NO165512B - Bilde-prosessor for dokumentavsoeking. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en bilde-prosessor som angitt

i innledningen til krav 1.

Mere spesielt angår denne oppfinnelse bilde-prosessorer

som kan anvendes ved banktransaksjoner og relaterte transaksjoner som involverer dokumenter så som sjekker, depo-neringssedler, fakturaer, kredittkortkvitteringer og lignende hvorved et faksimilebilde av et dokument blir opptatt elektronisk for anvendelse ved prosessering av transaksjonen adskilt fra selve dokumentet.

Det er den vanlige praksis ved finansinstitusjoner så som forretningsbanker, å utstede til sine kunder periodiske statusrapporter som oppsummerer transaksjoner for den respektive perioden, og vedlegger statusrapporten de aktuelle transaksjonsdokumentene, f.eks. banksjekker. Denne praksis er av noen blitt referert til som "selskapsklubb-avregning". Ved en modifisert versjon av denne praksis, erstatter fak-similebilder av dokumentene selve dokumentene.

Disse bildene blir trykket i et redusert format eller til

og med i en annen form på selve statusrapporten, og dette resulterer i besparelser når det gjelder dokumentbehandlingen for både institusjonen og kunden. For å frembringe en slik faksimile statusrapport, er det nødvendig å sørge for et elektronisk bilde av alle sjekkene som skal behandles og å behandle, lagre og sluttlig trykke bildet. IBM Technical Disclosure Bulletins, vol. 14, nr. 10, mars 1972, side 29-

44, og vol. 15, nr. 8, januar 1973, sidene 2443 og 2444

viser et slikt system.

Ytterligere eksempler på avsøkerinnretninger for å avsøke et målområde og generere en sekvens med grånivåverdisignaler er beskrevet i US-patentene nr. 3 936 800 og nr. 4 326 258.

Når det f.eks. gjelder banksjekker, er det vanlig å påtrykke slike sjekker natursener eller mønstrede bakgrunner for både estetiske og sikkerhets-grunner. I tillegg blir sjekker behandlet av adskillige mennesker, og i løpet av deres nyttige tid, kan de bli tilsmusset eller brettete på en slik måte at de tilføres andre markeringer eller merker de tilføres andre markeringer eller merker uten noen betydning, eller pseudo-merker, så som skygger. Alt dette bakgrunnsmateriale burde være eliminert fra det elektroniske bildet dersom et klart, lesbart utgangstrykk skal oppnås. Videre vil ethvert bakgrunnsmateriale som ikke: er eliminert representere unyttig data som opptar lagerplass og reduserearr effektiviteten til teknikken som anvendes for å sammentrykke bildet for effektiv lagring og annen datamaskin-bilde-manipulasjon.

Bilde-data blir normalt adskilt fra bakgrunnsinformasjon

ved en fargetetthets terskelverdi som velger høyere tetthets-partier som bilde-data.' Kjente teknikker for å frembringe variable analoge terskelnivåer, representerer generelt et kompromiss mellom eliminering av uønsket bakgrunn av mulig utsletting av ønskede data. Det er ønskelig at en bilde-velgeteknikk skal være følsom overfor andre faktorer enn ganske enkelt å lokalisere tetthet, for derved å unngå dette vanlige kompromissvalg. Andre teknikker enn teknikken med enkle tetthetsterskier er kjent. F.eks. er det kjent å beregne den første og andre deriverte av bildetettheten for å lokalisere grensene til et bildeområde. Disse kjente teknikker er imidlertid ikke del av et sammensatt system som er konstruert for å frembringe et linjebilde-velge-system som er istand til å 'skille ønskede linjebilder fra typen bakgrunnsbilde som man har på moderne banksjekker.

Typiske banksjekk-behandlingsmaskiner arbeider med høye hastigheter for å ta seg av det store antall individuelle dokumenter som behandlet daglig. Et bildebehandlings-system som skal arbeide i samband med behandlingen av sjekker må være istand til å passe til eller overskride hastigheten til sjekk-prosessoren; og dette er et arbeid som blir vanske-liggjort av den enorme mengden data som er representert av bildet til til og med en liten banksjekk. I tillegg må behandlingen av de resulterende bilde-data utføres syn-kront med sjekkprosessoren, og må ikke oppta en upraktisk del"av beregningsenergi eller minnerbm.

Bildedata som anvendes i faksimilesystemet blir vanligvis komprimert ved å eliminere ledig plass. I en banksjekk-behanlingsmaskin er det ønskelig ikke bare å komprimere bilde-dataene, men denne komprimeringen bør utføres så tid-lig som mulig i behandlingssekvensen for derved å minimali-sere det totale antallet av datamaskinoperasjoner og minne-celler som er nødvendig når data skal behandles.

Banksjekker og lignende dokumenter er langstrakte i horisontal retningen og blir behandlet i utstyr som mater dokumentet langs lengderetningen. Dette arrangement gjør det hensiktsmessig å avsøke dokumentet elektronisk ved hjelp av avsøk-linjer som strekker seg i bredden (vertikalt). På den annen side er trykkere av den typen som passer for å trykke en bildestatus som regel utformet slik at de trykker på sider ved hjelp av et avsøkningstrykk-element som beveger seg langs en horisontal skrivelinje. Bilde-data opptatt i vertikale avsøkningslinjer fra et dokument må således transfor-meres 90° for at de skal kunne anvendes i en horisontal avsøknings-trykker.

Under avsøkningen av dokumenter med et bilde-opptakings-system, er det ønskelig å få vite umiddelbart hvorvidt på-liteligheten til bildet er akseptabelt. Umiddelbar kjenn-skap til bildekvaliteten gir muligheter for at dokumenter med dårlig kvalitet kan bli hensiktsmessig utsortert for spesiell behandling mens dokumentet er lett tilgjengelig. Betimelig bildekvalitet-informasjon gjør det også mulig

å stoppe den unødvendige avsøkningen av dokumenter når bildeopptakings-systemet fungerer feil.

Det karakteristiske ved oppfinnelsen fremgår av krav 1, idet ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselv-stendige kravene.

