestemt ved den samme metode som ble anvendt i eksempel 2. Dataene er gitt i fig. 8.

Resultatene indikerer at absorpsjonen av S-CT og dens biologiske aktivitet utviser en doseavhengig respons når S-CT preparatet som fremstilles i henhold til oppfinnelsen inneholdende det absorpsjonsfremmende middel omfattende natriumkaprat og Nonidet P-40 ble tilfort intravaginalt.

Eksempel 4

Virkningen av det kombinerte absorpsjonsfremmende middel Dyremodellen som ble anvendt i dette forsøk var i alt vesentlig lik den som ble anvendt i referanseeksempel 1, med unntak av at alderen av de ooforektomiserte rotter var forskjellig. 100 (il P-CT (4 I.U.) acetatbuf f erløsning inneholdende 0,3 vekt/volum% BSA, absorpsjonsfremmende middel (2 % polyoksyetylenalkylfenyleter og 1 % alifatisk karboksyl-syrenatriumsalt med middels kjedelengde) ble innført i vagina hos den ooforektomiserte rotte ved hjelp av en bomullsball. 2 timer etter tilførsel ble det tatt blodprøver og kalsiumkonsentrasjonen ble bestemt. Forholdet mellom redusert kalsiumkonsentrasjon og kontroll ble beregnet. De oppnådde data er gitt i tabell 5. Sammenligningsdata er fremsatt umiddelbart etter tabell 5. NP-10 representerer polyoksyetylen (10) nonylfenyleter. NP-15 representerer polyoksyetylen (15) nonylfenyleter. OP-10 representerer polyoksyetylen (10) oktylfenyleter.

Fra dataene vist over fremgår det at kombinasjonen av poly-oksyetylenalkylf enyleteren og natriumsaltet av den alifatiske karboksylsyre med middels kjedelengde ga. overraskende bedre resultater uttrykt som biologisk respons enn hvilken som helst av de absorpsjonsfremmende midler anvendt for sammenligning.

Eksempel 5

Virkningen av det kombinerte absorpsjonsfremmende middel på elcatonin

Dyremodellen anvendt i dette forsøk er lik den i referanseeksempel 1 med unntak av alderen til ooforektomisert rotte. 100 j-ll av løsningen av elcatonin (400 mg) i 0,1 M acetatbuffer inneholdende 0,3 % vekt/volum BSA og det absorpsjonsfremmende middel (2 % polyoksyetylenalkylfenyleter og 1 %. natriumkaprat) ble innført i vagina hos den ooforektomiserte rotte ved hjelp av en bomullsball. To timer etter tilførsel ble det tatt blod-prøver og kalsiumkonsentrasjonen ble bestemt. Forholdet mellom redusert serumkalsiumkonsentrasjon og kontroll ble beregnet. Dataene er gitt i tabell 6.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et intravaginalt farmasøytisk preparat med forbedret absorberbarhet og lagringsstabilitet, karakterisert ved at kalsitonin blandes med 0,01 - 5 vekt/volum% av et absorpsjonsfremmende middel omfattende en kombinasjon av et ikke-ionisk overflateaktivt middel og en alifatisk karboksylsyre med middels kjedelengde eller saltet derav, og en ikke-toksisk farmasøytisk tålbar bærer eller et fortynningsmiddel derfor, og pH i blandingen justeres til mellom 3 og 7 med syrer eller baser som er ikke-giftige og ikke-irriterende for mennesker hvorpå blandingen formuleres til en form som er egnet for intravaginal administrering, idet det til den nevnte blanding eventuelt tilsettes et animalsk og/eller vegetabilsk protein.

2. Fremgangsmåte som er angitt i krav 1, karakterisert ved at kalsitoninet er laksekalsitonin, humant kalsitonin, porcine kalsitonin, ålekalsitonin eller kalsitonin fra fjærfe.

3. Fremgangsmåte som er angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflateaktive middel er en sorbitanfettsyreester, en polyoksysorbitanfettsyreester og en polyoksyalkylen-høyere-alkohol-eter.

4. Fremgangsmåte som er angitt i krav 3, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflateaktive middel er en polyoksyetylenalkylfenyleter.

5. Fremgangsmåte som er angitt i krav 4, karakterisert ved at polyoksyetylen-alkylf enyleteren er polyoksyetylen (5 til 30) alkyl (C-8 eller C-9) fenyleter.

6. Fremgangsmåte som er angitt i krav 5, karakterisert ved at polyoksyetylen-alkylf enyleteren er valgt fra gruppen av polyoksyetylen (9) eller (10) eller (30) oktylfenyleter eller polyoksyetylen (10) eller (15) eller (20) nonylfenyleter.

7. Fremgangsmåte som er angitt i krav 6, karakterisert ved at polyoksyetylenalkyl'-fenyleteren er polyoksyetylen (9) oktylfenyleter eller polyoksyetylen (10) nonylfenyleter.

8. Fremgangsmåte som er angitt i krav 1-7, karakterisert ved at saltet av den mettede alifatiske karboksylsyre med middels kjedelengde er valgt fra gruppen av natriumkaproat, natriumkaprylat, natriumkaprat, natriumlaurat, natriummyristat og natriumpalmitat.

9. Fremgangsmåte som er angitt i krav 8, karakterisert ved at saltet er natriumsaltet av kapronsyre.

10. Fremgangsmåte som er angitt i krav 1-9, karakterisert ved at konsentrasjonen av det absorpsjonsfremmende middel er mellom 0,05 og 2 vekt/volum%.

11. Fremgangsmåte som er angitt i krav 1-10, karakterisert ved at proteinet er et animalsk protein valgt fra albumin, kasein eller gelatin.

12. Fremgangsmåte som er angitt i krav 11, karakterisert ved at det animalske protein er albumin, særlig bovint serumalbumin.

13. Fremgangsmåte som er angitt i krav 1-10, karakterisert ved at proteinet er et vegetabilsk protein.

14. Fremgangsmåte som er angitt i krav 1-10, karakterisert ved at proteinet er en kombinasjon av et animalsk protein og et vegetabilsk protein.

15. Fremgangsmåte som er angitt i krav 1-14, karakterisert ved at den mettede karboksylsyre med middels kjedelengde har fra 8-16 karbonatomer.