NO178917B - Anordning og fremgangsmåte for behandling av ömfintlige overflater, spesielt av skulpturer, og anvendelse av anordningen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for behandling, f.eks. rengjøring, av ømfintlige overflater, spesielt av overflater med mange konturer, som ved skulpturer av tre, gips, bronse e.l. ifølge innledningen av krav 1, en fremgangsmåte for behandling av ømfintlige overflater, samt en spesiell anvendelse av anordningen.

Ved behandlingen av ømfintlige overflater med mange konturer, som typisk ved skulpturer, f.eks. tre-, gips- eller bronsefigurer, foreligger det et dobbelt problem, nemlig en samtidig skånsom og allikevel grundig behandling. Overflatene er for det første ømfintlige, noe som spesielt er tilfellet ved utstikkende overflater, f.eks. nesen av en menneskefigur, og de er til dels vanskelig tilgjengelige fordi de på grunn av over f latekon turene er skjult bak fremspring, folder o.l.

For rengjøring av hovedsakelig plane og sammenligningsvis ikke ømfintlige overflater er det kjent en sprøytefrem-gahgsmåte med slipepartikler som ved sprøytning ved høyt trykk slynges rettlinjet mot overflaten som skal rengjøres.

For det samme formål, nemlig rengjøring av hovedsakelig plane, men til forskjell fra det foregående allikevel ømfintlige overflater, er det fra EP 0 171 448 B1 kjent en fremgangsmåte og en anordning hvor rengjøringen skjer ved hjelp av en rengjøringsstråle som roterer om sin midtakse. Rengjøringsstrålen inneholder forstøvet vann, luft og et rengjøringsmiddel bestående av faststoffpartikler. Den kjente anordning dannes hovedsakelig av et blandehode i hvis blandekammer det under trykk for det første føres inn en blanding av vann og luft via en forstøvningsdyse og for det annet en blanding av luft og faststoffpartikler via en ytterligere tilførsel. De to blandingsstrømmer treffer hverandre i blandekammeret i vinkel og med en gjensidig eksentrisitet av sine midtakser, blander seg og forlater blandehodet som en roterende rengjøringsstråle. Anvendelsen av denne skånsomme fremgangsmåte for behandling av overflater med mange konturer som man f.eks. støter på ved tre- eller gipsfigurer i kirker, så som f.eks. ren-gjøring eller polering, eller for påføring av en beskyttelsesvæske, er ikke kjent. Da de to blandingsstrømmer føres inn 1 det tidligere kjente blandehodes blandekammeret i vinkel og eksentrisk i forhold til hverandre, blir i det minste den ene av de to strømmer som står under trykk slynget mot den blandekammervegg som ligger overfor innmat-ningsmunningen og kan ved lengre bruk av blandehodet føre til uønsket materialnedbrytning i treffområdet. Spesielt oppstår denne uønskede virkning på grunn av den gjensidige eksentrisitet av de to blandingsstrømmer som føres inn i blandekammeret, idet den mot blandekammerveggen rettede blandingsstrøm ennå har størstedelen av sin kinetiske energi i behold når den treffer veggen.

Hensikten med oppfinnelsen er å eliminere de ulemper som er forbundet med de fremgangsmåter og anordninger som er kjent ifølge teknikkens stand. Spesielt skal det—tilveiebringes en samtidig skånsom og grundig behandling av ømfintlige overflater med mange konturer. Ved en anordning for oppnåelse av en roterende og derved skånsom behandlingsstråle skal det oppnås en spesielt god blanding og dreie-impulsoverføring i blandekammeret av et blandehode ved samtidig reduksjon av slitasjen på blandekammerveggene.

Denne oppgave løses ved hjelp av anordningen/fremgangsmåten ifølge krav 1 hhv. 11. En spesiell anvendelse av anordningen er definert i krav 13. Fordelaktige, ikke helt selvfølgelige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

Ved anvendelsen av en sprøytefremgangsmåte, nemlig en sprøytefremgangsmåte hvor innholdet i strålen roterer om sin^ i strålebevegelsesretningen rettede midtakse, kommer strålepartiklene, nemlig forstøvet flytende behandlingsmiddel og/eller faste polerings- hhv. slipepartikler, til virkning på den overflate som skal behandles i form av en material-skånsom viskebevegelse. Ved bruk ifølge oppfinnelsen av en slik sprøytefremgangsmåte for behandling av ømfindtlige overflater med mange konturer, f.eks. av skulpturer, kan restaureringen av slike gjenstander forenkles betydelig, og på grunn av tidsbesparelsen i~forhold til de vanligvis benyttede fullstendig manuelle fremgangsmåter, f.eks. utskrapning av smuss med tilsvarende håndverktøy eller bortvaskning med klut, gjøres billigere. Risikoen for å ødelegge en verdifull gjenstand blir redusert.

