NO178393B - Fremgangsmåte for fremstilling av en kogel-katalysator og anvendelse av denne ved omdannelse av metan til höyere hydrokarboner - Google Patents

Fremgangsmåte for fremstilling av en kogel-katalysator og anvendelse av denne ved omdannelse av metan til höyere hydrokarboner Download PDF

Info

Publication number
NO178393B
NO178393B NO894135A NO894135A NO178393B NO 178393 B NO178393 B NO 178393B NO 894135 A NO894135 A NO 894135A NO 894135 A NO894135 A NO 894135A NO 178393 B NO178393 B NO 178393B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
catalyst
kogel
methane
metal
mixture
Prior art date
Application number
NO894135A
Other languages
English (en)
Other versions
NO894135L (no
NO894135D0 (no
NO178393C (no
Inventor
Paul Arthur Diddams
Ian Raymond Little
Steven Ronald Wade
Original Assignee
British Petroleum Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by British Petroleum Co filed Critical British Petroleum Co
Publication of NO894135D0 publication Critical patent/NO894135D0/no
Publication of NO894135L publication Critical patent/NO894135L/no
Publication of NO178393B publication Critical patent/NO178393B/no
Publication of NO178393C publication Critical patent/NO178393C/no

Links

Classifications

    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J27/00Catalysts comprising the elements or compounds of halogens, sulfur, selenium, tellurium, phosphorus or nitrogen; Catalysts comprising carbon compounds
    • B01J27/06Halogens; Compounds thereof
    • B01J27/08Halides
    • B01J27/10Chlorides
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J23/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00
    • B01J23/16Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00 of arsenic, antimony, bismuth, vanadium, niobium, tantalum, polonium, chromium, molybdenum, tungsten, manganese, technetium or rhenium
    • B01J23/32Manganese, technetium or rhenium
    • B01J23/34Manganese
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2/00Preparation of hydrocarbons from hydrocarbons containing a smaller number of carbon atoms
    • C07C2/76Preparation of hydrocarbons from hydrocarbons containing a smaller number of carbon atoms by condensation of hydrocarbons with partial elimination of hydrogen
    • C07C2/82Preparation of hydrocarbons from hydrocarbons containing a smaller number of carbon atoms by condensation of hydrocarbons with partial elimination of hydrogen oxidative coupling
    • C07C2/84Preparation of hydrocarbons from hydrocarbons containing a smaller number of carbon atoms by condensation of hydrocarbons with partial elimination of hydrogen oxidative coupling catalytic
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2527/00Catalysts comprising the elements or compounds of halogens, sulfur, selenium, tellurium, phosphorus or nitrogen; Catalysts comprising carbon compounds
    • C07C2527/06Halogens; Compounds thereof
    • C07C2527/08Halides
    • C07C2527/10Chlorides

