NO177877B - Fremgangsmåte for å representere i signalform et bilde bestående av bildeelementer, samt fremgangsmåte og anordning for å sammenligne et sekundært bilde med et hovedbilde - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å representere og å utvikle i signalform et bilde bestående av bildeelementer, samt fremgangsmåte og anordning for å sammenligne et sekundært bilde bestående av sekundærbilde-bildeelementer med et hovedbilde som representeres av hovedbilde-bildeelementer.

Et aspekt ved oppfinnelsen vedrører inspeksjonen av et bildeelement for tolererbart samsvar med et hovedbildeelement som er representert i spesiell form, og vedrører nærmere bestemt granskningen av et bilde, særlig bildet av et dokument eller objekt representert i bildeelementform, og testing av bildeelementene som utledes fra dokumentet eller objektet. Et annet aspekt ved oppfinnelsen vedrører tilvirkningen av en bilderepresentasjon representert i signalform av et bilde, særlig av et dokument eller objekt beregnet til å anvendes som en original mot hvilken et stort sett antall dokumenter eller objekter skal sammenlignes for godtagbarhet. Et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen vedrører testingen av dokumenter eller objekter under anvendelse av en spesiell bildemodell i et hovedbilde og en anordning for å utføre slik testing. Oppfinnelsen er beregnet til å være særlig egnet for, selv om ikke begrenset til maskingranskning av arklignende objekter, slik som trykte dokumenter, f.eks. sedler eller verdipapirer, og kan anvendes for inspeksjon av ark rent generelt, uansett nærværet eller fraværet av informasjon på disse. Oppfinnelsen kan også anvendes til granskning av eksempelvis todimensjonale bilder av (tredimensjonale) industrikomponenter.

Selv om, som nettopp nevnt, oppfinnelsen ikke i sitt brede aspekt nødvendigvis er begrenset til granskningen av sedler, er det hensiktsmessig å angi problemene som gir opphav til den foreliggende oppfinnelse med hensyn til den spesielle anvendelsen av oppfinnelsen, ettersom de eksisterende problemer som den foreliggende oppfinnelse er beregnet å løse eller i det minste å bøte på er særlig akutte i forbindelse med sedler.

Sedler trykkes ved hjelp av et utall trykkingsprosesser som nødvendigvis er kompliserte. Sedler er nødvendigvis ikke nøyaktig de samme selv om fortolkningen av grensene for godtagbarhet kan variere med hensyn til den individuelle gransker. P.g.a. de naturlige variasjoner i tryknings-prosesser, er det, slik det vil bli ytterligere forklart i det etterfølgende, særlig vanskelig å mekanisere gransknings-prosessen p.g.a. vanskeligheten med å formulere et absolutt kriterium for godtagbarhet av en seddel under anvendelse av eksempelvis en originalseddel som man er enig om skal danne en perfekt prøve. Et annet temmelig generelt problem er variasjonen endog over arealet av en seddel et godkjennelses-kriterium. Det som kan ansees å være uakseptabelt i et område av en seddel kan eksempelvis være godtagbart i en annen. Et passende eksempel er at en spesiell ufullkommenhet som opptrer i ansiktet på statsoverhodet eller annen person som er angitt på seddelen kan med rimelighet ansees som uaksep-tabel, mens ufullkommenhet av samme størrelsesorden, men som opptrer i et grenseområde av seddelen kan ansees som en akseptabel ufullkommenhet. Variasjonen hva angår godtagbarhetskriterium kan også opptre i forhold til eksempel industikomponenter av hvilke spesielle dimensjoner må ha mindre toleranse enn det som er godtagbart hva angår andre dimensjoner.

En ytterligere vanskelighet ved utviklingen av en maskinteknikk for granskning av sedler ligger i variasjonsmulig-heten for de media som anvendes for deres tilvirkning. Papiret kan krympe eller strekke seg og trykkmediet, som f.eks. sverte, kan variere i konsistens eller tetthet. Alle disse faktorer frembringer mindre variasjoner som generelt kan være tolererbare for det menneskelige øye, avhengig av hvor de opptrer, men representerer alvorlige vanskeligheter ved utviklingen av en teknikk for granskning av en seddel ved hjelp av automatiske midler. Generelt, hvor det foregående er spesielle eksempler, hvis en maskin er i stand til, slik det har vært tenkt nødvendig hittil, å oppløse den fineste detalj i seddelen, desto mer utsatt er den for indikasjonen av en ufullkommenhet selv når ufullkommenheten kan tolereres.

Disse forskjellige problemer blir særlig aktuelle hvis et forsøk gjøres på å granske ved hjelp av en maskin et stort antall sedler individuelt og særlig hvor dette skjer på en måte som benevnes vanligvis "on-line", dvs. når granskningen av en seddel skal utføres innenfor tidsintervallet mellom presentasjonen av suksessive sedler ved et eller annet trinn i deres produksjonssyklus. Informasjonsinnholdet på en seddel som granskes med en rimelig grad av oppløsning er meget betydelig og utviklingen av en maskinteknikk for granskningen av sedler for godtagbarhet vanskeliggjøres av den meget høye informasjonstakten som en maskin må betjene hvis den skal anvendes "on-line".

En teknikk for detektering av eksempelvis trykningsfeil på et trykt ark ved sammenligning med et referanseark, er å utvikle fra referansearket en fremstilling i form av bildeelementer, eksempelvis ved styrt avsøkning av referansearket og å avsøke det trykte arket på tilsvarende måte for å fremkalle et samme flertall av bildeelementer slik at hvert dokumentbildeelement kan sammenlignes med hvert referansearkbildeelement. En slik teknikk (eksemplifisert ved GB-PS 834125) vil lide av samtlige av de vanskeligheter som er angitt i det foregående.

Europeisk patentsøknad nr. 0084137 omhandler et apparat for detektering av feil i valuta som har flere registrerte bilder. Optiske midler avsøker en testseddel for å gi et flertall utmatninger som hver er representative for en spesiell flekkverdi hos en spesiell søkelinje på testseddelen. Genereringsmidler tilveiebringer et flertall utmatninger som hver er representative for en spesiell flekkverdi hos en spesiell søklinje av en referanseseddel som genereres i reell tid ettersom testseddelen avsøkes. Genereringsmidlet innbefatter middel til å sikre at hver genererte referanseflekkverdi tilveiebringes for sammenligning med den tilsvarende flekkverdien på testseddelen. Hver referanseflekkverdi genereres for enhver verdi av feiloverensstemmelse mellom de tallrike bilder innenfor en forutbestemt toleranse. Med et slikt apparat kreves imidlertid meget stor beregningsressurs og kompliseres unødvendig ved beregning av graden av feiloverensstemmelse mellom flere bilder.