I henhold til en utførelse av den beskrevne oppfinnelse

blir de ønskede egenskaper oppnådd ved å behandle bilde-dataene i samsvar med et par bilde-datamålinger som avdekker

områder med sannsynlige linjebilde-kandidater. Logiske beslutningskretser påvirker måleresultatene for å treffe foreløbige svart/hvitt avgjørelser som blir akkumulert i form av fargemerkede, horisontale løpelengder. De forelø-bige avgjørelsene blir bekreftet eller avvist ved å prøve utstrekningen av svarte områder i to dimensjoner. Siden informasjonen det er ønskelig å trekke ut trlsynelatende fullstendig er utført på linjekopien, vil gyldige, svarte linjeregioner ha en tendens til å være avgrenset innenfor på forhånd definerte grenser i alle retninger.

Ved de to bilde-data målingene som anvendes i utførelsen blir. først en kant-lokaliserings måling kalt DD, som bestemmer for hvert bilde-element (pel), den to-dimensjonale andre deriverte til tettheten med hensyn på avstanden, og så blir en kontrastaktivitets-måling 'kalt TT, som bestemmer total-kontrasten til bilde-elementene innenfor et lokalisert område som omgir hvert bilde-element. Disse målingene blir beregnet på bakgrunn av en 3 x 3 matrise av bilde-element-tetthets-differanser. En matarise som er så liten krever en liten buffer-mengde for å utføre logikken. Dataene for å beregne begge målingene frembringes ved å beregne tetthets-endringene over hvert bilde-element i to dimensjoner. Ved på denne måte å basere beregningen på vekslende bild-elementer, blir ulik-lik forstyrrelsen som normalt er tilstede i mange kompakt-avsøkere på grunn av deres krets-konstruksjon eliminert.

Selv om et stort volum av bilde-data blir produsert ved

en lineær oppstilling, er en relativt liten mengde av buff-ring og horisontal rekkeløpelengde-telle registere nødvendige for å mate alle de nødvendige logiske operasjonene. Løpe-lengdene generert som del av beslutningsprosessen er direkte anvendbare som komprimerte data, eller kan bli videre komprimert ved anvendelsen av mer sofistikert teknikk basert på løpelengde-data. Data utgangsformatet blir dreid fra sitt opprinnelige vertikale avsøknings-orientering slik at det

kan anvendes som inngangssignaler i en horisontal linjetryk-ker.

Integriteten til bildeopptaksprosessen blir effektivt over-våket ved å teste formen til histogrammer til fordelingen av resultater av aktivitetmålingene og disse sammenlignet med en på forhånd definert modell.

En fordel med den foreliggende oppfinnelsen er at den frembringer et forbedret bildebehandlings-system som er istand til å skille linjetekst fra trykte bakgrunnsmønstere av den typen som normalt finnes på banksjekker og lignende dokumenter.

Nok en fordel med oppfinnelsen er at den frembringer en bilde-prosessor som er istand til, med antatt realistisk teknologi, å arbeide med hastigheter som kan sammenlignes med hastigheten for dokumentpresentasjon som normalt finnes i høyhastighets-sjekk prosessorer, men som krever forholdsvis lag behandlings- og lagerkapasitet i betraktning av mengden bildedata som skal behandles.

Nok en fordel er at bildevelge-prosessen til en prosessor

i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, er ubetinget hensiktsmessig for å frembringe utgangs-data i et komprimert format for å redusere utstyrskostnaden og behandlings-trinnene som er nødvendig for disse funksjonene.

Nok en fordel er at bildevelge-prosessen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er ubetinget hensiktsmessig for å frembringe et dreid utgangssignal som er i et format som er tilpasset datastrøm-kravene til konvensjonelle sidetryk-kere. En tilleggsfordel med oppfinnelsen er kapasiteten til elektronisk detektering av dårlige bildedata under avsøk-ningen. Utgangen fra slik detektering blir så brukt for å signalere til operatøren at han skal utsortere dokumentet til en spesiell behandlingsrutine, eller indikere at nødven-dig vedlikehold må foretas.

Den foreliggende oppfinnelse vil nå-bli beskrevet videre

ved hjelp av et eksempel med referanse til en utførelse som illustrert i de vedheftede tegningene, hvor:

Fig. 1 viser skjematisk en anordning av et dokumentbilde-behandlingssystem som omfatter en type bilde-prosessor i henhold til den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 2 viser skjematisk registere og andre lågere oppstilt på en slik måte at det dannes et begrep om og illustrerer prinsippene med målingene og transformasjonene som anvendes av bilde-prosessoren på fig. 1; Fig. 3 som er inndelt i seksjonene A og B, viser et logisk konstruksjonsskjema og illustrerer kretsene for å utføres bildevelge-beslutningen i bilde-prosessoren på fig. 1; Fig. 4 viser skjematisk data-egenskaper i relasjon til sin presentasjon til de logiske kretsene på fig. 3;

Flg. 5 er et logisk blokkskjema over kretsene for å utføre målingene som er vist for å danne seg et begrep på fig.

2;

Fig. 6 er et logisk blokkskjema over støynivåterskel-beregningslogikken anvendt sammen med kretsene på fig. 5; Fig. 7 er et logisk blokkskjema over bilde-integritet over-våkingskretsen som kan anvendes; Fig. 8a-8d er en sekvens av enkle histogrammer for resultatene av kontrast-aktivitets-målingerie og illustrerer hvordan kvaliteten av bilde-dataene blir avdekket; og' Fig. 9a-9d er en sekvens av prøveomdannede histogrammer og illustrerer virkningen av å behandle'data som representert på fig. 8 i kretsen på. fig. 7. Fig. 1 viser en bildopptakings-stasjon 10 inne i en dokument-bilde behandlingsmaskin 11, så som en.høyhastighets-leser/ sorterer av en type lik IBM modell 3890. En slik maskin har vanligvis en flerhet av behandlingsstasjoner ved hvilke informasjon blir tatt fra eller lagt til dokuementer som beveger seg med høy hastighet, for derved å sortere dokumentene for videre sending og å utføre avregnings- eller oppteg-ningsfunksjoner vedrørende transaksjoner representert av dokumentene. Selv om detaljene vedrørende dokumentbehand-lingsmaskinen både er vel kjent og ikke danner noen del av denne oppfinnelsen, er de imidlertid nært relatert til oppfinnelsen idet hastigheten til maskinens drift bestemmer kravene for å behandle dokument-bilde dataene.

