NO177437B - Fremgangsmåte til törking av fuktige materialer, slik som klær o.l., og apparat for utförelse av fremgangsmåten - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for tørking av fuktige materialer, slik som klær, tekstiler og liknende, hvor materialmengden som skal tørkes ledes inn i et termisk isolert og i det vesentlige gasstett hus, at overopphetet damp resirkuleres over materialmengden inntil materialet oppnår tilstrekkelig tørrhet, hvoretter materialmengden fjernes fra huset. Fremgangsmåten er særlig egnet for energieffektiv tørking av fuktig materiale, og er spesielt, men ikke utelukkende anvendbar for tørking av klesplagg etter vasking i en vaskeinnretning. Imidlertid inkluderer uttrykket "fuktig materiale" fuktige gjenstander av alle typer såvel som individuelle gjenstander såsom klesplagg .

Oppfinnelsen vedrører også en apparatur for utførelse av fremgangsmåten omfattende et hus som er termisk isolert og stort sett gasstett, en tørkelokasjon i huset, midler såsom en vifte for resirkulering av gass gjennon tørkeloka-sjonen, og en varmekilde anordnet inne i huset.

De fleste konvensjonelle tørkemetoder og -apparaturer, slik som vaskeritrommeltørkere, benytter luft som medium for transport av følbar varmeenergi fra en varmekilde inn i fuktigheten i materialet som tørkes, for først å oppvarme og deretter fordampe fuktigheten og så å bringe bort dampen som fremstilles ved fordampingen. Slike metoder og apparaturer er ineffektive, idet karakteristisk opptil ca. 75% av den følbare energi som trekkes av fra varmekilden, går til spille, hovedsakelig ved emisjon av varmluft til atmosfæren, mens den delvis følbare, men hovedsakelig latente energi i dampen, som fremstilles ved fordampingen av fuktigheten, ikke gjenvinnes når også denne emiteres varm til atmosfæren.

I slike kjente tørkemetoder og -apparaturer blir den kinetiske energi, som er nødvendig for å tilveiebringe vifteenergien for å blåse luften over varmekilden og gjennom materialet som tørkes, til slutt også spredd og er også gått tapt ved emisjon til atmosfæren som ytterligere følbar energi i dampen og luften som bærer den vekk. Termisk iso-lasjon av apparaturen er også generelt utilstrekkelig for å forhindre vesentlige varmetap.

I kjente former for apparaturer er varmeveksling og luftsirkuleringsmetoder og -apparaturer noen ganger benyttet for å redusere tapet av følbar energi ved varmeemisjon til atmosfæren. F.eks. kan man sørge for en tverrstrømsvarme-veksling mellom varmluften og dampen i utslippet og kjølig omgivelsesluft som trekkes mot varmekilden for å gjøre nytte av en del av den følbare energi som ellers går tapt. Videre kan resirkulering av en andel av varmluften og dampemisjonen tilbake over varmekilden benyttes for å redusere volumet av kjølig omgivelsesluft som er nødvendig for derved å redusere mengden følbar energi som overføres fra varmekilden.

Muligens den beste av de kjente resirkuleringsmetoder reduserer karakteristisk den totale mengde av følbar energi som overføres fra varmekilden med ca. 40% ved å redusere det følbare energispill som er nevnt ovenfor (karakteristisk opptil 75%) med ca. 50%. En annen kjent resirkulerings-eller varmevekslingsmetode søker å tilveiebringe mindre spillreduksjoner.

På grunn av at duggpunktstemperaturen for emisjonen, selv når de beste av de kjente resirkuleringsmetoder benyttes, sjelden overskrider 40-50°C, kan brukbar gjenvinning av latent energi fra dampen inneholdt i emisjonen, f.eks. ved kondensasjon i en kondensator til varmt vann, ikke gjennomføres på gunstig måte.

En annen kjent form for tørkeapparatur tar sikte på å oppnå 100% luftsirkulering for derved å eliminere behovet for å avgi luft og damp gjennom kanalverket. I en slik apparatur blir dampen inneholdt i det som ellers ville være varmluft- og dampemisjonen, kondensert ut av resirkulerings-luftstrømmen på en vikling avkjølt av en kontinuerlig gjennomløpende kaldtvannsstrøm. Samtidig blir varmen fra den sirkulerende luft overført til vannet og både det resulterende kondensat og det kun lett oppvarmede vann strømmer til avhelling og fører med seg så og si all således tapt energitilførsel. Et slikt arrangement benyttes generelt i husholdningstrommeltørkere. I kommersielle anlegg og hvor ledningsvannet betales pr. volumenhet og ikke med en fast husholdningsavgift, eller der kjølemidler for vannet ville måtte tilveiebringes, vil en slik metode for å unngå behovet for utslippsføring og å tilveiebringe en strøm av kun litt oppvarmet vann, ikke være levedyktig.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å eliminere mesteparten av tapet av følbar energi overført fra varmekilden og som oppstår med kjente tørkemetoder og -apparaturer som beskrevet ovenfor, og å tillate, f.eks. ved oppvarming av vann til ca. 90°C, gjenvinning av mesteparten av den partielt følbare, men hovedsakelig latente energi i dampstrømmen som fremstilles ved fordamping av fuktigheten fra materialet som tørkes.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes det en framgangs-måte som kjennetegnes ved at den gass som opprinnelig fyller huset resirkuleres mellom en varmekilde og materialmengden, slik at gassen oppvarmes og produserer damp fra fuktigheten i materialet, hvilken damp i økende grad fortrenger den opprinnelige gass fra huset gjennom et utløp og fortsetter å bli oppvarmet ved resirkulering forbi varmekilden slik at den blir overopphetet, og i økende grad utgjør hoveddelen av dampen i huset, at en del av dampen slippes ut fra huset via utløpet, og at en andel av varmeenergien av den utsluppede damp gjenvinnes ved å kondensere dampen og å benytte den frigjorte varme på i og for seg kjent måte til å oppvarme et annet fluid ved varmeveksling.