Andre forslag for testing av bilder er angitt i de britiske patenter 1575607, 2038063, 2035549, 2035551 og 2105030 og fransk patent 2349862.

Til ytterligere belysning av den kjente teknikk nevnes US patent 4196452 som omtaler et bilde bestående av bildeelementer, men som ikke definerer noen matrise for hver av et flertall av valgte bildeelementer og omhandler ikke utviklingen av de angitte signalverdier i henhold til et felles forhold mellom bueelementene i den respektive matrise. Patentet beskriver behandlingen av en blokk eller matrise av bildeelementer med samtlige samtidig, men blokken er felles for samtlige bildeelementer innenfor denne. Videre defineres et flertall av forskjellige områder for en bildeelementverdi. Dette gjøres for et helt spesielt formål, nemlig for å teste hvert bildeelement i en blokk mot en forskjellig terskel (i stedet for å teste hvert bildeelement i dets respektive matrise mot et felles område).

US patent 4131879 omhandler en sammenligning av et sekundært bilde med et hovedbilde, men gjør ikke dette ved hjelp av en sammenligning av bildeelementer. Det gjøres ved å sammenligne linjeavsøk og å ta en middels kvadrats avviksverdi mellom korresponderende linjeavsøk.

Det kan her passe å nevnte på det nåværende trinn at avsøkning av et ark eller dokument for å frembringe bildeelementrepresentasjon av dette for sammenligning med en bildeelementrepresentasjon av et originalark eller dokument gjøres komplisert ved den praktiske umulighet å sikre at hvert dokument presenteres på den nøyaktig samme måte til et avsøkningsinstrument, og generelt vil der være en omsetningsfeil og en skjevhetsfeil i det avsøkte bildet. Imidlertid eksisterer der fremgangsmåter innenfor datamaskingrafikk-teknikken for å løse begge feiltyper og den foreliggende oppfinnelse er derfor ikke opptatt av eller avhengig av en spesiell teknikk for å bøte på omsetningsfeil eller skjevhetsfeil ved avsøkningen av et dokument eller bilde. Det tidligere nevnte GB-PS 2035551 beskriver en form for skjevhet skor riger ings sy st em.

Ved kjernen for de tidligere forsøk på å løse problemet med avsøkning av et bilde med hensyn til godtagbarhet, under hensyntagen til et originalbilde, er idéen at man bør betrakte originalbildet som perfekt og anse virkningen av avvik relativt dette. Imidlertid ligger grunnlaget for den foreliggende oppfinnelse i den idé å avvike et originalbilde på en måte som kan tilveiebringe en toleranse hva angår godtagbarhet som bedre nærmer seg det som gjelder det menneskelige øye og som kan varieres etter ønske for å gi godtagbarhetskriterium som kan variere over et bestemt bilde.

Fremgangsmåten for å representere i signalform et bilde bestående av bildeelementer kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen ved for hvert av et flertall av valgte bildeelementer i bildet, å definere en matrise bestående av respektive bildeelementer i nærheten av valgte bildeelement, å tilveiebringe en første signalverdi når samtlige av nevnte respektive bildeelementer har en bildeelementverdi innenfor et forutbestemt område, idet bildeelementverdien representerer lysheten, refleksjonsevnen, tettheten eller annen parameter for bildeelementet, og å tilveiebringe en andre signalverdi når minst ett av nevnte respektive bildeelementer har en bildeelementverdi utenfor nevnte område, for derved å oppnå en oppstilling av signalelementer der hvert representerer signal verdien av den matrisen som er definert for et valgt bildeelement.

Fremgangsmåten kan dessuten omfatte å utvikle et flertall av oppstillinger av signalelementer, der signalverdiene bestemmes i hver oppstilling i henhold til et respektivt av et flertall av forskjellige områder av bildeelementverdier. Med fordel kan områdene være de samme for hvert valgt bilde-etement, og signalverdiene kan være binære. Fremgangsmåten kan gjentas for å utvikle minst en andre oppstilling av signalelementer fra en foregående oppstilling.

I et annet aspekt av oppfinnelsen som er knyttet til fremgangsmåten for å utvikle en signalrepresentasjon av et bilde bestående av bildeelementer, der hvert bildeelement har en bildeelementverdi, kjennetegnes denne fremgangsmåte ved definere et flertall av forskjellige områder av nevnte bildeelementverdi, idet bildeelementverdien representerer lysheten, refleksjonsevnen, tettheten eller annen parameter for bildeelementet, å definere for hvert valgt bildeelement en matrise bestående av bildeelementer i nærheten av det valgte bildeelementet, å teste verdien av hvert valgte bildeelement mot minst ett av flertallet av områder, og å etablere m.h.t. hvert valgte bildeelement og med hensyn til hvert av nevnte områder en første signalverdi dersom samtlige bildeelementer i den respektive matrise har bildeelementverdier innenfor det nevnte området og en andre signalverdi dersom minst ett av nevnte bildeelementer i den respektive matrisen har en bildeelementverdi utenfor nevnte område, for derved å tilveiebringe et flertall av oppstillinger av signalelementer, idet hver oppstilling etableres for et respektivt av nevnte områder og hver omfatter et flertall av signalelementer der hvert representerer signalverdien av den matrisen som er definert for et respektivt valgt bildeelement .

Bildeelementverdien representerer lyshet og nevnte områder strekker seg i kombinasjon over et fullstendig område av lyshetsverdier.

Lyshetsverdiene kan uttrykkes i form av gråskalaverdier, og områdene kan overlappe. Dessuten vil det være mulig å avsøke et dokument for å tilveiebringe nevnte bildeelementer.

