NO177872B - Anordning ved lysarmatur - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en langstrakt lysarmatur som angitt i innledningen til krav 1 eller 3.

En slik langstrakt lysarmatur, som særlig er beregnet for rørformete lamper eller lysrør, omfatter et hus av elektrisk isolerende eller eventuelt metallisk materiale, som dekkes med et U-formet trau av gjennomskinnelig materiale under mellomlegg av en tetning. I denne langstrakte lysarmaturens indre fins det ett eller eventuelt to lysrør, som blir forsynt med strøm via strømforsyningsanordninger som foreligger i den langstrakte lysarmaturen. De elektriske komponenter er festet til huset.

Særlig i eksplosjonsfårlige områder må en langstrakt lysarmatur tilfredsstille bestemte forskrifter. Dels kreves en bestemt tetthet mellom ytre omgivelser og lysarmaturens indre. På grunn av fare for tenning av omgivende, eksplosive blandinger, må lysarmaturen ikke kunne åpnes, når de elektriske komponenter er spenningsførende. Derfor er det nødvendig at strømtilførselen til lysrørene blir koplet ut før trauet tas av. For forbindelse mellom hus og trau er det derfor anbrakt en låseanordning som betjenes utenfra, og som samtidig også betjener bryteranordningen i den langstrakte lysarmatur for utkopling av strømtilførselen.

For opprettelse av en løsbar forbindelse mellom trau og hus fins det ved kjente langstrakte lysarmaturer hengsler på en langside, mens det på den andre langside er anbrakt låseor-ganer i den langstrakte lysarmaturens indre. Låseorganene befinner seg i huset og er koplet til dette og samvirker med fremspring, spesielt tapper, på trauet. Til betjening av denne låseanordning er en drivtapp ført ut og kan betjenes med et verktøy. Tappen samvirker med skyverorganer som har hakeformede ører som griper bak tappene på trauet.

Da det bare er anordnet skyverorganer på den ene siden, mens hengsler overtar fastholdingen av trauet på huset på den andre siden, må det forventes en del problemer med tetnin-gene. På grunn av den konstruktive utformning (geometrien) blir tetningen mellom trau og hus under hele sin levetid nemlig bare utsatt for en praktisk talt uforanderlig tetningskraft. Ved elding og kompresjon av tetningen er det fare for at den blir utett. Ytterligere et problem er at det i det område hvor kraften overføres fra hengsel til trau vil dannes spenninger som kan føre til korrosjon som fremkaller spenningsbrudd.

Oppfinnelsen går ut på å tilveiebringe en langstrakt lysarmatur av nevnte type, hvor tetthet er sikret under hele armaturens levetid og hvor korrosjon som fremkaller spenningsbrudd som følge av sterke, lokale belastninger i det vesentlige unngås.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved de kjenne tegnende trekk i krav 1 eller krav 3.

Ifølge en første løsning som er angitt i krav 1, foreligger det et skyverorgan på hver side av huset, som griper over hele lysarmaturens lengde og varig påvirkes av en fjær, som enten kan være en trekkfjær eller en trykkfjær, og som forskyves fra låsestilling til opplåst stilling mot fjærenes kraft ved hjelp av en egnet drivanordnng, som kan betjenes utenfra.

Ifølge den andre løsning som er angitt i krav 3, anordnes to skyverorganer på begge hussider, og disse påvirkes av hver sin fjær mot hverandre og kan beveges mot hverandre av drivanrodningen.

I denne forbindelse er det viktig at det i skyverorganene er anordnet uttagninger som omfatter hver sin kant, som forløper på skrå hhv. i vinkel mot skyverorganenes forskyvningsretning, og som samvirker med fremspring som er utformet på trauet. I samvirke med fjærene bevirkes dermed varig påvirkning på fremspringene i tetningsretning. Fjærkreftene i skyverorganenes forskyvningsretning blir via skråkantene omstyrt til tetningskrefter som perpendikuært på tetningsflaten virker mot fremspringene på trauet.

Dermed anordnes således skyverorganer på begge langsider av den langstrakte lysarmaturen, slik at låsing skjer på begge sider med like, mekaniske organer. Egentlige hengslingsledd, som er fast forbundet både med trau og hus, foreligger ikke lenger, noe som også er av betydning for støvavleiringen. Dessuten vil det som følge av den fjærende påvirkning av de to skyverorganer på hver side bevirkes en etter justering av tetningskraften, noe som fører til at det under hele armaturens levetid er sikret en jevn tetningskraft, bevirket av fjæren, selv i tilfelle av elding eller kompresjon av tetningen.