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Catalysts (AREA)
  • Low-Molecular Organic Synthesis Reactions Using Catalysts (AREA)
  • Production Of Liquid Hydrocarbon Mixture For Refining Petroleum (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en kogel-katalysator samt en fremgangsmåte for omdannelse av metan til høyere hydrokarboner, spesielt omfattende oksydativ kobling av metan til høyere hydrokarboner, i nærvær av en slik kogel-katalysator.
Den oksydative kobling av metan for fremstilling av høyere hydrokarboner, f.eks. etylen, har vært omfattende studert i senere år. En omfattende patentlitteratur som dekker mange forskjellige katalysatorer har samlet seg som et resultat av dette. Oksyder av mangan, tinn, iridium, germanium, bly, antimon og vismut har blitt funnet å være særlig nyttige som katalysatorer i den oksydative koblingsprpsessen. Bruken av slike katalysatorer er beskrevet f.eks. i US patenter 4.443.649; 4.444.984; 4'.443.648; 4.443.645; 4.443.647; 4.443.644; og 4.443.646.
Blant de mer lovende katalysatorer er de som er basert på et manganoksyd, som beskrevet f.eks. i US patenter 4.443.649; 4.544.787; 4.547.608; 4.650.781; og 4.523.050. Det er kjent f. eks. fra US patenter 4.449.322 og 4.523.049 å benytte alkali- eller jordalkalimetaller som promoterer for manganoksyd-holdige katalysatorer. Det er også kjent fra US patent 4.544.784 at minst en halogenkomponent kan inkorporeres som en promoter i et kontakt-faststoff omfattende et reduserbart metalloksyd, f.eks. et manganoksyd. I en alternativ ut-førelse i sistnevnte patent blir det reduserbare metalloksydet og/eller det reduserte metalloksydet i det minste periodisk bragt i kontakt med en halogenkilde.
Sluttlig beskriver NO-patentsøknad 884561 en fremgangsmåte for omdannelse av metan til høyere hydrokarboner ved kontakt ved en temperatur i området 500-1.000° C med en gass inneholdende molekylært oksygen og et kontakt-faststoff omfattende et manganoksyd kjennetegnet ved at minst ett av elementene tinn, titan, wolfram, tantal, silisium, germanium, bly, fosfor, arsen, antimon, bor, gallium, iridium, et lantanid eller et aktinid, er inkorporert deri.
Et problem som søkes overvunnet ved oppfinnelsene i fleste parten av de ovennevnte patenter, er økning av metanomdannelsen og selektiviteten til ønskede produkter, f.eks. etylen, til verdier i overensstemmelse med en økonomisk gjennomførlig prosess. Et annet problem som er forbundet med kanskje størstedelen av katalysatorene i den ovennevnte tidligere teknikk, er at selv om katalysatorene kan utvise en innledningsvis høy aktivitet, så avtar denne aktiviteten hurtig med tiden i drift, og kan ikke gjenvinnes ved reaktiverings-behandlinger foretatt på katalysatorene.
Man har gjort fremskritt når det gjelder å løse begge de ovennevnte problemer ved anvendelse av en katalysator fremstilt ved en kogeleringsteknikk.
Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av en kogel-katalysator omfattende reaksjon av en blanding av bestanddeler under slike betingelser at det dannes en homogen kogel, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at det anvendes en blanding som innbefatter en vandig oppløsning inneholdene (a) en oppløselig forbindelse av et alkali- eller jordalkalimetall, (b) en oppløselig forbindelse av et metall som er termisk dekomponerbar til et metalloksyd som kan omdanne metan til høyere hydrokarboner, og (c) en hydrolyserbar s i 1an.
En foretrukket fremgangsmåte for oppnåelse av katalysatoren innbefatter trinnene: (A) blanding av en vandig oppløsning av et oppløselig salt av et alkali- eller et jodalkalimetall med en
oppløsning av en forbindelse av et metall som er termisk dekomponerbart til et metalloksyd, hvilket
metalloksyd er i stand til å omdanne metan til høyere hydrokarboner,
(B) tilsetning til blandingen oppnådd i trinn (A) av en oppløsning i et hydroksylisk oppløsningsmiddel av en
hydrolyserbar silan,
(C) opprettholdelse av blandingen oppnådd i trinn (B) under slike betingelser at blandingen danner en
kogel, idet dannelsen av utfellinger eller partikler unngås,
(D) tørking av kogelen oppnådd i trinn (C) og
(E) kalsinering av den tørre kogelen oppnådd i trinn (D).
Alkali- eller jordalkalimetallforbindelsen og den katalytiske
metallforbindelsen benyttes i oppløsning. Hensiktsmessig kan oppløsningen være en vandig oppløsning eller en vandig/- hydroksylisk oppløsningsmiddel-oppløsning.
Alkali- eller jordalkalimetallet er hensiktsmessig ett eller flere av litium, natrium, kalium, cecium, rubidium, kalsium, magnesium, strontium eller barium, og er fortrinnsvis natrium. Metallet benyttes i form av en oppløselig forbindelse som hensiktsmessig kan være et salt av metallet, f.eks. et halogenid. Natriumklorid er foretrukket.