På bildeopptakings-stasjonen 10 er et dokument så som en banksjekk 12 vist mens den blir transportert av en rulle-transport 13..Transporten 13 arbeider som typisk ved 350 tommer/sekund slik at maskinen 11 er istand til å behandle 2400 dokumenter pr. minutt. Et optisk system 14 omfatter en linse 15 som fokuserer en vertikal eller breddevis ut-strekkende elementlinje 16 av sjekken 12 på en lineær opp-stillings-kontakt avsøker 17. Avsøkeren 17 kan anvende en av flere kjente teknologier. Det er foretrukket å anvende en ladet, koblet innretningsteknologi (CCD) hvori ladning blir akkumulert til analogverdier som reaksjon på lys reflek-tert fra bilde-element områdene. Den foretrukne utførelsen anvender en avsøker 17 som kan gi en oppløsning på 240 bilde-elementer (pels) pr. tomme. Avsøkeren 17 utvikler et tog med analoge pulser eller signaler som representerer bilde-elementene til avsøklinjen 16. Pulstoget blir levert gjennom en ledning 18 til en analog til digital omformer 19 som, for hvert billedelement utvikler en optisk tetthet indikert ved et 6 bits binærtall som blir levert til et grånivå inngangslager eller skiftregister-buffer 20. Grå-nivåbuffer 20 lagrer verdier mellom 0 og 255 for et tilstrekkelig antall billedelementer for å presentere et to-dimensjonalt lokalområde av billedelementer til det første trinnet 21 til bilde-karakteristikk beregnings-logikken 22. Beregningstrinnet 21 transformerer bildet til hovedsakelig en to-dimensjonal første-deriverte som så blir lagret i buffer 23. Et andre beregningstrinns logikk 24 beregner på bakgrunn av dataene i buffer 23 en videre transformasjon som karakteriserer eller merker hvert billedelement på en skala fra 0 til 3 basert på aktiviteten og kantlokaliserings-rnålinger i henhold til oppfinnelsen, som vil bli beskrevet fullstendig i det etterfølgende. Dette 4-merkede bildet blir levert til en buffer eller overgangslager 25 som har ot flerhetstrinn eller lagerlokaliseringer som er tilstrekkelig til å holde på to linjer med transformerte bilde-data. Overgangslagret 25 presenterer de transformerte bilde-data til terskel beslutningslogikk 26 som utfører prøvene svart/ hvit beslutninger som blir lagret som løpelengde som strekker seg horisontalt eller på langs med hensyn til bildet av sjekken 12. Disse løpelengder blir midlertidig lagret i løpelengde-generator 27 inntil det blir bekreftet at den prøvende svart/hvit beslutningen var korrekt, hvorpå en løpelengde blir overført til et løpelengdelager 28. Lager 28 inneholder således et elektronisk ekvivalent utgangsbilde som har komprimerte, binære verdigitte billedelementer som kan bli matet til annet, utstyr 'så som en faksimiletrykker 29. Trykker 29 er normalt av typen "alle punkter kan adress-eres" som trykker rader av bilde-elementer horisontalt på

en side eller dokument 30 for å opptegne bilder 31 av banksjekker for anvendelse som en bankutskrift.

Målingene og transformasjonene utført av oppfinnelsen kan best forstås med referanse til fig. 2, hvori de forskjellige transformasjonstrinnene er vist. Buffer 20, som vist på

fig. 2, omfatter et 6 bits skift-register som har tilstrekkelig lagerkapasitet eller trinn 30 til å. lagre de digitaliserte bilde-elementene fra 2 avsøkslinjer utmatet fra avsøkeren 17. Et tilleggs- eller entrings-trinn 33:er vist med strekede linjer siden dette lager fortrinnsvis danner del av operasjonen, selv om dette trinn, kan, som en praktisk foranstaltning, være fremskaffet av utgangsregistret til den typiske analog til digital-omf ormeren 19. Skif tregister-buf f er 20 omfatter-en enkel linje med suksessive trinn, selv om den i fig.

2 er vist foldet for grafisk å illustrere forholdet mellom visse trinn 33, 34, 35 og 36 som vil inneholde bilde-elementene som i virkeligheten omgir billed-element A som bear-beides i trinn 37. Data som entrer i trinn 33, forskyves oppover inntil de når det øverste trinnet 38, hvorpå de så forskyves til det laveste trinne 39 til den etterfølgende linjen, forskyves oppover gjennom topptrinnet 40, fra dette til det laveste trinnet 41 på den tredje linjen, og blir vraket når det siste trinnet 34 forlates. Formålet med bufferen 20 er å presentere kontinuerlig digitaliserte bilde-elementer til et måletrinn 37, hvorved en første deriverte av bildet til målbilde-element A kan beregnes. Innholdet i entretrinn 33 korresponderer til det bilde-element L som befinner seg umiddelbart til venstre for bilde-element A

i bildet av sjekken 12. Det siste trinnet 34 inneholder det bilde-element D som befinner seg umiddelbart til høyre for bilde-element A. Trinn 35 inneholder ved bilde-element

.E som befinner seg umiddelbart over eller ovenfor bilde-element A. Trinn 36 inneholder det bilde-element U som befinner seg umiddelbart under eller nedenfor bilde-element A. Den deriverte ved bilde-element A består ganske enkelt av de vertikale og horisontale forskjeller mellom disse inntil hverandre liggende bilde-elementer. Således blir innholdet i trinn 34 fratrukket fra innholdet i trinn 33

for å danne en differanse L minus D, og innholdet til trinn 36 blir fratrukket fra innholdet i trinn 35 for å danne en differanse B minus U. Disse to differanser blir transformert som to separate verdier til det første trinnet 42 i en differanse-buffer 23.

Formålet med buffer 23 er å presentere en 9 bilde-element matrise 43 av differanse-data beregnet på denne måte for gruppen av inntil hverandrae liggende bilde-elementer som omgir et karakteriseringstrinn 44 for beregningen av kon-trastaktiviteten og kantlokaliseringsmålinger av bildet ved bilde-element N hvis differanse-data opptar karakteriseringstrinn 44. Buffer 23 er lik buffer 20 unntatt ved at dens trinn inneholder 2 informasjons-deler for hvert bilde-element. Videre krever buffer 23 logisk to flere trinn enn buffer 20 for fullstendig å omgi karakteriseringstrinn 44 med en 3 x 3 matrise. Bilde-elementene som entrer inn i beregningen er blitt merket A til H. Av fig. 2 kan det ses at informasjonen som er nødvendig for å beregne målingen vedrørende bilde-element N,, er tilgjengelig så snart som informasjonen er blitt beregnet fra bilde-element A til buffer 20. Bufferene 20 og 23 lagrer således bare den informasjonen som er nødvendig for å igangsette deres relaterte beregning, og den beregningen blir gjort så snart som det siste data-element som er nødvendig blir tilgjengelig.