Fortrinnsvis er varmekilden lokalisert i den termisk isolerte innelukning, og huset er gasstett i det minste når trinnet med resirkulering av overhetet damp utføres. Varmekilden befinner seg fortrinnsvis inne i huset.

Den termiske energi kan gjenvinnes fra utslipps-strømmen ved i det minste delvis å kondensere dampen og å benytte den latente og følbare varmen derfra til å oppvarme et ytterligere fluid ved varmeveksling. Kondensatet som dannes ved kondensasjon av utslippsstrømmen kan også gjenvinnes .

Ifølge en foretrukket utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen reduseres resirkuleringen av damp før fjerning av det tørkede materiale fra huset.

Etter nevnte opphør av resirkulering av damp og før fjerning av det tørkete materiale fra innlukket, kan materialet avkjøles. Avkjølingen av det tørkede materiale kan gjennomføres ved å føre en kjølegass, f.eks. omgivelsesluft, over materialet.

Ifølge en alternativ metode av oppfinnelsen er kun en første porsjon av materialmengden tilstede i huset under trinnet hvor det produseres damp fra fuktigheten i materialet, slik at den opprinnelig gassmengde fra huset fortrenges og dampen overopphetes, hvoretter suksessive porsjoner av materialmengden kontinuerlig føres inn i og ut av huset mens resirkuleringen av den overopphetede damp opprettholdes .

I en hvilken som helst av de ovenfor gitte utførelser av fremgangsmåten blir resirkuleringen av overhetet damp i husett fortrinnsvis gjennomført ved i det vesentlige atmosfærisk trykk.

Varmekilden kan omfatte én eller flere gassbrennere der de gassformige forbrenningsprodukter fra brennerne til-føres til huset hvorved gassforbrenningsproduktene fortynner andelene av dampen som slippes ut fra huset uten i vesentlig grad å redusere dampens duggpunktstemperatur.

Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen kan også inkludere et trinn omfattende å innføre en annen eller ytterligere gass til huset under tørking, idet mengden av den ytterligere gass kontrolleres til å være i forhold til mengden damp som slippes ut fra huset. Nevnte mengde kontrolleres for å forbedre betingelsene for det tørkede materiale uten i vesentlig grad å redusere duggpunktstemperaturen for den utsluppede damp.

Alternativt kan andelen av den ytterligere gass kontrolleres for å redusere duggpunktstemperaturen i ut-sluppet gasstrøm tilstrekkelig til å redusere det tempera-turområde i hvilket tørkingen skjer.

Apparaturen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved daraputluftingsmidler som leder ut fra huset, en dampkondensator anordnet for å gjenvinne i det minste en del av den termiske energi i damp som slippes ut fra huset for utnyt-telse til f.eks. oppvarming av et annet fluid.

Yttterligere foretrukne utførelser av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige apparatkrav 8-12.

Midlene for resirkulering av gass mellom varmekilden og tørkelokasjonen kan omfatte elektrisk drevne vifter som også fortrinnsvis er lokalisert i huset. Varmekilden kan være én eller flere gassbrennere, fortrinnsvis drevet med naturgass.

Midler kan ifølge oppfinnelsen være tilveiebragt for å innføre en ytterligere gass i huset under tørking.

Tørkelokasjonen kan defineres ved en egen beholder inne i huset, idet beholderen er tUdannet med gjennom-hullinger gjennom hvilke resirkuleringsgassen kan føres. Veggene i beholderen kan inkludere passasjer, idet det er tilveiebragt midler for å føre oppvarmet fluidmedium gjennom passasjene for derved å gi varmekilden. F.eks. kan veggene i beholderen være tildannet ved i avstand anordnede passasjer av en rørformet føring for oppvarmet fluidmedium, idet den rørformede ledning spirallignende er viklet opp for å tilveiebringe i det minste den perifere vegg av en generelt trommelformet beholder, idet viklingene i spiralen er anbragt i avstand fra hverandre for derved å gi åpningene i beholderen.

Midler kan være tilveiebragt for å føre et fluidopp-varmingsmedium eller et fluidkjølemedium selektivt gjennom passasjene.

Beholderen er fortrinnsvis roterbar. Alternativt kan imidlertid beholderen inneslutte en roterbar ytterligere beholder hvori materialet som skal tørkes kan være plassert, idet denne ytterligere beholder også er tildannet med hull gjennom hvilke den resirkulerende gass kan passere. Huset kan inneholde en lukkbar gasstett tilgangsdør for å tilveiebringe tilgang til tørkelokasjonen.