Forholdsregelen ifølge oppfinnelsen, å føre to mot hverandre skrånende stråler hvis midtakser forløper eksentrisk i forhold til hverandre slik inn i et blahdehodes blandekammer under trykk at den ene stråle har en slik utstrekning at den skjæres av den andre stråles midtakse, spesielt at en stor del eller til og med hovedsakelig hele den andre stråles tverrsnittsflate dekkes av den første stråle i det felles skjæringsområde, bevirker en god blanding og dreieimpuls-pregning for å oppnå en resulterende rotasjons-stråle. Samtidig motvirkes slitasje ved abrasjon fra blandekammerveggen fordi de to strålers kinetiske energi, meget effektivt omdannes til rotasjonsenergi og transla-sjonsenergi i den resulterende strålelsk når disse treffer hverandre. Heller ikke før sammenstøtet vil noen av av strålene kunne overføre en nevneverdig del av sin kinetiske energi til blandekammerveggene.

Ifølge oppfinnelsen blir en blandingsstråle som kan inneholde ett eneste eller en blanding av forskjellige flytende behandlingsmidler ført inn i blandekammeret via en første inngang gjennom en slissformet innløpsåpning, hvorved det dannes en på tvers av strålebevegelsesretningen utvidet stråle som kan betegnes som bredstråle. På grunn av sin orientering dekker denne bredstråle ifølge- oppfinnelsen banen for den andre stråle som føres inn i blandekammeret med en helningsvinkel og eksentrisk til bredstrålens langsgående midtakse for størstedelen eller til og med fullstendig, hhv. på det nærmeste fullstendig. For dette formål omfatter innløpsåpningens lengdeakse en tverrkompo-nent til det plan som dannes av krysningen av parallell-projeksjonene av strålemidtaksene for de to. stråler som føres inn i blandekammeret. Fortrinnsvis står denne åpnings lengdeakse omtrent rettvinklet på dette plan.

Innløpet med slissformet åpning kan f.eks. være utformet som enkel slissplate eller ved en spesielt hensiktsmessig utførelse som den smaleste gjennornstrømningsåpning av en dyse som smalner av mot denne smaleste åpning og deretter vider seg ut.

Den andre stråle, som kan inneholde en blanding av trykkgass og faststoffpartikler føres inn i blandekammeret via en andre inngang hvis gjennomstrømningstverrsnitt ifølge oppfinnelsen utvider seg i retning mot innløpet til blandekammeret. Derved kan det ved ellers lik massegjennomstrøm-ning oppnås en reduksjon av denne andre stråles kinetiske energi.

Spesielt hensiktsmessig tilveiebringes denne effekt ved utformningen ifølge oppfinnelsen med en plutselig utvidelse. Først derved blir det sikret at den andre stråle i sitt kjerneområde, som ligger eksentrisk i forhold til den første stråles midtakse og ville kunne skyte forbi denne første stråle, ikke lenger oppviser utpregede hastig-hetstopper, men at den alt i alt har en turbulent, forholdsvis butt hastighetsprofil. Den andre stråle hhv. dennes bestanddeler oppviser derved, når den møter den første stråle, en mindre hastighet i strålebevegelsesretningen enn tilfellet ville være ved et jevnt eller ved et gradvis utvidet forløp av det andre innløp. Stråleinnholdet innbefatter på grunn av den turbulens som oppstår etter den plutselige utvidelse tverrhastighetskomponenter som vil føre til god sammenblanding og derved også bidra til forbedring av dreieimpulspregningen hhv. -oppnåelsen. Ifølge en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen skjer utvidelsen fra et første til et andre sirkelsylindrisk gjennomstrømningstverrsnitt hvis diameterforhold ligger i området mellom 2:3 og 4:5, spesielt hensiktsmessig ved ca. 3:4.