Metalloksydet som er i stand til å omdanne metan til høyere hydrokarboner er hensiktsmessig et oksyd av ett eller flere av metallene mangan, lantan, titan, zirkonium, vanadium, krom, molybden, wolfram, jern, kobolt, nikkel, kobber, sink, kadmium, cerium, praseodymium, samarium, bly, tinn eller vismut. Et foretrukket metall er mangan. Forbindelsen av metallet som er termisk dekomponerbar til metalloksydet er hensiktsmessig et salt av metallet, f.eks. et nitrat eller karboksylat.
Alkali- eller jordalkalimetallforbindelsen og de katalytiske metallforbindelsene kan tilsettes som separate oppløsninger eller som en enkelt oppløsning.
Den hydrolyserbare silanen kan hensiktsmessig være en alkoksysilan.
En foretrukket klasse av alkoksysilaner er tetraoksysilaner, hvor alkoksygruppene fortrinnsvis uavhengig er ci~cio alkoksygrupper, og mest foretrukket er C-^- C^ tetralkoksy-silaner inkludert tetrametoksysilan, tetraetoksysilan, o.l.
Den hydrolyserbare silanen tilsettes fortrinnsvis som en opp-løsning i et hydroksylisk oppløsningsmiddel. Egnede hydrok-syliske oppløsningsmidler innbefatter alkanoler, f.eks. C^-Ciøalkanoler. En foretrukket alkanol er den som tilsvarer alkoksygruppen.
Det er foretrukket at den totale mengde oppløsningsmiddel som benyttes, er det minimum som er i overensstemmelse med opprettholdelse av blandingens homogenitet, mens enhver utfel-ling unngås.
Blandingen blir fortrinnsvis grundig homogenisert, hensiktsmessig ved omrøring.
Blandingen holdes under betingelser slik at det dannes en kogel. En kogel er definert som en polymer, transparent ikke-partikkelformig gel. Blandingen holdes hensiktsmessig ved forhøyet temperatur, f.eks. en temperatur like under blandingens kokepunkt, i en tidsperiode slik at kogelering er vesentlig fullstendig.
Det er foretrukket å tørke den således oppnådde kogel, hensiktsmessig ved oppvarming ved en temperatur i området 100-175°C.
Sluttlig er det foretrukket å kalsinere den tørkede gelen, hensiktsmessig ved oppvarming ved en temperatur i området 100-800°C, typisk ved fra 400 til 500°C.
Det er foretrukket å spyle blandingen før og/eller under gelering med en inert gass, f.eks. nitrogen.
Det vil forstås at det kan være mulig å kombinere tørke-trinnet (D) og kalsineringstrinnet (E) til et enkelttrinn, og at dette trinnet kan utføres før anvendelse av fremgangsmåten for anvendelse av metan til høyere hydrokarboner eller "in situ" som en innledning til omdannelsen.
En foretrukket katalysator utgjøres av en NaCl, MnOx (fortrinnsvis Mn304) og SiOg -kogel.
Det er ifølge oppfinnelsen også tilveiebragt en fremgangsmåte for omdannelse av metan til høyere hydrokarboner, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at man bringer metan ved en temperatur i området 500-1000°C i kontakt med en gass inneholdene molekylært oksygen, og en kogel-katalysator som fremstilt ved fremgangsmåten som definert i hvilket som helst av de etterfølgende krav 1-9.
Metanen kan være vesentlig ren metan, eller kan være blandet med andre gassformige paraffiniske hydrokarboner, f.eks. etan, propan eller butan. Inerte fortynningsmidler, f.eks. argon, helium eller nitrogen kan også anvendes dersom dette er ønsket. Metan bringes fortrinnsvis kontinuerlig i kontakt med katalysatoren.
Det tilføres også en gass inneholdende molekylært oksygen, som f.eks. kan være luft eller en luft/oksygen-blanding. Vesentlig ren oksygen kan også anvendes som oksygenholdig gass. Gassen inneholdende molekylært oksygen kan tilføres enten kontinuerlig eller intermitterende.
En egnet sammensetning av den metan/oksygen-oksygenholdige gassblanding ved atmosfæretrykk er et molarforhold for metan til oksygen fra 1,1 til 50 ganger det støkiometriske forhold for metan/oksygen for fullstendig forbrenning til karbon-dioksyd og vann. Disse begrensningene kan utvides dersom operasjon ved trykk som er høyere enn atmosfæretrykk er aktuelle eller dersom tilførselsgassene forvarmes. Det er foretrukket å operere ved høye forhold for metan til oksygen i det ovennevnte område for de høyere selektiviteter til Cg-hydrokarboner oppnås, skjønt metanomdannelser generelt er lavere. Det velges fortrinnsvis betingelser som maksimerer selektiviteten til Cg+ hydrokarboner og metanomdannelsen.
Fremgangsmåten foretas ved en temperatur i området 500-1.000°C, fortrinnsvis 700-800"C. Trykket kan hensiktsmessig være i området 0-10 MPa, fortrinnsvis 0,1-3 MPa bar. Gass-romhastigheten (GHSV) som målt ved standard temperatur og trykk kan hensiktsmessig være i området 10-100.000 time-<1>, fortrinnsvis 600-5.000 time-<1>.