Kontrastaktivitets-målingen som blir beregnet for bilde-element N fra dataene i buffer 23, består i å ta den absolutte summen av differansene L minus D og B minus U for alle ikke-bilde-elementer A til H og N, mens det ses bort fra fortegn-ene (pluss eller minus) til differansen. Et høyt antall som resultat av denne beregningen indikerer et område med høy kontrastaktivitet i nærheten av bildeelement N. Høy kontrastaktivitet er karakteristisk for områder som inneholder ønskede bilde-elementer og er ikke karakteristisk for områder som inneholder bakgrunnsbilde-elementer.

Kantlokaliseringsfunksjonen blir beregnet på en måte som

er like beregningen av den første deriverte fra buffer 20 siden denne funksjonen hovedsakelig tar den andre deriverte av bildet ved bilde-element N. således blir "L minus D-verdiene" for bilde-elementene B og G trukker fra hverandre, "B minus U verdiene" for bilde-elementene E og D blir fratrukket hverandre, og de resulterende to differansene blir addert algebraisk for å gui et tall som kan være positivt eller negativt. Den andre' deriverte av bilde-dataene har egenskapene at den er positiv på den svarte siden av en fargeovergang og er negativ på den lyse<. siden.

Kontrastaktivitets-målingen tjener således til å identifisere hvorvidt et bilde-element sannsynligvis er i området med ønskede bilde-data og kant-lokaliserings-målingen indikerer nøyaktig hvor en kant ligger. Disse to målingene blir kombinert logisk for å frembringe en videre transformasjon av bildet uttrykt ved en fire-merket definisjon eller gruppe av verdier hvor hvert bilde-element blir merket som nr.

0, 1, 2 eller 3.

Transformasjonen blir utført i samsvar med den følgende

tabellen.

Resultatmerket 0, 1, 2 eller 3 til bilde-element N blir entret i det første trinnet 45 til buffer 24 og, av grunner som vil bli forklart i det etterfølgende, blir det også entret inn i det første trinnet 46 til et to-trinns skift-register 47.

Formålet med buffer 25 er å presentere et bilde-element

P til trinn som definerer et beslutningsregister 48, uttrykt ved de 8 bilde-elementene over og de 8 bilde-elementene under bilde-element P, såvel som et bilde-element til venstre for bilde-element P, ved hvilket nærheten til bilde-element P til svart til hvit-overgangene kan detekteres for å bestemme hvorvidt bilde-elementet ligger innenfor et tett avgrenset område, som ventet for en linjekopi, eller ligger innenfor et mer bredt avgrenset område som er.karakteristisk for et bakgrunnsbilde.

I den viste utførelsen har registret 25 enntilleggsfunksjon nemlig at det sørger for oppløsningsreduksjon. Avsøkeren 17, arbeider, som nevnt ovenfor, for å•frembringe bilde-element data med en oppløsning på 240 bilde-elementer pr. tomme. Disse data er nyttige i det det muliggjør beregning av bilde-egenskaper som beskrevet ovenfor.'. En mindre oppløs-ning er imidlertid akseptabelt for lagring av bildet og for å drive en utgangstrykker. Følgelig ■ presenterer buffer 25 for bestemmelsen av bilde-element P,.fire 240 oppløsnings-bilde-elementer Pl, P2, P3 og P4, som blir kombinert logisk som beskrevet i det etterfølgende. Buffer 25 lagrer således to avsøkslinjer av nummerisk merkede bilder-elementer og behandler samtidig de to avsøk-linjene. Fagkyndige vil forstå at oppfinnelsens prinsipper ikke avhenger av en endring i oppløsning. Dersom det ikke var noen oppløsningsendr-ing i buffer 25, ville bilde-element P bli bearbeidet av et enkelt trinn snarere enn de fire trinnene som vist.

Et par enkelt bis kantfølge skift-registere 49 og 50 er tilknyttet buffer 25, og vedrørende disse registeres funksjon er det å merke seg at ved lagringen av en 1 bit foreligger en retningsfarge-overgang, hvilket indikerer en vertikal grense innenfor en 8 bilde-elements vertiakl nærhet av bilde-elementet P.

På fig. 2 er det til slutt vist et midlertidig løpelengde-lager 51 som er del av løpelengde-generatoren 27 vist på fig. 1. Løpelengde-lager 51 består av eirnflerhet av dobbelt-data ord-trinn 52, et for hver horisontal'. rad av dokument-bildet med en oppløsning■på 120 bilde-elémenter pr. tomme. Den venstre delen av 53 på hvert trinn 52'21agrer et 21 bit binærtall eller telleverdi som representerer lengden av

et løp av svarte bilde-elementer og en,forutsigelses-bit

54. Det høyre partiet 55> lagrer et 21 biibt binærtall som representerer lengden åv•et løp med hvite^bilde-elementer.

For å oppsummere virkemåten hittil, kan idet ses at de opprinnelige tallfestede gråskala bilde-element verdiene fra avsøker 17 og analog til digital omformeren 19 først blir transformert ut av buffer 20 og så ut av buffer 23 til et fire merket bilde hvori merkene til bildeelementene (0,

1, 2 eller 3) indikerer sannsynligheten for at bilde-elementet er del av en linjekopi. Denne sannsynligheten blir testet på bilde-element P i register 48 til buffer 25 ved å se etter tilstedeværelsen av kantoverganger innenfor en forut-bestemt nærhet av bilde-element P såvel som å relatere for-ventningene vedrørende bilde-element P og løpelengde-fargen som er tilstede i linjen som bilde-elementet P befinner seg. Logikk-kretsen for operasjonen er vist på fig. 3.

På fig. 3 er buffer 25 vist oppdelt i en serie komponentpar-tier som omfatter et første linjeregister 56, et andre linjeregister 57, et 8-trinns bunnregister 58, beslutnings-registret 48 og et 8-trinns toppregister 59. I parallell med registrene 58, 48 og 59 er det anordnet logiske kretser 60, 61 og 62 som hver for seg utprøver en 8 bilde-elements nærhet til en bunnkant. Den logiske kretsen 60 består av registere 49, (fig. 2) og andre kretser som er istand til å detektere endringen i bunnregister 58 av påfølgende bilde-elementer merket 3 fulgt av 0 i hvilket som helst av de to entre-trinnene 63 eller 64. Ved slik detektering blir en logisk "1" entret inn i det første eller laveste trinn av register 49. Den logiske kretsen 60 omfatter videre detek-tor logikk for å mate et utgangssignal på ledning 65 et hvilket som helst tidspunkt når et "1" er tilstede i register 49. Et "1" på ledning 65 reflekterer således faktaet at ved starting fra beslutningen bildeelement P og ved forflytning nedover, vil en svart til hvit overgangs opptre innenfor en 8 bilde-elements nærhet.