I denne forbindelse er også forholdet mellom blandekammerdiameteren, hvor blandekammeret fortrinnsvis likeledes har sirkelsylindrisk tverrsnitt, og diameteren av den andre inngangs innløp i blandekammeret av spesiell interesse. Dette forhold ligger fortrinnsvis mellom 4:3 og 6:5, spesielt ved 5:4, slik at det, regnet fra diameteren av det første parti av den andre inngang via dennes andre parti til blandekammerdiameteren, ved den foretrukne utførelses-form av oppfinnelsen dannes en forholdsrekke på omtrent 3:4:5.

Bak det område av blandekammerveggen som I-igger på høyde med skjæringen mellom de to stråler som blander seg, spesielt bak det område som ligger i forlengelsen av den andre stråles midtakse, er det fortrinnsvis utformet et fremspring. Dette fremspring utføres fortrinnsvis så skarpkantet som mulig. Derved vil sideslipp av de strålebestanddeler som treffer kammerveggen i vinkel forhindres eller i det minste reduseres og en tidlig rotasjonsdannelse tilveiebringes.

Fortrinnsvis blir en slik dannet blandingsstråle som allerede befinner seg i rotasjon, ført gjennom et gradvis, spesielt uavbrutt, avsmalnende parti av blandehodet som slutter seg til blandekammeret, og derved innsnevret. Dette partis geometri er ifølge oppfinnelsen slik avpasset at den som kvotient av lengden og - i tilfellet av en foretrukken sirkelsylindrisk tverrsnittsform - "-partiets inn-løpsdiameter dannede utstrekning ligger mellom 4:1 og 8:1, og fortrinnsvis utgj ør 5:1. Samtidig bør avsmalningen som kvotient av innløps- og utløpsdiameter høyst utgjøre 4:1 og fortrinnsvis bare omtrent 2:3:1.

Fortrinnsvis blir det nevnte fremspring utformet ved at det avsmalnende parti ved sin blandekammerendé har mindre diameter enn blandekammeret og det dannes~et ringformet fremspring. Blandekammerets diameter må da reduseres ifølge forholdet ca. 5:4, men i det minste må fremspringet rage en halv millimeter inn i åpningstverrsnittet.

Hensiktsmessig blir det avsmalnende parti - slik som blandekammerveggene - fremstilt av et materiale som riktig-nok har en slitefast overflate, men samtidig har tilstrek-kelig ruhet til å forhindre at strålebestanddeler glir for lett langs denne. Prinsipielt kan de ønskede egenskaper oppnås ved bruk av forskjellige keramiske materialer, slik at det avsmalnende parti oppviser i det minste én keramisk overflate, mens selve fremspringet er utført spesielt slitefast som sinterring.

Videre har det vist seg spesielt hensiktsmessig på det avsmalnende partis stråleutgangsside å tilslutte enda et parti med omtrent konstant gjennomstrømningstverrsnitt. I dette siste parti finner det sted en ytterligere utjevning og dempning av stråleinnholdet.

I begge de sistnevnte partier gjennomgår blandingsstrålen en stabilisering av rotasjonen hvorved det kan tilveiebringes en behandlingsstråle som vider seg kjegleformet ut med liten romvinkel og i spesielt høy grad egner seg for hovedanvendelsen.

Forholdet mellom lengdene av disse to etter hverandre beliggende partier er også av betydning. Lengden av partiet på utløpssiden er fortrinnvis i det minste jen sjettedel, spesielt en femtedel til en fjerdedel av lengden av det

avsmalnende parti.

Når det gjelder det væskeformede behandlingsmiddel, dreier det seg i de fleste tilfeller om vann. Alt etter behand-lingstypen kan imidlertid vannet erstattes med en spesiell vaskevæske eller en beskyttelsesvæske, f.eks. mot rust. Eventuelt vil det også kunne benyttes «n tilsvarende blanding av forskjellige behandlingsmidler. I tilfelle av en rengjøring, blir i tillegg faste partikler som polerings- eller slipepartikler tilført blandehodet. Prinsipielt vil også ispartikler kunne utgjøre disse faste partikler, idet blandehodet enten får tilført allerede krystalliserte ispartikler, eller disse ispartikler først tilveiebringes i den allerede forstøvede blandingsstråle i tilslutning til blandekammeret.