Midler kan være tilveiebragt for å føre en kjølegass gjennom tørkelokasjonen, etter at tørking av materiale i denne er fullført.

For kontinuerlig tørking kan huset være tilveiebragt med et i det vesentlige gasstett innløp og utløp, idet en fjernbar transportør er tilveiebragt for å transportere materialet som skal tørkes inn i og ut av huset gjennom innløpet henholdsvis utløpet på i det vesentlige gasstett måte. Innløps- og utløpsanordningene kan alle omfatte et par av samarbeidende valser med fleksible, elastiske ytre overflater i engasjement med hverandre, tilpasset til å omhylle transportøren, og materialet medbringes derved, når det passerer gjennom glipen mellom valsene.

Ved alle de nevnte utførelser av apparaturen ifølge oppfinnelsen kan en kondensator benyttes for å gjenvinne ved varmeveksling i det minste en del av den termiske energi av dampen fra innelukningen gjennom utluftingsinnretningene. Midler er også fortrinnsvis tilveiebragt for å gjenvinne kondensat fra kondensatoren.

Nedenfor følger en mer detaljert beskrivelse av ut-førelsesformer av oppfinnelsen, som et eksempel, idet det henvises til de ledsagende tegninger, hvori: Fig. 1 er et snitt igjennom en form for tørkeappara-tur ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et tilsvarende snitt gjennom en alternativ form for tørkeapparatur. Fig. 3 er et lengdesnitt gjennom apparaturen i fig. 2. Fig. 4 er et snitt gjennom en ytterligere form for tørkeapparatur. Fig. 5 er et horisontalsnitt gjennom en form for tørkeapparatur egnet for kontinuerlig tørking av klær. Fig. 6 er et enderiss av apparaturen ifølge fig. 5. Fig. 7 er et vertikaltverrsnitt gjennom apparaturen i fig. 5 og 6. Fig. 8 er et lengdevertikalsnitt gjennom apparaturen i fig. 5 til 7.

Under henvisning til fig. 1 er det skjematisk vist et snitt som viser en form av apparaturen ifølge oppfinnelsen for energieffektiv tørking av fuktig materiale. Apparaturen omfatter et ytre hus 10 som er termisk isolert, og på gasstett måte adskilt fra en utløpskanal 11. I huset 10 blir kontinuerlig resirkulering av en gass, en resirkulering som indikeres med pilen 12, gjennomført ved hjelp av en vifte 13 drevet av en motor 14 via en kanal 15, gjennom en varmekilde 16, ved hjelp av hvilken gassen oppvarmes ved overføring til den av følbar energi fra varmekilden 16, gjennom fuktige gjenstander 17 til hvilken gassen lekker varme, gjennom et eventuelt filter 18 og så tilbake igjen gjennom varmekilden 16. I løpet av resirkuleringen av gass blir følbar energi kontinuerlig overført fra varmekilden 16 til fuktigheten i gjenstandene 17 som tørkes. Gassen som til å begynne med vanligvis består av luft, fyller rommet 19 i huset 10 og blir i økende grad erstattet av damp som dannes ved den resulterende fordamping av fuktigheten fra gjenstandene 17 etter hvert som temperaturen stiger. Når den maksimale temperatur for blandingen av luft og damp når koketempera-turen for fuktigheten kan all følbar energi overføres til den sirkulerende luft fra varmekilden 16 og så tas opp av dampen i gassen ved overheting av dampen.

Til å begynne med blir den fortrengte luft luftet ut gjennom utløpsventilen 11 og så blir gassen, inkludert en hurtig økende andel damp som fremstilles, luftet ut og deretter blir, for resten av satsen eller den kontinuerlige prosesstid, så og si ren damp luftet ut gjennom utløps-ventilen 11. En kondensator 9 er forbundet med utluftingen 11, slik at mesteparten av den følbare og latente energi i dampen som fremstilles ved fordamping av fuktighet fra gjenstandene 17, blir gjenvunnet sammen med det resulterende kondensat. Varmen som gjenvinnes i kondensatoren kan benyttes til å varme opp vann, f.eks. for vasking av gjenstandene .

Under henvisning til fig. 2 og 3 er det skjematisk vist front og lengdesnitt av alternative former av apparaturer for satstørking av fuktig tøy. Apparaturen omfatter et termisk isolert og gasstett ytre hus 20 hvis indre overflate fortrinnsvis er av et blankt og derfor varmereflekterende rustfritt stål. I huset er det tilveiebragt et indre del-sylindrisk skall 21, også fortrinnsvis av blankt, rustfritt stål, som mellom seg selv og den indre overflate av det ytre hus 20 danner en kanal 22 som forløper langs lengden av det ytre hus. Kanalen 22 omhyller lengden av en varmekilde i form av en roterbar trommel 23 bestående av en spiralvikling av kontinuerlige stålrør 24, fortrinnsvis med en glatt matt sort og derfor varmestrålende overflate med omtrent halvrørs diameter vide spiralåpninger 25 mellom viklingene. Åpningene 25 er avbrutt i egnede intervaller av smale mattsorte glatte rustfrie ståltverrstykker (ikke vist) for å forhindre at

gjenstander slipper ut fra trommelen 23 gjennom åpningene.

