NO177730B

NO177730B - Skjermpanel for elektromagnetisk avskjerming

Info

Publication number: NO177730B
Application number: NO903575A
Authority: NO
Inventors: Leslie Thomas Clarke
Original assignee: Pilkington Plc
Priority date: 1989-08-18
Filing date: 1990-08-15
Publication date: 1995-07-31
Also published as: NZ234676A; BR9004084A; NO903575D0; EP0413580B1; NO177730C; AU5993190A; GB8918859D0; DE69020818T2; MX172772B; AU633124B2; DE69020818D1; ATE125102T1; GB2236790A; US5147694A; FI904056A0; NO903575L; GB2236790B; JPH03136399A; CA2022948A1; ZA906082B

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder elektromagnetiske skjermpaneler og særlig gjennomskinnelige paneler for avskjerming mot elektromagnetisk påvirkning og som omfatter elektrisk ledende belegg for å svekke elektromagnetisk stråling.

Det er velkjent at glass og gjennomsiktige plastmaterialer slipper gjennom kortbølget elektromagnetisk stråling og som en følge av dette kan sådan stråling passere til og fra bygninger og/eller elektronisk utstyr, slik som datamaskiner og tekst-behandlere inne i bygninger, og/eller gjennom visuelle beskyttelsespaneler på apparater. Dette anses ganske uønsket fra et informasjonssikkerhetssynspunkt, da sådan stråling lett kan være gjenstand for deteksjon.

En effektiv løsning på dette problem er blitt foreslått, idet alle sådanne elektroniske apparater er forsynt med et fullstendig elektromagnetisk avskjermende hylster. Et sådant

hylster kan ta form av et rom uten noen vinduer og hvor vegger og dører inneholder et nett eller metallfolie som er elektrisk forbundet med jord. I et sådant arrangement, som er kjent som et Faraday-bur, vil elektromagnetisk stråling hverken forlate

eller trenge inn i rommet.

Det er imidlertid ikke alltid mulig, f.eks. av økonomiske og/eller estetiske grunner, å anbringe all elektronisk apparatur som behandler følsom informasjon innenfor sådanne rom eller hylstre. Forskjellige alternative forslag er kjent, hvorved gjennomskinnelige avskjermingspaneler kan tjene som vinduer. Disse paneler kan blant annet utnytte elektrisk ledende belegg som er direkte forbundet med jord. Sådanne paneler hindrer inntrengning av elektromagnetisk stråling.

Britisk patentsøknad GB-B-2.064.629 beskriver således f.eks. ikke bare et elektromagnetisk skjermpanel som omfatter glassruter med et elektromagnetisk belegg, men også glassruter hvori det inngår et fint elektrisk ledende vevet maskenett. For å oppnå den ønskede svekning av den elektromagnetiske stråling er det viktig at belegget og maskenettet er koblet til jord og dette oppnås ved direkte fysisk, elektriske forbindelser til både belegget og maskenettet.

En ulempe ved denne paneltype er at sikten gjennom det nedsettes av det ledende maskenett.

Ved et annet skjermpanelarrangement som er omtalt i patent-søknad EP-A-222.151 er forbedret sikt oppnådd. Skjermpanelet omfatter her et par glassruter i innbyrdes avstand på motsatte sider av et par adskilte og parallelle elektrisk ledende gjennomsiktige filmsjikt som er montert stramt utstrukket i rommet mellom rutene. Dette panel innebærer også den fordring at begge de elektrisk ledende filmer forbindes elektrisk med jord ved hjelp av en direkte fysisk jordforbindelse.

Med et ytterligere skjermpanelarrangement som er omtalt i patentsøknaden GB-A-2.205.527 omfatter panelet to elektrisk ledende sjiktbelagte glassruter anordnet parallelt rett overfor hverandre i innbyrdes avstand med beleggene vendt innover mot hverandre. Dette skjermpanel har de fordeler at det gir god svekning av elektromagnetisk stråling samtidig som det har gode optiske egenskaper. Også her er det imidlertid krav om elektrisk forbindelse til beleggene direkte for fysisk elektrisk forbindelse til jord. I dette arrangement er dette oppnådd ved hjelp av en elektrisk ledende trådnetting som danner direkte elektrisk kontakt med selve beleggene.