En særlig fordelaktig utformning av oppfinnelsen fremgår av krav 2. Eksenterdrivanordningen forskyver skyverorganene mot fjærenes kraft for opplåsing, og fjærene frigis av eksenterdrivanordningen ved låsing.

En utformning av oppfinnelsen som ligner den nettopp omtalte anordning, fremgår av krav 4 hhv. 5. Ved at eksenteranord-ningen er en ellipse og fjæren en trekkfjær, som trekker de to samvirkende skyverorganer på hver husside mot hverandre, vil de to skyverorganer ved fornyet tetning i låst tilstand innta en viss avstand fra ellipsen, som ved elding av tetningen kan reduseres, inntil skyverorganenes kortsider i låst tilstand kommer til anlegg mot ellipsen hhv. ellipse-hjulet. I det minste i dette område er automatisk etterjustering av tetningskraften og dermed av tetningen sikret, slik at det knapt kan opptre utettheter av tetningen, selv ved elding.

I motsetning til den utførelse hvor de to skyverorganer blir presset sammen ved hjelp av en enkelt fjær, som har sine ender forbundet med hver sitt respektive skyverorgan, oppnås det ifølge krav 6 at hvert skyverorgan blir påvirket uavhengig av det andre, på en fjærende måte i retning av lukking av dekseltrauet.

Når huset omfatter en reflektor som er anordnet i huset og i det vesentlige fyller og dekker huset, kan skyverorganene ifølge oppfinnelsen være forskyvbart ført på reflektoren. Da kan en ende av fjærene være forbundet med skyverorganene og den andre enden til enhver tid med reflektoren, slik at det oppnås en relativ forskyvning med henblikk på reflektoren. Selvsagt kan det til enhver tid bare være anordnet en trekkfjær for to innbyrdes bevegelige skyverorganer.

Ved at reflektoren danner en på forhånd monterbar enhet sammen med skyverorganene, er den totale montering av huset betydelig forenklet.

Da de kjente dreibare hengsler ikke lenger er nødvendige ved utformningen ifølge oppfinnelsen med skyverorganene på de to langsidene av trauet hhv. reflektoren, men det fortsatt må foreligge en forbindelse mellom hus og trau for at trauet ikke skal falle ned ved opplåsing, er det ifølge kjenne-tegnende trekk angitt i krav 16, på en langside, fortrinnsvis på den side som er fjern fra låseanordningens betjeningsside, anordnet en eller flere lasker, som dels er forbundet med trauet og dels med huset. Ved en særlig foretrukket anordning er befestigelsen på trauet en forskyvbar og justerbar befestigelse.

Ytterligere fordelaktige utførelser av oppfinnelsen vil fremgå av de øvrige underordnede krav.

Under henvisning til tegningene hvor to utførelseseksempler av oppfinnelsen er vist, skal oppfinnelsen og ytterligere fordelaktige utførelser og forbedringer av oppfinnelsen beskrives mer detaljert. Fig. 1 viser et tverrsnitt av en lysarmatur, som er gjennomskåret i midten, svarende til snittiinjen I-l i fig 2. Fig. 2 viser et partielt snitt langs linjen II-II i Fig. 1,

hvor armaturen befinner seg i låst tilstand.

Fig. 3 viser samme snitt som fig. 2, hvor lysarmaturen er i

opplåst tilstand.

Fig. 4 viser et partielt snitt langs linjen IV-IV, ved åpnet

trau.

Fig. 5 viser et partielt snitt likt fig. 4, ved lukket trau. Fig. 6 viser et oppriss av en laskforbindelse sett i pilens

VI retning i fig. 4, hvor skyverorganet er utelatt. Fig. 7 viser ytterligere en utførelse av skyveranordningen. Fig. 8 viser en gjengivelse i perspektiv av et hus for en langstrakt armatur med innsatt reflektor med derpå utformet sokkelbærer for lysrør. Fig. 9 viser en gjengivelse, delvis i perspektiv, av en

reflektor med derpå anordnede skyverorganer.

En langstrakt lysarmatur 10 har et hus 11 og et gjennomskinnelig trau 12, som er forbundet med huset. Den viste langstrakte armaturen 10 opptar to lysrør 13 og 14, som bare er antydet med stiplede streker i fig. 1.