En del av stålrøret 24 som danner trommelen 23 for-løper aksialt i hver ende av trommelen og passerer gjennom roterende koblinger 2 6 og 27 som virker som lågere. En termisk isolert mate- og fjerneåpning 28 som er gasstett når den er lukket, er også anordnet i det ytre hus 20.

I en ikke vist, alternativ utførelsesform kan begge ender av stålrøret 24 være anordnet for å lede ut gjennom en felles kobling som også virker som lager anordnet i stedet for den første rotasjonskobling 26 for derfor å eliminere behovet for den andre kobling 27. Dette kan forbedre til-gangen til trommelen gjennom døren 28. I denne alternative utførelsesform forløper enden av stålrøret 24 på samme måte som i arrangementet i fig. 2 og 3, gjennom den andre roterende kobling 27 og føres tilbake til den felles roterende kobling gjennom en av de 4 ikke viste ribber som er festet i og langs lengden av trommelen 23 omtrent i rette vinkler til omdreiningene i stålrøret 24.

Rommet 29 i det ytre hus 2 0 oppvarmes med damp, som antydet ved 30, som bringes til å strømme i det spiralviklede stålrør 24 gjennom en første fleksibel forbindelse 31 og det resulterende kondensat, antydet med 32, strømmer ut gjennom den andre fleksible forbindelse 33. Omdreining av trommelen 23 anordnes fortrinnsvis til å ligge i retning motsatt den til viklingen av stålrøret 24 for å sikre at kondensatet strømmer ut gjennom den andre fleksible forbindelse 33 .

Trommelen 23 hviler på valser 34 og 35 og dreies ved hjelp av en ikke vist elektrisk motor, som enten kan være anordnet for å drive trommelen direkte eller som kan være anordnet for drive den ene eller begge av valsene 34 og 35.

En vifte 3 6 er anordnet i et hulrom 3 7 som omhyller trommelen 23 og står i kommunikasjon med kanalen 22. Viften forårsaker sirkulasjon av gassen i det ytre hus som antydet ved pilene 38, innover gjennom spiralgapet 2 5 mellom viklingene i røret 24 og diagonalt nedover gjennom bredden av trommelen før tilbakevending til viften 3 6 via den semi-sylindriske kanal 22. Sirkuleringen av gassen i huset i forbindelse med rotasjon av trommelen, sørger for tilstrekkelig turbulens til å sikre at tøyet som tumles i trommelen ved hjelp av ikke viste ribber festet inne i og langs lengden av trommelen på tvers og omtrent i rette vinkler til stålrørets 24 spiralviklinger, lett kan tørkes både ved kontakt av de forskellige overflater av tøyet med de innovervendte overflater av det dampoppvarmede rør 24, og ved den resulterende bevegelse av varmgass igjennom tøy-materialet.

I kommunikasjon med det indre av huset 20 er det en utløpskanal 39, kontrollert av en fjærbelastet ventil 40, og en ventilkontrollert innløpskanal 41. En ytterligere ventilkontrollert utløpskanal 42 står i forbindelse med hulrommet 37.

Driften av apparaturen er som følger: Når rommet i trommelen 23 er fyllt med fuktig tøy gjennom dørene 28 og både strømmen av damp 23 til spiralviklingsstålrør 24 og omdreiningen av trommelen 23 er påbegynt, blir luften som til å begynne med opptar rommet 29 i det termisk isolerte og gasstette hus 20, o<p>pvarmet ved frigivning av latent energi fra strømmen 30 i spiralviklingsstålrøret 24, og overføring av denne energi som følbar varme utover gjennom veggene av spiralviklingsstålrøret 24 til luften som sirkuleres ved hjelp av viften 36. Etter hvert som luften oppvarmes begynner den å utvide seg og når i det ytre hus 20 det nød-vendige trykk som er nødvendig for å åpne den fjærbelastede gassutløpsventil 40 i utløpskanalene 39 hvorved ventilen 40 åpnes og luften begynner å slippe ut gjennom kanalene 39.

Etter hvert som damp fremstilles ved fordamping av fuktighet fra tøyet stiger andelen av damp i luften som er

fanget i det ytre hus 20, hurtig, som følge av fortsatt frigivning av latent energi fra dampen 30 i spiralviklingsstål-røret 24, og den gjenværende luft fortrenges hurtig fra inne i huset 20 gjennom utløpskanalene 39 for å følges av en

kontinuerlig strøm av damp.

Som eksempel vil luften inneholdt i de karakterist-iske 1,5 m<3> rom i det ytre hus for en 40 kg trommeltørker fortrenges i løpet av de første omtrent 4% av tiden av en tørkesyklus som følge av dampen som fremstilles ved fordamping av de karakteristisk ca. 20 kg gjenværende fuktighet i de 40 kg tørt tøy. Fordampingen av de 20 kg gjenværende fuktighet gir ca. 34 m<3> damp ved et trykk på 100 kPa og en deling av de 34 m<3> damp som produseres av de ca. 1,5 m<3 >ledig rom gir ca. 23 x det volumrom som er tilgjengelig i det ytre hus.