EP-A-0322720 angir et elektromagnetisk skjermpanel som omfatter en første og en annen glassrute. På yttersiden av den første glassrute er det anbragt et ledende lag, som kan være et ledende gittermønster eller et ledende belegg. Et ledende lag (5) kan også være anbragt mellom glassrutene slik som vist i fig. 2 og 3.

Lagene kan være jordet hver for seg ved å opprette en kontaktforbindelse med hvert lag når det ikke foreligger noen direkte elektrisk forbindelse mellom de to belegg. Det er også beskrevet en utførelse hvor de ledende lag er sammenkoblet ved hjelp av en direkte elektrisk forbindelse mellom lagene, og i dette tilfelle er det da bare nødvendig med en kontaktklemme på et av beleggene.

Elektromagnetiske skjermpaneler av ovenfor omtalt art kan fordeles i flere hovedkategorier, hvilket vil si at de kan være av dobbeltglasstype med luft eller gass mellom to innbyrdes adskilte glassruter, eller de kan være av laminær type med et plastmaterialsjikt inneklemt mellom to parallelle glassruter. De kan også utgjøre en kombinasjon av disse typer.

I det tilfelle det utnyttes et elektromagnetisk belegg eller en gjennomsiktig film samt på grunn av ømtåligheten av sådanne belegg eller gjennomsiktige filmer, vil det i alminnelighet foreligge et behov for å beskytte disse mot skade. Følgelig vender sådanne belegg eller gjennomsiktige filmer vanligvis innover i panelet, og kan f.eks. være beskyttet av en ytre glassrute.

Som en følge av denne konstruksjonstype vil det alltid utgjøre et problem å danne god direkte fysisk forbindelse med det indre belegg eller den gjennomsiktige film. Under visse omstendigheter kan dette vise seg å være ganske vanskelig og kostnadskrevende under fremstillingsprosessen. F.eks. ved de fremstilte dobbeltglassenheter kan jordforbindelsen på uheldig måte skade tetningen mot omgivelsene.

Det er da et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe et elektromagnetisk skjermpanel som overvinner de ovenfor nevnte ulemper, gir effektiv svekning av elektromagnetisk stråling samt også har gode optiske egenskaper.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således et elektromagnetisk skjermpanel som omfatter første og annen vindusrute som hver enten er av glass eller plastmaterial, samt har indre og ytre sideflate, idet rutene er anordnet innbyrdes parallelt rett overfor hverandre samt forsynt med første og annet elektrisk ledende belegg, og det første elektrisk ledende belegg er anbragt på den ytre sideflate av den første rute av glass eller plastmaterial, mens det annet ledende belegg er plassert mellom første og annen rute av glass eller plastmaterial.

På denne bakgrunn av kjent teknikk fra de ovenfor nevnte patentskrifter, har så det elektromagnetiske skjermpanel i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at nevnte annet elektrisk ledende belegg er elektrisk koblet til det første elektrisk ledende belegg ved den kapasitans som foreligger mellom disse belegg, således at ved bruk av skjermpanelet en direkte elektrisk forbindelse til det første belegg for å koble dette til jord også vil forbinde det annet elektrisk ledende belegg med jord gjennom nevnte kapasitive kobling, for derved å frembringe effektiv svekning av elektromagnetisk stråling i strålingsbanen gjennom skjermpanelet, samtidig som gode optiske egenskaper opprettes.

Det annet elektrisk ledende belegg kan være anbragt på en sideflate av enten den første eller den annen rute av glass eller plastmaterial, og når det er anbragt på den indre sideflate av den første rute av glass eller plastmaterial på motsatt side i forhold til det første elektrisk ledende belegg, kan den annen rute av glass eller plastmaterial omfatte enten klart glass eller plastmaterial, eller belagt glass med et belegg som tilsvarer nevnte første elektrisk ledende belegg, for derved å danne a) et dobbeltglasspanel som omfatter et luft- eller gassmellomrom mellom rutene og som fortrinnsvis er av størrelse 6 til 20 mm, eller b) et laminat hvori det inngår et mellomsjikt av plastmaterial, som fortrinnsvis har en tykkelse mellom 0,38 og 1 mm, innlagt mellom nevnte ruter av glass eller plastmaterial.