Den logiske kretsen 62 er lik den logiske kretsen 60 unntatt for at overgangene til 0 til 3 blir entret inn i register 50 og et utgangssignalt på ledning 66 indikerer at, ved start fra beslutningsbilde-elemnt P og forflytning oppover, en svart til hvit overgang opptrådte innenfor åtte-bilde-elements nærheten. Et bilde-element Pi!som antas å være svart, kan således bli bekreftet å være- del av en smal horisontal linje av det fakta at en nær svart til hvit overgang eksisterer over og under denne.

Den logiske kretsen 61 eksaminerer innholdet til beslutnings-registret 48 såvel som register 47 etter,en overgang 0 til 3 eller 3 til 0, hvilket vil indikere begynnelsen eller slutten respektivt av et svart område. Et utgangssignal på ledning 67 indikerer tilstedeværelsen-av en slik 0 til 3 overgang og et utgangssignal på ledning--68 indikerer til-stsedeværelsen av en 3 til 0 overgang.

I tillegg til de logiske kretsene 60, 61 og 62 er det en tilleggskrets 69 som transmitterer fargetilstanden til den løpende horisontale løpelengde til linjen som bilde-elementet P er en del av på linje 70, såvel som fargetilstanden til løpelengden umiddelbart over og umiddelbart under bilde-element P på ledninger 71 og 72 respektivt. Utgangssignalene fra de logiske kretsene 60, 61, 62 og, 69'-'-iblir transmittert til styrelogikk 73 som gjenkjenner en-gruppe av bestemte tilstander for å produsere en av en gruppe styre-bit' B,

P, GT, BT, UB og BW på ledninger 74, 75 ,.76, 77, 78 og.

79, som er forbundet for å styre løpelengde-genererings-logikken 80. Et sett av programvelgeporter 82 tillater selektiv hindring av noen av kontroll-bit'ene når dette er ønskelig.

For hvert bilde-element som er bearbeidet;fra beslutningsregister 48, opererer løpelengde-generator-logikken 80 sukses-sivt på en korresponderende, midlertidig lagret horisontal løpelengde som er uttrukket.. fra det midlertidige løpelengdelager 51. I fraværet av styre.rbit B, P, GT, BT,

UB og BW, vil, når den blir aktivert,, den hvite løpelengden idel 55 til det respektive trinn 52 i; lager 51 bli økt med 1. Løpelengde-generator 80 blir styrt av den selektive aktivering av styre-bit1 ene for å (a) øke en svart løpelengde; (b) avslutte en hvit løpelengde og starte en svart løpelengde i det venstre partiet 53 av det respektive trinn 52 til lager 51; (c) endre en svart løpelengde til hvit ved å addere tellingen i det venstre partiet 53 til et trinn 52 for å telle i det høyre partiet 55, og starte en ny svart løpelengde i det venstre partiet 53; eller (d) avslutte en svart løpe-lengde, sende både den svarte og den hvite løpelengden som er lagret i det respektive trinn 52 til utgangslageret 28

og starte en ny hvit løpelengde i det venstre partiet 55

til det respektive trinnet 52. OG-kretser 83 og 84 respektivt styrer leveringen av den midlertidige løpelengde til lager 28 eller til midlertidig lager 51 etter behov for driften ovenfor.

En fullstendig beskrivelse av driften av styrelogikk 73

og løpelengde-generator 80 er gitt i den følgende status-tabell:

Av den forutgående beskrivelse vil dett ses at utførelsen velger svarte bilde-elementer ved først å gjøre en prøvende beslutning på bakgrunn av sannsynligheten for at bilde-elementet tilhører et ønsket bilde, f.eks. en linje. Den prøvende eller forsøksvise beslutning blir,: så bekreftet ved en analyse av den virkelige formen av figuren beskrevet av tilliggende bilde-elementer ved å anvende en gruppe av nærhets-regler. Prinsippene for form/analysen kan bedre forstås med referanse til fig. 4 som viser en liten del

av et dokument som har en smal, svart linje 85 påtrykt på

en bakgrunn som omfatter en kant 86 av et motivs bakgrunns-mønster. Alle bilde-elementene i det viste området er blitt kodet i samsvar med fire merke-koden (0-3) beskrevet ovenfor. Av fig. 4 kan det ses klart hvordan de tilliggende bilde-elementer merket 3 og 0 indikerer grensene til potensielle kanter. Som beskrevet ovenfor, vil formanalyse-logikken starte en svart løpelengde når en overgangs 0 til 3 blir opptatt i beslutningsregister 48.

Ved således å ta et horisontalt linjebilde, så som linjen

87 og forflytte seg fra høyre til venstre, kan det ses at et motivs bakgrunnskant inneholder en 0 til 3 overgangs ved 88, hvilket representerer en mulighet for en hvit til svart endring. Når denne 0 til 3 overgang er i beslutningsregister 48, vil bunnkantsøkerlogikk-kretsen 60, fig. 3,

søke etter en overgang innenfor 8 bilde-elementer ved denne 3 til 0 som befinner seg umiddelbart under 87. Den øvre kantlogikk-kretsen 62 vil også se en 3-0 overgang innenfor åtte bilde-elementer, og en løpelengde av svart vil bli startet. Når imidlertid kanten til linjen 85 blir registrert, vil en ytterligere 0 til 3 overgang bli opptatt, hvilket indikerer en hvit til svart overgang. Siden løpelengden til linjen 87, som starter ved 88, allerede ble antatt å

være svart, skulle man logisk forvente en svart til hvit overgang. Tilstedeværelsen av hvit til svart overgangen indikerer at den forutgående beslutningen var feil. Løpeleng-den som ble akkumulert før man støtte på kanten til linjen 85 blir omdannet til hvitt og addert til den forutgående hvite løpelengde. Selv om linje 85 ikke var tilstede, ville moti.vkanten 86 ha blitt omdannet til hvit, på grunn av hvilke som helst av flere omstendigheter. F.eks., dersom løpeleng-den ved linje 87 overskrider en terskeltelling på, f.eks.