Katalysatoren kan benyttes i form av et fast sjikt, et hvirvelsjikt, et partikkelformig sjikt, eller et resirku-lerende sjikt, eller i en hvilken som helst annen form. Fremgangsmåten foretas fortrinnsvis kontinuerlig.
Det er funnet at ved bruk av katalysatorer fremstilt ved den ovenfor omtalte geleringsmetode sammenlignet med katalysatorer fremstilt ved hjelp av andre katalysatorfremstillings-metoder, f.eks. impregnering, så kan høyere innledende metanomdannelser og selektiviteter til etylen og høyere hydrokarboner generelt oppnås. Katalysatoraktiviteten og —selek-tiviteten kan imidlertid avta på lignende måte som tidligere kjente katalysatorer. Men, og dette er er stor fordelmed kogel-katalysatorene som beskrevet ovenfor, fallet i aktivitet og selektivitet kan vesentlig stoppes eller retarderes ved samtidig innføring av en kilde for halogen.
Det er derfor foretrukket at det i gassfasen samtidig til-føres en kilde for halogen. Mengden av halogenkilden som tilføres, kan hensiktsmessig være mindre enn ca. 2% vol/vol, fortrinnsvis mindre enn 1% vol/vol. Egnede kilder for halogen innbefatter fluor, klor, brom eller iod, og for-bindelser derav. Kilden for halogen er fortrinnsvis klor eller brom eller en forbindelse derav. Spesielt egnet er hydrogenhalogenider, f.eks. hydrogenklorid eller hydrogen-bromid, av hvilke hydrogenklorid er foretrukket. Det antas å være vesentlig for maksimal katalysatorlevetid at kilden for halogen tilføres kontinuerlig under kontinuerlig operasjon av fremgangsmåten. Forsøk på å regenerere en kogel-katalysator etter bruk i en fremgangsmåte som ikke anvender en samtidig halogentilførsel, har hittil vært mislykket, slik tilfelle har vært med lignende forsøk i forbindelse med tidligere kjente katalysatorer. Selv om man ikke på noen måte ønsker å være bundet til noen teori, så antas det at det i fravær av en kilde for halogen dannes et silisiumdioksydrikt ytrelag på kogel-katalysatoren som beskrevet ovenfor, hvilket forsegler katalysatoren og leder til tap av aktivitet og regenererbar-het.
Det har også blitt funnet at domenestørrelse er en faktor når det gjelder bestemmelse av aktiviteten og selektiviteten til ovenfor beskrevne kogel-katalysatorer. For NaCl/MnsC^/SiOg-katalysatorer observeres således optimal katalystoraktivitet og —selektivitet når det største inhomogenitetsarealet er mindre enn. ca. 250 pm<2>, idet den største delen av overflaten har domenestørrelser på ca. 5 pm<2>, eller mindre. En katalysator for bruk i foreliggende omdannelse av metan til høyere høyere hydrokarboner kan således fordelaktig innbefatte et alkalimetallhalogenid, et manganoksyd eller silisiumdioksyd fremstilt via en kogel, hvor det største inhomogenitetsarealet er mindre enn ca. 250 pm<2>, og den største delen av overflaten har domenestørrelser på 5 pm<2> eller mindre. Domenestørrelsen kan hensiktsmessig bestemmes ved EDAX-analyse i kombinasjon med SEM-fotografier.
Alkalimetallhalogenidet er fortrinnsvis natriumklorid.
Manganoksydet er fortrinnsvis trimangantetraoksyd.
Kogel-katalysatoren oppnås fortrinnsvis ved den ovenfor beskrevne metoden.
Oppfinnelsen vil nå ytterligere bli illustrert under henvisning til følgende eksempler.
Eksempel I - Fremstilling av katalysatorer ( NaCl. MnO^/ SjOg)
Natriumklorid (NaCl, Fisons A. R. kvalitet) (8,9 g) og vann (50 ml) ble tilsatt til manganonitratheksahydratoppløsning (Mn(N03)2.6H20; 50 vekt-# vandig oppløsning; BDH GPR kvalitet) (44,9 g). Etter at natriumkloridet var oppløst, ble oppløsningen tilsatt til en blanding av tetraetoksysilan [Si(0CH2CH3)4; BDH GPR kvalitet] (104,0 g) og etanol (100 ml). Blandingen ble omrørt magnetisk og en ytterligere del (150 ml) etanol ble tilsatt. En nitrogenspyling (500 ml min.-<1> ble innført i blandingen som deretter ble oppvarmet like under sitt kokepunkt med hurtig omrøring inntil gel-dannelse oppsto.
Den resulterende gel ble lufttørkeet i en forvarmet, godt ventilert ovn (150°C, 30 min.) og spredt i et tynt lag (ca. 10 mm dypt) på et silisiumdioksydbrett og luftkalsinert i en forvarmet ovn (400°C, 4 timer fulgt av 500°C i 1 time).
Den kalsinerte katalysatoren ble knust og siktet (355-600 um).
Eksempel 2 - Kogel- katalysator f NaCl ( Mn . Fe ) Ox / SiOo ~\
En kogel-katalysator som i tillegg inneholdt 0,5 vekt-# jern "ble fremstilt på lignende måte til det som er beskrevet i eksempel 1.
Sammenligningstest - Impregnert katalysator ( NaCl. MnO^/ SiOo)