I det tilfelle det annet elektrisk ledende belegg er anbragt på den indre sideflate av den annen rute av glass eller plastmaterial, vil denne annen glass- eller plastrute fortrinnsvis være anbragt i avstand fra den første rute av glass- eller plastmaterial for å danne a) et dobbeltglasspanel som omfatter et glass- eller luftrom mellom rutene og som kan være av størrelsesorden 6 til 20 mm, eller eventuelt b) et laminat hvori det inngår et mellomsjikt av plastmaterial og som kan ha en tykkelse mellom 0,38 og 1 mm samt er innlagt mellom rutene av glass eller plastmaterial.

Aller helst har mellomrommet av gass eller luft en tykkelse på 12 mm, mens mellomsjiktet av plastmaterial har en tykkelse på 0,5 mm.

Fortrinnsvis utgjøres det første elektrisk ledende belegg av et gjennomsiktig slitesterkt belegg som hensiktsmessig kan utgjøres av et halvledende metalloksyd, f.eks. tinndopet indiumoksyd eller dopet tinnoksyd. Fluordopede tinnoksydbelegg frembragt ved pyrolyseteknikk er utmerket egnet for dette formål.

Det gjennomsiktige slitesterke belegg vil vanligvis omfatte et halvledende metalloksydsjikt av tykkelseorden 150 til 1000 nm, fortrinnsvis 300 til 400 nm, men kan også omfatte ett eller flere fargeundertrykkende undersjikt, slik som f.eks. beskrevet i GB-B-2.031.756 eller GB-B-2.015.983.

Fortrinnsvis utgjøres det annet elektrisk ledende belegg av et sølvsjikt av en tykkelse mellom 10 og 50 nm, men kan også være et gull- eller kobbersjikt. Anvendelse av et sølvsjikt av en tykkelse på minst 15 nm gjør det mulig å opprette et elektrisk ledende belegg med en sjiktmotstand på 5 ohm pr. kvadratrute på 100 kvadratfot (9,29 m<2>). Fortrinnsvis anvendes et elektrisk ledende belegg med et sølvsjikt av tykkelse minst 22,5 nm for å opprette en sjiktmotstand lavere enn 5 ohm pr. rute.

Da tykkere sølvsjikt vil være dyrere, og som en følge av at sådan større .sjikttykkelse gir lavere lysgjennomgang, har vedkommende sølvsjikt fortrinnsvis en tykkelse mindre enn 40 nm. Foretrukkede belegg har et sølvsjikt med tykkelse i området 10 til 30 nm. For å øke lysgjennomgangen for det belagte glass kan sølvsjiktet være inneklemt mellom antirefleksjonssjikt av metalloksyd. Metalloksydet kan da være valgt fra en materialgruppe bestående av titanoksyd, tinnoksyd, indium/tinnoksyd, sinkoksyd og vismutoksyd. Tykkelsen av antireflekssjiktene kan fortrinnsvis ligge i området 20 til 70 nm. Det foretrekkes å anvende tinnoksyd for anti-ref leks jonssj iktene, og for optimal lysgjennomgang bør hvert av tinnoksydsjiktene ha en tykkelse i området 30 til 50 nm avhengig av sølvsjiktets tykkelse.

Skjermpanelet er fortrinnsvis understøttet i en elektrisk ledende bæreinnretning som kan kobles elektrisk til jord. En direkte fysisk elektrisk forbindelse opprettes fortrinnsvis fra det første elektrisk ledende belegg til bæreinnretningen ved hjelp av periferiske elektrisk ledende sammentrykkbare innretninger innlagt mellom det første elektrisk ledende belegg og bæreinnretningen. Den elektrisk ledende sammentrykkbare innretning er fortrinnsvis en pakning av type metallforsterket gummi eller kan være av en type med sinkmetallinnlegg.

Det forhold at det annet elektrisk ledende belegg er koblet til det første elektrisk ledende belegg ved hjelp av fordelt indre kapasitans som foreligger mellom første og annet elektrisk ledende belegg utgjør skjermpanelets særtrekk i henhold til oppfinnelsen. Skjermpanelet behøver da ingen ledende kontakttilkobling til det indre annet ledende belegg, hvilket gjør at panelet blir enklere og mindre kostnadskrevende å fremstille.