I et annet aspekt av oppfinnelsen som er knyttet til fremgangsmåten for å sammenligne et sekundært bilde bestående av sekundærbilde-bildeelementer med et hovedbilde som representeres av hovedbilde-bildeelementer, kjennetegnes denne fremgangsmåte ved å definere for hvert valgte hovedbilde-bildeelement et forutbestemt område av bildeelementverdier, idet bildeelementverdien representerer lysheten, refleksjonsevnen, tettheten eller annen parameter for bildeelementet, å tilveiebringe for hvert valgte hovedbilde-bildeelement et styresignal som angir hvorvidt verdiene av samtlige hovedbilde-bildeelementer i en respektiv definert nærhet av det valgte hovedbilde-bildeelementet faller innenfor nevnte område eller ikke, og å teste under styring fra styringssignalet bildeelementverdien for et sekundærbilde-bildeelement mot grenser som tilsvarer nevnte område.

Fremgangsmåten for sammenligning kan dessuten omfatte å definere et flertall av forskjellige områder av verdier for nevnte parameter, å tilveiebringe for hvert av nevnte områder en oppstilling av styringssignaler der hvert av disse betegner hvorvidt verdiene av samtlige hovedbilde-bildeelementer i en respektiv nærhet av et respektivt valgt hovedbilde-bildeelement faller innenfor det respektive området, og å teste under styringen av styresignalene verdiene av sekundærbildets bildeelementer mot grenser som tilsvarer minst ett av områdene.

I et ytterligere aspekt av oppfinnelsen som er knyttet til anordningen for å sammenligne et sekundært "bilde bestående av sekundærbilde-bildeelementer med et hovedbilde som representeres av hovedbilde-bildeelementer, kjennetegnes denne anordning ved middel som gir en signalrepresentasjon som angir for hvert valgte hovedbilde-bildeelement hvorvidt verdiene av samtlige av hovedbilde-bildelementene i en respektiv definert nærhet av det valgte hovedbildets bildeelement faller innenfor et definert område, idet bildeelementverdien representerer lysheten, refleksjonsevnen, tettheten eller annen parameter for bildeelementet, og sammenligningsmiddel for å teste verdien av et sekundært bildes bildeelement mot grenser som tilsvarer nevnte område.

Midlets signalrepresentasjon kan omfatte oppstillinger av styringssignaler der hvert betegner hvorvidt verdiene av samtlige av hovedbildets bildeelementer i en respektiv nærhet av et respektivt valgt hovedbildes bildeelement faller innenfor et respektivt område, og at sammenligningsmidlet reagerer på styringssignalene til å teste verdien av et valgt sekundærbildes bildeelement mot grenser som tilsvarer minst ett av områdene.

Sammenligningsmidlet kan tillate sammenligning av verdien av et sekundært bildeelement med grenser som tilsvarer et bestemt område kun dersom det respektive styringssignal betegner at verdiene av samtlige av' hovedbildets bildeelementer i nevnte respektive nærhet faller innenfor nevnte bestemte område.

Oppstillingen av styringssignaler i midlets signalrepresentasjon kan omfatte for hvert valgte hovedbildes bildeelement et digitalt signal som består av et flertall av signalelementer, der hvert er tilhørende et respektivt forutbestemt område og har en første signalverdi når det respektive hovedbildéts bildeelement har en verdi innenfor det respek tive området og en andre signalverdi når det respektive hovedbildets bildeelement ikke har en verdi innenfor det respektive området.

Ennu ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåtene og anordningen vil fremgå av patentkravene, samt av etter-følgende beskrivelse med henvisning til, de vedlagte teg-ninger . Fig. 1 er en skjematisk fremstilling av avsøkningen av en trykksakbane. Fig. 2 illustrerer en typisk fremgangsmåte for belysning av banen. Fig. 3 er et forklarende skjema som viser et måldelbilde i nærheten av bildeelementer. Fig. 4A, 4B og 4C illustrerer forskjellige former av bildeelementmatriser som foreslått ved den foreliggende oppf innelse. Fig. 5 illustrerer, kun i forklarende hensikt, et sett av oppstillinger av matriseverdier. Fig. 6 illustrerer skjematisk en anordning for avsøkning og festing av et trykt dokument som anvender en spesiell representasjon av et originaldokument i signalform. Fig. 7 illustrerer en detalj ved en sammenligningskrets som danner den foretrukne utførelsesform av en uoverensstem-melsesdetektor i anordningen vist i fig. 6, og Fig. 8 er et flytskjema som illustrerer den foretrukne fremgangsmåte ved testingen. Fig. 1 illustrerer, ved hjelp av eksempel, et ark dannet av en kontinuerlig bane 1 på hvilken, normalt i intervaller med innbyrdes kort avstand, trykkes et flertall dokumenter, f.eks. sedler. I den utstrekning den foreliggende oppfinnelse vedrører testing av sedler, vil den normalt utføres i et sent trinn i produksjonsprosessen etter at sedlene er blitt trykket, men før de skilles fra hverandre ved kuttingen av den felles papirhanen på hvilken de er trykket. Imidlertid er andre presentasjonsteknikker (f.eks. som separate ark) tenkelig.

Banen 1 føres, normalt med høy hastighet, rundt en valse 3 og banen avsøkes langs et tverrområde 4 ved hjelp av et linje-avsøkningskamera 5, som kan være av kjent type. Generelt, selv om i sitt videste aspekt av oppfinnelsen et fjernsyns-kamera eller passende modifisert form av dette kan anvendes for avsøkning av et dokument for å tilveiebringe, etter fortrinnsvis analog-digital omformning av utmatningen fra fjernsynskameraet, en bildeelementrepresentasjon av dokumentet som avsøkes, er generelt en kameraavsøkning med fjernsynshastighet alt for langsom for den foretrukne bruk av den foreliggende oppfinnelse og et høyhastighets linje-avsøkningskamera vil bli anvendt.

Normalt er det nødvendig å tilveiebringe passende synkroni-sering av avsøkningen som skjer ved hjelp av kameraet med banens 1 transport, og for dette formål er anordningen som er vist i fig. 1 forsynt med en akselkoder 6 som gir informasjon vedrørende den øyeblikkelige omkretsmessige posisjonen av valsen 3 til en synkroniseringsstyreenhet 1. Ettersom styringen av et linjeavsøk på denne måte er en kjent teknikk, og den spesielle fremgangsmåten som anvendes ikke er kritisk for den foreliggende oppfinnelse, vil den ikke bli beskrevet ytterligere her.

Fig. 2 illustrerer kun som eksempel en foretrukket belysning av området som avsøkes. Belysningen består fortrinnsvis av lamper 8 og 9 som sideveis er forskjøvet likt fra avsøknings-plan 10 som er normalt på valsens 3 periferi.