Ifølge oppfinnelsen anvendes det en roterende behandlingsstråle med en romvinkel på mindre enn 30°, spesielt til og med mindre enn 20°, for ved viskebevegelsen også å kunne nå bak fremstikkende overflater og bakenforliggende og eventuelt delvis tildekkede overflater og kunne la stråleinnholdet virke så målrettet som mulig bare i slike om-råder .

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere ved et foretrukket utførelseseksempel under henvisning til de vedføyede tegninger, hvor

fig. 1 viser lengdesnitt av et blandehode, og

fig. 2 viser et innløp med en slissformet innløpsåpning ifølge tverrsnittet A - A på fig. 1.

Den på fig. 1 viste, generelt som blandehode 1 betegnede anordning får via en første tilførsel 10 tilført en første stråle med en blanding av et flytende behandlingsmiddel og en trykkgass og via en andre tilførsel 20 en andre stråle som inneholder trykkgass, i det følgende kalt trykkluft, og faststoffpartikler. Den andre tilførsels 20 midtakse 22 er anordnet i en helningsvinkel y med midtaksen 11 av den første stråle, som blir ført inn i blandekammeret 30 gjennom den første tilførsel 10 via et innløp 12. Videre forløper midtaksene 11 og 22 av de to stråler eksentrisk forbi hverandre, slik at den blandingsstråle som dannes av disse to stråler settes i rotasjon om sin strålebevegelses-retning, som faller sammen med den første stråles akse 11.

I utførelseseksempelet rettes midtaksen 11 av den første stråle, som via innløpet 12 føres inn i blandekammeret 30, mot utløpet fra blandekammeret 30. I dette eksempel faller strålemidtaksen 11 til og med sammen med det rotasjonssymmetrisk utformede blandekammers 30 symmetriakse. ved passende anordning av de to tilførsler 10 og 2 0 i forbindelse med passende valgte masse- hhv. volumforhold av de to stråler som blandes i blandekammeret 30 vil det også kunne tenkes andre anordninger for stråleinnføringen i blandekammeret under bibehold av en helningsvinkel ~ y og en eksentrisitet.

Blandingen av trykkluft og forstøvet, flytende behandlingsmiddel, f.eks. vann, som settes i rotasjon i blandekammeret 30, kommer etter innsnevring i et med blandekammerets utgangsside forbundet gradvis avsmalnende parti 42 til et utløpsparti 44 av blandehodet 1. Utløpspartiet 44 er utført som et parti med omtrent konstant tverrsnittsforløp. Behandlingsstrålen 50 som trer ut fra utløpet 44 vider seg ut kjegleformet med en romvinkel a på ca. 20°, slik at behandlingsstrålen på den vanlige arbeidsavstand vider seg ut til en kjegleflate . som høyst er på størrelse med en femkrone.

For å oppnå en mest mulig intim blanding av den første og den^andre stråle som er innført i blandekammeret og derved samtidig en best mulig dreieimpuls-pregning, blir den via den første tilførsel 10 tilførte første stråle ført inn i blandekammeret 30 i form av en stråle som utvides i retning på tvers av sin midtakse 11 og derved betegnes som bredstråle. Derved oppnås at tverrsnittsflaten av den andre stråle, som treffer bredstrålen eksentrisk, i stor grad dekkes av bredstrålen slik at dens kinetiske energi dermed absorberes best mulig. Samtidig blir det-område 34 av blandekammerveggen som ligger direkte i forlengelsen av den andre tilførsels 20 midtakse 22 beskyttet av bredstrålen. Uten en slik avskjermning ved hjelp av bredstrålen ville den forbiskytende andre stråle treffe kammerveggen i området 34, slik dette f.eks. ville være tilfelle ved et blandehode utformet som angitt i EP 0 171 448 B1, og dette desto mer jo mindre dimensjoner som velges for blandehodet. Alt etter typen av strålebestanddeler den andre ståle inneholder, hvorunder det spesielt kan befinne seg faste poler- eller slipepartikler, ville man kunne frykte en ikke neglisjerbar matérialabrasjon av veggområdet 34 uten den beskrevne avskjermning ved hjelp av den som bredstråle utformede første stråle.