Huset 10 omfatter en bunn 15, på hvilken to sidedeler 16 og 17 er påsatt til en U-form, slik at det dermed også fremkom-mer en trauform av huset. De frie kantene av sidedelene 16 og 17 er forsynt med en L-formet skulder 18, som forløper på sidedelenes 16, 17 vegger og på kortveggene, som forbinder sideveggenes ender med hverandre. Skulderen er følgelig også betegnet med 18 på sidedel 17.

På skulderen 18 er en likeledes rundtløpende tetningsflate 20 anordnet, som forløper parallelt med bunndelens 15 bunnflate og som samvirker med en tetning 21, som er plassert i en U-formet renne 22 som er utformet på trauet 12. Selve rennen 22 dannes av to rundtløpende grener 23 og 24, hvor gren 24 danner trauets 12 yttervegg. Indre gren kan også betraktes som L-formet, rundtløpende anordning på innsiden av trauet 12. Rennens 22 U-form er åpen mot trauet hhv. dettes kant og grenene 23 og 24 forløper perpendikulært på husets 10 bunndel 15 eller perpendikulært på deleplanet mellom trau og hus.

På innsiden av sidedelen 17 foreligger et blindhull 25 med sin midtakse forløpende perpendikulært på den langstrakte lysarmaturens lengdeakse hhv. på den langstrakte lysarmaturens symmetriplan (snittlinje II-II). I flukt med dette blindhull 25 forløper en åpning 26, som på utsiden av sidedelen 16 er omgitt av en sylinderformet, fremspringende krage 27 og hvor et drivelement 28 er tettet anbrakt. Drivelementet er på utsiden av sidedelen 16 utformet med et mutterhode 29 og på innsiden med en tapp 30 med redusert diameter. Denne tapp er innpasset i en hulaksel 31 og sikret der ved hjelp av en splintforbindelse 32. Den andre enden av hulakselen griper inn i blindhullet 25. Via splintforbindel-sen 32 og ytterligere en splintforbindelse 33 på den enden som vender mot blindhullet 25 er hver sin ellipsef ormede drivskive 34 hhv. 35 forbundet med hulakselen og dreies med ved dreining av hulakselen 31.

Tilnærmet parallelt med sidedelene 16 og 17 av huset 11 forløper skyverorganer 36, 37 og 38. I fig. 1 ses bare de to skyverorganene 36 og 37. I fig. 2 ses det ytterligere skyverorgan 38 som samvirker med skyverorgan 37. Begge skyverorganer 37 og 38 (likesom skyverorgan 36 og det tilordnede, ikke viste skyverorgan) danner to atskilte skyverorganer, som omfatter en langstrakt plattform, hvor et delparti er avfaset parallelt med sidekanten 39 som vender mot trauet 12, i forhold til det resterende parti. Av fig. 1 fremgår at sidedelen 17, likesom sidedelen 16 er skråstilt utad, slik at de to sidedelene danner en spiss vinkel som er åpen mot trauet 12. Skyverorganene er utformet slik at det bredere parti av skyverorganene forløper parallelt med sidedelen 17, mens det smalere parti 41 forløper parallelt med bunndelen 15.

Skyverorganet 37 er likesom de øvrige skyverorganer forsynt med slisser 42 som forløper i lengderetningen (fig. 4 og 5) og griper gjennom de L-formede anleggsføringer 43 på sidedelene 16 og 17 og dermed tillater en forskyvning i lengderetning av skyverorganene 36-38 langs sideveggene hhv. sidedelene 16 og 17. For lagring av skyverorganene 36, 37 og 38 på sidedelenes 16, 17 innerflater er det perpendikulært på den langstrakte lysarmatur 12 anordnet føringslister 44 og 45 i innbyrdes avstand, i foreliggende tilfelle tilsvarende antallet tapper (se nedenfor). Ved hjelp av føringslistene 44 og 45 oppnås en avstand mellom skyverorganene 36, 37 og 38 og sidedelenes 16 og 17 innerflater.