Mangandioksyd (MnOg; BDH GPR kvalitet) ble oppvarmet i luft (1000°C, 8 timer) for dannelse av hausmanitt (Mn304). Hausmanitt (MnsC^) (54,92 g) ble blandet grundig med kvarts-støv (SiOg vasket med kons. HC1, skyllet og tørket grundig; mindre enn 355 pm) (62,68 g) i en oppløsning av natriumklorid (NaCl, Fisons A. R. kvalitet) (14,03 g) i vann (20 ml). Oppslemmingen ble lufttørket (100°C, 18 timer), presset (10 tonn), knust og siktet (355-600 pm).
Dette er ikke en katalysator ifølge oppfinnelsen, og er kun inkludert for sammenligningsformål.
(II ) KATALYSATORTESTING
Eksempel 3
Kogel-katalysatoren i eksempel 1 ble testet for omdannelse av metan til høyere hydrokarboner. 5 ml katalysator ble anbragt i et silisiumdioksydforet rør av en indre diameter på 14 mm. En 2:1-blanding, beregnet på volum, av metan:oksygen ble ført over katalysatoren ved en GHSV-verdi på 1200 time-<1>, idet røret befant seg i en ovn ved 750°C.
Resultatene er angitt i tabell 1.
Resultatene angitt i tabell 1 viser at selv om katalysatoren har en høy innledende aktivitet og selektivitet, så de-aktiveres den med tid i drift.
Eksempel 4
Kogel-katalysatoren i eksempel 1 ble testet for omdannelse av metan til høyere hydrokarboner ved bruk av en HC1-kotilførsel. 5 ml katalysator ble pakket i et silisiumdioksydforet rør av en indre diameter på 14 mm. En 2:1-blanding, beregnet på volum, av metan:oksygen ble ført over katalysatoren ved en GHSV-verdi på 1200 time-<1>. Hydrogenkloridgass (HC1) i en hastighet på 0,5-1,0 m/min. ble ført langs et midtre silisiumdioksydrør (6 mm indre diameter) pakket med silisium-dioksydull, inn i sjiktet 10 mm under sjiktets topp (sjikt-lengde 7 cm, hull 6 cm fra sjiktbunn). Røranordningen var understøttet i en ovn ved 750°C.
Resultatene er angitt i tabell 2.
Resultatene i tabell 2 viser nytteeffekten av HCl-gass m.h.t. katalysatordeaktivering.
Eksempel 5
Eksempel 3 ble gjentatt ved bruk av NaCl, MnOx/Si02-katalysator fremstilt på lignende måte som katalysatoren i eksempel 1, med unntagelse av at før metan/oksygen-blandingen ble innført, så ble katalysatoren holdt i 1 time ved 750°C under strømmende nitrogen (100 ml min.-<1>).
Resultatene er angitt i tabell 3.
Sammenligningstest 2
Eksempel 5 ble gjentatt med unntagelse for at istedenfor NaCl, MnOy/SiOg-kogelkatalysatoren så ble den impregnerte NaCl/MnOx/Si02~katalysatoren i sammenligningstest 1 benyttet.
Resultatene er angitt i tabell 3.
Eksempel 6
Eksempel 5 ble gjentatt med unntagelse for at istedenfor NaCl, MnOx/Si02"katalysatoren så ble NaCl, (Mn, Fe)øx/Si02-kogelkatalysatoren i eksempel 2 benyttet.
Resultatene er angitt i eksempel 3.
Sammenligningstest 3
Eksempel 5 ble gjentatt med unntagelse for at istedenfor NaCl, MnOx/SiC>2 kogelkatalysatoren ble silisiumkarbid (SiC) benyttet.
Resultatene er angitt i tabell 3.
Resultatene angitt i tabell 3 viser overlegenheten til kogel-katalysatoren (eksempel 5) sammenlignet med den impregnerte katalysatoren (sammenligningstest 2). De viser også at den jernholdige katalysatoren i eksempel 6 er sammenlignbar med den jernfrie katalysatoren i eksempel 5, og at SiC er en svært mye dårligere katalysator til enten den impregnerte katalysatoen eller kogel-katalysatoren.
Eksempel 7
En frisk kogel NaCl, MnOx/Si02-katalysator fremstilt ved en ikke-optimalisert metode som omfattes av foreliggende beskri-velse som beskrevet ovenfor, ble undersøkt ved hjelp av EDAX. Undersøkelse av to oppnådde SEM-fotografier viste grove trekk (større enn 100 pm) hvor spesielle elementer dominerer, f.eks. Mn dominerer langs overflatesprekker, og mange Si-rike arealer viser seg å være mangelfulle på Mn. Det er domener med større areal enn 200 pm x 20 pm som viser element-, og derfor fase—, inhomogenitet. Denne katalysatoren ble testet for omdannelse av metan til høyere hydrokarboner ved metoden i eksempel 3.
Resultatene er angitt i tabell 4.
Eksempel 8
En frisk kogel NaCl, MnOx/Si02-katalysator fremstilt ved en optimalisert metode som omfattes av foreliggende oppfinnelse som beskrevet ovenfor, ble undersøkt ved hjelp av EDAX. Undersøkelse av et oppnådd SEM-fotografi i stor målestokk (x 200) viste ingen av sprekkene som observert i kogelen i eksempel 7, og EDAX av overflaten på en meget stor for-størrelse (x 100) viste en sterkt homogen elementfordeling. Det største inhomogenitetsarealet som ble detektert, var 15 pmx 15 pm, idet den største andelen av overflaten viste domenestørrelser på ca. 2 pm x 2 pm eller mindre. Denne katalysatoren ble testet for omdannelse av metan til høyere hydrokarboner ved metoden i eksempel 3.
Resultatene er angitt i tabell 4.
Resultatene angitt i tabell 4 viser at kogel-katalysatoen som har den høyeste homogeniteten m.h.t. elementfordeling, dvs. den i eksempel 8, er den beste katalysatoren.