Det vil antas at for utførelsen av den foreliggende oppfinnelse i den utstrekning det gjelder testing, kan linje-avsøkningskameraet eller annet avsøkningsmiddel tilveiebringe en representasjon av det avsøkte dokumentet i form av et flertall bildeelementer (pixels) som hver har en lyshetsverdi (dvs. refleksjonsevne, tetthet eller annen parameter knyttet til bildeelementet) som tilsvarer et elementaerbildeområde i det avsøkte dokumentet. Fortrinnsvis, men dog ikke vesentlig, uttrykkes lyshetsverdien i form av et digitalt ord av 8 biter, slik at bildeelementverdien uttrykkes i form av gråskala som strekker seg fra null, som representeer helt sort, til 255, som representerer hvitt. Imidlertid kan andre totale områder av lyshetsverdier anvendes i stedet, hvis dette foretrekkes. Før fig. 3 vurderes, kan det antas at et originaldokument, dvs. et dokument slik som en seddel som, for formålet å teste andre sedler antas å være perfekt, selv om der foreligger muligheten for at den vil ha mindre feil, avsøkes for å gi et flertall bildeelementer som hver representeer et elementærområde derav. Selv om generelt bildeelementverdier vil bli lagret i hentbare steder i en lageranordning, slik som et rammelager, og posisjonene av bildeelementverdiene i rammelageret ville bestemmes primært ut fra lager- eller hentingshensiktsmessighet, illustrerer fig. 3 i forklarende hensikt et lite nabolag av bildeelementer i stedene for de korresponderende elementære områder av bildet eller dokumentet som avsøkes for å tilveiebringe bildeelementene. Fig. 3 viser kun for eksemplets skyld en 5 x 5 matrise av bildeelementer, hvor hvert element i oppfstillingen er bildeelementet (xm,yn) hvor m kan ha en hvilken som helst verdi fra 1 til 5 og n kan ha en hvilken som helst verdi fra 1 til 5. Som man vil se er valget av en firkantet matrise kun i forklarende hensikt, og det er ikke engang vesentlig å velge en rektangulær matrise La oss anta at dette gitte bildeelementet som det er ønskelig å representere er bildeelementet (X3, y3) • Ut fra den antagelse at tilstrekkelig hastighet for datahåndtering vil kunne oppnåes, kunne, ved fraværet av avvik, dette bildeelementet sammenlignes med et bildeelement i nøyaktig den samme posisjonen i et avsøkt bilde. Som tidligere bemerket, betyr imidlertid trykningsavvik, dimensjonsmessige endringer av papir og andre avvik generelt at det tilsvarende bildeelementet i det testede dokumentet i realiteten kunne opptre i et hvilket som helst av elementposisjonene i 5 x 5 matrisen vist i fig. 3.

Som tidligere bemerket består et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse i å definere, for hvert mål eller gitt bildeelement, en matrise av bildeelementer slik som matrisen vist i fig. 5, i nærheten av måldelbildet. Dimensjonene av matrisen og således den spesielle utformning av bildeelementer som velges til å representere det gitte bildeelement kan velges til å passe til kjennetegnende trekk ved mediet, trykningsteknologien eller andre faktorer ved tilvirkning av dokumentet som granskes.

Det er eksempelvis vanlig å finne at ved trykning av et dokument strekker papiret seg mer i én retning enn den andre og således kan sideforholdet i matrisen som anvendes for representasjonen av det gitte bildeelementet velges tilsvarende. Dessuten kan størrelsen eller utformningen av bildeelementet varieres innenfor et gitt "originalbilde" i tilfelle at godtagbarhetskriteriet varierer over bildets område.

Generelt kan et hvilket som helst element i matrisen gjøres til et null, idet dette danner et forbud på opptreden av et målbildeelement på de respektive steder.

I fig. 4 er vist tre eksempler på forskjellige matrisefrem-stillinger, hvilke hensiktsmessig kan benevnes avviks- mønstere, ettersom de definerer en godtagbar konfigurasjon eller mønster av et tolererbart avvik i det testede bildet selv om avviket er representert opptredende i originalbildet. Fig. 4A illustrerer en 5 x 5 matrise med målbildeelementet (X) ved midtpunktet. De andre elementene i matrisen er vist som "1" kun for å indikere at de er tilstede i den definerte matrisen. Likeledes illustrerer fig. 4B en 7 x 3 matrise. Fig. 4C illustrerer en matrise som er basert på en 9 x 9 kvadratisk matrise, men er en utvikling ifølge hvilken forskjellig periferielementer i 9 x 9 matrisen er tilegnet en nullverdi slik at de gjenværende elementer definerer en omtrentlig sirkulær matrise eller nabolag rundt målbildeelementet X. Forskjellige andre hensiktsmessige mønstre kan tilveiebringes etter ønske.

Det skal forståes at hvis et gitt bildeelement har eller burde ha hatt en spesiell gråskalaverdi, er der for det tilsvarende bildeelementet som er utledet fra avsøkningen av det testede dokument en sannsynlighet for at bildeelementene innenfor et gitt område eller nabolag vil ha lyshetsverdier innenfor et endelig område, idet sannsynlighetstettheten er en funksjon av både x— og y—retningene i fig. 3. Valget av matrise og område av verdier i tilknytning til denne kan velges ifølge den antatte eller tillatelige spredning av sannsynlighetsfunksjonen. Det er ikke tenkt å være nødvendig her å rettferdiggjøre grunnlaget for den foreliggende oppfinnelse i form av en matematisk analyse. Imidlertid er det riktig å si at valget som oppfinnelsen tilveiebringer med variasjon av område og form av matrisen av bildeelementer valgt til å representere det gitte bildeelementet og valget av lyshet eller gråskalaområde som skal knyttes til den matrisen, gir en virkningsfull teknikk for å bestemme grensene for tolererbare avvik fra et originalbilde.