På fig. 2 er dysen 12 vist i tverrsnitt A-A ved sitt smaleste sted. Dette smaleste sted dannes av en slissformet dyseåpning 14, som i utførelseseksempelet er utført rektangelformet og hvis lengdeakse 16 står omtrent verti-kalt på det plan som kan trekkes gjennom dysens 12 hhv. den første stråles sentrale lengdeakse 11 og parallell-projeksjonen 22' av den andre tilførsels midtakse 22, dvs. retningen av den andre stråle som føres inn i blandekammeret 30. Dyseåpningens 14 lengdeakse vil imidlertid også kunne forløpe til en viss grad med en annen helningsvinkel i forhold til dette plan.

Som vist på fig. 1, er en andre tilførsel 20 utvidet mot innløpet til blandekammeret 30. Utvidelsen er utført som plutselig utvidelse 27, slik at et første parti 26 av den andre tilførsel 20 med konstant gjennomstrømningstverrsnitt plutselig vider seg ut til et tilstøtende ytterligere parti 28 med et likeledes konstant, men større gjennomstrømnings-tverrsnitt. Ved utvidelsen 27, som av fremstillingsmessige grunner har en vinkel på 60°, men mest hensiktsmessig er utført uten overgang, opptrer det turbulens slik at den andre ståles impulskomponenter i retning av midtaksen 22, blir redusert. Den andre stråle treffer derfor bredstrålens flate side med en utpreget turbulent strømningsprofil. Denne forholdsregel bidrar i høy grad til reduksjon av slitasjen på området 34, samtidig som blandevirkningen i blandekammeret 30 intensiveres og dreieimpulspregningen ikke påvirkes i uheldig grad av stråleinnholdets tverrhastighetskomponenter som tilveiebringes ved den nevnte turbulens. Eventuelt ville det ved utformningen av en slik andre stråle, spesielt ved den geometri av blandehodet som vil bli presisert i det følgende, til og med kunne benyttes en på kjent måte dannet første stråle, f.eks. i henhold til utførelsen ifølge EP 0 171 448 B1.

Den beskrevne utformning av blandehodet 1 kommer spesielt dettes anvendelse til gode ved behandling av overflater med mange konturer, så som skulpturer hhv. figurer av tre, gips, bronse o.l, som ofte oppviser sterkt oppsplittede og sterkt sprukne overflater, slik at det benyttede verktøy, dvs. blandehodet 1, må være utført med tilsvarende små dimensjoner, som absolutt må kunne betegnes som miniatyr-dimensjoner. Hvis nemlig de to stråler som treffer hverandre i blandekammeret var forholdsvis sterkt sammen-bundtet, ville eksentrisiteten av deres midtakser knapt kunne forhindres fordi de skyter forbi hverandre.

Den uttredende behandlingsståles 50 romvinkel a er dimen-sjonert slik at den stråle som treffer overflaten som skal behandles i den typiske arbeidsavstand dekker en flate som er mindre enn størrelsen av en femkrone, altså mindre enn ca.,^7 cm<2>. Behandlingsstrålens 50 romvinkel er ca. 20°. Den er i ethvert tilfelle mindre enn 30°.

Til utformning av en slik behandlingsstråle 50 er fortrinnsvis det i tilslutning til blandekammeret 30 gradvis avsmalnende parti 41 utformet med en utstrekning i et forhold på omtrent 5:1. Ved begrepet "utstrekning" skal forstås forholdet mellom lengden og diameteren av dette sirkelsylindriske parti 42.

Det avsmalnende parti 42 går på utløpssiden over i et ytterligere sirkelsylindrisk parti 44 med konstant gjennom-løpstverrsnitt. Slik det har vist seg i løpet av utvik-lingsarbeidet, finner det i dette siste parti 44 igjen sted en moderering av sammenblandingen og en dempning av de bevegelser av stråleinnholdet som ikke skjer i rotasjons-retningen.

De to partier 42 og 44 har form av en i ett utført hylse 40 av et keramisk materiale satt inn i en holder 36 av blande-kammerhuset 32. På siden mot kammeret ligger det avsmalnende parti 42 an mot en sinterring 38 som danner en skulderutformning 39 med et skaptkantet kantparti. Forlengelsen av den andre tilførsels 20 midtakse 22 er rettet inn mot eller like foran det område 34 som ligger mellom sinterringen 38 og blandekammerveggen. Den ved hjelp av sinterringen 38 dannede skulder 39 som er utformet bak treffområdet 34 forhindrer at de anfallende strålebestanddeler glir langs kammerveggen, hvorved rotasjonsdannelsen og videre -pregningen ellers på uønsket måte ville bli for-sinket.