Panelet som er omtalt her, er utmerket egnet som et lysgjennomskinnelig skjold mot elektromagnetisk stråling med frekvens i området 30 MHz til 20 GHz.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått ut i fra følgende beskrivelse av flere utførelseseksempler som omtales i

forbindelse med de vedføyde tegninger, hvorpå:

Fig. 1 viser et snitt gjennom en utførelse i form av et elektromagnetisk skjermpanel av dobbeltglasstype og i samsvar med foreliggende oppfinnelse, Fig. 2 viser et snitt gjennom en utførelse av samme art som vist i fig. 1, men i form av et elektromagnetisk skjermpanel av laminær type og i samsvar med foreliggende oppfinnelse, Fig. 3 viser et snitt gjennom en annen utførelse i form av et elektromagnetisk skjermpanel av dobbeltglasstype og i henhold til foreliggende oppfinnelse, Fig. 4 viser et snitt gjennom en utførelse av samme art som i fig. 3, men i form av et elektromagnetisk skjermpanel av laminær type og i henhold til foreliggende oppfinnelse, Fig. 5 viser et snitt gjennom en ytterligere utførelse av et elektromagnetisk skjermpanel av dobbeltglasstype og utført i samsvar med foreliggende oppfinnelse, samt av samme art som angitt i fig. 3, men hvor vindusruten av klart flyteglass er erstattet med en rute av belagt glass.

Under henvisning til tegningene bør det forstås at tilsvarende komponenter i de forskjellige figurer (fra og med fig. 1 til og med fig. 5) for enkelthets skyld er angitt ved innbyrdes tilsvarende henvisningstegn.

I de eksempler som skal betraktes benytter to av skjermpanelene 1 og 2 (fig. 1 og 2) kommersielt tilgjengelige belagte glass med lav emisjonsevne. En glasstype av denne art omfatter en rute med 3 til 6 mm klart flyteglass 5, f.eks. belagt med et gjennomskinnelig elektrisk ledende belegg som omfatter et sølvsjikt 6 inneklemt mellom antirefleksjonssjikt 7 og 8 av metalloksyd (fremstilt som beskrevet i GB-B-2.129.831). Belagt glass av denne art er kommersielt tilgjengelig fra Pilkington Glass Limited i St. Helens, England, under handelsnavnet KAPPAFLOAT. Beleggets ledningsevne avhenger av sølvlagets tykkelse og kan være av størrelsesorden 2, 5 eller 10 ohm pr. rute.

Bruk av et sølvsjikt med tykkelse minst 15 nm gjør det mulig å oppnå et belegg med en sjiktmotstand på mindre enn 5 ohm pr. rute. Foretrukne belegg har et sølvsjikt av tykkelse minst 22,5 nm for å opprette enda lavere sjiktmotstand. Uheldigvis er det slik at jo tykkere sølvsjiktet gjøres jo høyere vil omkostningene ved beleggpåføringen være og jo lavere vil lysgjennomgangen være gjennom det belagte glass. Sølvsjiktet har derfor fortrinnsvis en tykkelse mindre enn 40 nm. Særlig foretrukkede belegg har et sølvsjikt av en tykkelse i området 10 til 30 nm.

Som tidligere nevnt kan sølvsjiktet være innlagt mellom antirefleksjonssjikt av metalloksyd, hvor det ytre sjikt tjener til å beskytte sølvet. Eksempler på metalloksyder som kan anvendes omfatter titanoksyd, tinnoksyd, indium/tinnoksyd, sinkoksycLo<g> .vismutoksyd. De antireflekterende sjikt vil vanligvis hver ha en tykkelse i området 20 til 70 nm. Det foretrekkes å anvende tinnoksyd i de antireflekterende sjikt, og for optimal lysgjennomgang bør tinnoksydsjiktene hver ha en tykkelse i området 30 til 50 nm alt etter sølvsjiktets tykkelse.