Det ville være mulig å utvikle en matematisk modell, i signalform ved å utvikle for hver valgt bildeelement en respektiv matrise og et enkelt respektivt område av verdier ifølge kriteriet for godtagbarhet som er passende for det gitte bildeelementet. Området av verdier kunne variere fra matrise til matrise, slik at det omfattet et område av verdier som omfavner den målte verdien for det gitte originalbildeelementet. Eksempelvis kan et bildeelement målt i originalmatrisen som har en gråskalaverdi lik 120 representeres ved en m ganger n matrise, hvor m og n er valgbare og området knyttet til den matrisen vil kunne variere fra gråskalaverdi 115 til 125. I en annen del av bildet kunne et bildeelement målt til å ha en gråskalaverdi lik 85 knyttes til en matrise for hvilken området strekker seg fra 80 til 90 eller kanskje fra 75 til 95, slik det måtte foretrekkes. Selv om dette i visse tilfeller kan gi en godtagbar teknikk, er det imidlertid mer hensiktsmessig og mer gunstig hva angår høyhastighetsbehandling å ta i bruk den teknikk som snart skal angis.

Ved en utvikling av den teknikk som nettopp er beskrevet, defineres en matrise for hvert originalbildeelement og ved hjelp av avsøkning av et originaldokument bestemmes den målte lyshet eller gråskalaverdi for hvert valgt originalbildeelement. Deretter defineres et flertall av området av lyshet eller gråskalaverdier. Disse områder strekker seg fortrinnsvis, selv om de ikke rent generelt trenger å gjøre dette, gjennom et fullstendig område av lyshet eller gråskalaverdier. Eksempelvis kan et første område strekke seg fra gråskalaverdier 0 til 20. Et andre område kan strekke seg fra gråskalaverdi 15 til 35. Det tredje område kan strekke seg fra gråskalaverdi 30 til gråskalaverdien 50 osv. Fortrinnsvis, som nettopp angitt, kan gråskala eller lyshetsområdene overlappe hverandre. For hvert valgt bildeelement er der så ved betraktning av lysheten eller gråskalaverdiene i samtlige av bildeelementene i nabolaget dannet ved den definerte matrisen en bestemmelse av hvorvidt samtlige bildeelementverdier faller innenfor hvert av de definerte områder. Hvis, for et gitt område denne betingelse gjelder, kan matrisen representeres av en spesiell signalverdi, hensiktsmessig en enkelt bit—"binærverdi som fortrinnsvis velges som en 1. For et hvilket som helst område som betingelsen ikke gjelder, vil den respektive verdien knyttet til matrisen for det gitte området av verdier være en annen signalverdi, fortrinnsvis 0. På denne måte kan man utvikle, for hvert område av verdier en respektiv oppstilling av signaler som er sammensatt av fortrinnsvis enere og nuller. Dette er vist rent skjematisk i fig. 5. Det vil selvfølgelig forståes at hvert sett av verdier bare er en samling av individuelt adresserbare signaler, idet representasjonen er hensiktsmessig i forklarende hensikt.

Således i meget forenklet form ettersom generelt antallet områder skal være langt større enn fem og antallet av bildeelementer langt større enn vist i fig. 5, kan hele originaldokumentet representeres ved et flertall oppstillinger 51 til 55 av signaler, fortrinnsvis binære signaler. Hvert element i oppstillingen viser den binære signalverdien som er tilegnet den respektive matrisen som er knyttet til et respektivt originalbildeelement, idet den binære verdien er 1 hvis samtlige bildeelementverdier i den matrisen faller innenfor det respektive definerte området av lyshetsverdier som er knyttet til den oppstilling. Hver oppstilling, hensiktsmessig benevnt som en "styringsoppstilling", har elementer som er relatert til de samme definerte matriser som de andre oppstillingene, men avviker fra hverandre ifølge hvorvidt bildeelementene i hver definerte matrise alle har lyshetsverdier som faller innenfor det respektive området av verdier knyttet til den respektive oppstillingen.

Som tidligere benevnt kan utviklingen av oppstillingene gjentas for å gi endelige oppstillinger til representering av signalmodellen for originalbildet. Det vil derfor kunne sees at for et gitt bildeelement er der en definert matrise som er knyttet til et sett av verdier, fortrinnsvis et binært digitalt ord, i hvilket bitene hver er representert i en respektiv av de styrende oppstillinger. Det binære ordet knyttet til matriseverdiene som opptar øvre venstre posisjon i hver oppstilling er vist som 00110. Dette betyr at samtlige bildeelementer i den respektive matrisen har lyshetsverdier som faller innenfor de to områdene av lyshetsverdier som er respektive knyttet til oppstillingene 53 og 54 og som ikke har lyshetsverdier som faller innenfor de tre områdene av lyshet som er knyttet respektivt til oppstillingene 51, 52 og 55 .

Det er selvfølgelig nødvendig å utføre vesentlig beregning av de oppnådde bildeelementverdier i et originaldokument for å frembringe representasjonen i signalform vist rent skjematisk i fig. 5. Ikke desto mindre er teknikken særlig nyttig p.g.a. at prosessen trenger å utføres kun én gang, hvoretter en bildemodell av originaldokumentet er tilgjengelig i hensiktsmessig form for omfattende påfølgende bruk ved testing av dokumenter i store mengder mot bildemodellen som representerer standarddokumentet.

Selv om det antas i det foregående at styringsoppstillingene vist i fig. 5 utvikles først ved å avsøke et originaldokument og deretter utføre beregningen som kreves for å frembringe de binære fremstillinger av samtlige definerte matriser for samtlige definerte områder av gråskalaverdier, vil det være mulig å frembringe styringsoppstillingene direkte uten anvendelse av avsøkning. Dette kunne helt klart gjøres for meget enkle tilfeller, selv om de i øyeblikket ikke ansees å være praktiske for et komplisert bilde. Med styrende oppstillinger forståes den engelske betegnelse "gating arrays".

En viktig fordel med bruken av et flertall oppstillinger av signalverdier til å representere matriser knyttet til originalbildeelementer og derved å representere de individuelle bildeelementene, ligger i evnen til å feste et bildeelement fra et testet dokument meget hurtig under anvendelse av et flertall komparatorer som hver er innstillet for området av verdier knyttet til hver styringsoppstilling og foreta et flertall av samtidige sammenligninger av lyshetsverdien hos bildeelementet ved hjelp av komparatorene som styres til å foreta sammenligningen kun hvis den binære verdien for det spesielle området indikerer at samtlige bildeelementer definert for den matrisen har lyshetsverdier innenfor det respektive området. Således trenger den operasjon som kreves for å teste et gitt bildeelement oppnådd ved avsøkning av et dokument under test kun å bestå i å utlese det respektive digitale ordet fra et lager som lagrer "styringsoppstillingene" og mate bildeelementverdiordet samtidig til et flertall komparatorer som hver styres av en respektiv bit i matrisedataordet og hvert sett for å sammenligne bildeelementverdien med området av verdier som passer for den respektive oppstilling av binære matriseverdier. Det er hensiktsmessig å blokkere (dvs. hindre eller se bort fra) sammenligningen når databiten indikerer at ingen sammenligning har mening, dvs. når eksempelvis den respektive databit er en null som forklart med henvisning til fig. 5.