21, ville en søking i øvre og nedre kantfølgeregistere 49

og 50 igjen bli utført for å bestemme hvorvidt området var tett avgrenset av svart til hvit overganger. En lang, svart løpelengde i fraværet av tett nærhet av svart til hvit over-

ganger, er en indikasjon på denne bakgrunn snarere enn at et linjebilde blir avsøkt.

Når behandlingen av løpelengder av generator 80 er fullført, vil løpelengdelager 28 inneholde bildet..av linjekopien fra dokument 12 lagret i form av suksessive :tofarge-løpelengder, som løper i lengderetningene på sjekkenu Dette løpelengde-format er vesentlig komprimert og kan..således behandles mer effektivt eller lagres, enn det opprinnelige digitaliserte bilde-element ved bilde-elementwersjon av bildedataene. De komprimerte dataene kan komprimeres..:ytterligere i samsvar med et standard kompresjonsformat dersom,,.dette er ønskelig. Et spesielt fordelaktig kompresjonssystem er beskrevet i

den parallelle US patentsøkad nr. 453 .;021 inngitt 27. desember 1982, som utfører komprimeringen direkte på bakgrunn av de lagrede løpelengder. De lagrede løpelengdedata, enten de er ytterligere komprimert eller ei,,, er på effektiv måte blitt rotert fra formen som de'opprinnelig ble opptatt i

av avsøker 17. I sitt roterte format kan:-dataene på hensiktsmessig måte leveres til en trykker, så.som 29, hvori suksessive, horisontale linjer blir trykket:som horisontale serier av prikker.

En foretrukket utførelse for den logiske-.kretsen for å ut-føres målingene beskrevet i samband med-:fig. 2, er vist

på fig. 5 og 6. På fig.,5 omfatter en/buffer 20 skiftregist-ere 89 og 90 såvel som registere 91, 92 .og 93. Differansekrets 94 utfører subtraksjonen av D f f a-L på fig. 2, og differansekrets 95 utfører subtraksjonen, av U fra B. De resulterende differanser blir lagret i.'; skiftregistér 96

som omfatter en del av bufferen 23, og>jden andre delen er . skiftregistér 97, såvel som tilleggsregistere 98, 99, 100, 101, 102 og 103. Summeringskretser 1054-11, 105, 106, 107,

108 og 109 skaper kontrastaktivitetmålihgens variable TT ved utgangen 110 ved å addere sammen allé-differanséverdiene til den ni bilde-elements matrisen 43 til buffer 23, vist

på fig. 2. Denne absolutte verdi av dénne summering blir

innmatet i karakteriserings sammenligningslogikken 111 som fastslår dennes relasjon i forhld til en støyterskel T, innmatet fra krets 112, i det etterfølgende beskrevet i samband med^fig. 6. Utgangssignalet fra sammenligningslogikken 111 klassifiserer hvert bilde-element ved å indikere på linje 113 hvorvidt kontrastaktivitets-variablen TT er Større enn, lik, eller mindre enn støyterskelnivået T.

Summeringskretser 114, 115 og 116 beregner de horisontale

og vertikale differansene respektivt til bilde-elementene B og G, og E og D til den ni bilde elements matrisen 43

i buffer 23, fig. 2; adderer differansen; og mater resultatet til karakteriserings sammenlignings-logikken 117 som klassifiserer hvert bilde-element ved å indikere med et utgangssignal på en av tre linjer 118, 119 eller 120 respektivt, hvorvidt kantlokaliseringsmålingen DD er større enn, lik, eller mindre enn 0. Disse linjer blir forbundet til ytterligere sammenligningslogikk 121 som utfører kombinasjons-logikken beskrevet ovenfor i tabell I for å transformere bilde-elementene ved å tilegne en verdi 0 til 3 til et bilde-element matet inn i inngangselement 45 til overgangs-buffer 25 og trinn 46 til register 47, for å korrespondere til bilde-element N til buffer 23, fig. 2.

Fig. 6 viser detaljer av krest 112 som beregner støynivå-terskel verdi T som skal mates til sammenligningslogikk 111 ved slutten av hver avsøk-linje. Krets 112 arbeider for å bestemme antallet bilde-elementer i en avsøkslinje som har en kontraktskvitetsmåling TT mellom et sett av på forhånd definerte grenser hvorved en gjennomsnittlig støy-nivå kontrast aktivitetsmåling blir etablert for en løpende avsøkslinje. Ettersom hver TT måling blir presentert på linje 110, fig. 5, blir dennes verdi presentert til sammen-ligningskretsene 122 og 123 som bestemmer respektivt, hvorvidt verdien av TT er mindre enn en maksimalgrense (krets 122) eller er større enn en minimumsgrense (krets 123).

Bare når aktivitetsmålingen er mellom disse på forhånd inn-stilte grenser, vil en logisk "1" bli presentert av begge kretsene 122 og 123. I dette tilfellet; vil OG-krets 124,

når den er åpnet av sin klokkepuls, overføre en "1" som skal akkumuleres av teller 125.

Ved slutten av hver vertikal avsøk, vil en portpuls på inngang 126 til OG-krets 127 avlevere innholdet til teller 125 til sammenligningskrets 128. En fåst verdi som representerer halvparten av det totale antallet bilde-elementer i en avsøkslinje, blir også presentert- til sammenligningskrets 128 dersom innholdet til teller,; 125 er mindre enn en halvpart av antallet bilde-elementer?. i en avsøkslinje. Denne "1" blir addert i akkumulator-reg-ister 129 til innholdet til et tidligere verdiregister 130jfor å oppdatere kon-trastmåle-resultatene. På samme måte vil en "0" fra sammenligningskrets 130 oppdatere kontrastmålé-resultatene. Følgelig vil en "0" fra sammenligningskrets 128 påvirke gjennom inverteren 131 for å trekke 1.fra innholdet til det tidligere verdiregisteret 130. Sammenligningskretser 132 og 133 prøver begge hvorvidt resultatinnholdet i akku-mulatoren 129 er mindre enn en høy på forhånd innstilt grense (krets 132) eller er større enn en lav-på forhånd innstilt grense (krest 133). Resultatene av denne sammenligning blir levert via ledningene 134 og 1355 respektivt til styre-velgekrets 136 for å sende en av tre verdier til utgangs-register 137. Når innholdet i akkumulator 129 er mellom disse grenser, vil verdien presentert'. p,å ledning 138 være valgt av krets 136. Ellers vil den forutinnstilte grensen på ledningene 139 eller 140 som ble overskredet bli valgt.