En strømningsmåler og/eller temperaturventil (ikke vist) er tildannet med sin sensor anordnet i utløpskanalene 39 og overvåker hastigheten og/eller temperaturen med hvilken dampen avgis gjennom utløpskanalen. Så snart utløps-strømningshastigheten faller til så og si null og/eller temperaturen begynner å stige mot den for dampen 30 som trer inn i spiralviklingsrøret 24 (begge faktorer indikerer at tørkingen av tøyet er ferdig), stenges damptilførselen gjennom den fleksible forbindelse 31 ved hjelp av en ikke vist automatisk ventil, kontrollert av det ovenfornevnte strømningsmeter og/eller temperaturstyringen.

Samtidig som den automatiske ventil stenges blir ut-løpsåpningen 42 som er anordnet i toppen av det ytre hus 20, åpnet ved hjelp av egnede, ikke viste ventiler og hulrommet 37 lukkes, slik at viften 36 gjennom utløpsåpningen 42 for-deler resten av dampen som produseres ved fordamping av fuktighet fra tøyet. På grunn av det resulerende trykkfall i rommet 29 i det ytre hus 20 lukkes den fjærbelastede utløps-ventil 40 automatisk og den fjærbelastede innoveråpnede ventil 41 lokalisert nær bunnen av det ytre hus 20 åpnes så for å tillate en strøm av omgivelsesluft inn i og gjennom rommet 29 i det ytre hus. Fordi denne omgivelsesluft er tyngre enn dampen som er tilbake i det ytre hus 20 vil dampen først avgis gjennom utløpsåpningen 42 og både latent og følbar varme i denne strøm og den som er avgitt gjennom den fjærbelastede utløpsventil 40 gjenvinnes ved å føre den gjennom en ikke vist kondensator, idet den brukes til å oppvarme vaskerivaskevann eller for andre formål. Det kondensatet som så avgis fra kondensatoren er effektivt destillert vann og blir enten benyttet som sådan eller ført tilbake til det mykgjorte vaskevann.

Så snart temperaturen i utløpet gjennom utløps-åpningen 42 og som overvåkes av en ikke vist termostat, begynner å synke, noe som antyder at den gjenværende damp er sluppet ut, blir en ikke vist avledningsventil, aktivert av termostaten og anordnet i en kanal som fører bort fra ut-løpsåpningen 42, lukket for å avlede luft som så luftes til atmosfæren.

En aksellerering av avkjølingen av den fremdeles roterende trommel 23 og av tøyet som fremdeles tumles, kan gjennomføres ved et ikke vist arrangement for føring av kaldtvann istedet for damp gjennom røret 24. Varmtvannet som så produseres ved varmeoverføring fra den fremdeles roterende trommel og, i mindre grad, fra tøyet, til vannet, som så vil slippe ut gjennom den andre fleksible forbindelse 33, kan også benyttes for å vaske ytterligere tøy. Så snart trommelen 23 og tøyet er tilstrekkelig avkjølt til å kunne fjernes, antydet ved en termostat anordnet i utløpsåpningen 42, blir de elektriske motorer som dreier trommelen 23 og viften 36, automatisk stanset og et akustisk eller optisk signal avgis for å indikere at det tørre tøy kan fjernes fra trommelen og en ytterligere ladning fuktig tøy innføres.

Som et alternativt arrangement til dampoppvarmingen som bekrevet ovenfor kan man benytte et annet oppvarmings-medium enn damp, f.eks. kan varm olje eller varm forbren-ningsgass bringes til strømning i spiralviklingsstålrøret 24 gjennom den første fleksible forbindelse 31 og ut gjennom den andre fleksible forbindelse 33.

I et ytterligere arrangement ifølge oppfinnelsen kan varme tilveiebringes ved hjelp av et fiksert oppvarmings-medium, f.eks. ett eller flere elektrisk oppvarmede ele-menter som befinner seg i det spiralviklede stålrør 24, som utgjør trommelen 23. I et ytterligere alternativt arrangement ifølge oppfinnelsen kan spiralviklingsstålrøret 24 som utgjør den roterbare trommel 23 være erstattet av et ikke spiralviklet arrangement av stålrøret eller av en alternativ form for en trommelformet roterbar kappe oppvarmet av damp eller et av de alternative oppvarmingsmedier som er nevnt ovenfor.

I en hvilken som helst av de beskrevne arrangementer kan det spiralviklede rør 24 eller dettes erstatning, som beskrevet i det ovenfor angitte alternativ, være av et materiale annet enn stål.

Under henvisning til fig. 4 vises det skjematisk et frontriss av en alternativ form av en apparatur for sats -eller kontinuerlig tørking av tøy i henhold til oppfinnelsen. I dette arrangement er trommelen 43 ikke roterbar og mangler de tidligere beskrevne ribber og rotasjonskoblinger. Trommelen 43 er ellers av en spiralviklet rørkonstruksjon tilsvarende den til trommelen 23 i det tidligere beskrevne arrangement. I den fikserte trommel 43 befinner det seg en tilsvarende formet roterbar trommel 44 som ikke direkte oppvarmes. Denne indre trommel 44 er konstruert av perforert platestål og har ikke viste fikserte ribber i og langs lengden. Både den indre og ytre overflate av trommelen 44 er fortrinnsvis matt sorte. Andre komponenter i apparaturen som tilsvarer komponentene i apparaturen i fig. 2 og 3, er gitt de samme henvisningstall.