Teknikken som således er beskrevet muliggjør, hvis ønskelig, granskningen av bildeelementer i reell tid forutsatt kun at sammenligningskretsen kan operere på den bildeelementtakt som tilveiebringes av avsøkningsanordningen for det testede dokumentet. Dette i sin tur betyr at granskningsteknikken kan utføres uten å kreve meget stor hastighet eller lagrings-kapasitet.

Fig. 6 illustrerer påny skjematisk en anordning for å utføre granskning av trykte dokumenter ved hjelp av en teknikk som nettopp beskrevet.

I anordningen vist i fig. 6 er innbefattet et matriselager 11 som kan være i form av et direktelager som er lastet med signaler som danner en flerhet av styringsoppstillinger, som skjematisk vist i fig. 5. Det skal forståes at matriselageret må være i stand til å utlese, for hvert bildeelement oppnådd fra avsøkning av et dokument som testes, det digitale ordet for den korresponderende matrisen definert for det nominelle korresponderende nivået i originaldokumentet eller bildet. Dette er imidlertid et spørsmål om kjent beregningsteknikk og trenger ikke å beskrives ytterligere.

Fig. 6 innbefatter banen 1, trommelen 3, 1injeavsøknings-kameraet 5, akselkoderen 6 og linjeavsøkningstyreren 7 som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 1. Settet av bildeelementet oppnådd ved avsøkning av et trykt dokument på banen 1 mates gjennom et 1injeavsøkningsgrensesnitt 61, som kan være av kjent konstruksjon, til et rammelager 62. Et slikt rammelager kan konstrueres etter samme retningslinjer som for et rammelager anvendt i digital fjernsynsbehandling, men vil generelt avvike fra dette kun ved å ha en større kapasitet.

Som kort angitt tidligere, er det praktisk talt umulig å sikre at et dokument som presenteres for avsøkning presenteres i nøyaktig det korrekte forhold eller posisjon og anordningen vist i fig. 6 innbefatter et rammelager 63 med styrt kopling til rammelageret 62 ved hjelp av en mikroprosessor 64 og et ytterligere rammelager 65 med styrt kopling til rammelageret 63 ved hjelp av en mikroprosessor 66. Mikroprosessorene 64 og 66 i forbindelse med ramme-lagerene 63 og 65 er tilveiebragt for å korrigere bildet av dokumentet som oppnådd ved 1injeavsøkningskameraet med hensyn til skjevhets— og omsetningsfeil. Som tidligere nevnt er denne operasjon, selv om den er viktig heller ikke en del av oppfinnelsesbegrepet ifølge foreliggende oppfinnelse og ettersom datamaskingrafikkteknikk eksisterer for korrigering-en av skjevhets— og omsetningsf eil og derfor vil være kjent for fagfolk, vil de ikke bli beskrevet ytterligere her.

For å teste hvert valgte bildeelement, som generelt vil være samtlige bildeelementer for det gitte dokument, men kunne være et utvalg av bildeelementer fra dette, utleses hvert bildeelement eller utvalgte bildeelement fra rammelageret 63 synkront med utlesningen av det respektive digitale ordet fra matriselageret 11. Fig. 6 viser ikke, av rent hensiktsmessig hensyn og av hensyn til enkelhet i forklaringen tidskretsene som er nødvendige for å sikre synkronisme, men påny er slik teknikk kjent for fagfolk og trenger ikke ytterligere beskrivelse her.

Således mates hver bildeelementverdi sammen med et respektivt dataord fra et matriselager 11 til en uoverensstemmelses-detektor 67 som er koplet til en vrakingsbestemmelseskrets 68 som igjen er koplet til et system 69 som vil bli beskrevet senere.

Operasjonen av systemet i fig. 6 følger flyteskjemaet vist i fig. 8, og uoverensstemmelsesdetektoren 67 i fig. 6 vil bli beskrevet senere med henvisning til fig. 7.

Med henvisning til fig. 6 og 8, blir objektet, i denne utførelsesform i arkform, avsøkt en linje ad gangen (trinn Å i fig. 8) ved hjelp av linjeavsøkningskameraet når synkronisme med objektets bevegelse er blitt opprettet ved hjelp av synkronstyrer (som kan være av kjent type). Denne informa-sjonslinje digitaliseres og lagres (trinn B i fig. 8) ved hjelp av 1injeavsøkningsstyreren 7 og linjeavsøknings-grensesnittet 61. Prosessen gjentas inntil linjeavsøknings-grensesnittet fylles med et forutbestemt antall linjer. Det aktuelle antallet linjer vil bestemmes av den oppløsning som kreves for å oppnå nivået og graden av den ønskede inspeksj onsnøyaktighet.

Når linjeavsøkgrensesnittet 61 er blitt fylt, føres den komplette rammen av data (dvs. det digitaliserte bildet av objektet) til rammelageret 62 (trinn C). Ved fullførelse av denne prosess gjøres linjeavsøkningsstyreren og linje-avsøkningsgrensesnittet (på kjent måte) klar til å fange et bilde av det neste objektet. Under innfangningen av bildet av det neste objektet, kan det digitaliserte bildet i rammelageret 62 utspørres med hensyn til eventuell skjevhet i bildet (trinn D). Når 1injeavsøkningsgrensesnittet er klar med det neste bildet, ettersom det overfører det bildet til rammelageret 62, kan sistnevntes tidligere innhold overføres (trinn F) til rammelageret 63, idet overføringen tar i betraktning (trinn E) eventuell skjevhet som er blitt detektert i bildet.

Innholdet i rammelageret 63 kan nå utspørres (trinn G) med hensyn til eventuell posisjonsmessige endringer innenfor bildet og når rammelageroverføring finner sted, kan innholdet i rammelageret 63 overføres (trinn J) til rammelageret 65, idet eventuell posisjonsmessig endring tas i betraktning (trinn H).