Innholdet i register 137 blir delt i i. fire i krets 141, og resultatet blir lagret i register 142:.! for forsyning til sammenligningskrets 111, fig. 5. Innhaldet i register 137 blir også returnert til tidligere verddregister 130 for anvendelse under behandling av en etterfølgende avsøkslinje. Fig. 7 viser en krets for å overvåke bildekvalitet. Denne krets produserer en logisk "1" på utgangsledning 143 når ikke-adekvat dokumentkvalitet er blitt detektert. Denne logiske "1" blir levert til en styrekrets 144 for å drive en indikator, så som lampe 145 for å gjøre operatøren opp-merksom på at et bildekvalitetsproblem er tilstede. Styrekrets 144 kunne like gjerne være anordnet slik at den arbeider som en dokumentsorteringsinnretning i samvirke med doku-mentbehandlingsmaskinen 11, fig. 1, for å styre dokumentene som frembringer ikke-adekvat kvalitetsindikasjonen til en kasseringshylle for spesiell behandling. Den logiske "1"

på utgangsledning 143 kunne også bli akkumulert for å opprett-holde en statistisk opptegning av maskinytelse,

hvilket ville være nyttig for vedlikehold og problemdiag-noser. Før kretsen på fig. 7 beskrives ytterligere i detalj, er det nyttig å forstå prinsippene som denne kretsen arbeider etter. Disse prinsipper kan best forstås med referanse til fig. 8 og 9. I histogramsekvense på fig. 8 for kontrast-aktivitetsmålingene TT, representerer den horisontale aksen de mulige verdiene av kontrastaktivitetsmålingenes resultater. Selv om slike resultater kan frembringe verdier opptil så høyt som 882, er bare verdier mellom 0 og 25 nød-vendige og er derfor vist for å illustrere prinsippene for kvalitetsovervåkning. Den vertikale aksen til hver av disse kurvene representerer antallet bilde-elementer (pels) som frembragte det spesielle aktivitetsmålingsresultatet. De resulterende kurvene avdekker egenskapene til bildekvaliteten som denne er målt av en statistisk fordeling av lokalisert kontrastaktivitet. Histogram 8a viser en form som er karakteristisk for driften av avsøker 17, fig. 1, når et dokument ikke er tilstede. Slik en karakteristikk kan være frembragt, f.eks. på grunn av en optisk systemfeil av en eller annen type. Merk at det er en tallrik mengde med svært lave (mindre enn fem) aktivitetsmåleverdier. Histogram 8b viser en formkarakteristikk som er resultatet av avsøking av en enkel ikke-utfylt sjekk. Denne kurven er karakteristisk for et akseptabelt bilde siden antallet bilde-elementer som har en aktivitetsmåling mindre enn 5, er vesentlig redusert fra det som er vist i histogram 8a. Histogram 8c viser

en karakteristisk kurve frembragt av en sjekk som er like den som er vist på histogram 8b, men med .informasjon entret i de åpne feltene på sjekken. Her merker'man en vesentlig økning i antallet middelverdi aktivitetsmålinger som resulterer (mellom 15 og 25) med en korresponderende reduksjon i antallet lavverdi-resultater. Histogramr8d viser en kurve som er karakteristisk for en sjekk lik de'nrpå histogram 8c unntatt for at den har et motiv som bakgrunnsbilde snarere enn et enkelt hvitt bilde. Dette er et..aksepterbart bilde siden det fremdeles er tilbake en vesentlig differanse mellom antallet moderate aktivitetsmålings-resultater (15 til 25)

og lavere kontrastaktivitets-måleresultater (mindre enn 15). Skulle denne differanse minske for meget, ville et uakseptabelt bilde bli indikert.

For å analysere disse karakteristiske former effektivt med kretser som arbeider på hensiktsmessig måte sammen med avsøk-ningen, er det foretrukket å dabstrahere disse former til klasser, som er definert i den følgende tabell:

Histogrammene på fig. 9 representerer data.som korresponderer med det som er vist på fig. 8, men hvor-dén horisontale aksen er inndelt i de fire; klassene A, B>i,C og D i henhold til tabell III. Den vertikale aksen angir•antallet bilde-elementer. Det er funnet at enkle sammenlingningsoperasjo-ner mellom de relativt størrelsene av antallet bilde-elementer i hver åv disse fire klassene vil frembringe et mål for bildeintegriteten som kan beregnes med relativt enkle kretser. Spesielt har studier vist at tre forskjellige uakseptable kvalitetstilstander kan detekteres fra forhold-ene mellom verdiene til klassene A, B, C og D, og slike forhold er vist i tabell IV.

Kretsen på fig. 7 utfører beregningene representert i tabel-lene III og IV. Ved å vende tilbake til fig. 7, ses en kabel 110 fra fig. 5, som bringer verdien av resultatene til hver aktivitetsmåling. Disse resultater blir levert til 3 sammenligningskretser 146, 147 og 148. Referanseverdi-register 149, 150 og 151 er forbundet til sine respektive sammenligningskretser, og disse referanseverdi registere inneholder sine respektive verdier Bl, B2 og B3 som definerer grensetilstandene for klassene A, B, C og D, tabell III.

Ved bearbeidelsen av hvert bilde-element av kretsen på fig. 5, vil en verdi presentert på kabelen 110 falle inn i områder definert av verdiene Bl, B2 og B3 i registeret 149 til 151. F.eks., dersom TT verdien til et bestemt bilde-element er

13, vil en logisk "1" opptre på IKKE-utgangen til sammenligningskrets 146 som leder til OG-krets 152, siden verdien 13 ikke er mindre enn verdien til Bl, f.eks. 5. Sammenlig-ningskret 147 vil produsere et logisk "1" på sin sanne utgang som også fører til OG-krets 152, siden verdien 13 er mindre enn verdien B2, f.eks. 15. Således vil OG-krets 152 produsere en logisk "1" på ledning 153 som skal leveres til en teller 154.

Under avsøkning av et dokument, vil klokkepulser på ledning 155 f reintrekke teller 154 i tilstedeværelsen av logisk "1"

på sin inngang 153. Teller 154 akkumulerer således en verdi under en avsøkning som er et mål på det'totale antall bilde-elementer som faller i klasse B, tabell III.l På lignende måte vil tellere 156, 157 og 158 akkumulere- verdier som er representative for klassene A, B, C. og D'.