Den annen type av glass med lav emisjonsevne har et gjennomsiktig slitebestandig belegg som omfatter et halvledende metalloksydsjikt 10, f.eks. tinndopet indiumoksyd eller dopet tinnoksyd. Glass med fluordopet tinnoksydbelegg fremstilt ved pyrolyseteknikk er kommersielt tilgjengelig og egnet for bruk i denne anvendelse. Belagte glass av denne type er kommersielt tilgjengelig fra Pilkington Glass Limited i St. Helens, England, under handelsnavnet PILKINGTON K-glass. Ledningsevnen for belegget vil avhenge av arten og andelen av foreliggende dopemidler samt beleggets tykkelse. Et belagt glass som er løpende tilgjengelig er PILKINGTON K-glass med ledningsevne av størrelsesorden 17 ohm pr. kvadratrute på

100 kvadratfot (9,29 m<2>).

De to skjermpaneler 3 og 4 (fig. 3 og 4) omfatter ruter med slitesterke elektrisk ledende belegg, som på den sideflate som ligger motsatt panelets slitesterke belegg 10 i tillegg omfatter et ytterligere belegg 6, 7 og 8 som tilsvarer det som inngår i nøytralt KAPPAFLOAT-belagt glass med lav emisjonsevne. Dette belegg er beskyttet av enten en rute av klart flytende glass 11, eller en glassrute med et slitebestandig belegg i dobbeltglasspanelet 3 med mellomrom mellom rutene i tykkelseområdet 6 til 20 mm, samt i det laminære skjermpanel 4 av en rute av klart flyteglass 11 eller en glassrute med slitesterkt belegg og et innlegg 12 av plastmaterial og som har en tykkelse mellom 0,38 og 1 mm.

I det eksempel som skal betraktes er glassrutene (belagte eller ikke) som utnyttes i oppbygningen av skjermpanelene 1, 2, 3 og 4 av et omfang på 1 m<2>, samt montert i en elektrisk ledende bæreramme 14, som kan kobles direkte til jord E.

Det bør forstås ut i fra fig. 1 - 5 at samtlige skjermpaneler 1, 2, 3, 4 samt P5 omfatter minst en grunnleggende belagt glassrute med et slitesterkt elektrisk ledende belegg hvor belegget vender utover. Bekvem direkte fysisk elektrisk tilkobling omkring ytterkanten av det ytre belegg 10 er utført ved hjelp av en passende periferisk, elektrisk ledende sammentrykkbar pakning 15, som er inneklemt mellom den ytre omkrets av den belagte glassrute 9, 10, samt den elektrisk ledende bæreramme 14. Pakningen 15 kan hensiktsmessig være en metallforsterket gummitype eller en type finmasket meta11inniegg.

Elektrisk forbindelse med det indre belegg 6, 7 og 8 oppnås ved bruk av den fordelte indre kapasitans C (vist skjematisk i panel 2 og panel 4 for anskuelighetens skyld) som foreligger mellom de to belegg. Det indre belegg er således faktisk effektivt kapasitivt koblet til det ytre belegg, som i sin tur er direkte elektrisk forbundet med bærerammen 14 ved hjelp av pakningen 15 samt derved til jord E.

Hovedsvekningen av den elektromagnetiske stråling skriver seg fra refleksjon av elektromagnetiske bølger ved det første ledende belegg i panelet. Dette oppnås som en følge av manglende impedanstilpasning mellom den innkommende bølge

(377 ohm i "fjernfeltet", som omfatter avstander større enn k"/ 2% fra en strålingskilde ES) og den kombinerte impedans av beleggene. Ytterligere svekning oppnås som en følge av gjentatte refleksjoner mellom de elektrisk ledende sjikt på glasset. Svekning kan også tilskrives absorpsjonstap inne i selve glasset, idet forplantnings lengden for den elektromagnetiske bølge økes i høy grad på grunn av de tallrike refleksjoner som faktisk gjør at glasset tilsynelatende vil virke som om det var meget tykkere enn det faktisk er. Noen sådanne gjentatte refleksjoner er vist i fig. 1 for anskuelighetens skyld, samt er representert skjematisk ved de stiplede linjer med betegnelsen RP og som forløper mellom de to belegg (sådanne gjentatte refleksjoner opptrer på lignende måte som vist ved panel 1 også i de øvrige viste paneler).

I de eksempler som nå skal betraktes ble lysets refleksjon og gjennomtrengning av panelet målt, og panelets svekningsevne eller avskjermingseffektivitet bestemt med hensyn på gjennom-fallende elektromagnetisk stråling ER gjennom panelet fra den elektromagnetiske strålingskilde ES ved forplantning langs en bane TP vinkelrett på panelet over frekvensområdet 50 MHz til 10 GHz.