Innholdet i rammelageret 65 kan nå sammenlignes med innholdet i matriselageret 11 ved hjelp av uoverensstemmelsesdetektoren 67 (trinn K) detektert uoverensstemmelser kan så telles og/eller kartlegges på en sammenhengbasis ved hjelp av bestemmelseskretsen 68 (trinn L) og ved fullførelsen av granskningssyklusen foretar systemet en bestemmelse (trinn M), ifølge tellingen av uoverensstemmelser, med hensyn til hvorvidt objektet "vrakes" eller ikke. Enhver slik avgjørelse føres til markerings og loggingssystemet 69 som kan tilveiebringe fysisk merking (trinn N) på eventuelt vraket objekt og logging (trinn P) av slik merking.

Fig. 7 viser en databuss 70 på hvilket ordet representerer gråskalaverdien av det foreliggende bildeelementet gis til uoverensstemmelsesdetektoren. Denne databuss strekker seg til hver av et flertall komparatorer 71, 71a, 72, 72a etc. (idet de øvrige komparatorer er utelatt), idet der er et komparatorsystem (hver innbefattende to komparatorer) for hver av styringsoppstillingene, dvs. et komparatorsystem for hver bit i dataordet fra matriselageret 11. For å åpne inngangen hos hvert par av komparatorer mates den respektive bit i matrisedataordet fra lageret 11 fra respektive linjer 81, 82 etc.

Av praktiske grunner trenger kun operasjonen av det første komparatorsystemet å bli beskrevet. Operasjonen av de andre er lignende, bortsett fra at bildeelementverdien der sammenlignes med det respektive lyshetsområdet tilhørende en andre eller påfølgende bit i matrisedataordet. Komparatoren 71 mottar fra en hvilken som helst egnet kilde via linjer 91 et digitalt ord som tilsvarer det øvre nivået i det første området, dvs. området tilknyttet den første styringsopp-stillingen med hvilken den første biten i matrisedataordet er tilknyttet. Likeledes mottar komparatoren 71a fra en hvilken som helst kilde via linjer 91a et digitalt ord som tilsvarer det nedre nivået av det første området, som tidligere nevnt. Hvis den respektive matriseordbiten er av den første binære verdien (dvs. 1), tester komparatorene 71 og 71a (8—bit) bildeelementverdiordet mot (8—bit) ordene som korresponderer med respektivt øvre og nedre nivåer av det første området og koples til en respektiv krets av de logiske utgangskretsene 101, 102 etc. Den logiske kretsen 101 tilveiebringer en utmatning med en binærverdi eller en annen ifølge hvorvidt gråskalaverdien faller innenfor området definert av det øvre området definert på linjene 91 og det nedre nivået definert på linjene 91a eller er utenfor det således definerte området.

Sammenligningen av bildeelementordet med det respektive området hindres hvis den relevante biten i dataordet er av den andre binærverdien (dvs. 0). Alternativt er det mulig å tilveiebringe porter etter komparatorene slik at sammenligning alltid foretas, men ignoreres hvis den relevante matrisebiten 0 (under anvendelse av den tidligere godtatte konvensjon).

Hvis sammenligningssysternene for en hvilken som helst sammenligning som effektivt foretas, frembringer et signal som indikerer at gråskalaverdien i det respektive bildeelementet faller utenfor et område med hvilket det sammenlignes, tilveiebringer uoverensstemmelsesdetektoren en utmatning til bestemmelseskretsen 68.

Bestemmelseskretsen 68 kan hvis ønskelig akkumulere en registrering over defekter og tilveiebringe en utmatning kun hvis de detekterte defekter eller uoverensstemmelser overskrider en forutbestemt verdi, men naturen av bestemmelseskretsen er ikke viktig for den foreliggende oppfinnelse. Den kan lett anordnes på en hvilken som helst ønsket måte til å frembringe en utmatning som indikerer at, ifølge de valgte kriterier, det dokument som er blitt gransket er mangelfullt eller ikke godtagbart og utmatningen fra vrakingsbestemmelseskretsen mates, i denne utførelsesform av oppfinnelsen, til dokumentmerkings/bekreftelses eller loggingssystemet 69. I tillegg til merkingen og loggingen som tidligere beskrevet, kan systemet 69 indikere at ikke bare et dokument i et spesielt parti er mangelfullt, men at hele partiet bør avvises. Det kan indikere at antallet mangelfulle dokumenter i spesielle partier eller bare signalere til en bruker at spesielle dokumenter krever ytterligere visuelle inspisering før de kan godtas eller endelig avvises.

Uttrykket "ark" er beregnet til å innbefatte både et individuelt ark og del av en kontinuerlig bane.

Claims (26)

1. Fremgangsmåte for å representere i signalform et bilde bestående av bildeelementer,karakterisertved, for hvert av et flertall av valgte bildeelementer i bildet, å definere en matrise bestående av respektive bildeelementer i nærheten av valgte bildeelement, å tilveiebringe en første signalverdi når samtlige av nevnte respektive bildeelementer har en bildeelementverdi innenfor et forutbestemt område, idet bildeelementverdien representerer lysheten, refleksjonsevnen, tettheten eller annen parameter for bildeelementet, og å tilveiebringe en andre signalverdi når minst ett av nevnte respektive bildeelementer har en bildeelementverdi utenfor nevnte område, for derved å oppnå en oppstilling av signalelementer der hvert representerer signalverdien av den matrisen som er definert for et valgt bildeelement.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedå utvikle et flertall av oppstillinger av signalelementer, der signalverdiene bestemmes i hver oppstilling i henhold til et respektivt av et flertall av forskjellige områder av bildeelementverdier.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat områdene er de samme for hvert valgt bildeelement.

4. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat signalverdiene er binære.

5 . Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-4,karakterisert vedat fremgangsmåten gjentas for å utvikle minst en andre oppstilling av signalelementer fra en foregående oppstilling.

6. Fremgangsmåte for å utvikle en signalrepresentasjon av et bilde bestående av bildeelementer, der hvert bildeelement har en bildeelementverdi,karakterisert vedå definere et flertall av forskjellige områder av nevnte bildeelementverdi, idet bildeelementverdien representerer lysheten, refleksjonsevnen, tettheten eller annen parameter for bildeelementet, å definere for hvert valgt bildeelement en matrise bestående av bildeelementer i nærheten av det valgte bildeelementet, å teste verdien av hvert valgte bildeelement mot minst ett av flertallet av områder, og å etablere m.h.t. hvert valgte bildeelement og med hensyn til hvert av nevnte områder en første signalverdi dersom samtlige bildeelementer i den respektive matrise har bildeelementverdier innenfor det nevnte området og en andre signalverdi dersom minst ett av nevnte bildeelementer i den respektive matrisen har en bildeelementverdi utenfor nevnte område, for derved å tilveiebringe et flertall av oppstillinger av signalelementer, idet hver oppstilling etableres for et respektivt av nevnte områder og hver omfatter et flertall av signalelementer der hvert representerer signalverdien av den matrisen som er definert for et respektivt valgt bildeelement .