Av fig. 4 fremgår at det på grenenes 23 innerf later er utformet flere tapper 46, 47, som rager frem perpendikulært på grenen 23 og innad, perpendikulært på det langsgående symmetriplan (snittlinje II-II) og som har sylindrisk form. I området for den langsgående kant 39 av skyverorganene 36, 37 og 38 er det tatt ut L- eller kommaformede uttagninger 48 og 49, som munner i retning av hverandre og har innbyrdes motstående skråkanter 50 og 51 hhv. 52 og 53. Særlig de to skråkantene 50 og 52 er av betydning for så vidt som disse danner en kileform som samvirker med tappene 46 og 47. Uttagningene 48 og 49 er utformet i området hhv. partiet 41 som forløper perpendikulært på bunndelen, slik at en skråstilling av skyverorganene med henblikk på tappene på trauet unngås og uttagningenes 48 og 49 begrensningsvegger på sidene forløper parallelt med tappenes ytterflate. Dette er også en grunn til at skyverorganene er gitt en knekk i forhold til en kant som forløper i deres lengderetning.

De to skyverorganer 37 og 38 (likesom de øvrige to skyverorganer 36 og det som ikke er vist) har en kortsidekant 54 og 55 som forløper perpendikulært på deres lengdeutstrekning, hvor det er anordnet små, innbyrdes motstående fordypninger

56 og 57, som har sirkelbueform og er gitt en radius som svarer til den minste radius av de ellipseformede skivene 34 og 35. I området for kantene 54 og 55 har skyverorganene 37 og 38 hver sine hull 58 og 59, hvor endene av en trekkfjær 60 er hektet fast, slik at de to skyverorganer 37 og 38 alltid er påvirket i retning av hverandre ved hjelp av fjæren. Skråkantene 50 og 52 av uttagningene 48 og 49 er da på siden i anlegg med tappene 46 og 47 og ved hjelp av fjærens kraft og skråkantene 50 og 52 utøves en kraft mot tappene 46 og 47, som presser trauet 12 mot huset 11 i området for tetningen 21 og som særlig presser mot den rundtløpende tetningsflaten 20. Hvis tetningen 21 skulle miste noe av sin elastisitet på grunn av elding eller som følge av kompresjon, vil tappene 46 og 47 via skråflatene 50 og 52 bli presset ytterligere nedover, slik at tetningskraften igjen økes til det opprin-nelige nivå. For at skyverorganene ikke skal gi etter på tvers av sin lengdeutstrekning, dvs. beveges slik på tappene 46 og 47 at de forskyver seg mot trauet, på tvers av sin lengdeutstrekning, er føringselementene hhv. føringstappene 43 og de langstrakte åpninger 42 anordnet. Dette bevirker at tappene ved sammen sky vn ing av de to skyverorganer 37 og 38 ved hjelp av fjæren 60 presses i retning av huset. Fig. 2 viser låst tilstand, dvs. den tilstand hvor ellipsens lange akse forløper perpendikulært på skyverorganenes 38 lengdeutstrekning. For opplåsing skal hulakselen 31 ved hjelp av et verktøy svinges slik at de to ellipseformede skivene 34 og 35 blir liggende med sin lengdeakse parallelt med skyverorganenes 37, 38 lengdeutstrekning, slik at skyverorganene mot fjærens 60 kraft blir presset fra hverandre og tappene 46 og 47 på trauet følgelig kommer ut fra området for skråkantene 50 og 52. Tappene 46, 47 kan da løftes ut av uttagningene 48 og 49. Ved dreining tilbake til den stilling som er vist i fig. 2, blir fjærens 60 kraft frigitt. På minst to tapper 46 er det festet lasker 61, som har en boring 62 som blir skjøvet over tappene 46. Ved tappens rot foreligger et innsnitt 63 som samvirker med en avsmalning 64 av boringen 62, for så vidt som avsmalningen griper inn i innsnittet 63. Dermed blir lasken(e) 61 holdt formtilpasset mot tappene 46 (i inngrep). Lasken 61 er langstrakt rektangu-lært utformet og er i den halvdel av sin lengdeutstrekning som ligger på motsatt side av boringen 62, forsynt med en langstrakt sliss 65, som mot den frie enden er begrenset av et steg 66. Slissen 65 passeres av den L-formede anleggsfø-ring 43 og på grunn av sin lengde tillater den langstrakte sliss en bevegelse av lasken(e) 61 i deres lengderetning, slik at trauet kan løftes som vist i fig. 4, eller kan være tilsluttet huset 11, som vist i fig. 5. De to listene 44 og 45 virker som sideføring av lasken 61. Dermed griper lasken 61 mellom skyverorganene 37 og innerflaten av sideveggene 17 inn mellom listene 44 og 45, slik at en utapelig føring av laskene på sidedelene er sikret. Spesielle belastninger på trauet, slik de kan opptre ved hengsler, blir ikke forårsaket av disse laskene 61.