I dette alternative arrangement blir strømmen av luft og/eller damp, indikert ved 45, indusert av viften 36 og fører gjennom den ikke roterbare varmekiIdetrommel 43 på samme måte som i det tidligere beskrevne arrangment, og også gjennom perforeringene i den roterbare indre trommel 44. Fordi den indre trommel 44 er oppvarmet ved emisjon av både utstrålt og konvektert energi fra varmekildetrommelen 44, avgir i sin tur den indre trommel 44 utstrålt, bortledet og konvektert energi fra sin indre overflate til det fuktige tøy som tumles ved rotasjon av den indre trommel 44.

I dette og i et hvilket som helst tidligere beskrevet arrangement ifølge oppfinnelsen kan varmekilden, alt etter formål, være anordnet uten direkte kontakt med tøyet som tørkes og kan f.eks. omfatte en eller flere damp-, høy-trykksvarmtvann- eller varmolje oppvarmede varmebatterier gjennom hvilke gassen i det isolerte og gasstette ytre hus, sirkuleres. Overføringen av følbar varme fra gasskilden til fuktigheten i tøyet eller andre gjenstander eller ting som skal tørkes, skjer hovedsakelig i form av overhetingsenergi fra dampen som sirkulasjonsgassen hovedsakelig består av.

I et ytterligere, ikke vist, alternativt arrangement ifølge oppfinnelsen, kan varmekilden være en eller flere naturgassbrennere som ikke er i direkte kontakt med tøyet og som brenner direkte mot en kanal eller et hulrom gjennom hvilken gassen inneholdt i det isolerte og gasstette ytre hus, sirkuleres.

Når denne alternative direkte naturgassbrennings-apparatur benyttes, vil gassene som består av forbrenningsproduktene, antatt et karakteristisk 2% oksygenoverskudd i disse ved avgivelse fra brenneren eller brennerne, etter hvert som tørkeprosessen skjer, fortynne gassen som sirkulerer i det gasstette ytre hus. Under en karakteristisk tøy-satstørkingssyklus for å fjerne ca. 20 kg fuktighet fra ca.

4 0 kg tøy, vil det omtrentlige kubikkmetervolum for hver av hovedkomponentene i fortrengningsgassen som luftes inn i en kondensator som beskrevet ovenfor, endre seg som antydet nedenfor:

Duggpunktstemperaturen for den fortrengte gass inne-holdende forbrenningsproduktene ligger i middel akkurat under 90°C, slik at når den utluftes og føres gjennom kondensatoren, vil oppvarmingen fremdeles skje til en brukbar temperatur med den ytterligere fordel at forbrenningen av naturgassen øker avgitt dampvolum, slik at kondensasjonen av det økede volum av damp f.eks. gir et øket volum av varmt-vann og effektivt resulterer i at naturassbrenningen skjer ved 100% effektivitet.

Figurene 5, 6, 7 og 8 viser skjematisk en apparatur ifølge oppfinnelsen for kontinuerlig tørking i motsetning til satstørking av fuktige gjenstander eller en fuktig del, f.eks. fuktige klær. Dette arrangement tilveiebringer kontinuerlig føring av fuktige klær inn i og ut av et termisk isolert og i det vesentlige gasstett hus.

Under henvisning til fig. 5 er huset definert av to generelt parallelle, termisk isolerte veggkonstruksjoner 50 og 51 som er anbragt i avstand fra hverandre for å definere et mellomliggende rom 52. Rommet 52 er lukket i en ende av parallelle vertikale kontra-roterende innløpsvalser 53, 54 og i den motsatte ende av tilsvarende utløpsvalser 55, 56.

Den ytre overflate av hver valse består av egnede termisk isolerende lukket celle myk svamp gummi eller av plastmateriale. Valsene i hvert par er parallelle og er presset sammen med de engasjerende flater lett utflatet mot hverandre. Valsene er også i tettende inngrep med de konkave endeflatene 57, 58, 59 henholdsvis 60 i veggkonstruksjonene 50 og 51. Rommet 52 er videre lukket av en øvre horisontal veggdel 61 og en nedre horisontal veggdel 62 (se fig. 6) idet veggdelene er i gasstette forseglende inngrep med den øvre og nedre ende av valsene slik, at rommet 52 i det vesentlige er gasstett.

Forløpende gjennom rommet 52 er det anordnet en kontinuerlig bevegelig transportør 63 fra hvilken det henger fuktig tøy 64 på hengere 65 (se fig. 6 og 7).

Transportøren 63 og valsene 53-56 drives slik at, når apparaturen er i drift, vil plaggene 64 som henger fra transportøren 63 passere inn i det innelukkede rom 52 gjennom glipen mellom innløpsvalsene 53 og 54, ledes langs det lukkede rom 52 og trer så ut fra rommet gjennom glipen mellom utløpsvalsene 55 og 56. Slik det best fremgår av fig. 5 blir plaggene bragt til å dreie seg parallelt med transportøren 63 når de passerer gjennom glipen mellom valsene, men forløper på tvers av transportøren 63 når de beveger seg i rommet 52. Slik man best ser det fra fig. 6 er de ytre overflater av valsene tilstrekkelig myke og elastiske til å kunne presses rundt transportøren 63 og plaggene 64 på gasstett måte slik at det innelukkede rom 52 forblir i det vesentlige forseglet og gasstett.