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6,karakterisert vedat bildeelementverdien representerer lyshet og nevnte områder strekker seg i kombinasjon over et fullstendig område av lyshetverdier.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7,karakterisert vedat lyshetsverdiene uttrykkes i form av gråskalaverdier.

9. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 6-8,karakterisert vedat områdene overlapper .

10. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 6—9,karakterisert veddessuten å omfatte å avsøke et dokument for å tilveiebringe nevnte bildeelementer.

11. Fremgangsmåte for å sammenligne et sekundært bilde bestående av sekundærbilde-bildeelementer med et hovedbilde som representeres av hovedbilde-bildeelementer,karakterisert vedå definere for hvert valgte hovedbilde-bildeelement et forutbestemt område av bildeelementverdier, idet bildeelementverdien representerer lysheten, refleksjonsevnen, tettheten eller annen parameter for bildeelementet, å tilveiebringe for hvert valgte hovedbilde-bildeelement et styresignal som angir hvorvidt verdiene av samtlige hovedbilde-bildeelementer i en respektiv definert nærhet av det valgte hovedbilde-bildeelementet faller innenfor nevnte område eller ikke, og å teste under styring fra styringssignalet bildeelementverdien for et sekundærbilde-bildeelement mot grenser som tilsvarer nevnte område.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11,karakterisert veddessuten å definere et flertall av forskjellige områder av verdier for nevnte parameter, å tilveiebringe for hvert av nevnte områder en oppstilling av styringssignaler der hvert av disse betegner hvorvidt verdiene av samtlige hovedbilde-bildeelementer i en respektiv nærhet av et respektivt valgt hovedbilde-bildeelement faller innenfor det respektive området, og å teste under styringen av styresignalene verdiene av sekundærbildets bildeelementer mot grenser som tilsvarer minst ett av områdene.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12,karakterisert vedat styresignalene er binære.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 12 eller 13,karakterisert vedat en sammenligning av verdien av et sekundærbilde-bildeelement med grenser som tilsvarer et bestemt område kun tillates dersom de respektive styringssignal betegner at verdiene av samtlige hovedbilde-bildeelementer i den respektive nærhet faller innenfor det bestemte området.

15. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 12-14,karakterisert vedat bildeelementverdiene representerer lyshet og nevnte områder strekker seg i kombinasjon over et fullstendig område fra en definert null-lyshet til en definert maksimum-lyshet.

16. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 12-15,karakterisert vedat minst visse av områdene overlapper hverandre.

17. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 12-16,karakterisert vedat styringen av testingen av hvert valgte sekundære bildeelement utføres parallelt for hvert av nevnte respektive områder.

18. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 12-17, karakter i se ,rt ved at nevnte fremgangsmåte utføres suksessivt for hvert av et flertall av objekter der hvert avsøkes for å tilveiebringe et respektivt sekundært bilde og synkront med frembringelsen av objektene.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18,karakterisert vedat objektene er i arkform, enten separat eller i form av en kontinuerlig bane.

20. Anordning for å sammenligne et sekundært bilde bestående av sekundærbilde-bildeelementer med et hovedbilde som representeres av hovedbilde-bildeelementer,karakterisert vedmiddel (11) som gir en signalrepresentasjon som angir for hvert valgte hovedbilde-bildeelement hvorvidt verdiene av samtlige av hovedbilde-bildelementene i en respektiv definert nærhet av det valgte hovedbildets bildeelement faller innenfor et definert område, idet bildeelementverdien representerer lysheten, refleksjonsevnen, tettheten eller annen parameter for bildeelementet, og sammenligningsmiddel (67) for å teste verdien av et sekundært bildes bildeelement mot grenser som tilsvarer nevnte område.

21. Anordning som angitt i krav 20,karakterisertved at midlets (11) signalrepresentasjon omfatter oppstillinger av styringssignaler der hvert betegner hvorvidt verdiene av samtlige av hovedbildets bildeelementer i en respektiv nærhet av et respektivt valgt hovedbildes bildeelement faller innenfor et respektivt område, og at sammenligningsmidlet (67) reagerer på styringssignalene til å teste verdien av et valgt sekundærbildes bildeelement mot grenser som tilsvarer minst ett av områdene.

22. Anordning som angitt i krav 21,karakterisertved at sammenligningsmidlet tillater sammenligning av verdien av et sekundært bildeelement med grenser som tilsvarer et bestemt område kun dersom det respektive styringssignal betegner at verdiene av samtlige av hovedbildets bildeelementer i nevnte respektive nærhet faller innenfor nevnte bestemte område.

23. Anordning som angitt i krav 21,karakterisertved at oppstillingen av styringssignaler i midlets (11) signalrepresentasjon omfatter for hvert valgte hovedbildes bildeelement et digitalt signal som består av et flertall av signalelementer, der hvert er tilhørende et respektivt forutbestemt område og har en første signalverdi når det respektive hovedbildets bildeelement har en verdi innenfor det respektive området og en andre signalverdi når det respektive hovedbildets bildeelement ikke har en verdi innenfor det respektive området.

24 . Anordning som angitt i krav 23,karakterisertved at sammenligningsmidlet (67) reagerer på nevnte signalelementer for å tillate sammenligning av verdien av et sekundærbildes bildeelement mot et område når det respektive signalelementet har den første signalverdien og å hindre slik sammenligning når nevnte respektive signalelement har den andre signalverdien.

25 . Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 20-24,karakterisert veddessuten å omfatte midler (3, 5) for å avsøke et objekt for å tilveiebringe bildeelementene i sekundærbildet.

26. Anordning som angitt i krav 24,karakterisertved at objektet er ett i en rekkefølge av ark som er enten separat eller i kontinuerlig form, og avsøkningsmidlet er anordnet til å utføre avsøkningen synkront med presentasjonen av arkene.