I stedet for ellipsef ormede drivskiver 34 og 35 kan alle slags eksentriske drivanordninger anordnes. Det vesentlige er at sidedelene beveges fjærende mot hverandre, og at sidedelene ved hjelp av skivene kan forskyves mot fjærens kraft. I tegningene er det vist at fjæren 60 er en trekkfjær. Selvsagt kan denne fjæren også være en trykkfjær, som presser de to sidedelene fra hverandre. Da må det i stedet for de ellipseformede skivene anordnes en annen drivanordning, som presser de to skyverorganene mot hverandre for å løsne dem. Det fører igjen til at de L-formede eller komma-formede uttagningene 48 og 49 må munne i den andre retningen.

I ovenstående beskrivelse er det angitt at skyverorganene med fjæren er anordnet på begge sider på sidedelene. Det er selvsagt mulig på vanlig måte å anordne to skyverorganer på den ene siden og vanlige, markedsførte hengsler på den andre. Da er tilstrekkelig tetning i det minste sikret på skyver-siden. Oppfinnelsen er iallfall realisert også ved en slik anordning.

Oppfinnelsen er også realisert når det i stedet for den eksentriske drivanordning hhv. ellipsedrivanordningen, som vist i figurene, anordnes en eksenterdrivanordning med tapper, som griper inn i spor i skyverorganene og dermed bevirker forskyvning. Også her kan en fjær, enten en trykkfjær eller en trekkfjær, mellom de to skyverorganene overta oppgaven ifølge oppfinnelsen, dvs. en etterjustering av de to skyverorganer mot hverandre, slik at det skjer en sammentrykking av trauet og huset ved hjelp av fjærene, via skråkanter.

Fig. 7 viser ytterligere en utformning av oppfinnelsen. Den langstrakte lysarmaturen har som ovenfor, et hus 11 med bunndel 15 og trau 12. I husets 11 indre er det på de langsgående kanter i området for tetningen anordnet skyverorganer 100, av hvilke det i fig. 7 bare ses ett skyverorgan. Skyverorganene 100 forløper over hele husets lengde. I sin ene, langsgående kant som vender mot trauet 12, er de forsynt med uttagninger 101 som er utstyrt med skråflater 102. Disse uttagningene svarer nøyaktig til uttagningene 48 og 49. Omtrent i husets midtparti fins det en drivaksel, som er antydet ved aksepunkt 105 og som bærer et ellipseformet hjul 104, som ligger innenfor uttagningen 103 i skyverorganet 100 hhv. samvirker med uttagningens 103 begrensningskant 103a hhv. 103b som forløper perpendikulært på lengdeutstrekningen. Skyverorganene har videre langstrakte slisser 107, gjennom hvilke tappene 108 på huset 11 rager, slik at skyverorganene 100 bare er forskyvbare i sin egen lengderetning. Mellom huset 11 og skyverorganet 100 hhv. skyverorganene 100 fins det en respektive fjær 106 som varig påvirker skyverorganene 100 i pilens P retning, slik at skråkantene 102 er løper opp på tappene 46. Når den ellipseformede skiven hhv. ellipsen 104 dreies, kommer området med størst radius mot sidekanten 103a av uttagningen 103 og forskyver dermed skyverorganet mot fjærens 106 kraft, dvs mot pilens P retning. Dette fører til opplåsing. Når den eksentriske skiven 104 blir svingt til den viste stilling, hvor altså området med minste diameter vender mot sidekanten 103a, frigis fjærens hhv. fjærenes 106 kraft, slik at skråkantene 102 kan løpe opp på tappene 46 for dermed å generere tetningskraften. Fjærenes 106 kraft blir således overført til tappene 46 via skråflåtene 102 hhv. skråkantene 102. Dermed produseres til enhver tid en kraft på tappene 46 som presser trauet 12 mot huset 15.