Foreliggende oppfinnelse vil således være anskueliggjort, men ikke begrenset, ved de følgende eksempler.

EKSEMPEL 1

Panel 1 er av dobbeltglasstype og omfatter to belagte glassruter som er anordnet i innbyrdes avstand parallelt med hverandre, samt adskilt ved hjelp av en miljøriktig omkrets-tetning 13. Den første rute, som f.eks. kan være av PILKINGTON K-glass, har den belagte flate vendt utover fra panelet, mens den annen rute er av nøytralt KAPPAFLOAT-glass har den belagte flate vendt innover i panelet.

Tykkelsen av sølvlaget på den nøytrale KAPPAFLOAT-rute er av størrelsesorden 15 nm, hvilket gir et ledningsforhold (sjiktmotstand) på 5 ohm pr. kvadratrute av ovenfor angitt størrelse. LedningsforhoIdet for det ytre belegg er tilsvarende av størrelseorden 17 ohm pr. kvadratrute. Dimensjonen av mellomrommet mellom panelene er av størrelsesorden 12 mm.

De følgende resultater ble oppnådd:

EKSEMPEL 2

Panel 2 er av laminær type og omfatter to belagte glassruter av den type som er spesifisert for panel 1. De to belagte glassruter er laminert sammen ved bruk av et polyvinylbutyral-mellomsjikt 12 av tykkelse 0,5 mm. Tykkelsen av sølvsjiktet på den nøytrale KAPPAFLOAT-rute er av størrelsesorden 22,5 nm og gir et ledningsforhold (sjiktmotstand) tilsvarende 2 ohm pr. 100 kvadratfot (9,29 m2) . Det tilsvarende ledningsforhold for det ytre belegg er av størrelsesorden 17 ohm pr. kvadratrute av samme størrelse.

Følgende resultater ble oppnådd:

EKSEMPEL 3

Panel 3 er et ytterligere panel av dobbeltglasstype, men i denne utførelse har, som forklart tidligere, den belagte

PILKINGTON K-glassrute belegg 6, 7 og 8 som er av samme art som det nøytrale KAPPAFLOAT-glass med belegg av lav emisjonsevne på den sideplate som ligger motsatt det slitebestandige belegg 10. Ledningsevnen av det slitebestandige belegg er av størrelsesorden 17 ohm pr. kvadratrute mens tykkelsen av sølvsjiktet er 15 nm, hvilket gir en ledningsevne på 5 ohm pr. kvadratrute. Det indre belegg er beskyttet av en rute av klart glass 12 adskilt ved en periferisk miljøriktig pakning 13 på 12 mm fra det indre belegg.

De følgende resultater ble oppnådd:

Når sølvsjiktet har en tykkelse på 22,5 nm som gir en ledningsevne tilsvarende 2 ohm pr. kvadratrute ble følgende resultater oppnådd i dette utførelseseksempel:

EKSEMPEL 4

Panel 4 er av laminærutførelse, men tilsvarer forøvrig panel 3 og avviker fra dette bare ved at det har et mellomsjiktet 12 av polyvinylbutyral som er 0,5 mm tykt. To belagte glass med belegg av innbyrdes forskjellig ledningsevne ble utprøvet med følgende resultater:

a) 2 ohm pr. kvadratrute

b) 5 ohm pr. kvadratrute

EKSEMPEL 5

I dette utførelseseksempel skal det henvises til fig. 5. Utførelsen av panelet i dette utførelseseksempel tilsvarer panelet 3 (fig. 3) bortsett fra at ruten av klart glass er erstattet med en rute av PILKINGTON K-glass. Panelet i dette utførelseseksempel har således to ruter av PILKINGTON K-glass. Den ene av rutene av dette PILKINGTON K-glass har belegg 6, 7 og 8 tilsvarende det belagte KAPPAFLOAT-glass med lav emisjonsevne på den sideflate som ligger motsatt det slitesterke belegg 10. Ledningsevnen for det slitesterke belegg er av størrelsesorden tilsvarende 17 ohm pr. kvadratrute, mens tykkelsen av sølvsjiktet er 22,5 nm, hvilket gir en ledningsevne tilsvarende 2 ohm pr. kvadratrute. Det indre belegg er beskyttet av en rute av PILKINGTON K-glass 9, 10, holdt i en avstand på 12 mm fra det indre belegg ved hjelp av den periferiske tetningspakning 13.