(III) ANALYTISK INFORMASJON FOR BENYTTEDE KOGEL- KÅTALYSATO-RER
SEM-fotografier (x 310) av den benyttede katalysatoren i eksempel 3 viste sterk faseseparering. Denne katalysatoren gir dårlig ytelsesevne, og dens innledende aktivitet kan ikke gjenvinnes ved regenerering med HC1 etter at den har blitt deaktivert.
Et SEM-fotografi av den benyttede katalysatoren i eksempel 4 viste en homogen overflate. Der var ingen dannelse av store Mn-rike areler slik som de observert i eksempel 3, og noen deler av katalysatoren viste små NaCl-krystaller i en homogen Mn/SiC-bakgrunn, hvilket viser at Cl i katalysatoen, selv om det er fjernet i reaksjonen, er komplettert fra gassfase-HCl.
Konklusjonen er at gassformig HCl-kotilførsel ved lavere nivåer (mindre enn ca. 1$ v/v) opprettholder den homogene dispersjon av Mn og Si i en innledningsvis homogen overflate og leder direkte til at katalysatoren opprettholder dets høye C2<+->utbytte. I fravær av HCl-kotilførsel taper katalysatoren klorid, og gjennomgår samtidig separering av Mn- og Si-rike faser, hvilket ikke kan reverseres av etter-følgende behandling med HC1. En slik katalysator er irre-versibelt deaktivert og gir dårlige C2<+->utbytter.
(V) SINTRING AV KATALYSATORER
Det ble observert at kogel NaCl, MnOx/Si02~katalysatorer slik som de fremstilt ved metoden i eksempel 1, ikke smelter og ble helt ut av reaktoren etter utførelse av eksemplene i den samme granulære formen i hvilken de innledningsvis ble inn-ført deri.
På den annenside smeltet katalysatoren fremstilt ved fremgangsmåten i sammenligningstest 1 etter bruk i sammenligningstest 2 til en fast, vanskelig bearbeidbar klump.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en kogel-katalysator, omfattende reaksjon av en blanding av bestanddeler under slike betingelser at det dannes en homogen kogel, karakterisert ved at det anvendes en blanding som innbefatter en vandig oppløsning inneholdende (a) en opp-løselig forbindelse av et alkali- eller jordalkalimetall, (b) en oppløselig forbindelse av et metall som er termisk dekomponerbar til et metalloksyd som kan omdanne metan til høyere hydrokarboner, og (c) en hydrolyserbar silan.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den oppløselige forbindelsen av et alkali- eller jordalkalimetall er et halogenid.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den oppløselige forbindelsen er natriumklorid.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den oppløselige metallforbindelsen er en opp-løselig manganforbindelse.
5 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den hydrolyserbare silanen er en tetraalkoksysilan hvor alkoksygruppene uavhengig er C^- C^ alkoksygrupper.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den hydrolyserbare silanen tilsettes som en oppløsning i et Ci-Ciø-alkanoloppløsningsmiddel.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter trinnene: (a) blanding av en vandig oppløsning av et oppløselig salt av et alkali- eller et jordalkalimetall med en oppløsning av en oppløselig forbindelse av et metall som er termisk dekomponerbart til et metalloksyd, hvilket metalloksyd kan omdanne metan til høyere hydrokarboner; (b) tilsetning til blandingen oppnådd i trinn (a) av en oppløsning i et hydroksylisk oppløsningsmiddel av en hydrolyserbar silan; (c) opprettholdelse av blandingen oppnådd i trinn (b) under slike betingelser at blandingen danner en kogel, idet dannelse av utfellinger av partikler unngås; (d) tørking av kogelen oppnådd i trinn (c); (e) kalsinering av den tørre kogelen oppnådd i trinn (d).
8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at kogelproduktet tørkes og kalsineres ved en temperatur mellom 400 og 500°C.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det største inhomogenitetsarealet i kogel-katalysatoren er mindre enn 250 pm<2>, og at størstedelen av overflaten har domenestørrelser på 5 pm<2> eller mindre.
10. Fremgangsmåte for omdannelse av metan til høyere hydrokarboner, karakterisert ved at man bringer metan ved en temperatur i området 500-1.000°C i kontakt med en gass inneholdende molekylært oksygen, og en kogel-katalysator fremstilt ved fremgangsmåten som definert i hvilket som helst av kravene 1-9.
NO894135A 1988-10-18 1989-10-17 Fremgangsmåte for fremstilling av en kogel-katalysator og anvendelse av denne ved omdannelse av metan til höyere hydrokarboner NO178393C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
GB888824382A GB8824382D0 (en) 1988-10-18 1988-10-18 Chemical process & catalyst therefor