Fig. 8 er en gjengivelse i perspektiv som viser huset 15 til den langstrakte lysarmatur som er vist i fig. 1 - 7. I den åpne side av huset 15 er det lagt en reflektor 120, som er tilpasset husets 15 langstrakte form og i begge sine ender til enhver tid har en perpendikulært påformet sokkelbærer 121 og 122 for lysrør. Reflektoren 120 har to parallelt forløpen-de, rillelignende fordypninger 123 og 124.

På reflektorens 120 sidekanter er skyverorganer 125 og 126 hhv. 127 og 128 anordnet. Disse skyverorganer har på samme måte som skyverorganene 37, 38 hhv. 100 den funksjon å gripe bak tapper 46 på et gjennomskinnelig trauformet deksel 12 (se fig. V).

På samme måte som ved utførelsene som angitt i fig. 1 til 7, vil de to skyverorganene 125 og 126 hhv. 127 og 128 ved hjelp av en eksenteranordning som er lagret 1 huset 15 og kan drives utenfra, og som utgjøres av en ellipseformet komponent 35 (se fig. 3), avhengig av ellipsekomponentens 35 stilling presses fra hverandre mot trykket av en fjæranordning.

Det vises nå til fig. 9.

I fig. 9 kan man se reflektoren 120, som utgjøres av en U-formet struktur med grener 129 og 130. På grenenes 129 og 130 ytterflater er skyverorganene 125 - 128 forskyvbart lagret. De forreste skyverorganer 127 og 128 skal omtales nærmere.

Skyverorganene har nøkkelhullignende åpninger 131 og 132 med et område med større diameter 133 og 134 og tilsluttede slisser 135 og 136. På grenene 129 og 130 er det festet tapper med en fortykkelse hhv. en utvidelse 137 og 138, hvor ytre diameter av tappenes 137 og 138 utvidelser svarer til indre diameter av områdene med større diameter 133 hhv. 134. Slisseområdets 135 og 136 bredde er mindre enn diameteren av tappenes 137 og 138 utvidelser. For montering skyves områdene 133 over tappenes 137 hhv. 134, 138 utvidelser og deretter forskyves skyverorganene 127 og 128 så langt at tappene 137 og 138 befinner seg i slisseområdene 135 og 136. I fig. 9 er det for hvert skyverorgan bare vist en slik feste- hhv. føringsanordning. Det er selvsagt anordnet to eller flere slike føringer, for at skyverorganene skal være godt ført langs reflektoren 120. Dette er nødvendig fordi skyverorganene må overføre en tetningskraft mot tappene på trauet.

Skyverorganene har langstrakte uttagninger 140 og 141 som forløper parallelt med deres lengdeutstrekning og skal oppta en fjær 142. Fjæren er dels med sin ene ende hektet fast i et hull 143 i skyverorganet 127 hhv. 128 og dels med sin andre ende hektet fast på en festetapp 144 på grenen 130 hhv. 129. Denne fjæranordning bevirker at skyverorganene på hver side av reflektoren 120 presses mot hverandre i pilenes P^ og P2 retning.

Grenene 129 og 130 har en uttagning 145 på begge sider i området mellom skyverorganenes 125, 126; 127 og 128 kortside-kanter slik at reflektoren 120 ikke skal hemmes av en drivaksel i huset (lik akselen 31 i fig. 2).

Claims (16)

1. Langstrakt lysarmatur med et hus (11) og et trau (12) av gjennomskinnelig materiale som kan forbindes med huset, med en låseanordning som kan betjenes utenfra og en skyver-anordning som er lagret i huset og er forskyvbar i dette, og som er koplet med trauet, slik at trauet er låst i en stilling av skyverorganet og opplåst i den andre stillingen, karakterisert ved at det som skyver-anordning på begge tetningskanter av huset (11) er anordnet et skyverorgan (100), som mot kraften fra hver sin fjær (106) av låseanordningen (104, 105) er forskyvbart fra låst stilling til opplåst stilling.

2. Langstrakt lysarmatur som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver fjær (106) i en ende er forbundet med huset (11) og i den andre enden er forbundet med tilhørende skyverorgan (100), og at låseanordningen omfatter en eksenterdrivanordning (104) som skyverorganene er koplet til.

3. Langstrakt lysarmatur med et hus (11) og et trau (12) av gjennomskinnelig materiale, som kan forbindes med huset, med en låseanordning som kan betjenes utenfra og en skyver-anordning, som er lagret og er forskyvbar i huset og er koplet til trauet, slik at trauet er låst ved en stilling av skyveranordningen og opplåst i den andre stillingen, karakterisert ved at det ved begge langsgående kanter av tetningen er anordnet til enhver tid to skyverorganer (36, 37, 38) som er innbyrdes forskyvbare mot kraften av en fjæranordning (60).