Som vist i tabell IV ovenfor, sammenligner beslutningsprosessen forskjellige funksjjoner av klassene A, C og D med verdien til klasse B. For å utføre denne"beslutning, mottar sammenligningskrets 159 verdien fra teller 154 på slutten av et avsøk på av en av sine to innganger. En velge- eller vekslingskrets 160 arbeider for å presentere etter tur inn-holdene i tellerne A, C og D gjennom multiplikasjons-skift-register 161 til den andre inngangen av sammenligningskrets 159. Krets 159 blir således drevet for etter tur å utføre de.tre sammenligningene som er nødvendige for å detektere tilstandene 1, 2 eller 3, som oppstilt i tabell IV.

Mere spesielt blir verdien fra teller 156, når den er valgt av krets 160, matet inn i skift-register 161 og skiftet opp for å frembringe en binær multiplikasjon med 2. Denne resulterende verdi blir så sammenlignet av krets 159 med innholdet i teller 154. Så blir verdien i teller 157 forbundet av bryter 160 og levert til skift—register 161 og skiftet ned for å dividere verdien med en halvpart, og resultatet blir matet til sammenligningskrets 159'for å søke etter tilstand III. Styringen av velgerkrets 160 og skiftregistér 161 blir bestemt av et bit-mønster programmert i et styre-register 162.

Claims (11)

1. Bildeprosessor som omfatter en avsøker (14) for å avsøke et målområde (16) og å generere en sekvens av grånivåverdisignaler, ett for hvert bildeelement over avsøkningsmønsteret (12), en buffer (20) forbundet med avsøkeren og anordnet for i det minste midlertidig å tilbakeholde i det minste tilstrekkelig av de i rekkefølge genererte verdisignaler i bufferen for å fastholde signaler for ett bildeelement (37) i hele behandlingstiden, indeksert progressivt under avsøket, sammen med signalene for de bildeelementer (33-36) som ligger geografisk nær hverandre og omgir målbildeelementet og som danner et vindu som inneholder målbildeelementet, karakterisert ved en beregningslogikk (21) innbefattende et første trinn (22) for å generere et første sett med differansesignaler fra grånivåverdi-signalene som oppbevares i bufferen (20) , idet de første signalene representerer nettogrånivåendringer mellom motsatte par av behandlingsvinduets tilgrensende bildeelementer (33-34,35-36), og et andre trinn (24) for å beregne et andre sett med differansesignaler ved å anvende data fra det første settet, idet de andre signalene indikerer posisjonen til en bildekant, og for logisk å kombinere differansesignalene for å danne en merkelapp for hvert bildeelement, hvor merkelappene indikerer sannsynligheten for at bildeelémentet utgjør en del av et ønsket bildeområde eller et område med sterk kontrast, en lagerinnretning (25,51) for å akkumulere merkelappene, bildeelement for bildeelement, en avgjørelseslogikk (26) for forsøksvis å fatte avgjør-else om et bildeelement hører til et bilde eller ikke, dvs. om det er svart eller hvitt, hvilken avgjørelse baserer seg på verdien av bildeelementets merkelapp, en løpelengdegenerator (27) for tilfeldig lagring av forsøksvise svart/hvitt-avgjørelser som løpelengder, og et løpelengdelager (28) for å lagre løpelengder etter verifisering av korrektheten til svart/hvitt-avgjørelsene.

2. Bildeprosessor som angitt i krav 1, karakterisert ved at den begrensede gruppe av verdier som merkelappene kan anta, omfatter f ire., verdier VI, V2 , V3 , V4 definert som i det følgende: der T er én støyterskelverdi av det avsøkte', mønsterets (12) bakgrunn.

3- Bildeprosessor som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter innretninger (136, 137,

142) som reagerer på de: genererte absolutte verdier for å frembringe nevnte terskelverdi (T).

4 . Bildeprosessor som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter innretninger (129-133) for periodisk oppdatering av nevnte..terskelverdi ettersom avsøkningslinjer blir behandlet.

5. Bildeprosessor som angitt i hvilket som helst av de forutgående kravene, karakterisert ved at nevnte andre trinn (24)} omfatter en innretning for å endre oppløsningen av bildet slik at hvertt bildeelement til utgangsbildet korresponderer med en flerhet av bildeelementer i inngangsbildet.

6. Bildeprosessor som angitt i hvilket som helst av de forutgående kravene, karakterisert ved at det andre trinnet (24) omfatter en innretning for å akkumulere utgangsbildet i form av digitalt kodede ord (53, 55) som definerer et løpelengdetall til bildeelementene i en av to farger.

7. Bildeprosessor som angitt i hvilket som helst av kravene 1-5,karakterisert ved at avsøkningslinjene strekker seg i en første retning og at suksessive avsøknings-linjer danner et parallelt linjeraster, som strekker seg fra linje til linje i en andre retning som er normal på nevnte første retning, og at det andre trinnet (24) akkumulerer utgangsbildet i form av digitalt kodede ord (53, 55) som definerer løpelengdetallet til bildeelementene i en av to farger, hvor løpelengden strekker seg i nevnte andre retning.

8. Bildeprosessor som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at den omfatter et overgangslager (51) med en kapasitet som er mindre enn antallet bildeelementer som genererer et potensielt linjebilde, idet det andre trinnet (24) lagrer en foreløpig farge i løpelengdens overgangslager ved å starte eller addere til løpelengdene akkumulert i dette, idet en tredje logikk (27) bekrefter eller endrer nevnte foreløpige farge på en løpelengde akkumulert i overgangslageret, og en innretning som reagerer på bekreftelsen av en komplett løpelengde for å overføre den bekreftede løpelengden til et utgangslager (28).

9. Bildeprosessor som angitt i krav 7 og 8,karakterisert ved at utgangslageret er forbundet med en skriver for å skrive bildelinjer i nevnte andre retning.

10. Bildeprosessor som angitt i hvilket som helst av de forutgående kravene.karakterisert ved at den omfatter en innretning som reagerer på antallet bilde-elementer til et inngangsbilde som har forskjellige differanseverdier generert for dette, for å frembringe et signal representativt for bildekvaliteten.

11. Bildeprosessor som angitt i et hvilket som helst av de forutgående kravene.karakterisert ved at beregningslogikken (21) genererer to differanseverdier for hvert målbildeelement, hvilke verdier korresponderer med de neste tilstøtende bildeelementer i avsøkningsretningen og de korresponderende posisjoner i de neste tilstøtende avsøkningslinjer.