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO894135D0 NO894135D0 (no) 1989-10-17
NO894135L NO894135L (no) 1990-04-19
NO178393B true NO178393B (no) 1995-12-11
NO178393C NO178393C (no) 1996-03-20

Family

ID=10645376

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO894135A NO178393C (no) 1988-10-18 1989-10-17 Fremgangsmåte for fremstilling av en kogel-katalysator og anvendelse av denne ved omdannelse av metan til höyere hydrokarboner

Country Status (12)

Country Link
US (1) US5051390A (no)
EP (1) EP0365181B1 (no)
JP (1) JPH02144150A (no)
CN (1) CN1027870C (no)
AU (1) AU620921B2 (no)
CA (1) CA2000406A1 (no)
DE (1) DE68902807T2 (no)
GB (1) GB8824382D0 (no)
MY (1) MY104236A (no)
NO (1) NO178393C (no)
NZ (1) NZ230964A (no)
ZA (1) ZA897822B (no)

Families Citing this family (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CA2062349A1 (en) * 1992-03-05 1993-09-06 Cesar Ovalles Catalyst for the direct conversion of methane to higher hydrocarbons and method for the preparation of same
CN1059609C (zh) * 1998-04-15 2000-12-20 浙江大学 含硫甲烷氧化偶联制较高级烃催化剂及制备方法
CA2427722C (en) 2003-04-29 2007-11-13 Ebrahim Bagherzadeh Preparation of catalyst and use for high yield conversion of methane to ethylene
US20140275619A1 (en) 2013-03-15 2014-09-18 Celanese International Corporation Process for Producing Acetic Acid and/or Ethanol By Methane Oxidation
EP3057927A1 (en) * 2013-10-16 2016-08-24 Saudi Basic Industries Corporation Method for converting methane to ethylene
CN105330501B (zh) * 2015-11-13 2017-09-01 厦门中科易工化学科技有限公司 一种甲烷氯化偶联的方法
CN107999085B (zh) * 2016-09-23 2020-07-10 中国科学院城市环境研究所 氧化还原-水解偶联反应制备双金属氧化物用于VOCs低温催化燃烧