En avgjørende rolle spiller også avstemningen av dimensjo-neringen av blandehodets 1 enkelte komponenter, spesielt lengde- og tverrsnittsflateforholdene av etter hverandre beliggende strømningstverrsnitt så vel som de forhold som dannes av lengdene og tverrsnittsflåtene hhv. diametrene, som betegnes som utstrekning. Her skal det uttrykkelig henvises til utførelsen i målestokk 1:1,4 pa-fig. l. Således har en stuss 24 som danner den andre tilførsel 20 med de to partier 26 og 28 en halvtoms ytterdiamieter med et egnet tilkoblingsområde 25 for tilkobling til vanlige trykkgasskilder og -slanger. Ved forsøk har det vist seg at frontflaten 19 på stussens 24 frie ende må være mest mulig plan. Den strekker seg derfor plant frem til inner-diameteren av en påskjøvet slange 21 og er-bare minimalt avfaset ved ytterkanten for å beskytte denne mot skader. Likeledes strekker frontflaten 19 seg også så vidt mulig plant frem mot kanten av det som enkel boring utførte første parti 26, for som resultat hensiktsmessig å danne en plutselig avsmalning 23 fra slangens 21 tverrsnitt til tverrsnittet av det første parti 26. Forsøk har vist at en avrunding og til og med en for sterk avfasning av frontflaten 19 overraskende utøver en ikke neglisjerbar uønsket innflytelse på den andre ståles strømningsprofil ved dennes innføring i blandekammeret 30.

Diameteren av den første tilførsels 20 parti 26 er ca.

6 mm, mens det andre utvidede parti 28 har-«n diameter på ca. 8 mm. Lengdeforholdet mellom disse to partier 26 og 28 er omtrent 3:2, idet lengden av partiet 28 på kammersiden beregnes som lengden av dettes midtakse frem til dets krysning med kammerveggen, mens partiet 26 har en lengde på fra 20 mm til 40 mm, spesielt ca. 30 mm.

Diameteren av blandekammerets 30, som i utførelseseksem-pelet er utført sirkelsylindrisk, er ca. 10 mm. Den hovedsakelig rektangulære dyseåpning 14 har en lengde på ca. 1,2 mm og en bredde b på ca. 0,6 mm.

Ved sitt på blandekammersiden beliggende innløp har det avsmalnende parti 42 en diameter på ca. 8 mm som smalner av til ca. 3,5 mm mot utløpspartiet 44. Selve, utløpspartiet 44 oppviser da en konstant diameter på ca. 3,5 mm. Dets ytre uløpskant er skarpkantet. Eventuelt blir denne også nå utført spesielt slitefast. Samtlige diameterangivelser

vedrører sirkelsylindriske tverrsnittsflater.

Det har vist seg at et slikt blandehode også egner seg meget godt til rengjøring av aluminiumflater, og det så vel for eloksert aluminium som for belagt aluminium, slik som ved Taygningsfasader.

Hittil har slike aluminiumsflater måttet rengjøres for hånd eller ved hjelp av kjemiske rengjøringsmidler. De krav som foreligger ifølge bestemmelsene, at bare maksimalt 3 jim av aluminiumf laten må nedbrytes, lar seg som regel ikke oppfylle med disse tradisjonelle rengjøringsfremgangsmåter.

Blir nå det blandehode som er beskrevet her benyttet i forbindelse med et finkornet rengjøringsmedium, lar også ømfintlige aluminiumf later seg rengjøre maskinelt uten bruk av kjemiske rengjøringsmidler.

Som finkornet rengjøringsmiddel kommer det materiale på tale som er beskrevet i europeisk patentsøknad 0 374 291, nemlig et mineralsk sprøytemateriale med en hårdhet (Mohs-hårdhet) på maksimalt 4 og med en diameter på fra

0,01 - 1 mm. Et spesielt egnet materiale er dolomitt.

Som alternativ til dette kommer også bims-stenmel eller en blanding av dolomitt og bims-stenmel på tale.

Mens det for rengjøring av vanlige flater benyttes omtrent 2,3 m<8> luft/min., må det ved rengjøring av aluminiumflater arbeides med en vesentlig høyere luftandel, nemlig en luftandel som ligger mellom 3,2 og 4,2 m<s>/min.