Under henvisning spesielt til fig. 7 er veggkonstruksjonen 51 i huset tildannet med en vertikal plate 66 som gir et kammer 67 som strekker seg langs i det vesentlige hele lengden av rommet 52, men som er åpen i den øvre og nedre ende. Anordnet i rommet 67 er en motordrevet vifte 68 og en varmekilde 69. Sn avlufting 70 fører utover fra den nedre del av rommet 52 gjennom veggkonstruksjonen 50.

I drift blir gass i det innelukkede rom 52 beveget oppover gjennom rommet 67 ved hjelp av viften 68 og over varmekilden 6 9 før det slipper ut gjennom åpningen 71 i den øvre enden ved siden av platene 66 som antydet med pilen 72. Gassen sirkulerer så nedover rundt og mellom plaggene 64 som antydet ved pilene 73 og trer inn igjen i rommet 67 gjennom den nedre åpning 74.

Som i de tidligere beskrevne arrangementer inneholder rommet 52 til å begynne med luft og etter hvert som luften sirkuleres over varmekildene 69 og blir oppvarmet, oppvarmer den og fordamper den fuktigheten i plaggene. Etter hvert som fuktigheten fordampes og utvider seg blir luften som til å begynne med befinner seg i det innelukkede rom 52 sluppet ut gjennom lufteutløpet 70 med en økende andel damp. Etter hvert som den sirkulerende gassformige blanding fortsetter sin oppvarming består den til slutt av i det vesentlige overhetet damp. Denne damp passerer rundt og mellom plaggene 64 som beveger seg gjennom rommet 52 og tørker derved plaggene og overskuddet av overhetet damp slipper ut gjennom luftingen 70 der den kondenseres ved hjelp av en ikke vist kondensator for å bevirke varmegjenvinning slik som i de tidligere beskrevne arrangementer.

Sirkuleringen av den overhetede damp i rommet 52 skjer ved tilnærmet atmosfærisk trykk slik at det ikke er noen vesentlig trykkforskjell mellom rommet 52 og den om-givende atmosfære utenfor apparaturen. Engasjementet mellom valsene 53 og 54 henholdsvis 55, 56 og mellom valsene og veggkonstruksjonen, behøver derfor ikke motstå noen vesentlig trykkforskjell.

I alle de arrangementer som beskrives ifølge oppfinnelsen kan ett eller flere filtere være tilveiebragt for fjerning av de forskjellige typer avfall fra resirkulerende og/eller utluftede gass-strømmer.

Fordi duggpunktstemperaturen for dampen ved atmosfærisk trykk er 10 0°C, er den minimale tørketemperatur når man benytter oppfinnelsens fremgangsmåte også 100°C hvis trykket i den termisk isolerte og gasstette innlukning også er atmosfærisk. Den maksimale tørketemperatur kan kontrolleres termostatisk som ønsket, ved over 100°C.

Ved å tilveiebringe en avtrekksvifte ved utløps-luftingen av apparaturen ifølge oppfinnelsen kan man indu-sere en kontrollert reduksjon av trykket i innelukningen. F.eks. kan trykket reduseres til 50 kPa ved hvilket partielt vakuum duggpunktstemperaturen for damp er redusert til 81,35°C. Den minimale tørketemperatur kan således bringes under 100°C slik at man ved termostatisk kontrollering av den maksimale tørketemperatur til f.eks. 95°C kan tørke gjenstander eller plagg som er følsomme for temperaturer over 95°C. Nedstrøms avtrekksviften blir mesteparten av den følbare og latente energi inneholdt i dampen, som fremstilles ved fordamping av fuktigheten fra gjenstandene eller plaggene som tørkes, så gjenvunnet sammen med det resulterende kondensat som beskrevet ovenfor.

Å tilveiebringe en avtrekksvifte ved utløpskanalen i en apparatur ifølge oppfinnelsen, spesielt for kontinuerlig tørking, kan tillate utjevning av trykket inne i og utenfor huset, slik at man effektivt reduserer innløpet av luft til huset eller unngår ugunstig utslipp av damp fra huset, spesielt gjennom de lokasjoner der fuktige gjenstander passerer inn og ut av innelukningen.

En økning av ytelsen av apparaturen ifølge oppfinnelsen kombinert med rasjonalisering ved fremstilling, spesielt det ytre skall eller hus, kan oppnås ved å erstatte konvensjonelle platemetallkonstruksjoner av hovedkomponentene ved å støpe det termisk isolerte og gasstette ytre skall eller hus i ett stykke med egnede lagre, festemidler osv. innleiret i støpen. For dette formål kan man benytte kjente to-komponent modifiserte isocyanuratsystemer som gir et stivt ikke-porøst skum som er motstandsdyktig mot vann og vanndamppenetrering og motstandsdyktig mot tørketemperaturer opp til 180°C og som har en høy kompresjons- og skjærstyrke kombinert med lav K verdi på ca. 0,02 W/mK.