4. Langstrakt lysarmatur som angitt 1 krav 3, karakterisert ved at f jaer anordn i ngen omfatter en trekkfjaer (60), som påvirker skyverorganene (36-38) mot hverandre, og at det mellom de to skyverorganer er anordnet en eksenterdrivanordning (34,35), som skyver skyverorganene fra hverandre i opp-låst stilling.

5. Langstrakt lysarmatur som angitt i krav 4, karakterisert ved at trekkfJæren (60) i sine ender er forbundet med de innbyrdes forskyvbare skyverorganer (36-38).

6. Langstrakt lysarmatur som angitt i krav 4, karakterisert ved at fjæranordningen omfatter trekkfjaerer (106; 142), som til enhver tid er hektet fast i skyverorganene i den ene enden og i huset i den andre enden.

7. Langstrakt lysarmatur som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at skyverorganene (37, 38) har langsgående slisser, med hvilke de er ført i anleggsføringer mot innerflåtene av husets sidedeler på den langstrakte lysarmatur.

8. Langstrakt lysarmatur som angitt i et av foranstående krav, med en reflektor som dekker huset i husets indre, karakterisert ved at skyverorganene (125 til 128) er fastholdt forskyvbart på reflektoren (120), hvor hver fjær (142) er festet til reflektoren i den ene enden og til det aktuelle skyverorgan i den andre enden.

9. Langstrakt lysarmatur som angitt i krav 8, karakterisert ved at skyverorganene (125 til 128) er anordnet på sideflater av reflektoren (120) som forløper omtrent perpendikulært på reflektorplanet.

10. Langstrakt lysarmatur som angitt i et av foranstående krav, med tapper (46, 47) som er anordnet på trauet og som overgripes av haker som er anordnet på skyverorganene, karakterisert ved at hakene på skyverorganene er dannet av skråflater (50, 52) på skyverorganene som presses kileaktig av fjæren (60) mot tappene (46, 47).

11. Langstrakt lysarmatur som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at skyverorganene (37, 38) har langsgående slisser (42), med hvilke de er ført mot innerflatene av husets sidedeler på den langstrakte lysarmaturen .

12. Langstrakt lysarmatur som angitt i et av foranstående krav, med sidedeler som heller i en stump vinkel mot bunndelen, karakterisert ved at skyverorganene i området for sin langsgående kant er vinkelbøyd i en stump vinkel, slik at det dannes en knekklinje som forløper parallelt med den langsgående kant, og at knekkvinkelen er tilpasset til vinkelstillingen av sidelinjen, slik at et parti av skyverorganene forløper parallelt med sidedelene og et annet parti av skyverorganene forløper perpendikulært på bunndelen, og at det perpendikulært forløpende parti er utstyrt med uttagninger (48, 49).

13. Langstrakt lysarmatur som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at ellipseformede skiver (34, 35) er anordnet på og dreiefast forbundet med en aksel (31), som strekker seg gjennom innsiden av huset og forløper perpendikulært på dettes lengdeutstrekning, idet akselen er lagret i de to sidedelene (16, 17).

14. Langstrakt lysarmatur som angitt i krav 13, karakterisert ved at en ende av akselen (31) er dreibart lagret i et blindhull som er anordnet i innerflaten av den ene sidedel (17), mens det på den andre enden av akselen (31) er festet en drivtapp (28) som griper gjennom det andre organ, hvor drivtappen på sin ytre ende har en profilering, slik at drivakselen (31) kan dreies med et verktøy.

15. Langstrakt lysarmatur som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at det på innerflatene av sidedelene (16, 17) er anordnet par lister som forløper perpendikuært på sidedelene og som brukes til forskyvning og føring av skyverorganene (36, 37, 38).

16. Langstrakt lysarmatur som angitt i krav 15, karakterisert ved at det for forbindelse av trauet (12) med huset (11) er anordnet minst en lask (61), som med en ende er i inngrep via en tapp (46) og som med den andre enden griper inn i mellomrommet mellom to lister av et par lister og er ført der, og at den L-formede anleggsføring (43) er anordnet i området mellom de to listene og griper gjennom en sliss som er anordnet i laskens lengderetning.