De følgende resultater ble oppnådd:

Det vil være åpenbart for fagfolk på området åt erstatningen av ruten av klart glass med nevnte rute av PILKINGTON-K-glass i den viste laminærkonstruksjon av panel 4 (fig. 4) frem-bringer en konstruksjon som gir ytterligere forbedret avskj erming.

Det vil også være klart for fagfolk på området at det indre elektrisk ledende belegg i stedet for å være anbragt på en glassoverflate, også kan ta form av et ledende belegg plassert på et separat plastmaterial. Nevnte mellomsjikt 10 av polyvinylbutyral kan f.eks. hensiktsmessig være anbragt på en metallisert polyesterfilm.

En viktig fordel ved foreliggende oppfinnelse er at ved å anvende et første elektrisk ledende belegg som et gjennomsiktig slitesterkt belegg på den ytre sideflate av den første rute og en forbedret kapasitiv kobling C mellom dette belegg og det annet elektrisk ledende belegg, er det mulig å oppnå effektiv jording av et slitasjefølsomt, annet elektrisk ledende belegg (f.eks. et belegg som omfatter et sølvsjikt) beskyttet innlagt mellom rutene, uten at noen som helst spesielle elektriske forbindelser opprettes til noe som helst belegg mellom rutene.

En stor fordel som fremgår av dette er det forhold at det annet elektrisk ledende belegg kan trekkes tilbake fra alle sidekanter av panelet i dobbeltglasskonstruksjonene, hvilket i betraktelig grad forbedrer avtetningen mot omgivelsene langs panelets omkrets. Panelet oppviser videre en vesentlig forbedring med hensyn til svekningen av den elektromagnetiske stråling. Ved hensiktsmessig valg av sølvbelegg er det således mulig å oppnå gode optiske egenskaper sammen med en forbedret svekningsfaktor ved elektromagnetiske skjermpaneler i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Skjønt oppfinnelsen er blitt beskrevet og anskueliggjort i forbindelse med anvendelse av glassruter, vil det trolig også være mulig å oppnå lignende resultater ved å utnytte gjennomsiktige plastruter.

Claims

1. Elektromagnetisk skjermpanel som omfatter første og annen

vindusrute som hver enten er av glass eller plastmaterial, samt har indre og ytre sideflate, idet rutene er anordnet innbyrdes parallelt rett overfor hverandre samt forsynt med første og annet elektrisk ledende belegg, og det første elektrisk ledende belegg (10) er anbragt på den ytre sideflate av den første rute (9) av glass eller plastmaterial, mens det annet ledende belegg (6, 7, 8) er plassert mellom første (9) og annen (5, 11) rute av glass eller plastmaterial,karakterisert ved at nevnte annet elektrisk ledende belegg (6, 7, 8) er elektrisk koblet til det første elektrisk ledende belegg ved den kapasitans som foreligger mellom disse belegg, således at ved bruk av skjermpanelet en direkte elektrisk forbindelse til det første belegg (10) for å koble dette til jord (E) også vil forbinde det annet elektrisk ledende belegg (6, 7, 8) med jord gjennom nevnte kapasitive kobling, for derved å frembringe effektiv svekning av elektromagnetisk stråling i strålingsbanen gjennom skjermpanelet, samtidig som gode optiske egenskaper opprettes.

2. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 1, karakterisert ved at det annet elektrisk ledende belegg (6, 7, 8) befinner seg på den indre sideflate av den første rute av glass (9) eller plastmaterial som ligger motsatt det første elektrisk ledende belegg, mens den annen rute av glass (11) eller plastmaterial omfatter klart glass eller plastmaterial.

3. Elektromagnetisk ..skjermpanel som angitt i krav 1, karakterisert ved at et annet elektrisk ledende belegg (6, 7, 8) er påført den indre sideflate av nevnte første rute (9) av glass eller plastmaterial som ligger motsatt det første elektrisk ledende belegg (10) mens den annen rute av glass (11) eller plastmaterial omfatter belagt glass med et belegg tilsvarende det første elektrisk ledende belegg (10).

4. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 1, karakterisert ved at det annet elektrisk ledende belegg (6, 7, 8) er påført den indre sideflate av den annen rute'av glass (5) eller plastmaterial.

5. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i ett av de forutgående krav,karakterisert ved at skjermpanelet er et dobbeltglasspanel (1, 3) med et luft- eller gassmellomrom mellom rutene av glass eller plastmaterial.

6. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 5, karakterisert ved at mellomrommet av luft eller gass har en tykkelse i området 6 mm til 20 mm.

7. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 5, karakterisert ved at mellomrommet av luft eller gass har en tykkelse på 12 mm.

8. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i ett av kravene 1-4,karakterisert ved at skjermpanelet er et laminat som omfatter et mellomsjikt (12) av plastmaterial mellom rutene av glass eller plastmaterial.

9. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 8, karakterisert ved at mellomsjiktet (12) av plastmaterial har en tykkelse mellom 0,38 mm og 1 mm.

10. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 8, ....karakterisert ved at mellomsjiktet (12) av plastmaterial har en tykkelse på 0,5 mm.

11. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i ett av de forutgående krav,karakterisert ved at det første elektrisk ledende belegg (10) omfatter et gjennomsiktig slitebestandig belegg.

12. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 11, karakterisert ved at det gjennomsiktige slitebestandige belegg (10) omfatter et halvledende metalloksyd.

13. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 12, karakterisert ved at det halvledende metalloksyd omfatter tinndopet indiumoksyd.

14. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 12, karakterisert ved at det halvledende metalloksyd omfatter dopet tinnoksyd.

15. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 12, karakterisert ved at det halvledende metalloksyd omfatter fluordopet tinnoksyd fremstilt ved pyrolyseteknikk.

16. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 11, karakterisert ved at tykkelsen av det gjennomsiktige slitebestandige belegg (10) ligger mellom 150 nm og 1000 nm.

17. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i ett av de forutgående krav,karakterisert ved at det annet elektrisk ledende belegg (6, 7, 8) er et sølvsjikt (6) med en tykkelse mellom. 10 nm og .50 nm.

18. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i ett av kravene 1 - 16,karakterisert ved at et annet elektrisk ledende belegg (6, 7, 8) er et sølvsjikt (6) med en tykkelse på minst 10 nm.

19. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i ett av kravene 1 - 16,karakterisert ved at det annet elektrisk ledende belegg (6, 7, 8) er et sølvsjikt (6) med en tykkelse på minst 15 nm.

20. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i ett av kravene 1 - 16,karakterisert ved at det annet elektrisk ledende belegg (6, 7, 8) er et sølvsjikt (6) med en tykkelse på minst 22,5 nm.

21. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i ett av kravene 17 - 20,karakterisert ved at sølvsjiktet (6) er inneklemt mellom antireflekterende sjikt (7, 8) av metalloksyd.

22. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 21, karakterisert ved at antirefleksjonssjiktene omfatter sjikt (7, 8) av tinnoksyd.

23. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 22, karakterisert ved at hvert antireflekterende sjikt (7, 8) av tinnoksyd har en tykkelse i området 30 nm til 50 nm.

24. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i ett av de forutgående krav,karakterisert ved at skjermpanelet under-støttes i. en.elektrisk ledende bæreramme (14) ved hjelp av utstyr som kan elektrisk kobles til jord (E).

25. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 24, karakterisert ved at en direkte fysisk, elektrisk forbindelse er opprettet fra det første elektrisk ledende belegg til bærerammen ved hjelp av periferisk elek-trisk ledende sammentrykkbart utstyr (15) inneklemt mellom det første elektrisk ledende belegg (10) og bærerammen (14).

26. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 25, karakterisert ved at det elektrisk ledende sammentrykkbare utstyr (15) omfatter en metallforsterket gum-mipakning.

27. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i krav 25, karakterisert ved at det elektrisk ledende sammentrykkbare utstyr omfatter en metallmaskepakning.

28. Elektromagnetisk skjermpanel som angitt i ett av de forutgående krav, karakterisert ved at panelet gjør tjeneste som et lysgjennomskinnelig skjold mot elektromagnetisk stråling med frekvens i området 30 MHz til 20 GHz.