I alle de beskrevne utførelsesformer av apparaturen ifølge oppfinnelsen, blir energien som kreves for å drive viften ikke, som i de kjente metoder, til slutt fordelt og avgitt ved emisjon til atmosfæren som følbar energi, men holdes tilbake i det termisk isolerte og gasstette ytre skall eller hus. Denne energi bidrar derfor til oppvarmingen og fordampingen av fuktigheten fra materialet som tørkes og tjener således til å redusere mengden følbar energi som må trekkes av fra varmekilden.

I alle de arrangmenter som er beskrevet ovenfor kan en ytterligere gass, f.eks. luft injiseres i tørkeinne-lukningen mens tørkingen skjer. Injeksjonen av den ytterligere gass kan kontrolleres i forhold til mengden damp som slippes ut fra huset, enten for å forbedre betingelsene for det tørkede materiale uten i vesentlig grad å redusere duggpunktstemperaturen i dampen som slippes ut og som inneholder den injiserte ytterligere gass, eller for å redusere duggpunktstemperaturen i den avgitte damp for å redusere tørke-temperaturområdet og for derved å muliggjøre at materialer som er følsomme overfor høyere temperaturer kan tørkes uten i vesentlig grad å redusere duggpunktet-

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for tørking av fuktige materialer, slik som klær, tekstiler og liknende, hvor materialmengden (17) som skal tørkes ledes inn i et termisk isolert og i det vesentlige gasstett hus (10), at overopphetet damp resirkuleres over materialmengden inntil materialet oppnår tilstrekkelig tørrhet, hvoretter materialmengden fjernes fra huset, karakterisert ved at den gass som opprinnelig fyller huset resirkuleres mellom en varmekilde (16) og materialmengden (17), slik at gassen oppvarmes og produserer damp fra fuktigheten i materialet (17), hvilken damp i økende grad fortrenger den opprinnelige gass fra huset gjennom et utløp (11) og fortsetter å bli oppvarmet ved resirkulering forbi varmekilden (16) slik at den blir overopphetet, og i økende grad utgjør hoveddelen av dampen i huset, at en del av dampen slippes ut fra huset (10) via utløpet (11), og at en andel av varmeenergien av den utsluppede damp gjenvinnes ved å kondensere dampen og å benytte den frigjort varme på i og for seg kjent måte til å oppvarme et annet fluid ved varmeveksling.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den omfatter det trinn å redusere resirkuleringen av damp før fjerning av det av tørkede materiale fra huset (10).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved det ytterligere trinn at man etter å redusere resirkuleringen av damp og før fjerning av det tørkede materiale fra huset, avkjøler materialet.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at kun en første porsjon av materialmengden er tilstede i huset under trinnet hvor det produseres damp fra fuktigheten i materialet, slik at den opprinnelig gassmengde fra huset fortrenges og dampen overopphetes, hvoretter suksessive porsjoner av materialmengden kontinuerlig føres inn i og ut av huset mens resirkuleringen av den overopphetede damp opprettholdes.

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at varmekilden (16) omfatter én eller flere gassbrennere, og at de gassformige forbrenningsprodukter fra brennerne innføres i huset idet de gassformige forbrenningsprodukter fortynner andelen av damp som slippes ut fra huset uten i vesentlig grad å redusere duggpunktstemperaturen til dampen.

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at den omfatter et trinn med innføring av en annen eller ytterligere gass til huset under tørkingen idet mengden av den annen gass kontrolleres til å være i forhold til mengden damp som slippes ut fra huset.

7. Apparatur for utførelse av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1-6, omfattende et hus (10) som er termisk isolert og stort sett gasstett, en tørkelokasjon i huset, midlet såsom en vifte (13) for resirkulering av gass gjennon tørkelokasjonen, og en varmekilde (16) anordnet inne i huset, karakterisert ved damputluftings-midler (11) som leder ut fra huset (10), en dampkondensator (9) anordnet for å gjenvinne i det minste en del av den termiske energi i damp som slippes ut fra huset for ut-nyttelse til f.eks. oppvarming av et annet fluid.

8. Apparatur i samsvar med krav 7, karakterisert ved midler for innføring av den annen eller ytterligere gass til huset under tørkingen.

9. Apparatur i samsvar med et av kravene 7 eller 8, karakterisert ved at tørkelokasjonen omfatter en beholder (23) i huset (20) idet beholderen er tildannet med åpninger (25) gjennom hvilke den resirkulerende gass kan passere.

10. Apparatur ifølge krav 9, karakterisert ved at veggene i beholderen (23) inkluderer kanaler (24), for eksempel spiralviklede stålrør (24), og at det er anordnet midler for å føre oppvarmet fluidmedium gjennom kanalene (24) hvorved beholderen derved utgjør varmekilden for tørkingen.

11. Apparatur i samsvar med krav 9 eller 10, karakterisert ved at en beholder (43, fig. 4) omhyller en roterbar hjelpebeholder (44) hvori materialet som skal tørkes, kan anbringes, idet hjelpebeholderen også er tildannet med åpninger gjennom hvilke resirkuleringsgassen kan passere.

12. Apparatur i samsvar med et av kravene 8-11, karakterisert ved at det er tilveiebragt midler (41) for føring av en kjølegass gjennom tørkelokasjonen etter at tørkingen av materialet i lokasjonen er ferdig.