Forsøk har vist at det ved denne rengjøringsfremgangsmåte og ved anvendelse av dolomitt som sprøytemateriale bare nedbrytes omtrent 0,5 jim av overflaten pr. gjennomført rengjøring, hvorved den ovennevnte norm altså oppfylles.

Claims (13)

1. Anordning for behandling, f.eks. rengjøring av ømfindtlige overflater, spesielt av overflater med mange konturer, så som ved skulpturer av tre, gips, bronse e.l. a) med et blandehode (1) for sammenblanding av medier som tilføres blandehodet (1) og utsprøytning av en derved dannet behandlingsstråle (50), b) hvorved det under trykk via en første tilførsel (10) gjennom et innløp (10) innføres en første stråle inne-holdende et flytende behandlingsmiddel i et blandekammer (30) i blandehodet (1), og c) via en andre tilførsel (20) innføres en andre ståle hvis stråleakse (22) skråner en vinkel (y) i forhold til den første stråles stråleakse (11) og forløper eksentrisk til denne, karakterisert ved at d) innløpet (12) oppviser en innløpsåpning (14) hvis lengdeakse (16) er slik orientert at den første stråle i skjæringsområdet hovedsakelig dekker den andre stråles tverrsnittsflate.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at innløpsåpningens (14) lengdeakse (16) står omtrent vinkelrett på det plan som dannes av skjæringen av paral-lellprojeksjonene av den første og den andre stråles stråleakser (11; 22).

3. Anordning ifølge kravene 1 eller 2, karakterisert ved at midtaksen (11) av den første stråle som kommer inn gjennom innløpsåpningen (14) hovedsakelig er rettet mot blandekammerets (30) utløp, spesielt at dens midtakse (11) faller sammen med det rotasjonssymmetrisk utformede blandekammers % 30) symmetriakse.

4. Anordning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at lengden (1) av innløpsåpningen (14) er fra 1,5 til 4 ganger større, spesielt dobbelt så stor, som dens bredde (b), hvorved innløpsåpningens (14) lengde (1) er fra 0,8 - 1,8 mm, spesielt ca. 1,2 mm, og dens" bredde (b) er fra 0,2 - 1,2 mm, spesielt ca. 0,6 mm.

5. Anordning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at langs den andre tilførsel (20) er gjennomstrømningstverrsnittet i retning mot innløpet i blandekammeret (30) utformet med en plutselig utvidelse (27), spesielt en plutselig utvidelse fra et første parti (26) til et andre parti (28) med konstant, sylindrisk gjennomstrømnings-tverrsnittsflate.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at den andre tilførsel (20) dannes av en rørstuss (24) med et første parti (26) som oppviser en tilnærmet helt plan frontflate (19) ved tilkoblingsenden, hvor rørstussen (24) har en ytterdiameter som er minst 1,5 ganger, spesielt 2 ganger så stor som det første partis (26) diameter.

7. Anordning ifølge et av kravene 1 -6, karakterisert ved at et fremspring (38) rager fra kammerveggen inn i kammeret (30) for å redusere eller forhindre at strålebestanddeler glir oppstrøms av de to strålers skjæringsområde.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at fremspringet dannes av en rundtløpende skulder, spesielt av en sinterring som rager i det minste en halv, spesielt én millimeter, inn i blandekammeret (30).

9. Anordning ifølge et av kravene 1 - 8, - karakterisert ved at blandehodet (1) smalner gradvis av.^i tilslutning til blandekammeret (30. \ r, spesielt i tilslutning til skulderen (38).

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at blandehodet (1) i tilslutning til det avsmalnende parti (42), på utløpssiden har et parti (44) med konstant gjennomstrømningstverrsnitt, spesielt sirkelsylindrisk tverrsnitt.

11. Fremgangsmåte for behandling, f.eks. xengjøring, av ømfintlige overflater med mange konturer, som ved skulpturer av tre, gips, bronse e.l., ved anvendelse av en anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at behandlingen gjennomføres ved hjelp av en behandlingsstråle (50) som tilføres et behandlingsmiddel som i det minste er flytende før sin forstøv-ning, og som gis en rotasjon om sin stråleakse (11).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at strålen gis en åpningsvinkel (a) på mindre enn 30°.

13. Anvendelse av en anordning ifølge et av kravene 1-10 for rengjøring av aluminiumsflater, f.eks. på bygnings-fasader.