Family Cites Families (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2265389A (en) * 1939-02-07 1941-12-09 Standard Oil Co Catalytic cracking process
US2463508A (en) * 1945-11-05 1949-03-08 Houdry Process Corp Catalyst and process for hydrocarbon conversion
US3983055A (en) * 1974-03-14 1976-09-28 Mobil Oil Corporation Synthetic amorphous silicas of predetermined pore distribution method of producing same
DE2426698A1 (de) * 1974-06-01 1975-12-11 Merck Patent Gmbh Verfahren zur herstellung von silanisierten traegermaterialien
US4086261A (en) * 1975-12-08 1978-04-25 Mobil Oil Corporation Methanation over synthetic amorphous silicas
IT1065295B (it) * 1976-12-23 1985-02-25 Snam Progetti Processo per la produzione di dimetil etere e catalizzatore utilizzabile in detto processo
US4443649A (en) * 1982-08-30 1984-04-17 Atlantic Richfield Company Methane conversion
US4629718A (en) * 1982-08-30 1986-12-16 Atlantic Richfield Company Alkali promoted manganese oxide compositions containing silica and/or alkaline earth oxides
US4523050A (en) * 1984-04-16 1985-06-11 Atlantic Richfield Company Methane conversion process
FR2612513B1 (fr) * 1987-03-16 1989-07-07 Inst Francais Du Petrole Procede de conversion du methane en hydrocarbures superieurs
GB8724373D0 (en) * 1987-10-17 1987-11-18 British Petroleum Co Plc Chemical process

Also Published As

Publication number Publication date
NO894135L (no) 1990-04-19
NZ230964A (en) 1990-11-27
GB8824382D0 (en) 1988-11-23
DE68902807D1 (de) 1992-10-15
ZA897822B (en) 1991-06-26
AU620921B2 (en) 1992-02-27
DE68902807T2 (de) 1993-01-14
EP0365181A1 (en) 1990-04-25
CN1027870C (zh) 1995-03-15
NO894135D0 (no) 1989-10-17
NO178393C (no) 1996-03-20
JPH02144150A (ja) 1990-06-01
EP0365181B1 (en) 1992-09-09
AU4280689A (en) 1990-04-26
CN1041887A (zh) 1990-05-09
MY104236A (en) 1994-02-28
CA2000406A1 (en) 1990-04-18
US5051390A (en) 1991-09-24

Similar Documents

Publication Publication Date Title
CA1247143A (en) Methane conversion
US4497971A (en) Oxidative dehydrogenation and cracking of paraffins with a promoted cobalt catalyst
NZ226527A (en) Oxidative coupling of methane to higher hydrocarbons using manganese oxide containing catalysts
JPH0582374B2 (no)
NO175897B (no) Fremgangsmåte og faststoffblanding for omdannelse av metan til höyere hydrokarboner
JPH04501873A (ja) 酸化結合用の銀含有触媒
GB2190922A (en) Methane conversion
NO178393B (no) Fremgangsmåte for fremstilling av en kogel-katalysator og anvendelse av denne ved omdannelse av metan til höyere hydrokarboner
JPH01153649A (ja) 炭化水素の製造方法
EP0333926B1 (en) Process for preparing vinylidene fluoride by the direct fluorination of vinylidene chloride
US4835127A (en) Oxidative dehydrogenation and cracking of paraffins using a promoted cobalt catalyst
JP3147474B2 (ja) ハロゲン化炭化水素化合物の製造法
JPH0669969B2 (ja) 炭化水素の製造方法
EP0209911B1 (en) Process and catalyst for oxidizing fluorinated olefins
RU2647844C1 (ru) Катализатор для окислительной конденсации метана и способ его получения
WO2001023085A1 (fr) Catalyseur destine a la deshydrogenation d&#39;hydrocarbures et procede de fabrication correspondant
Yamamura et al. Oxidative coupling of methane over alkali halide-promoted perovskite oxide catalysts
EP3721996B1 (en) Catalyst for oxidative dehydrogenation reaction, and method for producing same
JP3752531B2 (ja) 二酸化炭素共存下でのエチルベンゼン脱水素反応用触媒
JPH0438732B2 (no)
US4434079A (en) Conversion and/or selectivity of a zinc titanate catalyst
JP3032816B2 (ja) スチレンモノマーの製造方法
JPH0455409B2 (no)
Eastman et al. Catalytic production of ethylene at Phillips. II. Ethane oxidative dehydrogenation
JP2002177777A (ja) 触媒およびこの触媒を用いた不飽和ニトリルの製造方法